MB VE AW REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG DOKUMENTKODE PLAN-NOT-01- Vurdering etter naturmangfoldsloven EMNE TILGJENGE Open OPPDRAGSGIVAR Kvamen Kai AS OPPDRAGSLEIAR Andrew Weaver KONTAKTPERSON Jostein Sylta SAKSBEHANDLAR Marie Bjelland ANSVARLIG EINING Multiconsult Norge ASA 1 Vurdering i høve til Naturmangfaldla (nml) 8-12 Kvamen, gnr. 158 bnr. 1 og 2, Fjaler kommune I alle saker som omfattar naturmangfald, krev ein vektlegging av naturmangfaldlova (nml) 7 at vurderingane og vektleggingane med omsyn til naturmangfald ( 8-12) kjem frem av vedtaket. Planområdet ved Kvamen ligg i Fjaler kommune og utgjer omlag 51,7 daa. Planområdet er sett av til næringsformål N12 i kommuneplan for Fjaler ( I Kvamen del av gnr. 58 bnr. 1 og 2 er området regulert til næringsformål og service i vest og fritidsbustadar med tilhøyrande småbåthamn i aust. Grunneigar ynskjer å omregulere planen og innarbeide areal på sjø som kan fyllast ut og dermed opparbeide nye tomteareal på kainivå. Figur 1: Planområdet Nøkkeldata for planområdet: MB VE AW REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf NO MVA

2 Raudlisteartar: Ingen Fremmedartar: Ingen Andre artar av nasjonal forvaltningsinteresse: Ingen Artar av regional eller lokal forvaltningsinteresse: Ingen Utvalde naturtypar (jf. forskrift av 13. mai 2011): Ingen Verneområdar: Oppstartet plan for marin verneomåde Dalsfjorden. Verneplan for vassdrag/prioriterte vassdrag: Ingen Naturtypar: Ingen Trua vegetasjonstypar: Ingen KUNNSKAPSGRUNNLAGET ( 8) Kunnskapsgrunnlaget i ei sak skal ifølge Naturmangfaldlova òg stå i eit rimeleg forhold til saka sin karakter og risiko for skade på naturmangfaldet. Kunnskapsgrunnlaget bygger i dette tilfellet på eksisterande registreringar i området. Dei nasjonale miljødatabasane Naturbase0F1, Artskart1F2 og Kilden2F3 er nytta. Andre kjelder vert refererert til fortløypande. Planområdet er merka av som skog med særs høg eller høg bonitet i følgje AR5 4. Den delen av planområdet som ikkje er fylt ut vart tidlegare nytta som utmarksbeite. I austre og vestre del av planområdet er det parti med beiteskog i gjengroingsfase. Tresjiktet i desse områda er dominert av grå-or, men det er også tre og oppslag av mellom anna rogn og selje. Vidare er planområdet omkransa av planta grantre. Store delar av arealet i skråninga ned frå vegen er fylt opp med lausmassar og her dominerer ulike graminider. Lengst sør i planområdet renn det fire bekkedrag som renn i kulvert under vegen og vidare gjennom planområdet og ut i sjøen. Vatnet renn både fritt og i røyr. Sør for vegen er det ein høgspentkabel. 1 Miljødirektoratet, Naturbase: (besøkt ) 2 Artsdatabanken, Artskart: (besøkt ) 3 NIBIO, Kilden skog og landskap: (besøkt ) PLAN-NOT-01-Vurdering etter naturmangfoldsloven 11. april 2018 / Revisjon XX Side 2 av 8

3 Figur 2: Utsnitt frå kilden Skog og landskap som viser bonitet i og rundt planområdet Figur 3: Til venstre: Bekken som renner fra sørsiden av fv. 57 og i kulvert under veien. Bildet over: eksisterende fylling sett fra vest i planområdet PLAN-NOT-01-Vurdering etter naturmangfoldsloven 11. april 2018 / Revisjon XX Side 3 av 8

4 Figur 4: Bekken fortsetter vidare under vegen i kulvert og gjennom planområdet. Berggrunnen består ifølge NGU sitt berggrunnskart3f5 hovudsakleg av granittisk gneis, stadvis med basiske band og linser. Dette er relativt sure bergartar som gir opphav til forholdsvis fattig flora. Etter vegarbeidet og utfylling i sjø er store delar av planområdet dekka av lausmasser. Figur 5: Sørlige del av planområde. 5 Geologiske kart: PLAN-NOT-01-Vurdering etter naturmangfoldsloven 11. april 2018 / Revisjon XX Side 4 av 8

5 Figur 6: Austlege del av planområde sett ifrå sjøen. Planområdet ligg i overgangen mellom boreonemoral og sørboreal vegetasjonssonef6. I boreonemoral sone er det typisk med edellauvskogar med varmekrevande arter i solvendte lier med godt jordsmonn, mens bjørke-, gråor- eller barskoger dominerer resten av skoglandskapet. I sørboreal sone dominerer barskogane, men edellauvskogane finns framleis i sørvendte lier. Området ligg i sterkt oseanisk vegetasjons-seksjon, humid underseksjon (O3h), som er karakterisert av vestlege vegetasjonstypar og artar som er avhengige av høg luftfuktighet. Av Naturbase ser ein at det ikkje er registrert nokon naturtypar etter DN-hånd-bok 138F7 eller artar av nasjonal forvaltningsinteresse. Nærmaste registrerte naturtype ligg ved Sunde, om lag 3 km nordaust for planområdet. Naturtypen er rik edellauvskog av verdi B (viktig) der alm og lind dominerer med innslag av hassel og ask. Om lag 3 km aust for planområde er ligg Holmelidholmen, eit naturreservat for sjøfugl. Hekking er påvist av hettemåse, fiskemåse, svartbak, ærfugl, siland, kanadagås og tjeld. Innerst i fjorden er det også eit naturreservat, våtmark med undervassenger med den sjeldsynte plantearten stilkvasshår. Av artar med særleg stor forvaltningsinteresse er det om lag 150 m sør for planområde registrert setersyre i 2016, ein ansvarsart for Norge. Arten er registrert ved bekken som renn ned til og gjennom planområdet. Arten er oppgitt som livskraftig i Norsk Rødsliste Vidare opp i lia, om lag 500 m ifrå planområdet er det registrert fjellhvitkurle, også ein norsk ansvarsart. Funndato er år 6 Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss 7 Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DNhåndbok 13, 2. utg. 2006, rev PLAN-NOT-01-Vurdering etter naturmangfoldsloven 11. april 2018 / Revisjon XX Side 5 av 8

6 2007, og planta er livskraftig. Vidare er det 10. juni 2017 funne fleire vanlege artar som stankstorknebb, engsyre, markrapp, engrapp, sølvbunke, tunsmåarve, engfrytle, snauveronika, ugrasarve, skogsstjerneblom, kystmaigull, skogsburkne, ormtelg, gjøkesyre og sølvbunke. Nokon av artane er typisk for rik lauv- og edellauvskog. Artane er registert like nord for fv. 57 og langs med ein bekk Av pattedyr er det registrert nordflaggermus i år Koordinatpresisjonen er på 300 m. Arten er livskraftig. I naturbase er det registrert eit større område nord for Dalsfjorden som utgjer eit funksjonsområde for villrein. Dalsfjorden er ein av 29 nasjonale laksefjordar. Bestandande i desse laksefjordane skal prioriterast i arbeidet med å styrke villaksen. Og tiltak som nedkjempinga av lakselus, restaurering av leveområde, regulering av laksefiske, revisjon av konsesjonsvillkår og kompenserande tiltak i regulerte vassdrag vil verte aktuelle. Det er også satt i gang arbeid med ein marin verneplan for indre delar av Dalsfjorden. Føremålet med vernet er å ta vare på den særeigne, avskjerma fjorden forma av innlandsisen si utgraving for om lag 2,5 millionar år sidan. Med spesielle straumtilhøve og ein uvaneleg kombinasjon av både stor ferskvasstilførsel og artsrike hardbotnsamfunn og eit allereie verna nasjonalt område med sjeldsynte pusleplanteartar 8. Pusleplantar er ein samlebetegnelse på små urter og grasartige plantearter, fyrst og fremst eittårige, som er knytt til opne mudderflater som ofte er dekt med vatn. Det finns fleire artsregistreringar av nyare dato, og dei biologiske forholda på Kvamen har og vert vurdert i konsekvensvurderinga i samband med kommunedelplanen. Det er ikkje gjort spesielle funn i samband med den biologiske kartlegginga for kommuneplanen. Totalt sett vil eksisterande kunnskap om området sine terrestriske naturverdiar vere tilfredsstillande i forhold til saka sin karakter. Når det gjeld dei marine naturtypane og det oppstarta vernearbeidet for Dalsfjorden så vil det truleg vere behov for ytterlegere kartleggingar av hardbotnsamfunn og andre botnsamfunn som krev spesielle omsyn. Sjøområde utanfor eksisterande fylling på Kvamen er djup (25-30 m) og plantesamfunn med pusleplantar. Og sett i forhold til at det allereie er ein utfylling i planområde, vil havbotnkvalitetane truleg vere noko redusert i dette område. FØRE-VAR-PRINSIPPET ( 9) Ifølge nml 9 skal ikkje mangel på kunnskap brukast for å grunngje, for å utsette, eller unn-late å treffe forvaltningstiltak. Føre-var-prinsippet skal nyttast når ein ikkje har til-strekkelig med kunnskap til å vite kva slags verknader ei avgjersle vil ha for naturmangfaldet. Store delar av planområdet er prega av tekniske inngrep med fylling og veg. Området er ikkje synfart av biolog i samanheng med planarbeid for Kvamen Tømmerkai, men det er gjort fleire registreringar av planteartar like nord for planområdet i I tillegg er området vorte vurdert med utgangspunkt i bilete frå ei andre synfaringar utført av Multiconsult, samt flyfoto. Eksisterande kunnskap om det terrestriske naturmangfaldet er vurdert å vere tilfredsstillande. Ei utfylling i sjø vil ha konsekvensar for sjøbotn og dynamikken i sjømassane. Det er ikkje utført marine kartleggingar i området, og ein kan ikkje utelukke verdifulle artssamfunn ved Kvamen. Pga. djup sjø kan ein truleg utelukke at det er førekomstar av verdifulle naturtypar som strandeng innanfor planområdet. Med dette som utgangspunkt vil føre-var-prinsippet tilleggast noko vekt. 8 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, marin verneplan Dalsfjorden- oppstartsmelding, PLAN-NOT-01-Vurdering etter naturmangfoldsloven 11. april 2018 / Revisjon XX Side 6 av 8

7 ØKOSYSTEMTILNÆRMING OG SAMLET BELASTNING ( 10) Den samla belastinga som eit økosystem er, eller vil bli, utsatt for skal vurderast, jf. 10 i nml. Tømmerkaien utgjer i dag eit meir eller mindre avgrensa område med kantsoner med busk- og trevegetasjon i sør, aust og vest. Austre del av planområde er for det meste upåverka (sjå figur 7) og tiltak på land vil ha størst konsekvens her. Det er ikkje registrert spesielt verdifulle biologiske førekomstar i området. Like nord for planområdet er det registrert rik urtevegetasjon, men denne er triviell og livskraftig. Ein kan truleg forvente å finne nokon av dei same artane innanfor planområde. Samla vurderast område dermed å ha liten verdi for viktig biologisk mangfald. Bekkane som renn gjennom planområdet og i kulvert under vegen kan saman med kantvegetasjonen ha ein viktig biologisk funksjon. Både for insekta og fuglar, men også for den totale tilførselen av ferskvatn til sjøen. Vert nokon av desse bekkane forureina i anlegg eller driftsfase vil dette vere negativt for det biologiske mangfaldet på land og i sjø. Figur 7: Austlege del av planområde består av gjengrodd beitemark, og vil bli regulert til næring PLAN-NOT-01-Vurdering etter naturmangfoldsloven 11. april 2018 / Revisjon XX Side 7 av 8

8 Det er ikkje planlagd andre liknande tiltak i Dalsfjorden, og Kvamenområdet er allereie påverka av fylkesveg 57, eksisterande fylling og planta skog. I tillegg er det eit pågåande planarbeid for fv.57 Sætenes Strandanes i regi av Nordplan. Del av strekninga vil gå forbi planområdet og vil regulere avkøyrsle til planområdet for tømmerkai og til eksisterande fv.57. Planforslaget vil grense til denne planen. Samla sett vert tiltaket på Kvamen Tømmerkai vurdert å føre til liten belastning på natur og økosystem på land i og utover sjølve planområdet. Den samla belastninga for sjøområda er det knytt høgare usikkerhet til. I oppstartsmeldinga til det marine verneområdet i Dalsfjorden er det påpekt at det må gjennomførast fleire marine kartleggingar. Korleis tiltaket påverkar dei fysiske eigenskapane og dynamikken til vassmassane er derfor vanskelege å vurdere. Ein sentral del av verneføremålet er dei spesielle naturtilhøva med stor ferskvasspåverknad. Det er ingen store fossar eller elvar som renn ut gjennom planområdet, men det er fleire bekkar som renn over fv. 57 og gjennom planområdet. Vasstilførsel til sjøen må ikkje endrast eller tilførast ureiningar. Som ein del av vurderinga av den samla belastninga for biologisk mangfald så er det positiv at tømmer frå Fjaler vert frakta med båt framfor vogntog. Ein større tømmerkai kan også opne opp for auka hogst av planta granskog, dette vil kunne gje positiv verknader for det biologiske mangfaldet der det blir høgd. Utfyllinga vil strekke seg om lag 20 meter lengre ut i fjorden enn dagens fylling, men ein har tatt høgde for opptil 30 meter i reguleringsaplanen. Djupna i dette området er kote KOSTNADENE VED MILJØFORRINGELSE SKAL BÆRES AV TILTAKSHAVER ( 11) Tiltakshavar er klar over, ifølge nml 11, at kostnadar ved å hindre eller avgrense skade på naturmangfaldet som tiltaket voldar, skal dekkes av tiltakshavar. Kostnadar ved å hindre eller avgrense skade omfattar alle kostnadar ved førebyggjande eller gjenopprettande tiltak. I dette kan det også ligge kostnadar med å skaffe fram kunnskap. MILJØFORSVARLIGE TEKNIKKER OG DRIFTSMETODER ( 12) For å unngå eller avgrense skade på naturmangfaldet, skal miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar, samt lokalisering av tiltak, vurderast. På generelt grunnlag bør tiltak utførast på ein mest mogleg varsam måte for miljøet, og ulike løysningar vurderast med omsyn på blant anna naturmangfald. Ettersom ein sentral del av verneformålet er dei spesielle naturtilhøva med stor ferskvasspåverknad er det særlig aktuelt å ta omsyn til bekkane som renn gjennom området. I tillegg er det viktig at det sikrast ein forsvarleg handtering av overvann som hindrar ureiningar i bekk og sjø. I tillegg må det søkas løyve etter ureiningslova før det vert fylt ut massar i sjø. Før utfylling i sjø skal det settast opp siltgardiner som tilstrekkeleg hindrar spreiing av finpartiklar som kan vere til skade for artar som lever i eller ved sjøen. Tiltak for å hindre spreiing av finpartiklar kan til dømes vere å spyle eller tilsetje vatn til massane før dei vert dumpa PLAN-NOT-01-Vurdering etter naturmangfoldsloven 11. april 2018 / Revisjon XX Side 8 av 8