Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø ved etablering av ny 420 kv forbindelse Lysebotn - Stølaheia

Transkript

1 ved etablering av ny 420 kv forbindelse Lysebotn - Stølaheia Stavanger, mai 2013

2 Godesetdalen STAVANGER Tel.: Fax.: E-post: ved etablering av ny 420 kv forbindelse Lysebotn - Stølaheia Oppdragsgiver: Lyse Sentralnett AS Forfatter: Rune Idsøe Prosjekt nr.: Rapport nummer: Antall sider: 49 Distribusjon: åpen Dato: mai 2013 Prosjektleder: Rune Idsøe Arbeid utført av: Rune Idsøe Kvalitetssikret av: Solbjørg Engen Torvik Stikkord: Forsand, Strand, Sandnes, Stavanger, 420 kv kraftledning, luftlinje, sjøkabel, jordkabel, kulturminner, kulturmiljø, direkte virkninger, indirekte virkninger, omfang, konsekvenser Forsidefoto: Tre generasjoner parallellførte linjer mellom Lysebotn Tronsholen, her ved det småkuperte kulturlandskapet vest for Kråkeberget, retning Svilandsåna, like etter punktet der alternativ 5.0 svinger av i nordlig retning. Sammendrag: Lyse Sentralnett AS vurderer flere ulike løsninger for fremføring av en ny 420 kv forbindelse til Sør- Rogaland. I denne rapporten er det konsekvensene for kulturminner og kulturmiljø som utredes. Det er skissert fem ulike alternativer, som i varierende grad følger de samme traseene. Det er beskrevet kulturminner og kulturmiljø innenfor 35 avgrensede områder langs de ulike traseene. Kulturminnene omfatter en rekke typer fornminner, men kan for det meste knyttes til forhistorisk gårdsbosetning, som gravhauger, rydningsrøyser, hustufter, gardfar, m. fl. Fornminnene ligger delvis enkeltvis, delvis i til dels store fornminnefelt. Krogedalstunet i Sandnes er et fredet bygningsmiljø, og ligger noe sør for to av alternativene. Langs traseene er det også en del SEFRAK-registrerte bygninger, hvorav to i verneklasse A. Bygningene kan for det meste knyttes til den tradisjonelle gården. Langs traseene i østlige deler av utredningsområdet både på sørsiden og nordsiden av Lysefjorden er det en del tufter og ruiner etter nyere tids stølsområder. Potensialet for ikke registrerte kulturminner er særlig stort der traseene går gjennom gårdsnære omgivelser og dyrket mark, særlig i områder der det er registrert en del fornminner fra tidligere. Planene er ikke i direkte konflikt med noen kjente, registrerte kulturminner. De visuelle virkningene i forhold til kulturminner og kulturmiljø er varierende, fra ubetydelige til middels negative. Det er ikke identifisert noen store negative virkninger. Ved Oaland og Rettedal i Forsand medfører planene en positiv endring i forhold til dagens situasjon, da både ny 420 kv-linje og gjenværende 132 kv-linje flyttes noe lengre unna registrerte kulturminner. Etter en samlet vurdering er alternativene vurdert å ha følgende konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø: Alternativ 1.0 liten negativ konsekvens, alternativene 4.0, 4.1 og 5.0 liten middels negativ konsekvens, og alternativ 5.1 middels negativ konsekvens. Alternativ 1.0 framstår samlet som det beste alternativet. 2

3 INNHOLD 1 INNLEDNING Utredningsprogram TILTAKSBSKRIVELSE Traseområdene Master, arealbeslag og ryddebelte MATERIALE OG METODE Begreper og definisjoner Problemstillinger Metode Omfang Konsekvens Avgrensning av influens- og utredningsområdet Materiale KULTURMINNER OG KULTURMILJØ I UTREDNINGSOMRÅDET Oversikt Beskrivelse av kulturminner og kulturmiljø kart Kulturlandskap Vurdering av potensial for ikke registrerte kulturminner Luftledningstraseene Sjøkabeltraseene Undersøkelsesplikten Arealbruk Kraftoverføringens kulturminner OMFANG OG KONSEKVENSER Vurderingsgrunnlag alternativet Anleggsfasen Direkte virkninger i forhold til kulturminner Vurdering av virkninger for de enkelte kulturminneområder Sammenstilling av verdi, omfang og konsekvenser for kulturmiljøene Vurdering av alternativene Omfang for kulturminner og kulturmiljø Kvalitativ vurdering av alternativenes virkninger og konsekvenser Samlet vurdering av konsekvenser ved de ulike alternativer Rangering av alternativene Forslag til avbøtende tiltak DEFINISJONER REFERANSER

4 1 INNLEDNING Lyse Sentralnett AS vurderer flere ulike løsninger for fremføring av en ny 420 kv forbindelse til Sør- Rogaland. Det er skissert fem ulike alternativer langs tre hovedtraseer, med noen lokale variasjoner. I denne rapporten er det konsekvensene for kulturminner og kulturmiljø som utredes, som i all hovedsak er utført som den desktopstudie. Oppdragsgivere for denne rapporten har vært Asbjørn Folvik og Geir Morten Brekken. 1.1 Utredningsprogram Utredningsprogrammet vedtatt sier følgende om temaet kulturminner og kulturmiljø: Kjente automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete kulturminner, nyere tids kulturminner og kulturmiljø i traseene og i influensområdene, skal beskrives. Med influensområde menes de områder hvor kulturminner og kulturmiljø kan bli visuelt berørt. Influensområdet vil ofte være betraktelig større enn selve tiltaksområdet. Kulturminnene og kulturmiljøenes verdi skal vurderes og vises på kart. Potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner skal angis og vises på kart. Dette inkluderer vurdering av kulturminner i sjø. Direkte virkninger og visuelle virkninger av tiltaket for kulturminner og kulturmiljø skal beskrives og vurderes. Dette skal gjøres både for tiltaksområdene og influensområdene. Tiltaksområdet omfatter de enkelte traséalternativene med tilhørende tekniske inngrep. Det skal redegjøres kort for hvordan eventuelle negative virkninger for kulturminner kan unngås ved plantilpasninger. Det skal lages visualiseringer dersom spesielt viktige kulturminner eller kulturmiljøer blir berørt. Fremgangsmåte: Utredningen skal bygge på eksisterende kunnskap, og relevant dokumentasjon skal gjennomgås, for eksempel kulturminnesok.no, askeladden.ra.no/ og SEFRAK i Matrikkelen. Fylkeskommunen og lokale myndigheter/informanter skal kontaktes. For kulturminner i sjø skal Stavanger sjøfartsmuseum kontaktes. For strekninger eller områder hvor gjennomgang av dokumentasjonen og kontakten med myndigheter/lokalkjente viser stort potensial for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner er stort, skal vurderingene i nødvendig grad suppleres med befaring på barmark. Riksantikvarens Rettleiar: Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (2003) og NVEs veileder 2/2004 Hensynet til kulturminner og kulturmiljøer ved etablering av energi- og vassdragsanlegg, skal benyttes i vurderingen. For å vurdere de visuelle virkningene benyttes NVEs veileder 3/2008 Visuell innvirkning på kulturminner og kulturmiljø. Utredningen for kulturminner og kulturmiljø skal ses i sammenheng med vurderingene for landskap og visualisering og friluftsliv. 4

5 2 TILTAKSBSKRIVELSE 2.1 Traseområdene Traseene for 420 kv ledningen som er lagt til grunn for denne rapporten fremgår av figur 2.1. Det er lagt opp til tre alternative hovedtraseer på strekningen mellom Songesand (Forsand kommune) og Mariero (Stavanger kommune), med et par underalternativer. På strekningen Lysebotn Bakkafjellet (ved Songesand) og Mariero Stølaheia går alle alternativene i samme trasé. Figur 2.1. Utredningstraseer for 420 kv kraftledningen. Den nordlige hovedtraseen, alternativ 1.0, går fra Songesand i Forsand kommune og vestover inn i Strand kommune frem til Jøssang. Herfra går alternativ 1.0 ut i sjøen som kabel og føres frem til fastlandet i Stavanger kommune ved Mariero. Traseen for alternativene 4.0/4.1 og 5.0/5.1 er felles fra Lysefjorden og frem til Gulafjellet i Sandnes kommune. Herfra føres traseen for alternativ 4.0 mot nordvest, mens de øvrige traseene er lagt vestover. Alternativ 4.1 avviker fra 4.0 i området mellom Gulafjellet og høydedraget sør for Liavatnet. En sørlig hovedtrasé, 5.0/5.1, har samme traséføring som 4.1 frem til Svidheia. Herfra går traseen vestover i Sandnes kommune, før den svinger nordover igjen, krysser Ims-/Lutsivassdraget, og får felles trasé med alternativ 4.0 og 4.1 noe nord for Lutsivatnet. Alternativene 5.0 og 5.1 har to ulike traséføringer i et område sør for Kylles-/Lutsivatnet. De ulike trasealternativene er i stor grad lagt opp som parallelløring med eksisterende ledninger (for det meste 132 kv ledninger), men det er også strekninger uten parallelløring. Alternativ 4.0/4.1 og 5.0/5.1 vil 5

6 ha parallellføring med eksisterende 132 kv ledninger på hele strekningen fra Lysebotn og frem til Gulafjellet i Sandnes kommune. Fra dette punktet vinkler alternativ 4.0 bort fra 132 kv ledningene, og føres som en trasé uten parallelføring frem til en 50 kv vest for Hommeland. Herfra går ledningen parallelt med 50 kv ledning nordover, for så vinkle bort fra denne ved Imsvannene. Alternativ 4.1, derimot, følger 132 kv ledningene noe videre etter Gulafjellet, men vinkler så nordover parallelt med 50 kv ledningen, før den igjen møter traseen for 4.0. Alternativene 5.0/5.1 er lagt parallelt med eksisterende 132 kv ledninger helt frem til henholdsvis Sporaland og Skjelbreid i Sandnes kommune. Fra dette området går de to deltraseene nordover uten parallelføring. For alle alternativer medfører etablering av 420 kv ledningen sanering av eksisterende 132 kv linje mellom Lysebotn og Tronsholen i Sandnes kommune (Lyse 2). Dette er den midterst av tre 132 kv forbindelser mellom Lysebotn og Bakkafjellet (nordsiden av Lysefjorden). På sørsiden av Lysefjorden er Lyse 2 den nordligste av to forbindelser fram til Fossanmoen, og herfra og inn til Tronsholen den nordligste av tre 132 kv forbindelser. 2.2 Master, arealbeslag og ryddebelte Det er Statnetts selvbærende portalmast i stål med innvendig bardunering med planoppheng (figur 2.2) som vil bli benyttet. Hver mast måler 10 x 5 meter ved foten/bakken. Dette medfører et direkte arealbeslag på 50 m 2, i praksis noe større med en viss buffer, ca. 60 m 2. Normalt vil det være rundt fire master pr km for 420 kv-linjer, mot 8-10 master pr. km for 132 kv-linjer. Ryddebeltet for en 420 kv ledning er normalt på 40 meter. Da mastene er høye, og betydelige delstrekninger går gjennom skogløst terreng, vil det i mange områder ikke være nødvendig å etablere ryddebelte. Ved parallellføring med eksisterende 132 kv ledning vil normalt ryddebeltet overlappe med 28 meter, stedvis noe mindre der traseene avviker noe mer fra hverandre. Dette betyr en netto økning på 12 meter i forhold til eksisterende ryddebelte. Figur 2.2. Aktuell mastetype (Statnetts selvbærende portalmast i stål). 6

7 3 MATERIALE OG METODE 3.1 Begreper og definisjoner Nedenfor defineres noen sentrale begreper innen temaet kulturminner og kulturmiljø. En del begreper og faguttrykk er også definert i kapittel 6. Kulturminne og kulturmiljø Kulturminneloven (LOV 1978 nr. 50 Lov om kulturminner) definerer kulturminner som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Definisjonene er vide, noe som skyldes at menneskelig aktivitet er svært allsidig, og derfor har etterlatt en mengde ulike spor. Ordleddet minne indikerer at et kulturminne er noe det knytter seg tradisjon og en viss, men ikke nærmere definerbar, alder til. Ingen konstruksjoner er heller et kulturminne før det oppfattes og defineres som det. Fornminner og nyere tids kulturminner Kulturminner eldre enn reformasjonen (1537), spesifisert i kulturminneloven (kml.) 4, er automatisk fredet, jf. 3. Slike kulturminner kalles automatisk fredete kulturminner, eventuelt fornminner. Etterreformatorisk tid (etter 1537) kalles generelt for nyere tid, og kulturminner fra denne perioden for nyere tids kulturminner. Slike kulturminner er, med unntak av hus fra perioden , ikke automatisk fredet og har ikke et formelt vern, men kan fredes ved vedtak. Vedtaksfredninger gjelder vanligvis spesielt bevaringsverdige hus oppført etter Regulering til spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven er en langt vanligere måte å sikre verneverdige kulturminner fra nyere tid på. SEFRAK og bygningsarv SEFRAK er en landsomfattende registrering av faste kulturminner (bygninger) som ble gjennomført i perioden Registeret omfatter i hovedsak bygninger og ruiner etter bygninger (med unntak av kirker) oppført før 1900, i noen tilfeller også fram til For Finnmark ble grensa for innføring i registeret satt til året Registreringen medfører i seg selv ikke noe form for vern. For å redusere et videre ukontrollert tap av vår eldste bygningsarv vedtok stortinget en lovendring av kulturminneloven (kml. 25 annet ledd) som pålegger kommunene meldeplikt ved riving/ vesentlig endring av ikke fredet byggverk eller anlegg oppført før Bakgrunn for valg av årstallet 1850 som tidsskille, må sees ut fra at midten av forrige århundre markerte en omfattende økning i byggeaktiviteten her i landet. Byggeskikk og materialbruk endret seg også i en betydelig grad fra omkring En evaluering, der bygningene blir inndelt i verneklasse A, B eller C, gjør registeret mer rasjonelt i praktisk bruk: Klasse A: Verneverdige bygninger med fredningspotensial Klasse B: Verneverdige bygninger som er aktuelle for spesialregulering Klasse C: Bygninger som kun bør underlegges plan- og bygningslovens generelle bestemmelser Kulturlandskap Den videste definisjonen av kulturlandskap er landskap som, i større eller mindre grad, er påvirket av mennesker. Det rene, upåvirkede naturlandskap er kulturlandskapets motsetning. Kulturlandskapet 7

8 omfatter et vidt spekter av menneskelig påvirkning, fra jeger- og samlerkulturers lite kulturpåvirkede områder, via beitelandskap og jordbrukslandskap til bylandskaper som nesten i sin helhet er menneskeverk. I kulturhistorisk sammenheng er begrepet oftest knyttet til jordbrukets kulturlandskap, med rester av kulturlandskap og kulturminner fra ulike tidsperioder etter ulike driftsformer og arealbruk. Landskap med stor tidsdybde og mangfold har ofte betydelige estetiske kvaliteter, og utgjør en unik kunnskaps- og opplevelsesressurs. 3.2 Problemstillinger Etablering av kraftlinjer medfører noen få og forholdsvis små punktinngrep ved mastepunktene. Direkte virkninger for kulturminner og kulturmiljø er derfor ofte begrensede. Anleggsvirksomhet (kjøring av anleggsmaskiner, deponering av utstyr/masser) samt etablering av ryddebelte kan imidlertid også ødelegge eller skade kulturminner. De direkte virkningene i forhold til kulturminner og kulturmiljø vil likevel normalt være forholdsvis små. Som regel vil det derfor være indirekte virkninger som har størst negativt omfang for kulturminner og kulturmiljø ved denne typen inngrep. Master og linjer kan medføre betydelig negativ skjemming og reduksjon av autentisitet/kontekst, opplevelsesverdi, bruksverdi, m.m. Også etablering av brede skogrydningsbelter langs linjene vil kunne virke betydelig skjemmende på forholdsvis stor avstand. 3.3 Metode Kulturminner og kulturmiljø utgjør en verdi/ressurs på flere måter. Det skilles grovt mellom opplevelsesverdi, kunnskapsverdi og bruksverdi. Det er knyttet til dels ulike sett med kriterier til disse verdikategoriene, jf. tabell 3.1, men det går er likevel ikke mulig å skille skarpt mellom disse. Det er viktig å være klar over at det sjelden knytter seg kun ett kriterium til et konkret kulturminne eller kulturmiljø, men tyngden vil kunne ligge på den ene eller andre siden. Et kulturminne har derfor gjerne både opplevelsesverdi, kunnskapsverdi og bruksverdi samtidig. Kulturminner tilfører våre omgivelser innhold og karakter og representerer derfor en historisk dimensjon, og beriker derigjennom vår opplevelse og oppfatning av omgivelsene. Kulturminner representerer en unik kunnskaps- og erfaringsressurs. Vår kulturarv utgjør en unik og uerstattelig verdi. Dersom et kulturminne går tapt, får vi det aldri tilbake. Tabell 3.1. De viktigste kriterier for kulturminners og kulturmiljøers verdigrunnlag. Opplevelsesverdi Kunnskapsverdi Bruksverdi Identitetsverdi Representativitet Reelle bruksressurser Symbolverdi Historisk/vitenskapelig kildeverdi Økologisk verdi Estetisk verdi Alder Næringsverdi (arkitektonisk/kunstnerisk) Autentisitet Variasjon/mangfold Pedagogisk verdi Miljøverdi Autentisitet Sjeldenhet Tidsdybde 8

9 Kriteriene er en blanding av faglige, antikvariske grunnprinsipper og relative verdivalg. Erkjent verdi vil ikke nødvendigvis være det samme som tilkjent verdi. Beliggenhet, tilgjengelighet, tilrettelegging og informasjon har betydning i forhold til å kunne utnytte kulturminners og kulturmiljøers potensial for opplevelse og bruk. Til dette kommer også subjektive oppfatninger og politiske syn på hvilken verdi kulturminner representerer. Dette vil kunne variere i forhold til tid og sted, og tillegges ikke vekt i forvaltningen. Fornminner har generelt høy vitenskapelig verdi. De representerer den eneste direkte vitenskapelige kilden man har til kunnskap om menneskets tilværelse i forhistorisk tid, og er et viktig supplement til de historiske kilder fra middelalderen. Også nyere tids kulturminner kan være viktige supplement til andre vitenskapelige kilder. Kulturminner tilfører landskapet en historisk dimensjon og gir det karakter, og beriker derigjennom vår opplevelse og oppfatning av omgivelsene. Kulturminner representerer også en unik kunnskaps- og erfaringsressurs, og har derfor en prinsipiell pedagogisk verdi. Ved verdivurdering må flere kriterier legges til grunn, blant annet en faglig vurdering av type objekt, sammenheng og miljø, autentisitet, tilstand, representativitet, sjeldenhet, stilart, tidspreg, arkitektonisk og kunstnerisk kvalitet, m.m. Kulturminnenes opplevelsesverdi og pedagogiske verdi vurderes etter de samme kriteriene, men da spiller også forhold som bruksverdi, tilgjengelighet, m.m. en større rolle. setting av kulturminner og kulturmiljø er svært sammensatt og komplisert, og et kulturminne kan ha lav verdi ut fra et av disse kriteriene men høy verdi ut fra et annet. En enklere og mer generell måte å sammenfatte kulturminners og kulturmiljøers på er å angi verdien som henholdsvis liten, middels eller stor etter kriteriene presentert i tabell 3.2 (jf. Statens vegvesen 2006). Tabellen tar høyde for de fleste kriteriene presentert ovenfor, men er ikke nødvendigvis direkte overførbar til andre måter å verdivurdere på. Nasjonal verdi ut fra andre kriterier vil ikke nødvendigvis tilsi stor verdi i denne sammenheng. Inndelingen i liten, middels og stor verdi er ikke direkte overførbar til andre verdiskalaer, for eksempel lokal, regional og nasjonal verdi. Kulturminner eldre enn 1537 er gjennom det automatiske vernet generelt vurdert til å være av nasjonal verdi, men vil ikke nødvendigvis kvalifisere til stor verdi av den grunn. Tilsvarende vil kunne gjelde for vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid, som gjennom vedtaket også er vurdert til å være av nasjonal verdi. Regional verdi kan være knyttet til det særmerkte ved regionen. Det kan også være kulturminner som er sjeldne i en region, men vanlig utbredt ellers i landet. Lokal verdi er ikke det samme som liten verdi, og slike kulturminner kan ha stor symbolverdi for et lokalsamfunn. Dette er kulturminner som først og fremst knytter seg til lokalhistorien, eller som er svært vanlig utbredt. Denne verdiskalaen oppfattes derfor delvis som et kriterium og delvis som et supplement til den skalaen brukt her. vurderingene er for det meste basert på tilgjengelige beskrivelser samt vurdering av beliggenhet ut fra kart og ortofoto. 9

10 Tabell 3.2. Kriterier for verdisetting av kulturminner og kulturmiljø (etter Statens vegvesen 2006). Type kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi Fornminner/samiske kulturminner (automatisk fredet) - Vanlig forekommende enkeltobjekter ute av opprinnelig sammenheng Kulturmiljøer knyttet til primærnæringene (gårdsmiljøer/ fiskebruk/ småbruk og lignende) Kulturmiljøer i tettbygde områder (bymiljøer, boligområder) Tekniske og industrielle kulturmiljøer og rester etter slike (industri, samferdsel) Andre kulturmiljøer (miljøer knyttet til spesielle enkeltbygninger, kirker, kulturlandskap, parker og lignende) - Miljøet ligger ikke i opprinnelig kontekst - Bygningsmiljøet er vanlig forekommende eller inneholder bygninger som bryter med tunformen - Inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning - Miljøet er vanlig forekommende eller er fragmentert - Inneholder bygninger som har begrenset kulturhistorisk betydning - Miljøet er vanlig forekommende - Inneholder bygninger uten spesielle arkitektoniske kvaliteter - Miljøet er vanlig forekommende og/eller fragmentert - Bygninger uten spesielle kvaliteter - Vanlig kulturlandskap med endret topografi - Representative for epoken/ funksjonen og inngår i en kontekst eller i et miljø med noe tidsdybde. - Steder det knytter seg tro/tradisjon til - Miljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst - Enhetlig bygningsmiljø som er representativt for regionen, men ikke lenger vanlig og hvor tunformen er bevart - Inneholder bygninger med kulturhistorisk/arkitektonisk betydning - Enhetlig miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig - Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter og/eller kulturhistorisk betydning - Miljøet er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig - Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter - Miljø som er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig - Bygninger/objekter med arkitektoniske/kunstneriske kvaliteter - Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi - Sjeldent eller spesielt godt eksempel på epoken/funksjonen og inngår i en svært viktig kontekst eller i et miljø med stor tidsdybde - Spesielt viktige steder som det knytter seg tro/tradisjon til - Miljøet ligger i en opprinnelig kontekst - Bygningsmiljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken/funksjonen og hvor tunformen er bevart - Inneholder bygninger med stor kulturhistorisk/arkitektonisk betydning - Enhetlig miljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken - Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter og/eller av svært stor kulturhistorisk betydning - Miljøet er sjeldent og et spesielt godt eksempel på epoken - Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter - Miljø som er sjeldent og/eller et særlig godt eksempel på epoken - Bygninger/objekter med svært høy arkitektonisk/kunstnerisk kvalitet - Sjeldent/gammelt kulturlandskap Omfang Omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for kulturminner og kulturmiljø. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet. Omfanget i forhold til kulturminner og kulturmiljø blir naturlig nok stort dersom tiltaket medfører direkte virkninger. Også indirekte virkninger kan medføre betydelig negativt omfang for kulturminner og kulturmiljø, og det er de visuelle virkningene som oftest vil være mest betydelige. Med økende avstand vil de visuelle virkningene gå fra å være betydelige til å bli marginale, eller fra svært dominerende til ubetydelige. Avgrensning av visuelt influensområde for etablering av kraftlinjer fastsettes etter noen skjønnsmessige kriterier. Som en rettesnor vil følgende kriterier ligge til grunn for vurderingene: Avstander inntil 3 x mastehøyden betegnes som nærføringssone, 10 x høyden som nærvirkningssone, 20 x høyden som fjernvirkningssonen og avstander opp til 4 km som visuell siktbarhetssone (Berg 1996). Fjernvirkningseffekten vil avta gradvis, og på større avstander i denne sonen vil virkningene som regel 10

11 være meget små. Visuelle fjernvirkninger kan imidlertid ha stort negativ omfang i forhold til viktige kulturminner og kulturmiljø dersom disse ligger i en særskilt sårbar og uberørt landskapskontekst. På bakgrunn av disse kriteriene kan følgende veiledende avstandssoner settes for 420 kv linje med mastehøyde på inntil 50 meter: Nærføringssonen: Nærvirkningssonen: Fjernvirkningssonen: Visuell siktbarhetssone: meter meter meter > 1000 meter Disse avstandssonene er å anse som veiledende for kriterier for vurdering av omfangs- og konsekvensnivå ved etablering av 420 kv-linjer (tabell 3.3). Tabell 3.3. Avstandskriterier for vurdering av omfang og konsekvens for 420 kv-linje, mastehøyde 43 meter. Avstandssone Avstander Omfang (negativt) Konsekvens (negativ) Nærføringssonen meter Stort Middels stor Nærvirkningssonen meter Middels Middels Fjernvirkningssonen 500 meter 1000 m Lite Liten Visuell siktbarhetssone > 1000 m Lite ubetydelig Liten negativ - ubetydelig Det blir noe unyansert å vurdere tiltakets omfang ut fra rene avstandskriterier. Det er utarbeidet et sett kvalitative omfangskriterier (Statens vegvesen 2006) som gjør det lettere å vurdere tiltakets positive eller negative omfang (tabell 3.4). Tabell 3.4. Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for kulturminner og kulturmiljø. Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Kulturminner Tiltaket vil i stor Tiltaket vil bedre Tiltaket vil stort Tiltaket vil og miljøers grad bedre forholdene for sett ikke endre medføre at endring og forholdene for kulturminner/- kulturminner/- kulturminne/- lesbarhet kulturminner/- miljøer miljøer miljøer blir skadet miljøer Historisk sammenheng og struktur Tiltaket vil i stor grad øke den historiske lesbarheten Tiltaket vil i stor grad styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil i stor grad forsterke historiske strukturer Tiltaket vil bedre den historiske lesbarheten Tiltaket vil styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil forsterke historiske strukturer Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil stort sett ikke endre historiske strukturer Tiltaket vil redusere den historiske lesbarheten Tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil redusere historiske strukturer Stort negativt omfang Tiltaket vil ødelegg kulturminner/- miljøer Tiltaket vil ødelegge den historiske lesbarheten Tiltaket vil bryte den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer 11

12 3.3.3 Konsekvens Ved en sammenstilling av omfanget av tiltakets negative virkninger i forhold til kulturminnenes og kulturmiljøenes verdi, kan konsekvensnivå skjønnsmessig fastsettes. Konsekvensgraden fastsettes ut fra matrisen vist i figur 3.1 (Statens vegvesen 2006). Figur 3.1. Konsekvensmatrise (Statens vegvesen 2006). 3.4 Avgrensning av influens- og utredningsområdet Influensområdet defineres som det området som tiltaket vil påvirke. Dette omfatter både direkte virkninger i form av fysiske inngrep i planområdet, til indirekte virkninger, først og fremst synlighet. Dette vil teoretisk medføre alle områder der linjene er synlige fra. For at materialet skal være håndterbart og virkningene relevante å vurdere, er det nødvendig å foreta en ytterligere avgrensing av et utredningsområde, som er det området som blir vurdert i rapporten. Avgrensningen av utredningsområdet følger kriteriene i tabell 3.1 på følgende måte: Alle registrerte kulturminner innenfor en avstand av fem hundre meter (nærføringssonen og nærvirkningssonen) blir beskrevet og vurdert. Nærføringssonen er nesten identisk med bredden på ryddebeltet der dette må etableres. På avstander større enn fem hundre meter (fjernvirkningssonen og ut i visuell siktbarhetssone) er det kun særskilt viktige og verdifulle kulturminner som blir beskrevet og vurdert. Kriteriene er likevel ikke absolutte, det tillegges en del skjønn i vurderingene. 12

13 3.5 Materiale Skriftlige og muntlige kilder Denne fagrapporten bygger på arkivmateriale, litteratur og muntlige opplysninger for en samlet vurdering av planen i forhold til registrerte og andre kjente kulturminner. Riksantikvarens nettbaserte fornminnedatabase Askeladden er hovedkilden for opplysninger om automatisk fredete kulturminner. Referansene til alle omtalte automatisk fredete kulturminner i statusdelen er med henvisning til registreringsnummer i Askeladden. Opplysninger om nyere tids kulturminner er basert på nettbaserte kart og databaser, skriftlige samt muntlige kilder (se referanseoversikt i kapittel 9). For Sandnes kommune er kildetilgangen særskilt god, da registreringsopplysningene om alle SEFRAK-registrerte bygg her er digitalisert og tilgjengeliggjort i databasen Kulturminner i Sandnes. Alle temakart i kapitlene 4 og utover i denne rapporten er laget i ArcMap (GIS). Bakgrunnskartet er basert på WMS-tjeneste fra Kartverket (toporaster). Det er også benyttet andre WMS-tjenester med presentasjon av ulike typer temadata, men temadata er lastet ned (shape-format) for alle tema der dette er mulig (se referanseoversikt, kapittel 8). Befaring Utredningen er i all hovedsak utført som en desktop-studie, men det er supplert med raske befaringer på Hogstad og Nordland i Sandnes kommune. 13

14 4 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ I UTREDNINGSOMRÅDET 4.1 Oversikt Rogaland og utredningsområdet er landskapsmessig variert, og de alternative traseene krysser gjennom områder som omfatter fjord, fjell, dalstrøk, skogsbygder og jordbruksbygder. Traseene krysser følgelig også ulike økologiske soner og økonomiske bruksområder, fra jakt/fangst og støling i fjell og daler, til jordbrukets kulturminner i lavlandet. Dette gjenspeiler seg i forekomsten av kulturminner i utredningsområdet, både automatisk fredete og fra nyere tid. Automatisk fredete kulturminner Rogaland er det fylket som har flest kulturminner pr. areal i Norge. Det er i overkant av kjente kulturminneregistreringer i Rogaland. Oversiktskartet i figur 4.1 viser registreringsstatus i Askeladden i den delen av fylket hvor de alternative traseene er lokalisert. Kartet viser tydelige konsentrasjoner i de gårdsnære omgivelser i lavlandet i vest, mens det er færre registrerte kulturminner i fjellområdene i øst. I denne delen av influensområdet er noen nyere tids stølsområder de eneste registrerte kulturminnene i Askeladden. Disse har status uavklart, da det er uvisst hvorvidt disse har så lange brukstradisjoner at de vil være automatisk fredet. I jordbruksområdene i Sandnes vest i influensområdet er det forholdsvis mange registrerte fornminner. Dette har sammenheng med at de fleste kjente navnegårdene ble ryddet og fikk fast bosetning i eldre jernalder eller bronsealder, i enkelte tilfeller så tidlig som i slutten av yngre steinalder. Figur 4.1. Registreringsstatus i Askeladden. 14

15 SEFRAK-registrerte bygninger Kulturminner fra nyere tid omfatter blant annet verneverdige bygninger og bygningsmiljø. SEFRAKregisteret (se omtale i kap. 3.2) omfatter flere tusen bygninger i Rogaland. Oversiktskartet i figur 4.2 viser status i næromådene der de ulike alternative traseene går. Bygninger tilknyttet det tradisjonelle gårdstunet er den klart største kategorien representert i materialet. Bygningsmassen omfatter primært alle bygningskategorier tilknyttet den tradisjonelle gårdsbebyggelsen, som våningshus, løer, eldhus, stabbur og andre driftsbygninger og uthus. Bygningene ligger i all hovedsak i tilknytning til nåværende bebyggelse og gårdstun. Det er langt færre registreringer i fjellområder og stølssonen, men også dette forekommer. De fleste av disse er imidlertid kun tufter/ruiner etter nyere tids støler. Figur 4.2. Et utvalg av SEFRAK-registrerte kulturminner i områder der de ulike alternative traseene går. 4.2 Beskrivelse av kulturminner og kulturmiljø På grunnlag av kriteriene i kapittel er det definert 35 avgrensede områder med ulike kulturminner og kulturmiljøsammenhenger som er beskrevet og vurdert i denne rapporten. Disse områdene er vist på kart i figur 4.3, samt på mer detaljerte kart videre i beskrivelsen. Første del av traseen fra Lysebotn er vist på kartet i figur

16 Figur 4.3. Definerte områder med kulturminner og kulturmiljø som beskrives og vurderes i rapporten. Figur 4.4. Kulturmiljøområdene langs første delstrekning fra Lysebotn til Daladalen (alle alternativ). 16

17 1. Lyse (kulturmiljø) Her er registrert tre hellere (Askeladden 14489, og 53937), alle med status uavklart, trolig fordi de foreløpig ikke er bekreftet som sikre fornminner ved prøvestikking. Kirkegården ved Lyse kirke er også registrert med status uavklart (84355). vurderingen kan ikke forutsette ikke-eksisterende kunnskap, med andre ord må det tas utgangspunkt i det sviktende kunnskapsgrunnlaget vedrørende disse usikre kulturminnene, noe som tilsier liten verdi. I forbindelse med Lyse II-planene ble det gjennomført en overflateregistrering i Lysebotn, hvor det ble registrert til sammen 23 kulturminner på Nedrebø fra trafoområdet på gården Lyse og ned til Nedrebø (Engedal 2012). De fleste kulturminnene er fra nyere tid, som steingarder, hustufter, m.m. Det ble også registrert noen blokkhellere med potensial for automatisk fredete kulturminner. En steingard, noen blokkhellere og et par kvernhustufter ligger forholdsvis nær trafoområdet og utgangspunktet for den nye 420 kv-traseen. Også disse kulturminnene vurderes i denne sammenhengen å ha liten verdi, men tilfører området tidsdybde og variasjon. Området er imidlertid skogvokst og lite oversiktlig. 2. Tjørnastøl (kulturminne) Setervollen her er registrert med status uavklart (142608), men bruken av stølsområdet strekker seg trolig tilbake til førreformatorisk tid. Det er derfor uvisst/uavklart om stølsbruken strekker seg tilbake til middelalder eller forhistorisk tid. Ut fra tilgjengelige opplysninger er det heller ingen stående stølsbygninger med kulturhistorisk verdi her i dag, men det kan antas at det vil være tufter etter slike fra nyere tid. Ut fra tilgjengelige opplysninger har stølen liten verdi. 3. Nordstrestøl (kulturminne) På nordsiden av Nordrestølstjørna er setervollen registrert med status uavklart (142613). Det er uvisst om stølsbruken strekker seg tilbake til middelalder eller forhistorisk tid. Ut fra tilgjengelige opplysninger er det heller ingen stående stølsbygninger med kulturhistorisk verdi her i dag, men det kan antas at det vil være tufter etter slike fra nyere tid. Ut fra tilgjengelige opplysninger har stølen liten verdi. 4. Fyljesdalen (stølsområde) På Fyljesdal er setervollen på vestsiden av Fyljesdalsvatnet registrert med status uavklart (142590). Også her er det uvisst om stølsbruken strekker seg tilbake til middelalder eller forhistorisk tid. Ut fra tilgjengelige opplysninger er det heller ingen stående stølsbygninger med kulturhistorisk verdi her i dag, men det antas at det vil være tufter etter slike fra nyere tid. Ut fra tilgjengelige opplysninger har stølen liten verdi. 5. Håhellerstølen (kulturminne) Håhellerstølen er stølen til gården Håheller som ligger nede ved Lysefjorden. Den gamle ferdselsveien opp til stølen er bevart som sti. Dagens bygninger (hytter) er av nyere dato. Stølsområdet er registrert i Askeladden med status uavklart (142599). Ut fra gjeldende registreringsstatus har Håhellerstølen liten 17

18 kulturminneverdi, men som historisk referanseområde har det fremdeles betydning lokalt. Foruten eksisterende kraftlinjer som krysser stien fra Håheller og skjemmer visuelt, er miljøkonteksten ganske betydelig. Samlet vurdert liten verdi. 6. Sangedal (stølsområde) Setervollen der Budalen møter Daladalen er registrert med status uavklart (142607). Det er uvisst om stølsbruken strekker seg tilbake til middelalder eller forhistorisk tid. Ut fra tilgjengelige opplysninger er det heller ingen stående stølsbygninger med kulturhistorisk verdi her i dag, men det kan antas at det vil være tufter etter slike fra nyere tid. Ut fra tilgjengelige opplysninger har stølen liten verdi. 7. Songedalen fjellgard (kulturmiljø) I Daladalen ovenfor Helmikstøl (se kart, figur 4.5) ligger det tre ruiner ( m. fl.) etter en gammel fjellgård (verneklasse C). Det er ingen informasjon om datering av ruinene. Figur 4.5. Kulturmiljøområdene videre langs alle alternativ fram til delingspunktet ved Bakkafjellet, der alternativ 1.0 fortsetter videre vestover, mens øvrige alternativer krysser Lysefjorden. Oransje område er et registrert kulturlandskap. 18

19 8.Helmikstølen (kulturminne) Våningshuset på bruket datert til 1800-tallets andre kvartal er registrert i verneklasse C ( ). Denne verneklassen tilsier vanligvis bygninger som har vært betydelig endret ved på- eller ombygging. Begrenset autentisitet og kulturhistorisk betydning tilsier liten verdi. 9. Hatleskog (kulturmiljø) Våningshuset på Hatleskog, datert til 1800-tallet, er registrert i verneklasse B ( ). Låven på nabobruket Ytre Moen fra 1800-tallets fjerde kvartal er registrert i verneklasse C ( ). C- objektet har på generelt grunnlag liten verdi, B-objektet middels verdi. 10. Sangesandbakken, Myrå (bygningsmiljø) Her ligger en av de to bygningene i utredningsområdet som er registrert i verneklasse A; bolighus (arbeiderbolig), laftet med horisontal kledning og bølgeblikktak ( ). Bygningen er datert til 1800-tallet, og ligger i et veiløst og skogkledt område. Eksisterende kraftlinje i forkant har noe negativ betydning i forhold til landskapskonteksten mot Lysefjorden. Et lite stykke nord for bygningen ligger det en ruin etter annen bygning (verneklasse C). Bygninger i verneklasse A har generelt fredningspotensial. Dagens tilstand er imidlertid ikke kjent. Samlet vurdert middels stor verdi. 11. Øvre og Midtre Bratteli (kulturmiljø) På Øvre Bratteli er en hytte og to ruiner vurdert til verneklasse C, alle datert til 1800-tallet ( ). I Midtre Brattlia er det registrert en arbeiderbolig samt en ruin etter uthus, begge fra 1800-tallet og i verneklasse C ( ). Rangeringen til verneklasse C indikerer at de to stående bygningene har liten kulturhistorisk betydning. Kulturminnene må imidlertid vurderes i forhold til den ganske betydelige landskapskonteksten disse to veiløse brukene ovenfor Lysefjorden befinner seg i. Bratteli er også registrert som regionalt viktig kulturlandskap. Samlet vurdert til liten-middels verdi. 12. Hengjane (kulturmiljø) Hengjane er en såkalt hyllegård i bakkene ovenfor Lysefjorden. Her er registrert et våningshus i verneklasse B ( ) og en ruin etter ei løe (verneklasse C). Kulturminnene er datert til tallet. B-objekt og lokalisering tilsier middels verdi. 13. Selemork (kulturmiljø) Selemork (se kart, figur 4.6) ble ryddet i første del av 1600-tallet og fraflyttet i 1950-årene. Selemork var opprinnelig en husmannsplass under Tungland. I dag er Selemork et populært lokalt turmål. De to 19

20 bygningene er betydelig restaurert og oppgradert, og er registrert i SEFRAK verneklasse C. Historie, kulturlandskap, beliggenhet og miljøverdi tilsier liten middels verdi. Figur 4.6. Kulturmiljøområdene videre langs alternativ 1.0 til Jøssang samt øvrige alternativer i fjellet sør for Lysefjorden. 14. Bakken, Jøssang (kulturmiljø) Våningshuset på Bakken fra 1800-tallets andre kvartal er registrert i verneklasse B ( ). Verneklassen tilsier generelt vurdert middels verdi, men tilstand er ukjent. 15. Husmannsstølane (kulturmiljø) På Holtastølen ligger to ruiner etter stølshus fra nyere tid (SEFRAK verneklasse C, ), men datering er ukjent. Setervollen er også registrert i Askeladden med status uavklart (142602). Slike ruiner vil normalt ha liten verdi, men kan likevel ha stor opplevelsesverdi som historiske landskapselementer. 20

21 16. Hagastølen (kulturmiljø) Her er to tufter etter stølshus med ukjent datering vurdert til verneklasse C ( og ). Slike ruiner vil normalt ha liten verdi, men kan likevel ha stor opplevelsesverdi som historiske landskapselementer. 17. Bivestøl, Hagadalen (kulturminne) Øverst i Hagadalen (se kart, figur 4.7), nær eksisterende kraftlinjer, er det en ruin etter et stølshus vurdert til verneklasse C i SEFRAK ( ). Slike ruiner vil normalt ha liten verdi, men kan likevel ha stor opplevelsesverdi som historiske landskapselementer. Figur 4.7. Kulturmiljøområdene videre langs alternativene 4.0/4.1 og 5.0/5.1 på begge sider av Høgsfjorden. 18. Oaland (kulturmiljø) Gamlahuset fra 1800-tallets fjerde kvartal ( ) og deler av låven fra 1800-tallet ( ) er vurdert til verneklasse C. Bygningene er endret og/eller har lav kulturhistorisk betydning, noe som tilsier liten verdi. 21

22 19. Rettedal (kulturmiljø) Eksisterende linje krysser i dag et fornminnefelt bestående av tre gravhauger, en mulig rest etter ytterligere en gravhaug, 10 rydningsrøyser og 4-5 åkerreiner (71851). Lokaliteten er automatisk fredet. Kulturminnene er rester etter et forhistorisk gårdsanlegg her på Rettedal. Låven fra 1800-tallets fjerde kvartal er vurdert til verneklasse C i SEFRAK ( ). Ved Forsandåna hundre meter lengre sør er det et kvernhus i verneklasse B ( ) datert til 1800-tallets 3. kvartal. Tidsdybde, variasjon og kvernhus i klasse B tilsier samlet vurdert middels verdi. 20. Slettabø (kulturmiljø) I og nær grustaket her er det registrert flere bosetnings- og aktivitetsområder i Askeladden, de fleste med status uavklart. En lokalitet med to hustufter påvist ved sjakting i 1990 har status fjernet. Like ved er det registrert et større felt på dyrket mark av ukjent art, trolig er det her bosetningsspor under markflaten. Øvrige registreringer er tapt pga. grustaket. Uavklart tilstand og verneverdi samt sterkt redusert miljøkontekst tilsier liten verdi. 21. Rossabø (kulturmiljø) Våningshuset på Bråtane er vurdert til verneklasse C, datering ikke tilgjengelig. Et felt bestående av fem gravhauger, minst 52 rydningsrøyser og en mulig hustuft har status uavklart (14483), men ligger i et delvis ryddet kulturbeite og kan ut fra tolkning av ortofoto være mye intakt. Uavklart status og verneverdi samt våningshus med begrenset kulturhistorisk betydning tilsier samlet liten verdi. 22. Fossan (fornminne) På Aksnes, der flere kraftlinjer krysser Høgsfjorden i dag, er det registrert et gravminne datert til middelalder med status uavklart (34140). Begrenset verneverdi tilsier at dette enkeltobjektet tilkjennes liten verdi. 23. Hommeland og Gjesteland (kulturmiljø) Tre av bygningene på Hommeland er SEFRAK-registrert, alle i verneklasse C, hvorav en driftsbygning fra perioden ( ), og to heimahus, det ene datert til ( ), det andre fra årene ( ). Nærmere Tengesdalsvatnet og like ved eksisterende linje ligger det tre gravrøyser tett i tett langs fylkesvei 316 (5120). Den ene gravrøysa er 11 meter i diameter, men kun 0,3 meter høy. De to øvrige er mindre markerte og uregelmessige. Begge heimahusene er på- og ombygget. Redusert autentisitet tilsier lavere verdi. Gravrøysene er mye forstyrret av fylkesveien, traktorvei og eksisterende kraftlinje. Tre hundre meter i luftlinje samt skog 22

23 skiller mellom fornminnene og bygningene, slik at sammenhengen her er begrenset. Samlet vurdert til liten middels verdi. 24. Gjestaland (kulturminne) Øst for Stemmatjørna er det registrert en gravhaug, åtte meter i diameter og ¾ meter høy (34603). Fylkesvei 508 passerer tett ved, denne og adkomstvei i sør medfører en viss barrierevirkning. For øvrig er miljøkonteksten noenlunde godt bevart. Dette er et vanlig forekommende enkeltminne i delvis bevart kontekst, noe som i denne sammenhengen tilsier liten verdi. Gravhauger har imidlertid generelt stor bevaringsverdi. 25. Ims (kulturminne) Midtveis mellom Ims og Liavatnet (se kart, figur 4.8) er det registrert en gravhaug med status uavklart (44615). Kulturminnet er fjernet, da lokaliteten ligger i dyrket mark. Bunnlagene av gravhaugen vil imidlertid kunne være intakte under pløyelaget. Den uavklarte statusen og lokaliseringen som enkeltobjekt tilsier liten verdi. 26. Horve (kulturmiljø) På sørsiden av Mulafjellet er det registrert et forhistorisk gårdsanlegg med to hustufter, to gravhauger og en rydningsrøys (65906). Noe oppe i ura er det en heller, men det er uvisst hvorvidt bruken kan spores tilbake til forhistorisk tid. Litt vest for gårdstunet er det registrert tre spredte, enkeltliggende gravrøyser (34579, og 65902). Noe redusert kontekst og representative kulturminner tilsier middels verdi. 27. Lille Auglend og Bratthetland (kulturmiljø) På Lille Auglend er det to våningshus fra 1800-tallet, det ene i verneklasse B ( ), det andre i verneklasse C ( ). På Bratthetland noe lengre unna traseen er det registrert et våningshus fra 1800-tallets fjerde kvartal i verneklasse C ( ). C-objektene vurderes på generelt grunnlag å ha liten verdi, B-objektet middels verdi. 23

24 Figur 4.8. Kulturmiljøområdene langs alternativene 4.0, 4.1, 5.0 og 5.1 i Sandnes kommune. 28. Hovland og Mæland (kulturmiljø) I randsonene og utkanten av dyrket mark innenfor dette forholdsvis store gårdsmiljøet er det registrert to gravfelt og fire enkeltliggende gravrøyser samt et felt med minst 40 rydningsrøyser (44650). Flere av gravhaugene er skadet og delvis fjernet. Den største røysa skal ha vært hele 26 meter i diameter, og brukes i dag som oppkjøring til silo (44612). En annen gravrøys er på 16 meter i diameter (24740). Fornminnene kan knyttes til forhistorisk gårdsbosetning i området tilbake til jernalder, trolig også bronsealder. På husmannsplassen Heiene, Haualand er driftsbygningen fra 1800-tallet registrert i verneklasse A ( ) en grindkonstruksjon bygget før 1880 med tegl som taktekke. Bortsett fra en nyere skut fra 1926 har bygningen autentisk grunnform. På bruket er det også et ikke registrert bolighus i enkel sveitserstil fra begynnelsen av 1900-tallet med stor grad av autentisitet. Tufta etter våningshuset ligger like ved. Et bolighus på Haualand er registrert i verneklasse B ( ), skolestua fra rundt 1920 i verneklasse C ( ). Tilstanden til fornminnene er varierende, men tilfører likevel stor tidsdybde til dette agrarlandskapet. Vernklasse A betyr som regel fredningspotensial, noe som tilsier at driftsbygningen har stor verdi. Selv om moderne oppdyrking har skadet og fjernet en del fornminner i området, er likevel miljøkonteksten relativt god. Variasjon og tidsdybde tilsier samlet vurdert middels stor verdi. 24

25 29. Hogstad (sammensatt kulturmiljø) På Hogstad er det registrert en rekke fornminner. Foruten to rydningsrøysfelt består de registrerte kulturminnene av gravrøyser, enkeltliggende og i felt. Det ene gravfeltet ligger på dyrket mark og har status fjernet. Et annet gravfelt har status uavklart. De fleste andre kulturminnene er automatisk fredet. De største intakte feltregistreringene ligger i skog. De mest anselige gravrøysene i området har en størrelse på henholdsvis 20 meter i diameter og 1,75 meter høyde, og 22 meter i diameter og 2,5 meter høyde. Her er også en langhaug på 14 x 5 meter og en meter høyde. Fornminnene ligger hovedsakelig noe sør for gårdstunene. På Hogstad er det 17 SEFRAK-registreringer, hvorav syv tufter etter ulike typer uthus. Blant de stående bygningene er det en driftsbygning og tre våningshus i verneklasse B, de seks øvrige i verneklasse C. Kulturlandskapet på Hogstad har fått status som viktig kulturlandskapsområde i kulturminneplanen for Sandnes (Sandnes kommune 2006). Området er representativt for regionen, med en del gammel bebyggelse og fornminner i varierende tilstand. Stor tidsdybde, miljøkontekst og variasjon tilsier samlet vurdert middels verdi. 30. Krogedal (fredet bygningsmiljø) Krogedal er en gammel heiegard med gårdsanlegg fra ca Heiegarden med fem ulike bygninger og bygningstyper (smie, heimahus, løe, fjøs og maskinhus) er vedtaksfredet sammen med steingardene i området (87038). Gjennom fredningsvedtaket er kulturmiljøet regnet blant de høyest vurderte i Sandnes kommune (Sandnes kommune 2006). Enkeltbygningene, tunet og kulturlandskapet dokumenterer på en fin måte driftsformen i jordbruket på 1800-tallet. I nærmiljøet på Krogedal er ytterligere tre bygninger (hovedbygning, kvernhus og tørkehus) samt tre ruiner SEFRAK-registrert i verneklasse C. Nærmere 600 meter nordøst for Krogedalstunet, på nordsiden av eksisterende linje, er det registrert en lokalitet bestående av to hustufter og mange rydningsrøyser med status automatisk fredet (54371). Krogedal inngår i et sammenhengende kulturlandskapsområde som strekker seg sørover til Tveit, dette området har fått status som viktig kulturlandskapsområde i kulturminneplanen for Sandnes (Sandnes kommune 2006). Krogedalstunet er gjennom vedtaksfredningen tilkjent stor verdi, øvrige kulturminner er med på å øke miljøkontekstens betydning. Samlet vurdert til stor verdi. 31. Nordland og Sporaland, Høylands fjellbygd (sammensatt kulturmiljø) Dette er et forholdsvis fornminnerikt område. På Nordland er det registrert et forhistorisk gårdsanlegg bestående av en hustuft og to gravhauger (4591). På Sporaland er det et fornminnefelt bestående av to gravrøyser og syv gravhauger, med diameter mellom 3-7 meter og høyde ca. 0,5 meter (44626). Nær gårdstunet ligger det en enslig gravhaug på 11 meter i diameter i tilknytning til dyrket mark (65916). 25

26 Disse lokalitetene har status automatisk fredet. En samling rydningsrøyser har blitt fjernet, men lokaliteten har status uavklart (72409), da det kan befinne seg rester etter disse og andre forhistoriske bosetningsspor under markflaten. Lengre nord ved foten av Novafjellet ligger en samling rydningsrøyser, østlige deler er fjernet, mens resten er bevart og har status automatisk fredet (43959).Tre av bygningene på Sporaland er SEFRAK-registrert. Smia fra 1924 i verneklasse B ( ). Heimahuset fra 1850 er på- og ombygget og derfor registrert i verneklasse C ( ). Høyløa fra 1878 er tapt, og registrert som ruin i verneklasse C ( ). Fornminnene kan knyttes til forhistorisk gårdsbosetning i jernalderen, muligens enda lengre tilbake i tid. Sammensetning, variasjon og tidsdybde tilsier samlet middels stor verdi. 32. Skjelbred og Skruds-Eikaland (fornminnemiljø) Det er registrert en rekke fornminner spredt rundt i dette kulturlandskapet, både enkeltliggende og større lokaliteter. Inntil gårdsveien mellom Leigvom og Skjelbred ligger det et forhistorisk gårdsanlegg med fire hustufter, flere geiler og gardfar, minst fire gravrøyser og en mengde rydningsrøyser, til sammen 105 påviste og beskrevne enkeltminner (44652). Noen av enkeltminnene i gårdsanlegget ble utgravd av Jan Pettersen i I området er det ellers fem gravfelt med status automatisk fredet, fire rydningsrøyslokaliteter (tre med status uavklart) og flere enkeltliggende gravminner. Det er bevart et omfattende materiale etter forhistorisk gårdsbosetning i området. Innslaget av steinete, delvis ryddet kulturbeite er forholdsvis stort i dette området. Miljøkonteksten er dermed forholdsvis godt bevart, samtidig som at denne landskapsvariasjonen tilfører et estetisk opplevelseselement til kulturmiljøet. Det forhistoriske gårdsanlegget er blant regionens største og best bevarte, og er av nasjonal interesse. Områdekarakteren og omfanget av registrerte fornminner gjør at området samlet vurderes å ha middels stor verdi. 33. Fossvatne (fornminnemiljø) På østsiden av Arensfjellet er det registrert en enkeltliggende gravrøys på 6 meter i diameter og 1 meter høyde (24787). På sørsiden av Arensfjellet er det et større fornminnefelt med to registrerte hustufter, en heller, en gravrøys og en rydningsrøys (61023). Alle kulturminnene er datert til jernalder. Kulturminnene ligger i et beiteområde, men i nærheten av dyrket mark og i en forholdsvis god miljøkontekst. Samlet vurdert til middels verdi. 34. Fjogstadskaret (bygningsmiljø) Her er det registrert en hovedbygning fra 1800-tallets tredje kvartal ( ), en driftsbygning fra 1800-tallets siste kvartal ( ) og en ruin etter fjøs ( ), alle i verneklasse C. Generelt vurdert til liten verdi pga. begrenset autentisitet. 26