Rapport: Markering av karolinernes felttog gjennom Verdal 1718 et 300-årsminne om

Transkript

1 Rapport: Markering av karolinernes felttog gjennom Verdal 1718 et 300-årsminne om en tragedie. Vardebrenning på Kvindfellet Fra Stene skanse. Steinsvåttån i bakgrunnen. 1

2 Stene skanse, arrangement 8. september I perioden 25. august til 14. oktober ble det i regi av Verdal kommune markert at det var 300 år siden Armfeldts karolinere invaderte Verdal. Hovedfokuset til Verdal kommune under markeringen var sivilbefolkningens skjebne i krig, og innbyggernes lidelser i 1718 og årene etter. Historien ble formidlet gjennom forskjellige arrangement for å belyse denne delen av Verdal og regionens historie. Et viktig moment for Verdal kommune var å få til et bredt engasjement gjennom at frivilligheten skulle involveres. Dette for at flest mulig skal få tilgang på historien, ikke minst den yngre del av befolkningen. Sentrale samarbeidspartnere var: Verdal historielag, Styggdalsnemda, Nordenfjelske dragoners corps. De Værdalske befestninger. Inndal idrettslag, Ness bygdelag, Leksdal idrettslag og Verdal orienteringsklubb hadde ansvar for arrangementene rundt vardetenning. Arenaer som ble benyttet var blant annet Stiklestad Nasjonale kultursenter, Teaterhuset, Verdal bibliotek, Stene skanse, Vuku kirke, Levringslåven og ellers områder der karolinerne beveget seg for 300 år siden. 2

3 Kommunal koordinering Rådmannen oppnevnte en koordineringsgruppe for å samordne de ulike idéene og arrangementene som etter hvert dukket opp. Gruppen bestod av representanter for Verdal historielag, Nordenfjelske dragoners corps, De Værdalske Befestninger, Styggdalsnemnda/amatørteaterlagene i kommunen og kulturkontoret. Ledelse og sekretariat for samordningsgruppen ble lagt til kulturkontoret. Vesentlig var det også at kommunen fikk fremforhandlet en formell avtale med grunneier om bruk av området ved Stene skanse slik at anlegget kan vedlikeholdes og være offentlig tilgjengelig, samt at det i «Steinsgropa» er gjort avtale om parkering og satt opp informasjonsskilt om anlegget. Det ble opprettet en Facebook-side «Karolinerne i Verdal» hvor de ulike arrangementene ble markedsført og hvor det ble lagt ut små historiefortellinger. I dagene 27. august til 13. september 300 år etter de faktiske hendelsene ble det lagt ut en «miniserie» på Facebook-siden hvor en fulgte marsjen fra Duved til Stene skanse dag for dag. Disse små daglige fortellingene skapte til tider et stort engasjement. 3

4 Oversikt over de enkelte arrangement som ble gjennomført Onsdagstreff på Stiklestad Nasjonale Kultursenter Det første arrangementet var et såkalt onsdagstreff ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter 17. januar. Da var temaet krig og fred mellom Trøndelag og Jämtland. Her ble det bl.a. pekt på at 15- og 1600-tallet var urolige tider i vår del av verden. I perioden 1537 til 1660 var det f. eks. åtte kriger hvor stormakten Sverige og Danmark/Norge befant seg på hver sin side av skillelinjene. Felles for alle disse krigene var at det var «storpolitikken» - kongene og fyrstene - som trakk landet inn i kriger og konflikter befolkningen utover landsbygda ikke hadde noe forhold til. På denne måten ble både jämter og trøndere trukket inn i kriger som de ikke hadde noe ønske om å kjempe. Til tross for disse utfordringene, vokste og levde naboskapet og samkvemmet mellom folkene. Jämter og trøndere møttes på Levangermartnan, kjøpslo og akkederte, sloss og forelsket seg uavhengig av hva kongene i København eller Stockholm mente. Pistolpojken Storsatsingen ble på mange måter Styggdalsnemdas oppsetting av Pistolpojken. Et drama av Hans Rotmo, opprinnelig skrevet i 1993, men nå tatt fram igjen og oppusset. Stykket handler i utgangspunktet om general Armfeldts tjener, pistolpojken. Men dramaet tar oss likevel med langt inn i noen av de håpløse dilemmaene sårbare kvinner og menn kan bli stilt overfor når landet er okkupert og hjemmet står i fare for å bli rasert. Fra Pistolpojken Det ble vist 14 forestillinger med godt besøk. To forestilling ble vist for 9. og 10. trinn på begge ungdomsskolene som et tiltak i Den kulturelle skolesekken. I forkant var Tor Martin Nordtømme og Mariann Lyngsaunet rundt i skoleklassene og orienterte om temaet og forestillingen. På enkelte av de åpne forestillinger bidro Verdal historielag med forsnakk. Det ga publikumsopplevelsen en ekstra dimensjon. 4

5 I karolinernes fotspor Tor Martin Nordtømme orienterer ved Grønningen Søndag 2.september starten en gruppe på ca. 60 personer i flott vær fra Kavelbruin i Inndalen med mål Grønningen. Grønningen var stedet der karolinerhæren hadde siste natterast før angrepet på Stene skanse. Roald Veimo fra Verdal historielag holt et kort foredrag om hendelsen før avmarsjen og Tor Martin Nordtømme var umerket guide på turen. Heimevernets ungdomsorganisasjon i Trøndelag arrangerte i år utmarsj for sine ungdommer, i karolinernes fotspor, på strekningen Skalstugan Stene skanse. En fjellmarsj på ca. tre døgn som skulle gi de unge HV-soldatene et lite innblikk i de strabaser General Armfeldts hær måtte gjennom for 300 år siden. Når gruppen nærmet seg Grønningen, stedet der karolinerhæren hadde sin siste natterast før Stene skanse, kunne patruljeføreren melde bakover til sitt befal om observasjon av en bærplukker i rød anorakk litt lengre fram mot nord-øst i terrenget. En stund senere innså ungdommene at det nok ikke var en bærplukker de hadde observert, men derimot en av general Buddes norske soldater (Tor Martin Nordtømme) fra 1718 som ventet for å gi ungdommene en særdeles levende innføring i karolinerhistorien med det autentiske terrenget som kulisser. Det var en opplevelse som HV-ungdommene ga uttrykk for at de sent vil glemme. Heimevernets ungdomsorganisasjon arrangerte selv marsjen, men koordineringsgruppen engasjerte Tor Martin Nordtømme til oppdraget. 5

6 Stene skanse Salutt som signal til tenning av varden på Steinsvåttån Det ble gjennomført to arrangement på Stene skanse. Ved markeringene ble det ikke lagt vekt på å gjenskape av angrepet på Stene skanse 12. september 1718, men det ble forsøkt å illustrere hvordan trefningen foregikk ved å vise hvor i terrenget fienden dukket opp, hvor det første skuddet smalt, og hvor forsvarerne befant seg. Ved disse arrangementene kom det besøk av «karoliner» fra Jämtlands Fältartilleri som sammen med De Nordenfieldske Dragouner Corps stilte med tidsriktige uniformer og våpen. Det var både norsk og svensk publikum til stede. Vardebrenning Det mest spektakulære «stuntet» i rekken av arrangementer, var vardebrenninga den 8. september. Historien forteller oss at da sjefen for de norske styrkene nordenfjells, om kvelden den 11. september 1718 ble klar over at angrepet fra karolinerne var nært forestående, lot han «anstikke alle Vætterne omkring Stene Skandse, og gik alt saa fort samme Nat over det hele Land, at man udi Trondhjem kl. 10 saa mange Vætter udi lys Lue». Dette var siste gang det gamle varslingssystemet som antagelig har røtter tilbake til vikingetiden, og kanskje enda lengre, ble brukt til å varsle om ufred i landet. Koordineringsgruppen ønsket å gjenskape noe av dette. De fikk med seg både bygdeforening og idrettslag på den praktiske gjennomføringen. 6

7 Vardebrenning på Våttåhaugen. Øystein Walberg orienterer. Når kanonen på Stene skanse avfyrte sitt «løsen» kl , tentes først varden på Steinsvåttån, deretter lyste det opp på Kvindfjellet, Våttåhaugen og Tjelderknoppen. På alle disse gamle vardeplassene hadde de forskjellige lagene ordnet med egne arrangement med orienteringer om historien og kaffeservering. I tillegg ble også lokalhistoriske miljø i nabobygdene langs Trondheimsfjorden med, slik at ilden denne kvelden bokstavelig talt spredte seg både nordover til Sparbu, Egge, Kvam og Ongdalen samt sørover til Levanger, Skatval og Lånke. Det var omkring 15 varder, eller våttåer som det heter lokalt, som brant langs Trondheimsfjorden den kvelden. Flere hundre mennesker var engasjert og ble berørt av det som skjedde og det som hadde skjedd for lenge siden. I dagene etterpå ble bilder fra vardene delt på sosiale medier. Mange kommenterte og delte sine inntrykk. En kommentar fortalte oss at vardebålene hadde bevirket noe av den refleksjonen vi ønsket: «Vi sto på tunet på Buran og tenkte på dem som bodde her for 300 år siden. Det var gripende!» Vardebrennning på Kvindfjellet 7

8 Foredragsvirksomhet og fredsgudstjeneste I godt samarbeid med Stiklestad Nasjonale Kultursenter, ble det også arrangert et «Gjenstandene forteller» med fokus på mat og levekår på 1700-tallet. Her ble det også holdt et foredrag om hestesko, kanonkuler og andre gjenstander som er funnet der karolinerhæren rykket fram over Verdalsfjella. Kjetil Dillan orienterer om dåpsfatet i Vuku kirke Serien med «offisielle» arrangementer ble avsluttet med en fredsgudstjeneste i Vuku kirke og påfølgende kirkekaffe i Levringslåven. Et av temaene som ble trukket fram i dette arrangementet var dåpsfatet som forsvant fra Vuku kirke for 300 år siden, men som ble gjenoppdaget i Jämtland og på forunderlig vis bragt tilbake til den gamle kirken for få år siden. Forøvrig er det blitt holdt mange foredrag og orienteringer om karolinernes herjinger på Innherred. Flere i det lokalhistoriske miljøet har bidratt til dette. Den oppmerksomheten det lokalhistoriske miljøet har greid å skape omkring denne historien, har ført til at «alle» vil høre mer. De har vært på biblioteket, ved Stiklestad Nasjonale kultursenter, i kirken og på forsamlingslokalet. De har fortalt om karolinerne til skoleklasser, sanitetslag, pensjonistgrupper og ulike interesseorganisasjoner. 8

9 Bokutgivelsen «Karolinernes felttog gjennom Verdal 1718». Med god hjelp av Verdal kommune og lokalavisa «Innherred» ga Verdal historielaget ut boka «Karolinernes felttog gjennom Verdal 1718 et 300-årsminne om en tragedie». Boka er på ca 90 sider, og ble i første omgang trykket i 800 eksemplarer. Den mottakelsen boka har fått, kan imidlertid tyde på at det blir aktuelt å øke opplaget. I boka er det gjennom noen «resirkulerte» artikler fra historielagets tidligere årbøker og noe nyskrevet stoff, prøvd å fortelle historien om det som hendte i bygda for 300 år siden. Det er spesielt forsøkt å belyse hvordan sivilbefolkningen opplevde krigen. Her fortelles det om de truslene general Armfeldt kom med overfor verdalingene i sitt opprop til «de som byggia och boo i Werdals sokn», det fortelles om kvinner som satt igjen som enker med utplyndrede og i noen tilfeller nedbrente gårder, og de har trukket fram myten om dragonen på Levring han som stod på stabburstrappa med avhogde benstumper og drepte svenske elitesoldater i fleng... Avslutningsvis i boka forsøker er det forsøkt å bringe konflikten litt nærmere vår tid ved å peke på at slike overgrep mot sivilbefolkningen faktisk skjer andre steder i verden i dag. Hvem har sagt at det aldri vil skje her igjen? 9

10 Økonomi: Kommunestyret bevilget kr til gjennomføringen av markeringene. Det ble også søkt og bevilget interregmidler, kr Regnskap pr Utgifter: Overføring Pistolpojken Kompensasjon lag/foreninger/ aktører Markedsføring Husleie 7200 Overnatting aktører 5978 Trykking bok Lydproduksjon Diverse utgifter 6390 SUM Inntekter: Verdal kommune Interreg SUM Det er fortsatt noen mindre fakturaer utestående, men utgiftene vil totalt være innen budsjettrammen. 10