Bidjovagge Gruber. Vest for Namsen Grondalsvatnet Kjærfjellet skjerp

Transkript

1 Uni Bergvesenet Postboks 3071, N-7441 Trondheirn Rapportarkivet Innlegging av nye rapporter ved: Arve Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 5154 Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr ' Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Plkern Skoruvas AS Bidjovagge Gruber Tittel Geokjemi 1975 Forlatter Hembre, Ole Stvert Dato Àr ! Bedrift (Oppdragsgiverog/eller oppdragstaker) Elkem Skorovas AS Kommune Namsskoan Grong Hoylandet Fylke Nord-Trondelag Bergdistrikt I 1: kartblad I 1: kartblad Grong Fagområde Geokjemi Dokument type Forekomster (forekomst, gruvefelt, undersokelsesfelt) Vest for Namsen Grondalsvatnet Kjærfjellet skjerp Råstoftgruppe Malm/metall Råstofftype Cu, Zn, Pb, Ni, Co Sammendrag, innholdsfortegnelse eller innholdsbeskrivelse 50 bekkesedirnentprover fra Grondalen ga ikke forklaring på de Co-konsentrasjoner som er påvist ved Grondalsvatnet. 237 prover ble tatt Vest for Namsen. Statistisk bearbeiding gir ikke svar på hva som er anomalt i områdene, også de som ble påvist i Det kan heller ikke sies noe om hvor interessant de er for muligheten for okonomiske funn. Det foreslås videre arbeid. Vedlagt frekvensfordelingsberegninger.

2 GEOKJEMI 1975 Bekkesediment-undersøkelsen whp co ved Grøndalsvannet avsluttet forwtsetteseventueltmed andremetoder. "Vestfor Namsen"gav i 1975'sprogramen del nye områderav interesse og forwtsettesom regionaltprogramtil sommeren. De anomaleområdenefra 1974og 1975undersøkesnærmeremed andre metoder. Oppleggfor prosjekteti 1975 Gjennomføring ResultaterCo Grøndalsvann ResultaterVestfor Nawsen Oppsummering Viderearbeid Eventueltsikringav interessanteområder PlottingskartCo Grøndalsvann bilag Plottingskart Vestfor Namsen Cu - Zn - Pb diagramvestfor Namsen DetaljkartStorvann Ole SivertHembre

3 1. OPPLEGGFOR PROSJEKTETI Prosjekt : GeokjemiskprospekteringVestav Nawsen Ra Motiv Utgangspunkt : Skaffefremet regionaltbildeav geokjemieni området. I førsteomgangcu, An og Pb. Områdetbegrensesav Narseni vest,vegenharran- Høylandeti syd,vegenhøylandet- Kongsrceni vestog taubanetraseen i nord.(sistevar sydgrensenfor geokjemiprogrammet i 1974). : I og wed at områdeter såpass"jomfruelig"i prospekteringsammenheng,og liggerså naturligtil for oss geografisk, bør vi gjørenoe der før noenandrestarteropp. : Rapportfra tilsvarendeprosjekti 1974,nordenfor. Forutsetninger: Oen økonomiskerammenforutsetterat prøveneanalyserespå AA-instrurentet her i Skorovatn,som på det tidspunkt, sistehalvdelav august,skulleha ledigkapasitet. Opplegg : 1. Kjærfjelletskjerp,(Cu,beliggendemellomkjærfjelletog øi-vatnet)befares,eventueltmutes. Områdethvorman fantscheelitti 1974befaresmed UVlampe,hvisikkemineraleter å se i fastfjell,fortsetter man ikke"vaskingen". Innsamlingav prøver. To skoleeleverleiestil den jobben. Oet skullebli ca. 250 prøverog skullevære unnagjorti løpetav 4 uker. Analysenebør foreliggefør vinterend.v.s.innenmidten av september. Anomaleområderfra 1974undersøkesi soiiireri den utstrekningdet kan kombineresmed sommerensprogram ellers. Til høsten,når resultatenefra sounerens geokjemiforeligger,bør de anowaleområdenesom er fremkommetbådei 1974og -75 vurdere samletog prioriteres m.h.t.befaringog eventuellvidereundersøkelser. økonomiskramre: Innsamlingav prøver2 mann i 5 uker Skyssutgifter/ hytteleie Analyser Tidsranu Materiell Rapport Tilsamien , , , ,- Oet er tattwed en uke ekstratil diverseetterarbeid. Tidsrammener såpassromsligat det er en mulighetfor å ta noen"ekstra"prøver+ "GrøndalenCo". : Oppstart9. juni. Områdetliggersliktil at det ikke skulleby på noe problem. Arbeidetavsluttesca. 18. juli. : 2 geokjemisett 300prøveposer telt,primuso.s.v. kart,kompass,tracing,skrivesaker,o.s.v. : Førstedel av dennebør foreliggefør vinteren,slikat det er muligå foretabegaringeri terrengetetterat den er ferdig,før snøenkonmer. Endeligrapport,etterat de viktigsteanomaleområdenefra prøvetakingen i 1974og -75 er befari.

4 2. GJENNOMFØRING I. Kjærfjelletskjerpble befartetterkontaktmed 16kalkjentefolk. Resultatløst.Etteranvisningenejeg fikkiliggerskjerpetftd:44 i en dioritt/ granitt. Punkteter utilgjengeligutenfjellklatring; ute i et stup. Rasurenedenforgjennowsøktutenspor av interessante ting. Vaskingenbleikkefortsatt.Dettefordidet viserseg at det er en feiativthøy bakgrunni østenfor-liggende områder(hyssingjordtapport) Schelittvil oppkonsentreres på gunstigesteder(gravimetrisk).det antasinntilvidereat de anomaleprøvenefre 1974var slike"gunstige avsetning".dmrådetble ikkebefartmed UV-lys,da vi på høsten,når dettelarseg utføralmåttelevereuv-larpentilbaketil Geis. Prøvetakingengikkgreittrassi styggvær,sykdomog diverseuforutsette hindringer.4 nye Skorovas-jenter ble lærtopp i prøvetakingen samti brukav kartog kompass. I og med omskiftninger av marskap (kvinnskap) og at fireav dissevar uvante,ble det relativtrange"med.administrativ transport! Det ble innsamlet287 prøver,50 fra Grøndalenog 237 fra "Vestav Narsen", til en kostnadav kr.45,-pr prøve,som er høyt. mnalyseneforelåfør vinteren,men p.g:a.rengeandreaktiviteteri Skorovas i høstble ikkeområdenebefart,men det bør bli rutinenat analysene forliggerså passrasktat befaringgjennomføressamwesesong. Dmrådenefra 1974ble ikkebefarti sommerfordiman villekjenneet størreområdegeokjemiskfør man valgteut områdene. Forutsetningen om at analyseneskullekjørespå AAS-instrumentet her i Skorovatnholdtikke: dettegjordeat den økonomiskekalkylenble overskredet.pengeneble tattfra "overskudd"på diarantboringen.

5 3. RESULTATER- GRØNDALENCO. De prøvenesom ble tatti 75 avklarteikkede problemeneman har her med å forståde tidligerepåvisteco-konsentrasjoner ved Grøndalsvannet. Prøvene1975viste: (X = gjennomsnittsverdi) 1 1 s S + S ) 2) Cu 1,0855 0, Co 0,949080, Ni 1,0550 0, , Streamsedimentin areaof Meadoloritt, PI Basaltil " I et områdei IrlandCIM specialvolumno 11 p. 200 Kobolt-gehalten er i bekkesedimenter.- megetfølsomovenforkornstørrelsen i sedimentet,slikat fraksjonen: 200 mesh holder3 gangerså mye Co som fraksjonen Detteer fra et områdei Skottland,utenat det dermedtrengerå væretilfelleher. (Geologioalminingand metalurgical Samoling 1974o. 3E). nettekan i tilelle forklarede høyecol verdieneved utløpetav Grondalsvannet, oø vekslinaerellersi området i Co-konsentrasjonen i bekkesedimentene. Koboltpartiklene som NIVArapportertetrengernødvendigvisikkeå være primærekoboltpartikler.det kan ha vært:"bekkesediment-partikler" med Co på overflaten,2) "Rust"jernhydroksyd5som holderkobolt, 3) Det kan ogsåtenkesat myr, humus,er oppkonsentrert på Co analogttil industrielleionevekslere. Av de 50 prøveneer det'ensom skillerseg ut m.h.t.co. Oen liggernede ved Grøndalsvannet! Det ser ikkeut til at geokjemivil avklareproblemstillingen: Er det unormalthøy Co-gehalti Grøndalenpå en slikmåte at den skyldesen mineralisering? Vidergarbeid Det sendesinn et antallprøverfra områderi nærhetenmed tilsvarende geologi. Disseanalyserespå Co, Ni og Cu, slikat man får noe å vurdere områdetimpt. Dersomdettefallerpositivtut for området: Sommeren1976tas et par profilerwed knakk-prøveri områdermed høy Co-gehalti bekkesediment.dettedersomanalyseneovenforindikererbehov for fortsattinteresse.

6 4. RESULTATER- VEST FOR NAMSEN. Sonueren75'sprogramkan delesi to: 1) Et tettprøvetakingsprogram vest for Storvannet og 2) et groverenettav were regionalkarakteri restenav området. Prøvetetthet:3 prøver/km2og 1 prøve/km2. Kartgrunnlaget 1:50.000er godt til den regionaleprøveseriern, men blirlitt grovttil oppfølgingsstadiet. Derforvil det bli innkjøpflyfotosover aktuelleområder. 237 prøveri områdetgav: tot; 10 C 7 5 s +5 ; 4.25 #4 of ' te.,.:-.."b ;7Q sc Cu I,uoz o,zsit 41 1, Alc. /a Ao Zn 1,6S1.34/4 sis 2 89 nt 200 ai 44.7 o sa Po Pb i,/ ; 0,Vrt vi Ra 31 t9,z Av 774r Zi Resultatfra geokjemienvestav Namsen74 Gjennomsnitt(bakgrunnsverdier) GM specialvolumno 11, 200 Irland,ste c n,n;e-ler Shralftlerittler e fi 5:11141 {f C re f 0/1,7 Oppfølgingav geakjemianowelien vestfor Storvannetgav avklaringm.h.t. lokaliseringav kilden. Cuttofferfunneti tre retningerfor sonen: Ved Furutjern.Mineraliseringen sannsynligvisknyttettil kalkender. nmrådetsvd og s dvestfor Storvannetgav interessanteverdierfor Pb-Zn utenat cut off er funnet, er ar man hele72 opm Pb. Sydvestfor Skarlandsvannetharman en langsonemed høyecu, An og Pbverdier. nennesynesa strekkeseg overflerekm, og kan da ha sittutgangsounkti en bergartmed høvtmetallinnholdutenat det er noenmineralisering.her trengsdet Here geokjemiprøver. ^!ordfor Pesvennharman en anomelisom er knyttettil kalkender og skulle derforlettla seg undersøkeda kalksonensgeograi er kjent. Sydvestfor krotjernhar man et områdemed høyezn- oz Cu-konsentrasioner. Dissekan skyldessammesonesom syd for Skårlandsvannet. I elvenfra Skarlandsvannet er det en prøvesom skillerseg ut fra resten ved høy Cu og lavpb oz Zn. Crafitt-skifer? 5. OPPSUMMERING Statistiskbearbeidingav materialetgir ikkesvarpå hva som er anomaltog ikkeav områdene.dertilvekslergeolozieni områdetformyesfragranitt til zrafitt-skifer.dettegjelderozsåfor prøvenefra 1974.'

7 Høyemetallkonsentrasjoner i bekkesedimentene ved kalkenekantenkeså ha andreårsakerenn mineraliseringer.en kan tenkeseg en bekkeeller grunnvannsom kounerfra granitt-gneisområde inn i et kalkriktområde. ph vil kanskjekunneendresfra 6-8 og en vil kunnefå noe utfellingav metallene.de er da å finnei bekkesedimentene i kalkområdet.spesielt for zinkkan det tenkesen slikmekaniske. PlottesCu, Zn og Pb inn i et trekantdiagram der Cu + Zn + Pb settes= 100%, skillerområdetved Storvannetog Furutjernseg ut ved høy Pb. Heltspesiell er prøvenfra elvenfra Skarlandsvannet med sitt høyecu-innhold. Ut fra de opplysningervi her har,kandet ikkesiesnoe om hvorinteressant detteområdetegentliger red hensyntil mulighetenfor funnav økonomiske mineraliseringer.det kan førtskjeetterat man har fåttundersøkt noen (nøkkel)områdergrundirmed geofysikk,røsking,geologi. 6. VIDEREARBEID Områdetved Furutjernundersøkesmed geofysikkog eventueltrøsking pr2vetaking. På sammemåteområdeneved Storvannet,Dombåsenog Grønnlitjønn (Deto sistefra 1974) Sydvestfor Skarlandsvannet, foretasdet en mere detaljertgeokjemisk prøvetaking( prøver). Den regionalegeokjemiundersøkelsen fortsettesmot syd og vest. Det bør i tilleggtas noenprofilernordoverfra granittenog nedmot Høylandet.F.eks.Dielven,Kjølstad:Grønnliåen. GrøndalenCo undersøkeseventueltmed fastfjellgeokjemi. 7. SIKRINGAV OMRADENE Egentligburdeområdetved Furutjernmutes,men med en gangen sliksøknad kommertil Bergmesterener det offentligat vi har interesseri området noe som kanskjekan væreen sporetil innsatsfra andre. Skalumrådetsjekkes, bør det skjeut på våren når sommerenprogramfor de flesteer fastlagt. Dettehar vi hattoppetil drøftingtidligereog komda til at vi kunne vente. Jeg menervi bør drøftedetteen gangtil frempå vårparten. Dle SivertHembre OSH / rle

8 kk sezt

9 Arree, rig Ø-9-2 loa triu ist p 2..?R bere , "*.iLe re ørli - ritelt r Ær pr le-rt4 4", rzyr 1, tn. Imer annps 11. e 0 in s 'e andwie I. t, )7+s -PPI4 = -t ( I rar i7. eyerre.irr)

10 trt c 5 6' t4, , " I I t I --9- / t -f I 9d 12* t- Lis.i.eyp.oyddrisisa. h. l i I, ; j j " I f_ u., f 0 t 0.08 I :.!-: ØiQ ;t f t 4r 6' ICO g n777 3 rf

11 .L a :. g,42.( >!. C". c

12 --Ce 14-ti 2L avz, min P6 28v et441.

13 oran pen des rc,pe Mattlianwm, v ;4ms-t!-.te,agaiug Inisincble avoc MV/S-74a.n - ): nilirret.:11v:rh gest - sta Onan. t Aenirlaven,Bew Médt e P 0!4y*4!~-a pat EI.Asty Liista at:n