3 Småbrukerens flukt mot berømmelsen,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "3 Småbrukerens flukt mot berømmelsen, 1942 2012."

Transkript

1 1 3 Småbrukerens flukt mot berømmelsen, Skrevet i Latin-Amerika, påbegynt den Epoken Utenriksfart. Behovet for mere penger gjorde det nødvendig å forsøke å få noe arbeide i Trondheim, inntil man kunne begynne på skolen i Sverige. Første semester med opprop var bestemt til en dag i januar Det ble en ny erfaring at personer med arbeidserfaring fra handelsflåten ikke var de som ble først ansatt der ny arbeidskraft på land eller for landkrabber var ønskelig. Jeg ble kjent med en maskinsjef som søkte jobb i Trondheim. Han ville gjerne være hjemme sammen med familien. Arbeidskontoret kunne ikke innvilge han ledighetstrygd så lenge Adresseavisen søkte etter ett avisbud i Brønnøysund. Han var derfor ikke blitt innvilget trygd eller arbeide i Trondheim. Beskjeden var å reise til Brønnøysund og begynne som avisbud. Denne loven er nok forandret i dag. Vikarjobber på skip i kystfart var heller ikke mulig i følge hyrekontoret i Trondheim. Nå husket jeg jo at Kolbjørn og Øystein Haug hadde vært ansatt i Nordenfjelske Rederi som telegrafister, styrmenn og tilslutt som loser. Nå hadde som sagt ikke hyrekontoret noen forespørsel om telegrafister. Jeg kom på tanken om å forsøke allikevel. Representanten ved Nordenfjelske som tok imot var en eldre kar ved navnet Sørgård. Han nevnte at de kunne tenke seg en ny telegrafist ombord i hurtigruten m/s Håkon Jarl for ett kort vikariat over jul. Han spurte etter sertifikater og tidligere erfaring. Jeg viste frem mitt sivile sertifikat av 1. klasse. Det mest vanlige for de som hadde kun hadde den sivile skolen fikk utstedt sertifikat av 2.klasse. Jeg viste også frem mitt Natosertifikat fra Marinen, som bekreftet mine 3 år med teknisk utdannelse innen fagområdet, høyere krav til hastighet av telegrafien, erfaring som radiobestyrer og instruktør ved radioskolen ved det nye Håkonsvern utenfor Bergen. Den tjenesten som innbefattet hemmeligholdelse ble ikke bekreftet av marinen. Det hette seg at vi skulle være beskyttet om vi forlot landet. Etter en noe for meg lang ventetid, kunne han bare bemerke at han ikke anså meg kvalifisert til å mønstre ombord i hurtigruten. På mitt spørsmål om hvorfor, kunne han Side 1 av 60

2 2 lettvint replisere med at radioen ombord ble benyttet av både overstyrmann og telegrafist. Morse ble sjelden benyttet, det var tilstrekkelig med radiotelefoni til de nærmeste kyststasjonene. Hovedjobben besto i å ta seg av passasjerene ved billettkontoret og ta seg av all regnskapsførsel. Han kunne tilføye at det også var mange av- og på-mønstringer på kort varsel. De som kom ombord som mye mannskaper, måtte innmeldes i de forskjellige systemer. Det som utenriksfarten fikk utført av hyrekontorene, måtte utfylles ombord i hurtigruten og sendes i land til de rette myndigheter. Personalia måtte lagres i arkivet. Feriepengene hadde fått ett nytt komplisert system, som nødvendiggjorde at alle tidligere månedlige hyreregnskaper for alle avmønstringsoppgjørene, måtte splittes og omregnes for å finne basen for beregning av feriepengene. Dette fant man ut at det ikke ble tid til. Båten kunne ikke ligge ved kai å vente på ett hyreoppgjør for en avmønstring i en liten kystby. Vel, jeg takket Hr. Sørgård for oppmerksomheten, og tillot meg å spørre etter Kolbjørn og Øystein Haug, om hvilken hurtigrute de var ombord i for øyeblikket? Sørgård våknet til og ville høre om jeg kjente eller var i slekt med disse to herrer. Jeg bekreftet hans mistanke. Spørsmålet var følgende: «Har du uniform? Hvis ikke, så må du gå til den og den butikken for å kjøpe en. Her har du en uniformslue, den får du som presang av meg! Kom tilbake når uniformen er klar! Uniformsluen var for stor, den gikk langt nedover ørene, men jeg regnet med at jeg kunne få meg en ny senere. Sørgård ga også beskjed om å kjøpe lange underbukser og varme underklær, det var kaldt oppe på Finmarka i disse tider. I uniformsbutikken ble jeg godt mottatt og betjenten tok meg opp til 2. etg. De sorte vinteruniformene var dyre, jeg synes å huske at han forlangte 1200 kroner. Jeg forklarte at det var uniform for ett vikariat ombord i hurtigruten, og at det ikke var mulig å betale så mye. Han viste meg derfor en uniform som var sydd til en overstyrmann i samme farten. Vedkommende hadde ikke hentet bestillingen, og de var villige til å gi meg denne til en pris av kroner 600. Uniformen hadde påsydd de nødvendige striper for en overstyrmann i denne farten, og med kommandoløkken. Jakken var noe kort i ermene, men jeg regnet med at det ville bli ok. Jeg ba dem tilføre telegrafistmerket. Nede i butikken spurte kassereren om prisen, og jeg kunne i farten bekrefte at det var kroner 200, og jeg gikk tilbake til Sørgård for å motta de nødvendige ordrer og papirer. Det var jo greit å se frem til noen måneder med gratis kost og losji og noen lommepenger før man reiste til Sverige. Side 2 av 60

3 3 Lønna ombord i hurtigruten var kroner 1000 pr måned uten noe overtid. Største delen av besetningen jobbet under ledelse av stuerten. Han hadde selv noe i nærheten av 1400 koner pr måned. Førstekokken hadde 1200 kr/mnd. Losene hadde til eksempel kr 1400/mnd. Kapteinen ledet med kroner 4000/mnd. Noe interessant var lønnen til cateringspersonalet. En lugarpike hadde i følge tidligere regnskaper mere enn 4000 kroner/mnd på sommeren i det tidligere år. Det var på grunn av at hun hadde sin betaling i følge det antall senger hun redde pr måned. Serveringspersonalet på første og andre klasse, hadde forskjellige lønnsavtaler. Alt i følge avtale med sjømannsforbundet selvsagt. Det som var noe merkelig var at før jeg gikk inn i skattetabellen, måtte jeg legge til 30 %. De 30 prosentene skulle beskattes, da skattemyndighetene trodde at de fikk 30 prosent i tips. Noe stort tull. Det var ingen av kystbefolkningen som reiste med hurtigruten betalte 30 prosent i tips når de kjøpte seg en karbonade og kaffe. Mulig at de som kjøpte mye øl og vin ga ekstra tips når de var i godt lag, men lite trolig at man ga hele 30 kroner av hundrelappen i tips. 30 kroner var nå en gang mye penger den gangen. Om dette hadde vært fornuftig og godtatt av sjømannsforbundet, burde det hele røveriet ha vært opplyst på menyene og også på oppslagtavlene om at betjeningen skulle ha 30 prosent tips og dette i følge skattemyndighetene. Vi som skulle trekke skatten, måtte skrive under på ett formular som ga myndighetene rett til å straffe oss med inntil 8 års fengsel om vi brøt skattereglene. 1.servitøren på første klasse hadde ikke mere enn 150 kroner/måned i fast betaling. Lønnen hennes ble beregnet av stuerten og i følge de regninger hun hadde innkassert, dvs hun fikk prosenter av salget. Første klasse hadde lite eller ingen passasjerer om vinteren, 1.kl var for dyrt for kystbefolkningen. Enkelte ganger kom det ombord utenlandske reiseselskaper. De hadde fått en billigere reise på 1.kl enn det nordlendingene betalte på 2. klasse. Disse reiseselskapene hadde forhåndsbetalt kost og reise, så det ble ingen omsetning for 1.servitøren. I de få månedene jeg var ombord, hadde hun bare noen få hundre kroner i lønn, med ekstra skatt for den tipsen hun ikke fikk. Jeg gikk opp landgangen i Trondheim. Den tidligere telegrafisten hadde allerede forlatt skipet tidligere på dagen. Han hadde fått sparken etter noen kvinneaffærer. Vikariatet var tydeligvis ikke riktig, de ville nok ha tid til å vurdere nye ansatte. Det fortaltes at han hadde blitt så betatt av messepiken i offisersmessen, at han hadde begynt å ta oppvasken for henne. Dette hadde ikke blitt akseptert av kaptein Stamnes. Det var strengt forbudt for Side 3 av 60

4 4 offiserene å ha noe omgang med betjeningen. Passasjerer var derimot fritt vilt. Dekksoffiserene med sine uniformer hadde stor pågang, mens maskinistene måtte lese Donald Duck og andre magasiner av interesse. Man måtte gå i gjennom radiostasjonen for å komme inn i lugaren. På andre siden av skottet i forkant lå lugarene til styrmenn og loser. Kaptein hadde ett større område på styrbord side. Der var kontor, en stor lugar med alle bekvemmeligheter pluss en liten salong, alt i edle tresorter. En bred og dekorert trapp førte opp og videre til broen. Kapteinen og overstyrmannen tok skipet inn og ut av havnene. Losene førte skipet i mellom hver havn, alle i følge 6 timers vakter. En av betjeningsjentene var i gang med å vaske trappen opp til 1. klasse. Hun anviste mere nøyaktig hvor jeg skulle gå og tilførte at hun kom på besøk senere. Det stemte, etter at jeg hadde sovnet senere på kvelden, kom hun inn under samme blankisen. Jeg spurte hva hun mente med dette. Svaret var enkelt, hun ville vinne konkurransen om hvem som kom først i køya til den nye telegrafisten. Jeg nevnte at maskinistene kom på sidelinjen. Det var det motsatte med maskinsjefen. Han var en eldre kar, og betjeningsjentene konkurrerte om flest ganger i køya med gammelen. Kapteinen hadde fast omgang med skolejenter som reiste med. Jentene var i alderen gymnas. Hva han gjorde med dem var ikke noe vi hadde noe med, jeg går ut i fra at han likte godt selskap i sin utmerkede salong. Han hadde sikkert blitt lei av gamle og masete kjerringer. Kapteinen var en stilig kar i sin uniform, og lueskygge med to rader av gull. Han hadde 4 striper på ermene. Overstyrmannen og losene med noe erfaring hadde to striper. Stuerten var den eneste ombord med tre striper og de var sølvfarget. Stuerten var egentlig den viktigste personen ombord. M/S Håkon Jarl hadde nok den beste stuert og kokkebesetning. 1.kokken, Fridtjof Pedersen, var berømt for sine ferdigheter, i mange henseender, en meget flink og hyggelig kar. Alle kjente Fridtjof. Jeg tror det var kapteinen som ikke ville tillate at han mønstret ombord i noen av de andre skipene til Nordenfjelske. På 1. klasse var det alltid 4 hovedretter i tillegg til koldtbordene, passasjerer eller ikke. Offisersmessen fikk den samme serveringen. De andre messene fikk det samme som ble servert på 2.klasse. Kapteinen, overstyrmannen, stuerten, losene og maskinsjefen spiste på 1.klasse, sammen med de eventuelle passasjerene. Passasjerene spiste sjelden ved samme bordet som kapteinen. 1.klasse besto altså av 47 lugarer og en stor salong med tilhørende spisesal. Det var egentlig synd at denne utmerkede 1. klasse innredningen ble så lite benyttet, unntatt for Side 4 av 60

5 5 billigtilbud for rike charterturister. Pendlerne langs norskekysten måtte som nevnt, betale det dobbelte for dårligere lugarer og servering. Typisk norsk dette å gi faen i sine egne og strø rundt seg til andre. Billettkontoret lå nede på hoveddekket. Det ble hovedsakelig bemannet av 2. styrmannen og 1.styrmannen, om delte vaktene. Telegrafisten eller radiooffiseren deltok ved anledning. Man solgte billetter og tildelte lugarer for de som hadde kjøpt billetter ved reisebyråene. Fra billettkontoret ble havneanløpene annonsert på flere språk. Vi ble etter hvert kjent med pendlerne på kysten av Nord Norge. De fikk derfor billettblokker av oss gratis, slik at de kunne vise frem en billett ved neste reise. Det var selvsagt ikke lov, men etter som utlendingene fra de internasjonale charterselskapene reiste billigere enn pendlerne, så brydde vi oss ikke så mye om Nordenfjelske med sine høye priser for nordlendingene. Pendlerne i Nord-Norge som var avhengig av hurtigruten som fremkomstmiddel, betalte mest. Ett normalt norsk system. Vi var kjent med at Nordenfjelske mottok mye penger eller subsidier fra staten for å holde det hele i gang. Noe måtte derfor tilkomme kystbefolkningen, og vi var de eneste som hadde muligheten til å foreta oss noe. Vi tok fra de rike og ga til de fattige med risikoen for å bli straffet. Hurtigruten hadde eget statlig postkontor og en statsansatt postmann reiste derfor med hele tiden mellom Trondheim og Kirkenes. Ved havnene i de nordligste fylkene ble vi alltid kontaktet av kystbefolkningen som ville ha oss til å kjøpe viktige bruksartikler til neste tur. Det kunne være briller, reparasjon av gebiss, medisiner i følge resept osv. Det ble alltid utført. Brennevinet bestilte de selv på det nærmeste vinmonopol. Disse polpakkene ble prioritert og tatt vare på. Det var også en fangecelle ombord. Den hadde en dør som bare kunne låses opp fra utsiden. Det var ikke så ofte vi hadde fangetransport. Tiden gikk fort ombord. Det var hele tiden noe å gjøre. Passasjerene skulle ringe, billettkontoret ble den travleste plassen. Der mottok man alle spørsmål, ros og klager. Det var selvsagt noen av de reisende som var spesialister på å klage på alt og alle. Men de gangene vi i farten plasserte den ukjente Herr og ukjente Fru på samme lugar ble det aldri mottatt noen klager. Når det var på det travleste, var det lett og blande sammen disse initialene til samme lugar. Noen av lugarene hadde 4 senger. Det var ikke bestandig at skriveferdigheten var leselig. Side 5 av 60

6 6 Ved ankomst var havn det to muligheter for å plassere landgangen, dette i følge flo og fjære, styrbord eller babord. Alle skulle selvsagt gå først i land, og med disse smale og usikre landgangene, så vi oss nødt til å feilinformere. Mesteparten, unntatt de erfarne pendlerne, gikk da til feil plass for å tråkke hverandre ned. Dette fungerte bra, og man unngikk sikkert mange uhell. Ingen falt ned fra landgangen og ned mellom skutesida og kaia. Vi må ikke glemme at det var vinter med muligheter for minusgrader. Landgangen ble plassert med handmakt, og det var ikke bestandig at isen var fjernet. Jeg kan ikke huske at noen brukte sand for å feste grepet. Det var tøffere tider og folk viste at de måtte ta vare på seg selv. Sjøfartsdirektoratet hadde ett kontor i Trondheim. Den ansatte der med fin tittel, forlangte enkelte ganger å reise med tur retur Kirkenes Trondheim for å kontrollere at alt var i orden, eller på en annen måte, at skipet ble drevet i henhold til direktoratets regler. Denne herren kunne være noe masete og forlangte mye service utenom den vanlige folkeskikken. Vi brukte lugar nr 47 på 1.kl for slike personer. Der ble det arrangert fester med en del av cateringspersonalet. Disse jentene bodde sammen helt forut, i ett område vi kalte Belsen. Byråkraten forlangte gratis servering og mere til. En kald vinterdags morgen kl 0400 satte vi han med høy promille, sovende på en sparkstøtting på kaia i Honningsvåg, og hjalp han ett stykke på veien. Vi hørte ikke noe mere til han, og ikke ble vi kontaktet vedrørende saken av Kaptein Stamnes. Det er ikke sikkert han fikk høre noe om det. Mest sannsynlig ville han ikke høre noe. I de nordligste havnene var det mulig å lure seg ombord, hoppe over rekka, å bli med til Kirkenes, for å forlate skipet tilbake i utgangspunktet. Vi både viste og så dette, men det var mye unødvendig arbeid dette med å besøke lugarene om natten for å kontrollere billetter. 2.styrmannen, Hr. Dahl, hadde nok en skipper i magen, han skulle sjekke alt og alle og senere rapportere til kapteinen. Men han torde aldri gå alene, slik at jeg måtte være med han, natt som dag. Man ble jo etter hvert lei av alt dette umulige maset. Denne spesielle turen hadde vi med en kvinnelig fange, en riktig pen jente. Jeg hadde sluppet henne ut for å lufte seg på dekk og lot henne senere gå inn for å sove. Under denne nattlige kontrollen etter blindpassasjerer sammen med Dahl, lot jeg han gå inn til henne. Døren lot seg ikke åpne fra innsiden, og jeg forlot dem der. Neste dag manglet 2. Side 6 av 60

7 7 styrmannen, og etter mye leting klarte jeg tilslutt å finne han» i fangelugaren sammen med den pene damen. Dahl var gift. Etter denne episoden roet han seg noe. Jeg vet at han ikke ble kaptein. Hurtigruten var jo registrert som passasjerskip og skulle derfor ha de forskjellige sikkerhetssystemer i orden. Radiostasjonen manglet strekkantenner etter mye dårlig vær og alderdom, og man hadde derfor ikke den nødvendige langbølge telegrafi. Kysttelefonien fikk også mindre rekkevidde. Nødbatteriene for nødsender og mottaker var heller ikke i orden. Jeg ble tilslutt nødt til å gå over landgangen i Trondheim, i det henseende å forlate skipet, om ikke det nødvendige ble utført. De rette personer kom ombord samme dag i Trondheim, og vi gikk ikke fra kaien før alt var montert, og radiostasjonens sertifikat oppdatert. I følge loven var jeg ansvarlig for driften av radiostasjonen. Rederiet skulle selvsagt se til at kontrollen og driftssertifikatet var i orden i følge sine tidsintervaller, men med sjøfartsdirektoratets representant rapportert sovende på en sparkstøtting i Honningsvåg og fast gjest på lugar 47, var han nok ikke så vanskelig å manipulere for de rette personer. De viste nok om hans svakheter for nattklubben på 1.klasse, lugar 47. Jeg fant fort ut at radaren ikke fungerte. Losene gikk for full fart mellom fjellene i mørke og snøkave uten radar. De brukte gyroen og klokka. Det syntes umulig for meg den gangen, men jeg burde vist bedre. Ubåtene har jo ikke noe mere å hjelpe seg med. Det viste seg at kontaktoren til omformeren var oppbrent, og etter at en ny var montert, var det hele tilbake i gode former. Men det var litt uforsvarlig allikevel, når man tok høyde for at det var en passasjerbåt som hadde vært uten en fullgod radiostasjon, og at det var andre båter som brukte den samme skipsleden. Været var selvsagt dårlig, som er vanlig om vinteren utenfor Kibergneset, Vestfjorden, Folla, Hustadvika. Men nei, gammellosen fra Trondheim lot seg ikke skremme. Han brydde seg heller ikke så mye da vi fant en stor stein på fordekket ved siden av ankerspillet. Steinen veidde flere tonn, og lot seg ikke fjerne uten bruk av en tungløftkran i Bergen. Steinen hadde blitt gravd opp av sjøen på Hustadvika, og slengt ombord. På samme turen ble alle passasjerer satt på land i Trondheim. Sjøen slo inn akterut og fylte opp alle lugarene på 2. klasse med sjøvann. m/s Håkon Jarl klarte seg. Side 7 av 60

8 8 Men det hadde den nok ikke uten folkene på broen, og de maskinistene som klarte å holde propellen i gang til en hver tid. Ett maskinhavari i slike situasjoner ville ha overlatt det meste til Vår Herre, om han var tilgjengelig. På den korte tiden ombord hadde vi skiftet elektriker hele 3 ganger. De tjente ikke penger slik de var vant med, og mønstret derfor av stort sett med det samme når kontrakt og arbeidsgiver ga den nødvendige tillatelse. Den ene elektrikeren sjekket daglig journalen på billettkontoret. Han noterte ned de lugarnumrene til de kvinnelige passasjerene. Siden hadde han alltid noe som måtte repareres på de samme lugarene. Det gikk alltid noen trivelige historier om hans ferdigheter i de høyspente situasjoner. I følge lugarjentene så slo han av sikringene til de respektive lugarer, og det tok alltid noe tid før han fant frem, jeg tenker da på den elektriske feilen. 2.kokken var nok den som var den flinkeste i klassen. Han sto alltid ved billettkontoret når nye passasjerer kom ombord. I følge lugarjentenes memoarer, så hadde han nok hatt muligheter for å komme på første side i Guinness Rekordbok. Han kunne ha opptil 3 forskjellige damer på lugaren pr døgn, kanskje mere. Mye av kosten besto av fisk. De fler retters måltid hadde alltid fisk på menyen. Ferskfisk, lever og rogn var noe byssa var spesialister på. På denne farten var det nok å gjøre, men ikke så mye å skrive om i ettertid. Hver tur var stort sett en kopi av den forrige. Matserveringen var nok det man husker best. Ett hotell med 5 stjerner ville ikke klare å måle seg med tilbudet på m/s Håkon Jarl. Dette har forandret seg med årene. Det finnes ikke slike fagfolk lenger. Man kan vel også regne med at det er ingen som bryr seg om å være de beste i klassen. I januar 1965 fikk man den erfaringen at rederiet ikke hadde ordnet med avløsning. De trodde vel at de kunne holde meg ombord til de fikk ansatt en de kjente fra før. Heldigvis kom jeg meg tidsnok til Sverige og første oppropsdagen på skolen. 1.styrmann Hermod Coucheron fra m/s Sunbeam hadde allerede kommet til Sverige og bosatt seg på hybel. Han hadde fått problemer med å bestemme seg for hvilken skole han skulle begynne på. Det var flere i samme kategorien, og noen hadde mere eller mindre bra rykte. Flere av de nordmennene som hadde kommet viste seg å være av eldre årgang, dvs rund 30 år. De hadde klart seg dårlig i grunnskolen, realskole og gymnas i Norge, og ville nå etter noen år i arbeidslivet forsøke seg i Sverige. Etter 3 år og avlagte eksamener, viste det seg at disse herrene ble de beste i stort Side 8 av 60

9 9 sett alle fagområdene. Undervisningen forgikk i forelesningssaler, og man måtte selv ordne med bøker, notater osv. Skolen brydde seg ikke, og det skulle de heller ikke. Man skulle selv bevise at man kunne klare seg. Fremtidige arbeidsgivere ville ikke ha nye arbeidstakere som hadde fått inn lærdommen med skje. Skolen underviste i sitt pensum og arrangerte alle skriftlige termineksamener. Skriftlig eksamen i alle fag hvert halvår. Klarte man ikke minstekravene i ett fag, fikk man en sjanse til. Deretter måtte man søke om å få gå det samme semesteret en gang til mot ny betaling, om det var plass. Det viste seg etter hvert at man ikke fikk noe stipend fra Norge. Sverige derimot betalte ut ett rikelig stipend til alle de norske elevene uten noe byråkratisk visvas. Skolen var rangert som nr 3 på FN-skalaen i New York. Norske firmaer og fabrikker foretrakk også studentene fra samme skole. De norske skolene var allerede den gangen kjent for å være dårlige. Studenter fra NTH fikk ikke jobb i utlandet. De norske sjømannskolene ble heller ikke godkjent i Sverige. En norsk maskinsjef måtte mønstre på svenske båter som obehørig. Det gjaldt alle kategorier, unntatt telegrafisten, som måtte ha internasjonalt sertifikat. Jeg fikk erfare dette senere i vikarstillinger ombord i ett svensk fartøy. Den første hybelen fikk jeg hos en familie i sentrum av Göteborg. Fruen var av den nysgjerrige typen, så jeg fikk meg etter hvert en hybel i en stor leilighet oppe i 4. etg i Sprängkullsgatan 16, i sentrum og på grensen til Haga bydel. En eldre svensk ingeniør bodde der, og han leidde allerede ut rom til en svenske og to norske studenter. Vi hadde felles bad, og dagligstue med TV. Stedet lå like ved de fleste av forelesningssalene, og ikke minst, det var rimelig leie. Jeg fant fort ut at jeg manglet pensumet fra realartium. Derfor fikk jeg meg en privat lærer som hjalp meg i gjennom realfagene. Det ble til stor hjelp senere. Samtidig klarte jeg å ta eksamen i teknikerfagene det første halve året. Med disse teorifagene kunne man løse ut de nødvendige fagbrev etter nødvendig praksis. Noen få konstruksjonsoppgaver skulle gjøres ferdig til avgangseksamen. En av de eldre elevene ved skolen var fra Telemark. Han hadde det gode norske navnet Lahus og gikk på linjen for Bygg og Anlegg. Det hendte at han kom oppom vår leilighet for å besøke en av de andre norske som gikk på samme linjen. De brukte å utveksle beregninger når det var nødvendig. Brokonstruksjonene tok mye tid. Boene måtte beregnes og tegnes i detalj. Nå var det ingen som fikk samme detaljerte oppgave, så det var ikke mulig Side 9 av 60

10 10 kopiere resultatene fra andre. Lahus fortalte ikke så mye om seg selv, men det kom frem etter hvert at han hadde overvintret fire år i ett strekk på en av de norske hvalstasjonene på Syd-Georgia. Syd-Georgia er en stor øy mellom Argentina og Syd-Polen. Han hadde reist hjem da fangsten tok slutt og stasjonene ble forlatt for alltid. En film fra Arktis med Arne Nærva og Stein P. Åsheim, NRK TV i året 2011, gir ett godt inntrykk av hvordan denne tilværelsen måtte ha vært. Jeg spurte om fritidssyslene hans på ett slikt sted, og svaret kom med det samme, «Banke Argentinere. Denne Lahus var en mann av få ord, over 190 cm høy og slank. Han røkte rullings fra Petterøes, og når han var i ulage, skiftet sigaretten plass kontinuerlig mellom munnvikene. Når man så dette optiske fenomenet, var det ett godt varsel om at man måtte holde seg på avstand. Den videre historie vil bekrefte dette. Lahus hadde lagt seg opp en betydelig formue i sitt tidligere arbeidsliv. Der hadde ikke vært mulig å bruke så mye penger på seg selv. I tillegg hadde han solgt en gravemaskin. Bankkontoen ga han en sikker tilværelse, uten at han sløste bort pengene sine. Han kunne sitte hele natten med sine brokonstruksjoner og satset alt på å få seg en god eksamen. Jeg kan ikke huske at han strøk i noen av sine termineksamener. Slutteksamen fikk han også. Man lærte seg at hans styrke og evne til og sloss lå langt over gjennomsnittet. Vi hadde ikke penger til å besøke byens danserestauranter. Med unntak fra regelen og ved ankomst på en av byens restauranter ville ikke vakten slippe han inn. Jeg gikk inn og fikk reservert ett bord. Da ikke telemarkingen kom, fikk jeg erfare at han hadde tatt ett tak eller grep på vakten som resulterte i at lederen av restauranten måtte tilkalle politiet for å få vakten løs. Hvalfangeren hadde kraftige muskler og han hadde lært seg sine knep sammen med argentinere og pingviner. I slike situasjoner sa han ingen ting, han bare så på deg. Det var vel derfor at det svenske politiet lot han forlate området uten noen skriverier. En søndags formiddag bestemte vi oss for å besøke an av elevene på elektrolinjen. Han bodde i egen leilighet og var gift i Horten. Svigerforeldrene godtok ikke hans tidligere yrkeserfaring fra skipsfarten. Han skulle derfor få seg en eksamen for landbasert arbeide. Uheldigvis strøk han til hver eksamen. Nok om det, vedkommende dekket ett pent kaffebord med det som hørte til. Telemarkingen rullet sin Petterøes og verten fortalte om sine eminente svigerforeldre. Telemarkingen sa som Side 10 av 60

11 11 vanlig ingen ting, men rullingsen begynte å bevege seg mellom munnvikene. Det tok ikke lang tid før kaffebord og skoleelev befant seg i en noe rotete orden ute på kjøkkenet, nærmere bestemt på gulvet. Telemarkingen forlot leiligheten og vi observerte han som turner i klestørkestativet ute i gården. Dette stativet hadde en kraftig svingstang og Lahusen lå i en horisontal stilling da stangen forlot sitt normale leie. Telemarkingen forsvant, som ett resultat av turnapparatets destruksjon, over det høye gjerdet og inn på området til naboen. Jeg så han ikke igjen før etter flere måneder. Kaffeserviset ble erstattet med ett nytt av god kvalitet. Lahusen jobbet eller studerte hele døgnet og det ga behov for noe avkobling. Det var langt til Syd-Georgia med argentinere og pingviner, så han foretok sine solo besøk omkring på byen. En natt kom politiet på besøk. De hadde med seg Lahusen som av en eller annen grunn hadde gitt dem adressen til leiligheten i Sprängkullsgatan 16. Telemarkingen hadde tydeligvis vært ute i ett noe fuktig selskap, men oppførte seg pent og som vanlig sa han ingen ting. Politiet ville arrestere han for flere forsøk på innbrudd da de hadde tatt han på fersk gjerning. Vi kom oss opp i 4.etg og fikk kokt oss noe kaffe og jeg forklarte at det var sikkert en annen forklaring på fenomenet. Nå er jo svensk politi voksne folk og de bruker sin stilling til å hjelpe folk der det kan være nødvendig. Kaffedrikking og en uformell etterforskning kunne konkludere med at telemarkingen hadde mistet noe hjernefunksjonen, og sin tilstand ikke kunne huske hvor han bodde. Da politiet fant han, var han i ferd med å bruke sin dørnøkkel på andre dører i samme husrekken. Husene var så like, og nattens utskeielser hadde kortsluttet hjernens komparatiske evner. Politiet godtok forklaringen og de var interessert i å høre om hans erfaring fra Syd-Georgia. Noe fikk de da høre. I etterforskningens interesse og prioritering hadde vi glemt at Lahusen fremdeles var uten sko. Samtidig observerte vi at strømpene var fulle av blod og at mitt nye gulvteppe hadde skifte farge. Vi fikk av han strømpene og man oppdaget at de var innsatt med glassbiter. Politiet viste seg fra sin gode side og tok han med til ett av byens sykehus hvor han ble behandlet og klargjort til den neste ukes forelesninger. Telemarkingen ga uttrykk for sin lyst til å besøke Danmark. Jeg prøvde å forklare han at det var dyrt å reise på ferie i Danmark, og at vi måtte delta i alle forelesninger. Alle forelesninger måtte nedskrives for senere bruk og Side 11 av 60

12 12 oppgaveløsninger. Noe senere hadde han funnet frem til ett program for Danmarks-turen. Det var flere helgedager etter hverandre, og han mente vi kunne få noen andre til å kopiere forelesninger. Jeg fortalte han at vi hadde opprop hver dag, og fravær gjorde at vi ikke fikk eksamen. Gyldig fravær var med melding fra lege. Ble det for mange gyldige fraværsdager, måtte man allikevel gå terminen opp igjen, dvs ett nytt halvt år med nye skolepenger og utgifter. Påskehelgene hadde jeg vanligvis programmert til å jobbe på havnen. Der var det godt betalt og pengene var nøkkelen til å fortsette med skole og forelesninger. Nå ble det ett åpent vindu for ett besøk til Danmark. Han ville bruke ett tilsvarende pengebeløp som salget av gravemaskinen, og det var i overkant av ,- kroner, ett beløp som kan betraktes som betydelig i denne epoken. Beløpet var mere enn det en driftsingeniør kunne få i årslønn. Vi besøkte Danmark og det trengs noe mere tid for å beskrive denne turen. Historien ligger noe på kanten av det hjemmesitterne og sofasliterne har muligheter for å absorbere. Det trengs en noe utvidet hjernekapasitet innen det humoristiske og ubegripelige sellevev for å gjøre seg særlig nytte av denne historie. Så jeg vil kopiere denne historien ved en senere anledning om tid og anledning underbygger den tilstrekkelige prioritet.. Tiden gikk fort, og mens flesteparten planla helgene hjemme i Norge og Østlandsregionen, søkte jeg meg jobb nede på havnen sammen med havnearbeiderne. Det var også en erfaring jeg ikke ville vært foruten. Helgedagsbetalingen var god. Senere i året 2000 mens jeg var i Portugal, fikk jeg etterbetalt svenske pensjonspenger for dette arbeidet. Vi hadde nok betalt inn noe til det svenske pensjonssystemet. Semestereksamene før sommerferien gikk greit. Jeg sto i alle fag og kunne konsentrere meg om ett sommerarbeid. Ferie hadde jeg ikke råd til. Det svenske hyrekontoret i Gøteborg skaffet meg vikarstilling som telegrafist ombord i oljetankeren M/T Zelos. Denne gikk i kystfart mellom havner i Skandinavia og N-Europa. Besetningen besto hovedsakelig av svensker og noen få skandinaver pluss ett fåtall tyskere. Maskinsjefen var fra Ålesund og fast ansatt i rederiet. Elektrikeren var dansk. Stuerten var tysk, men Side 12 av 60

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm Til læreren Disse diktatene kan du bruke i undervisningen. Lydfiler til diktatene er også lagt på samme nettside: www.norsk123.cappelendamm.no Kapittel 1. Diktat. Marek er fra Polen. Nå går han på norskkurs.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA

TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA Dette var en tur som Anne Berit vant fra bladet Nytt & Nyttig. De kalte det tur til Verona. Jeg kunne være med hvis jeg

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Observasjoner gjort de siste ukene:

Observasjoner gjort de siste ukene: Mission completed Etter tre uker i Aurangubad takker vi for oss og setter kursen østover mot Mumbai. Det er nesten litt trist å skulle reise herfra. Tre uker er ikke så lenge, men det føles som om vi har

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser)

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser) STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Griffith University. BY: Gold Coast. LAND: Australia. UTVEKSLINGSPERIODE: Høst 2014. EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: En uke i midten av semesteret

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman Carl-Johan Vallgren Havmannen Roman Oversatt av Bjørn Alex Herrman DET FINS INGEN begynnelse, og det fins ingen slutt. Jeg vet det nå. For andre fins det kanskje fortellinger som fører noe sted, men ikke

Detaljer

Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra?

Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra? Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra? Kommer du fra Norge eller fra Italia? Jeg heter Carlo, og jeg er fra Italia. Jeg bor i Norge. Bor du i Oslo? Nei, jeg bor i Trondheim, i Nygata. Hvem er det?

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Utvekslingsrapport fra University of Newcastle

Utvekslingsrapport fra University of Newcastle Utvekslingsrapport fra University of Newcastle studieopplegg (kurs, arbeidsbyrde, faglig nivå) Jeg studerte ett semester og tok 4 kurs som er en normal arbeidsbyrde fordi hvert kurs teller 10 credits som

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

21. november. I dag gikk vi en tur før frokost. Da så vi denne beplantningen. Og disse blomstene som har blader som ligner veldig på trekløver

21. november. I dag gikk vi en tur før frokost. Da så vi denne beplantningen. Og disse blomstene som har blader som ligner veldig på trekløver 21. november I dag gikk vi en tur før frokost. Da så vi denne beplantningen. Vi får ofte besøk av fluer på terrassen. De er plagsomme og vi har kjøpt fluesmekke for å slå i hel så mange vi kan. Og disse

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Pallene ble plassert på kaia under tak, etter anvisning av rederiet, i vente på lasting neste dag.

Pallene ble plassert på kaia under tak, etter anvisning av rederiet, i vente på lasting neste dag. SJØRETT HØST 07 Spørsmål 1 Rederiet Fahrer i Oslo eide båten Matilda som gikk i linjefart mellom Oslo og Rotterdam. Den 1. oktober 2007 tok møbelprodusent Vinje fra Vinje i Telemark kontakt med rederiets

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2)

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) STUDENTRAPPORT MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Montpellier 2 / IAE BY: Montpellier

Detaljer

Vasylj Ivanovytsj Rudyk, arbeidsnummer 367167 forteller sin historie.

Vasylj Ivanovytsj Rudyk, arbeidsnummer 367167 forteller sin historie. Vasylj Ivanovytsj Rudyk, arbeidsnummer 367167 forteller sin historie. Veteraner fra Årdalstangen samlet for å minnes gamle dager. Lubny, Poltava i Ukraina høsten 2000. Vasilij Rudyk er nr. 2 fra venstre.

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

"Fisketur" eller tre kællær på biltur

Fisketur eller tre kællær på biltur "Fisketur" eller tre kællær på biltur Jeg har en god venn på Gran Canaria som er like gammel/ung som meg. Egentlig er vi ganske like. Han er en nylig pensjonert politimann fra Gran Canaria med røtter fra

Detaljer

IAESTE Traineerapport Elise Skottene. Bayreuth, Tyskland Sommeren 2015

IAESTE Traineerapport Elise Skottene. Bayreuth, Tyskland Sommeren 2015 IAESTE Traineerapport Elise Skottene Bayreuth, Tyskland Sommeren 2015 12. juni 2015 reiste jeg til en liten by i Bayern i Tyskland som få har hørt om. Jeg hadde selv aldri hørt om Bayreuth, og det tok

Detaljer

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Dror Mishani Naboens sønn Politietterforsker Avi Avrahams første sak Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Tilegnet Marta Hvordan møttes de? Ved en tilfeldighet, som alle andre? DENIS DIDEROT, Fatalisten

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i?

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i? Intervju med Trine Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hvilken videregående skole gikk du på? Jeg gikk på Oppegård videregående

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

ZAKYNTHOS 31. JULI 07. AUGUST 2012. Zákynthos er den tredje største øya av De joniske øyene i Hellas. Zakynthos har vært bosatt siden steinalderen.

ZAKYNTHOS 31. JULI 07. AUGUST 2012. Zákynthos er den tredje største øya av De joniske øyene i Hellas. Zakynthos har vært bosatt siden steinalderen. ZAKYNTHOS 31. JULI 07. AUGUST 2012 Zákynthos er den tredje største øya av De joniske øyene i Hellas. Zakynthos har vært bosatt siden steinalderen. Den kjente antikke greske dikteren og forfatteren Homer

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

d Mitt nye eventyr og utfordringer d

d Mitt nye eventyr og utfordringer d DESEMBER 2015 d Mitt nye eventyr og utfordringer d Nå nærmer julen seg med stormskritt, og selv her i Nord-Thailand er nettene kalde nå. Det er ikke bare julen som nærmer seg, men det er heller ikke så

Detaljer

En spesiell returreise til Volda Gymnas etter potetferien i 1944.

En spesiell returreise til Volda Gymnas etter potetferien i 1944. 1 En spesiell returreise til Volda Gymnas etter potetferien i 1944. Potetferien - noe forlenget på grunn av krigen - var slutt. Hjemmeoppgavene i matematikk var løst og stilen i nynorsk sidemål, Gjev ein

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Kurskveld 10: Hva med fremtiden?

Kurskveld 10: Hva med fremtiden? Kurskveld 10: Hva med fremtiden? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Velkommen Velkommen til den siste meg@gud-samlingen. Det er trist, ikke sant?

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy 1 Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy Det er ikke så lett å forklare hvordan Kalle og Mattis så ut. Du må bare ikke tro det er lett! For ingen av dem stod stille særlig lenge av gangen. Og da er det jo

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Opplevelsestur til Tyskland, Belgia og Nederland!!

Opplevelsestur til Tyskland, Belgia og Nederland!! Opplevelsestur til Tyskland, Belgia og Nederland!! 4.- 12. september 2015 9 dager Dag 1 4. september (natt til fredag) Med avreise fra Trondheim kl 02:00 går ferden nedover Gudbrandsdalen og til Oslo hvor

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

RUNE JOHANSEN GLADE JUL

RUNE JOHANSEN GLADE JUL RUNE JOHANSEN GLADE JUL 2 3 4 Bodø 1968 Som barn var adventstida den lengste tida i året. Jeg husker ventetida til selve juleaften som en evighet. Jeg var enebarn mine første femten leveår. I «heimhusan»

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Okhaldhunga Times Mai 2011

Okhaldhunga Times Mai 2011 Okhaldhunga Times Mai 2011 Kjære venner Godt nytt! Den største utfordringen vi står foran i Okhaldhunga er jo at sykehuset trenger større plass. Planer for utbyggen tar form, vi er i kontakt med et nepalesisk

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

Anne B. Ragde Jeg skal gjøre deg så lykkelig

Anne B. Ragde Jeg skal gjøre deg så lykkelig Anne B. Ragde Jeg skal gjøre deg så lykkelig DEL 1 Så godt et vann HUN VILLE JO bare være hjelpsom. Hun likte å vaske, føle seg til nytte. Hun likte å blande såpen i vannet, se ned i det rene skummet

Detaljer

HER ER HANDY INFORMASJON OM DET ÅRLIGE BLUESCRUISET MED MS "FREIKOLL" TIL NOTODDEN BLUES FESTIVAL!

HER ER HANDY INFORMASJON OM DET ÅRLIGE BLUESCRUISET MED MS FREIKOLL TIL NOTODDEN BLUES FESTIVAL! HER ER HANDY INFORMASJON OM DET ÅRLIGE BLUESCRUISET MED MS "FREIKOLL" TIL NOTODDEN BLUES FESTIVAL! HVEM, HVA, HVOR, HVORFOR? Les videre! Under finner du generell informasjon om turen - om møtested, avgang,

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer