NY OPPFØLGING AV RAPPORT - PSYKISK HELSEARBEID FOR BARN OG UNGE - INDIVIDUELLE PLANAR

Transkript

1 HELSE OG VELFERD Postadresse: Klepp kommune Postboks Kleppe Rogaland Kontrollutvalgssekreteriat Postboks SANDNES Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 16/ / HV/BAHE/JHB NY OPPFØLGING AV RAPPORT - PSYKISK HELSEARBEID FOR BARN OG UNGE - INDIVIDUELLE PLANAR Forvaltningsrevisjonsrapport for psykisk helsearbeid barn og unge og bruk av IP (arkivsak 16/1968) og oppfølgingsrapport blei handsama av kontrollutvalet den og av kommunestyret den I sitt vedtak ba kommunestyret om at rapporten vert følgt opp på ny om ca eitt år, slik at ein kan få tilbakemelding på om dei planlagde tiltaka vert sett i verk. Kontrollutvalet ynskjer også å følga opp og får dokumentet til behandling. Ny oppfølgingsrapport kommenterer dei ni punkta som blei lagt fram i revisjonsrapporten: 1. Utarbeide overordna planar, strategiar og målsetjingar for arbeidet med psykisk helse for barn og unge. «Psykisk helsearbeid for barn og unge i Klepp. Plan » blei godkjend i Hovudutval for helse og velferd Den inneheld mål og strategiar for arbeidet. Det blir nå arbeidt med å implementera planen i organisasjonen. Planen er bygd opp med 3 innsatsnivå; 1. alle barn og ungdom 2. barn og ungdom i risiko 3. barn og ungdom med vanskar Det vil sei at den omfattar fleire tenester, og at det er mange innfallsvinklar til å sikra eit godt oppvekstmiljø og gode tenester som inneheld alt frå helsefremjande og førebyggande arbeid til behandlingstilbod for ulike diagnose- og pasientgrupper. Plan for psykisk helsearbeid for barn og unge fokuserer på seks ulike innsatsområder som er avstemt etter satsingsområda i strategiplanen Taktskifte. Dei seks områdene er kalla Livskompetanse, Psykososialt og fysisk miljø, Medverknad, Tidleg oppdaging og tidleg innsats, Samhandling og Familie og nettverk. Det er ein overordna plan som syner at alle kommunale einingar som jobbar med barn, ungdom og deira foreldre har eit ansvar for å fremja god psykisk helse i befolkninga. Det er også eit felles ansvar å oppdaga når barn og unge står i fare for, eller er i ferd med å utvikla psykiske vanskar. E-post: postmottak@klepp.kommune.no Sentralbord: Organisasjonsnummer: Barna vår framtid

2 Oppvekstgruppa, som består av kommunalsjef for helse og velferd og rådgjevar frå tenesteområdet, kommunalsjef for skule og barnehage med to rådgjevarar frå etaten, oppvekstleiar, avdelingsleiar for kultur og verksemdleiar for barn og helse, har ansvar for å implementera og fylgja opp planen. Oppvekstgruppa arrangerer minst to gonger i året Forum for oppvekst og folkehelse. Her samlast leiarar frå skulane og barnehagane saman med dei tilsette i helsestasjonstenester, barnevern, PPT og dei andre einingane i kommunen som arbeider med barn og ungdom og deira familiar. Forumet er ein sentral arena for kompetansebygging, samhandling og implementering av planar og arbeidsmåtar på området. I tillegg til denne planen har kommunen fleire andre planar som omhandlar oppvekstvilkår for barn og unge og kjem inn i samanhangen med arbeidet med psykiske lidingar: Plan for førebygging og tiltak ved skulefråver, Plan mot vald i nære relasjonar, Plan mot barnefattigdom og Kva skal du i morgon? (plan mot fråfall i vidaregåande opplæring). Vedlegg: Psykisk helsearbeid for barn og unge i Klepp. Plan Tydeleggjer ansvarsdelinga mellom tenestene som arbeider med psykisk helse for barn og unge i vid forstand (t.d. mellom helsetenestene, barnehagar, skular og PPT). I planen for psykisk helsearbeid er det eit eige avsnitt 5.2 som omhandlar ansvarsfordeling mellom dei kommunale tenestene. Arbeidet med å tydeleggjera ansvar mellom tenester, samtidig med fortsatt bygging av samhandlingsarenaer vil også væra i fokus framover. Kommunen har tilsett ein oppvekstleiar som blir sentral deltakar i prosessen med å finna god struktur for organisering, samhandling og ansvarsfordeling mellom dei ulike aktørane i arbeidet med å legga til rette for god psykisk helse hos barn og unge i Klepp. Etat for skule og barnehage har i år hatt ein gjennomgang av sine rutinar ved overgangar gjennom barndom og ungdom. Helsestasjonstenester jobbar nå vidare med desse for å innarbeida eit meir tverrfaglig perspektiv ved desse overgangane slik at helsesyster og anna helsepersonell deltek i prosessar der det er nyttig. Når det gjeld alvorleg sjuke barn og unge, ligg mykje av ansvaret for behandling hos fastlegar og i spesialisthelsetenesta. Tenestene i kommune deltek i faste samarbeidsmøter med desse eksterne tenestene på fleire nivå. I løpet av året vonar ein å få installert programvare som gjer det mogleg for helsesystrene å kommunisera elektronisk med fastlegane gjennom fagprogrammet sitt. Det vil gjera samarbeidet ennå enklare og raskare. Oppvekstgruppa har vedteke at kommunen skal delta i eit forskningsprosjekt i regi av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forsking og utdanning). I dette prosjektet Eit lag rundt eleven- vil dei sjå nærare på om «økt helsesøsterressurs i systemretta og strukturert samhandling med skole» kan bidra til å styrka elevanes fysiske og psykiske læringsmiljø. Gjennom dette prosjektet og gjennom at vi i tillegg har aukt helsesyterressursane i skulen, vonar vi at betre samarbeid på systemnivå skal bidra til at ansvarsdeling mellom dei ulike kommunale einingane skal bli tydeligare. 3. Utarbeider rutinar som sikrar ein god overgang mellom psykisk helsetenester for barn til tenester for vaksen. Når det gjeld overgang til tenester for vaksne, er det viktig med god kartlegging av behov og god dialog mellom mange mulige tenester for å sikra eit godt tilbod inn i vaksenlivet. Også her er fastlegen ein viktig samarbeidspart. 2

3 Det er ikkje så mange brukarar dette gjeld og behov og løysningar varierer mykje, så det er ikkje utarbeid rutinar for dette feltet enno. Det betyr at det ligg eit stort ansvar på dei ulike tenestene og på koordinatorar i enkeltsaker å se til at kvar einskild ungdom som ein tenkjer har behov for slik overføring til andre tenester blir kartlagd og får sine tenestebehov vurdert. Kommunen har teke i bruk 4 overgangsbustadar der unge som treng støtte på veg over til sitt vaksne liv får oppfølging. Erfaringar frå dette arbeidet vil danna grunnlag for vidare utvikling av eventuelle rutinar og samhandlingsområder. Pluss 18 yter tenester til bebuarane i desse bustadene. Klepp kommune har gått inn i prosjekt «Glidelåsen», eit samarbeidsprosjekt med Rogaland fylkeskommune. Der har ein fokus på elevar som treng oppfølging ved overgang til vidaregåande skule. Desse elevane får velja seg ein «heiagjeng» som føljer dei eit stykke inn i det nye skuleåret. Også dette arbeidet kan danna grunnlag for utarbeiding av rutinar når vi skal hausta erfaringane frå prosjektet. 4. Sikrar god informasjonsflyt mellom alle aktuelle aktørar både ved tilvising til spesialisthelsetenesta og ved utskriving frå spesialisthelsetenesta. Dette er eit tema som det er kontinuerlig fokus på. Her er mange ulike aktørar og nivå involvert. Vi arbeider med dette internt mellom kommunale tenester og eksternt ut mot private helseaktørar som fastlegar og anna helsepersonell. Temaet blir også teke opp i samarbeidsmøter med spesialisthelsetenesta. Samarbeidsavtalen med BUP blir følgt opp med eit årleg samarbeidsmøte på systemnivå, der ein avtalar forbetringar i rutinane. 5. Avklara kva tilbod som skal gis til barn og unge med påvist psykisk sjukdom som ikkje har eit tilbod i spesialisthelsetenesta. Det trengs eit mangfald av tenester og tiltak for å møte dei ulike behova til barn og unge med ulike psykiske lidingar og sjukdom. Kommunen har gode tilbod knytt til førebygging, kartlegging og lågterskeltilbod for milde og moderate lidingar i familieeininga, skulehelsetenesta og psykologtenesta. Helsetenester blir ytt frå fastlegar, helsestasjon, skulehelseteneste, psykologteneste. Familieeininga tilbyr rådgjeving, rettleiing og miljøterapeutiske tiltak. I barnehagar og skular nyttar ein spesialpedagogiske tiltak og ved skulane er det også tilsett sosiallærarar og miljøterapeutar som i tillegg til skulehelseyster tilbyr støttesamtalar og andre tiltak i opplæringssituasjonen. PPT kartlegg behov for tiltak i opplæringssamanhang og Eirik Raude senteret er kommunen sitt alternative opplæringstilbod til dei som har behov for det. Avlastning, støttekontakt og fritidsaktivitetar er også blant tiltaka kommunen har etablert. Det er viktig at også barn med psykiske lidingar får ein kontaktperson eller ein koordinator og ein IP (individuell plan) når dei har behov for samansette og langvarige tenester. Ei grundig kartlegging av barnet og familien sine behov og ressursar danner grunnlag for det tenestetilbodet dei får. Ulike psykiske lidingar krev ulik oppfølging. Det er bygd opp kompetanse på hjelp til familiar som har barn eller unge med mellom anna ADHD, angst, depresjon, tvang eller spiseforstyrringar, men vi har nok lågare kompetanse på dei meir alvorlege og sjeldnare diagnosane der ansvaret mest ligg i spesialisthelsetenesta. Miljøterapeutar i familieeininga er kome til som tiltak etter at forvaltningsrevisjonen blei gjennomført. Denne tenesta møter behovet for tenester retta mot heimen i familiar der barn og unge slit med psykiske vanskar som kom fram i forvaltningsrapporten. 3

4 6. Sikrar at individuelle planar er utforma i samsvar med lovkrav for innhaldet i ein IP. Kommunen har rutinar for sakshandsaming og utarbeiding av rutinar for arbeidet med IP og ansvarsgrupper, og nyttar SamPro som verktyg og samhandlingsplattform. Koordinerande eining er ansvarleg for bruken av SamPro og sørger for opplæring i bruk av programmet til brukarar, koordinatorar og andre tenesteytarar som deltek i ansvarsgruppene. Koordinerande eining arrangerer også jamleg samlingar for koordinatorar med opplæring og fagleg påfyll. Opplæringa har fokus på betydninga av at mål i dei individuelle planane skal følgjas av tydelege og tidsbestemte tiltak og at planane skal innehelda status for gjennomføring av tiltak slik det framgår av forskrift om habilitering og rehabilitering. 7. Vurderer å utarbeide rutinar for korleis ansvarsgrupper skal gjennomførast og dokumenterast. Forslaget til rutinar som følgde saka til behandling sist er vedteke og i bruk. 8. Legg betre til rette for brukarmedverknad både på systemnivå og individnivå knytt til tenester for barn og unge med psykiske vanskar. I prosjektet «Digital modell for oppdaging og oppfølging av barn i risiko» vert det utarbeidd ein felles handlingsplan for korleis agera når ein innbyggar eller tilsett i kommunen sit med uro kring eit barn eller ein ungdom si utvikling eller helse. Handlingsplanen skal implementerast i tenesteområdene knytt til oppvekstarbeidet i kommunen i prosjektåret 2017/2018. Det vert sett ned ei arbeidsgruppe for å fullføra arbeidet med planen. I prosjektperioden prøvar kommunen ut systematisk brukarmedverknad på systemnivå i oppveksttenestene ved å tilsetja to erfaringskonsultentar. Dei er medlemmer av arbeidsgruppa og har i tillegg som oppgåve å delta i tiltaks- og tenesteutvikling. Dette er også i tråd med Taktskifte. I barnevernet blir det arbeidd med å utvikla og forbetra system for at barn og unge i større grad skal kunna medvirka i saker på individnivå. 9. Meir aktivt informerer innbyggjarane om tenestetilbodet til barn og unge med psykiske vanskar. I prosjektet «Digital modell for oppdaging og oppfølging av barn i risiko» vert det utarbeidd ein felles informasjonsplattform på dei kommunale nettsidene. Denne har som formål å gjera kunnskap om og kjennskap til dei ulike tenestetilboda til barn og unge med psykiske vanskar lettare tilgjengeleg og meir brukarvennleg for innbyggarane. Informasjonen skal dekka alle nivå individnivå (kartlegging og handlingsplan), etatsnivå (oversikt over tilbod og tenester) og planverk på kommunalt nivå. Erfaringskonsulentane bidrar også i dette arbeidet. I prosjektet er det kjøpt inn mykje informasjonsmateriell som skal nyttast både ut mot den kommunale organisasjonen og ut mot innbyggarane. Klepp kommune, Marianne Sund kommunalsjef Janne Hove Bjørnøy verksemdleiar Dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ingen signatur. 4

5 Vedlegg Samarbeidsavtale med BUP Kjørereglar for ansvarsgruppe 5