VÅLANDSHAUGEN. IDÉSKISSE arkitektkontoret Schjelderup & Gram DESEMBER 2014

Transkript

1 VÅLANDSHAUGEN IDÉSKISSE arkitektkontoret Schjelderup & Gram DESEMBER 2014

2 2 Opp i været på Våland. Stedet for høy himmel og dype tanker CAFÉ 1 3 PLATÅ VÅLANDSTÅRNET INNGANG TANKER INNGANG TANKER Vi har selvsagt grublet litt på selve det utstillingskonseptet som ble lagt til grunn ved innbydelse til dette parallelloppdraget. Vi oppfattet det i utgangspunktet som et hovedpoeng at vanlige folk, skoleklasser og andre interesserte grupper skulle få nærmere kjennskap til vann- og avløpsproblematikk gjennom et musealt og aktivitetsbasert opplevelsessenter. De store vanntankene på toppen av Våland var i den sammenheng en naturlig attraksjon i seg selv. I tillegg ville de to store rommene kunne huse utstillinger, kafé og lokaler for andre aktiviteter. Det var også et klart poeng å knytte tårnbygget til bassengrommene. Vi har kommet til at dette var en for lukket problemstilling og har tatt oss friheten til å tenke åpnere om stedets egenskaper og funksjoner. I utgangspunktet finner vi avløps-tematikken for smal til å danne grunnlag for en fornyet og varig interesse for platået, bassengene og tårnbygget på Våland. Vi har også vært opptatt av at prosjektet skal ha lavest mulig terskel for å kunne gjennomføres. Bygningsmessige investeringer kan holdes på et lavt nivå i forhold til noen av de ideer og forslag som alt har vært fremmet.

3 Opp i været på Våland Stavanger er velsignet med flere topper som er lite bebygget og samtidig tilgjengelige for folk flest. Varden, Byhaugen, Våland og Ullandhaug er flotte eksempler på dette. Disse representerer en særlig mulighet for å komme ut på tur og opp i været midt i byens tette bebyggelse. Mange legger turen hit og opplever utsikten og den friske vinden som en belønning i seg selv. Ved spesielle anledninger har disse høydene befestet sin posisjon som felles møteplasser. Særlig gjelder dette nyttårsfeiringen. Vi mener Vålandshaugen først og fremst må få beholde sin posisjons som allment tilgjengelig platå. I vårt Våland-prosjekt vil vi ta til orde for en prosess der de allerede eksisterende egenskapene til høyden i seg selv og det som er bygget der, fremkalles, forsterkes og utvikles som tilgjengelige attraksjoner for allmennheten. Disse egenskapene dreier seg om platåets åpenhet mot by, landskap og himmel, skogens omsluttende nærvær, de store tankenes store mørke, lukkede volumer, samt tårnbygningens kronglete intimitet. Her er det kontraster og å spille på: åpent-lukket, stort smått, over under, mørkt-lyst, flatt-kupert, skjermet-utsatt osv. Disse kontrastene ligger der i dag og preger opplevelsen av å være der. Gjør man bassengrommene tilgjengelige, vil dette bidra til ytterligere kontrastfylte opplevelser som mange kan ta del i. I denne ideskissen vil vi la dette være vårt arkitektoniske hovedpoeng. Vi vil ha tilvarende lite fokus på tilførelser av ny bygningsmasse og nye installasjoner.

4 Nytt tema: Opp i været på Våland I tillegg har vi valgt å flytte det tematiske fokuset mot problemstillinger som uvilkårlig berører oss alle økende grad: Vær og klima. Under slagordet Opp i været på Våland ønsker vi å gjøre Vålandshaugen til et sted man oppsøker når vær skal oppleves og kjennes på kroppen, særlig når stormene raser og regnbygen skyller over byen og når tordenværet bygger seg opp og slipper sine krefter løs, men også når gode vinder lokker drageløperen i oss frem. En positiv og nysgjerrig opplevelse av værfenomener kan gi et viktig grunnlag for å forstå naturens krefter og klimaets betydning for vår egen tilværelse. Kunnskap om vær og klima er ikke nok. Dagens informasjonsmettede mennesker trenger incentiver til å gå ut og erfare været selv. Vi ser dette som et argument for å gjøre Vålandshaugen til et opplevelsessted for vær og klima. Vi har merket oss Storm-gründer Siri Kalviks nylige disputas om de uutnyttede kraftressursene i vind og bølger. Det er naturlig å tenke seg et samarbeid med henne og andre med hennes kompetente interesse for været. For oljebyen Stavanger er det på høy tid å etablere et nytt og positivt image der fokuset på energi og klima blir mer bærekraftig. Også Universitetet i Stavanger strever åpenbart med tilsvarende identitetsproblemer. Vi ser en værorientert satsing på Vålandshaugen som et viktig og symboltungt steg i riktig retning. På et så flott sted som på toppen av Våland mener vi ikke man skal tillate seg levere ambisjoner enn dette. Men det betyr ikke at man ikke kan eller bør begynne i det små, med nøkterne og kloke bygningsmessige grep og en stor visjon om hva det kan føre med seg. En dag vil man kanskje si: Alle snakket om været, men ingen gjorde noe med det Feil; på Våland og i Stavangergjør vi noe med været.

5 To tanker på en gang. Det er nærliggende å tenke at lokket skal åpnes og løftes slik lyset strømmer ned i bassengene og at de som er inne kan kikke ut over kanten, ut over byen Vi har tenkt en annen tank(e). Åpenheten har vi allerede oppå lokket. Nettopp det at man er oppe finner to store rom som er lukket og helt uten utsikt, er i seg selv en vel så spennende tanke. Vi mener at denne kontrasten mellom det lukkede og det åpne bør beholdes og utvikles til en vesentlig del av opplevelsen. Den vil kunne bidra til å gjøre væropplevelsen tydeligere. Faller man for fristelsen til å møblere platået eller å visuelt åpne bassengene, er vi redd man spiller bort verdifulle romlige kvaliteter som allerede finnes og som kan brukes. Oppå lokket opp i været Utsikten over byen og lyden av den, fjellene i Ryfylke og ikke minst været byr rikelig på seg selv for dem som er oppe på platået. Vi mener dette romlige grepet, - et (nesten) bart platå midt i landskapet, er verdt å ta vare på i all sin enkelhet. Det er fristende å tilføye, men vi velger å holde fingrene av fatet, - nesten. Ved å senke dekket til ca cm under den omsluttende murkanten vil man kunne bringe assosiasjoner til bassengenes egentlige formål og samtidig og svært mange besøkende en kant å sitte på. Eventuelle lysnedslipp eller andre installasjoner bør i minst mulig grad bryte med denne generelle karakteren av et åpent og tilgjengelig plan. På denne måten håper vi også å unngå krav om sikring med gjerde rundt platåets ytterkant. Under lokket (i dype tanker) Inn i møket eller ut i været OPPPLEVELSE TEKNISK/ TOALETTER VISNING Vi kjenner mange eksempler på at industrielle og røffe omgivelser gir et inspirerende spillerom for dem som vil arrangere kulturelle begivenheter. Vanligvis finner vi dette i mer eller mindre nedlagte industriområder, slik som på Tou Scene og i flere anlegg langs Akerselva. Sjelden finner vi dette i en setting som på Våland. Rommene under lokket har ikke vært tilgjengelige før og vil være en liten sensasjon i seg selv. Store lukkede haller skjult i toppen av et urbant utkikkspunkt vil tilføre stedet en spennende opplevelse av kontraster og volumer. Vi foreslår å beholde denne kontrasten intakt og utvikle dette videre uten å bryte ned skillene mellom dem. Det at de store rommene beholdes lukkede og mørke, gjør dem ekstra anvendelige for effektfull utstilling av kunst, fremføring film, teater og musikk, men også for museal formidling. Fagverket i taket vil fungere som lysrigger for mange ulike funksjoner og settinger. Vi ser for oss at ett av rommene kan tilrettelegges spesielt for amfi og visning av film på veggene, mens det andre holdes mer åpent for fri bruk og midlertidige installasjoner. De to tunnelene som i dag åpner seg mot parkeringsplassen føres videre inn til tankene og blir eneste atkomst til rommene. Hovedføringer inn og ut av bygget kan også gjøres ved disse inngangene, for eksempel meislet ned under golvnivå. Dersom det må åpnes andre utganger for rømning, gjøres dette planfritt til terreng på en annen side. Det må også åpnes for en god gjennomgang i skilleveggen mellom de to bassengene. Golvet i hallene kan fores opp slik at man får etablert en god generell varmekilde og får frem tekniske føringer og frisk luft. Tekniske rom, billettsalg og toaletter kan etableres i eller i stedet for terrenget mellom inngangene. Vi vil ikke legge opp til større byggevirksomhet og investeringer enn nødvendig.

6 Tårnet Ut i skogen Selve tårnbygget er en særlig utfordring i dette prosjektet, både fordi det etterspørres en gangforbindelse mellom bassengrommene og tårnets rom og fordi den eksisterende bygningsmassen er svært dårlig forberedt for den universelle tilgjengelighet som man må forvente ved fremtidig allmenn bruk. I dette ideforslaget har vi valgt å legge liten vekt på interne forbindelser. På samme måte som at oppå og under lokket lever godt (best) med mangel på lettvint forbindelse, mener vi tårnbygget også vil profittere på å få leve sitt liv på egne premisser. Vi mener det vil være for ødeleggende for byggets karakter å tvinge det til universell tilgjengelighet. Vi mener også at det som skal innlemmes i den allment tilgjengelige Våland-opplevelsen bør / skal være universelt tilgjengelig. Vår konklusjon blir å tiltenke tårnet funksjoner som er uavhengige av opp i været - konseptet. Etter en skikkelig restaurering vil bygget kunne brukes på andre måter, - kanskje som eksentrisk kunstnerbolig, ala Grotten i Oslo, eller som ekstra fin losji i forbindelse med ulike festivaler og kulturarrangementer. Deler av bygget vil også kunne gi plass for personal- eller tekniske fasiliteter knyttet til anlegget for øvrig. Skogen utgjør en viktig del av Våland-opplevelsen, både fordi den er en romlig motsats til det horisontale platået og frie utsikten og fordi den er svært aktivt med på å gjøre været synlig og hørbart. Knapt noe er så vårgrønt som nysprunget bøkeløv og eller så høstlig som når det samme løvet rasler tørt på grenene og til slutt teppelegger skogbunnen. Om sommeren er skogen en massiv grønn bakvegg for livet på platået. Siden vi gjør et poeng av å begrense bygningsmessige endinger og installasjoner både oppå platået og nede i tankene, er det naturlig å se seg om etter annet sted for en evt. kafe, særlig dersom denne skal utstyres med skikkelig kjøkken. Tårnbygget er for kronglete og smått til et slikt formål. Derfor lanserer vi ideen om et frittstående nybygg til dette formålet, gjerne plassert på søyler i nær kontakt med Vålandskogens store trær. Vi har vært opptatt at av at anlegget i store trekk skal beholde sin nåværende profil. Sett på avstand, fra byen. Også av den grunn har vi ønsket å gjemme nybygget i trekronene. Vi tror at dette vil tilby nok en slående kontrastopplevelse av å være oppe i være på Våland. Med byen foran seg og løvverket rundt seg har man med få steg fra platået fått et helt nytt perspektiv. Vi er på dette bygget som en opsjon eller et senere byggetrinn for videre utvikling av anlegget når man evt har fått etablert platået og bassengrommene som hovedattraksjoner. Det vil likevel inngå naturlig dersom kafe eller restaurantdrift må inngå som en del av pakken. Idéskissen er utarbeidet av Per M. Schjelderup, Ane Jonassen og Live Gram CAFÉ DEN VRENGTE PARAPLY