Oppsyn - Lakseoppsyn - Oversikt over dagens oppsyn
|
|
- Erna Thorbjørnsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppsyn - Lakseoppsyn - Oversikt over dagens oppsyn 95
2 10. Oppsyn Lakseoppsyn Etablering av et eget oppsyn for laksefisket har lang tradisjon i Norge. Den første begynnelse til fiskeoppsyn ble i enkelte vassdrag gjort av engelske sportsfiskere. Først med lakseloven av 23. mai 1863 fikk vi bestemmelser om oppsyn. Etter 11, jf 12, kunne det dannes fiskeriforeninger, oppsynsforeninger for lakseelver med sjøområde utenfor. Grensene for et slikt foreningsområde ble fastsatt av departementet. De som var med i fiskeforeningene var eiere og brukere av laksefiske. Men etter en tilleggslov av 17. juni 1869, kunne brukere ikke lenger være med. Futene var med og hadde stemmerett. Det endelige vilkåret for at oppsyn kunne komme i stand, var at et flertall av fiskerettseierne ønsket oppsyn og stemte for en slik ordning. Foreningene skulle ansette oppsynsmennene og ta seg av utgiftene, som ble utlignet på alle medlemmer som hadde fiskerett. Fiskeriforeningene fikk tilskudd til oppsyn etter bevilgning fra Stortinget, og videre ga Stortinget spesielle bevilgninger til oppsyn for statens regning, uten tilskudd fra distriktet. I sin beretning for årene , s. 7, sier fiskeriinspektøren følgende: "Loven af 23de Mai 1863 angaaende Fredning af Laks og Søørret er et stort Skridt fremad til en bedre Ordning af disse Fiskerier, Vel har det ikke vist sig muligt at gjennemføre min opprinnelige Tanke, at samtlige Laksefiskerier burde bidrage til Opsynet, der kommer alle tilgode, hvorfor Lovens 11 har faaet en blot tilladende, ei befalende form; men baade denne og enkelte andre mindre heldige Bestemmelser har ikke kunnet svække det Offentliges Omhu for med all mulig Kraft at gjennemføre en i sit Princip ligesaa rigtig som i sine øvrige Bestemmelser vel udført Lov. En Reform, der gaar ud paa at afskaffe gamle Misbrug og indgroede Fordomme, fremmes sjelden med den Hurtighed, som dens Talsmænd higer efter; men man tør haabe af Tiden og en bedre Indsigt, at den engang vil bane sig Vei...". Fiskerettseierne var ikke over alt like interessert i å danne fiskeriforeninger og få istand oppsyn. Men ifølge fiskeriinspektørens beretning , hadde vanskelighetene likevel vist seg mindre enn antatt, selv i de distrikter "hvor aldeles intet hidtil var gjort for Laxefiskerienes Forbedring". Og i beretningen for sier fiskeriinspektøren at "... vore fredningslover nu vinner mer og mer anerkjendelse. Hvad der i den senere tid på flere steder er ytret om disse lover, går gjerne i motsatt retning, nemlig, at de ikke er strenge nok. herom har jeg uttalelser såvel fra fiskerieeierne som fra kommunebestyrelser og fiskeriforeninger". Fram til var det dannet 64 fiskeridistrikter, og av disse var det organisert oppsyn i 36. Av disse var det 29 som fikk tilskudd fra staten. Ordningen var at det ikke ble gitt tilskudd til de distrikter som omfattet elver som var bortforpaktet til utlendinger. her nevnes f.eks. Altaelva, Stjørdalselva, Forra, Etneelva og Lyngdalselva. Kilenotfisket ble etter hvert utvidet til stadig større områder. Fiskeriforeningene omfattet imidlertid bare mindre kyststrekninger. Etter at det i de fleste fylker ble fastsatt ukentlig fredningstid etter loven av 1869, ble det snart meget merkbart at det ikke var noe oppsyn med fisket utenom det område som fiskeriforeningene hadde. Det ble derfor gitt midler av staten til oppsyn med kilenotfisket, og dette utviklet seg til å omfatte storparten av de distrikter der det ble drevet laksefiske. Loven av 20. juni 1891 om laks- og sjøørretfiskeriene innførte et helt nytt prinsipp når det gjaldt oppsynet. I steden for de gamle fiskeriforeninger, jf 11 i loven av , fikk vi nå distriktsvis såkalte "Fiskeribestyrelser". Medlemmene i disse var ombudsmenn og ble valgt av herreds- 96
3 styrene. Hele landet langs kysten og så langt inn som laksen gikk, ble inndelt i fiskeridistrikter. Grensene for disse falt for det meste sammen med grensene for de gamle fogderier. På det viset ble det etablert et noenlunde ensartet oppsyn over hele landet. Det kan nevnes at lønna til oppsynsmennene ble fastsatt etter forhandlinger mellom staten og fiskeristyrene. Utgiftene til oppsynet ble delt mellom staten og fiskeristyrene med en halvpart på hver. Fiskeristyrene fikk sine midler ved utlikning på de som fisket eller hadde fiskerett i distriktet. Melding om virksomheten til fiskestyrene skulle hvert år sendes inn til fiskerinspektøren. Med lakseloven av 8. april 1905 kom det inn en helt ny ordning for arbeidsområdene til de lokale fiskeribestyrelser. I loven av 1905 har de fått betegnelsen fiskeristyrer. Staten tok over alle utgiftene til oppsynet, og politiet tilsatte oppsynsmennene. Etter 9 i loven fikk de en rekke nye gjøremål, og etter 11 kunne de likne ut skatt til å sette i verk de forskjellige tiltak som heretter lå under fiskeristyret. Disse gjøremålene etter 9 var stort sett de samme også i lakseloven fra 1930 og videre i laksefiske- og innlandsfiskeloven av 6. mars 1964, 6. Loven fra 1964 bruker betegnelsen laksedistrikter og laksestyrer. Ordningen med laksedistrikter og laksestyrer ble ikke opprettholdt i loven om laksefisk og innlandsfisk m.v. som kom i Men bestemmelser om oppsyn finner vi også i den nye loven, 42. En skal her merke seg bl.a. at det nå er fiskeforvaltningen som skal tilsette oppsyn. Tidligere var det politimesteren som gjorde dette etter samråd med fiskeforvaltningen. Under krigen var ulovlig fiske svært utbredt, og dette gikk naturlig nok sterkt utover laksebestanden. I sjøen var det inntil 1960 stort sett tilstrekkelig å føre oppsyn med at ukefredningen ble overholdt. Laksefisket foregikk på faste plasser langs strendene. I 1960-åra kom drivgarnfisket, og det ble også fisket med line på åpent hav. Både oppsynsområdene og sesongen ble sterkt utvidet, og det trengtes mye bedre båter og annet utstyr både for lokalisering og sikring av bevis. Oppgavene for sjøoppsynet ble derfor mangedoblet. I 1968 ble fisket med drivgarn forbudt innenfor grunnlinjen for fiskerigrensa i det meste av landet. Dette ga igjen nye oppgaver. Mange av laksestyrene brukte av egne midler til oppsyn. I sin alminnelighet har ikke sjøoppsynet hatt tilstrekkelige midler for å få til et så godt oppsyn som ønskelig. Ved krigens slutt i 1945 var også oppsynet i elvene svært mangelfullt. Det var da nødvendig først å forsøke å bedre oppsynet i de elver som produserte mest laks. For å styrke oppsynet fikk de fleste av tjenestemennene i fiskerietaten politimyndighet. Men det tok tid å bygge opp elveoppsynet. Betydningen av et godt oppsyn kan kanskje illustreres med følgende eksempel fra Komagelva i Finnmark (Berg s. 129): "Overgang til stangfiske og organisering av et meget effektivt oppsyn har ført til at laksebestanden har tatt seg sterkt opp. Den tidligere nesten tomme elva gir nå 6-8 tonn. Det er organisert en fiskeforening, og oppsynet er særlig effektivt i årsfredningstida om høsten. Reknes avkastningen i sjøen med, gir denne elva et årlig utbytte av verdi som tilsvarer om lag det som anvendes til lakseoppsyn årlig i hele landet. Og det er ikke noen andre tiltak enn overgang til stangfiske og et effektivt oppsyn i vassdraget. Laksebestanden viser en liknende utvikling også i andre vassdrag." I 1946 fremmet fiskeriinspektør Sømme tanken om å bruke fly i sjøoppsynet. Men penger til å drive forsøk med manglet. Magnus Berg - som da var fiskerikonsulent i Nord-Norge - tok i 1947 kontakt med oberst Reistad, Bardufoss flystasjon, om mulighetene for assistanse til flyoppsyn. Reistad stilte da gratis til disposisjon både fly, mannskap og fotograf. For flyvåpenet var dette trening. Flyoppsynet viste seg effektivt, og ga fort positive utslag på lovlydigheten i forbindelse med sjøfisket. I Trøndelag ble flyoppsyn satt i gang fra Lakseoppsynet med fly kom etter hvert over i faste former. Det ble overtatt av 97
4 politikamrene og satt i gang langs hele kysten. Flyoppsynet kom som et tillegg til båtoppsynet. Bevilgninger til lakseoppsynet Spesielt på bakgrunn av drivgarnsfisket måtte en etter hvert styrke båtoppsynet med hurtiggående båter og egnet utstyr. For å vise utviklingen av bevilgningene til lakseoppsynet, har en tatt med bevilgningene for følgende år: ÅR BELØP MERKNAD , , ,- (Ny ordning av lakseoppsynet, jf lakseloven fra 1891) , ,- (Ny ordning av oppsynet, jf lakseloven fra 1905) ,- (Lakseloven fra 1930) , , ,- (Herav kr ,- til flyoppsyn innlandsfiske Finnmark) , ,- 98
5 LAKSEOPPSYNET BEVILGNINGER TIL LAKSEOPPSYN BELØP KR ÅR LØPENDE KR * Det er forutsatt 2,5 % prisstigning fra 1992 til 1993 FASTE 1988-KR * Bevilgninger til lakseoppsyn SOOOY S3 19S41985 l 1986 I 1987 I 1988 T I 1989 l 1990 l
6 OVERSIKT OVER DAGENS OPPSYN Det offentlige og det private oppsyn vil nedenfor bli behandlet hver for seg. OFFENTLIG OPPSYN Dette utføres hovedsaklig av personer med politimyndighet. Ofte blir det engasjert folk utenfor politietaten til oppsyn. Disse får vanligvis bare begrenset politimyndighet. Deres oppgave er da avgrenset til å overvåke at offentlige lovbud og bestemmelser blir overholdt, men bare innen bestemte lovområder, som f.eks. jakt og fiske. Det gjelder overtredelse av lovverk som er undergitt offentlig påtale. Det er innefor den offentlige sektor vi i dag har det vi kaller et offentlig oppsyn, dvs. et oppsyn med at lovbud og offentlige bestemmelser blir overholdt. Dette oppsyn blir for oversiktens skyld behandlet avsnittsvis alt etter hvilket oppsyn det gjelder. Lakseoppsyn Laksefisket er regulert ved lov av 15. mai 1993 om laksefisk og innlandsfisk mv. og offentlige forskrifter. Oppsyn med laksefiske i sjøen har en del særegenheter som vi ikke finner i andre oppsynsordninger. De viktigste skal nevues her. Laksefiske i sjøen Laksefiske utøves for det meste av personer som har fisket som en ekstrainntekt. Fisket har ofte tilknytning til deler av landet hvor arbeidstilbudet er mangelfullt. Rekreasjonsverdien er mindre enn for jakt, friluftsliv eller annet fiske. Overtredelser av gjeldende lover og forskrifter skjer derfor først og fremst i håp om en økonomisk gevinst. Verdien av fisken representerer ofte betydelige beløp. Men fisket kan ha alvorlige følger for laksebestanden. Hvem driver oppsyn? Kravet om at det skal opprettes et oppsyn har vi lakselovens 42. I sjøen foregår oppsynet først og femst med fly og båter. Dette oppsynet drives fra Direktoratet for naturforvaltning og fra de politikammer som organiserer oppsynet lokalt i samarbeide med fylkesmennene. Det foregår et utstrakt samarbeid mellom fly- og båtoppsyn. Det er i alt engasjert ca. 350 personer i lakseoppsynet. Rettighetshaverne/grunneiere utfører også et visst oppsyn. De fører også i en viss utstrekning kontroll med at de offentligrettslige forskrifter blir overholdt. Dette gjelder i første rekke kontroll av om fisketrygden er betalt, at fredningstiden blir overholdt og at lovlige redskaper blir brukt. Det foregår enkelte steder samarbeide mellom det offentlige ved politiet og rettighetshavere om oppsyn i lakseelvene. Det skjer ved at de midler politiet får av DN ytes som tilskudd til elveoppsynet som organiseres av grunneiere/foreninger. I slike tilfeller gir politiet ofte oppsynet begrenset politimyndighet. Dette er satt som vilkår for tilskudd fra DN. Det foreligger ingen oversikt over hvordan grunneiere ordner oppsynet og i hvilken utstrekning de driver oppsyn. De fleste som har oppsynsoppgaver på statens grunn er heltidsansatte som også har andre gjøremål. De har som regel begrenset politimyndighet. Oppsynet er underlagt den enkelte skogforvaltning og i Finnmark jordsalgskontoret. For de lakseelver i Finnmark som staten bortforpakter er det i kontrakten tatt inn bestemmelse om at forpakteren plikter å etablere oppsyn. Også slikt oppsyn har normalt begrenset politimyndighet. I Nord-Norge for øvrig hvor staten eier større eller mindre elvestrekninger blir fisket enten bortforpaktet eller så selger Statskog SF fiskekort på sine strekninger. På Vestlandet er lakseoppsynet i dag samordnet med andre oppsyn. Dette har fungert i snart 3 år - siden
7 Lakseoppsynet har her inngått et samarbeide med fiskerisjefene i Hordaland og Sogn og Fjordane. Dette skjer på den måten at fiskerisjefen yter tilskudd til drift av lakseoppsynets materiell, lakseoppsynet har da til gjengjeld påtatt seg å føre oppsyn også med saltvannsfiske i området. På den måten har begge parter med enkle midler fått utvidet sin sesong. Oppsynet i Hordaland har også oppsyn med verneområdene i fylket. Finansiering De årlige utgifter til lakseoppsynet over DNs budsjett har de siste år ligget på ca. 6,5 millioner kroner. Beløpet inkluderer både den daglige drift av oppsynet og vedlikehold av oppsynets materiell. Dette blir av DN fordelt til de enkelte politikammer som har ansvar for dette oppsynet. Det er det enkelte politikammer som i samråd med fylkesmennene fordeler midlene på de enkelte oppsynsmenn og eventuelle båter oppsynet måtte disponere. I laksevassdrag på statens grunn ansettes og lønnes oppsynet av forpakteren. Midlene kommer fra egne inntekter. Innlandsfiskeoppsyn Her må det skilles mellom privat grunn på den ene siden og statsallmenninger og statsgrunn på den annen. På privat grunn foreligger det ikke noe eget opplegg for oppsynet med innlandsfisket. Hvem driver oppsyn? Det er fjellstyret som utøver grunneierretten med jakt og fiske i statsallmenningene. Det er fjellstyret som disponerer inntekten fra jakt og fiske i statsallmenningene og som ansetter oppsyn. De fleste av oppsynet er sesongansatte for kortere eller lengre tid. Nøyaktige oppgaver over antall ansatte/korttidsengasjerte foreligger ikke, men etter de opplysninger som foreligger synes antallet helårsansatte å ligge på ca. 20 og antall sesongansatte på ca. 50. I tillegg drives det noe oppsyn av kommunalt ansatte oppsynsmenn uten at direktoratet har noen oversikt over omfanget av dette. Dette er som regel oppsynsmenn som også utfører andre oppgaver for kommunen. Finansiering DN gir spredte tilskudd til kommuner, foreninger, grunneierlag m.v. som enkelte steder har etablert oppsyn. Stort sett er det de samme som søker om tilskott. Det synes å være kommuner og private foreninger som søker hvert år. I den senere tid har de samlede årlige tilskudd vært ca. kr ,-, men fra og med 1988 er det skåret ned til kr ,-. Det har vært satt som vilkår at oppsynet har begrenset politimyndighet. De samlede utgifter til oppsyn i statsallmenningene har i de senere år vært ca. 5,3 mill kroner. Halvparten av dette får fjellstyrene refundert av Statskog SF etter fjellovens 36 siste ledd, mens de selv må dekke den andre halvparten av utgiftene. Viltoppsyn De mest alvorlige lovbrudd gjelder inhuman jakt, jakt på fredete arter, jakt i fredningstiden og jakt fra motoriserte kjøretøyer. Villreinoppsynet kan på mange måter sammenlignes med lakseoppsynet i sjøen fordi tjenesten er sterkt rettet mot lovhåndhevelse. På grunn av dyrenes atferdsmønster og utbredelsesområde er faren for uforsvarlig jakt stor. Det er stadig blitt stillet strengere krav til jegerens kompetanse. Selv om jaktmoralen stort sett er god, viser oppsynsrapportene at tilstanden ennå ikke er god nok. Villreinoppsynet er ikke et rent villreinoppsyn, men omfatter også annen lovhåndhevelse på DNs forvaltningsområde som f.eks. annet jaktoppsyn, fiskeoppsyn og oppsyn med motorferdsel i utmark. En del av de bevilgede midler brukes til kulturtiltak. Hvem driver oppsyn? Innenfor jaktoppsynet finner vi mange forskjellige oppsynsordninger som mottar midler fra ulike bevilgende myndigheter. En del kommuner driver en viss oppsynsvirksomhet, og rapporterer til politiet om uregelmessigheter som forekommer. Etter 101
8 6.1 i Forskrift om forvaltning av storvilt er kommunene pålagt å føre kontroll med storviltjakta. Dette er bakgrunnen for mye av den oppsynsvirksomhet som drives av kommunene. Finansiering Helt siden det ved Jaktloven av 1951 ble innført vilttrygdavgift (nå jegeravgift) har det vært forutsetningen at en del av midlene skulle kunne brukes til jaktoppsyn. Fylkesmannen fordeler en del av disse midlene til kommunene, som igjen gir tilskudd til oppsynsopplegg i regi av jeger- eller grunneierforeninger, samt politi. Det foreligger ingen oversikt over hvor mye penger kommunene bruker til jaktoppsyn, men store summer er det ikke. Antakelig er det i landsmålestokk noen titusen. Det er i første rekke oppsyn med sjøfugljakten det brukes penger til. I tillegg gir DN midler til villreinoppsynet som administreres av de enkelte villreinutvalg. I de senere år er det årlig gitt ca. kr ,- til dette. Oppsyn finansieres også fra andre hold og da i første rekke fra rettighetshavere og i statsallmenningen fra fjellstyrene og Statskog SF. DNs tilskudd dekker bare en mindre del av utgiftene. PRIVAT OPPSYN Det private oppsyn har som særmerke at det som regel foregår uten politimyndighet og tar sikte på å overvåke at private rettigheter og bestemmelser ikke blir krenket. Prosessuelt er det private oppsyn undergitt visse krav til påtale ved at krenkelse av private rettigheter er undergitt privat påtale. Det private oppsyn gjelder i hovedsak oppsyn med at private regler om laksefiske, innlandsfiske og jakt, dessuten oppsyn med at eiendomsgrensen ikke krenkes under utøvelse av denne type aktivitet. Det foreligger ingen samlet oversikt over hvordan det private oppsyn er ordnet. En oversikt over de som søker støtte til innlandsfiskeoppsyn fra DN synes også å tyde på at det er bare på godt organiserte fiskeområder og på større private eiendomskomplekser det blir ført tilfredsstillende kontroll. Oppdragsgiver ved det private oppsyn vil normalt være den eller de som disponerer rettigheten. Der det blir etablert privat oppsyn vil dette normalt være grunneierlag, jeger- og fiskerforeninger eller tilsvarende. Unntaksvis kan meget store grunneiere etablere eget oppsyn. Det private oppsyn blir vanligvis finansiert med inntekter fra salg av jakt- og fiskekort. De som utfører oppsyn for foreninger mottar normalt ikke noen godtgjørelse for dette. Noen utgifter kan bli refundert gjennom tilskudd fra det offentlige, men dette dekker langt fra alle utgifter. OPPSYN UNDER ANDRE ETATER Her skal nevnes fjelltjenesten som er det organ som utøver oppsynet på statseiendommenen i Nordland, Troms og Finnmark. Fjelltjenesten er organisert som et samarbeidsprosjekt mellom miljøvernavdelingene i fylkene og Statskog SF. I Finnmark er administrasjonen og den daglige ledelse lagt til Jordsalgskontoret og i Nordland og Troms til den lokale forvaltning. Fjelltjenesten vil fullt utbygd i Finnmark bestå av 12 personer pluss leder. Fylket vil bli delt i 6 regioner med to personer i hver region. I Troms regner en med 6 personer fordelt på de 4 regioner forvaltningen er delt inn i. Fjelltjenesten i Nordland er lagt opp med 11 personer som har dette som hovedoppgave supplert med annet personell etter behov. Ferdig organisert vil fjelltjenesten dekke all statsgrunn i Finnmark, Troms og Nordland og den vil bestå av ialt ca. 30 helårsansatte. Fjelltjenestens arbeidsoppgaver vil bli forvaltning av fiske og vilt, skjøtsel og oppsyn i verneområder, grunneieroppgaver og håndheving og tilsyn av regelverk og lover som gjelder utmark. Videre vil fjell- 102
9 tjenesten tjene som serviceorgan overfor publikum og bistå lokale nemnder og organisasjoner mv. som er engasjert i utmarksforvaltning. Dette er de samme oppgaver som kommuner og friluftsråd har i friluftsområder. I Finnmark regnes det med en total utgift på ca. 4,6 mill kroner, i Troms ca. 2,4 mill kroner og i Nordland på ca. 2,5 mill kroner. Personer ansatt i Fjelltjenesten er i faglige spørsmål underordnet fylkesmannens miljøvernavdeling i henhold til særskilt avtale. Fjelltjenesten har innenfor sitt geografiske område alle oppsynsoppgavene på DNs forvaltningsområde. I tillegg til oppsyn har fjelltjenesten en rekke andre oppgaver for DN og andre etater. Fjelltjenesten har begrenset politimyndighet. 103
10 VASSDRAGSREGULERINGER 104
11 VASSDRAGSREGULERINGER DNs ARBEIDE DNs virksomhet innenfor saksområdet vassdragsreguleringer foregår på tre ulike felt som griper mer eller mindre inn i hverandre; forvaltning, praktiske undersøkelser og forskning. 1.Forvaltning Fra Miljøverndepartementet mottar DN til uttalelse forhåndsmelding om nye utbyggingsprosjekt, fornyelse av gamle konsesjoner, nye konsesjonssøknader og hovestyrets innstilling vedr gamle og nye konsesjoner. Nar konsesjon er gitt, oversender departementet tillatelsen til DN med beskjed om å overta behandlingen av de vilkår som er fastsatt for å motvirke skader på vilt og fisk. Direktoratet innhenter uttalelse fra distriktstjenesten og utformer på grunnlag av denne deretter pålegg overfor den enkelte konsesjonær om: - vilt - og/eller fiskeribiologiske undersøkelser, - utsetting av fisk i regulerte vassdrag, - ekstraordinært jakt- og fiskeoppsyn i anleggsperioden, - bygging og drift av fiskeanlegg, - restriksjoner i anleggsvirksomhet og ferdsel av hensyn til vilt og fisk, - andre konkrete tiltak. En rekke av de pålegg som DN utformer krever oppfølging og justering med års mellomrom. Behandlingen av konsesjonsvilkårene er derfor ikke tidsbegrenset, men krever DN's overvåking så lenge kraftanleggene er i drift. Fra andre institusjoner blir DN anmodet om å avgi uttalelse vedrørende terskelplaner, minstevannføringer, fisketrapp-prosjekter, forbygningssaker, kraftlinjetraseer m.v. Alle DN's ledd; fagkontor, distriktstjeneste og forskningsavdeling er koblet inn i ulike deler av saksgangen. 2. Praktiske undersøkelser. Fra kraftindustrien mottar DN oppdrag om viltog fiskeribiologiske forundersøkelser/konsekvensvurderinger i forbindelse med planer om vannkraftutbygging. Slike oppdragsundersøkelser har lange tradisjoner i dristriktstjenesten (fiske). I de senere år har også Forskningsavdelingen ved sin avdeling for reguleringsundersøkelser i Trondheim kommet sterkt inn i bildet. DN er av Miljøverndepartementet delegert myndighet til å håndheve konsesjonsvilkår gitt av hensyn til vilt og fisk. En viktig del av dette arbeidet utgjøres av fiskeribiologiske etterundersøkelser for utforming av utsettingsplaner/utsettingspålegg, og oppfølging og kontroll av disse. Dette er vesentlig arbeidsoppgaver for distriktstjenesten, men forskningsavdelingen kobles inn der det er nødvendig av faglige hensyn. 3. Forskning. Generelt omkring vassdragsreguleringers virkninger på vilt (anleggsveger, steintipper, kraftlinjer) og fisk (avkastning, vandringer, vekst, ernæring). Forskning vedrørende kompensasjonstiltak i regulerte vassdrag (fiskeutsettinger, vassdragsrestaurering, fiskesperrer, fisketrapper, justering av manøvreringsreglement, utsetting av nye næringsdyr). Forskningens egne avdelinger for reguleringsundersøkelser på Ås og i Trondheim står sentralt, distriktstjenesten trekkes inn i konkret registreringsarbeid. 105
2. Det lokale forvaltningsapparat fram til loven av 15. mai Laksestyrene - Innlandsfiskenemndene - Samarbeidsutvalg
2. Det lokale forvaltningsapparat fram til loven av 15. mai 1992 - Laksestyrene - Innlandsfiskenemndene - Samarbeidsutvalg 22 2. Det lokale forvaltningsapparat fram til loven av 15. mai 1992 Den lokale
DetaljerNORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN
NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN JAKT, FISKE OG GRUNNEIERRETTEN Grunneier har enerett til jakt, fangst og fiske på egen eiendom, uavhengig om det er en privat eller offentlig
DetaljerNORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN
NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN JAKT, FISKE OG GRUNNEIERRETTEN Grunneier har enerett til jakt, fangst og fiske på egen eiendom, uavhengig om det er en privat eller offentlig
DetaljerÅRSRAPPORT 2015 FRA STATENS NATUROPPSYN TIL NASJONALPARKSTYRET I
ÅRSRAPPORT 2015 FRA STATENS NATUROPPSYN TIL NASJONALPARKSTYRET I FULUFJELLET NASJONALPARK Ny forvalter 1. Organisering og roller Fulufjellet nasjonalpark ble opprettet 27.04.2012. Fulufjellet nasjonalpark
DetaljerForenkling av utmarksforvaltning. Eva Falleth Trondheim 9. april 2015
Forenkling av utmarksforvaltning Eva Falleth Trondheim 9. april 2015 Forenkling utmarksforvaltning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Oppdrag En vesentlig forenkling for brukerne Kommunene
DetaljerStatsbudsjettet 2016 tilskuddsbrev kapittel 1161 post 70
Statskog SF Postboks 63 Sentrum 7801 NAMSOS Deres ref Vår ref Dato 15/1438-26.01.2016 Statsbudsjettet 2016 tilskuddsbrev kapittel 1161 post 70 1.1 Bakgrunn Statskog SF utfører både myndighetsoppgaver og
DetaljerStatskog SF Postboks 63 Sentrum 7801 NAMSOS
Statskog SF Postboks 63 Sentrum 7801 NAMSOS Deres ref Vår ref Dato 17/139 20.02.2017 Statsbudsjettet 2017 tilskuddsbrev kapittel 1161 post 70 1.1 Bakgrunn Statskog SF utfører både myndighetsoppgaver og
DetaljerDrift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva
Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune
DetaljerForskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk
Side 1 av 6 Dato Forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk Departement FOR-2013-06-25-761 Klima- og miljødepartementet Publisert I 2013 hefte 10 Ikrafttredelse 25.06.2013
Detaljer11. Fiskeravgift - Statens fiskefond - Fiskeravgiften - Statens fiskefond - Inntekter - Disponering av fondet,
11. Fiskeravgift - Statens fiskefond - Fiskeravgiften - Statens fiskefond - Inntekter - Disponering av fondet, 1965-1989 125 11. Fiskeravgift - Statens fiskefond Fiskeravgiften Etter oppdrag fra statsråd
DetaljerKRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING FRITIDSFISKE (SPORTSFISKE) ØKE AKTIVITET INNLANDSFISKE
KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING FRITIDSFISKE (SPORTSFISKE) ØKE AKTIVITET INNLANDSFISKE KJFF Fritidsfiske / Sportsfiske Fiske med stang eller håndsnøre ANTALL FRITIDSFISKERE Antall fritidsfiskere
DetaljerForskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning. Kapittel I. Generelle bestemmelser
Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 8. mars 2004 med hjemmel i lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende
DetaljerDNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012
DNs arbeid med fiskepassasjer Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012 DNs arbeid med fiskepassasjer Oversikt: Oppfølging av «Handlingsplan for restaurering av fisketrapper for anadrome laksefisk 2011-2015»
DetaljerMotorferdsel i utmark
Direktoratet for naturforvaltning r naturforvaltning B e s ø k s a d r e s s e : T u n g a s l e t t a 2 T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1 P o s t a d r e s s e : 7 4 8 5
DetaljerHøring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011
Etter adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/16297 ART-FF-EYS 27.12.2010 Arkivkode: 456.3/1 Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011./.
DetaljerStatsbudsjettet 2016 tilskuddsbrev kapittel 1161 post 70
Statskog SF Postboks 63 Sentrum 7801 NAMSOS Deres ref Vår ref Dato 15/1438-26.01.2016 Statsbudsjettet 2016 tilskuddsbrev kapittel 1161 post 70 1.1 Bakgrunn Statskog SF utfører både myndighetsoppgaver og
DetaljerStatsbudsjettet 2016 oppdragsbrev kapittel 1161 post 75
Statskog SF Postboks 63 Sentrum 7801 NAMSOS Deres ref Vår ref Dato 15/1438-26.01.2016 Statsbudsjettet 2016 oppdragsbrev kapittel 1161 post 75 1.1 Bakgrunn Landbruks- og matdepartementet har i forskrift
DetaljerSamarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.
Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.11-2012 Samrådsgruppe miljøvernområdet Hovedansvaret for forvaltningen av
DetaljerKommunal- og moderniseringsdepartementet. Regionreformen. Kristin Lind. Forum for natur og friluftsliv, Gardermoen 20.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Regionreformen Kristin Lind Forum for natur og friluftsliv, Gardermoen 20. september 2017 Regionreformen - prosessen Meld. St. nr. 22 (2015 2016) Nye folkevalgte
DetaljerProsjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010
Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte
DetaljerTilskuddsordninger for fiskeforbedringstiltak
Tilskuddsordninger for fiskeforbedringstiltak Seminar om fiske og vassdragsforvaltning 10. September 2018 v/ Vegard Næss, Rogaland fylkeskommune og Annette Fosså, Fylkesmannen i Rogaland Tilskuddsordninger
DetaljerVedtekter for Øststranda Jeger og Fiskeforening
Vedtekter for Øststranda Jeger og Fiskeforening 1. Øststranda Jeger og Fiskeforening har som formål å drive rasjonelt jakt/fiske-viltstell ved å påse at vilt- og innlandsfiskelovens bestemmelser blir overholdt,
DetaljerRegulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013
Se adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/16340 ART-FF-KMJ 04.12.2012 Arkivkode: Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013 Direktoratet for naturforvaltning (DN)
DetaljerForskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget
Forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget Vedlegg 1 Fastsatt ved Kgl. res. av 4. februar 2011 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser
DetaljerElveeierlaget - roller og handlingsrom. Drammen 24.mai 2016
Elveeierlaget - roller og handlingsrom Drammen 24.mai 2016 Meny Lakse- og innlandsfiskloven St.prp 32 (2006-2007) Forskrift om pliktig organisering Historikk Regulering av fisket Lakse- og innlandsfiskloven
DetaljerTana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS)
Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Gardak 9845 Tana 13.1.2014 Miljødirektoratet Klima- og Miljøverndepartementet v/ Statsråd Tine Sundtoft Miljødirektoratets ref. 2013/11119 Regulering av fiske
DetaljerDeres ref Vår ref Dato 14/
Statskog SF Postboks 63 Sentrum 7801 NAMSOS Deres ref Vår ref Dato 14/1928-4.2.2014 Statsbudsjettet 2015 tildeling fra kapittel 1161 post 70 Statskog SF utfører både myndighetsoppgaver og sektorpolitiske
DetaljerInnspill til fiskeregler for laksefiske i elv og sjø i Buskerud 2012
Vår dato: 27.09.2011 Vår referanse: 2011/6238 Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: 15.09.2011 Saksbehandler: Erik Garnås Direktoratet for Naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Innvalgstelefon:
DetaljerProsedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks
Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks I 1998 forpliktet Norge seg gjennom vedtak i Den nordatlantiske laksevernorganisasjonen (NASCO) til å anvende føre-var tilnærming
DetaljerSamarbeid og samordning med SNO
Samarbeid og samordning med SNO Totalt 55 lokalkontorer med Oslo og Trondheim http://www.naturoppsyn.no/ lokalkontorer/ 245 ansatte januar 2018 (ca 120 årsverk) 91 faste + 4 vikarer tilsatt som lokale
DetaljerÅRSRAPPORT 2012 FRA STATENS NATUROPPSYN TIL NASJONALPARKSTYRET I SJUNKHATTEN NASJONALPARK
ÅRSRAPPORT 2012 FRA STATENS NATUROPPSYN TIL NASJONALPARKSTYRET I SJUNKHATTEN NASJONALPARK Innhold 1. Organisering og roller 2. Oppsynsaktivitet: Kontroll/tilsyn, informasjon mm. 3. Oppsett av Infotavler
DetaljerFinnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser.
Vedlegg Bakgrunnsnotat Grunneiers myndighet Innlandsfisket i Finnmark reguleres av ulike lover gitt av offentlig myndighet, blant annet lakse- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldsloven, innlandsfiskeforskriften
DetaljerTilskuddsordninger for fiskeforbedringstiltak
Tilskuddsordninger for fiskeforbedringstiltak Statens fiskefond Statens fiskefond tilskudd til fisketiltak Fiskefondet bygger på inntektene fra fiskeavgiften som fiskerne betaler for å fiske etter laks,
DetaljerStatsallmenning. Alle får noe ingen får alt
Statsallmenning Alle får noe ingen får alt 1. Fjellstyrene og forvaltningen av statsallmenningene 2. Fjellstyrene og SRUII Norges Fjellstyresamband - NFS Fellesorganisasjon for norske fjellstyrer Mål:
Detaljer``Revisjonsdokument for regulering i øvre Namsen.``
Kommentarer til: ``Revisjonsdokument for regulering i øvre Namsen.`` Om høringsdokumentet Høringsdokumentet gir en god oversikt over konsekvensene ved regulering av innsjøene i Røyrvik og Lierne kommuner.
DetaljerÅRSRAPPORT FRA STATENS NATUROPPSYN TIL FORVALTNINGSSTYRET FOR TRILLEMARKA ROLLAGSFJELL NR.
ÅRSRAPPORT FRA STATENS NATUROPPSYN TIL FORVALTNINGSSTYRET FOR TRILLEMARKA ROLLAGSFJELL NR. 2015 SNO ansatt: Håvard Kjøntvedt 1. Oppsynsaktivitet: kontroll/tilsyn, informasjon mv Oppsyn i naturreservatet
DetaljerFOR nr 515: Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i
Side 1 av 7 FOR 2004-03-08 nr 515: Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning DATO: FOR-2004-03-08-515 DEPARTEMENT: MD (Miljøverndepartementet) AVD/DIR: Direktoratet for naturforvaltning
DetaljerMelding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune
Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse
DetaljerOPPSYNSRAPPORT Rondane Sør Villreinutvalg 2009
RONDANE SØR VILLREINOMRÅDE OPPSYNSRAPPORT Rondane Sør Villreinutvalg 2009 Oppsynsrapport - Rondane Sør Villreinutvalg - 2008 Innhold Innhold... 2 1. Organisering... 3 2. Mannskap... 3 3. Utført oppsyn...
DetaljerVestre Sylling og Øverskogen Jeger- og Fiskeforening
Vestre Sylling og Øverskogen Jeger- og Fiskeforening Vedtekter Revidert 25.januar 2018 Tilsluttet Norges Jeger og Fiskeforbund Foreningens navn og formål 1 Foreningens navn: Vestre Sylling og Øverskogen
DetaljerLaksefiske for alle! -for mer liv i elva! Vefsna, 28.03.12
Laksefiske for alle! Vefsna, 28.03.12 Norske Lakseelver Organisasjon for fiskerettshavere og forpaktere i anadrome laksevassdrag Stiftet 1992 70 lakseelver 7000 fiskerettshavere ca. 70 % av all elvefanget
DetaljerStimulere og motivere til fiske etter innlandsfisk. Arild Sørensen Arne Eggereide
Stimulere og motivere til fiske etter innlandsfisk Arild Sørensen Arne Eggereide Innlandsfisket i Noreg Vi har ikkje statistikk som viser kor mye innlandsfisk som blir hausta. (8 til 10 000 tonn?) Yrkesfiske
DetaljerOpprettelse av stilling som fiskeforvalter Vefsna regionen
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 5 FA-U01 13/30 13/328 Jan Inge Helmersen 16.01.2013 Opprettelse av stilling som fiskeforvalter Vefsna regionen Utvalg
DetaljerVerneområdestyret for Trollheimen - Innspill på høring av rapport om forenkling av utmarksforvaltningen
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO SAKSBEHANDLER: HEGE SÆTHER MOEN ARKIVKODE: 2014/7769-432.2 DATO: 16.02.2015 Verneområdestyret for Trollheimen - Innspill på høring av
DetaljerMØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0132/07 07/00293 KOMPETANSEPLAN - KARLSØY KOMMUNE 2007-2011
Karlsøy kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Rådhuset, Hansnes Møtedato: 07.11.2007 Tid: 0900 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tillegg SAKSLISTE
DetaljerREISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006
REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Styret i Reisa Elvelag...3 Styrets beretning 2006...4 Fiskeregler...4 Fiske...4 Forvaltning av fiskeressursen...6 Biologisk handlingsplan...6 Handlingsplan
DetaljerDelegasjonsreglement for Midtre Namdal samkommune
Delegasjonsreglement for Midtre Namdal samkommune Dette delegasjonsreglement er vedtatt av Samkommunestyret i møte 02.10.2009, sak nr. 11/09. 1 Generelle bestemmelser 1.1 Delegasjon Samkommunestyret fastsetter
Detaljer2. Det lokale forvaltningsapparat fram til loven av 15. mai 1992...23 a. Laksestyrene...23 Innlandsfiskenemndene...25 Samarbeidsutvalg...
Del I FISK...4 Lovverket...4 Lakselovgivningen fram til 1964...4 Utviklingen av lakseloven...4 OVERSIKT OVER LOVVERKET FREM TIL 1964. ANADROME LAKSEFISK...7 Lovgiving vedrørenede innlandsfiske - tidsrommet
Detaljer1 Nordland Utmarkslag er et samarbeids- og serviceorgan for fylkets utmarkslag som er organisert av grunneiere, sameiere, bygdeallmenninger m.v.
RETNINGSLINJER FOR NORDLAND UTMARKSLAG INNLEDNING Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund er enige om å føre videre det samarbeid som ble etablert i 1966 ved etableringen av Samarbeidsordningen for jakt,
DetaljerForvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås
Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander
DetaljerI Engerdal kommune ligger Femundselva i sin helhet på statsallmenning
Rettighetsforholdene langs Femundselva I Engerdal kommune ligger Femundselva i sin helhet på statsallmenning Statskog SF har grunneieransvaret på statsallmenningen, mens Engerdal fjellstyre forvalter rettigheter
DetaljerFylkesmannen i Buskerud
Fylkesmannen i Buskerud Vår dato: 18.03.2010 Adressater i følge liste Fastsettelse av regler for fiske i lakseelver i Buskerud 2010-2014 Forskrift for fiske etter laks og sjøørret i elv skal revideres
DetaljerInstruks til jaktlagene i Bardu kommune
Instruks til jaktlagene i Bardu kommune Instruksen gjelder også for jaktlag i andre kommuner som er knyttet til bestandsplanområder som administreres fra Bardu kommune. Skjemaer og innsamlet biologisk
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 22/2014 25.08.2014
NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET Saksframlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Henriette Othilie Bøe Kildahl Dato: 18.08.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 22/2014 25.08.2014 Nasjonalparkstyret
DetaljerVelkommen til seminar om bekkerestaurering
Velkommen til seminar om bekkerestaurering Fredag 4. september 09:30 Kaffe 10:00 Velkommen Arne Magnus Hekne (HFK) 10:10 Restaurering av gyteplasser, ungfiskhabitat og fiskevandring 11:10 Erfaringer, råd
DetaljerNÆRINGSKODE: 71 Forskrift for motorkjøretøyer i utmark etc. INNHOLD
FOR 1988-05-15 nr 356: Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag DATO: FOR-1988-05-15-356 DEPARTEMENT: MD (Miljøverndepartementet) AVD/DIR: Avd. for naturforvaltning PUBLISERT:
DetaljerÅRSRAPPORT FRA STATENS NATUROPPSYN TIL FORVALTNINGSSTYRET FOR TRILLEMARKA ROLLAGSFJELL NR.
ÅRSRAPPORT FRA STATENS NATUROPPSYN TIL FORVALTNINGSSTYRET FOR TRILLEMARKA ROLLAGSFJELL NR. 2014 SNO ansatt: Håvard Kjøntvedt 1. Oppsynsaktivitet: kontroll/tilsyn, informasjon mv Oppsyn i naturreservatet
DetaljerNJFFs arbeid for villaks og sjøørret. Hardangerfjordseminaret 2017 Generalsekretær Espen Søilen, NJFF
NJFFs arbeid for villaks og sjøørret Hardangerfjordseminaret 2017 Generalsekretær Espen Søilen, NJFF Norges Jeger- og Fiskerforbund Stiftet i 1871 Eneste landsomfattende organisasjon for jegere og fiskere
DetaljerRetningslinjer for innlandsfiske
Retningslinjer for innlandsfiske 1 Retningslinjer for forvaltningen av innlandsfiske i Finnmark. Sendt ut på høring desember 2008 Høringsfrist mars 2009 Kontaktmøter med gjennomgang av høringsinnspill
DetaljerVEDTEKTER FOR KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING Sist endret 18.02.2015. 1 Navn. 2 Formål
VEDTEKTER FOR KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING Sist endret 18.02.2015 1 Navn Foreningens navn er KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING Foreningen er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund. Foreningens
DetaljerAllemannsretten vs grunneierretten
Siri Parmann Fagleder i NJFF Foredrag på Konferanse om allemannsrettens og friluftslivets framtid 26. og 27. november 2007 arrangert av FRIFO Allemannsretter Lovlig adgang for alle og enhver til bruk av
DetaljerBEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2013
BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2013 1 Delegasjon Det vises til Fiskeri- og kystdepartementets forskrift av 22. desember 2009 om regulering av sel på
DetaljerOmråde beskrivelse. Det vises forøvrig til «Turkart over Svelvikmarka, Østskogen og Røysjømarka» utgitt av Berger og Svelvik o-lag.
Område beskrivelse Marka som begrenses av Drammensfjorden, Sandebukta og Sandedalen, tilhører kommunene Sande, Svelvik og Drammen. Størsteparten av marka ligger i Vestfold fylke, men et lite område i nord
DetaljerNorge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??
DetaljerMULTICONSULT. Brian Glover, Multiconsult AS John Brittain, LFI, Naturhistorisk museum, UiO Svein Jakob Saltveit, LFI, Naturhistorisk museum, UiO
MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester Naturhistorisk t i museum kompetent - kreativ - komplett Prøvereglement En evaluering av ordningen Brian Glover, Multiconsult AS John Brittain, LFI,
DetaljerFramlagt på møte 25.01.2011 Styresak 06-2011 Saksnr. 11/00049 Arknr. 752
Uttalelse til prosjekt barmarkskjøring i Finnmark 2010 1. Innledning Direktoratet for naturforvaltning (DN) fikk i januar 2010 i oppdrag fra MD å etablere et prosjekt med formål å redusere den skadelige
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 16.09.2014 154/14 Endringer i Lov om motorferdsel i utmark. Bruk av snøscooter til fornøyelseskjøring. Høring
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Foto: Jo H. Halleraker Foto: Vegdirektoratet Foto: Magnus Voje Foto: Direktoratet for naturforvaltning Foto:
DetaljerHvem bør ha ansvaret for å forvalte og regulere ei lakseelv?
Hvem bør ha ansvaret for å forvalte og regulere ei lakseelv? - Refleksjoner basert på en undersøkelse blant elveeiere i Norge og sammenligning av norsk og nordamerikansk lakseforvaltning Laks og verdiskaping,
DetaljerØkokrim Ulovlige tiltak i strandsonen
Økokrim Ulovlige tiltak i strandsonen førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland Fjell, 12. mars 2009 Hva er miljøkriminalitet? forurensingskriminalitet natur-/faunakriminalitet Kunst og kulturminnekriminalitet
DetaljerStatsallmenning. -litt mitt, litt ditt
Statsallmenning Dorthe Huitfeldt Nestleder i Norges Fjellstyresamband Foredrag på Konferanse om allemannsrettens og friluftslivets framtid 26. og 27 november 2007 arrangert av FRIFO -litt mitt, litt ditt
DetaljerVEDTEKTER FOR DRAMMENSELVA FORVALTNINGSLAG
VEDTEKTER FOR DRAMMENSELVA FORVALTNINGSLAG Dato: 09.05.2016 1 Drammenselva forvaltningslag SA Drammenselva forvaltningslag SA (senere kalt laget) er en sammenslutning av fiskerettshavere i den delen av
DetaljerSAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Håkon Økland Arkiv: SAKNR Arkivsaksnr.: FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER. Innstilling: :::
DetaljerSTATENS NATUROPPSYN. Konkurransegrunnlag:
STATENS NATUROPPSYN Konkurransegrunnlag: «Naturoppsyn på Sør-Trøndelagskysten, primært i Fosen-regionen» Tilbudsfrist: 7.6.2012 Tilbudet sendes pr mail til Statens naturoppsyn postmottak@dirnat.no med
DetaljerKven gjer kva etter kva heimel? Kort om rollar og ansvar i naturforvaltninga Fylkesmiljøvernsjef May Britt Jensen
Kven gjer kva etter kva heimel? Kort om rollar og ansvar i naturforvaltninga Fylkesmiljøvernsjef May Britt Jensen 30.03.2016 1 Lov om forvaltning av naturens mangfold 1. (lovens formål) Lovens formål er
DetaljerKLV - notat nr
KLV - notat nr. 5 211 Utvikling i offentlige reguleringer av laksefiske i sjø og vassdrag 185 21 - Namsos, oktober 211 Magdalene Langset og Frode Staldvik Utviklingen av offentlige reguleringer i laksefiske
DetaljerLovverk og andre juridiske virkemidler for å gjennomføre overvåking. Silje Gundersen og Stig Johansson Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Lovverk og andre juridiske virkemidler for å gjennomføre overvåking. Silje Gundersen og Stig Johansson Direktoratet for naturforvaltning (DN) Oppdraget og utgangspunktet Ansvaret for at overvåkingen skjer
DetaljerÅRSRAPPORT FRA STATENS NATUROPPSYN TIL FORVALTNINGSSTYRET FOR TRILLEMARKA ROLLAGSFJELL NR.
ÅRSRAPPORT FRA STATENS NATUROPPSYN TIL FORVALTNINGSSTYRET FOR TRILLEMARKA ROLLAGSFJELL NR. 2013 SNO ansatt: Håvard Kjøntvedt 1. Oppsynsaktivitet: kontroll/tilsyn, informasjon mv Oppsyn i et har i år som
DetaljerNORSK LOVGIVING OM UTØVELSE AV FISKE
Fiskeridirehtovatets Småskrifter Nr. 10- IY5i NORSK LOVGIVING OM UTØVELSE AV FISKE Utgitt av Fiskeridirekt0ren Bergen 7951 A.S JOHN GRIEGS BOKTRYKKERI NORSK LOVGIVNING OM UT~VELSE AV FISKE. En gjennomgåelse
DetaljerMELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. tt111111tftt11n tttttt111111tttt1tttttttttfttt1111n11 J. 19
B e r g e n, den 10.8.66 AAa/VTL MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN tt111111tftt11n11111111tttttt111111tttt1tttttttttfttt1111n11 J. 19 Lov om Norges fiskerigrense og om forbud mot at utlendinger driver fiske
DetaljerForskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning
Gå til opprinnelig kunngjort versjon Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning Dato FOR-2004-03-08-515 Departement Klima- og miljødepartementet Publisert I 2004 hefte 4 Ikrafttredelse
DetaljerVEDTEKTER FOR LILLEHAMMER JEGER- OG FISKERFORENING
VEDTEKTER FOR LILLEHAMMER JEGER- OG FISKERFORENING 1 NAVN Foreningens navn er: Lillehammer Jeger- og fiskerforening Foreningen er tilsluttet Norges jeger- og Fiskerforbund med alle sine medlemmer 2 FORMÅL
DetaljerTema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:
Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med
DetaljerÅRSRAPPORT FRA STATENS NATUROPPSYN TIL NASJONALPARKSTYRET I MIDTRE NORDLAND 2011 SJUNKHATTEN NASJONALPARK. Foto:Geir H Olsen SNO-Bodø
ÅRSRAPPORT FRA STATENS NATUROPPSYN TIL NASJONALPARKSTYRET I MIDTRE NORDLAND 2011 SJUNKHATTEN NASJONALPARK Foto:Geir H Olsen SNO-Bodø SNO ansatte: Geir Håkon Olsen, SNO-Kyst Nord, Bodø Sjunkhatten Nasjonalpark:
DetaljerVedtekter for Laksådalsvassdragets fiskelag
Vedtekter for Laksådalsvassdragets fiskelag 1. Laksådalsvassdragets fiskelag - område og formål For å ta seg av forvaltningen av fisken og fisket i Laksådalsvassdraget med tilhørende gyteelver/bekker til
DetaljerMiljøkriminalitet. Tore Killingland Tidl. gen.sekr i NNV
Miljøkriminalitet Tore Killingland Tidl. gen.sekr i NNV Elvedelta i vernet vassdrag For kompleks? Skal vassdragsloven eller vannressursloven anvendes? 7.Mai 2007, - sammendrag i bladet Miljøkrim 4-2007
DetaljerVEDTEKTER FOR YTRE HAMARØY GRUNNEIERLAG SA
VEDTEKTER FOR YTRE HAMARØY GRUNNEIERLAG SA Tilpasset bestemmelsene i lov om samvirkeforetak av 29.juni 2007 - Samvirkelova Vedtatt på ordinært årsmøte 20. juni 2015. 1 Grunneierlaget Ytre Hamarøy grunneierlag
DetaljerRegional plan for høstbart vilt og innlandsfisk 2016-2028
2016 Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk 2016-2028 DEL II HANDLINGSPROGRAM 2016-2018 NORDLAND FYLKESMUNE Forord Plan- og bygningsloven pålegger at det til alle regionale planer skal følge med
DetaljerNorges eneste landsdekkende interesseorganisasjon for jegere og fiskere
Norges Jeger- og Fiskerforbund Steinar Paulsen Fritidsfiskekonsulent DNs Fagsamling Innlandsfiskeforvaltning Hell 6.-7. des 2011 Norges eneste landsdekkende interesseorganisasjon for jegere og fiskere
DetaljerOVERSIKTSRAPPORT VILLREINJAKTA I VULUFJELLOMRÅDET 2015
OVERSIKTSRAPPORT VILLREINJAKTA I VULUFJELLOMRÅDET 2015 Vulufjell statsallmenning, Sel og Nordre Kolloen statsallmenninger, Frylia, Gråhøa, Østkjølen og Mathisen Atna as(vassbulia). Kalv felt i veslelegerkvelven
DetaljerSAMARBEID OM ELGFORVALTNING PÅ TVERS AV KOMMUNEGRENSER. ERFARINGER FRA SALTEN VILTFORVALTNINGSRÅD
SAMARBEID OM ELGFORVALTNING PÅ TVERS AV KOMMUNEGRENSER. ERFARINGER FRA SALTEN VILTFORVALTNINGSRÅD Samarbeidene kommuner i Salten Tysfjord Prosjekt Utmark Vi startet med prosjekt Reduksjon av viltpåkjørsler
DetaljerSamerettsutvalg II Flertallets forslag: USS syn
Samerettsutvalg II Flertallets forslag: USS syn Høringsmøte på Værnes 3. november 2008 v/advokat ved Høyesterett Caroline Lund, Sekretær i Utmarkskommunenes Sammenslutning USS Medlem i SRUII Hvem skal
DetaljerAust-Agder og Vest-Agder. Disse fylkene utgjør region Agderkysten.
Aust-Agder og Vest-Agder Disse fylkene utgjør region Agderkysten. 18 Elv Aust-Agder og Vest-Agder Aust-Agder Nidelva i Arendal: Fisketid 15.06 15.09. Fylkesmannen mener at måloppnåelsen er bedre enn det
DetaljerVedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke
Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke Departementet har med hjemmel i naturmangfoldloven 62 annet ledd og
DetaljerReferat fra laksemøte 23. september 2015 på Elva hotel & camping Tana bru
Referat fra laksemøte 23. september 2015 på Elva hotel & camping Tana bru Etter hjemmel i forskrift om fisk og fisket i Tanavassdraget, FOR 2011-02-04 nr. 119 og FOR 2014-06-20-787 6 femte ledd ble det
DetaljerVEDTEKTER FOR STEINKJER JEGER- OG FISKERFORENING Stiftet... 1920...
VEDTEKTER FOR STEINKJER JEGER- OG FISKERFORENING Stiftet.... 1920.................................... 1 NAVN Foreningens navn er:..steinkjer Jeger- og Fiskerforening..........................................
DetaljerMANDAT FOR LOVUTVALG SOM SKAL GÅ GJENNOM STATSALLMENNINGSLOVVERKET
MANDAT FOR LOVUTVALG SOM SKAL GÅ GJENNOM STATSALLMENNINGSLOVVERKET 1. INNLEDNING Statsallmenningslovverket består av lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane
Detaljer[i] FISKERIDIREKTORATET
[i] FISKERIDIREKTORATET Telex 42 15 1 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-238-2001 (J-145-2000 UTGÅR) Bergen, 5.12.2001 HØ/EW FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM FORVALTNING
DetaljerUttalelse til forslag om oppheving av vannscooterforskriften - Aust-Agder fylkeskommune
KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET Postboks 8013 DEP 0030 OSLO Dato: 10.03.2017 Vår ref: 16/14040-5 Deres ref: Arkivkode: P00 Saksbeh.: Berit Weiby Gregersen Uttalelse til forslag om oppheving av vannscooterforskriften
Detaljer