buildingsmart Norway Guide Steen Sunesen, Managing Director, buildingsmart Norway

Transkript

1 buildingsmart Norway Guide Steen Sunesen, Managing Director, buildingsmart Norway BUILDINGSMART NORWAY GUIDE COPENHAGEN STEEN SUNESEN! GE

2 STEEN SUNESEN!!!!!!!!!!! Ahus Head Entrance! First built openbim Project! C.F Møller Architects! LINK arkitektur Since 2010:!Managing Director of buildingsmart Norway! Since 2016:!Architect/PM at LINK Architecture, Oslo! BUILDINGSMART NORWAY GUIDE COPENHAGEN STEEN SUNESEN! GE

3 BACKGROUND BUILDINGSMART NORWAY GUIDE COPENHAGEN STEEN SUNESEN! GE

4 BUILDINGSMART NORWAY GUIDE COPENHAGEN STEEN SUNESEN! GE

5 ORGANIZE THE INDUSTRY"! Identify painpoints" Projects Solutions" Low awareness of open BIM! The film: What openbim does for you! v=2m_il99wozq!! Lack of BIM competence in Industry! Lack of standardized Best Practice! Teaching Plans! User Certification!! bs Norway Guide! BUILDINGSMART NORWAY GUIDE COPENHAGEN STEEN SUNESEN! GE

6 ORGANIZE THE INDUSTRY"! Youtube Available in Norwegian, English, German, French (soon).! views! BUILDINGSMART NORWAY GUIDE COPENHAGEN STEEN SUNESEN! GE

7 EDUCATION! Teaching Curriculums" Specify minimum requirements for BIM education! BASIC! ARCH./ENGIN.! CLIENT! BUILDINGSMART NORWAY GUIDE COPENHAGEN STEEN SUNESEN! GE

8 EDUCATION! Teaching Plans" 45 Basic Teaching Points! 60 Designer/Contractor Teaching Points! 46 Client Teaching Points! BUILDINGSMART NORWAY GUIDE COPENHAGEN STEEN SUNESEN! GE

9 EDUCATION! User Certification Database"! BUILDINGSMART NORWAY GUIDE COPENHAGEN STEEN SUNESEN! GE

10 EDUCATION! User Certification Database"! BUILDINGSMART NORWAY GUIDE COPENHAGEN STEEN SUNESEN! GE

11 EDUCATION! User Certification Database" All participants with 80 % correct answers pass and get a certificate.! BUILDINGSMART NORWAY GUIDE COPENHAGEN STEEN SUNESEN! GE

12 bsn GUIDE BUILDINGSMART NORWAY GUIDE COPENHAGEN STEEN SUNESEN! GE

13 buildingsmart NORWAY GUIDE! Many Guidelines, different formats and varying requirements.! Not all Clients are BIM experts.! Manually checking of all deliveries is time consuming.! BUILDINGSMART NORWAY GUIDE COPENHAGEN STEEN SUNESEN! GE

14 buildingsmart NORWAY GUIDE! The guide is a tool for clients to easily define requirements for BIM deliveries.! The result is used by architects, engineers and other consultants to make coordinated BIM deliveries.! The bsn Guide becomes a National standard communicating uniform requirements for software vendors, contracts, LEAN processes etc.! BUILDINGSMART NORWAY GUIDE COPENHAGEN STEEN SUNESEN! GE

15 buildingsmart NORWAY GUIDE! Very easy to use.! One standard solution made by experts.! Webbased solution for all platform with secure login.! Reports for each role and stage in project.! Three access levels:! Participant reading requirement reports;! Configurator set up of project requirements:! Administrator Develop and maintain solution.! BUILDINGSMART NORWAY GUIDE COPENHAGEN STEEN SUNESEN! GE

16 buildingsmart NORWAY GUIDE! Standardized Definitions" Real Life Object Mapping (RLOM).! Project Stages.! Roles.! BIM Processes:! Exchange Requirements = Coordination Model, Energy Analysis, Facility Management etc.! BUILDINGSMART NORWAY GUIDE COPENHAGEN STEEN SUNESEN! GE

17 buildingsmart NORWAY GUIDE! RLOM establish a standard relation between standardized object types in Norwegian specifier language and IFC object types identified, so far...! This way professionals can work with object types in own language and IFC exports can be standardized on National level.! NS 3451 Code bsdd guid Real life object name RLO description Norwegian IFC4 entity IFC4 type Ifc4 Enumeration Ifc properties Comments RFYC0WJeHu0 avstivende vegg Omfatter andre avstivninger både IfcWall IfcWallTypeEnum SHEAR 00025QrE$V permanente og midlertidige 0e9pE0BS4Htm0 stålspunt stålspuntnål Spuntvegger både permanente og IfcPile IfcPileConstructionEnumPREFAB_STEEL 0025QrE$V midlertidige. 0fMS7pOa11tgG støttemur Omfatter andre avstivninger både IfcWall GIp9khkl9 permanente og midlertidige). 1xX6ExoJb3fQk6EP forankringsbolt Forankringsbolter fjell IfcMechanical IfcMechanicalFastenerTy ANCHORBOLT VfIeg2 Fastener peenum 0llsXYrU17agtuyvloYgrunndrager IfcFooting IfcFootingTypeEnum FOOTING_BEAM 9Ey 13j6c0WJqHu00002 pelehode IfcFooting IfcFootingTypeEnum PILE_CAP 5QrE$V 3vHXEAoT0Hsm000 pele IfcPile 51Mm008 3ZmvZTHnX5dwcVr platefundament Platefundament alt. såle IfcSlab IfcSlabTypeEnum BASESLAB CXJIeMm 0tq punktfundament Fundament for søyle IfcFooting IfcFootingTypeEnum PAD_FOOTING $SQAhn59PRS9OS o_oci 3vHeLooT0Hsm000 stripefundament 51Mm008 Stripefundament alt. bankett (underliggende vegg) IfcFooting IfcFootingTypeEnum STRIP_FOOTING AU3K5RCnB692ei1isolasjon for fundament Isolasjon for fundament IfcCovering IfcCoveringTypeEnum INSULATION j3rlac ringmur Ringmur IfcFooting IfcFootingTypeEnum STRIP_FOOTING 395MG0gSGHtW00 BUILDINGSMART 025QrE$V NORWAY GUIDE 2LolonnA18zfsP8nT COPENHAGEN chmwm STEEN SUNESEN! søylesokkel Søylesokkel IfcFooting IfcFootingTypeEnum PAD_FOOTING GE

18 buildingsmart NORWAY GUIDE! Role definitions Domain Domain name"role ID" Role name" Role responsibilities" ID" R0" Management! R001" Project manager! Coordinate project goals with BIM Project/organization Manager! R0" Management! R002" Design team manager! Coordinate design team task with BIM Multidisciplinary Coordinator! R0" Management! R003" Clients Construction Manager! Facilitate multidisciplinary coordination R0" Management! R004" BIM Project/organization Manager! BUILDINGSMART NORWAY GUIDE COPENHAGEN STEEN SUNESEN! Define requirements for coordination of construction logistics! Define BIM purpose Support project goals coordinated with Project Manager! Translate purpose of BIM usage to BIM delivery requirements R0" Management! R005" BIM Multidisciplinary Coordinator! (BIM manual) Provide basis for decission to Project Manager and Design Team Manager Assess that necessary BIM competence is present in project Establish procedures for delivery and coordination of BIM Facilitate multidisciplinary coordination Cost analysis! R0" Designer! R020" BIM Technician! BIM modeling BIM supported analysis BIM exchange! R0" Designer! R021" BIM Discipline Controller! Ensure that the discipline's Object Library supports the project requirements Ensure that the discipline's modeling application IFCexport supports the project requirements Ensure that the discipline's BIMprocedures and technology supports the project requirements Quality assure the discipline's BIMdeliveries Exchange BIM according to the project requirements! R1" Stakeholder! R101" User, general! Use BIM as basis for decission! R1" Stakeholder! R102" Facility Manager! Update BIM with BIMrelevant changes in FM information! R1" Stakeholder! R103" Caretaker! Update BIM with BIMrelevant changes in building information! R2" Designer! R201" Structural Engineer! Establish role/domain BIM Contribute to multidisciplinary coordination Cost analysis Static analysis! R2" Designer! R202" Architect! Establish role/domain BIM Establish common origo and georeferencing Contribute to multidisciplinary coordination Cost analysis LCC analysis Energy analysis (early stage)! R2" Designer! R203" Fire Engineer! Egress analysis Document following requirement in BIM: GE

19 FRAMEWORK INFORMATION, GUIDELINES, DEFINITIONS ETC. CAN BE FOUND ON THE WEBPAGE BUILDINGSMART NORWAY GUIDE COPENHAGEN STEEN SUNESEN! GE

20 buildingsmart NORWAY GUIDE! Stage definitions bsn Guide / ISO ! Fase/Stage Stage name English" Stage description" ID" S00" Portfolio requirements! Establish the need for a project to satisfy the clients business requirement! S01" Conception of need! Identify potential solutions to the need and plan for feasibility! S02" Outline feasibility! Examine the feasibility of options presented in phase 1 and decide which of these should be considered for substantive feasibility! S03" Substantive feasibility! Gain financial approval! S04" Outline conceptual design! Identify major design elements based on the options presented! S05" Full conceptual design! Conceptual design and all deliverables ready for detailed planning approval! S06.1" Coordinated design! Fix all major design elements to allow the project to proceed. Gain full financial approval for the project! S06.2" Procurement!! S07" Production Information! Produce specifications, drawing, models and other information needed for planning and production! S08.1" Construction! Produce a product that satisfies all client requirements.! S08.2" Construction prefab! Produce prefabelements a product that satisfies all client requirements.! S08.3" FM/Operation Handover the building as planned.! BUILDINGSMART NORWAY GUIDE information handover! COPENHAGEN STEEN SUNESEN! GE S09" Operation and Operate and maintain the product effectively and efficiently.! maintenance!

21 buildingsmart NORWAY GUIDE! Login BUILDINGSMART NORWAY GUIDE COPENHAGEN STEEN SUNESEN! GE

22 buildingsmart NORWAY GUIDE! Choose template BUILDINGSMART NORWAY GUIDE COPENHAGEN STEEN SUNESEN! GE

23 buildingsmart NORWAY GUIDE! Fill in project information BUILDINGSMART NORWAY GUIDE COPENHAGEN STEEN SUNESEN! GE

24 buildingsmart NORWAY GUIDE! Fill in invoice information BUILDINGSMART NORWAY GUIDE COPENHAGEN STEEN SUNESEN! GE

25 buildingsmart NORWAY GUIDE! Choose which stage the BIM specification shall cover BUILDINGSMART NORWAY GUIDE COPENHAGEN STEEN SUNESEN! GE

26 buildingsmart NORWAY GUIDE! Choose what you want to use your BIM for BUILDINGSMART NORWAY GUIDE COPENHAGEN STEEN SUNESEN! GE

27 buildingsmart NORWAY GUIDE! Download requirement reports for each stage and role Download collection of all requirement reports Download mvdxml report for each stage and role BUILDINGSMART NORWAY GUIDE COPENHAGEN STEEN SUNESEN! GE

28 LIVE DEMONSTRATION REPORTS AND REQUIREMENTS SETUP BUILDINGSMART NORWAY GUIDE COPENHAGEN STEEN SUNESEN! GE

29 bsn GUIDE Use of mvdxml to check deliveries! Many possibilities to develop checking tools " Xbim Xplorer (University of Northumbria)! Several tools in pipeline" EDM (Jotne EPM)! ifcdoc (buildingsmart Int.)! CSTB! Constructivity! BimServer (TNO)!...! The following slides show an example from Xbim Xplorer" BUILDINGSMART NORWAY GUIDE COPENHAGEN STEEN SUNESEN! GE

30 bsn GUIDE Use of mvdxml to check deliveries! Download IFC file! BUILDINGSMART NORWAY GUIDE COPENHAGEN STEEN SUNESEN! GE

31 bsn GUIDE Use of mvdxml to check deliveries! Download mvdxml file, from bsn Guide! BUILDINGSMART NORWAY GUIDE COPENHAGEN STEEN SUNESEN! GE

32 bsn GUIDE Use of mvdxml to check deliveries! Check IFC file with requirements from mvdxml file! BUILDINGSMART NORWAY GUIDE COPENHAGEN STEEN SUNESEN! GE

33 bsn GUIDE Use of mvdxml to check deliveries! Check IFC file with requirements from mvdxml file! BUILDINGSMART NORWAY GUIDE COPENHAGEN STEEN SUNESEN! GE

34 GE bsdd Code 0dUdG0BRX5KBw1MkIWajm$ MANY THANKS FOR YOUR ATTENTION BUILDINGSMART NORWAY GUIDE COPENHAGEN STEEN SUNESEN! GE

35 BIMveiledning for bsn Testprosjekt basert på bsn Guide 1.0 Dato: Rapport laget av: Prosjektbeskrivelse: Prosjekteier: buildingsmart Norge Omfattede BIMprosesser Koordineringsmodell og byggeplanlegging Kostnadsanalyse/Livsløpskostnadsanalyse bsn Testprosjekt bsn Guide 1.0 1/34

36 1 Innledning Denne BIMveiledning er generert av buildingsmart Norge Guiden. BSN Guiden er et rammeverk som standardiserer innhold til BIM leveranser. Innholdet i bsn Guiden er anbefalinger som bygger på bestepraksis erfaringer fra bsn medlemmenes erfaring fra mange BIM prosjekter. bsn Guiden blir først et krav når de brukes som grunnlag for en avtale. Det står enhver fritt å legge til ytterligere krav eller avvike fra bsn Guidens anbefalinger hvis det synes hensiktsmessig i prosjekt. BSN Guiden støtter prosjekttilpasninger av krav til BIM leveranser. Innholdet i denne guide er basert på valg foretatt av prosjekteiers BIM ansvarlige (konfigurator). Å lykkes med BIM i prosjekt avhenger av mange faktorer hvor god ledelse, oppfølging og oppslutning fra alle involverte er sentrale. bsn Guiden sikrer at kravene som stilles til de enkelte aktører støtter valgte prosesser. bsn Guiden eller buildingsmart Norge kan ikke garantere kostnadsreduksjon eller kvalitetsheving. Ytterligere informasjon om buildingsmart Norge og bsn Guiden finnes på Hvordan bruke BIMveiledningen BIMveiledningen samler følgende dokumenter: krav og definisjoner av rammeverket som bsn Guiden er basert på; veiledninger relevante for prosjektets krav; kravrapporter til objekter og geometri. I tillegg viser BIMveiledningen til anbefalinger som bør vurderes i det enkelte prosjekt. BIMveiledningen gir oversikt over alle anbefalinger, veiledninger og krav. Den gir blant annet mulighet for å samstemme leveranser mellom flere fag i tverrfaglig samhandling. Det anbefales at BIMveiledningen sendes til alle som har medansvar for leveranse, utveksling og bruk av BIM i prosjekt. BIMveiledningen er supplert med en BIMmanual mal som det anbefales at alle prosjekter utfyller. BIMmanual spesifiserer: formål; mål; forankring i prosjektledelsen; milepeler; bsn Testprosjekt bsn Guide 1.0 2/34

37 roller; samhandling; evt. samhandlingsrom; rutiner; prosjektets nullpunkt; kartsystem; oppdeling av BIMmodell; navngivning av BIMmodeller; etasjeinnstillinger; leveranser; lagring og filhåndtering; kvalitetssikring; verktøy og teknologi. 1.4 Begrensninger i omfang bsn Guiden, BIMveiledningen og BIMmanualen er begrenset til å omfatte adferd i BIMprosjekt. BIMveiledningen og BIMmanualen beskriver ikke krav til faglige ytelser eller krav til DAK og tegninger. bsn Guiden, BIMveiledningen og BIMmanualen beskriver heller ikke hvordan BIM leveranser skal honoreres. 1.5 Målgruppe Målgruppene omfatter både bestiller av BIMleveransene og alle fag og roller som leveransene stiller krav til. I første rekke er guiden et verktøy for de som skal bestille BIMleveransen. bsn Guidens brukergrensesnitt er tilpasset organisasjoner som ikke har spesialkompetanse og store ressurser å trekke på når krav skal beskrives. bsn Guiden vil også kunne brukes av bestillere med god erfaring i å beskrive krav. I andre rekke støtter bsn Guidens rapporter de som skal levere BIM i prosjekt. 1.6 Terminologi Følgende forklarer noen av de mest vanlige forkortelser og BIM spesifikke begreper: BIM Åpen BIM Bygningsinformasjonsmodell, Digital objektbasert informasjonsmodell av et byggverk. BIM utvekslet på åpent format som IFC. BuildingSMART Norges mandat et begrenset til å utvikle og støtte implementering av åpne BIM formater. Når begrepet BIM bruket i buildingsmart sammenheng menes det alltid åpen BIM. bsn Testprosjekt bsn Guide 1.0 3/34

38 bsn IFC buildingsmart Norge, Den norske forening for digitalisering av BAEnæringen tilknyttet den internasjonale buildingsmart organisasjon. Industry Foundation Classes, en åpen og internasjonal datamodell for BAEnæringen utviklet av buildingsmart International. 1.7 Forfattere buildingsmart Norge Guiden er etablert av buildingsmart Norge. Alle krav og tekster er blitt til i samarbeid med foreningens medlemmer og brukergrupper. 1.8 Standarder b bsn Guiden, BIMveiledningen og BIMmanualen nytter seg av eller er basert på følgende standarder: NS 3451:2009 Bygningsdeltabell NS 8360:2015 BIM objekter NS :2010 Building information modeling tilpasset 1.9 Versjon Denne BIMveiledning er basert på buildingsmart Norge Guiden versjon 1.0. buildingsmart Norge Guiden endrer ikke på krav i lanserte versjoner. Generell tekst, forklaringer og veiledninger vil kunne forandre seg løpende såfremt det ikke endrer på krav i lansert versjon. buildingsmart Norge forbereder lansering av neste versjon basert på tilbakemeldinger fra prosjekter og medlemmer. BSN Guiden blir oppdatert med intervall på 6 måneder i implementeringsfasen. men vil på sikt ha en frekvens på to år. bsn Testprosjekt bsn Guide 1.0 4/34

39 2 Definisjoner Kravene i bsn Guiden nytter seg av en rekke definisjoner for objekttyper, roller, faser og prosesser. bsn Guiden benytter også en rekke definisjoner basert på NS 8360 BIMobjekter. 2.1 Klassifikasjon RLOM bsn Guiden knytter krav til objekttyper. Listen av objekttyper er den norske implementering av et prosjekt i buildingsmart International kallet RLOM. RLOM er en forkotelse som står for Real Life Object Mapping. RLOM er et prosjekt i buildingsmart International hvor alle buildingsmart lander oppfordres til å koble kjente objekttyper på lokalt språk med IFC4 modellen. RLOM skal eliminere tvil om hvordan objekttyper skal kobles til IFC modellen. Det reduserer usikkerhet og øker effektivitet. RLOM er et godt verktøy når man skal sikre seg at programvare eksporterer til riktig IFC klasse. RLOMNO er den norske utgaven av RLOM. Denne består av en liste på flere hundre objekttyper slik vi kjenner dem fra beskrivelsesterminologien. De er sortert etter NS 3451:2009 Bygningsdeltabell. Alle objekttyper er koblet til IFC4 datamodellen. RLOMNO er utviklet i samarbeid mellom Helse SørØst og buildingsmart Norge. Det har vært et stort antall av buildingsmart Norges medlemmer som har bidratt i etableringen av gjeldende versjon. Gjeldende versjon av RLOMNO kan lastes ned som exceldokument fra buildingsmart Norges hjemmeside og er også lagt inn i buildingsmart Dataordbok. Klassifikasjon av BIMobjekter Metode og modellkobling for klassifikasjon av BIMobjekter er basert på norsk standard NS 8360:2015 BIM objekter. Tabell Klassifikasjon av BIMobjekter Egenskap IfcClassificationReference.Identification IfcClassificationReference.Name IfcClassificationReference.ReferencedSour ce IfcClassificationReference.Description IfcClassificationReference.Location Beskrivelse Klassifikasjonskoden Tekst som beskriver koden Kilden Kildens tittel URI bsn Testprosjekt bsn Guide 1.0 5/34

40 2.2 Faser Fasedefinisjonene er basert på IDM standarden ISO :2010 Building information modelling. Tabellen er supplert med underdeling av noen av fasene for å kunne spesifisere krav tilstrekkelig tydelig. Alle faser starter med en "S" (Stage/fase) som etterfølges av to siffer som beskriver overordnet fase samt evt. et punktum og en siffer for å underdele fasen. Tabell Fasedeling Fase ID Fasenavn Fasebeskrivelse S00 Behov Definere overordnet krav til et prosjekt som svarer på byggherrens forretningsbehov. S01 Konkretisere behov Definere funksjoner som vil svare på krav definert i fase S00 og planlegge S02 S02 Mulighetsstudie Undersøke muligheten for å løsninger identifisert i fase 1 og velge vilke som skal videreføres. S03 Konkretisere gjennomførbarhet Forberede gjennomføring og skaffe finansiering for prosjektering. S04 Skisseprosjekt Identifisere overordnede bygningselementer basert på mulighetsstudien. S05 Forprosjekt Konseptuelt prosjekt for godkjenning og planlegning av detaljprosjekt. S06.1 Detaljprosjekt Låse alle overordnede bygningselementer. Skaffe finansiering til bygging. S06.2 Innkjøp Anskaffe entreprenør og underentreprenør til bygging. S07 Arbeidstegning Produsere grunnlag for produksjon. S08.1 Bygging Bygge og montere bygget i henhold til bestillers krav. S08.2 Bygging prefab Produsere prefab komponenter for montasje på bygg. S08.3 FDV informasjon Innhente og strukturere produkt og bygginformasjon S09 Drift og vedlikehold Forvalte, drifte og vedlikeholde bygget. Bruke og vedlikeholde FDV dokumentasjon S10 Avhending Avhende bygget og dets enkeltdeler. bsn Testprosjekt bsn Guide 1.0 6/34

41 2.3 Roller Alle roller starter med et "R" (Role/Rolle) som etterfølges av en siffer som beskriver overordnet fag dette etterfølges av bindestrek og to siffer som forteller rolle i prosjekt. F.eks. R201 (R2 = Bygg og 01 = RIB) eller R302 (R3 = RIV og 02 = Ventilasjon) Nummer for overordnet rolle tar utgangspunkt i NS 3451 første siffer som beskriver fag. Fag ID Tabell Rolledeling Fag navn Rolle ID Rollenavn Rolleansvar R0 Ledelse R001 Prosjektledelse Koordinere prosjektmål med BIMstrateg R0 Ledelse R002 Prosjekteringledels e Koordinere prosjekteringgruppens oppgaver med BIMkoordinator R0 Ledelse R003 Byggeledelse Fasilitere tverrfaglig koordinering Definere krav til koordinering av byggelogistikk R0 Ledelse R004 BIMstrateg Definere BIMformål Støtte prosjektmål koordinert med prosjektleder R0 Ledelse R005 BIMkoordinator Oversetter BIMformål til BIMleveransekrav (BIMmanual) Levere beslutningsgrunnlag til prosjektleder og prosjekteringsleder Vurdere om prosjektorganisasjonen har tilstrekkelig BIMkompetanse Etablere prosedyrer for leveranse og koordinering av BIM Fasilitere tverrfaglig koordinering Koordinere grunnlag for kostnadsanalyse R0 Rådgiver R020 BIMtekniker BIMmodellering BIMstøttet analyse Utveksling av BIM R0 Rådgiver R021 BIMfagansvarlig (= Fagets BIM ansvarlige) Sikre at fagets objektbibliotek støtter prosjektets krav Sikre at fagets modellprogramvares IFCeksport støtter prosjektkrav Sikre at fagets BIMrutiner og teknologi støtter prosjektkrav bsn Testprosjekt bsn Guide 1.0 7/34

42 Kvalitetssikre fagets BIMleveranse Utveksle BIM i henhold til prosjektkrav R1 Interessent R101 Bruker Bruke BIM som beslutningsgrunnlag R1 Interessent R102 Forvalter Oppdatere BIM med BIMrelevante endringer i FDVdokumentasjon R1 Interessent R103 Drifter Oppdatere BIM med BIMrelevante endringer i bygningsdokumentasjon R2 Rådgiver R201 RIB Etablere rolle/fagmodell Bidra til tverrfaglig koordinering Kostnadskalkyle Statisk analyse R2 Rådgiver R202 ARK Etablere rolle/fagmodell Etablere felles nullpunkt og georeferering Bidra til tverrfaglig koordinering Kostnadskalkyle Livsløpskostandskalkyle Energiberegning (tidligfase) R2 Rådgiver R203 RIBrann Rømningsanalyse Dokumentere følgende krav i BIM: brannklasse materialers overflatebrennspredning rømningsveiskrav brennhemmende/slukkende utstyr andre brannrelevante krav til bygg R2 Rådgiver R204 RIAkustikk Akustiske analyse Dokumentere følgende krav i BIM: akustikk akustisk dempning på materialer andre akustikkrelevante krav til bygg R2 Rådgiver R205 RIB Utendørs Etablere rolle/fagmodell Bidra til tverrfaglig koordinering Kostnadskalkyle Statisk analyse/beregning R2 Rådgiver R206 LARK Etablere rolle/fagmodell Bidra til tverrfaglig koordinering Kostnadskalkyle R3 RIV R301 RIV Rør Etablere rolle/fagmodell Bidra til tverrfaglig koordinering Kostnadskalkyle bsn Testprosjekt bsn Guide 1.0 8/34

43 R3 RIV R302 RIV Ventilasjon Etablere rolle/fagmodell Bidra til tverrfaglig koordinering Energiberegning Kostnadskalkyle R3 RIV R303 V/A Etablere rolle/fagmodell Bidra til tverrfaglig koordinering Kostnadskalkyle R3 RIV R304 Ventilasjon Utendørs Etablere rolle/fagmodell Bidra til tverrfaglig koordinering Kostnadskalkyle R4 RIE R401 RIE Elkraft Etablere rolle/fagmodell Bidra til tverrfaglig koordinering Kostnadskalkyle Elektroteknisk analyse R4 RIE R402 RIE Tele og automation R4 RIE R403 RIE Person og godstransport R4 RIE R404 RIE Elektro utendørs R5 Myndigheter R501 Regulerende myndighet Etablere rolle/fagmodell Bidra til tverrfaglig koordinering Kostnadskalkyle Elektroteknisk analyse Etablere rolle/fagmodell Bidra til tverrfaglig koordinering Kostnadskalkyle Etablere rolle/fagmodell Bidra til tverrfaglig koordinering Kostnadskalkyle Elektroteknisk analyse Tilby reguleringskrav i BIM Tilby BIMsjekk av byggesøknad R5 Myndigheter R502 Plan myndighet Tilby reguleringskrav i BIM Tilby plan alternativer som basis for politiske beslutninger R5 Myndigheter R503 Nasjonal myndighet R6 Utførende R601 Entreprenørs Byggeleder R6 Utførende R602 Underentreprenør/ leverandør Etablere rammeverk for søk og sjekking av tiltak i henhold til plan og reguleringskrav med BIM Bruke produktspesifikke byggevare i BIM Koordinere entreprenørens BIM Kostnadskalkyle Koordinere byggelogistikk med prosjektleder og underleverandør Levere produktspesifikke BIM objekter til entreprenør Bidra til koordinering av byggelogistikk med entreprenør og andre underleverandører. bsn Testprosjekt bsn Guide 1.0 9/34

44 2.4 Prosesser Prosesser Alle prosesser starter med "P" (Process/Prosess) som etterfølges av to tall som beskriver hvilken prosess som beskrives. Det er registrert 12 prosesser i dagens tabell. Nye prosesser vil få nytt løpenummer. F.eks. P01 (= Koordineringsmodell og byggeplanlegging) eller P05 (= Georeferering) Følgende BIMstøttede prosesser er omfattet av bsn Guiden: Tabell prosesser omfattet av bsn Guiden Prosess ID P01 P02 P03 P04 P05 P06 P07 P08 P09 P10 P11 P12 *Minimum krav Prosessnavn *Koordineringsmodell og byggeplanlegging Romprogrammering Kostnadsanalyse/Livsløpskostnadsanalyse TFM/RFID Georeferering Energi Analyse Overdragelse til entreprenør Byggeteknisk prosjektering Brannteknisk prosjektering inkl. rømningsveianalyse Akustisk prosjektering Elektroteknisk prosjektering Universell utforming 2.5 Objektnavngivning og typekoding bsng omfatter ikke konkret konvensjon for definisjon av navn. Men bsng støtter metode og modellkobling av gitt navn til BIMobjekter. Det er to typer navn som kan knyttes til objekt. Tabell modellkobling av objekttypenavn og beskrivende navn bsn Testprosjekt bsn Guide /34

45 Egenskap IfcRoot.Name IfcRoot.Descriptio n Beskrivelse Objekttypenavn F.eks. objektbibliotek. Det står fritt hvilket system man bruker til navngivning av objekt, f.eks. TFM komponentkode eller deler av typekode. Objekttypenavnet kan være kortnavn, f.eks. IV01 om en innervegg med løpenummer 01. Beskrivende navn Skal kunne forstås av mennesker. Navnet skal være beskrivende på en slik måte at det fremkommer hva slags objekttype det navngir, uten at det behøver å være unikt. Tabell 2, viser hvordan IFCs klassifikasjonsmekanisme skal benyttes for typekoding i henhold til denne standarden. Tabellen beskriver bruk av klassifikasjon for å koble objekttypekode til objekter. Det anbefales å bruke objekttypekoder i henhold til NS 8360 BIMobjekter. Første, og eneste obligatoriske, ledd i objekttypekoden er NS Det brukes fire siffer. Hvor det ikke er innhold for alle føre siffer erstattes siffer med bindestrek. Egenskap IfcClassificationReference.Identification IfcClassificationReference.Name IfcClassificationReference.ReferencedS ource IfcClassificationReference.Description Beskrivelse Koden F.eks. 2316_ _2001.9_ Frivillig Tekst som beskriver koden, fortrinnsvis automatisk generert fra tekst i tabell A.1A.17. I eksemplet ovenfor vil koden da bety: Trestenderverk isolert, 198 mm; Gipsplate utvendig; 9 mm; Gipsplate innvendig ett lag; 13 mm. Kilden Det vil si NS 8360 Frivillig Kildens tittel: BIM objekter Navngivning, typekoding og egenskaper for BIM objekter og objektbiblioteker for byggverk 2.6 Objektmerking Objekt og produktmerking bidra til effektivt å kunne koble BIMobjekter med de fysiske objekter i bygget og eventuelt finne frem produktinformasjon. Produktmerking med GS1 EAN13 koder bsn Testprosjekt bsn Guide /34

46 Produktmerking med blant annet GS1 koder bidrar til å koble de fysiske produkter i bygget til leverandør, type og eventuelt produktinformasjon. Tabell kobling av GS1 koder med BIMobjekter Egenskap Pset_ManufacturerTypeInformation.GlobalTradeIt emnumber Pset_ManufacturerOccurrence.SerialNumber IfcClassification Beskrivelse GS1 Produkttypenummer GS1 Global Trade Item Number (GTIN) GS1 Serienummer SGTIN (Serialized GTIN) GS1 Samlet GTIN nummer + Serienummer Objektmerking med Statsbyggs Tverrfaglig Merkesystem i BIM Statsbyggs Tverrfaglig Merkesystem for objektmerking av BIM objekter støtter flere formål som omfatter å identifisere objekter. Tabell Bruk av TFM Type i BIM Egenskap (Kontekst_ Egenskapssett.Egenskap) TFM11_Type.TypeSamlet TFM11_Type.TypeLok TFM11_Type.TypeSys TFM11_Type.TypeKompGruppe TFM11_Type.TypeKompLNR Beskrivelse Samlet TFMnummer, type Brukes med alle prefiks for type (+, =, ). Samlet lokalisering, type Benyttes til å skille like objekttyper hvis de må være ulike i forskjellige bygninger pga. oppdeling i forskjellige entrepriser. Brukes med prefiks (+). Samlet system, type Benyttes for å fortelle hvilken generell systemkode eller bygningsdel komponenten tilhører eller for å gruppere komponenter der bygningsdelstabellen gir spesielle koder til komponentgrupper som avviker fra systemgruppene. Brukes med prefiks (=) Komponentgruppe, type To karakterer fra TFM komponenttabell. F.eks: UP eller CR skilt ut i eget felt. Komponenttypeløpenummer, type Prosjektets eller byggeiers løpenummer. bsn Testprosjekt bsn Guide /34

47 Egenskap (Kontekst_Egenskapssett.Egenskap ) TFM11_Forekomst.FkSamlet TFM11_Forekomst.FkLok TFM11_Forekomst.FkLokKompleks TFM11_Forekomst.FkLokBygning TFM11_Forekomst.FkLokEtasje TFM11_Forekomst.FkSys TFM11_Forekomst.FkSysGruppe TFM11_Forekomst.FkSysLNR TFM11_Forekomst.FkKomp TFM11_Forekomst.FkKompGruppe TFM11_Forekomst.FkKompLNR Tabell Bruk av TFM Forekomst i BIM Beskrivelse Samlet TFMnummer, forekomst Brukes med alle prefiks for forekomst (+, =, ). Samlet lokalisering, forekomst Brukes med prefiks (+). Lokalisering, forekomst, kompleks Lokalisering, forekomst, bygning Lokalisering, forekomst, etasje Samlet system, forekomst Brukes med prefiks (=). Systemgruppe, forekomst Systemgruppe skilt ut i eget felt. Systemløpenummer, forekomst Løpenummer for å definere systemet i prosjektet skilt ut i eget felt. Samlet komponent, forekomst Brukes med prefiks (). Komponentgruppe, forekomst Komponentløpenummer, forekomst Unikt løpenummer for å identifisere den enkelte komponent innenfor det enkelte system. 2.7 Fargekoding Fargekoding brukes til visuelt å skille mellom fag eller status på objekter. Koblingen mellom farger og egenskap etableres i viewer verktøyet som brukes til visualiseringen. Fargekoden knyttes dermed ikke til objektet, men viewer'en tildeler en forhåndsdefinert farge til en bestemt egenskap som er knyttet til modellen. For oversikt over bsn fargekoder se bsn Testprosjekt bsn Guide /34

48 3 Mål med bruk av BIM i prosjekt Digitalisering av prosjekter har mange fordeler og de utvides i stort tempo. Det følgende vil fokuserer på tre overordnet perspektiver på hvordan digitalisering og forklare noen grunnleggende forutsetninger for å lykkes. 3.1 Prosjektkvalitet Digitale modeller gir bedre forståelse av konsepter og løsninger slik at alle beslutningstakere i verdikjeden kan treffe beslutninger som tilgodeser helheten og langsiktede mål. En vanlig metode for å se på modeller er ved å benytte en av de mange tilgjengelige modellviewere som kan visualisere BIM. I de fleste viewere kan man gå rundt i bygget og sortere hvilke fagmodeller eller objektgrupper som man vil se. Forutsetter: at modeller gjøres tilgjengelig på tilstrekkelig nivå; at beslutningstakere i deres arbeid faktisk nytter seg av BIM til å forstå og vurdere konsepter. Sammenstilling av digitale fagmodeller gjør det mulig å koordinere fagene så man stort sett kan eliminere såkalte objektkollisjoner. En objektkollisjon er når to objekter overlapper hver andre på en måte som gjør det umulig å bygge i det virkelige bygg. Forusetter: at alle relevante fagmodeller har modellert alle dimensjonerende objekter på det nivå som det sjekkes for; at prosjektet har dedikert ressurs som med jevne mellomrom samler fagmodeller, sjekker dem og går igjennom kollisjoner for å eliminere disse. 3.2 Prosjektkostnader Et av formålene med å digitalisere BAEnæringen er å redusere kostnader. Slik tradisjonelle, ikkedigitale prosjekter gjennomføres er det stort potensial for kostnadsreduksjon. De to hovedfaser som har størst potensial er de med størst omsetning: Bygging og drift. Foutsetter: tilstrekkelig koordinerte fagmodeller; planlagt byggelogistikk mellom entreprenør og underentreprenør/leverandør bsn Testprosjekt bsn Guide /34

49 En rapport fra amerikanske NIST fra 2004 viser at mangel på effektiv tilgang til FDV dokumentasjon i gjennomsnitt koster, omregnet til norske enheter NOK 14/m 2 /år. Ifølge dette regnestykke vil et bygg på m 2 da tape over 8 mill over 30 år. BIM'en er et godt verktøy til å kunne ha nødvendig informasjon enten knyttet direkte i BIM objektene eller lenket til en ekstern database. Forutsetter: Tilstrekkelig objekttyper og objektegenskaper for å støtte formålene i forvaltning, drift og vedlikehold. Og/eller: Objekt/produktkoding i BIM som gjør at man kan gjenfinne objekter i bygget og via BIM slå opp i ekstern database. 3.3 Kompetanse og utvikling Digitalisering blir i økende grad integrert i verdikjeden og blir dermed mer forretningskritisk. Digitalisering er en mulighet for bedrifter å bygge kompetanse og utvikle sin forretning med nye verdiskapende tjenester. Forutsetter: fokus på verdiskaping; ansvar for helhet tverrfaglighet og livsløpsperspektiv. bsn Testprosjekt bsn Guide /34

50 4 Organisering av prosjekt Et BIM prosjekt skal som alle andre prosjekter organiseres med rett kompetanse, teknologi og prosedyrer. Suksess i grad av måloppnåelse avhenger av klare mål, god organisering og kontinuerlig oppfølging. Ulike prosjekter forutsetter ulike organiseringer. Det følgende er opplisting av overordnede forhold som det anbefales å avklare. 4.1 Kompetanse Prosjektdeltakerne bør ha tilstrekkelig kompetanse om god BIM prosjektadferd. Dette omfatter blant annet å: sette seg inn i kravet til deres leveranse jobbe målrettet for å bidra til å levere som krevd ta ansvar for godt tverrfaglig samspill; ta ansvar for helheten i prosjektet; støtte opp om prosjektets mål. Er det prosjektdeltakere som ikke har erfaring med BIM kan kursing anbefales. buildingsmart Norge har utviklet læreplaner for grunnleggende nivå som er tilgjengelig og gratis for medlemmer å bruke til å lage egne kurs. Det finnes aktører i næringen som fra tid til annen tilbyr kurs basert på læreplanene. 4.2 Utveksling av informasjon Teknologi Håndtering av BIM krever ofte mer kapasitet enn tradisjonell prosjektering. Kapasitet på nettverk og datakraft utfordres med økt størrelse på filer/modeller samt håndtering av 3D grafikk og analyser. Alle aktører i prosjekt skal sikre at de har tilstrekkelig gode løsninger så den tekniske infrastrukturen ikke blir en vesentlig flaskehals i prosjektet. Utveksling Det finnes ulike teknologier for å utveksle BIM. Overordnet kan de deles inn i: Modellserver Modellserver er en database som kan samle, visualisere og i varierende grad redigere fagmodeller. Flere modellserverløsninger tilbyr også analyser og/eller kobling mot andre datamodeller f.eks. GIS modeller eller databaser f.eks. Økonomi og regnskapssystemer. bsn Testprosjekt bsn Guide /34

51 Dokumenthåndteringsystem, ofte kallet webhotell Dokumenthåndteringssystemet (DHS) utveksler filbasert informasjon og skiller ikke mellom filformat eller innhold. DHS holder ofte styr på revisjoner, meldinger om oppdateringer og prosjektdeltakere. Metode Krav til objekttyper og egenskaper testes ved oppstart. Det lages enkle konseptuelle modeller som omfatter krevde objekttyper og deres respektive egenskaper i henhold til krav. Utfordringer med å få til korrekt IFCeksport skal identifiseres og løses ved oppstart prosjekt og ikke i forbindelse med avtalte leveranser. Prosjektets BIM koordinator er, med mindre annet er avtalt, ansvarlig for å fasilitere slik test ved oppstart. Det enkelte fag er ansvarlig for å stille med tilstrekkelig kompetanse for å gjennomføre slike tekniske oppstartmøter og løse identifiserte problemer med egne leveranser. Utvekslingsfrekvens Hvor ofte modeller skal utveksles avhenger av prosjekt og fase i prosjekt. I faser med aktiv tverrfaglig prosjektering anbefales utveksling av IFC modeller hver eller hver annen uke. bsn Testprosjekt bsn Guide /34

52 Overordnede betingelser Dette kapitlet beskriver overordnede betingelser for modellering og juridisk samhandling. Betingelsene beskriver den praksis som kan forventes hvis annet ikke er avtalt spesifikt mellom avtalepartene i prosjekt. Ønsker man andre regler i det enkelte prosjekt bør disse avtales eksplisitt. 5.1 Modelleringsregler God modelleringspraksis bidrar til at BIM kan brukes i verdikjeden uten omfattende manuelle tilpasninger. Dette øker effektiviteten i samhandlingen. Følgende beskriver grunnleggende regler for god modelleringspraksis. 1. Det brukes felles fastsatt koordinatsystem og enhetssystem 2. Det brukes felles lokalt origo for alle fagmodeller. Modellen anbefales i 1. kvadrant av origo for å unngå negative tall. Det anbefales å jobbe i ekte nord. 3. Det anbefales at felles BIM georefereres. Det innebærer at felles lokalt origo plasseres i importert kartdata og med korrekt vinkel til «ekte Nord». Vær oppmerksom på at norske kommuner krever kartdata i UTM format. Norske entreprenører krever kartdata i NTM format. Dette skyldes at UTM gir rom for toleranser som overstiger entreprenørers kontraktsmessig forpliktelser for presisjon. 4. Objekttyper eksporteres til riktig IFCklasse 5. Fagmodeller skal så vidt mulig bruke samme etasjedeling og høyder. Hvis det ikke brukes samme etasjedeling avtales system for håndtering av dette. 6. Objekter skal være delt på etasje og ha korrekt etasje utfylt i egenskaper. 7. Objekter bør mest mulig deles opp tilsvarende montering på byggeplassen. Dette gjør det mulig å forstå og simulere logistikk i bygging. 8. Objekter som leveres i størrelser som går over flere etasjer modelleres i ett stykke, for eksempel søyler. Slike objekter tildeles vanligvis etasje etter nederste etasjen de er plassert i. 9. Sammenhengende objekter som bygges i ett stykke som går over en eller flere etasjer for eksempel en glideforskallet sjakt eller en glassvegg kan med fordel deles opp i flere deler for å støtte forståelse og simulering av bygglogistikk. bsn Testprosjekt bsn Guide /34

53 10.Objekter som har ulike egenskaper som for eksempel utendør/innendørs eller bærende/ikkebærende skal være ulike objektforekomster i modellen. For eksempel skal en vegg som går fra innendørs til utendørs deles i klimaskillet. 11.Inndekning av dekke og søyleforkant modelleres som et eget lite veggobjekt. Man skal ikke lage utsparing i vegg som går fra dekke til dekke da det gir feil i mengder ved kalkyle og beskrivelse. 12.Objektforekomster skal ha riktige dimensjoner i henhold til byggekomponentene de representerer. 13.Hull i dekker og vegger til for eksempel sjakter, trapp, heis, rør skal modelleres. Hulltaking påvirker blant annet forståelsen av modellen, hvordan bygget skal bygges og rapportering på mengder for prising. 14.Navngivning av objekter skal brukes disiplinert og konsekvent. Alle objekter med samme type og egenskaper skal ha samme navn. Avviker egenskaper eller sammensetning på et objekt på parametere som påvirker typifisering (for eksempel tykkelse på en vegg) skal denne identifiseres som en annen type med egen typekode. 5.2 Formater, forrang, rettigheter og ansvar Det er viktig å avklare hva fagene kan forvente av hverandre i prosjekt. Dagens standardkontrakter regulerer ikke bruken av BIM eksplisitt. Standardkontraktene beskriver ikke formater, forrang, rettigheter og ansvar ved bruk av BIM i prosjekt. Juridisk tolkning av dagens standardkontrakter gir dog visse føringer på hvordan bruken av BIM reguleres. I denne teksten gjengir vi den gjengse tolkning av hvordan eksisterende kontrakter regulerer krav til formater, ansvar for informasjon og rettighet til bruk av informasjon såfremt intet annet er avtalt. Hvis man ønsker en annen fordeling i prosjekt avtales dette eksplisitt mellom avtalepartene. Format Byggherren har rett til å få dokumenter på digitalt format. Med mindre annet avtales gjelder følgende: BIM leveranser innen samme prosjektfase utveksles på det åpne formatet IFC. Ved avslutning av prosjektfase og hvor det er risiko for at en annen aktør skal overta BIM'en fagmodeller anbefales det i tillegg at man utleverer proprietære filer. Grunnen til å kreve proprietære filer i faseskifte er at kvalitet på implementering av IFC varierer veldig i ulike programvarer og at ikke alle disse kan utføre tapsfri konvertering til IFC. bsn Testprosjekt bsn Guide /34

54 Forrang av leveransetyper Hvis ikke annet avtales mellom prosjektets aktører gjelder følgende forrang: 1. Beskrivelse 2. Tegning 3. BIM (hvor det leveres både IFC og proprietære formater har IFCmodellen forrang). Ved avvik mellom informasjon i de ulike typer gjelder informasjonen i beskrivelse foran tegning og beskrivelse/tegning foran BIM. Det anbefales å vurdere om BIM kan erstatte deler av tradisjonelle leveranser for å redusere det samlede krav og øke effektivitet. Byggherres rett til bruk av BIM Hvis ikke annet avtales mellom prosjektets aktører gjelder det at byggherren har rett til å bruke BIM'en til det formål som leveransen gjelder i det aktuelle prosjekt. Objektbiblioteker oppfattes som en del av programvaren og kan derfor ikke forventes utlevert som del av prosjektleveranse. Arkitekt og rådgivers ansvar for bruk av BIM Arkitekt og rådgiver har ansvar for at informasjonene i BIM støtter avtalte formål i det aktuelle prosjektet. Ut over dette kan arkitekt, rådgiver og andre informasjonsleverandører ikke gjøres ansvarlig. 5.3 Geometrinivå Oversiktsrapportene listet opp i kapitel 7 beskriver krav til geometri. bsn Guiden har delt geometrikrav opp i seks nivå. Disse er så koblet til relevante faser. i oversiktsrapportenen stilles på fag/rolle nivå. Systemet gir også mulighet for å beskrive spesielt utdypende krav på objekttypenivå. Disse er ikke fylt ut ennå, men avventer tilbakemeldinger fra bruk av bsn Guiden i prosjekt. på objekttypenivå vil, når de er tilgjengelig bli rapportert i de detaljerte rapporter, se kapitel Duplikate objekter Alle krav til objekter og egenskaper har en eier gjennom hele prosjektet. Hvis et objekt skifter eier opprettes kopier av objektet (RLO) med rollebetegnelse i navnet. For eksempel er det laget egne objekter for en rekke objekter som arkitekt ikke har bsn Testprosjekt bsn Guide /34

55 ansvar for men ofte tar med i modell i tidlig fase som for eksempel: Søyler, dekke, bærende vegger, servant, toalett etc. Disse kalles generiske objekter, f.eks. «Dekke, generisk». Generiske objekter er obligatoriske i skisse og forprosjekt, mens fra detaljprosjekt skiftes de ut med objekter fra de respektive ansvarlig roller. Prosjektet må avklare hvordan dublikate objekter håndteres. bsn Testprosjekt bsn Guide /34

56 6 Prosessveiledninger Følgende prosessveiledning(er) beskriver prosessene som nytter seg av BIM. Prosess(er) som beskrives er i overensstemmelse med konfigurerte prosesser for valgte prosjektfase. Godt samarbeid med BIM i prosjekt forutsetter tydelige krav og forutsibar adferd i samspillet mellom fag og faser. I tilegg til å spesifisere krav til objekter har vi samlet besteprakis erfaringer i en rekke veildeninger til de prosesser som Guiden støtter. Alle prosessveiledninger er delt opp i tre deler: 1. Prosessens effekt på prosjekt Bidrar prosessen til kvalitet på prosjektering, koordinering, planlegging etc. Leses av alle ikke minst prosjektleder, BIM Strateg, prosjekteringsleder og BIM Koordinator som har mulighet for å påvirke prosjektressurser og tverrfaglighet. 2. Beskrivelse av prosessen og forutsetninger på faglig nivå. Leses primært av prosjekteringsleder, BIM Koordinator, prosjekterende og BIM tekniker. 3. Programvare og brukererfaringer. Leses (og gjerne kommenteres) av BIM Koordinator, prosjekterende og BIM tekniker. 6.1 P01 Koordineringsmodell og byggeplanlegging Innledning Denne prosessen omfatter flere delprosesser som er aktuelle for alle faser hvor det finnes objektmodeller i prosjekter. Den omfatter visualisering, kollisjonskontroll og byggeplanlegging. Delprosessene er samlet i en prosess i guiden ettersom BIM kravene er de samme. Kravene i denne prosessen oppfattes som grunnleggende for å bruke BIM og kan ikke fravelges i guiden. Kollisjonskontrollverktøyet kan samle flere fag modeller og finne avvik i geometrisk størrelse og/eller plassering av objekter innen eller på tvers av fag. Formål Formål med prosessen "koordineringsmodell og byggeplanlegging" er å samordne fagmodeller under prosjektering og bygging. Bruk av denne prosessen vil kunne øke tverrfaglig kommunikasjon og forståelse og sikre koordinert fremdrift. Det vil kunne forbedre et koordinert produksjonsunderlag mellom fagene i prosjektet, samtidig som det gir et bedre beslutningsgrunnlag i prosjektering og byggeplanlegging. bsn Testprosjekt bsn Guide /34

57 Formålet med bruk av BIM til visualisering er å danne seg bedre forståelse av prosjektet. Formålet med bruk av BIM til kollisjonskontroll er å finne avvik i prosjekteringsgrunnlaget mellom fagene før det bygges og koordinere den tverrfaglige prosjektering. Formålet med bruk av BIM til fremdriftsstyring er å optimalisere byggelogistikk gjennom visualisering og virtuell simulering. 1. Effekt på prosjekt Gir byggherre, bruker og interessenter bedre forståelse for tiltaket. Koordinerer fag og fagmodeller og dermed arbeidsgrunnlag for bygging. Koordinerer hoved og underentreprenør og gir bedre fremdrift og forståelse for grensesnitt mellom leveranser. Tverrfaglig samhandling Leveransekrav Forutsetninger for at denne prosessen skal kunne fungere godt er at alle fagmodeller har samme origo. Felles origo bør fastsettes av arkitekt ved prosjektoppstart. For delprosessen kollisjonskontroll er det viktig at alle objekter skal modelleres med riktig dimensjon og plassering. Alle objekter skal ha forekomst GUID (GUID som er unik for hver enkel forekomst). For delprosessen byggeplanlegging er det viktig at alle objekter skal være tildelt korrekt etasje og at objekter deles opp i enheter som mest mulig tilsvarer intervall i fremdrift av bygging. 2. Beskrivelse av prosess (Fagnivå) Visualisering Prosessbeskrivelsen for visualisering viser hvordan en BIMmodell kan brukes til ulike former for visualisering. En modell har et naturlig visuelt element gjennom sin geometriske objektinformasjon. For de fleste er førsteinntrykket av BIM nettopp visualisering av et byggs geometri. Prosessbeskrivelsen er ment å vise hva som er nødvendig for å kunne bruke modellgrunnlaget til en flere forskjellige visualiseringsformål. Hvilke elementer man velger å visualisere, hvorfor man velger dem og hvordan man visualiserer dem, er kjernen i visualiseringsbegrepet. God visualisering skal være kilde til raskere og bedre beslutningsgrunnlag i en BIMprosess. bsn Testprosjekt bsn Guide /34

58 En abstraksjon av virkeligheten BIM gir en helt annen mulighet til å visualisere ting slik de faktisk kommer til å se ut. Dette fordi informasjonen i BIMmodellen oppdateres jevnlig i takt med prosjekteringsfasen. I en BIMprosess kan visualiseringer ses i sammenheng med hverandre ettersom de er basert på samme opprinnelige informasjonskilde. Summen av de forskjellige visualiseringer gir derfor et bedre helhetsbilde av virkeligheten, forutsatt at det ikke gjøres store manipuleringer av grunnlagsdataene. Et viktig tema for visualisering er forventningene de enkelte brukerne har til materialet som blir presentert. En illustrasjon er et kraftfullt hjelpemiddel som noen ganger også kan være til hinder. Dette skyldes i hovedsak ulik forventning til hva en visualisering er, og hva det er som skal formidles. En viktig del av enhver visualisering er å skape en bevissthet omkring dette og tydelig avklare behov og forventninger på forhånd. Dette innebærer å tydeliggjøre hva som er vesentlig. En brukergjennomgang av et bygg, hvor formålet er å la brukerne vurdere funksjonalitet i romarealer, krever f.eks. en interaktiv programvare hvor man kan bevege seg fritt. Her trenger ikke alle detaljer være med, og interiør og møbler skal være enkle og generelle slik at utseende ikke tar fokus fra funksjon. En visualisering av rommets stemning vil kreve konkret og bevisst arbeid rundt valg av møbler, farger og lyssetting. Slike visualiseringer krever rendering og kan på grunn av datatekniske er ikke samtidig være interaktive. For å gi tidligfasevisualiseringer vitalitet og detaljrikdom må det som regel brukes mye tid på å "krydre" modellen med gulvbelegg, sprosseinndeling, beplantning, møblering etc., som sjelden har forankring i prosjekterte løsninger. I detaljfasen kan problemet være det motsatte. BIMmodellen er for detaljert, og det er nødvendig å fjerne uønsket informasjon som gjør modellen for tung å jobbe med til visualisering. Visualisering av bygg i terreng Visualisering av bygg i terreng er typisk den første visualisering som må gjøres. Formålet med den er å vise hvordan bygget ligger i terrenget. Hvis dette gjøres riktig, vil viktige forutsetninger rundt byggets påvirkning på omkringliggende bebyggelse og miljø bli synliggjort. Gjennom bruk av BIM er det mulighet for enkel og hyppig visualisering av bygget, inklusive alternativstudier gjennom hele prosessen. Et viktig aspekt i dette er formidlingskravet som ligger på arkitekt i en kommunal saksbehandlingsprosess, inkl. høringsrunder og nabovarsler. Det er ikke krav om bsn Testprosjekt bsn Guide /34

59 bruk av avanserte visualiseringsløsninger, men de som behersker et verktøy som tidlig gir et godt visualiseringsgrunnlag opplever bruk av dette som svært nyttig i denne fasen. Det gir færre mistolkninger og forespørsler om ytterligere informasjon og kan gi raskere saksbehandling. Visualisering av bygg i terreng er tett knyttet til fagområdet geografisk informasjon. En forutsetning for riktig visualisering er at bygget georefereres, dvs. gis en faktisk posisjon i forhold til et kart. Prosessen med georeferering kan oppfattes som vanskelig for nybegynnere, så det anbefales å søke hjelp hvis man er usikker. Det er viktig at alle deltakere i et prosjekt kommer frem til felles retningslinjer for hvordan dette gjøres. Man vil da lettere unngå potensielle problemer senere i prosjektet. Georeferering vil ikke beskrives i detalj i denne prosessbeskrivelsen, men buildingsmart har utarbeidet en egen prosessbeskrivelse for dette. Visualisering av bygning og bygningsbehov Når man jobber med BIM åpner det seg opp muligheter for å presentere og informere om både funksjonelle, tekniske og estetiske løsninger i et bygg. Større fleksibilitet til å se og oppleve alternative løsninger (også interaktivt); Visualisering som kommunikasjonsform mellom: prosjekterende; prosjekterende og utførende; prosjekterende, oppdragsgiver og utførende. Illustrasjon av geometrisk kollisjonskontroll; Visuell kollisjonskontroll og vurdering av byggbarhet; Visualisere fremdrift, utførelse over tid. Kollisjonskontroll Kollisjonskontroll er en digital kvalitetssikring av fagmodellene på objektnivå. Kontrollen finner feil i den tverrfaglige koordineringen før det bestilles og bygges. Den viktigste type feil, som kollisjonskontrollen brukes til å finne, er hvis to eller flere objekter sitter på samme plass i BIM'en. Kollisjonskontrollerte fagmodeller gir et mye bedre grunnlag for å produsere koordinerte arbeidstegninger. I det omfang entreprenør bygger disiplinert etter bsn Testprosjekt bsn Guide /34