Norsk teaterråd ønsker sine lesere og kontakter en riktig God Jul & et Godt Nytt år!

Transkript

1 Norsk teaterråd ønsker sine lesere og kontakter en riktig God Jul & et Godt Nytt år! Revy er timing Nytt musikkmateriale Slitasje, utbrent, utarmet organisasjonsliv Representantskapsmøter i Teaterrådet Er vi klare for et inkluderende teater? Giskes premiere - terningkast 5 Kulturrådet mot Giske? Hinsides Hekneby/Pedersen til Sør-Korea n r. 7-8 / N o r s k t e a t e r r å d

2 Norsk teaterråd er en paraplyorganisasjon for 16 landsomfattende og regionale medlemsorganisasjoner: AOF Norge, Forsvarets Overkommando, Hålogaland Amatørteaterselskap, JUVENTE, Landslaget Drama i Skolen, Noregs Ungdomslag, Norges Bygdeungdomslag, Norges Døveforbund, Norges KFUK/KFUM, Norsk Amatørteaterforbund, Norsk Frilynt Ungdomsforbund, 4H orge, Norske Teaterverksteder, Ravn, Studieforbundet Solidaritet og Vestlandske Teatersenter. Organisasjonen har i tillegg følgende fylkesråd/-kontakter: Oslo Amatørteaterråd, Aust-Agder teaterråd, Hedmark Teaterlag, Nord-Trøndelag Teatersamlag, Oppland Amatørteaterråd, Rogaland Amatørteaterråd, Rosegården Teaterhus Vest-Agder) og Vestfold teaterråd Sekretariatet: Generalsekretær: Christin Sund generalsekretar@teater.no Informasjonskonsulent: Trine Smestad informasjon@teater.no Manuskonsulent: Arnfinn Hagen dramas@teater.no Barne-/og ungdomskonsulent: Rune Lundby frifond@teater.no Styret: Leder: Steinar Arnesen Nestleder: Marianne Hovda Gausvik Roy-Arne Johannessen John Asle Torrissen Serine Nygaard Sceneliv nr Ansvarlig utgiver: Norsk teaterråd Pb Sentrum 0104 OSLO Tlf Faks norsk.teaterrad@teater.no Redaksjon: T. Smestad Frist stoff neste nr: 15. januar Forsidebilde: Herr Puntila og sjåføren Matti - se side 3 (foto T. Smestad) De rødgrønne har kulturpolitisk troverdighet Så har det altså skjedd; den rødgrønne regjeringen har lagt frem sitt første statsbudsjett, de har begynt med det de lovet i Soria Moria-erklæringen, å løfte kulturen. Norsk teaterråd har fått gjennomslag for det vi har jobbet for i mange år; økt støtte. Vi kan tillate oss å juble, men det betyr ikke at vi ikke skal fortsette å jobbe for økt støtte til våre kjerneområder. Vi må selvfølgelig understreke betydningen for frivillig scenekunst og jeg er fristet til å sammenligne kostnadene ved vår virksomhet i forhold til de profesjonelle oppsetningene. Det koster ca 10 mill. kroner å lage en stor forestilling på et institusjonsteater. Det er ikke nødvendigvis så galt, men jeg vil tro at hvis vi regner våre oppsetninger i hele Norge så når nok teateropplevelsen ut til flere i forhold til hvor mye støtte vi får. De områdene som vi sårt trenger økt statstøtte til er Dramas, fylkesrådene og generelle prosjektmidler. Den økte statstøtten har også medført at vi har kunnet avslutte vår interne fordelingsdiskusjon. Etter mange år med uenighet var det befriende at representantskapet oppnådde konsensus og at vi nå kan løfte hodet og jobbe samlet med et faglig fokus. Det skjer mye for tiden. Kulturministeren har lagt frem forslaget til kulturlov. Han har fått kritikk for at det er for tynt. Dette synes jeg er urettferdig. Vi har i mange år etterlyst en markant kulturpolitikk. Her er det presentert en lov med fokus på distrikt og forpliktelser. For oss, som representerer hver lille avkrok i landet, er dette en stor mulighet til å sette fokus på viktigheten av et levende kulturliv i distriktene. Det er viktig at det kommer flest mulig innspill og tilbakemeldinger til departementet på hvordan vi ønsker at den nye loven skal se ut. Representantskapet i Norsk teaterråd avholdt nylig høstmøte. Det ble uttrykt et unisont ønske om å etablere en nasjonal amatørteaterfestival. Jeg mener at vi må klare å få til dette allerede i Vi må trekke med hele vårt mangfold og benytte en slik festival til å vise vår faglige bredde og tyngde. Internt bør vi få en stor gevinst ved at medlemsorganisasjonene kan dele erfaringer og kompetanse, noe som er nødvendig for at vi skal lykkes med et så stort arrangement. Vi må allerede nå begynne å se på hvor den bør avholdes og ikke minst allerede nå begynne med finansieringen. Styret vil selvfølgelig prioritere en nasjonal festival i neste års budsjett. Jeg vil på vegne av styret i Norsk teaterråd ønske alle en fin juletid og et godt nytt år! I dette nummer: Leder 2 Representantskapsmøte x 2 på Lillehammer 3 NM i teaterport TM 4 Nytt musikkmateriale tilgjengelig 5 På plakaten 6&7 Revy er timing 8 Slitasje, utbrent, utarmet organisasjonsliv 8 Er vi klare for et inkluderende teater? 9 Meldinger: Kulturlov og 0 Giskes premiere terningkast 5! 11 Kulturrådet mot Giske? Hinsides Hekneby/Pedersen til Sør-Korea 2 2

3 Representantskapsmøte x 2 på Lillehammer Enighet på ekstraordinært årsmøte Endelig kan Norsk teaterråd se fremover! Det ekstraordinære årsmøtet munnet ut i enstemmig vedtak om nye fordelingskriterier, og grunnlaget var dermed lagt for framtidig samarbeid og nasjonal teaterfestival. Det skal nok ikke stikkes under en stol at høstens forslag til statsbudsjett med økning til Norsk teaterråd på bidro til å gjøre det historiske vedtaket mulig. Allikevel var det medlemsorganisasjonene som fra årsmøtet i juni og fram til det ekstraordinære årsmøtet 3. november, som i fellesskap klarte å komme fram til et forslag det var mulig å enes om. Noen justeringer ble gjort underveis i møtet, men vedtaket ble altså til slutt enstemmig. Oppsummeringsvis ble vedtaket at midlene fordeles 60 % til aktivitet og 40 % til kompetanse. HATS og VTs forutsetning om ikke å skulle få mindre enn de har hatt før gjelder. Midlene fordeles etter en fordelingsmodell, hvis resultater er veiledende, og styret har mulighet for å utvise skjønn. Ordningen evalueres i Det var en lettet og glad forsamling som kunne ta fatt på årets høstmøte lørdag og søndag. Til årets høstmøte sto samarbeid mellom medlemsorgasnisasjonene på agendaen, og møtet var i sin helhet viet innleder Paal Sandø, som dyktig ledet delegatene gjennom fruktbare diskusjoner og samlende gruppearbeid. Underveis ble gruppene blant annet bedt om å skape en drøm. Av dette ble det fire fantastiske innslag, det ene kan leses til høyre. Flere av gruppene hadde diskutert mulighetene for å arrangere en nasjonal amatørteaterfestival, noe som mangler i norsk teaterliv. Det konkrete resultat av møtet ble således at det ble nedsatt en komité, som skal starte arbeidet med å utrede festival. Ivrig fremføring av gruppearbeid. Fra venstre: Egil Johansen (NTV), Oddrun Aavik (NTT) Birgit Kristensen (HATS), Frøydis Flotve (VT), Ida Marie Holmin (NU) og Fredrik Glorvigen (NATF). Melodi: Ellinors vise (Klaus Hagerup/Sverre Kjeldsberg) Ka é det som æ drømme om At rådet skal samles til et rike At kurs og kompetanse skaper større mot Og kranglinga til slutt skal måtte vike. Æ drømme om at alle dem som driver med teater rundt i landet skal samles og komme ned fra tua si Og aldri mere banne på hverandre. Æ drømme om at vi får en vår Der alle sammen dele gode tanka Og ingen treng å rippe opp i gamle sår. Og KØDDER DU MED DEN SÅ BLIR DU BANKA! (Allsang laget i gruppearbeid) Tekst og foto: Trine Smestad Lillehammer Amatørteater imponerte høstmøtedelegatene med sin oppsetning av Herr Puntila og sjåføren Matti (Leif Stålhammer og Ole Jonny Bekkemellom, Øistein Larsen som utslått advokat på gulvet). 3

4 NM i teatersport TM 2006 Til stormende jubel og stående applaus vant Oslo-laget Improtent årets finale i NM i Teatersport, og forsvarte dermed fjorårets tittel! Hadde det vært en sjarmpris hadde den gått til Britungan. Årets NM i teatersport ble gjennomført for 8. gang. NM gikk også i år av stabelen på Lillehammer i forbindelse med Norsk Amatørteaterforbunds teaterdager. På Lillehammer møttes fem lag til dyst Pjotr Fijas og Krafthopperne fra Pollen, Improtent, Improoperatørene, nykommerne i Gratis Øl og sjarmtrollene i Britungan. Men før lagene kom til Lillehammer, måtte de gjennom landsdelskonkurranser. Vestlandet måtte dessverre melde avbud, men vi ønsker dem velkommen sterkt tilbake neste år. Oppvarming og innledende runder ble ledet av Bård Brende, som også var konfransier under årets finalekamp. Bingoen var godt besøkt og det var god stemning blant publikum og deltagere. Bård ledet gruppene med stø og inspirerende hånd. Lagene Pjotr Fijas og Krafthopperne fra Pollen, Britungan og Improoperatørene spilte jevnt i de innledende rundene. Dommerne bestemte derfor at disse tre lagene skulle kjempe i bronsefinalen. Bronsefinalen var underholdende og spennende Pjotr Fijas Vinnerlaget Improtent flørter med dommerne. Fra venstre: Torgny Aanderaa, Camilla Frey, Eirik Skarsbø og Lars Rydjord. vant etter utslagsstafett. Finalen er NMs høydepunkt. I år kjempet Gratis Øl, fra Troms og Improtent fra Oslo om å bli årets mester. En av oppgavene finalelagene fikk var med temaet vinter. Våre venner fra nord fremførte lekende barn i bakken, og Oslo-laget valgte å fremføre en vinter i Bombay. Finalen var jevn og spennende, og vinneren ble også i år Oslo-laget Improtent! Norsk teaterråd har arrangert NM i teatersport siden Vi ser at det er behov for en gjennomgang av arrangementet, både på nasjonalt plan og for de regionsuttakene. Vi har søkt departementet om midler til utvikling av så vel regionene som dommere. Teatersport er en meget utviklende teateraktivitet for folk i alle aldre, og det er viktig at vi klarer å gjennomføre de planlagte utviklingsprosjektene. Vi har dessverre ikke fått gehør for dette, men vi gir ikke opp, og kommer til å søke nye samarbeidspartnere. Vinnerlaget besto av; Camilla Frey, Lars Rydjord, Torgny Aanderaa og Eirik Skarsbø Tekst og foto: Christin Sund 4

5 Nytt musikkmateriale for Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen og Folk og røvere i Kardemomme by. Norsk teaterråd har gleden av å kunne formidle sing back og nytt orkestermateriale for Norges mest populære barnestykker. Familien Egner har fått utarbeidet sing back og nye orkesterarrangementer for Hakkebakkeskogen og Kardemomme. Det er Per Christian Revholt som har laget materiellet og sing back-cdene er innspilt med profesjonelle musikere. Dermed skal det på enkleste vis være mulig å lage en god forestilling, uten å være avhengig av å knytte til seg musikere. Orkestermaterialet er skrevet ut for en rekke instrumenter i kjent Egner-stil, men en dyktig musiker (musikklærer) kan med enkelhet tilpasse materialet til egen besetning. Alt materiell kan leies hos Norsk teaterråd. Annonsere i Sceneliv? Vi har følgende priser på annonser (farger): Halvside: NOK 5000 (Bredde x høyde liggende: 190x126 stående: 95x252) Kvartside: NOK 3000 (Bredde x høyde: 95x126) Enspalter: NOK 1200 (Bredde x høyde: 60x85) 10% i rabatt ved flere innrykk. For lokale lag under Teaterrådparaplyen gjelder disse prisene: Halvside: NOK 2500 (Bredde x høyde liggende: 190x126 stående: 95x252) Kvartside: NOK 1500 (Bredde x høyde: 95x126) Enspalter: NOK 600 (Bredde x høyde: 60x85) 5

6 på plakaten kurs og festivaler konferanser NUTU sommerteaterskole Tid: juli 2007 Sted: Malangen, Troms I fantastiske naturomgivelser inviteres nok en gang 60 unge teaterentusiaster fra hele Norden til teaterkurs på høyt nivå. Er du mellom 16 og 25 år så sett av datoene allerede nå! Arrangør: NUTU v/norsk teaterråd IATA/AITA Kongress og festival - Korea 2007 Tid: 26. juli 8. august Sted: Chanwon & Masan, South Korea Fro Norge deltar Hinsides Hekneby/Pedersen fra Steigen med teaterstykket Mot slaktevekt. Bli med og opplev teater fra alle verdenshjørner og gå på kurs med de beste! Stanislavskikurs i Moskva Tid: 26. april - 4. mai 2007 Sted: Moskva Arrangør: Det russiske AITA/IATA Centre og Russian Theatre Union (STD) Pris: 450 Euro per person Søknadsfrist: 10. desember 2006 Det russiske AITA/IATA Centre og Russian Theatre Union (STD) holder sitt tradisjonelle seminar The Stanislavsky Method Today / Practical Training for Actors and Directors of the Amateur Theatre Professorene på Moskva dramaskole vil undervise i følgende: - skuespillerteknikk - regissørens arbeid med stykket - scenebevegelse Arbeidsspråk er russisk, engelsk, fransk og tysk. Det blir tolket. Deltakeravgiften på 450 EURO inkluderer henting på flyplassen, overnatting, mat, kurs og tolking for perioden 26. april til 4. mai. Kan betales kontant ved ankomst. Reiseutgifter t/r Moskva dekkes av deltakerne selv. For mer informasjon kontakt: Russian AITA/IATA Centre, Strastnoy Boulevard 10, Moscow RUS Russia, Phone/Fax (+7 495) ; alla_zorina@mail.ru Last ned informasjon og søknadsskjema på Theatre Days of European Cultures Tid: 30. mai - 3. juni 2007 Sted: Paderborn, Nord-Rhein Westfalen, Tyskland Arrangør: Bund Deutscher Amateurtheater Frist: 15. januar Teterdager for profesjonelle og halvprofesjonelle teatergrupper i Paderborn (Nord- Rhein Westfalen). Mer informasjon og søknadsskjema kan lastes ned fra Bund Deutscher Amateurtheater e. V. Steinheimer Str. 7/ Heidenheim Tlf: /Faks: Seminar: Teater for alle - teater utan grenser Tid: februar 2007 Sted: Bergen Vi inviterer til foredrag og diskusjonar om: - Erfaringar i å arbeide med teater på asylmottak. - Erfaringar i å drive fleirkulturelt teater. - Korleis ser Noreg ut no? Tal, statistikk og utfordringar. - Korleis legge til rette for teateraktivitet? - Korleis inviterer vi til våre teaterarenaer? - Må vi endre tradisjonane våre? - Møte med ein annan teaterkultur, workshop. Målet med seminaret er ny kunnskap og innsatsvilje for å skape eit mangfaldig teaterliv. Vi tek atterhald om endring i dato og innhald. Konferansen er under planlegging, men vi har mange ynskje klare. Endeleg program vil ligge klart over sommaren. Arrangører: Norsk teaterråd, Vestlandske teatersenter, Bergen Internasjonale kultursenter, Andre samarbeidspartar Vil du vere skodespelar i teaterstykke om kvinner? Noregs Ungdomslag vil lage eit teaterstykke om fem kvinner frå fem ulike land. Dette skal vere historiene til kvinner som har kome til Noreg gjennom ekteskap med nordmenn. Det kan også vere historia til mor, tante eller ein annan nær person. Dei treng kvinner som vil fortelje si historie og som vil vere med og spele i teaterstykket. Prosjektet gjennomfører vi i samarbeid med Det Norske Teatret og Nordic Black Theatre, og øvingane vil gå føre seg ein dag i veka frå byrjinga av januar. Spunkfestivalen 2007 Tid: juni 2007 Sted: Vimmerby, Sverige Hvem: Barnetatergrupper 9-14 år Arrangør: Nordisk Amatørteaterråd (NAR) Har du revymateriale liggende? Kontakt Norsk Revyhistorisk Senter! Innsamlingen av revymateriale er en av de viktigste lokalhistoriske registreringer som gjøres Dagens revytekster er lokalhistorie og norgeshistorie i morgen!! Ingen tekst er for liten, ingen er for stor, ingen er for dårlig eller for god. Alt er like viktig som historisk dokumentasjon Vi kopierer gjerne det du ikke vil gi fra deg Dersom ikke alt er skrevet ned, kommer vi gjerne med båndopptaker Start å samle i dag og sørg for at din revygruppe og ditt materiell får sin plass i norsk kulturhistorie Kjenner du noen som sitter inne med informasjon om revy? Snakk med foreldre, besteforeldre, tanter, onkler. ingen lever evig! Evig eies kun det bevarte! Les mer på 6

7 s støtteordninger på plakaten All Different - All Equal - for mangfold, menneskerettigheter og deltakelse Europarådet står bak denne europeiske ungdomskampanjen, i samarbeid med en rekke lokale organisasjoner. Har dere et godt prosjekt som bidrar til kampen mot fordommer? Dette står om støtteordningen på Så dere har en god ide? Noe dere vil gjøre? Kult! All Different - All Equal kampanjen har nemlig en del penger å dele ut til ungdom som har lyst til å gjøre ting der de bor. Ting som handler om det at alle er forskjellige men at vi alle har de samme rettighetene. Kanskje dere er opptatt av diskriminering? Det at noen ser ned på deg fordi du ikke er lyserosa ( hvite folk er jo ikke akkurat hvite) eller fordi du er forelska i en gutt selv om du også er gutt, eller at folk tror du det er synd på deg og at du må ha hjelp til alt, bare fordi du er blind. Eller blir dere provoserte når voksne er uenig med dere og litt overbærende sier: å ja, men du er så ung du, dette kan du nok ikke så mye om. Les mer og søk om støtte på Noe på tapetet?...som angår amatørteater? Dersom du ønsker det oppført på disse sidene, kontakt Norsk teaterråd! Scenetekstfondet - tidligere Innkjøpsfondet for ny norsk dramatikk Fondets formål er å bidra til å gjøre norsk dramatikk mer tilgjengelig for amatørbevegelsen. Støtten skal benyttes på en måte som setter amatørteatergruppene i stand til å benytte profesjonell dramatiker i sin virksomhet. Fondets styre understreker at midlene er øremerket de deler av prosjektet som retter seg konkret mot utarbeiding eller bruk av ny norsk dramatikk, eksempelvis til dramatikerens honorar, reise, opphold e.l. Begrensninger: Avtalen gjelder kun verk som tidligere ikke er spilt av amatørteateret. Løpende søknadsfrist. Søknad sendes på eget skjema som fås i sekretariatet, kontakt Arnfinn Hagen på tlf , eller e-post dramas@teater.no. Se også Finsk-norsk kulturfond Fondet har en søknadsfrist i året. Neste frist for å søke er 31. mars og gjelder for prosjekter i siste halvår 2007 og første halvår Søknadsskjema i word-format, finner du på eller du kan bestille det på per telefon eller per mail til assistent@ finno.no Adresse i Norge: Norsk-finsk kulturfond, sekretariatet Rådhusgaten Oslo Tel Faks: e-postadresse: kristiina.lavia@finno.no UNG i Europa Få penger til å nye prosjekter! UNG i Europa er EUs ungdomsprogram for mobilitet og ikke-formell læring. Programmet skal bidra til å styrke ungdomsarbeid lokalt og internasjonalt. Målgruppen er ungdom år. Vi støtter: utveksling mellom ungdomsgrupper fra land i Europa lokale prosjekter utført av ungdom i Norge ungdom som vil jobbe frivillig arbeid ute i Europa organisasjoner som vil motta en frivillig medarbeider fra Europa internasjonale kurs for ungdomsledere Vi ønsker nye søkere! Vi har 5 frister i året. Kontakt: UNG i Europa tlf: E-post: post@bufdir.no Kulturmidlene Dette er en prosjektstøtteordning til kulturarbeid i barne- og ungdomsorganisasjoner. Kulturdepartementet finansierer støtteordningen. LNU er saksbehandler, og fordeler midlene. Formålet med ordningen er å styrke og stimulere kulturarbeidet blant barn og unge. Prosjektstøtten skal bidra til økt kulturfaglig kompetanse, både blant ledere og medlemmer. Den skal fremme utvikling av nye tiltak og stimulere til utprøving og utvikling av modeller og arbeidsmåter i kulturarbeidet. Landsomfattende barne- og ungdomsorganisasjoner kan søke på denne prosjektstøtten. Søknadsfrist: 20. desember for prosjekter som skal igangsettes det kommende året. Søknader sendes: LNU, Nedre Vollgt. 5, 0158 OSLO Kontaktperson: Haldis Gjømle epost: haldis.gjomle@lnu.no, tlf ATA/AITAs Kultur og utdanningsfond Den internasjonale amatørteaterorganisasjonen AITA/IATA har opprettet et fond for kultur og utdanning. Intensjonen med fondet er å gi økonomisk støtte til utdanningsprosjekt i medlemslandene. AITA/IATAmedlemmer (teaterrådet) kan søke om støtte fra fondet, som har følgende retningslinjer: - prosjektet gjelder utdanning og/eller teater; - prosjektet må være relatert til offisielle AITA/IATA arrangement, eller ellers ha sterke bånd til AITA/IATA. Søknadsfrist 1. juni og 1. november. Kontakt teaterrådet hvis dere går med tanker om prosjekt som kan falle innenfor! 7

8 Revy er timing Gode revyartister har repetert lenge. Desto bedre revytekster desto større sjanse til å treffe målet. Det var kanskje ingen tilfeldighet at Sørlandske humorister stevnet hverandre i den nedlagte militærleiren på Evje. Det kunne selvfølgelig skyldes at Evje ligger omtrent så midt i Agder det går an å plassere en midtblink. Det kunne være at arrangøren hadde en humoristisk baktanke med å invitere 60 humorister til innegjerdet område som normalt kunne rommet tusenvis av humørløse soldater. Olav Grendstad er humoristen, instruktøren og revyskribenten som har et nettverk som forsvarets etterretningsavdeling bare kan le langt etter. Olav Grendstad innkalte gutta til skauen. Ja, ikke bare gutta. Sørlandsk humorstevne inneholdt faktisk et større knippe hunnkjønn - av veldig god kvalitet. Og da tenker vi i første rekke på humorgehalten. de var jo grovere i kjeften enn en nordlending med skinnhue. Den sørlandske humoren inneholder nok de samme ingrediensene av sex og samliv, men sørlendingen trenger ikke si det rett ut du skjønner likevel hva det er snakk om gjennom underfundigheten. For humoristene var det like viktig å bli kjent med hverandre som å spille for et eksternt publikum. Det siste har mange av Sørlandets ulike humorister gjort i en årrekke. Altså det å opptre alene for et eksternt publikum. Men å sette av tid til å bli kjent med hverandre var en ny erfaring. Og det å spille for hverandre var også en ny latterlig opplevelse. Vi ble alvorlig kjent med hverandre. Vi ble inspirert. Kanskje det kommer flere humoristiske sammenkomster? Sørlandets humorstevne Evje 1-3. september Harald Stensland Det unike med Sørlandsk humorstevne var alle mann alle som de sier i militæret. Her var det rene revynummer, visesangere med sitt skråblikk på den store makroverden eller med et innsiktsfullt blikk på sitt eget liv. Her var unge pene menn som forvandlet seg til stygge gamle damer. Ikke fordi disse gamle damene var stygge å se på, men Slitasje, utbrent, utarmet organisasjonsliv Alle som driver teatervirksomhet eller annen frivillig virksomhet i ulike organisasjoner kjenner gleden ved å utføre aktiviteten i sammen med andre. De sosiale båndene får oss til å yte langt utover det som kreves av arbeid i vår fritid. Men så følger alle de administrative kravene til søknadsprosesser og rapporteringsrutiner. Og disse setter ofte et bittert punktum for vår entusiasme. Det var en gang noen organisasjonsfolk som i sin iver registrerte både bikkja og kanarifuglen for å tilfredsstille kravet til antall medlemmer. Og det er selvfølgelig ikke verken lov eller tillitsvekkende. Men nå har årene gått og fortsatt sitter ledelsen i mange organisasjoner og sliter seg gjennom et søknads- og rapporteringshelvete som om det skulle være statsadministrasjonen i det gamle Sovjetsamveldet eller det moderne USA. Skulle tro vi forvaltet milliarder og ikke noen skarve, lettkontrollerte kulturmillioner. Vi bruker så mye bortkastet tid og ressurser på en dokumentmengde som aldri blir lest. Dersom statlige myndigheter vil ta livet av siste rest av det frivillige Norge så lykke til. Dere har nesten klart det. Et friskt pust i så måte er FRIFOND. Da Teaterrådet i sin tid opprettet Aktivitetsfondet, som forløper for FRIFOND, så var det et poeng å lage enkle søknads- og rapportrutiner. Vi klarte det, og siden har styret i Norsk Teaterråd hatt veldig bra oversikt på hva slags teateraktivitet som rører seg rundt i landet. Hadde søknadene vært på 40 sider ville vi ikke hatt denne oversikten. Vi vil oppfordre statlige myndigheter til å innføre tilsvarende forenklinger. Disse forenklede skjema vil medføre mange positive effekter. Alf Prøysen hadde tenkt på dette lenge før oss, et blankt A4 ark og fargeskriver til. D e r- s o m Foto: Trine Smestad kravet er å beskrive din virksomhet innenfor et A4 ark så blir du mye tydeligere i din målbeskrivelse. Og tilsvarende ville nok flere byråkrater lest ditt fargesprakende A4-ark i stedet for 40 siders rapporten du nå må levere. Det som imidlertid er viktigst for statlig kontroll er den underskriften du setter på rapporten din. Og den vil være enda mer ansvarliggjørende for et A4-ark enn 40 sider med tomprat. Harald Stensland Ordfører i Norsk Teaterråd 8

9 Meldingsvinter Endelig er kultur satt på den politiske dagsorden. Det har Kultur-Norge lenge etterlyst. Denne høsten har båret preg av kulturdebatt, bade i media og i saker avgitt fra kulturdepartementet. Dette er bra! Vi har avgitt uttalelse til lov om frivillighetsregister, Ødegaard-utvalgets gjennomgang av støtten til barne- og ungdomsorganisasjoner. Meldingshøsten fortsetter forslag til kulturlov er lagt frem og er ute på høring. Ute på høring er også evalueringen av den kulturelle skolesekken. Kulturlov Allerede i kulturløftet ble kulturlov satt på den politiske dagsorden. Dette er noe kulturorganisasjonene har frontet i mange år. Soria Moria-erklæringen videreførte tanken om en kulturlov, og nå er forslag lagt frem fra kulturministeren. Hensikten med en generell kulturlov er å gi kultursektoren ytterligere tyngde og status som offentlig ansvarsområde. Formålet er å tydeliggjøre det ansvaret offentlige myndigheter har for å legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan få anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Det legges opp til en enkel lov uten detaljerte føringer for bevilgningsnivå, prioriteringer eller organisering av kulturområdet på de respektive forvaltningsnivåene. Med dette lovforslaget gjennomføres et viktig punkt i Soria Moria-erklæringen, der det er slått fast at Regjeringen vil innføre en enkel, generell kulturlov som gir uttrykk for det offentliges ansvar på kulturfeltet. Debatten om kulturlov har først og fremst dreid seg om forholdet mellom stat, fylkeskommune, kommune og kulturlivet. Med økende grad av globalisering utfordres imidlertid utformingen og gjennomføringen av kulturpolitikken. En generell kulturlov bør også ta hensyn til denne internasjonale dimensjonen og bidra til å sikre handlingsrommet for en nasjonal kulturpolitikk. Regjeringen reiser også spørsmålet om kultur bør grunnlovsfestes. En slik grunnlovsfesting vil kunne markere verdien av kulturdimensjonen i det norske samfunnet og slik sett være en grunnleggende premiss for den betydning kulturpolitikken til enhver tid skal ha. En grunnlovsfesting av kulturhensyn vil altså være en klar viljeserklæring. Det er blitt hevdet at en grunnlovsfesting av språk- og andre kulturhensyn kan være med på å styrke mulighetene til å utforme og gjennomføre tiltak for å ivareta og fremme de nasjonale språkene. Det må vurderes om en grunnlovsfesting av kulturhensyn er et egnet virkemiddel for å sikre handlingsrommet for en nasjonal kulturpolitikk. I neste omgang må det også eventuelt utredes hvordan en slik bestemmelse bør utformes, og hvilke konsekvenser den vil kunne få. Norsk teaterråd har ikke ferdigstilt noen høringsuttalelse, frist for dette er 1. februar Vi kommer til å legge vekt på betydningen av frivillige organisasjoner innenfor kulturfeltet. Frivilligheten er nevnt I høringsnotatet, men vi mener at frivilligheten fortjener en større plass, og kommer til å understreke dette. En annen sak som er ute på høring er evalueringsrapporten om den kulturelle skolesekken. Den kulturelle skolesekken Det er stor enighet om at Den kulturelle skolesekken er viktig som kultur- og skolepolitisk tiltak, og gjennom evalueringen har vi møtt mye entusiasme rundt Den kulturelle skolesekken. Evalueringen viser at spørsmål om organisering og økonomi, innhold og kvalitet griper inn i hverandre og skaper noen nye muligheter for alle parter, men at det også fins utfordringer og spenninger som setter noen begrensninger. Evalueringen har vist at mange sentrale aktører har gode intensjoner og velformulerte planer for realiseringen av Den kulturelle skolesekken. Fra evalueringens ståsted kan det se ut til at det ikke alltid er samsvar mellom intensjoner og planer, og virkemidler som er tatt i bruk. Blant noen sentrale aktører ser vi sprik mellom intensjoner og realisering. Kultursektoren har både et kulturpolitisk og et kunstpolitisk prosjekt som tradisjonelt har gått ut på å oppdra et publikum til kunsten, men også bidra til den generelle dannelsen gjennom kunst- og kulturmøter. På den ene siden skal kunst- og kultursektoren etablere gode relasjoner til skolen som arena for kunst- og kulturformidling. På den andre siden har sektoren ivaretakelse av kunst- og kulturfeltets egenart og autonomi som mål. Skolen på sin side har et samfunnsprosjekt som går ut på sosialisering og kvalifisering til samfunnsdeltagelse. Teaterrådet skal også avgi høringsinnspill til denne saken. Sentralt i vår uttalelse kommer betydningen av frivilligheten til å bli trukket inn. Av Christin Sund 9

10 Giskes premiere terningkast 5! Forslaget til budsjett for det frivillige kulturlivet har fått et betydelig løft av kulturminister Trond Giske. At satsingen skulle komme var forventet, men at løftet skulle bli så stort hadde vi bare drømt om! Økning i tilskuddet til amatørteater, økning av Frifond-midlene over statsbudsjettet og en betydelig økning i voksenopplæringsmidlene. Kulturløftet blir fulgt opp! Endelig en kulturminister som viser å verdsette det frivillige kulturlivet! Og endelig en kulturminister som har en bevisst kulturpolitikk! Dette er etterlengtet, etter flere års sulteforing av det frivillige kulturfeltet. Voksenopplæringen blir styrket Voksenopplæringsmidlene blir styrket med 58 millioner kroner. Dette viser at også kunnskapsministeren forstår betydningen av det arbeidet som organisasjonene gjør for det frivillige feltet. Den forrige regjeringen vingeklippet ordningen, nå kan vi alle glede oss over at regjeringen tar viktige grep overfor frivilligheten. Budsjettet er for det frivillige kulturfeltet gledelig lesing, vi gir Giske terningkast fem. Vi ser frem til kommende kulturbudsjetter og oppfølging av kulturløftet! Tekst/foto: Christin Sund/Trine Smestad Organisasjonssatsing nå kan mange teateramatører glede seg! Teaterrådet hadde ventet en økning i statstilskuddet, kulturløftet tatt i betraktning, men vi er gledelig overrasket over størrelsen. Norsk teaterråds ramme foreslås økt med nesten 1 million kroner! Ministeren har forstått hvilken viktig rolle våre medlemsorganisasjoner spiller for det frivillige kulturlivet generelt og for det lokale amatørteatermiljøet spesielt. Endelig en minister som forstår hvilken kompetanse organisasjonene sprer ut i vårt vidstrakte land. Kulturrådet mot Giske? Kulturrådet har nettopp gjennomført sin årlige konferanse. Denne gang på Hurtigruten mellom Tromsø og Kirkenes. Naturlig nok var konferansetemaet kultur og barentssamarbeidet, og det var flere interessante innledninger som berørte nettopp dette temaet. Teaterrådets utsendte ble mildt sagt overrasket over at ingen av innlederne berørte det faktum av at Norge har fått presentert tidenes kulturbudsjett, at regjeringen har vedtatt et kulturløft, at forslag til kulturlov ble presentert for få dager siden, ei heller ble det kommentert at vi for første gang på mange år har en glødende kulturdebatt i dette landet. Teaterrådet tillater oss å spørre om hvordan det er mulig å samle kulturnorge i samme båt, uten å diskutere disse viktige kulturpolitiske temaene og faktaene. Dette er oppsiktsvekkende, spesielt når departementets politiske ledelse glimret med sitt fravær under hele konferansen. Vi oppfordrer kulturrådet til å sette kulturpolitikk på dagsorden, være en aktiv pådriver i kulturdebatten og ikke la oss være vitne til denne pinlige affæren ved neste korsvei! Tekst/foto: Christin Sund/Trine Smestad 10

11 Er vi klare for et inkluderende teater? Av generalsekretær Liv Arum, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Kulturopplevelser anerkjennes som en viktig del av vår livskvalitet, uavhengig av om du er tilskuer eller utøver. Hva vi liker og hva vi setter pris på av kulturuttrykk varierer selvfølgelig fra individ til individ, helt uavhengig av om du funksjonshemmet eller ikke. Om en elsker opera eller Ibsens stykker avgjøres ikke av om du er funksjonshemmet eller ei, men om du har tilgang til å besøke operaen eller teater og få tilgang til forestillingene, se det er et annet spørsmål. Anerkjennelsen av at kultur har en verdi i livet for alle mennesker gjenspeiles i at FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemning inkluderer kultursektoren. Norske myndigheter har sluttet seg til disse reglene som gir et godt utgangspunkt for arbeid på kulturområdet. Regel nr 10 lyder: Statene skal sikre at mennesker med funksjonshemming inkluderes og kan delta i kulturelle aktiviteter på lik linje med alle andre Til FNs generalforsamling i høst ligger til godkjenning en konvensjonstekst for funksjonshemmedes rettigheter. Samtidig har Regjeringen varslet at den vil legge frem en lov mot diskriminering av funksjonshemmede høsten 2007, så funksjonshemmedes rettigheter vil få forsterket oppmerksomhet fremover. De fysiske og tekniske utfordringene knyttet til det å oppleve teater er et velkjent problem for ulike grupper av funksjonshemmede. Slik sett blir funksjonshemmede underforbrukere av kulturtilbud. Levekårsundersøkelser viser dessuten at funksjonshemmede sjeldnere deltar i teatergrupper enn ikke-funksjonshemmede. Fysisk tilgjengelighet og økonomi Mye kan gjøres for å legge de praktiske og fysiske forholdene til rette for at funksjonshemmede kan delta som publikummere på teater. Tilgjengelige lokaler er et opplagt krav, det omhandler f eks fysisk tilrettelegging og tilgjengelig lyd. Andre tiltak er aksept av ledsagerbevis og til- gang til tilgjengelig informasjon o m tilbudet. Bygningene må være tilgjengelige for alle. Det betyr at man må tenke hele bredden i forhold til ulike typer av funksjonshemninger f eks i forhold til forflytning, syn, hørsel, miljø (bl a allergier) og kognitive funksjonsnedsettelser. For å ivareta alles behov brukes i dag begrepet universell utforming. Begrepet innebærer at det er tatt hensyn til disse ulike behovene i utgangspunktet slik at vi i størst mulig grad unngår særløsninger. At kulturarrangører aksepterer det nasjonale ledsagerbeviset, vil være et viktig bidrag for å få åpne for deltakel- se fra funksjonshemmede. Det na- s j o - nale ledsagerbeviset gir innehaveren mulighet til å ha med ledsager uten å betale dobbelt sett med billetter. Det å alltid måtte betale for to når man skal gjøre noe på fritiden vil for mange være en stor økonomisk belastning. For funksjonshemmede, som i snitt har om lag 75 prosent av inntekten til befolkningen generelt, vil denne utgiften kunne være avgjørende for muligheten til å delta eller ikke. Et siste virkemiddel jeg vil trekke frem er tilgang til informasjon om tilbudet. Er det tilgjengelige lokaler? Har man kunnskap og rom for at funksjonshemmede barn kan være med i teatergruppen? Aksepteres ledsagerbevis? Informasjon kan være den første brobygger. Inkluderende teater Der vi fortsatt har lengst vei å gå er kanskje det å åpne for at funksjonshemmede kan være utøvende skuespillere. På dette området er det også praktiske utfordringer som må løses, men kanskje mest vanskelig er den holdningsskapte barrieren. Et viktig spørsmål er om man satser på egne tiltak og prosjekter innen teater for funksjonshemmede, eller om man vil søke å inkludere funksjonshemmede i ordinær teatervirksomhet. FFO tror det vil være behov for begge deler. For å endre våre holdninger kreves det at noen går foran. Norsk teaterråd har gjort nettopp dette i prosjektet Teater for alle, et prosjekt som har samlet mange erfaringer på området integrert teater hvor funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede opptrer sammen. FFO mener at dette er et stykke pionerarbeid og berømmer at det tas ansvar fra teatrenes side. Det er også det eneste mulige, for det er her kunnskapen om å spille teater sitter. Prosjektet Teater for alle var i hovedsak rettet mot utviklingshemmede. FFO håper dette prosjektet også kan være en åpner for å inkludere mennesker med andre typer av funksjonshemninger og at talent til slutt skal kunne overdøve en persons diagnose eller funksjonshemning. Illustrasjonsfoto: Fra Norsk teaterråds prosjekt, også med navn Teater for alle, i perioden Foto Ådne Sekkelsten 11

12 B-post Abonnement Retur: Sceneliv Norsk teaterråd Pb.1129 sentrum 0104 Oslo Hinsides Hekneby/Pedersen til Korea I sommer representerte teatergruppen Hinsides Hekneby/Pedersen Norge på Nordeuropeisk festival på Færøyene. Det gikk så strykende, at nå reiser de til Korea på verdensfestival i IATA/ AITA-regi. Geir M. Pedersen har skrevet stykket Mot slaktevekt, som han spiller sammen med Erling Hekneby. Det ble første gang ble satt opp i et prestegårdsfjøs i Steigen, og ble så vellykket at de bestemte seg for å prøve lykken på Færøyene. Stykket handler om to enkle sjeler som har gjort noe dumt, fryktelig dumt. Oppholdet på Færøyene åpnet virkelig dører for Hinsides Hekneby/ Pedersen, der ble de nemlig sporenstreks invitert til å vise stykket både i Roskilde og København i Danmark i april neste år, og på Litauens største teaterfestival i oktober. Gruppa består av Geir M. Pedersen, Erling Hekneby, Andreas Altermark (regissør), Klaus Blø og Bjørge Susæg Stafsnes. Norsk teaterråd ønsker dem god tur og lykke til!