Rullering av kommuneplan i Siljan Planprogram for rullering av arealdelen

Transkript

1 Rullering av kommuneplan i Siljan Planprogram for rullering av arealdelen Vedtatt i kommuneplanutvalget i møte den

2 1 INNLEDNING HVA ER ET PLANPROGRAM? PLANPROGRAMMETS INNHOLD REGIONALE TEMA SAMFERDSEL Vei FRILUFTSLIV LOKALE TEMA SILJAN KOMMUNES AREALPOLITIKK STATUS OG NYE BEHOV Kort beskrivelse av dagens arealbruk Hovedpunkter i Siljan kommunes arealpolitikk rammer og premisser UTREDNINGSBEHOV REGIONALE LOKALE INNSPILL OM AREALBRUKSENDRINGER KRAV TIL INNSPILL OM AREALBRUKSENDRINGER BEHANDLING OG VURDERING AV FORSLAG KRAV OM KONSEKVENSUTREDNINGER Tema som skal utredes i forbindelse med de ulike byggeområder PLANPROSESS MEDVIRKNING FRAMDRIFT ORGANISERING STATLIGE OG FYLKESKOMMUNALE FØRINGER FOR PLANPROSESSEN STATLIGE RETNINGSLINJER SOM ER RELEVANT FOR PLANLEGGINGEN I SILJAN: Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag FYLKESKOMMUNALE RETNINGSLINJER SOM ER RELEVANT FOR PLANLEGGINGEN I SILJAN:

3 1 INNLEDNING Minst en gang i løpet av hver valgperiode skal kommunestyret vurdere kommuneplanen samlet og om det er nødvendig å foreta endringer i den. Hensikten med kommuneplanen er å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling i kommunen. Etter ny forskrift til plan- og bygningsloven - forskrift om konsekvensutredninger, skal det utarbeides et planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel. Formålet med forskriften er å sikre at hensyn til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelse og gjennomføring av planer. 1.1 Hva er et planprogram? I henhold til ny forskrift om konsekvensutredninger skal det utarbeides et planprogram. Forslag til planprogram er det første dokument i planarbeidet. Planprogrammet forteller hva planleggingen skal handle om og hvordan den skal gjennomføres. Forslag til program skal vedtas politisk og sendes på høring. Etter høringen skal det endelige planprogrammet vedtas, og utarbeidelsene av kommuneplanens arealdel og samfunnsdel tar til. Planprogrammet skal bidra til å tydeliggjøre hva som skal planlegges, hvordan planleggingen skal skje og hva som må nærmere utredes. Planprogrammet vil skape forutsigbarhet og gjøre det åpenbart hvordan ulike interesser kan og skal delta i planleggingen. 1.2 Planprogrammets innhold Dette forslaget til planprogram er starten på rullering av gjeldende kommuneplan som Siljan kommunestyre vedtok Planprogrammet skal fastlegge hvilke deler og tema i den vedtatte kommuneplanen som skal drøftes og hvilke som skal ligge fast slik det ble vedtatt Krav om utarbeidelse av planprogram er knyttet til kommuneplanens arealdel, og denne delen av kommuneplan står derfor i fokus i dette forslaget. Oppstart av kommuneplanrulleringen i Siljan skjer samtidig med at Skien og Porsgrunn kommuner starter arbeidet med rullering av sine kommuneplaner. I den grad det er behov for koordinering mot Skien og Porsgrunn vil kommuneplan i Siljan ta inn slike regionale problemstillinger i planarbeidet. Forslag til planprogram inneholder følgende: 1. Avklaring av hvilke regionale spørsmål som skal drøftes og fastlegges i dette planarbeidet. 2. Fastlegging av hvilke lokale tema Siljan kommune ønsker skal drøftes i planarbeidet 3. En beskrivelse av utredningsbehov for- og organisering av planarbeidet. Planarbeidet er tenkt avsluttet med kommunestyrevedtak våren

4 2 REGIONALE TEMA Avklaring av sentrale regionale problemstillinger, spesielt forholdet til Grenland Siljan kommune er en del av Grenland og samarbeider med Skien, Porsgrunn og Bamble på mange områder om tjenestetilbudet til befolkningen. I forhold til regionale problemstillinger som berører arealplanarbeidet er det særlig tema som samferdsel og friluftsliv som er aktuelt. 2.1 Samferdsel Vei Veitransport mellom de nordre deler av Grenland og det sentrale østlandsområdet foregår mye over rv 32. Denne trafikkåren er viktig for Grenland, men lokalt, stedvis problematisk i Siljan. For Siljans vedkommende dreier det seg i første rekke om trafikksikkerhet. Rv 32 går gjennom de største boligområdene i Siljan. Mange barn må krysse rv 32 når de skal til skolen og til fritidsaktiviteter i hallen, fotballbanene eller skiløyper. Dette er svært uheldig siden denne kryssingen også foregår på de mest aktuelle forbikjøringsstrekningene. Det er iverksatt sikringstiltak som nedsatt fartsgrense og opphøyet gangfelt. Dette hjelper, men er ikke tilstrekkelig. Det er viktig at det ikke legges til rette for økning av tungtransport på rv 32 over Siljan før den planlagte omleggingen av riksveien er gjennomført. Det er negativt for Siljan, spesielt om det i Skien legges til rette nye næringssarealer i den nordre delen av byen og videre langs rv 32. Dette vil bidra til økt trafikk av større kjøretøy gjennom Siljan. 4

5 2.2 Friluftsliv Siljan kommune har satset mye på å tilrettelegge for friluftsliv, spesielt gjennom Siljanmarkaprosjektet som ble avsluttet i Siljan kommune vil fremdeles jobbe med utvikling av Siljanmarka i et regionalt perspektiv, og ønsker å ytterligere styrke Siljans rolle som bymarka for Grenland. For at dette skal skje må resten av Grenland også støtte oppunder tiltak i bymarka. Det bør jobbes regionalt i forhold til å tydeliggjøre Siljanmarkas status som bymarka for Grenland. I tillegg bør Siljanmarkas potensiale i forhold til utmarksbasert reiseliv utredes. Mot nabokommunene Lardal, Kongsberg og Larvik er det særlig spørsmål knyttet til utmarksnæring og hyttebygging som er aktuelt. 5

6 3 LOKALE TEMA 3.1 Siljan kommunes arealpolitikk status og nye behov Generelt om problemstillinger knyttet til sentrale arealbruksbehov som samferdsel, bolig, næring, hyttebygging, landbruk og lokalsenterfunksjoner i kommunen Kort beskrivelse av dagens arealbruk Bolig Kommunen har satset på utbygging av boliger i felt og har hatt en mer restriktiv holdning til spredt bebyggelse. Kommunen har satset på at de nye store boligområdene skal være i Midtbygdaområdet. Strenge krav til sikring av Farris som drikkevannskilde har resultert i at kommunen har vært restriktive til bygging av boliger i sør Siljan. Næring- industri og handel Kommunen har stor kapasitet i forhold til ledige, utbyggingsklare næringsarealer for småindustri. For forretning og handelsvirksomhet i sentrumsområdet er det mangelfullt med ledige, attraktive arealer. En styrking av Siljan sentrum vil kreve at det blir tilrettelagt flere arealer for forretningsvirksomhet. Landbruk Landbruket har vært en av hovednæringene i Siljan. Internasjonalisering, sentralisering og store endringer i landbrukspolitikken vil føre til en endring av betingelsene både for jord- og skogbruksvirksomheten i Siljan. Jordbrukets kulturlandskap i Siljan representerer en egenart og identitet for bygda. Grorud, Opdalen og Austad/Kisteområdet har flotte kulturlandskap med et rikt dyreliv og stedvis spesiell flora. Kommunen vil legge til rette for å utvikle disse stedene på kulturlandskapets premisser. Hytter Kommunen har noe spredt hyttebebyggelse. De fleste hyttene ligger i mindre felt ved Svartangen, Farris, Heivannet og Vanebu. Heivannsområdet er et attraktivt hytteområde for mange, og mange av hyttene har over tid blitt bygd ut slik at de nærmer seg en standard som bolighus. Mange hytter i Heivannsområdet har også blitt tatt i bruk som bolighus. Naturvern Siljan kommune har utført en kartlegging av biologisk mangfold i de mest sentrale deler av kommunen. Ingen områder er vernet etter naturvernloven eller sikret etter plan- og bygningsloven. Oversikt over registrerte naturtyper og vilt foreligger i kommunens kartdatabase. For å sikre viktige natur og friluftsområder bør kommunen definere en markagrense mellom bebyggelsen på Holtesletta og i Heivannsområdet. Kulturminner Det har også vært gjennomført mye registrering av kulturminner. Kommunen har egen kartdatabase med oversikt over registrerte kulturminner i kommunen. Siljan er en kommune som er rik på både svært gamle og nyere kulturminner. Mange av kommunens registrerte kulturminner er automatisk fredet etter lov om kulturminner. 6

7 3.1.2 Hovedpunkter i Siljan kommunes arealpolitikk rammer og premisser Grendestruktur/bosettingsmønster Kommunen ønsker i første rekke å styrke Midtbygdaområdet ved at nye, større boligfelt planlegges på attraktive arealer i denne delen av kommunen. I ytterkantene på Austad og Opdalen vil det bli tilrettelagt for mindre fortetting. Grorudområdet vil i fremtiden fremstå som et område som domineres av fritidsbebyggelse. Kommunen ønsker å legge til rette for dette. Sentrum Kommunen ønsker å styrke sentrum og bidra til at området blir et attraktivt sted for utvikling av forretningsvirksomhet. Samtidig er det viktig å sikre kvalitetene som boligområde. Kommunen vil styrke sentrum gjennom å tilrettelegge arealer for næringsvirksomhet og finne flere arealer som egner seg til boligformål. I tillegg bør det gjennomføres tiltak som bidrar til at sentrum blir et attraktivt møtested for kommunens befolkning. Heivannsområdet Mye av arealene omkring Heivannet er bebygd med hytter. Mange av disse hyttene oppgraderes til en standard som gjør dem funksjonelle som boliger. De fleste hyttene er likevel lavstandard hytter uten innlagt vann og avløp. Tiltross for dette registrer kommunen at slike hytter tas i bruk som bolighus. Kommunen ønsker ikke at hytter omkring Heivannet skal tas i bruk som bolighus. Det bør lages en kommunedelplan for Heivannsområdet hvor dette er en av flere tema som behandles. Heivannsområdet var et satsingsområde i forbindelse med Siljanmarkaprosjektet. Området er et attraktivt utfartsområde både sommer og vinter, og fremstår nå med en rekke tilbud for friluftslivsaktivitet. Siljan ønsker å satse mer på utvikling i området rundt Heivannet og vil tilrettelegge for mer utmarksbasert næringsvirksomhet. Bolig For å sikre fortsatt vekst i kommunens innbyggertall er det viktig at kommunen til enhver tid har utbyggingsklare, attraktive tomter for salg. Det har vært en målsetting at nye boligområder skal henvende seg mot sentrum i Siljan og ikke mot byområdene i Grenland. I forbindelse med regulering av arealer utlagt til boligformål i forrige kommuneplan, ble det funnet så mange kulturminner at neste, planlagte utbygging ikke lar seg gjennomføre. Kommunen må se etter nye områder for boligbygging. Målet om at disse skal henvede seg mot sentrum i Siljan ligger fast.. Næring Kommunen skal ha et visst omfang av ledige utbyggingsklare arealer for handel, småindustri og håndtverksbedrifter. Attraktive arealer for handel bør ligge i sentrumsområdet. Veg Rv 32 er en viktig ferdselsåre mellom Grenland og østlandsområdet. Økt trafikk, særlig av tungtrafikk, oppleves som et trafikksikkerhetsproblem på strekninger der veien går gjennom boligområder. Kommunen vil ha fortsatt fokus på trafikksikkerheten, og vil jobbe for at planlagte omlegging av riksveien utenom boligområdene på Holtesletta blir realisert. 7

8 4 UTREDNINGSBEHOV 4.1 Regionale Siljanmarka Det regionale prosjektet med Siljanmarka som bymark for Grenland ble som prosjekt avsluttet i Resultatene av prosjektet viser at man lyktes med mange av de målsettingene man hadde for utvikling av et friluftslivstilbud. Næringsdelen var i første rekke vellykket ved at man igjen fikk drift i alpinanlegget. Siljanmarka har et potensiale for videre utvikling, spesielt innen reiseliv og turisme. Det bør igangsettes en utredning som har til hensikt å kartlegge mulighetene for videre utvikling av utmarksbasert reiseliv i kjerneområdet omkring Heivannet, samt konsekvensene av dette for natur, friluftsliv og eksisterende hyttebebyggelse. Arbeidet må involvere private virksomheter og grunneiere i området, samt lokale lag og organisasjoner. 4.2 Lokale Hytteproblematikken ved Heivannet Hyttene omkring Heivannet har i mange tilfeller blitt tatt i bruk som boliger, og mange av hyttene markedsføres og selges som boliger uten at det har vært godkjent bruksendring for disse. Konsekvensene av endrede bruksmønster for hyttene bør utredes. Samtidig bør en se på mulighetene for videre utbygging av hytter i området og konsekvensene av dette. Sentrum Det har over lengre tid foregått en fortetting i området rundt Siljansenteret. Her er det kommet opp flere nye leiligheter og offentlige institusjonsbygg. Området må karakteriseres som utbygd. Nye byggeprosjekter i dette området vil måtte ta i bruk dyrka mark. Sentrumsarealene nær vestsiden av Siljanelva er flomutsatt og lite egnet for bebyggelse. For å styrke sentrum må kommunen se mer på arealene på østsiden av Siljanelva, mot kommunehuset og Gurholtåsen. Eventuelt dyrka mark på vestsiden av Siljansenteret og sykehjemmet. Sentrumsfunksjonen i Siljan og arealbruken i sentrum bør utredes og det bør lages en egen sentrumsplan for disse arealene. Denne planen skal følge opp fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark. Boligbygging i sør Siljan Tidligere kommuneplan har satt forbud mot oppføring av fritidsbebyggelse i sydsonen i Siljan. Dvs området fra nordsiden av Gorningen og sørover. Bestemmelsen har tidligere blitt innført for å sikre at det ikke oppstår fare for forurensning av Farris. Med de muligheter man har i dag til å sikre at avløpsvann ikke når vassdraget, bør man vurdere om denne begrensingen fremdeles bør gjelde. 8

9 5 INNSPILL OM AREALBRUKSENDRINGER Siljan kommune er i denne fasen åpen for forslag til arealbruksendringer fra alle aktører som har interesser i forhold til utbygging eller vern. De som foreslår et utbyggingsprosjekt vil møte krav om konsekvensutredning i tråd med Forskrift om konsekvensutredninger. Det vil si at alle private og offentlige utbyggingsforslag må utredes før forslagene legges inn i kommuneplanens arealdel. 5.1 Krav til innspill om arealbruksendringer For at kommunen skal gjør en så god vurdering som mulig av forslag til arealbruksendringer i henhold til forskrift om konsekvensutredninger for overordna planer, skal forslag utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram og omfatte følgende: 1. En kartfesting av forslaget med beskrivelse av gjeldende arealplanstatus 2. Beskrivelse av hovedformålet med forslaget, med særlig vekt på vurdering av behov for endringer. 3. En beskrivelse av viktige miljøforhold som sannsynligvis vil bli betydelig påvirket. 4. En drøfting av hvordan forslaget forholder seg til: a) Hovedpunkter i Siljan kommunes arealpolitikk og de føringer som er som er satt til arealbruksendringer b) foreliggende dokumentasjon innenfor tema: kulturminner/områder jord- og skogkartlegging biologisk mangfold idrett og friluftsliv helse- og miljøforhold. Oversikt over aktuell tematisk dokumentasjon fås, ved henvendelse til kommunen c) Andre relevante kommunale, fylkeskommunale og statlige planer og miljømål 5. Andre aktuelle problemer knyttet til forslaget, som ikke fanges opp gjennom kravene til konsekvensutredninger. 6 En beskrivelse av hvordan kravene til konsekvensutredninger skal ivaretas. Konsekvensutredningen skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram og i nødvendig utstrekning omfatte punkter som vist i vedlegg 1 9

10 5.2 Behandling og vurdering av forslag Forslag vurderes i forhold til om kravene i kapittel 5.1 er tilstrekkelig beskrevet. Manglende dokumentasjoner eller beskrivelser av forhold som kommunen vurderer som vesentlige vil kunne føre til at forslaget blir forkastet. Forslag gis en selvstendig vurdering fra kommunen i forhold til alle pkt i kapittel 5.1. Kommunen vil legge særlig vekt på beskrivelsene under pkt 4 og 5 i dette kapitlet. Forslag som er konflikt med føringer jfr kapittel 5.1 pkt 4 vil kunne bli forkastet ved vedtak av planprogram. 5.3 Krav om konsekvensutredninger Innspill til arealbruksendringer vil bli vurdert av kommunen. De innspillene som tas med i endelig planprogram, må konsekvensutredes før de eventuelt legges inn i kommuneplanens arealdel. Siljan kommune forutsetter at forslag som får tilslutning, konsekvensutredes av kommunen, jfr i plan- og bygningsloven. Det betyr at: - Forslag om utbygging må konsekvensutredes i henhold til vedlegg II i forskrift om konsekvensutredninger. Utredningens omfang antas å kunne variere sterkt avhengig av tiltakets art og forventede virkning Tema som skal utredes i forbindelse med de ulike byggeområder Boligområder: - Trygge skoleveier - Avstand til skoler - Eksisterende tilbud til leke- og oppholdsarealer for barn og unge - Forholdet til verneverdige kulturminner og naturmiljø - Avstander til sentrale servicefunksjoner - Eksisterende anlegg og dimensjoner for teknisk infrastruktur som offentlige veier, vannog avløpsnett, strømforsyning, linjer for tele- og datakommunikasjon - Boligområdenes egenart i forhold til byggegrunn, attraktivitet i forhold til avstander til bysentra, soleksponering og øvrige bebyggelse i nærområdene. - Støy 10

11 Næringsområder: - Dimensjoner på eksisterende vegnett og øvrig teknisk infrastruktur - Avstander til boligområder - Lokalisering i forhold til marked - Egnethet i forhold til ulike typer næringsvirksomhet. Områder for fritidsbebyggelse: - Eksisterende arealbruk og arealbruksinteresser - Forholdet til annen hyttebebyggelse og boliger - Forholdet til verneverdige kulturminner og naturmiljø - Byggeområdenes egenart i forhold til byggegrunn, attraktivitet i forhold til avstand til aktivitetstilbud, soleksponering med mer - Eksisterende teknisk infrastruktur - Støy 11

12 6 PLANPROSESS 6.1 Medvirkning Kommunen vil legge til rette for medvirkning både fra offentlige institusjoner, lag og organisasjoner og privatpersoner. Kommuneplanprosessen skal være åpen for alle, og det tas blant annet sikte på å bruke moderne IKT løsninger for å ivareta brukermedvirkningen. Alle dokumenter knyttet til kommuneplanprosessen skal gjøres tilgjengelig via kommunens nettsider. Kommunenytt vil bli benyttet som informasjonskanal til kommunens husstander. I tillegg vil kommunen legge til rette for åpne møter lokalt i Opdalen, Midtbygda og Austad. Her tas det sikte på at lokale lag og organisasjoner deltar, samt beboere som ikke er tilsluttet noen organisasjon. Hytteeiere skal også få anledning til aktiv deltagelse. Det vil bli tilrettelagt for møter med hytteeiere der kommunen planlegger endret arealbruk. Dette gjelder for hytter i feltene Vanebu, Heivannet, Svartangen og Farris. Det skal legges tilrette for en prosess der regionale myndigheter kan delta aktivt. Kommunen vil legge tilrette møter med de ulike regionale myndigheter etter behov. Andre lag og organisasjoner med virksomhet i Siljan vil bli varslet om arbeidet med kommuneplan og vil bli invitert til deltagelse. 6.2 Framdrift jan-februar mars mars-april mai - juni aug - desember Januar mars - april *Varsel oppstart av arbeid med kommuneplan Invitasjon til medvirkning Utarbeide planforslag Høring planforslag Vedtak kommuneplan Utarbeide forslag til planprogram Vedtak planprogram (min 30 dg) *Legge forslag til planprogram Møter med Konsekvens Kunngjøring ut til offentlig regionale utredninger planvedtak Ettersyn myndigheter (min 6 uker) Bearbeide Presentasjon innspill av planforslag Utarbeide endelig planprogram Programfase Behandling/vedtaksfase 12

13 6.3 Organisering Politisk og administrativ organisering. Kommuneplanarbeidet i Siljan er organisert som følger: Kommuneplanutvalget: Finn Tallakstad, Ap Marit Mjøen, Ap Jan Olav Hagen, Ap Brynjar Rismyhr, Krf Kjell A Bruflot, Sv Tonje Løwer Gurholt, V Elin Norbø Gilberg, Sp Ragnhild Lien Myrholt, H Fra administrasjonen: Jan Sæthre, Rådmann Kjell G Borgeraas, Teknisk sjef Rune Sølland, Plan- og miljøleder Kjell G Borgeraas og Rune Sølland har ansvaret for arealdelen av kommuneplan. 13

14 7 STATLIGE OG FYLKESKOMMUNALE FØRINGER FOR PLANPROSESSEN Kommunens mål og virksomhet synliggjøres gjennom planer og budsjetter. Planer og budsjetter må forholde seg til en rekke lover, hvorav kommunelov bl.a. regulerer kommunens virksomhet, organisasjon og økonomistyring og plan- og bygningslov regulerer bl.a krav til planprosess. I tillegg finnes en rekke særlover innenfor alle de områder der kommunen har ansvar for tjenesteyting og forvaltning. Gjennom ulike dokumenter fra Storting og Regjering tilkjennegir staten sine synspunkter som kommunen må følge opp. Denne oppfølgingen skal synliggjøres i kommuneplanen. 7.1 Statlige retningslinjer som er relevant for planleggingen i Siljan: Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging Formålet med denne retningslinjen er å forebygge støyplager og ivareta stille og lite støypåvirkede natur- og friluftsområder gjennom å: a. anbefale etablering av støysoner som skal sikre at støyutsatte områder rundt eksisterende støykilder synliggjøres, b. gi klare anbefalinger om hvor støyfølsom arealbruk ikke bør etableres, og hvor etablering bare kan skje med særlige avbøtende tiltak, c gi klare anbefalinger for støygrenser ved etablering av nye støykilder, slik at disse lokaliseres og utformes med tanke på å hindre nye støyplager Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Formålet med disse rikspolitiske retningslinjene er å: a. Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. b. Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling. c. Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn / interesser. 14

15 7.1.3 Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag Nasjonale mål for forvaltning av verna vassdrag De nasjonale måla for forvaltning av verna vassdrag er fastsatt gjennom Stortinget si behandling av verneplan for vassdrag, m.a. i Innst. S. nr 10 ( ). For å nå disse måla, må det særlig legges vekt på å gi grunnlag for å: a. unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminne og kulturmiljø, b. sikre referanseverdien i de mest urørte vassdraga, c. sikre og utvikle friluftlivsverdien, særlig i område nær befolkningskonsentrasjoner, d. sikre verdien knytt til forekomster/område i nedbørfelta til de verna vassdraga som det er faglig dokumentert at har innverknad på verneverdien til vassdraga, e. sikre de vassdragsnære områdene sin verdi for landbruk og reindrift mot nedbygging der disse interessene var en del av grunnlaget for vernevedtaket. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Målet med de rikspolitiske retningslinjene er at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. De rikspolitiske retningslinjene tar sikte på: a b c å redegjøre for nasjonale mål av betydning for areal- og transportplanlegging, å klargjøre viktige prinsipper for hva som bør vektlegges i planleggingen, og å peke på samarbeidsbehov og ansvar i gjennomføringen. 15

16 7.2 Fylkeskommunale retningslinjer som er relevant for planleggingen i Siljan: Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark En av hovedoppgavene til fylkesplanen er å gi et godt utgangspunkt for rullering av kommunale planer, der retningslinjene for senterstrukturen skal operasjonaliseres. Den viktigste arenaen for å oppnå planens målsettinger vil derfor bli framtidige kommuneplanprosesser. I fylkesplanen legges det derfor til grunn en sjekkliste for hvordan og hva en kommuneplanprosess bør legge til grunn for vurderinger av senterstrukturen. Fylkesplanens retningslinjer forutsettes innarbeidet i kommunenes planer og videreført i retningslinjer og bestemmelser til kommuneplanens arealdel og regulerings-/bebyggelsesplaner. Det anbefales at kommunene behandler spørsmål om senterstruktur og handel i forbindelse med revisjon av kommuneplanene. Kommunen må innarbeide nødvendige krav til utredninger og rekkefølgebestemmelser i planene og sikre reguleringsbestemmelser en utforming med sikte på å legge til rette for en ønsket utvikling. Hvordan kommunale planer skal følge opp Fylkesdelplanens retningslinjer, følger av sjekkliste for kommunal forvaltning gitt i vedlegg 2 16

17 Vedlegg 1 Utdrag fra vedlegg II i Forskrift om konsekvensutredninger Konsekvensutredningen skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt plan- eller utredningsprogram og i nødvendig utstrekning omfatte: Konsekvensutredning for overordnete planer a) En beskrivelse av planens innhold og hovedformål, med særlig vekt på vurdering av behov og tilrettelegging for endringer mht utbyggingstiltak eller -strategier. b) En redegjørelse for forholdet til kommunale, fylkeskommunale og andre regionale og nasjonale planer som er relevante i forhold til den aktuelle planen, samt for relevante miljømål fastsatt gjennom Rikspolitiske retningslinjer, nasjonale miljømål, Stortingsmeldinger eller lignende, og hvordan disse er tatt hensyn til under utarbeidelse av planen. c) En beskrivelse av viktige miljøforhold og naturressurser som sannsynligvis vil bli betydelig påvirket, herunder en oversikt over gjennomførte kartleggingstiltak. d) En beskrivelse av virkningene av planen for bl.a. befolkningens helse og tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester, dyre- og planteliv, jordbunn, vann, luft, klima, landskap, samisk natur- og kulturgrunnlag, materielle verdier, kulturminner og kulturmiljøer, estetikk, beredskap og ulykkesrisiko og samvirket mellom disse. For planer som kan føre til vesentlig påvirkning av konkurranseforholdene skal konsekvensutredningen omfatte vurderinger av dette. Det skal kort redegjøres for datagrunnlaget og metoder som er brukt for å beskrive virkningene, og eventuelle faglige eller tekniske problemer ved innsamling og bruk av dataene og metodene. e) En beskrivelse i samsvar med bokstav d) ovenfor av konsekvenser for annen stat som kan bli berørt av tiltaket. f) En redegjørelse for hvilke alternativer som er vurdert og hvordan disse vil påvirke planens konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, samt en begrunnelse for forslagsstillers valg av alternativ. g) En vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen. h) En vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, undersøkelser og tiltak med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av planen. 17

18 Vedlegg 2 Sjekkliste for oppfølging av fylkesdelplan for senterstruktur i kommunale arealplaner En av hovedoppgavene til fylkesplanen er å gi et godt utgangspunkt for rullering av kommunale planer, der retningslinjene for senterstrukturen skal operasjonaliseres. Den viktigste arenaen for å oppnå planens målsettinger vil derfor bli framtidige kommuneplanprosesser. I fylkesplanen legges det derfor til grunn en sjekkliste for hvordan og hva en kommuneplanprosess bør legge til grunn for vurderinger av senterstrukturen. 18