Habiliteringsavdelinga for vaksne, ReHabiliteringsklinikken i Helse Bergen

Transkript

1 OM HELSEN TIL PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING Habiliteringsavdelinga for vaksne, ReHabiliteringsklinikken i Helse Bergen Dr. Martens, Sandviken Olaug L. Laukeland, ergoterapispesialist og fagkonsulent Beate K. Lilleheil vernepleier og ass. seksjonsleder

2 Organisasjonskart Helse Bergen HF ReHabiliteringsklinikken Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering AFMR Habiliteringsavdelinga for vaksne HAVO Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering

3 Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasient og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.«(helsedirektoratet, 2018)

4 Målgruppen for habilitering Personer som har en funksjonsnedsettelse som skyldes medfødt eller tidlig ervervede tilstander (medisinsk, fysikalsk, sansemessig, kognitivt, sosialt eller psykososialt) Forskjellene mellom habilitering og rehabilitering kommer primært til uttrykk i de utøvende tjenestene, hvor det først og fremst skiller mellom målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser. Rehabilitering er vanligvis rettet mot tilstander som er ervervet senere i livet. Ulikheter i metodisk tilnærming kan grovt inndeles i ny-læring og re-læring (Helsedirektoratet, 2018)

5 Utviklingshemming Forekomst 1-3% (WHO) Omkring registrert med psykisk utviklingshemming i Norge, men enighet om at det minst er like mange som ikke er diagnostisert Fire grader: F70 lett (85%) F71 moderat (10%) F73 alvorlig (3-4%) F74 dyp (1-2%)

6 Målgruppen Problemstilling i henvisningene Evnevurdering 24 % Bruk av tvang etter kap 9 i Helse- og omsorgstjenesteloven 17 % Atferdsvansker 16 % Diagnostikk autismespekter 14 % Psykisk lidelse 7 % Mistanke om demens 4 % Førerkortvurdering 2 % Andre 22 % Utredning og diagnostikk, behandling, habilitering, veiledning/opplæring Aldersgruppen år utgjorde 46 % av alle henviste pasienter.

7 Om helsen til personer med utviklingshemming Særlige helseutfordringer Psykiske helseplager og/eller atferdsvansker 43% i Norge (Hove, 2009) Nevrologiske tilstander inkludert epilepsi 25% har nevrologiske skader/20% har epilepsi (NAKU, 2016/Blickwedel, 2017) Motoriske vansker Syn og hørsel Syndromer/diagnoser som gir særlige helsemessige utfordringer

8 Om helsen til personer med utviklingshemming Særlige helseutfordringer, fortsetter Tidlig aldring og demens Dårligere tannhelse Dårligere seksuell helse Søvnforstyrrelser (Surtees, 2018) Livsstilsykdommer diabetes Ordinære helseplager Underbehandlet for hjerte og karsykdommer

9 Om helsen til personer med utviklingshemming Utfordringer Kan være vanskelig å avdekke, symptomoverlapping lavt funksjonsnivå og selvrapportering/vurdering av sykdom Ikke tilpassede diagnostiske verktøy Risiko for feilmedisinering (høyt forbruk av psykofarmaka) Lav legedekning i habiliteringsfeltet Har ikke likeverdige helsetjenester (Helsedirektoratet, 2013)

10 Overvekt og fedme Samfunnsutvikling i Norge og verden Foto: Colourbox

11 Fakta Generell befolkning: Cirka 25 % middelaldrende menn og 20 % kvinner har fedme med kroppsmasseindeks på 30 kg/m2 eller over. I tillegg kommer andelen av overvektige Personer med utviklingshemming: (Folkehelseinstitutet, 2017) 34,8 % hadde overvekt 45,6 % overvekt 30% overvekt 19,1 % fedme 17% fedme 48,3% fedme (Oddbjørn Hove, 2004) (Mikulovic et al, 2014) (M. Nordstrøm, 2015)

12 BMI- klassifisering

13 Våre felles oppgaver PRIMÆRHELSETJENESTEN Skal sørge for et helhetlig tilbud Forebygging Tidlig intervensjon, behandling og oppfølging SPESIALISTHELSETJENESTEN Voksne pasienter BMI 40 kg/m2 med vesentlig redusert helserelatert livskvalitet eller BMI 35 kg/m2 + komplikasjoner (Helsedirektoratet, 2009) Veilede i miljøterapeutiske tiltak og tiltak etter Helse- og omsorgstjenesteloven kap.9 Henvise videre til poliklinikk for overvekt, avd. for klinisk ernæring

14 Hvorfor er overvekt en hyppig problemstilling? Medisinske årsaker (medikamenter og syndromer) Avhengig av andre (kosthold og aktiviteter) Overvurdering Tilgjengelighet av usunn mat Endring i ernæringsvanene; økte porsjoner, mer energitette måltider og snack

15 Hvorfor det dette så vanskelig? Vanskelig å snu en negativ utvikling! Flytting i egen bolig Begrenset tilsyn Ansvar for egen mat Lite fysisk aktivitet Foto: Colourbox Selvbestemmelse vs. innblanding (styring/kontroll/masing) Rigiditet- vansker å gjøre endringer Vansker med å benytte seg av ordinær behandling/tilbud for overvekt Behandlingstilbud ikke tilpasset utviklingshemmede

16 Vekthistorie og årsaksforhold Råd om kostholdsatferd og fysisk aktivitetsmønster Atferdsendringsmetoder Baseres på anbefalinger fra nasjonale retningslinjer Flere intervensjoner som inkludere "brukervennlige" ressurser Sikre støtte fra omsorgspersoner Tilby støtte i en vedlikeholdsfase

17 Selvbestemmelse- indre motivasjon Samarbeid med alle arenaer Felles mål Tett oppfølging Støtte i endringsprosessen - nærpersoner Tydelige avtaler Gode rollemodeller Pedagogisk metode- Gruppe Erfarne brukere Økonomi Foto: Colourbox Tilrettelegging og struktur

18 HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN KAP. 9 Åpner opp for bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med utviklingshemming Formål: Hindre eller begrense vesentlig skade Tvang og makt kan bare brukes når det er faglig og etisk forsvarlig og når alle andre løsninger er forsøkt

19 Forekomst av psykisk lidelser hos personer med utviklingshemming Forskning spriker. Det er enighet at utviklingshemmede har en biologisk sårbarhet og høyere forekomst, men hvor mye høyere denne forekomsten er varierer betydelig. Hove (2009) anslår 43% inkludert atferdsvansker i sin doktograd som inkluderte 901 personer med utviklingshemming

20 Psykologisk og emosjonell sårbarhet Lavt og varierende funksjonsnivå Høye og konstante krav Kognitiv overbelastning Økt sjanse for psykiske lidelser

21 Psykologisk og emosjonell sårbarhet Mobbing Seksuelle og fysiske overgrep Andre traumer og negative livshendelser Vansker med å tolke og forstå Manglende mestring - nederlag Kommunikasjonsvansker Forståelsesvansker Manglende deltakelse og inkludering Få venner avvisning (E-læring: psykisk helse, NAKU, 2016)

22 Tilbud til personer med utviklingshemmede og psykiske lidelser i spesialisthelsetjenesten Personer med lett utviklingshemming og moderate/alvorlige psykiske lidelser skal henvises til Psykisk helsevern (DPS) Personer med moderat, alvorlig eller dyp utviklingshemming og moderate/alvorlige psykiske lidelser skal henvises til HAVO

23 Samarbeid Habiliteringsavdelinga - Psykisk helsevern - kommunen Kompleks Rehabilitering Sandviken (KRS) to senger på Sandviken sykehus for personer med utviklingshemming Team for Utviklingshemmede med utviklingsforstyrrelse og psykiske lidelser (UUP) - Sandviken sykehus har et team med psykiater og psykologspesialist som skal ivareta vår målgruppe Ukentlige samarbeidsmøter mellom Sandviken og Habiliteringsavdelinga. Nettverksmøter med ressurspersoner i kommunene, DPS ene. HAVO, UUP, KRS hver 6. uke HAVO sitt ambulante innsatsteam samarbeider med Sandviken sykehus ved utskriving av pasienter sammen med kommunen

24 Referanser og ressurser Veileder for habilitering, rehabilitering og individuell plan, Helsedirektoratet, 2018 Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, , Helse- og omsorgsdepartementet, Opplæringsprogram for allmennleger i møte med utviklingshemmede: Hove, O. (2009) Mental health disorders in adults with intellectual disabilities HELSEOPPFØLGING av personer med utviklingshemning, NAKO 2016 Surtees, A.D:R. m.fl. (2018) Sleep duration and sleep quality in people with and without intellectual disability, Blickwedel, J. m.fl. (2017), Epilepsy and challenging behaviour in adults with intellectual disability: A systematic review E-læring: psykisk helse, NAKU 2016 Tidskriftet fra Den norke legeforening.

25 Referanser og ressurser Folkehelseinstitutett: Helsedirektoratet, Prioriteringsveileder for sykelig overvekt i spesialisthelsetjenesten, Hope S, Nordstrøm M, Retterstøl K, Iversen P O, Kolset S O (2018); Rett til helsefremmede kosthold for personer med utviklingshemming. Oslo. Den norske legeforening Hove, O. (2004), Weight survey on adult persons with mental retardation living in the community Miculovic, m.fl., «owerweight in intellectually-disabled population: Physical, behavioral and psychological charecteristics»