VALGFRIE PROGRAMFAG. Skoleåret 2013/2014. STUDIESPESIALISERING STUDIESPESIALISERING m /FORMGIVING MEDIER OG KOMMUNIKASJON

Transkript

1 VALGFRIE PROGRAMFAG Rosenvilde videregående skole Skoleåret 2013/2014 STUDIESPESIALISERING STUDIESPESIALISERING m /FORMGIVING MEDIER OG KOMMUNIKASJON ROSENVILDE VIDEREGÅENDE SKOLE Universitetsskole 1

2 ROSENVILDE VIDEREGÅENDE SKOLE Universitetsskole VALGFRIE PROGRAMFAG Valgfrie programfag SKOLEÅRET skoleåret /2014 Programområdet for språkfag, samfunnsfag og økonomi Fagområde Programfag Engelsk Internasjonal engelsk Samfunnsfaglig engelsk Engelskspråklig litteratur og kultur Historie og filosofi Historie og filosofi 1 Historie og filosofi 2 History & philosophy 1 (undervisningen foregår på engelsk) Politikk, individ og samfunn Sosiologi og sosialantropologi Politikk og menneskerettigheter Sosialkunnskap Samfunnsgeografi Markedsføring og ledelse Markedsføring og ledelse 1 Markedsføring og ledelse 2 Medie- og informasjonskunnskap Medie- og informasjonskunnskap 1 Medie- og informasjonskunnskap 2 Fremmedspråk Spansk III Programområdet for realfag Fagområde Programfag Matematikk Matematikk R1 Matematikk R2 Matematikk S1 Matematikk S2 Kjemi Kjemi 1 Kjemi 2 Fysikk Fysikk 1 Fysikk 2 Informasjonsteknologi Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 Biologi Biologi 1 Biologi 2 Programfag fra andre programområder 2 Fagområde Programfag Breddeidrett Breddeidrett 1 Formgivingsfag Trykk og foto Scenografi og kostyme Visuell kultur og samfunn Medier og kommunikasjon (bare for Vg3 MK) Tekst Bilde

3 Valgfrie programfag i programområde for realfag 4-14 Valgfrie programfag i programområde for språk, samfunnsfag og økonomi Valgfrie programfag i idrettsfag 26 Valgfrie programfag i programområde for formgivingsfag Programfag i Medier og kommunikasjon

4 Valgfrie programfag i programområde for realfag BIOLOGI 2 Biologi 2 Biologi er læren om det som lever. Mennesket er, og har alltid vært, avhengig av kunnskap om naturen for å overleve. Biologisk kunnskap inkluderer alt fra det som skjer på mikronivå i det indre av cellene, til samspillet innen og mellom økosystemene på jorda. Hovedemnene i Bi2 er: 1. Energiomsetning 2. Genetikk 3. Bioteknologi 4. Økologi 5. Evolusjon ANTALL TIMER PR UK Eleven kan trekkes ut til skriftlig eksamen eller muntlig-praktisk eksamen Biologer jobber blant annet i industrien, i oljebransjen, i offentlig forvaltning, i miljøorganisasjoner, ved forskningsinstitusjoner og i oppdrettsnæringen. Statens forurensningstilsyn og Direktoratet for naturforvaltning er eksempler på statlige forvaltningsorganer som har biologer ansatt. Mange jobber også med undervisning. Kurset kan være en forutsetning dersom du skal studere medisin, odontologi, veterinærmedisin, farmasi, ingeniørfag, realfag, ernæring, fysioterapi etc. For mer informasjon om opptakskrav til universitet/høyskoler, gå til: Visste du at parasittisme er en av mange livsstrategier? Har du lyst til å lære mer om hvordan arter utvikler seg fra hverandre? Vil du få mer kunnskap om det som sies å være den viktigste reaksjonen i verden, nemlig fotosyntesen? Har du lyst til å vite mer om hvordan egenskaper nedarves? Er du interessert i å finne ut mer om stamceller? For å kunne velge kurset Bi2 trenger du ikke ha gjennomført Bi1 Kurset gir deg: 0,5 realfagspoeng!! 4

5 FYSIKK 1 Fysikk 1 Programfaget Fysikk 1 skal bidra til forståelse av natur, teknologi og fenomener i dagliglivet. Faget gir innføring i fysikkens begreper, symboler og språk, og knytter teori og beregninger til observasjoner og praktisk laboratoriearbeid. Programfaget skal bidra til å vise fysikkfagets bruk av matematikk og hvordan matematikken brukes til å modellere virkeligheten. Hovedemnene er: 1. Klassisk fysikk 2. Moderne fysikk 3. Å beskrive naturen med matematikk 4. Den unge forskeren 5. Fysikk og teknologi Eleven kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen Fysikere bidrar innen fagområder som datateknikk, elektronikk, byggfag, informasjonsteknologi, marin teknikk, materialteknologi, petroleumsfag og teknisk kybernetikk. Kurset Fysikk 1 kan være en forutsetning dersom du skal studere ingeniørfag, realfag, medisin, veterinærmedisin, farmasi, informatikk, etc. For mer informasjon om opptakskrav til universitet/høyskoler, gå til: Har du hørt om kjernekraft? Vil du lære hva det egentlig er? Vil du lære om Newtons lover? Vi undersøker hvordan de virker i praksis ved å ta med en badevekt i heisen! Hva er lys og lyd egentlig? Hvordan virker transistorer og dioder? Hvordan får vi informasjon om stjerner og planeter?...kurset gir deg: 0,5 realfagspoeng! 5

6 Valgfrie programfag i programområde for realfag FYSIKK 2 Fysikk 2 Programfaget Fysikk 2 skal bidra til forståelse av natur, teknologi og fenomener i dagliglivet. Faget gir innføring i fysikkens begreper, symboler og språk, og knytter teori og beregninger til observasjoner og praktisk laboratoriearbeid. Programfaget skal bidra til å vise fysikkfagets bruk av matematikk og hvordan matematikken brukes til å modellere virkeligheten. Hovedemnene er: 1. Klassisk fysikk 2. Moderne fysikk 3. Å beskrive naturen med matematikk 4. Den unge forskeren 5. Fysikk og teknologi Eleven kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen eller skriftlig eksamen. Fysikere bidrar innen fagområder som datateknikk, elektronikk, byggfag, informasjonsteknologi, marin teknikk, materialteknologi, petroleumsfag og teknisk kybernetikk. Kurset Fysikk 2 kan være en forutsetning dersom du skal studere ingeniørfag, realfag, medisin, veterinærmedisin, farmasi, informatikk, etc. For mer informasjon om opptakskrav til universitet/høyskoler, gå til: Vil du lære om kvanteteorien og relativitetsteorien? Vet du hva elektriske og magnetiske felt er, og hvilken virkning de har? Vet du hvordan røntgen og ultralydavbildning fungerer? Vil du jobbe med sampling og digtal behandling av lyd? For å kunne velge Fysikk 2 er det en forutsetning at du har gjennomført kurset Fysikk 1og at du velger Matematikk R2...Kurset gir deg: 1 realfagspoeng! 6

7 KJEMI 1 Kjemi 1 Alt i naturen består av stoffer - også alt som lever. Kjemikere utforsker, bestemmer og beskriver hvordan stoffer er oppbygd på mikronivå, og forklarer på dette grunnlaget stoffenes egenskaper og reaksjoner. Hovedemnene er: 1. Språk og modeller i kjemi 2. Metoder og forsøk 3. Vannkjemi 4. Syrer og baser 5. Organisk kjemi 1 Elevene kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt Kjemikere er viktige bidragsytere i utviklingen av bioteknologi, nanoteknologi, medisin, farmasi, miljøfag, nye materialer og nye energikilder. Kurset Kjemi 2 kan være en forutsetning dersom du skal studere medisin, odontologi, veterinærmedisin, farmasi, ingeniørfag, realfag, ernæring, miljøfag, fysioterapi etc. For mer informasjon om opptakskrav til universitet/høyskoler, gå til: Vet du at vi mennesker er bygget opp av de samme grunnstoffene som jordkloden vår? Har du lyst til å finne ut hvordan den egentlige atommodellen «ser ut»? Har du lyst til å lære hvordan du blander dine egne kjemiske løsninger til elevforsøk? Vil du vite mer om hvilke reaksjoner som går raskt og hvilke som går sakte? Syre/basetitreringer; hva er det? Har du lyst til å jobbe som en ekte kjemiker?...vil du lære «om kjemien stemmer»?...kurset gir deg: 0,5 realfagspoeng!! 7

8 Valgfrie programfag i programområde for realfag KJEMI 2 Kjemi 2 Alt i naturen består av stoffer - også alt som lever. Kjemikere utforsker, bestemmer og beskriver hvordan stoffer er oppbygd på mikronivå, og forklarer på dette grunnlaget stoffenes egenskaper og reaksjoner. Hovedemnene er: 1. Forskning 2. Analyse 3. Organisk kjemi 2 4. Redoksreaksjoner 5. Materialer Eleven kan trekkes ut til skriftlig eksamen eller muntlig-praktisk eksamen Kjemikere er viktige bidragsytere i utviklingen av bioteknologi, nanoteknologi, medisin, farmasi, miljøfag, materialteknologi, nye energikilder m.m.. Kurset Kjemi 2 kan være en forutsetning dersom du skal studere medisin, odontologi, veterinærmedisin, farmasi, ingeniørfag, realfag, ernæring, miljøfag, fysioterapi etc. For mer informasjon om opptakskrav til universitet/høyskoler, gå til: Vil du lære å påvise metaller i legeringer og ioner i salter? Hva er en buffer? Hvordan virker den? Har du lyst til å lære mer om ulike reaksjonstyper som oksidasjon, substitusjon, addisjon, eliminasjon, kondensasjon og hydrolyse Hvordan virker antioksidanter og hva er det? Vi gjør forsøk! Har du lyst til å lære hva nanomaterialer er, hvordan de framstilles, hva som skiller dem fra vanlige materialer, og hva de kan brukes til?...for å kunne velge kurset kjemi 2, er det en forutsetning at du har gjennomført Kjemi 1...Kurset gir deg: 0,5 realfagspoeng!! 8

9 MATEMATIKK R1 Matematikk R1 Matematikk er et fag som på en sentral måte preger vår moderne sivilisasjon, både som redskap til å forstå og fungere i samfunnet, og som bærer av en tradisjon med røtter i mange av verdens gamle kulturer. Et viktig formål med programfaget er å skaffe den matematiske kompetansen som er nødvendig for å opprettholde og utvikle et høyteknologisk samfunn. Hovedemnene er: 1. Funksjoner 2. Algebra 3. Kombinatorikk og sannsynlighet 4. Geometri Eleven kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen Programfaget matematikk for realfag gir fordypning i matematikk for videre studier og arbeid innen naturvitenskap, medisin, teknologi, datafag, økonomi og utdanningssektoren. R1 (eller S1 +S2) er for eksempel en forutsetning om du skal studere informasjonsteknologi, bli siviløkonom eller studere medisin. For mer informasjon om opptak til universitet/høyskoler, gå til: Har du lyst til å jobbe mer med funksjoner for eksempel eksponential- og logaritmefunksjoner? Jobbe mer med kombinatorikk og sannsynlighet? Vil du lære mer om faktorisering og ligninger? Lære om vektorer og hva det kan brukes til? Kurset forutsetter at du har gjennomført 1T. Kurset gir deg 0,5 realfagspoeng! 9

10 Valgfrie programfag i programområde for realfag MATEMATIKK R2 Matematikk R2 Matematikk er et fag som på en sentral måte preger vår moderne sivilisasjon, både som redskap til å forstå og fungere i samfunnet og som bærer av en tradisjon med røtter i mange av verdens gamle kulturer. Et viktig formål med programfaget er å skaffe den matematiske kompetansen som er nødvendig for å opprettholde og utvikle et høyteknologisk samfunn. Hovedemnene er: 1. Funksjoner 2. Algebra 3. Differensialligninger 4. Geometri Eleven kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen Programfaget matematikk for realfag gir fordypning i matematikk for videre studier og arbeid innen naturvitenskap, medisin, teknologi, datafag, økonomi og utdanningssektoren. R2 er f. eks. en forutsetning om du skal bli sivilingeniør. For mer informasjon om opptak til universitet/høyskoler, gå til: Ønsker du å lære hvordan finansinstitusjoner beregner renter og avdrag? Hva er differensialligninger og hva kan det brukes til? Lære mer om vektorer? Lærer å integrere? For å kunne velge R2, er det en forutsetning at du har gjennomført R1 Kurset gir deg 1.0 realfagspoeng!! 10

11 MATEMATIKK S1 Matematikk S1 Matematikk er et fag som på en sentral måte preger vår moderne sivilisasjon, både som redskap til å forstå og fungere i samfunnet, og som bærer av en tradisjon med røtter i mange av verdens gamle kulturer. Matematikk brukes til å utforske universet, systematisere erfaringer og beskrive og forstå naturgitte og samfunnsmessige sammenhenger. Hovedemnene er; 1. Algebra 2. Funksjoner 3. Sannsynlighet 4. Lineær optimering Eleven kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen Ferdighetene fra kurset S1 skal gi elevene en nøkkel til å forstå og analysere viktige samfunnsproblemer. Matematikken blir på den måten et hjelpemiddel både innenfor økonomi og på samfunnsområder som helse, miljø og globalisering. Programfaget har derfor både et nytteperspektiv og et dannelsesperspektiv i sitt formål. Matematikk S1 gir fordypning i matematikk for videre studier og arbeid innen en rekke sentrale samfunnsområder. For mer informasjon om opptak til universitet/høyskoler, gå til: du lyst til å lære å løse likninger, ulikheter og likningssystemer av første og andre grad?.har du lyst til å jobbe videre med polynomfunksjoner, eksponentialfunksjoner, potensfunksjoner og rasjonale funksjoner? Vil du lære deg å modellere praktiske optimeringsproblemer i økonomi ved hjelp av lineære likninger og ulikheter?...kurset gir deg: 0,5 realfagspoeng!! Du kan velge kurset Matematikk S1 både om du har gjennomført 1P eller 1T. Der er en fordel med kurset 1T som utgangspunkt... 11

12 Valgfrie programfag i programområde for realfag MATEMATIKK S2 Matematikk S2 Matematikk er et fag som på en sentral måte preger vår moderne sivilisasjon, både som redskap til å forstå og fungere i samfunnet, og som bærer av en tradisjon med røtter i mange av verdens gamle kulturer. Matematikk brukes til å utforske universet, systematisere erfaringer og beskrive og forstå naturgitte og samfunnsmessige sammenhenger. Hovedemnene er: 1. Algebra 2. Funksjoner 3. Sannsynlighet og statistikk Eleven kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen Ferdighetene fra kurset S2 skal gi elevene en nøkkel til å forstå og analysere viktige samfunnsproblemer. Matematikken blir på den måten et hjelpemiddel både innenfor økonomi og på samfunnsområder som helse, miljø og globalisering. Matematikk S2 gir fordypning i matematikk for videre studier og arbeid innen en rekke sentrale samfunnsområder. For mer informasjon om opptakskrav til universitet/høyskoler, gå til: Har du lyst til å løse praktiske problemer i forbindelse med sparing, lån og avbetalingskjøp ved å bruke rekker? Det er kjempegøy å derivere polynomfunksjoner, potensfunksjoner, eksponentialfunksjoner og logaritmefunksjoner! Og hva er vel det godt for... Vil du lære å beregne arealet under grafer ved hjelp av digitale hjelpemidler og tolke det i praktiske situasjoner?...for å kunne velge kurset Matematikk S2, er det en forutsetning at du har gjennomført S1...Kurset gir deg: 0,5 realfagspoeng!! 12

13 Informasjonsteknologi 1 INFORMASJONSTEKNOLOGI 1 Internett har fått en sentral plass i det moderne samfunnet, og det er webprogrammere som lager de sidene man surfer rundt på. I informasjonsteknologi 1 vil du lære mange av de teknikkene som brukes for å lage lage store nettsteder. Hovedemnene er: 1. Digital samtid Her lærer du om informasjonsteknologiens plass i samfunnet, datamaskinens virkemåte og sikkerhet på nettet. 2. Nettsteder og multimedier Her lærer du å bygge opp nettsteder med HTML, CSS og PHP. Du vil også lære om hvordan du kan legge inn lyd, bilder, animasjoner og film på nettsteder. 3. Databaser Her lærer du hvordan man holder orden på store mengder informasjon og tar det i bruk for å bygge opp nettsteder. Du vil lære om relasjonsdatabaser og SQL. Elevene kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt Informasjonsteknologien er en karrierevei i seg selv, og du kan utdanne deg til dataingeniør, webdesigner eller informatiker ved universiteter og høyskoler. Samtidig gir faget nyttig bakgrunnskunnskap som er anvendelig både i andre realfag og i mediefag. Kursene informasjonsteknologi 1 og 2 kan være med på å oppfylle opptakskravene til mange studier innen realfag. For mer informasjon om opptakskrav til universitet/høyskoler, gå til: Vet du at IT1 legger stor vekt på de tekniske sidene ved utforming av nettsider og derfor passer svært godt sammen med medie- og kommunikasjonsfag der du lærer mye om innholdsproduksjon? Har du lyst til å lære hvordan du kan lage sider som Facebook, Youtube eller en nettavis? Vet du at nettet er smekkfullt av gode ressurssider, men at disse ofte er på engelsk og at det derfor en en fordel med gode engelskkunnskaper?...kurset gir deg: 0,5 realfagspoeng!! 13

14 Valgfrie programfag i programområde for realfag Informasjonsteknologi 2 INFORMASJONSTEKNOLOGI 2 Hver eneste gang en datamaskin løser en oppgave på en smart måte, er det ikke datamaskinen som er smart, men programmereren som har laget programmet. Informasjonsteknologi 2 dreier seg om hvordan man kan programmere datamaskiner til å gjøre det man vil. Hovedemnene er: 1. Planlegging og dokumentasjon Her lærer du å planlegge hvordan større programmer skal lages. Du vil også lære hvordan du dokumenterer programmene dine. 2. Programmering Her lærer du å skrive objektorienterte programmer i programmeringsspråket Java. 3. Multimedieutvikling Her lærer du hvordan du kan integrere bilder, lyd, animasjoner og video i programmene dine. Til dette bruker vi Flash og programmeringsspråket ActionScript 3.0 Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen eller muntlig-praktisk eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig-praktisk eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Du kan spesialisere deg i programmering ved mange universiteter og høyskoler og jobbe som programmerer etter endt utdannelse. I tillegg er programmering et nyttig verktøy som inngår som en del av mange andre studier innen realfag. Kursene informasjonsteknologi 1 og 2 kan være med på å oppfylle opptakskravene til mange studier innen realfag. For mer informasjon om opptakskrav til universitet/høyskoler, gå til: Vet du at informasjonsteknologi 2 kan tas uavhengig av om du har tatt informasjonsteknologi 1 fra før eller ikke? Har du lyst til å lære å lage dine egne enkle dataspill? Vet du at programmering krever at du har en god evne til å være både systematisk og kreativ?...kurset gir deg: 0,5 realfagspoeng!! 14

15 Valgfrie programfag i programområde for språk, samfunnsfag og økonomi MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP 1 for ST og SF VG2 og VG3 MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP 1 HOVEDOMRÅDE I dette faget går vi blant annet nærmere inn på de ulike medienes rolle i samfunnet. Journalistikk, film, sosiale medier og TV er sentrale temaer. Hvert eneste menneske behandler uendelig mye informasjon hver eneste dag. Store deler av denne informasjonen når oss fra de ulike mediene og ikke minst gjennom bruken av sosiale medier som Facebook, MSN, Twitter og blogger. Om du har lyst til å finne ut mer om en medieverden du forholder deg til daglig, kan dette være et fag for deg. BILDE pr uke Trekkfag, muntlig eksamen Faget gir en god plattform for videre studier innen medie-, kommunikasjon, informasjon- og kulturfag. I tillegg kan det være et godt utgangspunkt for utdanning innen markedsføring, PR og samfunnsfaglige yrker. Eksempler på skoler med videre utdanning Høgskole i Oslo, Lillehammer, Volda og Bodø Universitetet i Oslo, NTNU i Trondheim Folkehøgskoler Universiteter med utdanningsprogram innen media, kultur, PR og markedsføring. ARTIGE FAKTA Visste du at Aftenposten og VG, landets to største aviser, har samme eier? Det anslås at Norges mest leste blogger, Emilie Nereng (15) har tjent mellom kroner i måneden på annonser. Er det riktig å hevde at din personlige identitet er påvirket av mediene? Visste du at majoriteten av verdens befolkning aldri har brukt en telefon? Hvordan er det mulig at Hotel Cæsar i 2009 rundet 750 millioner seere totalt? 15

16 Valgfrie programfag i programområde for språk, samfunnsfag og økonomi Engelskspråklig litteratur og kultur ENGELSKSPRÅKLIG LITTERATUR OG KULTUR Engelskspråklig litteratur og kultur er et Vg3-kurs som bygger på Internasjonal Engelsk. Engelsk er et opplevelsesfag som bygger kulturell kompetanse. Samtidig er språket et viktig verktøy i videre universitetsstudier og i et stadig mer internasjonalt arbeidsliv. Hovedområdene i Engelskspråklig litteratur og kultur er: 1. Terminologi for å analysere skjønnlitteratur, film og andre estetiske uttrykksformer 2. Språklig særpreg ved tekster i ulike sjangrer fra ulike perioder og regioner 3. Litteraturhistoriske epoker fra renessansen frem til vår tid 4. Film, litteratur og andre kunstneriske uttrykksformer innen engelskspråklig kultur 5. USAs og Storbritannias kulturelle posisjon i verden i dag og bakgrunnen for den 6. Nyheter og sakprosatekster fra engelskspråklig kultur og samfunnsliv OG VURDERING Elevene skal ha én muntlig og én skriftlig standpunktkarakter. Elevene kan trekkes ut til skriftlig og/eller muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet lokalt. Videre universitetsstudier i språk og litteratur åpner mange dører. Kunnskap om kulturelle, historiske, politiske og økonomiske forhold i de europeiske og amerikanske landene er etterspurt i offentlig forvaltning, utenrikstjenesten, i media, i internasjonale organisasjoner, i næringslivet, innenfor akademia og i kultursektoren. Lurer du på: Hvorfor Shakespeares drama er vesensforskjellig fra T.S. Eliot og Harold Pinter? Hvordan kultur og ulike verdisystem kommer til uttrykk i litteraturen? Hvilke virkemidler du kan bruke for å uttrykke deg i prosa og poesi? Hvordan du kan bruke et rikt, nyansert og presist ordforråd i ulike sammenhenger? Hvordan USA og Storbritannia fungerer som kulturelle supermakter? Dette er noe av det du får utforske i faget Engelskspråklig litteratur og kultur. 16

17 Historie og filosofi I og II + HISTORIE OG FILOSOFI 1 og 2 + HISTORY & PHILOSOPHY 1 History & philosophy I Hvordan kunne folk tro at jorda var flat? Hva tenkte folk om livet for 1000 år siden? Er det sant at folk ble hengt for å mene at kroppen og sjelen hører sammen? Dette og mye mer får du svaret på i faget historie og filosofi! Historie- og filosofifaget handler om hvordan mennesker har tenkt og om hvordan de tenker i dag. Samtidig skal faget gi deg en mulighet til selv å tenke og filosofere over verden, livet, deg selv, dine egne valg og handlinger. Faget skal bidra til å utvikle din historiebevissthet og evne til filosofisk samtale. Å kunne identifisere ulike tenkemåter og hvordan de har påvirket mennesker og samfunn, kan bidra til at du forstår samtiden bedre. Faget er veldig viktig for å gi deg en god allmenndannelse og økt selvinnsikt. NB! I faget history & philosophy I skjer all undervisning på engelsk. Læreplanen er den samme som for historie og filosofi I. Historie og filosofi 1: Muntlig Historie og filosofi 2: Muntlig og Skriftlig Filosofi stiller store krav til klarhet, presisjon og analytiske evner og er intellektuelt sett kanskje det mest utfordrende og krevende studium man kan gi seg i kast med. Igjennom historie og filosofistudiet opparbeider du deg ferdigheter som er etterspurte i det moderne arbeidsliv. Med filosofiske egenskaper og historisk bakgrunnskunnskap gir det deg gode muligheter i arbeidslivet både offentlig og privat. Muligheter finnes i statsforvaltningen, kommunesektoren og i næringslivet. Arbeidsoppgaver der du blir godt tilpasset er saksbehandling, utredningsarbeid og annet administrativt arbeid der analyse/metode og filosofiske tilnærminger er viktige. Egenskapene er også viktige innen journalistikk og redaksjonelt arbeid. Jeg har lært dette gjennom filosofi, å gjøre uten å bli kommandert, det andre gjør kun av frykt for straff. Uten filosofi bryr jeg meg ikke om å leve! Jeg er ikke sikker på noe, ikke en gang det faktum at jeg ikke er sikker på noe! Den eneste beskyttelse vi har mot verden er kunnskapen om den! 17

18 Valgfrie programfag i programområde for språk, samfunnsfag og økonomi Internasjonal engelsk INTERNASJONAL ENGELSK Internasjonal engelsk er et opplevelsesfag som bygger kulturell kompetanse. Samtidig er språket et viktig verktøy i videre universitetsstudier og i et stadig mer internasjonalt arbeidsliv. Hovedområdene i Internasjonal Engelsk er: 1. Språket i dag 2. Kommunikasjon 3. Internasjonale utdannings- og yrkesmuligheter 4. Kulturforståelse 5. Media 6. Globale utfordringer 7. Moderne litteratur og film OG VURDERING Elevene skal ha én muntlig og én skriftlig standpunktkarakter. Elevene kan trekkes ut til skriftlig og/eller muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet lokalt. Etter å ha avsluttet programfaget Internasjonal engelsk kan man velge å gå videre med enten Samfunnsfaglig engelsk eller Engelskspråklig litteratur og kultur. Videre universitetsstudier i språk og litteratur åpner mange dører. Kunnskap om kulturelle, historiske, politiske og økonomiske forhold i de europeiske og amerikanske landene er etterspurt i offentlig forvaltning, utenrikstjenesten, i media, i internasjonale organisasjoner, i næringslivet og innenfor kultursektoren. Lurer du på: Hvorfor det er krig og fattigdom i verden? Hvordan kultur og ulike verdisystem påvirker kommunikasjon? Hvilke former for Engelsk som finnes i verden i dag? Hva som er passende språkbruk i ulike sammenhenger? Hvordan flerkulturelle samfunn i den engelskspråklige verden fungerer? Detter er noe av det du får utforske i faget Internasjonal Engelsk. 18

19 MARKEDSFØRING OG LEDELSE Markedsføring og ledelse 1 I et samfunn preget av sterk konkurranse og et bredt tilbud av varer og tjenester har forbrukerne mange valgmuligheter. Kompetanse om hvordan markedet fungerer nasjonalt og internasjonalt, og hvordan psykologiske, sosiale og kulturelle faktorer påvirker forbrukernes atferd, er derfor viktig. Det også av betydning å kunne vurdere markedsføring i et etisk perspektiv. Faget markedsføring og ledelse har til hensikt å gi økt forståelse for hvordan marked, organisasjon og ledelse spiller sammen. Markedsføring og ledelse skal gi innblikk i hvordan organisasjoner arbeider for å synliggjøre tilbud og påvirke forbruket, og bidra til økt forståelse for hvilken rolle organisasjoner spiller i samfunnet. Markedsføring og ledelse skal utvikle kunnskap om hvordan en organisasjon fungerer internt og eksternt, og synliggjøre det samfunnsansvar en organisasjon har. Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Markedsføring og ledelse er viktig fag dersom du ser for deg en jobb i det private næringsliv, men også i det offentlige vil en ha bruk for denne typen kompetanse. Faget er svært relevant for alle som ønsker å gå videre med studier innenfor økonomi, administrasjon og ledelse. Vil du lære å drive en bedrift på en lønnsom måte? Lurer du på hvorfor vi kjøper det vi gjør? Vil du finne ut hvordan du blir en god leder? Er du opptatt av at bedrifter og organisasjoner må være sitt etiske ansvar bevisst? Vil du vite hvordan en bedrift fungerer? Da bør du velge markedsføring og ledelse! 19

20 POLITIKK OG MENNESKERETTIGHETER Programområde: Politikk, individ og samfunn Faget «Politikk og menneskerettigheter» vil hjelpe deg med å forstå den verden du lever i. I løpet av året jobber vi med å få innblikk i blant annet disse spørsmålene: Hvem bestemmer hvordan og med utgangspunkt i hvilke verdier Norge og andre land skal styres? Hvorfor er noen land diktaturer, mens noen har demokrati? Hvem følger menneskerettighetene, og hvorfor velger noen land å ikke gjøre det? Hvorfor blir det ikke fred mellom Israel og Palestina? Hvilken rolle spiller mediene i alle spørsmålene ovenfor? Hvilken rolle spiller FN og andre internasjonale organisasjoner, og bør Norge egentlig bli medlem av EU? Faget dreier seg om samfunnet omkring oss, og dermed er eksterne foredragsholdere, ekskursjoner og å delta aktivt i arrangementer som innsamlingsaksjoner, internasjonal uke og operasjon dagsverk også sentralt. ANTALL TIMER PER UKE Valgfrie programfag i programområde for språk, samfunnsfag og økonomi POLITIKK OG MENNESKERETTIGHETER Skriftlig eller muntlig Politikk og menneskerettigheter gir et godt grunnlag dersom du har lyst ti å studere statsvitenskap, internasjonal politikk eller andre samfunnsfag. Etter endt utdanning har samfunnsvitere jobber mange steder i samfunnet, som for eksempel i ulike organisasjoner, i politikken, i skolen og i media. Kanskje lurer du på Hvilke land som fortsatt praktiserer dødsstraff? Hvem det egentlig er som bestemmer i Norge, er det kongen, Jens Stoltenberg, Røkke, media, eller DEG? Hvorfor USA gikk til krig i Irak, eller hvorfor USA gikk til krig i Afghanistan? Hvor mange asylsøkere som egentlig får opphold i Norge? og da er «Politikk og menneskerettigheter faget for deg» 20

21 SAMFUNNSFAGLIG ENGELSK Samfunnsfaglig engelsk Samfunnsfaglig engelsk er et Vg3-kurs som bygger på Internasjonal Engelsk. Engelsk er et opplevelsesfag som bygger kulturell kompetanse. Samtidig er språket et viktig verktøy i videre universitetsstudier og i et stadig mer internasjonalt arbeidsliv. Hovedområdene i Samfunnsfaglig engelsk er: 1. Et rikt og nyansert ordforråd for å kommunisere om samfunnsfaglige emner 2. Sammenhengen mellom form, innhold og stilnivå i samfunnsfaglige tekster 3. Sentrale historiske hendelser og prosessers påvirkning på utviklingen av det amerikanske og britiske samfunnet 4. Aktuelle debattema i den engelskspråklige verden 5. Regionale og internasjonale konflikter som der minst ett engelskspråklig land er involvert OG VURDERING Elevene skal ha én muntlig og én skriftlig standpunktkarakter. Elevene kan trekkes ut til skriftlig og/eller muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet lokalt. Videre universitetsstudier i samfunnsfag, språk og litteratur åpner mange dører. Kunnskap om kulturelle, historiske, politiske og økonomiske forhold i de europeiske og amerikanske landene er etterspurt i offentlig forvaltning, utenrikstjenesten, i media, i internasjonale organisasjoner og i næringslivet. Lurer du på: Hvorfor USA har kommet i posisjon som den siste supermakt? Hvorfor det er så store økonomiske forkjeller i ulike regioner og mellom ulike sosiale grupper i den engelskspråklige verden? Om Storbritannia vil bestå i fremtiden, eller om Skottland, Wales og Nord-Irland vil skille lag med maktsenteret i England? Hvordan du kan bruke et rikt, nyansert og presist ordforråd i ulike sammenhenger? Hvordan USA og verden blir etter Obama? Dette er noe av det du får utforske i faget Samfunnsfaglig engelsk. 21

22 Valgfrie programfag i programområde for språk, samfunnsfag og økonomi SAMFUNNSGEOGRAFI Samfunnsgeografi Tenker du globalt og handler lokalt? Samfunnsgeografi er studiet for deg som vil studere sammenhenger mellom det lokale og globale, og engasjere deg i de problemene våre samfunn står overfor. I samfunnsgeografi studerer man hvordan de store globale spørsmålene ofte henger sammen med situasjonen på de enkelte steder. Steder representerer et grunnleggende trekk ved samfunnet, hendelser «finner sted». Steder er ulike, noe som gjør at endringer i samfunnet gir ulike utslag på ulike steder. Siden det er en rekke faktorer som påvirker steder, er samfunnsgeografi et fag som inviterer til dialog og som egner seg godt i en kombinasjon med ulike andre samfunnsfag. Samfunnsgeografi retter seg mot deg som har interesse for å se sammenhengen mellom menneskers handlinger og levekår både på lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt nivå. Gjennom faget får du øvet opp din evne til kritisk og analytisk tenkning, og du lærer deg metoder for å analysere ulike samfunnsprosesser. Fagets hovedområder: Samfunnsgeografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettingsgeografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklingsgeografi Antall timer pr. uke: 5 Eksamensform: Elevene kan bli trukket til muntlig eksamen. Mulighetene for relevant jobb med utdannelse innen samfunnsgeografi er gode. Mange samfunnsgeografer jobber i nasjonale og internasjonale organisasjoner som er opptatt av globalisering, utviklingsspørsmål, menneskerettigheter, bistand osv. 22