Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet

Transkript

1 Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarkly nr Rapportlokalisering Gradering BV FB T & F 670 Trondheim Kommerfra..arkiv Eksternrapportnr Oversendtfra Fortroligpga Fortroligfra dato: Troms & Finnmark Sydv Tittel Forslag for et forsert undersøkelsesprogram i indre Vest-Finnmark Forlatter Sverdrup, Thor L. Hultin, Ivar ( Dato 1977 Bedrift Sydvaranger AIS Kommune Fylke Bergdistrikt 1: kartblad 1: kartblad Kautokeino Finnmark Troms og Finnmark Fagområde Dokument type Forekomster Prospekteringsforslag Råstofftype Emneord Malm/metall Cu Sammendrag

2 PORSLAGPOR ET PORSERTUNDERSØKEISESPROGRAM AV BEROGRUNNEN I INDREVEST-PINNMARK KAUTOKEINOKOMMUNE

3 INNHOLD. Utførte arbeider. Side Innledning. (Historiskutvikling) 1. Geologi 3. Utførte prospekteringsarbeideri A/S Sydvarangersregi på Bidjovagge 4, Kautokeinoregionalt. Utførte prospekteringsarbeider i AIS Sydvarangersregi 8. Videreundersøkelser. Forslag for et forsert prospekteringsprogram 11. Kostnadsoverslag 14. Bilag. Nr. Suovrarappat Blokk- og fastfjellsregistreringermed Cu-mineraliseringer Oversikt over områder som er geologisk kartlagt 4. Oversikt over områder som er geokjemiskprøvetatt 5. Oversikt over områder som er geofysisk bakkemålt 6. Oversikt over områder som er foreslåttgeologisk kartlagt 7. Oversikt over områder som er foreslåttgeokjemiakdypprøvetatt. Oversikt over områder som ønskes helikoptermålt Oversikt over områder som ønskes geofysisk bakkemålt

4 1. Innledning.(Historiskutvikling). De førstekopperregistreringer i Kautokeinokommuneble gjort i Bidjovaggeav samenea. Sara og A. Juuso,som beggebekjentgjorde sine registreringertil en tredjesamea.p. Siri. Dennemeddelte registreringenigjentil konsulholmboe,tromsø. I 1951 kontaktetbolidensgruveaktiebolagkonsulholmboe,som bekjentgjorderegistreringenei Bidjovagge. Bolidenviste stor interessefor funnene. I 1952befarteBolidens geologtegergrenmed assistenterområdenecaskias,chessemaras,t1 Avjasjavrre,Devkisjavrre.Befaringenresultertei et forslagi for en størreprospekteringi områdenei Bolidensregi, forutsåtti enighetmed konsulholmboeog konsesjonfra den norskestat. ' I; Våren 1953 ble det inngåttopsjonsavtalemellomkonsulholmboeog BolidenGruveaktiebolag.Konsesjonss$knad, som skullegjeldefot 50 år over et ca. 700 km2 stortområde,ble sendtfra Boliden Aktiebolagtil Industridepartementet 23. mai ble meddeltsøkeren21. juni 1955, Avslag på konsesjonsnøknaden bl.a. med den begrunnelseom at registreringenelå i områdersom var lite geologiskkjent,og følgeligburdede fremtidigegeologiske undersøkelseneher gjøresi statensregi. I behandlingstidentil Bolidenskonsesjonssøknadbenyttetselskapettidentil å gjørevissegeologiskeog geofysiskeundersøkelser.konsul Holmboesmutingeri Bidjovaggeble overtattav stateni sept Den 10. februar1956 ble det inngåtten avtalemellomstaten v/industridepartementet og bergingeniørkarl Ingvaldsen,som leder,av de geologiskeundersøkelseri Bidjovaggeområdet. Ved denneavtalenble KautokeinoKobberfelter,StatensUndersøkelser (KKSU) etablertmed K. Ingvaldsensom direktør. Formåletvar å undersøkestatensforekomsteri Bidjovaggei Kautokeinokommune, vurderederes eventuelleøkonomiskedriiverdighet,og - i bekreftende fall, utarbeide planer for anlegg og drift.

5 2. Formålet ble utvidet også til at KKSU måtte legge større vekt på de regionale undersøkelseneomkring Bidjovagge,som følge av undersøkelsesresultatene,da bl.a. Bidjovagge-registreringene ikke svarte til forventningene. I 1959 ble GeorysiskMalmleting (GM) og Statens Råstofflaboratorium (SR) engasjert i de regionale arbeidene. Både GM og SR utvidet - i egen regi - sine undersøkelsesområdertil også å omfatte områdene sydover mot Kautokeinotettsted,bilag 2. I Bidjovaggeble det i årene utført overflateundersøkå. elser; geofysikk,geokjemi og geologi - i tidsrommet supplerendeoverflateundersøkelser,diaboringerog underjordisk forsøksdrifti den største malmkroppen- C-forekomsten. I 1963 ble det gjort utfyllendegeorysiskemålinger. I 1964 ble det iverksattet omfattendediaborprogramsom pågikk ut Totalti,' I ble det boret m, hovedsakeligi de fire malmkroppene D og C, med C lengst syd, side 7, C.O. Mathiesen 1960/61 og 1966.'1 I juli 1964 opphørte KKSU som egen enhet, og Norges Geologiske 1 Undersøkelseovertok prosjektetunder navnet "Bidjovagge-under-1 st 1 søkelsen". I tiden ble det forestått overflateundersøkd elser samt enkelte diaboringeri de regionale områdene,bl.a. Agjet, Ucca Vuovdas, Giessemaras,Tan 1970, bilag 2. I 1966 ble det diamantboretfra dagen syd for C-forekomstenog nord for B-forekomsten med totalt 4250 m. I 1968 overtok A/S BleikvassliGruber Statens rettigheteri Bidjovaggeog dannet A/S BidjovaggeOruber. I Suovrarappat,som ligger ca. 12 km Nø for Bidjovagge,ble det av OM i 1958 registrerttildels meget Cu-rike løsblokker. Registreringeneble fulgt opp med geofysiskebakkemålingerog diamantboringer. Et borhull A - påviste en meget fin Cu-mineralisering - 5% Cu over 16 m - i en breksiertalbittfelsi Midtfeltet, bilag 1. I 1, I 1959 ble undersøkelsenesterkt intensivertmed geofysiskebakkemålinger, georysiskberggrunnskartlegging,,blokkleting og diamantboringer. Undersøkelsenela for dagen en antiform med en svak stupning på mot syd, og med en lagserie,som minnet om Bidjovaggeantiklinalen's;med en mindre Cu-mineraliseringknyttet til grafittskiferog dens heng- og ligg-bergart,-albittfels.

6 3. I 1961 foresto OM geofysiske bakkemålingerover Vestfeltet.Disse ga få nye informasjonerover områdets geologi. I 1962 ble det gjennomført blokkleting,og diamantboringeri Vestfeltetmed negative resultat. I 1966 gjennomførtenou en geokjemiskundersøkelse. Denne påviste Cu-anomaliområderi nordendenav Midtfeltet, bilag 1. Av økonomiskeårsaker avsluttet NOU sine prospekteringsarbeideri 1966, og det ble heller ikke av andre gjennomførtnye undersøkelser i Suovrarappatfør etter at A/S Sydvarangerovertok AIS Bidjovagge Gruber. A/S BidjovaggeGruber ble stiftet 19.juni 1968 og produksjonenkom i gang i Planene gikk ut på å løse forekomsten(c-malmen)med loddsjaktfra toppen av Caskiasfjellet. Malmen skulle brytes ved skiveraabryting med tonn malm årlig. Beregningengikk ut på 1,5% kopper og en årsproduksjonpå tonn flotasjonskonsentratmed 23,5% kopper og 7 g gull pr. tonn. NOU's beregninger1,8% Cu i malmen var senket noe p.g.a. innblanding av sideberg ved skiverasbryting. I 1973 overtok A/S SydvarangerA/S BidjovaggeGruber og i 1974 iverksattea/s Sydvarangeren omfattendeprospekteringbåde i Bidjovagge grubeområdeog i de regionale områder. I juni 1975 valgte selskapetå innføre en 5 års driftshvile. Først og fremst på grunn av de vanskeligemarkedsforholdenefor kopperkonsentrat. Dernestl, fordi malmkroppenevar mindre homogene enn hva som først var påvist og følgelig var det behov for en ny økonomisk vurderingav Bidjo-1 vagge-forekomstensamt de omkringliggende- regionale lokaliteter.; Geologi. De første geologiskearbeidene over Vest-Finnmarkble gjort av Tellef Dahl i 1870-årene,publisert i NGU Senere - i 1918 fulgte Olaf Holtedahlmed en beskrivelseav Finnmarkensgeologi, NGU nr. 84. I foresto P. Holmsen, E. Pehkonen,.T.Gjelsvik, C. Oftedahl og P. Padget en geologisk berggrunns-kartleggingover Vest- Finnmark, NGU nr. 201, Som et ledd i malmundersøkelsene foresto T. Gjelsvik i 1955 en geologisk kartering av Caskias - Bidjovaggeområdet,BergarkivrapportNGU Senere i KKSU's funksjonstidble det bl.a. av KKSU's geolog C.O. Mathiesen utarbeidet en rekke rapportermed bl.a. geologiskekart over grubefeltet.

7 Slik en i dag kjennertil geologieni Caskias- Bidjovaggeog i de regionaleområdersom: Suovrarappat,Agjet,Gæssemarasog Ucca Vuovdas,er Cu-mineraliseringen knyttettil de suprakrustalebergartene;grønnstener,amfibolitter,metadiabas,albit-karbonatbergt art (fels,med og uten grafitt)og gratittførendeskifer. Suovrarappatopptrer1 1 De finestecu-mineraliseringer i Bidjovaggeog i tektoniserte(foldet,breksiert)partierav felsog grafittskifer. Ertsmineralogiener enkel: Hovedmineraleneer pyrit,magnetkisog kopperkis,underordnetopptrerbornitog kopperglans. Mineraliseringenkan være gullførende.den førsteantakelsenom at gulletprimærtfulgtekopperkiser ikkealltidriktig. Nyereanalytiskearbeiderviserat kopperfattigfels,ofte pyritrik,og kvartsrikepartierkan vere vel så gullførendesom koppermineraliseringene. T.L. Sverdrup1963. Utførte ros ekterinsarbeideri A/S S dvaraners re i å Bid'ova e. I 1974begynteA/S Sydvarangermed prospekteringsarbeider både i BidjovaggeGruberlsdriftsområdeog Kautokeinofeltet regionalt. (For lokalitetersekartside 7 og 9). I BidjovaggeOruberble det utførten ny geologiskkartleggingi dagen i områdetn 1600 og S 1700,ø ø 1100,da C.O.Mathiesens kart i M 1: ikkevar tilstrekkeligfor grubedriften. Geologiskeprofilerble byggetopp gjennomhele malmfeltetmed 20 m avstandmellomprofilene. NGU utførteen EM-prøvemålingfra helikopterfor å prøve instrumentetskapasitetover en kjentmalmkropp. Målingeneble gjort innenområden S 500,ø ø Dissebekrefterresultatenefra de tidligeregeofysiskebakkemålingene;kraftige strømlederei grafittskifrene, men at grafittskifrener såvidt gode ledereat en eventuell-størresulfidmineralisering ikkekan lokaliseres. Diamantboringerble utførtfra dagen i profilenes 1440,S 1360, S 1000,S 960 og og underjord fra Nivå 636 og 600.Totalt ble det boret 2818,70m.

8 5. I 1975 ble det diamantboretunder jord - og tra dagen i området syd for C-forekomstenog mellom C- og D-forekomsten. Totalt ble det boret 4287,00 m, fordeltmed 1933,50 m på 20 borhull under jord, og 2353,50 m på 19 borhull fra dagen. Magnetometriske-og VLP-bakkemålingerble gjennomførti området lengst syd i Caskias' sydhelling,og endelig ble geologiskkartleggingutført i området omkring gruvefeltet,side 7, Bilstollen- en kombinert transport-og prospekteringsstollfra dagen og ned til Nivå 540, ble drevet fram til S 1330 på Nivå 574, Nivå en prospekteringsortfra sjakten og sydover til S 1520, ble ført frem 80 m. Totalt ble det prospektert for 4,2 mill. kr. I 1976 ble det i gruveområdetprospektertfor 3,2 mill. kr. Arbeidene omfattet geologisk kartleggingunder jord, geofysiske bakkemålinger,diaboringer,analytiskearbeider og ort-stolldrift. Totalt ble det boret 5693 m, fordeltmed 2531 m under jord i C- forekomstenog 3122 m fra dagen i området syd for C-forekomsten, Vestsjenkelen,D-forekomsten,A- og B-forekomsten- øst. I C- forekomstener det diamantboretfra Bilstollenmed 1856 m,og fra Nivå 540 med 875 m. Resultateneviser en relativt god, men noe ujevn mineraliseringfrem til profil S 1420 hvor boringene måtte avsluttes da den videre oppfølgingav mineraliseringensqm ligger dypt mot syd, gjøres best fra Nivå 432, når orten her er strosset ut. Geologisk sett synes det som C-forekomatenhar sitt utgående ner og nord for sjakten (profil S 1120) hvor malmaksen er noe avevende. Mot syd stuper malmaksen for C-forekomstenca. 30 S. I D-forekomstenble det boret 1770 m i mellom profilenes 360 og $ 640. ResultaterbekrefterC.O. Mathiesens "low grade mineralization" knyttet til tre mineraliseringer. Oppboret'tonnasjefor antatt 2 malmdrag; anslagsvis1,35 mill, tonn med 0,87% Cu. Boringeneaellom C-D forekomstenhar gitt ca. 1,2 mill, tonn med 0,56% Cu. På Vestsjenkelenav C-forekomstenindikereret borhull en beskjeden mineraliseringknyttet til grafittskifer. Boringer under av A-B-forekomstenepå østsjenkelenhar ikke,registrert økonomisk interessantemineraliseringer.

9 ' I Område 1 - syd for C-forekomsten- har en påvist en lokal mineralisering;2,05% Cu over 13 m, knyttet til en tektonisertsone. Fremdriftenav Bilstollentil Nivå 540 ble fullført. Prospekteringsorten - Nivå er drevet frem til S Videre er det riktig å fastslå at 1976 var et rent prospekteringsår på Bidjovagge,og at en i tillegg til kostnaderog mannskap for diamantboring- ortdrift holdt ca. 35 mann 1 arbeide på årsbasis. Denne styrken er for 1977 nedtrappetvesentlig. Totalt belegg fra ca. 50 til 22 mann. Arets undersøkelservil bli i ortdrift på Nivå 432 frem til i hvert fall S 1520, diamantboringerunder jord ca m - fra Nivå 540 og Nivå 432. Diamantboringeri dagen i Område 2 og på Vestsjenkelen av C-forekomsten,et program som er en fortsettelseav det systematiskeborprogram som har vært gjennomførtfra dagen, og endelig, geofysiskeundersøkelserog diamantboringerfra dagen i de nordli ere områ r av Bidjovagge-antiklinalen,se side 7. Videre vil det bli gjort geofysiskemålinger over tre nye geologiske strukturer,fremkommetved de to siste års berggrunnskartlegginger i områdene Loallotoaivve- Raisjavrre - Stallovarre- Gorvisluobbal. I sistnevnteområde ble det i fjor registrertcumineraliseringerknyttet til fels-grafittførendebergarter. For 1977 er det bevilget ca. 2 mill. kr. til ren prospektering. For vedlikehold,tilsyn med grube o.s.v. må selskapetregne med en ytterligereuttelling på ca. 3 mill.kr. 4,14

10 \ 1 r 7. \ % % rks t \ Jr t\ N. t tl I \\ C t t t I t i I 1 % I 1 1 N I000 I I Vests e elen TROMS S YJO 1000 I i \ y I 0 I S1500 / I Ort åde, S ,. I I t i -- I,,..\ Si_200 r. t i. 1 \ esis I ' foresten% % va ti sooprosjjjj SUGG 4w eoune BIDJOVAGGEFE LTET (SIOISTMISL, (IbatrtratrI.ths C m) nd..enjoner Dycn;iess F.. SiskalSWI Melmtra.kswastet

11 8. Kautokeinore ionalt. Utførte prospekteringsarbeideri A/S Sydvarangersregi. A/S SydvarangersprospekteringsprosjektKautokeinore ionalt er en fortsettelseav KKSU-, GM-, SR- og NOU's regionale arbeider i Vest- Finnmark, og med hovedtyngdenav innsats lagt til Suovrarappatsom har de fineste Cu-registreringerog med gunstig beliggenhetsett i relasjon til Bidjovagge. Andre naturlige prospekteringsobjekter,som pekte seg ut i første omgang, har vært: Agjet, Gessemaras,Siebe og Ucda Vuovdas, (se kart side 9). Parallelt med detaljarbeidenei ovennevnteområder har selskapet også satset på mer typiske regionaleundersøkelsersom blokk1etink, bekkesedimentprøvetakingog registreringav blottlagt berggrunn i Masi - Kautokeino,Kautokeino- Suovrarappat Fjellranden- Finskegrensen-vest,Kautokeino- Finskegrensen-syd,bilag 2, 4, $ og 6. I SuovrarappatstartetA/S Sydvarangeropp arbeidene i 1974 med de» t taljert blokkletingog berggrunnakartlegging.i 1975 ble arbeidlen utvidet med diamantboringer,totalt 971 m fordelt på 7 borhull Midtfeltet, og VLF-bakkemålinger. Det ble boret på Turam-indikasjoner og antatte breksjesoner. Boringen indikerer,med unntak av et borhull, at Turam-indikasjonenemå tilskrivesnærmest Cu-frie grafittførendebergarter. Unntakelsestilfellet,Borhull 6/75, indikerer to Cu-mineraliseringer- 1,47% Cu og 1,27% Cu begge med 3 m mektighet - knyttet til grafittskiferog grafittførendefels lengst syd i Midtfeltet, se bilag 1. Blokkletingenga interessante funn rett vest av øvre Cuovcajavrreti Vestfeltet samt en VLP-indikasjon knyttet til blokktoget. I 1976 omfattet prospekteringenogså geokjemiskdypprøvetakinginnenfor det Cu-mineraliserteblokkområdet utført av Suomen Malmi, Finnland. Fjorårets diamantboringer fanget inn en Cu-mineralisertfels med 1,5-2,0% Cu over 6 m vest av øvre Cuovcajavrret,små, men relativt fine Cu-mineraliserteberggrunnspartieri tilknytningtil blokkområdene. De prosjekterte undersøkelsenei Suovrarappatvil fortsatt omfatte diamantboringer og berggrunnskartlegging. I Agjet, Chessemaras,Siebe og Ucca Vuovdas er det i tidsrommet foreståttdetaljertmoreneprøvetaking,. VLP- og SP-bakkemålinger i profiler.

12 - 9. 9r, yt r *,,, 1) 20 Pr SUOVrara PP a t 1," 31,,,5 bil, , evkis - 1,1 4. Gorvis-, JaVrre ' A uroxeind- ' ' t L 4, ø St4or akm,11, 1/4. - I/. ir-' Avjasjavrre 1.,. o,okf 1. _. -,. Ii3 lic cy.7..c,;,;. VLdQICCi / 54 t, fr,1. t 4 II,\ / 911ø, _ -,... ii,. lek h Lk. i. 49-,,,. yddo. Q:ipve."9 plet,.-44ameill ~Ielhawile J - ' n ',. ø I I e t, c, y 4111 as,,,,s ^". Galcnito ø II I», r -. P,S" ~ rni, -,...,, ' *..ft k , - -,9.4 I ' v -> I.-, 44: in 41 9!, i ' fi k -., ' p 9? a., I,.,,,, r r I.,.. :- / -I-, n /: C 1. hat "* ;- - ;F.. i,... k.'...e..;,..r.,,-,....,,,,-,.,,-), ,,. a ' ilirele, I.-' i, t. I 9 -, I, '._

13 10. Våre foreløpige resultater viser at Agjet Otessemarasfortsatt er et interessantområde; mindre Cu-anomalidragknyttet til VLF og SPindikasjoner. Eventuelle videre undersøkelserher gjøres mest hensiktsmessigmed dypprøvetakingog/eller diamantboringer. Siebe og Ucca Vuovdas ansees for uinteressante. De mer regionale arbeidene viser tildels Cu-rike mineraliseringer i fast fjell og løsblokker innenfor det store granittisertebergartsområde vest av Kautokeino. Videre er det registrertcu-mineralisert grafittskifersyd for Oalanito med et anomalt Cu-Zn-drag med N-S-lig forløp; fra Galanito og sydover mot Finskegrensen, parallelt det antatte hovedstrøketi området. Totalt har de regionale prospekteringsarbeidenekostet A/S Sydvaranger anslagsvis 2,5 mill. kr. For 1977 er det satt av 1,1 mill, kr. til videre prospektering.

14 ovrorappa Bcfla 0% atae 4 Mctsi 910 Ucca Vuovda s Sutokeino ' jcivne Siebe a Rik Cu - rnineralisering i blokker o Rik Cu- mineralisering i fast fjell A ørilfør,.1111!.. S.11 Rekognosert - og grov blokkiett Fin blokktett Detoljert blokklett Iselljobtregistrer inger alt ailk - Finskerensen C A/S SSARAMOER 119^ I Ign race H.J 177 Tegn. ni. 2

15 #4, Suovrarappat Caskias 7. Biggasjavrre 11=ias itejavrre Ucca Vaksajavrre Vuovdas ne 0 Koutokeino Siebe Geits l~at IReeran Oskal Oalsgisk Stoljkartlagt ladre Vest - Finnmark rien 14 18*^210 CCD TRIC An AIS SYDVARANGER

16 Suovro - ra ppat 0 Bidjova Mosi Biggosjovrre iteja Voksojavrre 0 Siebe flaspensen Prövetatte omrbder Shi moit non- eg jordprover Te OCCI Inds - Finnmark TrrH.J Tegn A/5 54P1PARANGER 5 nr

17 reenstones Lasklas group aggiomerate Gronstem- Castaas gruppe agglomerat Ca-eens!ones- chabase dolenie hornizlendite G,onstein dwbas doleatt hornblendat Mica sch,st guartz-mica schis, Kau,okemo conglomerate GI:mmer og kvartsghmmerslater, Kautokeino-konglumerat Qaartzite :Masa AgieI) Masi conglomerate Kvartsitt (Masa Agiet) Masi-konglomerat Albde-carbonate rocks ntbitt - karbonat - bergarter Gramtic rocks, massive and homogeneous o Granittiske bergarter, massive og hmogene Li Caledomdes Kaledonidene Sandstone grit, guartzste Caravarre Sandstein, grd-, kvarts,tt Caravarre) ArgdIde Argillttt Cramtlzed areas Rebcs of quartzste yellowh -greenstone- (bro Granatiserte områder. Rester av kvartsat (gul) og -grenstein" run) Quartz-dionte ;Junkayarre) Kvarts-diontt (Junkavarre) ara ayr, ss s 5 t, ' 1 i t # If is.; h )?...,.,,,,P1., ss S5\., \,.'4SS r i ss s sis s' s Ss S S Q5,,s sk5 i. s tv1= 1: is 5,?ssir ss rock boundary bergartsgrense..,.., S Nr- '." ,- '. ' S rock boundary uncertain usikker bergartsgrense S fault forkastning presumed fault antatt forkastning folded bedding planes loldete lagflater Ss state boundary nksgrensen county boundary fyikesgrensen road Vet The Precornbrion Geology of 51 Mnid Po nt Vest- Finnrnork helltopp dweihngs P Holmsen, P Podget og E. Pehkonen bosteder NGU nr sss S$SSS

18 11. Videreundersøkelser. (Forslagfor et forsertprospekteringsprogram Som vist foranhar A/S Sydvarangerbevilgetbetydeligebeløpfor prospekteringsarbeidene innenforbidjovaggegruber'sdriftsområde. Dette tempovil selskapetforsøkeå opprettholdei de tre årene som er tilbakeav driftshvilen,slikat en så god oversiktsom mulig over tilgjengeligemineralreserverinnenforgrubeområdet vil foreliggenår driftshvilenutløper. Det er selvsagtav stor viktighetat en tilsvarendeoversiktogså burde foreliggefor de regionaleområdernår driftshvilenutløper, og/ellernår BidjovaggeGruber'sviderefremtidighetskal tas opp til vurdering. Rent praktisker en slik forseringgjennomførbar,og selskapet mener det har den nødvendigekompetansetil å lede og styreen slik forsertprospektering,men det forutsetteren årligtilleggsbevilgningpå ca. 4 mill. kr. utoverden innsatsa/s Sydvaranger selv yter,anslagsvis1 mill.kr. årlig,elleren totalbevilgning på anslagsvis 14 mill, kr. fordeltover 4 år. En fullstendig kostnadsrammer tattmed, se side 15, 16 og 17. Sysselsetningsmessig har dette oppleggetogså storverdi idettilgjengeligarbeidskraftved BidjovaggeGruberkan omskoleresog settesinn i prospekteringsarbeidene, et forholdselskapetallerede har praktiserti det grubearbeiderer opplærttil de diamantboringersom nå pågårunderjord i Bidjovagge. De anbefalteprospekteringsarbeider bør leggestil de suprakrustale bergartsområder; grønnstener,amfibolitt,albitfelsog grafitt-skifresyd - sydøst- og øst for Kautokeino,og til de granittisertebergartsområdervest til sydvestfor Kautokeino,da en her har registrertinteressantemineraliseringer, bilag 7.. viderearbeidene.det Områdeneer tildelsmeget lite geologiskkjent,og en nødvendig kjennskaptil berggrunnsforholdene her er en forutsetningfor de vil være behovfor 2 kvalifisertegeologer til dennekartleggingen.

19 12. Paralleltde geologiskeberggrunnsarbeidene bør det gjøresregionalblokkletingog bekkesediment-jordprøvetaking, to metoder som overlapperhverandremeget godt i slikeområdermed såvidt særegenvegetasjon,topografiog løsmasseavsetninger, bilag7. Til blokkletingvil det være behovfor 3 sporletere. Til prøvetakingtrengsikke faglærtarbeidskraft.skoleungdom/ studenterkan med fordelengasjeres.det er behov for et relativt stortantallprøvetakereover et forholdsviskort tidsrom ca. 2-2,5 mnd. pr. år. Mobilgeokjemiskdypprøvetakingi utvalgteområderble benyttet i Suovrarappati fjor. A/S Sydvarangerhar tidligerebenyttet dennei Pasvikmed fintresultat. Metodener relativtny og utvikleti Finnlandv/SuomenMalmi Oy. Den benyttestil prøvetaking i områderder berggrunnener overdekketmed relativttykke løsmasselag- opptil30 m - forholdsom er typiskefor Indre Finnmark. Metodenkan til en viss grad erstattediaboringeri den grad det er ønskeligå kontrollereutgåendeog er rimeligere enn denne. Metodengir vesentligsikreregeokjemiskeopplysningerenn den tradisjonellemoreneprøvetakingen idet dypprøvetakerenogså prøvetarden underliggendeberggrunn. Prøvetakingener uavhengigav snø-og teleforhold,men ved lufttemperaturerpå -15 Cog lavere,kan isdannelseri det tekniske anleggetskapevansker. Dette innebærerat morene-og jordprøvetakingikke lengerer bundettil de ellersså hektiskesommermånedene,men kan i utstraktgrad også gjørespå vinterhalvåret. Pr. idag finnesder ingenslik dypprøvetakeri Norge. Behovet for et sliktutstyrer så avgjorttilstedeved prospekteringi bl.a.finnmark. A/S Sydvarangerkan med relativtenklemidler byggeen slikprøvetaker. Dypprøvetakingen vil engasjere3 personerpå årsbasis. Det vil være behovfor en geolog/geokjemiker til å lede de geokjemiskearbeidene,bilag 7 og 8.

20 13. Områdeter tildelssterktoverdekket.av den grunnvil det være behov for å gjennomfør en geofysiskkartleggingsom et nødvendighjelpemiddeli tolkningenav de geologiskestrukturer. Områdeter aeromagnetiskdekketav NGU. Flyhøydeca. 150 m med profilavstand500 m. For objektrettetprospektering hvor detaljeri geologiskestrukturerog eventuellemineraliseringersøkes,er dette imidlertidikke tilstrekkelig.her vil en kombinasjonav elektromagnetiske, radiometriske(uran,thorium)helikopterbårnemålingervære av størsteverdi,med flyhøydeca. 30 m over bakkenog profilavstandca. 150 m, bilag 9. magnetometriskeog Eventuelleseneregeofysiskedetaljmålingerav interessante områdergjøresmest hensiktsmessigved bakkemålinger.helikoptermålingeneutførespå entrepriseav; f.eks.norgesgeologiskeundersøkelse,terratestellerandre. Eventuellebakkemålingergjøresi egen regi, ellerom nødvendigmed assistanse fra andre,bilag 10. Det er av størsteviktighetå få helikoptermåltområdetallerede inneværendesesong. Selskapetsegen geofysikervil lede arbeidene. Det er i dag vanskeligå forutsidet eksaktebehovetfor antall diamantbormeter.vi ser imidlertidat det i 1977 er behovfor 1 boreriggfor boringav inntil1600m. Forslagetfor boring følgervedlagtside 17. For de to nesteårenevil behovet være 2 boreriggermed et samletboroppleggpå ca m pr. år. Det er riktigå påpekeat det her bare er snakkom lokaliserendediamantboringpå registrerteobjekter. Detaljboring vil utkrystalliseres som egne undersøkelsersåfremtvi lykkes å påtreffeinteressantmalm.

21 96 00 N 9400 N Vestfett Mi I. :. 1E3h5004. is. tfe ttet, : fr." / Ostifettet -i, / / I..,,,./,,..., 1, i 11 i.. _ 2,, r i p,, 4, - _,..., e N 9000 N..-I% 8800 Ni N 8400 N NI cp, 8000 N 4; 7840 N ' I N :& 7400 N 7200 N 7000 N $ TEGNFORKLARING El målinger meget sterk indikasjon sterk indikasjon ***** svak indikasjon meget svak indikasjon ledende mineraldannelse 11/// m gr 0-3m dyp gr 3-15m dyp grd 15-50m dyp d m dyp Tallene parentes angir dyp i meter til strbmkonsentrasjonene Cu - mineralisering Suovrarappat Vest- Finnmark A/S SYDVARAN GER Te n Trace Tegn nr I.H. 1: H.J

22 SuOvrarappat OBidiovagge Caakias IIJa. itejavrre Nrents Kautokeino (Deliarn) 4. almiyak, beilownhe ornråder 14 Set - Fianmark Tracettl I It SSARANOER 1111^.nt

23 0. Elsdjovogge itijavrm o Ksatiskeine sisbe Ganiasoaitat Oskal fl - framerk ing It Trat MMER legn. nt 7

24 Suoworppat 1111% 0 Sidievagge it,.ejavrfe 4tVVaks.iswr. fl K411110ittine efs. lo Alterede prövetatt Seibb disprienaking sa - Pinasek VM»111 WOMIIMS Anbefatt prövetatt Ihn14 bennoor betepu977 nt

25 6 Ju -u6.4 COCI Oript I uesoi # e IØW MItu9.660/4c011 AMDO -SDWDO nntsosnoa awontailki au*sam; Lal n4.3.4 ) 1a»Untiå

26 0. Bidiovagge,f Bi990siam itejavue Voksojava. siøst Foremåt 78/90 Rn Goetpoilly bokkimkinger Imke Wit - Finamork A/S LYDVARANGER Ma II 14 b gn I T,oc.fti MIT? Tegn nt 10

27 (,reenstones Lasioas group aggionerate Gronstetn" Casktas gruppe, agglornerat Greenslone,, dtabase dolerde kornblencitte Grønstetn diabas. duleritt, hornblenditt Aada schist quartz rruca sclust Kautokemo conglomerate Glimmer og kvansglimmerskiler. Kautokejno konglomerat Quartide Mast Masi conglornerate Krartsitt (Mast, Agiet) Mastkonglornerat Caledondes Kaledonidene Sandsrone, grd quarrnte Caravarr& Sandstein, -grd", kvartsilt "aravarre Argdide Argillitt Albite carbonate rocks ølbitt karbonat-hergarter Gramfic rocks, massive and homogeneous Gratuttiske bergarter, massive og homogene Granitized areas. Relics of quartztfe (yellow), "greenslone" (brow Graruttnerte områder. Rester av kvartsitt (gul) og "grønstein" run) Quartz-diorite (Junkavarre) Kvarts-chorItt (Junkavarre) '. 1 \I 11, Vkk tf / 1 giglas r I, G f tt,li\ s S M = 1: rock boundary bergartsgrense.. Ss (Ss c 5, :NIS \ PSSS S'S) ;..,,, 't-71's St( S 5 Qs' stss-, I rjf/. <-1/4.,s. is. s% i / ) I, - SS s -,. -- :, S_,s / 45 ) S, 5S(,!.,, "\,.SS.. Goatkeluobb I\.r. 1S 1 i :- rock boundary uncertain usikker bergartsgrense faulf lorkastrung presumed fauh antatt lorkastrung folded bedding planes loldete lag/later i f ' state, boundary riksgrensen county boundary ( ( S. g. 'rtsss -,, J 5 t iyikesarensen sfr n's.s ' 3 road setkss SSS vet The Precambrian Geology of %.4... summd point Vest Finnmark helltap0 einihngs P Holrnsen, P Padget og E. Pehkonen bosteder NGU nr

28 14. Kostnadsoverslaet. Det er satt opp et kostnadsoverslag,som totalt lyder på kr ,-for perioden Lønn til kvalifisertarbeidskrafter vurdert ut fra dagens lønnsnivå (lønn + sos. utg.) i A/S Sydvaranger. Utgifter til kost-dietter basert på Statens reiseregulativfor Det antas at de fleste feltarbeidenevil ha varighet fra 2-4 mnd., noe avhengig av arbeidets art. Geokjemiskdypprøvetaking antas å kunne pågå i 8 mnd. pr. år. Utgifter til analytiskearbeider, reiser, transporter,generelle utgifter o.l. er vurdert ut fra de faktiske utgiftene A/S Sydvaranger har hatt i forbindelsemed sine prospekteringsarbeider i Finnmark. Utgifter til fremmedytelser,teknisk utstyr er basert på innhentede tilbud. Det er regnet med en generell pris-lønns-stigningpå 10% pr. år. Diamantboringsprogrammetar sikte på oppboringav positive indikasjonerav regional karakter. En systematiskoppboringav eventuelleobjekter er av forståeligegrunner ikke tatt med.

29 Geologi Sum 2 geologer lønn , , , ,- kr ,- diett/losji , , , ,- " ,- 4 blokkleterelønn , , , ,- " ,- diett/losji , , , ,- " ,- Reiseutgifter,transporter , , , ,- " ,- Utstyr , , , ,- Fremmedytelser 5.000, , ,- fl ,- Generelle utgifter , , , , ,- kr ,- Geofysikk Geofysiker lønn , , , ,- kr ,- diett/losji , , , ,- n ,- 2 sporleterelønn , , , , ,- diett/losji Reiseutgifter,transporter Teknisk utstyr , , , , , , , , ,- fl fl , , ,- Fremmedytelser Helikoptermålinger 5000 pr. km g kr.160, ,- " ,- Bakkegeofysikk , ,- " ,- Generelle utgifter , , , ,- kr ,-.

30 'm Geokjemi Sum Geokjemikerlønn diett/losji 3 prøvetakere lønn 12 sommerassistenterlønn diett/losji Reiseutgifter,transporter Fremmedytelser Teknisk utstyr: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,- kr. n " " " " " n , , , , , , ,- Muskeg med dypprøvetaker ,- " ,- Generelle utgifter " , , , ,- kr ,- Anal Eiske arbeider Dypprøvetaking Bekkesediment/jordprøver , , , , , , ,- kr. fl , ,- Kjernemateriale Bearbeiding/forsendelser , , , , , , , ,- fl , ,- Databebandling (kjøringved eget anlegg) " , , , ,- kr ,- Fa 01

31 MMONINIMWOMM EIN Diamantborin Ca kr. 300,- Ca i kr. 330,- Ca kr. 360,- Ca i kr. 400,- Brakke Diverse Geologisk kontroll Sum ,- kr , ,- N , ,- " , ,- " , ,- v30.000, , , , ,- " , " , , , ,- kr ,- Totalt , , , ,- kr ,- --4

32 18. I det oppsatte budsjett for de påtenkte undersjkelsene vil at de 3 årene som er lagt til grunn, og som naturlis er set sammenheng med selskapets driftshvileperiode, går ut me: like kostnader. Dette på tross av at markarbeidene er vesentlig stjrre le ti siste årene enn det første. Videre nå en regne med et ettergep ut i 1930 på diamantboringer, analytiske arbeider, r,,eor7fli:- geokjemisk og geolorisk kontroll. Anskaffelse av nødvendig utstyr for geofysiske og rieokjeill(.e undersøkelser må nødvendigvis i sin helhet belastes f://rc,te Tilsvarende vil det være riktig L 1gjennomf^Srehelikopte=111nser som en samlet entreprise. Stiller vi opp arbeidene geologi - geofysikk - geokjemi - analytiske arbeider og diamantboringer vil opplegget tilnærmet fl fflsende pres, side 19. for AKTIESELSKaBET,SYDVARANGER ttrrnl C3,/^^-;-, - o r ver ru Prospekteringssjef Ivar Hultin reolor -

33 Smill. kr. 1 4mill. kr mill. kr. 2mill. kr. Imill. kr. Anskaffelser Muskeg Dypprbvetaker Brakker Analytiske arbeider xxxx xxxx Diamantxx boringer xx xxxx xxxx xxxx Geologi inkl. lönn Geokierni inkl. lann Geof ysikk -nn \ X X.932 XXX X XXXX XX X X XX X X X X X X XX XXX X XX X X X X XX XX X X X X X XX XXX X X X XX X X XXX X X X XX XX X X X X X X X.870 nes XX X X XX X X X XX X XX X X X XX X XX X X XXXX XXXX X X X X XXX X X X X X X X XX X X XX XXX X X XX X XXXX X X XX XXXX XX X X XXX X X XX X X X X X X XX X X X X X X X X X X XX X X X X X X X X X X X X XXXX X X X X X XXX X X XX XX X X X X XX X XXX X X XX X XX X Helikaptermatinger