SAMLET PLAN FOR VASSDRAG

Transkript

1

2

3 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG TELEMARK FYLKE VASSDRAGSRAPPORT FOR MOFLÅT Il APRIL T-771

4 FORORD Denne vassdragsrapporten er laget til som en del av arbeidet med Samlet Plan i Telemark fylke. Rapporten gjør rede for aktuelle utbyggingsplaner i Måna i Tinn kommune, omtaler brukerinteressene i området og vurderer konsekvensene for disse ved en eventuell utbygging. Kapittellog 2 gir en beskrivelse/vurdering av hhv. naturgrunnlaget og brukerinteressene i området. Utbyggingsplanen i kap. 3 viser hvordan en kan bygge et nytt kraftverk (Moflåt Il) i fjell i nærheten av eksisterende Moflåt kraftverk. Kraftverket vil ikke gjøre eksisterende kraftverk overflødige, men vil muliggjøre en mer fleksibel drift av Rjukan-verkene, herunder øket vinterkraftproduksjon. Prosjektområdet er sørsiden av Måna/Vestfjorddalen mellom Skardfossdammen og Kvitåvatn/Kvitåi. Det er fremlagt to alternativer med noe forskjellige bekkeinntak/lokalt nedbørfelt. Kap. 4 gir en vurdering av konsekvensene ved en utbygging, mens kap. 5 gir et sammendrag. Foruten sammendraget inneholder kap. 5 et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av områdets verdi og konsekvensene ved en utbygging etter en bestemt verdiskala. Konsekvensvurderingene er foreløpige og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet sett isolert. De foreløpige vurderingene vil kunne endres når prosjektet senere skal sammenlignes med andre prosjekter i Samlet plan. Vassdrags rapporten er sammenstilt og redigert av konsulent Odd Frydenlund Steen ved fylkesmannens miljøvernavdeling. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ulike fagområder, jf. kap. 6. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner mv., og vil sammen med høringsuttalelsene og gjennom sammenligning med andre prosjekter/vassdrag, danne grunnlag for plasseringen av prosjektet i Samlet plan. kl~;~ b,. ~::~ Tvermyr '1 j-- fy~!:i~~jøvernsjef ~ //'-

5 INNHOLD Side: Forord 1 NATURGRUNNLAG 1.1 Beliggenhet 1.2 Geologi 1.3 Klima 1.4 Hydrologi 1.5 Isforhold 1.6 Vannkvalitet 1. 7 Vegetasjon BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.1 Bruk av isen 2.2 Naturvern 2.3 Friluftsliv 2.4 Vilt og jakt 2.5 Ferskvannsfisk og fiske 2.6 Vannforsyning 2.7 Vern mot forurensing 2.8 Kulturminnevern 2.9 Jord - og skogbruk 2.10 Flom - og erosjonssikring 2.11 Transport VASSKRAFTPROSJEKTENE 3.1 Utbyggingsplaner i 078 Skiensvassdraget Hydrologi-Reguleringsanlegg Vassveier Kraftstasjon Anleggsveier. Tipper. Massetak. Anleggs kraft. Samband. 3.6 Kompenserende tiltak Innpassing i produksjonssystemet. Linje tilknytning. 3.8 Kostnader pr VIRKNINGER AV EVENTUELL UTBYGGING Naturmiljøet Naturvern Friluftsliv Vilt og jakt Ferskvannsfisk og fiske Vannforsyning Vern mot forurensing Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk Flom - og erosjonssikring Transport

6 5 OPPSUMMERING Konsekvenser vred eventuell utbygging Samleskjema for konsekvensvurdering datagrunnlaget av 6 BIDRAGSYTERE 6-1 Kart/illustrasjoner: Det er bare kart og illus i tilknytning til utbyggings- planene, Jl f o

7 1-1 1 NATURGRUNNLAG 1.1 Beliggenhet Prosjektområdet omfatter Vestfjorddalen med Måna og sidevassdrag fra sør på strekningen Skardfossdammen - Kvitåvatn/Kvitåi. Øvre deler av noen sidevassdrag ligger i Hjartdal kommune, resten av det lokale nedbørfeltet/prosjektområdet ligger i Tinn kommune. 1.2 Geologi Bergrunnsgeologi Grunnfjellsbergarter fra den såkalte Rjukan-gruppen dominerer. Dette er lavabergarter av både sur og basisk karakter. Kvartsitter med konglomerater er representert i området omkring Gaustatoppen. Kvartsittene er sure, næringsfattige og motstandsdyktige mot forvitring. De høyestliggende formasjoner i terrenget er ofte bygget opp av kvartsitter Geomorfologi (storformer) og kvartærgeologi Landskapet er storslagent med markante formasjoner, skarpe relieff og store nivåforskjeller innenfor korte avstander. Mellom Vestfjorddalen og fjellplatået ovenfor reiser det seg meget steile dalsider, som mange steder er preget av bart fjell og store urer. Dalbunnen er ikke videre bred, men har et klart U-profil gravd ut av dalbreer gjennom flere istider. I dalbunnen er elveavsetninger. Kvartsittmassivet omkring Gaustatoppen med Gausdalen i vest gir ytterligere særpreg og "tyngde" til landskapet. De høyestliggende delene av fjellmassivet er preget av blokkmark (frostforvitret fjell), fjellsidene ned mot Gausdalen av kjempemessige rasmarker/steinurer. Den dominerende jordarten i området er et tynt dekke av morene. 1.3 Klima Området har innlandsklima med forholdsvis varme somre og kalde vintre. Om sommeren kan temperaturen komme opp mot 30 C, om vinteren ned mot -30 C. Årsnedbøren ligger på ca. 750 mm. 1.4 Hydrologi (jf. kap. 3) Hovednedbørfeltet til et nytt Moflåt kraftverk er det som ligger oppstrøms Skardfossdammen, inkl. overført del av Hjerdøla. Arealet er ca km 2 med en beregnet midlere vannføring på ca. 50 m3/s. Klokksåi, Leivdalsåi, Såemsåi og Melandsåi tas i dag inn på eksisterende tunnel Vemork-Såheim. Inntakene skjer forholdvis kort veg oppstrøms utløpene i Måna. Samlet nedbørfelt for de 4 bekkene målt ved utløpene i Måna er snaue 10 km 2 med en beregnet midlere vannføring på fra ca. 30 til 100 lis for de enkelte bekker. Kvitåi tas i dag inn på tunnelen Moflåt-Mæl et kort stykke oppstrøms

8 1-2 i i.\ilån'l K'ilitåvatll er uregulert. Nedbørfei tet er noe over 15 'en ber"egnet midlere på i underkan t av 0.5 m3 / s 8r ikke børfeltet er Cd. 10 med en kant av 0.3 /13. Grosetåi har innt,81jksdamrnen for IViiæl kraftverk. ddligere berørt av regulering. Nedmidlere vannføring på i underi Måna et kort stykke oppstrøms I flomsituasjoner lertid forholdvis leiet. Slik årsaker (for mye kan også t på 100 l/s mellom innog innta1r Mæl tn~2-f'i!:\7ei'll Utover dette er det ikke knyttet triksjoner til reguleringen av vassdraget. eas som newlt inn på tunnel før utløp i Måna er svært liten utenom i flomsituasjoner. e av drift) kru~ vffi.nføringen i Måna bli betydelig. Det er imidsjelden det slippes vann til det opprinnelige elveka.il væ:c"e nødvendig av fysisk/hydrologiske Vffi!n i forhold til kraftverkenes slukeevne), men det år'saker (overskudd på kraft/lave priser/- 105 Kvitåvatn islegges vanligvis i november og har isløsning i mai. 'Å'J'~j:ko'ctL? Leivdalsåi, Såemsåi og Melandsåi islegges bare delvis. 106 Vannkvalitet Vann og vassdrag i hø~rereliggende områder er noe preget av forsuring. Ved ble i 1986 (før systematisk målt til 5.5. Vannene i området er naturlig Restvannføringen i Måna i liten grad preget av forsuring, og de Gil.'.'1. -1!..1C~ tl.1~ ""?lc",:her ]L inlcer'~]i:ljljle1c betydelig til sterk forurensved Rjukan sentrum. Dette av mikrobiologisk belastning. 107 ti18ki~i ves g,uns tige lokalj teter finnes Eill2,[' bl.a. bonitecer og lavproduktiv, noe som kan næringsfattig berggrunn. på 'S!I"t.srike og produktive utforminger, i de nedre skogliene i dalen. dominerer i høyereliggende deler av dlominel't av bærlyng i bunn, særlig blåbær. Over vier~ og dvergbjørkheier, som tynnes en del fattige bakkemyrer i

9 2-1 2 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.1 BRUK AV ISEN Isen på Kvitåvatn brukes av isfiskere, skiløpere og i noen grad til scooterløyper. 2.2 NATURVERN Områdets egenart Den 1883 meter høye Gaustatoppen i skarp kontrast til den dypt nedskårne Vestfjorddalen gir karakter og særpreg til landskapet. Den høytliggende Gausdalen med et slakere profil er også en viktig del av områdets landskapsmessige helhet. De få vannene i området ligger på et platå på ca m.o.h. Herfra går elver og bekker i "sølvstrenger" av fosser og stryk ned i Vestfjorddalen. Særlig iøyenfallende er Kvitåi, som om våren danner en stor vifteformet foss i flere hundre meters lengde. Fossen kalles lokalt for "brudesløret". Berggrunnen består av grunnfjell fra den såkalte Rjukangruppen, og er bygget opp av både sure og basiske elementer. I tillegg er kvartsitt godt representert. Utenom i bunnen av Vestfjorddalen er det gjennomgående lite av mer finfordelte løsmasser og vegetasjonen er forholdsvis artsfattig og lavproduktiv. De høyeste delene av Gaustamassivet er kledd med blokkmark (frostforvitret fjell), i fjellsidene ned mot Gausdalen av kjempemessige steinurer. Karakteristisk for området er videre eldre barskog (fjellgranskog), mange steder med urskogspreg, i de bratte liene nedenfor og et stykke innover platået med vann og myrer (fattige bakkernyrer). Området fra fjellgranskogen til snaufjellet, med økende innslag av fjellbjørkeskog, danner et helhetlig landskap med mykere overganger. Den sterke høydegradienten fra dalbunnen til de øverste deler av nedbørfeltet, skulle i utgangspunktet gi grunnlag for en rekke forskjellige plante- og dyresamfunn. Den barske topografien mellom dalbunn og fjellplatå virker imidlertid sterkt begrensende på mangfoldet og vitaliteten i plante- og dyresamfunnene her. Øvre deler av nedbørfeltet er noe berørt av veger, eldre steintipper og turistbedrifterjhytter, og i delområder er landskapet i betydelig grad preget av store kraftlinjer. Vassdragene er imidlertid lite berørt. Nedre deler av sidevassdragene er berørt av tidligere reguleringsinngrep Verneverdige og interessante områder og forekomster Prosjektområdet ligger dels innenfor det foreslåtte landskapsvernområdet i Brattefjell-Vindeggen fjellområde. Området har et areal på ca. 235 km 2, der Gaustatoppens vestside, Gausdalen og områdene videre vestover inngår i verneforslaget. Foruten det landskapsmessige sær-

10 preg, er den,dlelen av verneforslaget som ligger i Tinn kommune preget av int~{te, stort sett urørte bestander av fjellgranskog og fjellbjørkeskog, og overganger mellom disse, iblandet fattige bakkernyrer og venn. Et mindre område innenfor verneforslaget er aktuelt som barskogsreservat Refermlseområder Den del av nedbørfeltet som ligger innenfor verneforslaget nevnt under pkt. 2,2,2 forml, har kvaliteter som naturvitenskapelig referanseområde for lite fjellskog, Vassdraget vurdert i regional og nasjonal sammenheng stor sammenheng. er, kontrastfylt og dramatisk og med som landemerke, utfartsmål og i kulturhistorisk Når det gjelder høydegradient og landskap. har vassdragene i nedbørfeltet mange fellestrekk med andre sidevassdrag til Måna og Tinnsjøen. Mest interessant i naturvernsammenheng er trolig innslaget av stort sett urørte bestander av fjellskog. En betydelig del av disse er tatt med i forslag til landskapsvernområde innenfor Brattefjell-Vindeggen fjellområde. Øvre deler av nedbørfeltet er noe berørt av veger og turistbedrifter/ hytter, og i delområder er landskapet i betydelig grad preget av store kraftlinjer. Vassdragene er lite berørt. Nedre deler av sidevassdragene er berørt av tidligere reguleringsinngrep Områdets egnethet for friluftsliv Naturforholdi::ne egnet til en rekke friluftsaktiviteter sommer og vinter. Det barske og særpregede naturlandskapet. med sin spesi,elle kul turminnebes tand/kul turhis torie. gir eks tra dimensjoner til naturopplevelsen. veg fra området nås hele sommerhalvåret vest for Gaustatoppen lett via bomtil Seist-alii lengst nord i Gausdalen. Kvitåvatnåret via vinterbrøytet veg fra Rjukan til Svinerai, i fra Hjartdalsiden. Foruten større berørt av inngrep. buer er området preget av flere fjellplatået og i Gausdalen er lite Dagens bruk og vegen over Svineroi. er et friluftsområde i intensiv bruk, tut'istbedrifter/hytter i Kvitåvatn-området

11 2-3 I sommerhalvåret er fotturer, bl.a. til Gaustatoppen, fiske og bærplukking viktigste aktiviteter, om vinteren er den største aktiviteten knyttet til skiløyper og skitrekk/alpinanlegg som er tilrettelagt av turistbedriftene i området. Gausdalen og fjellplatået vest for Gaustamassivet er mye benyttet til tradisjonelt friluftsliv uten særlig grad av tilrettelegging. Vinterstid skjer atkomsten via scooterløype som følger vegtraseen, om sommeren via bomveg til den gamle seteren Selstalii ved inngangen til Gausdalen nordfra. Trafikken inn hit kan i perioder være betydelig. Det blir fortsatt drevet en begrenset setring med kyr på Selstalii og besøkende kan få enkel servering. Sommerstid er Selstalii utgangspunkt for dags- og helgeturer i den naturskjønne Gausdalen, som er rammet inn av mektige og markante landskapsformer. Fra Selstali går det også sommerløype på nordsiden av Gaustatoppen og over til Svineroi. Dette er en populær tur, også for turister som er stasjonert i Kvitåvatn-området Vurdering Området er verdifullt for tradisjonelt friluftsliv både i lokal og regional sammenheng. Videre har Rjukan med området Kvitåvatn-Gaustatoppen stor betydning som turistområde, både sommer og vinter. Tilgjengeligheten er best i sommerhalvåret, med vegen over Svineroi som et viktig turutgangspunkt. Området vest for Gaustatoppen er ikke i så intensiv bruk som området på østsiden, og er trolig mest brukt av lokalbefolkningen. Dette området har også et mer urørt preg enn området på østsiden av Gaustamassivet. Prosjektområdet utgjør en sentral del av et område omkring Gaustamassivet som er et av 5 prioriterte områder i Telemark for tyngre turistutbygging. 2.4 VILT OG JAKT Området generelt Høydegradienten er stor, noe som skulle tilsi stort mangfold av dyrearter og -samfunn. Imidlertid er landskapsformasjonene i deler av området så spesielle at bare et mindre utvalg avarter har tilhold her. De bratte liene ut mot Vestfjorddalen er lite egnet som viltbiotoper, derimot har dalbunnen og fjellplatået ovenfor en fauna som tilsvarende områder ellers i kommunen. Elg er det hjorteviltet som har størst ressursmessig betydning i om~ rådet. I Tinn kommune har det de siste årene vært en årlig elgavskytning på ca. 100 dyr, hvilket betyr en tetthet på 2.2 dyr/lo km 2 Denne elgtettheten er blant de laveste i fylket. Minstearealet for elgjakt er for tiden 9000 dekar. Det benyttes i noen få tilfeller 25 % reduksjon. Det er ikke spesielt viktige beiteområder for elg i området, men elg som om våren og sommeren har tilhold i områder lenger vest, hevdes å trekke gjennom Skardfoss-/Frøystaulområdet til Gausdalen om høsten. Disse dyrene trekker sannsynligvis sørover til

12 lavereliggende områder i Hjart dal. Dyrenes tilhold i det planlagte utbyggingsområdet må derfor anses som kortvarig. En viss økning i tettheten av elg må forventes om høsten, men utover denne årstiden er trolig bestanden i området glissen. Villrein forekommer trolig bare s j elden i området. Villreinstammen i BrattefjelljVindeggen-området holder stort sett til i alpine områder. Det er ikke kjent at villrein beiter regelmessig eller oppholder seg i området til noen årstid. 2-4 Både hjort og rådyr finnes i området, rådyr i faste bestander mens hjort trolig bare forekommer sporadisk og på streif. Av rovpattedyr forekommer gaupe, rødrev, grevling, mår, mink (7), røyskatt og snømus. Gaupa forekommer trolig bare på streif i området, mens rødrev, mår og røyskatt finnes vanlig. Forekomsten av ryper synes å være begrenset, men både fjellrype og lirype finnes i området. Sistnevnte er vanligst. Særlig lirype har gode beiteforhold i områdene mellom barskogs- og bjørkeskogsbeltet vinterstid. Av andre hønsefugler i området finnes storfugl og orrfugl. Forekomsten av jerpe er yt terst liten. Av rovfugler og ugler er følgende arter registrert i området: Kongeørn, f jellvåk, tårnfalk, dvergfalk, hønsehauk, spurvehauk, jaktfalk, haukugle, perleugle og spurveugle. De to førstnevnte hekker årlig i området, det samme gjelder trolig hønsehauk og perleugle. Området er spesielt interessant med hensyn på klippehekkende arter. Den spesielle topografien, med brå ove rgang fra det øvre barskogsbelte til steile skrenter og stup ned mot dalbunnen mange hundre meter lavere, egner seg godt for rovfugler. Fj ellvåk hekker enkelte år (i gnagerår) i ganske tette bestander. Det er registrert relativt få vann- og våtmarkstilknyttede arter: Kvinand, stokkand, svartand, laksand, heilo, enkeltbekkasin, rugde, rødstilk, skogsnipe og strandsnipe. Følgende spettearter finnes fast i området: Svartspett, flaggspett, tretåspett og dvergspett Representativitet Den store nivåforskjellen mellom dalbunn og fjellpl atå, som er bundet sammen av steile, karrige fjellsider, gjør at området er mer spesielt enn typisk når det gjelder sammensetning og artsutvalg i dyre- og fuglefaunaen Referanseverdi Prosjektområdet har liten referanseverdi i viltsammenheng. I juli 1989 ble det foretatt en undersøkelse av fugl og pattedyr i Brattefjellj Vindeggen fjellområde. Undersøkelsesområde t sammenfaller bare i mindre grad med nedbørfeltet Produksjonsverdi To av de fire hjortedyrartene finnes i faste bestander i området,

13 dessuten finnes de viktigste hønsefuglartene. Produksjonsverdien er forholdsvis liten Bruksverdi Det er Norsk Hydro og private grunneiere som har jaktrettighetene i området. Elgjakt leies ut og det selges jaktkort for småviltjakt. Elgjakten har størst betydning. Det er først og fremst kommunens innbyggere som utøver jakt i området. 2.5 FERSKVANNSFISK OG FISKE Området generelt Utbyggingsplanene gjelder vassdragsavsnitt som allerede i dag er sterkt påvirket av reguleringer. Før reguleringene ble gjennomført var nedre deler av Måna viktigste gytestrekning for storørret fra Tinnsjøen. I dag er vannføringen lav og ustabil og elveløpet sterkt endret ved kanalisering og forbygning. Elva er i dag lite egnet som oppvekstområde for ørret fra Tinnsjøen. Bekkene som er planlagt tatt inn på ny tunnel har ubetydelige fiskeinteresser på grunn av topografien. Kvitåvatn har en brukbar ørretbestand og det drives en viss fiskekultivering i dette vassdraget (kalking og utsetting). ørret er eneste fiskeart i det aktuelle området Representativitet Kvitåvatn er typisk for rene ørretvatn i denne høyderegionen. Som for øvre deler av Telemark forøvrig, er vassdraget noe forsuringspåvirket, men ikke mer enn at ørretbestanden forynges naturlig. Øvrige sidevassdrag til Måna har liten typeverdi. Månas typeverdi er ubetydelig på grunn av reguleringer og andre inngrep Referanseverdi Vassdragene i området har liten eller ingen referanseverdi Produksjonsverdi Bortsett fra Kvitåvatn er produksjonsverdien i de aktuelle vassdragene ubetydelig Bruksverdi Kvitåvatn, som ligger svært sentralt til for turistbedrifter og hytter, har en bra ørretbestand. Kalking lenger opp i nedbørfeltet gir

14 2-6 god vsnnkvali tr:::t, FroSt tid til ann,~n har det vært satt ut fisk i dette. Fiskekort for Kvitåvatn og tilgrensende ominnenfor bruksverdi for sportsfiskere, har liten eller ingen 2 6 VANI'IFOHSYNING 2,6,1 Bruksverdi andre siden av vannskillet mot øst er overført til drihlrevannskilde for turistbedrifter som rese:rvevannkilde, men vannkvaliteten Gle ikke tilflced:3stillel1cile tillh.~ikkecn:ilmsformål, selv om det har en ved at turistbedriftene er blitt tilknyttet renseanlegg, Et antall ter i ektollijfådet t.ar overflatevann fra bekker Alternative vannforsyningskilder i fjell kai"!. erstatte forsyning med overflatevann, men dette vil no,c'mal t være en ITle1L~ kostbar løsning VERN MOT FORURENSING 2.7,1 Bruksverdi spr'edt bebyggelse som ikke er tiler fra gamle stikkledninger og overvann. ejli-,'2uow:i. {Ioillsitu&sjone.r- (jf. aver meget begrenset. Særlig i i til dels markert næringsvia kraftverks tunnelen i sentrumsområdet er tv! ",-,1[' 'tilknyttet renserui"j.legget. (0):(, l, ~il avløpet fra. turistbedriftene i inn på tunnelen Moflåt-Mæl før ::.v fra v ' 2gen over Svineroi. ligger en, Bekker i nærområdet er resivirksomheten, i ektområdet er videre re5iel-tl tall hytter.

15 2.7.2 Alternative resipientmuligheter I uhellssituasjoner ved turistbedriftene i Kvitåvatn-området, er det neppe alternativer til vassdraget som resipient. Når det gjelder ev. avløp fra hytter/annen virksomhet til øvrige sidevassdrag i prosjektområdet, kan infiltrasjon i løsmasser i enkelte tilfeller være en alternativ resipientmulighet. Den gjennomgående sparsomme løsmassedekningen setter imidlertid klare grenser for hva som er mulig å få til her KULTURMINNEVERN Området generelt Funn av steinøkser og undersøkelser i myrer ved øvre del av Tinnsjøen viser at jordbruk var kjent allerede i yngre steinalder/bronsealder. Steinøkser er funnet bl.a. på Mæl og lenger inn i Vestfjorddalen. Disse folkene drev jakt og fangst i høyfjellet. Ved de fleste større vann på Hardangervidda er det funnet steinalderboplasser. Ved Graveide mellom Gøystvann og Kilsfjorden er det samlet inn en mengde funn fra steinalderboplasser som er utvasket på grunn av reguleringen av vannene. Ved Mårvatn er det undersøkt jakt- og fangstboplasser fra steinalder, bronsealder og jernalder. Gårdsbosetningen ble trolig etablert i Vestfjorddalen i eldre jernalder. Ressursene i utmarka må ha vært grunnleggende for bosetningen. Dyregraver er kjent i høyfjellet. Ved Møsvatn ligger hundrevis av jernutvinningsplasser som viser en omfattende produksjon i jernalder og middelalder. Dette er et klassisk område for utforskingen av jernutvinninga i Øst-Norge. I middelalderen ble det reist stavkirker på Mæl og på Dale. Begge ble revet, Dale kirke er fra 1775 og ble ombygd i 1840-årene ved slottsarkitekt Linstow, Mæl kirke fra 1839 ble tegnet av samme arkitekt. Vestfjorddalen var inntil begynnelsen av dette århundret preget av tradisjonell bebyggelse og jordbrukslandskap knyttet til gårder og husmannsplasser. I fjellet på hver side av Vestfjorddalen og ovenfor Rjukan, mot MØsvatn, lå en rekke støler. Gammel gårdsbebyggelse er fortsatt bevart på gårder nederst i dalen, bl.a. finnes to fredete stabbur med middelalderelementer på Bjørtuft, og et fredet loft fra 1765 på Miland. På 1800-tallet ble Vestfjorddalen, Rjukanfossen og Gausta et av Norges fremste turistmål. Ved Maristijuvet ligger Den Norske Turistforenings første hytte. DNT kjøpte i 1867 plassen Krokan, som var i drift til I 1893 bygde DNT en overnattingshytte i stein på Gaustatoppen. Rjukan/Krokan Hotel ble reist i 1897 på Fosso. Det var turiststasjoner på Dale og Ingolfsland, dampskipsfarten på Tinnsjøen tok til i 1864 og det gikk også turistferje på Møsvatn. Turismen var pådriver for det første veianlegget Våer-Maristien-Fosso i Norsk Hydro startet utbyggingen av vannkrafta i elva Måna i Vemork kraftstasjon og salpeterfabrikk ble satt i drift i Såheim kraftstasjon, i jugend-stil, sto ferdig i Industribyen Rjukan ble anlagt som en hageby. Bebyggelsen er uvanlig helhetlig, ingen

16 annen norsk by av denne størrelse ble reist på så kort tid. Her er boliger for arbeidere, funksjonærer, ingeniører og direktører, administrasjonsbygg og ulike typer offentlige bygninger. Husene ble tegnet av flere av tidens fremste arkitekter (Poulsson, Bang, Astrup og Nordhagen). Karakteristisk er at arbeiderstrøkene har et ensartet preg, mens de andre boligene fikk en mer individuell utforming. Her er landets største og mest helhetlige Egne Hjem-område. Murkomplekset Sing-Sing fra 1915 er av de første norske eksempler på et storgårdskvartal. Vemork er kjent fra sabotasjeaksjonen i 1943 mot tungtvannsanlegge t i Hydrogenfabrikken, som tidligere lå foran den gamle kraftstasjonen. Krossobanen, Nord-Europas første persontaubane, er fra Rjukan representerer de ensidige industristedene, karakteristiske for den første perioden i norsk vannkraftutbygging tidlig på 1900-tallet, da industrien måtte plasseres nær kraftkilden Vurdering Her er varierte kulturminner, særlig fra nyere tid, men også tilbake til forhistorisk tid. Kulturminnene har kulturhistoriske verdier i lokal og regional sammenheng. I dette området er betydelige kulturminneinteresser knyttet til selve vassdragsutbyggingen, og til den epoke utbyggingen representerer i Norges industrihistorie. 2.9 JORDBRUK OG SKOGBRUK Næringsmessig betydning I utbyggingsområdet er det i høyfjellet sauebeite og i liene ned mot Rjukan en del bar- og løvskog; tungdrevet og med dårlig bonitet. Etterfølgende tabell gir noen generelle data om landbruket i kommunen: Jordbruksareal i alt, dekar Jordbruksareal i drift, dekar Produktiv skog, dekar Antall bruk over 5 da jordbr.areal Antall bruk over 25 da jordbr. areal Antall bruk med hovedinntekt fra landbruket Antall bruk m/sideinntekt fra landbruket Driftsforhold For drift av beitedyr (hovedsaklig sau) er området brukbart tilgjengel ig Andre landbruksaktiviteter Andre aktiviteter av betydning for landbruksnæringen er jakt, fiske, turisme (i tilknytning til gardsbruk; utleiehytter), og kanskje bærplukking.

17 FLOM- OG EROSJONSSIKRING Vannføringen i Måna er i dag sterkt påvirket av reguleringer. Selv om flommene opptrer sjeldnere enn før reguleringen, får en år om annet store flommer i vassdraget. Det er utført flere store forbygningsarbeider i Måna, som for eksempel i Rjukan sentrum og på strekningen Gaustagrend-Tinnsjøen TRANSPORT Det knytter seg ikke nevneverdige næringsmessige transportinteresser til vann og vassdrag i prosjektområdet.

18 3 - l 3. VASSKRAFTPROSJEKTENE 3.1 Utbyggingsplaner i 078 Skiensvassdraget Rapporten ser på forholdene i Skiensvassdragets østre del hvor elvene Måna og Mår i Tinn kommune er utnyttet til kraftproduksjon. Anleggene i Måna utnytter et nedbørfel t på Hardangervidda på ca krn 2 med en midlere vannføring på ca. 50 m 3 /s. Eksisterende anlegg i Måna og Mår er nå så gamle at det er naturlig å vurdere hvorledes en opprusting/utvidelse av anleggene best kan utføres. Anleggene har etter dagens forhold en meget lang brukstid. Store magasiner, stort fall, sentral beliggenhet og utløp i Tinnsjøen gir gode muligheter for utbygging med store installasjoner for å sikre tilgangen på effekt. Det planlegges en utbygging parallelt de eksisterende anleggene Vemork, Såheim og Moflåt. Kraftverket er planlagt lagt i dalens sørside som de eksisterende anleggene. Inntaket legges i Skardfossdammen og utløpet i umiddelbar nærhet av utløpet til eksisterende Moflåt kraftverk og like ved innløpet til Mæl kraftverk. Atkomsten til kraftstasjonen legges til industriområdet i Sva dde like i utkanten av Rjukan sentrum. Det er sett på to alternative utforminger. Alternativ A er bare med inntak av de bekker som tilløpstunnelen passerer mens Alternativ B i tillegg henter vann fra området ved Gaustadblikk (Lange fonn og Kvitåvatn). Det nye kraftverket vil ikke gjøre de eksisterende anlegg overflødige. Bygging av nytt kraftverk med utløp ved Moflåt forutsetter at Mår kraftverk nybygges med vannvei direkte fra inntaket til Tinnsjøen og at eksisterende Mår legges ned. Det er også regnet med at slukeevnen i Mæl kan økes ved en ombygging av maskinen i Mæl. Alt vann fra eksisterende Vemork, Såheim, Moflåt og nytt Moflåt Il vil dermed bli nyttet i Mæl kraftverk. Eksisterende kraftverk i Håna er: Frøystul kraftstasjon, 1926 Eier: A/S Rjukanfoss (Norsk Hydro) h = m, Q = m 3 /s, N = 22,5 MW Anlegget er i meget dårlig stand. Det er planlagt et nytt anlegg parallelt med det eksisterende. Vemork kraftverk, 1971 Eier: A/S Rjukanfoss (Norsk Hydro) h = 300 m, Q = 70 m 3 /s, N = 180 MW Anlegget er i god stand. Deler av tilløpet som var trangt er utvidet i /F MB/ME/l

19 3-2 Såheim kraftstasjon, Eier: AlS Rjukanfoss Hydro) h = 268 m, Q = 70 m 3 js, N = 155 MW Kraftstasjonen trenger diverse ombygninger av aggregatene samt at rørene i trykksj akten er modne for utskifting. Deler av tilløpstunnelen er trang. Mof1åt kraftstasjon, 1955 Eier: AlS Rjukanfoss (Norsk Hydro) h = 45 m, Q 65 m 3 /s, N = 25 MW Anlegget er i god stand. Mæl kraftstasjon, 1957 Eier: AlS Rjukanfoss (Norsk Hydro) h = m, Q = 93 m 3 js, N = 36 MW Anlegget er i god stand. Hoveddata for alternativene er: Prosjekt A Prosjekt B Sum installasjon Sum installasjonsøkning Sum produksjon total Vemork - Såheim - Moflåt Sum produksjonsøkning * Sum utbyggingskostnad MW MW GWh GWh GWh Mill. kr ti ei 3.1A Kraftverksprosjekt Alt. A Bilag 3.l.A Bilag 3.2.A Vu~ sk,] ema Kart 3.l.lA Moflåt Il kraftverk Alt. A Hoveddata for prosjekt A Sum installasjon Sum installasjonsøkning Sw~ Vemork ~ on total Såheim - MoflAt GWh 2352 Sum " GWh GWh Sum utbyggingskostnad Mill < kr 609 * uten effektforbedrende tiltak i Vemork og Såheim Il " "

20 3-3 Kraftverket vil utnytte en brutto fallhøyde på ca. 620 m fra inntaket i Skardfossdarnrnen til utløpet i Måna like oppstrøms inntaket til Mæl kraftverk. Kraftverket blir et anlegg i fj ell. Det har en ca. 13 km lang tilløpstunnel og en ca. 2,5 km lang avløpstunnel. Det er planlagt bygget med uforet trykksjakt ca. 380 ID lang. Kraftverket skal nytte eksisterende reguleringsanlegg i Skardfossdarnrnen. Møsvann og Det er omtrent ikke behov for nye anleggsveger. 3.1B Kraftverksprosjekter Alt. B Bilag 3.1.A Bilag 3.2. B VU-skj erna Kart 3.1.1B Moflåt Il kraftverk Alt. Hoveddata for prosjekt B B Sum installasjon Sum installasjonsøkning Sum produksjon total Vernork - Såheim - Moflåt Sum produksjonsøkning * \I \I Sum utbyggingskostnad ** MW 563 MW 200 GWh 2372 GWh 136 GWh 80 Mill. kr 688 * uten efektforbedrende tiltak i Vernork og Såheim ** med \I \I \I \I \I \I Kraftverket vil utnytte en brutto fallhøyde på ca. 620 m fra inntaket i Skardfossdarnrnen til utløpet i Måna like oppstrøms inntaket til Mæl kraftverk. Kraftverket blir et anlegg i fj ell. Det har en ca. 14 km lang tilløpstunnel. I tilknytning til tilløpstunnelen er det lagt en 3,6 km lang overføringstunnel fra Kvitåvatn. Trykksjakten som er planlagt uforet er ca. 710 m lang. Avløpstunnelen er ca. 1,4 km lang. Kraftverket skal nytte eksisterende reguleringsanlegg i Skardfossdarnrnen. Møsvann og Det er omtrent ikke behov for nye anleggsveger /FOll08.MB/ME/3

21 Hydrologi - Reguleringsanlegg Vassmerker For produksjonsberegningene er vannmerke VM 483 Møsvann benyttet Magasin Eksisterende magasiner Areal HRV LRV Magasin- Midl.ureg. Magasin- Magasin ved HRV volum årstilsig prosent (km 2 ) (moh) (moh) (mill. m 3 ) (mill. m 3 ) (%) Møsvatn 80,86 918,50 900, ,0 1576,0 67,50 Skardfossdammen 1,10 857,10 856,10 1,1 51,7 2,1 (Tinnsjøen 51,00 191,20 187,20 204,1 950,0 17, 70) Alle magasinene er fra tidligere regulert til kraftproduksjon Møsvatn Dammen som regulerer Møsvatn i dag er en platedam av betong som har sitt opplegg på en massivdam i betong fra forrige regulering. Damlengden er ca. 200 m og den har en høyde på ca. 20 m. Dammen er utstyrt med nåleløp, lukeløp, 4 reguleringsløp, samt 2 dypløp. For å hindre at vann ved vannstander over kote 914 går over til Totaks nedbørfelt, er det oppført en 520 m lang sperredam av tett grus og med torvtetting og steinkledning mot vannsiden. Dammen ligger på vannets sør vest side A Nedbørfelt - Avløp Hovedfelt Felt navn Inntaks- Areal kote ca. mo. h. km 2 Spesifikt avløp 1/s/km 2 Midlere avløp Møsvatn 918, ,4 50, Skardfossdammen ,7 Merknader: Midlere avløp Skardfossdammen omfatter overføringen av Hjerdøla.

22 3-5 Bekketinntak Felt navn Areal (km 2 ) Spesifikt avløp Midlere avløp Klokksåi Leivdalsåi Såemsåi Melandsåi Sum Alt. A Langefonn Kvitåvatn Sum Alt. B 3,1 1,1 2, ,6 8,9 14,5 23,4 27 0,084 2, ,030 0, ,065 2, ,027 0, ,205 6, ,240 7, ,392 12, ,632 19, Vassføring etter utbygging Vannføringen i Måna mellom Skardfossdammen og utløp Moflåt kraftverk har vært sterkt redusert siden utbyggingen av Vemork, Såheim og Moflåt kraftverker. Det blir små endringer i dette som følge av utbyggingen. Den større slukeevnen vil gi noe mindre flomtap, flomvann, i elven enn tidligere. Det blir små endringer i vannføringen i de berørte elver. De mindre endringer en får kommer sjm en følge av inntak av følgende bekker: Klokksåi, Leivdalsåi, Såemsåi og Melandsåi Disse bekkene tas i dag inn i eksisterende verk på et lavere nivå. Bekkefaret mellom eksisterende inntak og nytt inntak tørrlegges. Dette medfører derfor ikke endring i vannføringen i hovedelven Måna. Området er meget bratt og uveisomt. Langfonn Bekken renner ut i Måna umiddelbart ovenfor inntaket til Mæl kraftverk. Bortfall av vann i bekken merkes dermed bare fra bekkeinntaket til utløpet i Måna. Området er meget bratt og uveisomt. Kvitåvatn Vannet renner ut i Måna ca. 9 km nedenfor inntaket til Mæl kraftverk. Bortfall av vann i bekken merkes fra vannet og til utløpet i Måna. Området er meget bratt og uveisomt. Fra utløpet i Måna til Tinnsjøen har vannet fra Kvitåvatn gitt et lite bidrag til restvannføringen i Måna /FOll08.MS/ME/5

23 Vassveier Overføringer Ingen nye overføringer er planlagt for alt. A. Alt. B tar inn Kvitåvatn og Langfonnbekken på tilløpstunnelen. kraftverket står, overføres dette vannet til Skardfossdammen. Når Driftsvannveier Uten inntak av nye felt, alternativ A. Tilløpstunnelen fra Skardfossdarnmen til topp trykksjakt blir ca. 9,6 km lang. Det er regnet med et tverrsnitt på m 2. Bekkene som i dag føres inn på tunnelen til Såheim kraftverk taes inn på den nye tunnelen for å utnytte hele fallet. Tilløpstunnelen drives fra tverrslag ved Månalian. Det er regnet med uforet trykksjakt, råsprengt skråsjakt med lengde ca. 380 m. Tverrsnitt 25~30 m 2. Fra bunnen av trykksjakten til kraftstasjonen er det en ca. 3 km lang trykktunnel. Denne går på stigning 1:10 fra stasjonen. Kraftstasjonen er lagt så langt inn i fjell at kun ca. 100 m av tilløpet nærmest stasjonen blir utført med stålpansring. Avløpstunnelen blir ca. 2,5 km med tverrsnitt m 2 som for tilløpstunnelen. Utløpet antas å bli umiddelbart nedenfor utløpet fra eksisterende Moflåt kraftverk. Trykksj akt, trykktunnel og avløpstunnel antaes drevet fra kraftstasjonen. Med inntak av Langfonn og Kvitåvatn, Alternativ B Tilløpstunnelen fra Skardfoss til topp trykksjakt blir ca. 14 km med tverrsnitt akten blir ca. 710 m lang med tverrsnitt ca. 27 m 2. Fra bunn trykksjakt til stasjonen går en 100 m lang trykktunnel. Denne fores ut i størstedelen av lengden. Avløpstunnelen blir ca. 1,4 km lang med samme tverrsnitt som tilløpstunnelen. Utløpet blir umiddelbart nedenfor utløpet fra eksisterende Moflåt kraftverk. Fra Kvitåvatn drives en ca. 3.6 km lang overføringstunnel til topp trykksjakt. Mot inntaket i Kvitåvatn drives en ca. 100 m lang skråsjakt opp i vannets vestre ende. Mot bekken fra Langefoss drives en ca. 400 m lang inntakssjakt fra overføringstunnelen.

24 21586/FOll 06. MB/ME/ Fallhøyder Kraftverk Moflåt Il Overvann max/min kote 857,10/856,10 Undervann " " 236 Brutto fall, middel (m) Kraftstasjon Teknisk beskrivelse Kraftstasj onen plasseres i fj ell så langt inn at trykktunnelen kan utformes uten pansring. Det er regnet med en adkomsttunnel med lengde ca. 700 m. Påhugget er tenkt lagt i forbindelse med industriområdet på Svadde. Adkomsttunnelen får et tverrsnitt på ca. 40 m 2. Det er regnet med støpt, gangbar kabelkulvert i adkomsttunnelen. Kraftstasjonen utstyres med ett aggregat, for Q = 37,5 m 2 /s, N MW. Det er regnet med at Francisturbin vil bli benyttet Manøvrering Den økede slukeevne gjør at magasinet i Møsvann vil bli kjørt hardere vinterstid. Andre endringer er ikke planlagt Beregningsmetode for produksjon Beregninger er foretatt på EDB med programmet SIMPRO med vannmerkedata direkte overført fra NVE's database. For beregning av produksjonsforskjeller mellom nytt og gammelt system er det foretatt manuelle korrigeringer.

25 A Data for kraftverkene etter utbygging (uten restriksjoner) Mof1åt Il kraftverk Bereg.* Alternativ A dagens Nytt verk situasj. Moflåt 11,*** Total sum etter utbygging 1. TILL0PSDATA Nedbørfelt, Midlere tilløp, mill.m 3 Magasin, 2. STASJONSDATA Midl. bto. fallhøyde, m Midl. energiekvival.,kwh/m 3 Maks. slukeevne v/midl. fallhøyde, m 3 /s Maks. ytelse v/midl fallhøyde, MW , ,1 1065, ,448 1, ,S ,1 107,5 563 Brukstid, timer PRODUKS~lON, ~HJ)LElRE ")~*."S ili11~111ar""t on, GWh Sonooerprodu~sjon, GUh ig on~ G1iJih Byggetid, Utbyggingskostnad, Utbyggingspris, Økonomiklasse år mill. kr kr/kwh ,88 6 * Sum av Vemork, Såheim og Moflåt ** Fordeling mellom stasjoner ikke angitt Antar foreslåtte lønnsomme ombygginger i Vemork og Såheirn utføres. Beregnede produksjoner angitt, virkelige produksjoner er lavere.,':** Kraftverket uten inntak av nye bekker

26 B Data for kraftverkene etter utbygging (uten restriksjoner) Moflåt Il kraftverk Bereg.* Alternativ B dagens Nytt verk situasj. Moflåt Il Total sum etter utbygging 1. TILLØPSDATA Nedbørfelt, Midlere tilløp, mill.m 3 Magasin, 2. STASJONSDATA , ,1 1065, ,1 Midl. bto. fallhøyde, m Midl. energiekvival.,kwh/m 3 1,448 1,455 Maks. slukeevne v/midl. fallhøyde, m 3 /s 70 37,5 Maks. ytelse v/midl. fallhøyde, MW ,5 563 Brukstid, timer PRODUKSJON, MIDLERE ** Simulert Vinterproduksjon, GWh Sommerproduksjon, GWh Årlig produksjon, GWh UTBYGGINGSKOSTNAD/ØKONOMI Byggetid, Utbyggingskostnad, Utbyggingspris, Økonomiklasse år mill. kr kr/kwh ,49 6 * Sum av Vemork, Såheim og Moflåt ** Fordeling mellom stasjoner ikke angitt Antar foreslåtte lønnsomme ombygginger i Vemork og Såheim utføres. Beregnede produksjoner angitt, virkelige produksjoner er lavere /FOll0B.MB/ME/9

27 3-10 Beregning av utbyggingspris og økonomiklasse Ved økonomiklassifisering tas det hensyn til verdi av effekt som overstiger brukstid på 4500 timer samt den fordelingsgevinst som oppnås ved at sorr~erproduksjon overføres til vinterproduksjon. Moflåt alt, A Normal effekt (2352/4500) Installert Toppeffekt Verdi av effekt = 40,000 x 1800 = 523 MW 563 Il 40 MW 72 mill, kr Nyproduksjon og flytting av produksjon fra sommer til vinter. Ekvivalent vinterkraft, fordelingsfaktor 4,7/2,7. Økt vinterproduksjon Redusert sommerproduksjon Som ekv.vinterproduksjon Økt prod. ekviv. vinter Utbyggingspris: (609-72)/78 6,88 kr/kwh 0konomiklasse x2,7/4,7 117 GWh 39 Il 78 GWh Moflåt alt, B Normal effekt (2372/4500) T n.'" to" 111:'''::-': Toppeffekt Verdi av effekt x 1800 = 527 MW MW 65 mill. kr Nyproduksjon og ing av produksjon, Økt vinterproduksjon Redusert sommerproduksj on S05 ~l>42 Som ekv.vinterproduksjon Økt prod. ekviv. vinter Utbyggingspris: 0konomiklasse 6 6,49 kr/kwh 63 63x2,7/4,7 132 GWh 36 lo 96 GWh

28 Anleggsveier. Tipper. Massetak. Anleggskraft. Samband Anleggsveier Det er ikke behov for nye veier annet enn helt lokalt i anleggsområdene. Til tverrslag Månalian er eksisterende vei brukbar uten utbedringer av betydning. For Alternativ B skjer atkomsten til tverrslag Brennstøl ved avkjøring fra veien Rjukan - Tuddal. Tverrslaget legges m fra veien. Adkomst til kraftstasjonsområdet blir direkte fra industriområdet på Svadde som har god forbindelse til riksveinettet Tipper. Massetak Tverrslag Månalian Det er mange eldre tverrslag i området med tipper umiddelbart utenfor tunnlpåhugget. Tverrslaget til den nye tilløpstunnelen vil bli utført på tilsvarende måte. Tippen blir imidlertid tilpasset landskapets form og tilsådd eventuelt også beplantet. Tippen ligger i skogsterreng. Tverrslag Såheimsli Tverrslaget opprettes dersom det viser seg økonomisk gunstig for anleggsarbeidet. Tippen ligger i skogsterreng. Den behandles på samme måte som Tipp Månalian. Tverrslag Brennstøl (Alternativ B) Masser legges i. området, innenfor en avstand av 500 m fra påhugget. Tippen forutsettes tilpasset landskapets form og tilsådd, eventuelt også beplantet. Tippen forsøkes lagt så langt fra hovedveien at den ikke blir synlig fra veien. Tippen ligger i skogsterreng. Kraftstasjonsområdet Masser tatt ut i området kan nyttes til en ytterligere utvidelse av industriområdet i retning mot Rjukan sentrum. Alternativt kan annen utnyttelse til fordel for lokalsamfunnet diskuteres når en tidsplan for en eventuell utbygging fremlegges. Dersom en ikke ønsker å gjøre bruk av massene, regnes det med at tipp kan etableres ovenfor påhugget innen en avstand på 500 m. Tippen blir da liggende i skogsterreng på urmasser /F MB/ME/11

29 3-12 Mengder Det foreligger ikke endelig beregning av tippmassene, men det antas at volumene er i størrelsesorden Kraftstasjon Månalian Brennstøl m 3 løsmasse m 3 løsmasse m 3 løsmasse Massetak, løsmasser og steinbrudd Sand til betongfremstilling kjøpes fra lokalt sandtak. Det er ikke behov for tilførsel av andre masser Anleggskraft Anleggskraft til tverrslag Månalian tas fra eksisterende linje som passerer gjennom området. Ved tverrslag Brennstøl er det regnet med å knytte seg til lokalnettet i Gaustadblikkområdet. Det antas maksimalt l km midlertidig linje. I kraftstasjonsområdet knyttes anlegget til lokalnettet ved Svadde. 3.6 Kompenserende tiltak Ingen Landskapsple.ie Der tippene skal ligge, blir området ryddet og all matjord fjernet og lagt i depot. Etter at tippene er gitt en akseptabel form, blir matjorda ført tilbake og.områdene tilsådd Restriksjoner Ingen. 3.7 Innpassing i produks1onssystemet. Lin1etilknytning Det nye anlegget vil i stor grad gjøre produksjonen mer fleksibel i forhold til markedet. Den økte ytelsen vil gjøre det mulig å produsere mer når etterspørselen er størst og mindre når det er overskudd på kraft Linjetilknytning Det forutsettes permanent tilknytning til Rjukan Transformatorstasjon. Det er ikke avklart i detalj hvor traseen skal legges. Avstanden til transformatorstasjonen er kort.

30 Kostnader pr (7 % rente i byggetiden) Kraftverk: Mof1åt Il ALT A mill. kr l. Reguleringsanlegg 2. Overføringsanlegg 3. Driftsvannveger (inkl. trykksjakt) Kraftstasjon (bygningsmessig) Kraftstasjon (maskinelt og elektrotekn.) Transportanlegg. Anleggskraft 3 7. Boliger. Verksteder. Adm.bygg, lager etc. l 8. Terskler. Landskapspleie 9. Uforutsett 10. Investeringsavgit 11. Planlegging. Administrasjon 12. Erstatninger. Tiltak. Ervervelse etc. 13. Finansieringsutgifter SS Sum utbyggingskostnader 609 Utbyggingspris 6,88 kr/kwh Økonomi klasse /F0110B.MB/ME/13

31 Kraftverk: mill. kr l. Reguleringsanlegg 2. Overføringsanlegg 3. lori (inkl. akt) 4. Krafts Dn ig) 5. Krafts on og elektrotekn.) 6. Anleggskraft Boliger. Verksteder. Adm.bygg, lager etc Terskler. Landskapspleie 2 9. Uforutsett Investeringsavgit Il. Planlegging, Administrasjon 12. Erstatninge'c '1'i1t9.1c Enre:!.'Velse etc. 13. Finansieringsutgifter Sum 688 6,49 kr 0konomiklasse is Utbyggingspris inntak Økonomiklasse 3 - Kvitåvatn 79/30 2,63 kr/kwh

32 Hll~VM:;n 67.5 Bilag 3.LA.l ]6 CJYH ~(, I'f:JV"YUl. ~AI«I!I'l /'larva,.. "& SAHfi1'i KAlHOVlli'lACi 82.8 MflfLAY GRIllTEV ANM 5.2 I'IOFLAr " n KtlFLAT 2fI /'lar HAll ALTJ mz,,5ij IU ~ (i,'lc,-:i'j1jo!.lfoss ~ BerdaJ Strømme \/u-sj(jt:ha NYTT FAIYS TUL IØLA1. HAR. Al T.A. Al T.O

33 B i l ag 3. l. A. 2 ;~ 1~[h~E-~~Z ",~V~"'l ~~i!(m.~ll\ij OU ~~n[1fruc" ~l J;J ~~]:. r.jj'il' :n rtv-r.: "" N-:'=.I7[1~~, S1rørnme \,ilj 2ÆJ'!n;:, r:~lt~~i "l~[[i;!i

34 Bilag 32 Al --f- EKS1ST. KRAFTVERK ' 1 NTTI KRAHVER~ $ ~EGUI..!IIT VAl/li UREGUlERT VAIIN b.,." ",.,." ~,.=-"" NVE VASSDRAGSDIREKTORATET 078 SKJENSVASSDRAGET RJUKAN VERKENE, OPPRUSTlr«i UTVIDELSE OVERSIKT NYE KRAfTVERK FReYSTUl ()j MOFlÅT n Alt A ~ 8erOaI Strømme 'Ø--

35 BIlag U.A.l ~ EI(S/ST KII. F1 VfRI( _1 HY TT KR.n VEIlI( 4llb RE GULERT VA tffl _ ljirefaa. EIH VANN ~~~-=k.~~~~~"" NVE VASSDRAGSDIREKTORATET 078 SKIENSVASSDRAGET RJUKAN VERKENE, OPPRUSTING UTVIDELSE OVERSIKT NYE KRAFTVERK FR0YSTUL OG MOFlÅT n AlT 8 ~ Beroal SI",mme 'Ø-- ~ '-

36 Bilag 3.2 A 3 AL TERNA TIV l LENGDESNITT HOR, - TVERRSLAG HÅNElIAN -\ \ lilliujlj'lllano,~s~åi~~~~_ INNTAK SÅEHSÅI~~~~_ \ \ \ -- I j y- I \.. I I I I ~ L ~ ~.~ - SOOlm VERT:.J!1C m \ \ \ " ". ', " '\.... ' oah DALE Kl. 236 HOFLÅT 2 TVERRSLAG MÅNELIAN INNT AK HELANOsAl ÅEHSÅ '"NT AK SAEMS!.I INNTAK leivoalsåi INNTAK KlOKKSAI TVERRSLAG BRENNSTBL INNTAK KVITAVATN SKAROFOSSOAHHEN 1157,1-B56,1/1,11 ~ , AL TERNA TIV 2 LENGDESNITT HOR:? 5000 m VERT: 0 -_- - 5:': ~- \ \.-oah DAlt kl.236 I10FlAT 2 NVE V ASSDRAGSDIREKTORA TET 078 SKIENSVASSDRAGET RJUKAN - VERKENE,!JlPRUSTKi UTVJ:flSE MOFLÅT n. ALT. A OG ALT B BerdaI Strømme -.-,-~

37 4-1 4 VIRKNINGER AV EVENTUELL UTBYGGING Dersom ikke annet er sagt, gjelder konsekvensvurderingene begge utbyggingsalternativer. 4.1 NATURMILJØET Hydrologiske endringer (jf. kap. 3) Nytt kraftverk med nytt inntak/tunnel fra Skardfossdammen parallelt med eksisterende, vil gi en betydelig økning i slukeevnen for Rjukanverkene sett under ett. Dette vil bety redusert flomtap til Måna, slik at vannslipping til det opprinnelige elveløpet i flomsituasjoner vil bli redusert i hyppighet og volum. Ved avstenging av det ene tunnelsystemet pga. utbedringsarbeider el.l. kan driftsvannføringen ledes til det andre, slik at tapping til Måna blir unødvendig i slike situasjoner. Økt slukeevne i Rjukan-verkene gir videre mulighet for en hardere nedtapping av Møsvatn. Dette gir mulighet for mer fleksibel kraftproduksjon i takt med kraftpris/-etterspørsel, men kan også ha betydning som ledd i å begrense skadeflommer. En økning i slukeevnen vil også bety at det blir lettere å ta i bruk de nederste meterne i Møsvatn-magasinet enn tilfellet er i dag. Bekkene som tas inn på eksisterende tunnelsystem (jf. pkt ) vil etter planen bli tatt inn på ny tunnel på et høyere nivå enn eksisterende bekkeinntak. Bekkene vil dermed bli tørrlagt mellom nytt og gammelt inntak. De berørte strekningene vil være hoveddelen av bekkenes løp nedover de bratte dalsidene. De gamle bekkeinntakene vil trolig fortsette å fungere så lenge det ikke er forbundet særlige vedlikeholdskostnader med dette. Langefonnfeltet er ikke tatt inn på eksisterende tunnelsystem. Feltets bidrag til Månas restvannføring vil bortfalle ved en utbygging. Dette gjelder imidlertid bare en kort strekning oppstrøms inntaket til Mæl kraftverk Endringer i is- og vanntemperaturforhold Prosjektet ventes ikke å få nevneverdig innvirkning på nåværende isog vanntemperaturforhold Lokalklimatiske endringer Prosjektet ventes ikke å få nevneverdig innvirkning på lokalklimatiske forhold. 4.2 NATURVERN Verdiendring Prosjektområdet er noe preget av tekniske inngrep, bl.a. kraftlinjer

38 4-2 og steintipper. Deler av området har likevel et urørt preg. Ny utbygging etter foreliggende planer vil forringe naturlandskap i området Konfliktområder Til tross for turistutbyggi ng og andre terrenginngrep, har området rundt Kvitåvatn likevel bevart en del av det opprinnelige preget. Utbyggingsplanene vil berøre nye områder med anleggsveier, kraftlinjer og tverrslag. Området vest for Gaustatoppen har et mer urørt preg en området på østsiden. Inngrepspunktene i terrenget vil stort sett bli lokalisert nær eksisterende bilvei. Flere av inngrepene vil være godt synlige i terrenget. De aktuelle bekkeinntak vil føre til at bekkenes løp som "sølvstrenger nedover fjellsidene, vil bli tørrlagt Positive effekte r av utbygging Ingen Kompensasjonstiltak Ingen spesielle tiltak av betydning for naturverninteressene. 4.3 FRILUFTSLIV Verdiendring av vassdraget Utbygging vil forringe landskapsverdier og områdets verdi for friluftsinteressene. Ev. forverring av vannkvalitet og forholdene for fisk i Måna (jf. avsnitt 4.5 og 4.7), vil også ha betydning for utøvelse av friluftsliv Konfliktområder Bekkene det er aktuelt å ta inn er i dag godt synlige, både i nærog fjernpersepktiv (fra Vestfjorddalen). Ved tørrlegging av disse vil et iøyenfallende element i landskapsopplevelsen bortfalle Positive effekter av utbygging Ingen Kompensasjonstiltak Minstevannføring eller slipping av flomvann til Måna kan være et aktuelt tiltak for ev. uheldige virkninger for friluftsliv i tettstedsnære områder.

39 VILT OG JAKT Konfliktområder Anleggsarbeidet vil kunne forstyrre rovfugler med tilhold i de bratte sidene ned mot Vestfjorddalen. Det er ellers ikke registrert spesielle konfliktområder for vilt Kompensasjonstiltak Ingen spesielle Verdiendring for området Omfanget av eventuell utbygging er ikke større enn at det neppe vil ha noen særlig betydning for områdets verdi for vilt eller jakt. 4.5 FERSKVANNSFISK OG FISKE Konfliktområder I Kvitåvatn vil endret utløp gi endret vanngjennomstrømning. Dette kan føre til reduserte gytemuligheter for ørret. Særlig i forsuringsområder er utløpsgytere og innsjøgytere viktige da vannkvaliteten i innløpsbekkene gjør disse uaktuelle for klekking av rogn. Reduserte flommer i Måna vil ytterligere forringe denne som gyteelv for ørret Kompensasjonstiltak Utsetting av ørret i Kvitåvatn kan redusere virkningen av endret utløp. Minstevannføring og/eller lokkeflommer i Måna vil være aktuelle tiltak for berørte fiskeinteresser Verdiendring for området Kvitåvatn/Måna kan få redusert verdi/ytterligere redusert verdi som gytevassdrag for ørret. 4.6 VANNFORSYNING Konfliktområder Vannforsyningen til enkelthytter kan bli vanskeliggjort ved planlagte bekkeinntak i området. Dette kan også gjelde for planlagt nytt hytteområde vest for Kvitåvatn.

40 Kompensasjonstiltak Berørte drikkevannsinteresser kan trolig avhjelpes ved etablering av borebrønner eller tilknytning til eksisterende vannverk i Kvitåvatnområdet Verdiendring av området Vannforsyning til hytter og ev. annen virksomhet i området kan bli forringet. 4.7 VERN MOT FORURENSING Konfliktområder Økt slukeevne i Måna-verkene ved bygging av nytt kraftverk vil medføre r edusert flomtap og mindre vann i elva i flomsituasjoner. Dette vil bety redusert "utspyling" av Måna og fare for økt forurensning. Det skal likevel presiseres at det allrede i dagens situasjon sjelden slippes vann til det opprinnelige elveleiet Kompensasjonstiltak Slipp av minstevannføring eller "spyleflommer" til Måna vil kunne kompensere for redusert r esipientkapasitet som følge aven utbygging Verdiendring av området Resipientkapasiteten i Måna mellom Skardfossdammen og Tinnsjøen vil i perioder bli redusert med fare for økt forurensning. 4.8 KULTURMINNEVERN Grunnlag for vurderingen Vurderingen av prosjektet i Samla Plan baserer seg på lokalhistorisk litteratur og arkivopplysninger. Området er ikke befart Konfliktområder Alt.A: Tørrlegging av partier nedenfor inntakene i Klokksåi, Leivdalsåi, Såemsåi og Melandsåi og tipper ved Månelian og Såheimsli vil kunne ha en viss negativ virkning for kulturlandskapet. Alt. B: Konsekvenser som ved alt. A, i tillegg vil tørrlegging av bekker nedenfor Langefonn og Kvitåvatn, samt reduksjon av restvannføringen i Måna ha negativ virkning for kul turlandskapet. Tipp og vei ved tverrslag Brennstøl vil også kunne forringe kulturlandskapet.