Samtykke til bygging av LBG-anlegg på Bjerkåsholmen, Asker kommune

Transkript

1 Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Celin Russøy Tonheim 1 av 10 VEAS Gass AS Att. Lars W. Stokke Bjerkåsholmen SLEMMESTAD Arkivkode 421 Samtykke til bygging av LBG-anlegg på Bjerkåsholmen, Asker kommune samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser til søknad fra VEAS Gass AS om samtykke til bygging av anlegg for flytende biogass (LBG) i Eternitveien 72, gnr./bnr. 68/465 i Asker kommune. Søknaden gjelder bygging av anlegg for oppgradering, flytendegjøring og lagring av biogass og skal tilknyttes VEAS' eksisterende anlegg for produksjon av biogass. Første og gjeldende utgave av søknaden er datert henholdsvis og Søknaden består av følgende dokumenter: søknadstekst situasjonsplan (v 2-1) plant layout (v 4-1) technical requirements (v 4-2) oversikt over prosedyrer (v 4-3) digital brannperm (v 4-4) relevante standarder (v 4-6) risikomanual (v 5-1) risikoanalyse for VEAS LBG-anlegg (v 5-2) reguleringsplan (v 5-3) prosjektmanual (v 7-1) aktivitets- og dokumentoversikt (v 7-2) fremdriftsplan (v 8-1). Det ble i tilknytning til saksbehandlingen avholdt befaring og møte mellom VEAS og DSB på Bjerkåsholmen Første møte mellom VEAS og DSB vedr. prosjektet ble avholdt i Tønsberg I tillegg deltok DSB i møte med Asker kommune vedr. reguleringsplanen for området. DSB har vurdert at det i denne saken er mest hensiktsmessig å behandle samtykkesøknaden i to omganger, der prosjektet først vurderes for samtykke til bygging og på et senere tidspunkt for samtykke til oppstart. Farlig stoff kan ikke tas inn på anlegget før samtykke til oppstart av anlegget er innhentet. Om anlegget Anlegget vil bestå av en enhet for oppgradering (rensing) av gass fra råtnetankene ved VEAS' eksisterende biogassanlegg, en enhet for flytendegjøring av biogassen og en lagertank for LBG. Den flytende gassen skal oppbevares på en dobbeltvegget, isolert ståltank, der innertanken er laget i kryogent Postadresse samfunnssikkerhet og beredskap Hovedkontor Postboks Tønsberg Kontoradresse Rambergveien Tønsberg E-post postmottak@dsb.no Telefon Internett dsb.no Telefaks Org.nr Hovedkontoradresse Rambergveien Tønsberg

2 samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 10 stål. Tanken vil ha volum 300 m 3 og trykk 3 barg. LBG skal eksporteres til tankbil via fyllestasjon på anlegget. LBG er klassifisert som brannfarlig gass og temperaturen i lagertanken er ca ºC. Regelverk På bakgrunn av mengden farlig stoff som skal oppbevares, er anlegget omfattet av storulykkeforskriften 1. Tiltaket er meldepliktig ( 6). Som storulykkevirksomhet er VEAS Gass AS pliktig til å innhente samtykke fra DSB etter forskrift om håndtering av farlig stoff 2 17 før bygging av anlegget kan påbegynnes. Høring Søknadstekst og risikovurdering ble lagt ut til offentlig ettersyn på DSBs nettsider Høringen ble kunngjort i Budstikka , med henvisning til DSBs nettsider. I tillegg ble berørte myndigheter, parter og andre som kan bli berørt direkte varslet om tiltaket Frist for å gi uttalelse til søknaden var I høringsbrevet som ble sendt til berørte myndigheter, parter og andre som kan bli berørt oppfordret DSB høringsinstansene til å komme med begrunnede synspunkter på forhold av betydning for behandling av samtykkesøknaden, inkludert eventuelle forhold som ikke er omtalt i søknaden. Høringen er gjennomført på vegne av VEAS Gass AS og dekker således pliktene virksomheten har til å innhente uttalelser etter lov 14. juni 2002 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 24. DSB har mottatt innspill til søknaden fra Bjerkåsholmen Bolig AS v/ Sweco Norge AS (heretter Sweco). I tillegg har fem høringsinstanser (Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Asker og Bærum brannvesen IKS, Statens vegvesen, Kystverket Sørøst og Akershus fylkeskommune) gitt tilbakemelding om at de ikke har merknader til søknaden. Høringsinnspillene fra Bjerkåsholmen Bolig AS v/ Sweco følger nedenfor: 1: Innbyrdes påvirkning mellom LBG-anlegget og eksisterende rense- og biogassanlegg Det synes å være en gjennomgangsfaktor at saksnr. 16/5809 og 18/4732 behandles separat, men vi mener de bør sees i sammenheng på grunn av potensielle samhørigheter. I Gexcon sin risikovurdering som omhandler LBG-anlegget (liquefied bio gas) er ikke f.eks. metanoltanken eller rørarrangement til råtnetanker beskrevet, det vil si det er ikke gjort en vurdering knyttet til grensesnitt. Grensesnitt samt potensielle samhørigheter kan påvirke det totale risikobildet. 2. Tilgang på dokumentasjon Som en generell kommentar henvises det i søknaden om samtykke til et betydelig antall ulike vedlegg, hvorav kun Gexcon sin risikovurdering ligger vedlagt. Som følge av dette er det derfor vanskelig for andre interessenter å få et tilstrekkelig overblikk og innsyn. 3. Trykk i lagertank Det fremkommer ikke basert på tilgjengelig dokumentasjon om lagringstanken for LBG er tiltenkt å være en trykksatt eller en atmosfærisk tank. 1 Forskrift 3. juni 2016 nr. 569 om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer 2 Forskrift 8. juni 2009 nr. 602 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen

3 samfunnssikkerhet og beredskap 3 av Valg av standard Det synes tydelig å fremkomme at hydrokarboner er tiltenkt som kjølemedium. I NS-EN 13645:2001 står følgende «Denne standarden er ikke gyldig for prosessanlegg for flytendegjøring basert på kjølemedier av hydrokarbon». Dersom hydrokarboner skal benyttes som kjølemedium og ingen dispensasjon er gitt av DSB, vil andre standarder gjøre seg gjeldende og dermed krav om oppsamling tilsvarende full tank eller dobbeltmantlet tank. Den mest hensiktsmessige standarden vil være NS-EN 1473:2016, med lovpålagt full oppsamling. Standarden angir ingen gradering knyttet til hydrokarbon-kvantitet. Dersom store deler av anlegget faller innunder standard NS-EN 1473:2016, mener vi at denne standarden bør gjelde for hele anlegget, selv om lagringstanken viser seg å være tiltenkt trykksatt og VEAS ønsker å benytte den enklere standarden NS-EN 13645:2001. Dette av hensyn til risikobildet og potensielle dominoeffekter (f. eks. prosessanleggets plassering i forhold til lagringstanken). Skulle DSB godta eller gi dispensasjon til en annen løsning enn full oppsamling bør det foreligge en solid begrunnelse. Som en siste kommentar rundt hydrokarboner og kjølemedium undres vi hvorfor vedlagt risikovurdering fra Gexcon utelukker prosessflytdiagrammer som har vært inkludert i tidligere revisjoner og som er vedlagt nabovarselet utsendt av VEAS i desember Prosessflytdiagrammene viser tydelig at MR (mixed refrigerant) inngår i prosessen, og at hydrokarboner dermed er inkludert. NS-EN 13645:2001 er da i utgangspunktet ikke gyldig for anlegget. 5. Oppsamling I Fullt tankbrudd ligger til grunn for risikovurderingen og valg av hensynssoner. Det synes å være både misvisende og inkonsistent å benytte fullt tankbrudd til å fastsette hensynssoner, men ikke til å designe og prosjektere lagringstank og/eller oppsamlingsarrangement. Dette har blitt kommentert tidligere, men har aldri blitt tilfredsstillende besvart av VEAS. Det er overraskende at DSB godtar designparametere som fraviker fra QRA (quantitative risk assessment). Gexcon forutsetter at et sannsynlig utslipp vil være fullt tankbrudd med angitt feilfrekvens som hovedscenario i sin QRA og samme krav må da også gjelde for oppsamling. Hvis ikke må QRA og hensynsoner i reguleringsplanprosess omgjøres slik at valg er konsistente. Standardene eller DSB sine forskrifter gir ikke rom for å vurdere om feilfrekvens er lav eller høy da Gexcon har forutsett fullt tankbrudd som sannsynlig dimensjonerende hendelse. Viser videre til tidligere diskusjoner om semantikk. Dersom en legger til grunn NS-EN 1473:2016 (hydrokarboner som kjølemedium) angis det at en skal (shall) benytte oppsamling ved et mulig utslipp. Dersom NS-EN 13645:2001 (trykksatte tanker) benyttes skal (should) oppsamling benyttes. Vi mener derfor at begge standardene i utgangspunktet lovpålegger oppsamling. Ergo hvis fullt tankbrudd er scenariet som ligger til grunn for risikovurderingen skal oppsamling være tilsvarende. 6. Oppsamling II Videre står det i under punkt i brev fra Asker Kommune datert (V4) 68/185 Vedtatt reguleringsendring av områdeplan for VEAS endrede sikkerhetssoner, at det skal opparbeides oppsamling slik at overvannet ikke blir forurenset. For å unngå at overvannet aldri blir forurenset må oppsamlingsbassenget romme hele tankvolumet eller tanken må være dobbeltmantlet. 7: Oppsamling III Som en siste kommentar rundt oppsamling undres vi over konseptet «selvdrenerende basseng». Det er uklart hva som menes med konseptet, men det synes merkelig dersom det legges opp til at bassenget kan dreneres uten å verifisere innholdet (f.eks. ved målinger/analyser). Det nevnes heller ikke hvor det dreneres til. Siden instrukser og prosedyrer (vedlegg 4.3 i samtykkesøknaden) ikke er vedlagt, er det mulig at dette punktet misforstås. En utfyllende beskrivelse hadde vært oppklarende.

4 samfunnssikkerhet og beredskap 4 av Regulering Ovenfor er det ramset opp flere punkter som kan føre til at NS-EN 13645:2001 må forkastes, og at NS- EN 1473:2016 overtar som gjeldende standard. I så tilfelle vil full oppsamling eller dobbeltmantlet tank være lovpålagt, og begge tiltak gir grunn til å redusere hensynssoner ytterligere. Selv om området som i dag ligger innenfor foreslått ytre hensynssone ikke er regulert til f.eks. barnehage eller skole, kan det i fremtiden være ønskelig med en slik regulering - eller andre store publikumsarenaer i området, som i høyeste grad kan være reelt. En reduksjon av hensynssone som følge av design-tiltak muliggjør dette. 9. Risiko Viser til punkt 5 i samtykkesøknaden Risiko. Vi har ved tidligere anledninger kommentert på risikovurdering utført av både Gexcon og Rambøll på vegne av VEAS. Da vi ser at våre kommentarer til tidligere revisjoner av Gexcon sin risikovurdering (og den separate rapporten fra Rambøll) ikke er hensyntatt må vi benytte denne anledning til å vedlegge også disse (V5, V6). Vurdering av høringsinnspillene 1: Innbyrdes påvirkning mellom LBG-anlegget og eksisterende rense- og biogassanlegg Ytre avgrensning for utbredelse av brannfarlig gass ved en hendelse på LBG-anlegget er inntegnet i LBG-anleggets risikovurdering figur 3-4. Det fremgår av figuren at brannfarlig gass ikke kan nå de delene av eksisterende biogassanlegg som er eksponert til friluft. Syretanken ved eksisterende anlegg er plassert inne i fjellhallen og kan ikke eksponeres for brannfarlig gass ved et eventuelt utslipp fra LBGanlegget. Den nedgravde metanoltanken ligger innenfor området som kan eksponeres for brannfarlig gass ved et uhell på LBG-anlegget. Gexcon skriver i e-post til DSB av at metanoltanken er nedgravd og med det beskyttet mot stråling fra en brann. Dersom en sky av brannfarlig gass antennes vil det oppstå en flashbrann. En flashbrann har imidlertid kort varighet og er i hovedsak et problem for folk som oppholder seg innenfor området som er eksponert for brannfarlig gass og som puster inn varme forbrenningsgasser. Utstyr rekker som regel ikke varmes opp til kritiske nivåer før en flashbrann er over. Videre skriver Gexcon at simuleringene har vist at det kan dannes en pøl med LBG utenfor inngangen til fjellanlegget. I følge Gexcon kan en antent pøl (pølbrann) gi høye varmelaster der metanoltanken er nedgravd, men Gexcon påpeker at tanken er beskyttet ved at den ligger nedi bakken. Når det gjelder påvirkning på det planlagte LBG-anlegget fra eksisterende anlegg, fremgår det av figur 2-13 i risikovurderingen for eksisterende anlegg at en hendelse med metanoltanken ikke kan påvirke LBG-anlegget. Hendelser knyttet til syretanken i fjellanlegget kan ikke gi konsekvens utenfor fjellanlegget (avsn. 2.3 i risikovurderingen for eksisterende anlegg). Som det fremgår av figur 2-15 i risikovurderingen for eksisterende anlegg, ligger risikokontur 10-7 for eksisterende biogassanlegg forholdsvis tett inntil LBG-anlegget. Da det planlagte LBG-anlegget ikke er tegnet inn i figuren, har DSB bedt VEAS Gass AS om supplerende opplysninger om hvorvidt eksisterende biogassanlegg kan påvirke LBG-anlegget. I e-post av skriver Gexcon følgende: Vi har ikke identifisert noen slike hendelser i vårt arbeid. Gassklokke og rørledning ned til LBG-anlegget er beskrevet i risikoanalysens (DSB: dokumentet "Risikoanalyse for VEAS LBG-anlegg") kapittel 3.2. DSB vurderer, basert på det ovenstående, at innbyrdes påvirkning mellom eksisterende anlegg og det planlagte LBG-anlegget er tilstrekkelig belyst. Vi gjør for øvrig oppmerksom på at nabovirksomheter som hver for seg håndterer farlig stoff der en hendelse kan få konsekvens for nabovirksomhet, etter forskrift om håndtering av farlig stoff 18 skal utveksle informasjon og samordne tiltak slik at

5 samfunnssikkerhet og beredskap 5 av 10 sikkerheten blir ivaretatt. Videre stiller storulykkeforskriften 8 krav til virksomheter som har blitt identifisert som dominovirksomheter. I tilfeller der fare for dominoeffekt mellom storulykkevirksomheter er identifisert, fatter DSB vedtak om at de berørte virksomhetene er identifisert som dominovirksomheter. 2. Tilgang på dokumentasjon DSB har vurdert at dokumentasjonen som er publisert på dsb.no i forbindelse med høring av søknaden (søknadstekst og risikovurdering) gir høringsinstansene tilstrekkelig informasjon til å kunne gi innspill til søknaden. Ved behov for ytterligere beskrivelse av tiltaket er det imidlertid anledning til å be om innsyn i vedlegg som ikke ligger ute til offentlig ettersyn. Anmodning om innsyn i vedlegg til samtykkesøknader vurderes i henhold til våre rutiner for behandling av innsynsbegjæringer. 3. Trykk i lagertank Det fremgår av tabell 3-4 i risikovurderingen (tilgjengelig på dsb.no) at trykk i lagertanken vil være 3 barg. 4. Valg av standard Det er korrekt at mixed refrigerant (MR) skal benyttes i kjølekretsen (se for eksempel risikovurderingen tabell 3-6). Det fremgår av prosessflytdiagrammet for kjøleanlegg, lagring og eksport til bil, som er inkludert i tidligere utgave av risikovurderingen, at hydrokarboner (HC) skal benyttes som kjølemedium. Total mengde kjølemedium vil være 150 kg (75 kg gassfase og 75 kg væskefase, se evt. risikovurderingen tabell 3-4). Prosessflytdiagrammene ble tatt ut av risikovurderingen etter at DSB i brev til VEAS Gass AS av skrev følgende: "Figur 2-7 og 2-8 har ikke optimal lesbarhet. Erfaringsmessig er dette figurer som ønskes unntatt offentlighet. I og med at risikovurderingen skal legges ut til offentlig ettersyn, bes det om at VEAS Gass AS vurderer om figurene kan offentliggjøres og, dersom nei, om det er nødvendig å ha med disse to figurene i neste utgave av risikovurderingen. Det er også mulig å inkludere figurene i søknaden som separate vedlegg". Forskrift om håndtering av farlig stoff 8 stiller krav om at utstyr og anlegg skal være i samsvar med anerkjent norm. EN-standarder m. fl. er i denne sammenhengen å regne som anerkjente normer. Når det gjelder valg av standard, benyttes normalt NS-EN 13645:2001 for anlegg med lagringskapasitet mellom 5 og 200 tonn, og NS-EN 1473:2016 for anlegg med lagringskapasitet over 200 tonn og trykk lavere enn 0,5 barg i lagertanken(e). Anvendelsesområdet til NS-EN 13645:2001 begrenses ikke av lagertanken(e)s trykk. I tillegg er anvendelsesområdet til begge standarder begrenset av anleggstype. Som det påpekes i høringsinnspillet, omfatter ikke NS-EN 13645:2001 flytendegjøringsanlegg med hydrokarbonbasert kjølemedium. Sweco, på vegne av Bjerkåsholmen Bolig AS, fremholder derfor at NS-EN 1473:2016 bør benyttes for hele anlegget. NS-EN 1473:2016 er som nevnt over gyldig for anlegg med lagringskapasitet over 200 tonn og trykk mindre enn 0,5 barg, mens det aktuelle anlegget har lagringskapasitet og trykk henholdsvis 121 tonn og 3 barg. Ingen av de to aktuelle standardene er med andre ord fullt ut dekkende for hele anlegget. Slik DSB vurderer saken, ville det ikke være rimelig å pålegge VEAS Gass AS og benytte NS-EN 1473:2016 for det aktuelle anlegget, fordi kravene i denne standarden er utarbeidet med utgangspunkt i en betydelig større lagringskapasitet (over 200 tonn) enn hva det her er søkt om (121 tonn). For tankstørrelsen og typen det her er søkt om, benyttes normalt NS-EN 13645:2001, og det vurderes som en akseptabel løsning å benytte denne standarden for lagertanken i mangel av annen standard som er dekkende for hele anlegget.

6 samfunnssikkerhet og beredskap 6 av Oppsamling I Som nevnt over vurderer DSB at NS-EN 13645:2001 kan legges til grunn for lagertanken. Denne standarden omtaler oppsamling i og 7.6: If leaks of flammable liquids are considered to be a possible scenario, then the leaks should be confined by dykes. Flammable liquid flowing from a leak may be directed in open channels towards an impounding basin. 7.6 Normally a vessel and its equipment are designed to avoid the complete loss of liquid in accidental situations. For instance stop valves can be welded on liquid pipes connected to a pressurized vessel as close as possible to the vessel. So the capacity of the impounding basin of a vessel, if deemed necessary, may be restricted to a small part of the vessel capacity. Othervise, when the total loss of liquid cannot be excluded, the basin capacity shall be at least equal to the related vessel capacity if not specified in the local regulation. Ordet should i oversettes til "bør", ikke "skal" slik det fremkommer av høringsinnspillet. Innholdet i dette punktet kan derfor ikke legges til grunn som absolutte krav ved etablering av LNG-anlegg bygget etter den aktuelle standarden. I 7.6 gis det adgang til å begrense oppsamlingsbassengets størrelse til volumet som kan lekke ut i en uhellssituasjon. Når stengeventil sveises på væskerør så nær tanken som mulig, er det vanlig praksis å bygge oppsamlingsbasseng med kapasitet tilsvarende volumet av tankens væskerør. Videre står det i 7.6 at når utstrømning av hele tankens innhold ikke kan utelukkes, skal kapasiteten til oppsamlingsbassenget minst være like stor som tankens kapasitet, når annet ikke er spesifisert i nasjonalt regelverk. For trykksatte, isolerte ståltanker benyttes hovedsakelig NS-EN 13645:2001. Frekvensen for tankbrudd eller annen situasjon som medfører utslipp av hele tankinnholdet vil være svært lav, men det kan aldri med 100 % sikkerhet fastslås at en slik hendelse ikke kan inntreffe. Etter DSBs vurdering kan ikke ordet "utelukkes" i denne sammenheng oppfattes som et krav om at frekvensen er null. Det må imidlertid stilles krav om at frekvensen for en hendelse som involverer utslipp av hele tankinnholdet er svært lav dersom det ikke bygges oppsamlingsbasseng som rommer hele tankkapasiteten. DSB har ikke forskriftsfestet eller publisert veiledning på hvor lav hendelsesfrekvens som kreves for fritak fra krav om full oppsamling. Dette ble også kommunisert i brev fra DSB til Sweco av En rekke scenarioer er lagt til grunn for risikovurderingen, herunder katastrofalt tankbrudd med total frekvens 4,7E-7 år -1 (summert over alle vindretninger og styrker, se tabell A1 i risikovurderingen). Det er altså forventet at en slik hendelse inntreffer én gang i løpet av ca. 2,1 millioner år. Hendelsesfrekvensen er uten tvil lav, men det kan diskuteres om den er lav nok til å kunne si at utstrømning av tankinnholdet kan utelukkes. DSB ser at det kan være fornuftig å sette grensen ved hendelser som bidrar til hensynssonene, slik vi oppfatter at Bjerkåsholmen Bolig AS v/ Sweco spiller inn. Samtidig vil scenarier med lavere frekvens enn 10-7 år -1 kunne bidra til/utløse behov for en hensynssone, i kombinasjon med andre hendelser. Nedre grense for hvilke hendelsesfrekvenser som bidrar til å generere hensynssoner vil altså avhenge av hvilke

7 samfunnssikkerhet og beredskap 7 av 10 andre scenarier som legges til grunn for anleggets risikokonturer, og det er dermed ikke mulig å definere en fast verdi for frekvens basert på kriteriet om bidrag til hensynssoner. Det har ikke vært forvaltningspraksis å kreve full oppsamling for LNG-tanker bygget etter NS-EN 13645:2001 og med stengeventil så nær tanken som mulig, selv om scenariet fullt tankbrudd er lagt til grunn for anleggets risikokonturer. Som nevnt har heller ikke DSB forskriftsfestet eller publisert veiledning på hvor lav hendelsesfrekvens som kreves for fritak fra krav om full oppsamling. Det ville således ikke være rimelig å stille krav om full oppsamling for det aktuelle anlegget. 6. Oppsamling II Det aktuelle brevet gjelder påklaget reguleringsplan av , som nå er erstattet av ny reguleringsplan vedtatt i kommunestyret Sweco skriver i e-post av at innspillet refererer til punktene 3.1, og i reguleringsbestemmelsene som fremgår av brevet. Innspillet er i utgangspunktet ikke relevant iom. at den aktuelle reguleringsplanen er erstattet av ny reguleringsplan. DSB velger likevel å svare ut innspillet fordi reguleringsbestemmelsene det refereres til er videreført til gjeldende reguleringsplan. Det fremgår av Swecos e-post av at de vurderer det slik at følgende bestemmelser tilsier at VEAS Gass AS skal ilegges krav om oppsamlingsarrangement som minst rommer hele tankens volum eller dobbeltvegget tank: Drivstoff, oljer og kjemikalier skal lagres på en slik måte at det ikke er fare for lekkasje ut i grunnen (3.1). Ved påfyllingspunkt for kjemikalier skal det opparbeides anlegg for oppsamling ved eventuell lekkasje eller søl, slik at dette ikke forurenser overvannet (6.2.8). Det forutsettes at det etableres oppsamlings- eller dreningssystemer for flytende metan (LBG) ved tank og eksportsystem (6.2.9). DSB sendte e-post til Asker kommune med spørsmål om hvorvidt bestemmelsen i 3.1 skal oppfattes som en nulltoleranse for uhell som medfører lekkasje av kjemikalier som kan ende opp på/i grunnen (at frekvensen er null). Asker kommune har i denne forbindelse gjennomgått ROS-rapportene som ble utarbeidet i forbindelse med utarbeidelse av områdeplanen i 2015 og skriver i e-post av at de konkluderer med at det handler om forsvarlig oppbevaring. Kommunen skriver videre at ROS rapportene vurderer sannsynligheten for lite sannsynlig og konsekvensene som ubetydelige/ små/ mindre alvorlig, hvor den siste viser til lagring av biogass. Med tanke på biogass står det at «Produksjon og lagring av biogass er underlagt et omfattende regelverk. Gitt at dette overholdes, er risikoen greit håndterbar med sikkerhetssoner mot annen virksomhet.» DSB vurderer at det planlagte LBG-anlegget vil være i tråd med gjeldende regelverk for håndtering av farlig stoff og med det at bestemmelsen i 3.1 ikke er til hinder for at det kan gis samtykke til tiltaket. I og med at LBG ikke er klassifisert som miljøfarlig eller giftig, vurderes ikke bestemmelsen i som relevant for hvorvidt det kan gis samtykke til tiltaket. Under LBG-tanken planlegges det oppsamlingsarrangement i tråd med kravene i NS-EN 13645:2001. I risikovurderingen for LBG-anlegget avsnitt 3.2 fremgår det at eksportpumpe for LBG er plassert innenfor tankens oppsamlingsbasseng og at det i tillegg vil være oppsamling under bilen på fyllestasjonen. DSB vurderer derfor at kravet i er tilfredsstilt. 7. Oppsamling III

8 samfunnssikkerhet og beredskap 8 av 10 VEAS skriver i e-post av følgende: Fangdammen/oppsamlingsbassenget må dreneres for overflatevann. I bunnen av dammen er det avløpsrør med vannlås som gjør at regnvann renner ut. Ved et LBG-utslipp vil vannlåsen fryse momentant og stenge avløpet. 8. Regulering Se ovenstående vurdering vedr. valg av standard. DSBs saksbehandling er i hovedsak knyttet til krav i forskrift om håndtering av farlig stoff, og har som formål å sikre at virksomheten er skikket til håndtering av farlig stoff, at anlegg/ utstyr er formålstjenlig og sikkert og at risikoen omgivelsene utsettes for er akseptabel. I dette ligger en utsjekk av at anleggets risiko er i tråd med DSBs akseptkriterier, sett opp mot områdets regulering og/eller faktiske bruk (se evt. Kommunen, som planmyndighet, gjør prioriteringer for arealbruk, herunder hvor stort område som kan beheftes med en hensynssone. 9. Risiko DSB baserer saksbehandlingen på siste utgave av risikovurderingen og høringsinstansenes kommentarer til denne. Tidligere utgaver av risikovurderingen er ikke relevante for vurderingen av hvorvidt det kan gis samtykke til tiltaket. Vedtak Ved behandling av samtykkesøknaden er det lagt særlig vekt på risiko knyttet til håndtering av farlig stoff, herunder risiko for 3. person. Virksomhetens internkontrollsystem og anleggets tekniske utførelse og sikkerhetstiltak, herunder beredskapstiltak, inngår som sentrale faktorer ved vurdering av risiko. Risikovurderingen dokumenterer at individuell risiko i området rundt anlegget vil være i henhold til akseptkriteriene i temarapport 13: sikkerheten rundt anlegg som håndterer brannfarlige, reaksjonsfarlige, trykksatte og eksplosjonsfarlige stoffer, utgitt av DSB. Med utgangspunkt i innsendt dokumentasjon finner DSB at risikoen knyttet til anlegget kan aksepteres og at hensynet til tredjeperson er tilfredsstillende ivaretatt. Ingen av høringsinnspillene har innhold som tilsier at samtykke ikke bør gis. Basert på det ovenstående gir DSB, med hjemmel i forskrift om håndtering av farlig stoff 17, VEAS Gass AS (org. nr ) samtykke til bygging av LBG-anlegg i Eternitveien 72, gnr./bnr. 68/465 i Asker kommune. Samtykket gis på følgende vilkår: Oppfølging av samtykkets vilkår og virksomhetens plikter etter forskrift om håndtering av farlig stoff, storulykkeforskriften og annet relevant regelverk fastsatt i medhold av lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver, skal fremkomme av virksomhetens internkontrollsystem, jf. internkontrollforskriften. Anlegget skal være utformet og plassert som vist i søknad av

9 samfunnssikkerhet og beredskap 9 av 10 Samtykket kan trekkes tilbake ved følgende forhold: Når det er gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger av vesentlig betydning for tildelingen av samtykket. Når de vilkår som er fastsatt i samtykket ikke blir overholdt. Når samtykket blir benyttet på en måte som er i strid med lov, forskrift eller lovlig fattede vedtak. Når forhold av sikkerhetsmessig betydning på stedet har endret seg vesentlig etter at samtykket ble gitt. Når sikkerhetsmessige krav som ble stilt da samtykket ble gitt, på noe vesentlig punkt ikke lenger anses for å svare til de krav som bør stilles. Samtykket gir i seg selv ingen rett til disposisjon over eiendommer hvor aktiviteten finner sted. Dersom virksomheten overdras, må nytt samtykke innhentes av ny eier. Dette samtykket er et enkeltvedtak som kan påklages til Justis- og beredskapsdepartementet i henhold til forskrift om håndtering av farlig stoff 25. Klagefristen er tre uker fra samtykket er mottatt. En eventuell klage skal sendes via DSB. For øvrig vises til forvaltningslovens Vedtaket blir offentliggjort gjennom publisering på dsb.no. Med hilsen for samfunnssikkerhet og beredskap Kjemikaliesikkerhet Gry Haugsnes seksjonssjef Celin Russøy Tonheim senioringeniør Dokumentet er godkjent elektronisk. Kopi til: Asker kommune Akershus fylkeskommune Fylkesmannen i Oslo og Akershus Asker og Bærum brannvesen IKS Miljødirektoratet Kystverket Arbeidstilsynet Statens vegvesen Region øst Bjerkåsholmen Bolig AS

10 samfunnssikkerhet og beredskap 10 av 10 Vollen båtservice AS Bjerkås næringspark ANS Sweco Norge AS