Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter

Transkript

1

2 Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjekter skal skje etter en vurdering av kraftverkøkonomisk lønnsomhet og grad av konflikt med andre brukerinteresser som en eventuell utbygging vil medføre. Samlet Plan skal videre gi et grunnlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som. ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål. Samlet Plan blir rullert med relativt jevne mellomrom. Rulleringene blir presentert for Stortinget i egne stortingsmeldinger. Direktoratet for naturforvaltning organiserer arbeidet i samarbeid med Norges vassdrags- og energiverk på oppdrag fra Miljøverndepartementet. Arbeidet på ulike fagområder skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk fra fylkeskommunen, fylkesmannens miljøvernavdeling og andre etater er trukket inn. I hvert fylke er det opprettet en rådgivende kontaktgruppe for arbeidet med Samlet Plan. Vassdragsforvalteren hos fylkesmannen er koordinator for arbeidet med prosjektene i hvert fylke. Utredningene om vannkraftprosjekter og konskevenser, blir for hvert prosjekt stilt sammen i vassdragsrapporter. Foruten utredningene om vannkraftprosjektene, blir tølgende brukerinteresser/temaer behandlet: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vannforsyning, vern mot forurensning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, flom- og erosjonssikring, transport, isforhold og klima. Dessuten blir regionaløkonomiske virkninger vurdert. Vassdragsrapportene blir fortløpende sendt til høring til berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v. Vassdragsrapportene, sammen med hørings-. uttalelsene, danner grunnlaget for arbeidet med Samlet Plan.

3 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG TELEMARK FYLKE TINN KOMMUNE VASSDRAGSRAPPORT NR. 11 o '. o MAR Ill, OVERFØRING AV ROSJA, KALHOVDBEKKEN OG FLOTTETJØRNBEKKEN TIL KALHOVDMAGASINET 016.Z SKIENSVASSDRAGET.., 1s.\.~ i -~.. i-. ~ \ ;;:.;:..,. ; _- :.;. 1-/. l... ~~::.~.... o m 1 '. ISBN ISSN X TE 650 TRONDHEIM, AUGUST 1995 DIREKTORATET FOR NA TURFORVAL TNING

4 FORORD Denne vassdragsrapporten er laget som en del av Samlet Plan arbeidet i Telemark fylke. En rekke kraftprosjekter i fylket er behandlet i tidligere rapporter, som sammen med høringsuttalelser har gitt grunnlag for sortering og prioritering av prosjektene. Rapporten gjør rede for utbyggingsplan i øvre del av elva Mår i Tinn kommune, omtaler naturgrunnlag og brukerinteresser i området og gir en vurdering av konsekvensene for disse ved en eventuell utbygging. Kapittel 1 og 2 gir en beskrivelse / vurdering av hhv. naturgrunnlaget og brukerinteressene i området. Kapittel 3 beskriver plan for overføring av innsjøen Rosjå og vassdragene Flottetjømbekken og Kalhovdbekken til Kalhovdmagasinet. Planen er laget av 0st-Telemarkens Brukseierforening, som er den aktuelle utbygger i området. Kapittel 4 gir en vurdering av konsekvensene ved en utbygging, mens kapittel 5 gir et sammendrag av rapporten. Foruten sammendraget inneholder kapittel 5 et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av områdets verdi og konsekvensene ved en utbygging etter en bestemt verdiskala. Konsekvensene er foreløpige og er foretatt ut fra en vurdering av prosjektet sett isolert. De foreløpige vurderingene vil kunne endres når prosjektet seinere sammenlignes med andre prosjekter i Samla plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av naturforvalter Ole Roger Lindås ved Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, Oslo. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidragslista i kapittel 6. e MaIml/aL-. Skien, 26. juni, 1995

5 INNHOLD FORORD Side: 1 NATURGRUNNLAG 1.1 Beliggenhet 1.2 Geologi 1.3 Klima 1.4 Hydrologi 1.5 Isforhold 1.6 Vannkvalitet 1.7 Vegetasjon BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET Bruk av isen Naturvern Friluftsliv Vilt og jakt Ferskvannsfisk og fiske Vannforsyning Vern mot forurensing Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk Flom- og erosjonssikring Transport V ANNKRAFfPROSJEKTET 3.1 Dagens situasjon i vassdraget 3.2 Hoveddata for utbyggingsplanene 3.3 Utbyggingsplanene 3.4 Hydrologiske endringer i vassdraget 3.5 Kompenserende tiltak 3.6 Grunnlag / Forutsetninger 3.7 Mulige varianter av prosjektet

6 4 VIRKNINGER AV EVENTUELL UTBYGGING 4.1 Naturmiljøet 4.2 Naturvern 4.3 Friluftsliv 4.4 Vilt og jakt 45 Ferskvannsfisk og fiske 4.6 Vannforsyning 4.7 Vern mot forurensing 4.8 Kulturminnevern 4.9 Jordbruk og skogbruk 4.10 Flom og erosjonssikring 4.11 Transport OPPSU~RING Utbyggingsplan Konsekvenser ved en eventuell utbygging Samleskjerna for områdeklassifisering, konsekvensvurdering og vurdering av datagrunnalget 6 BIDRAGSYTERE Kart / illustrasjoner: Det er bare laget kart og illustrasjoner i tilknytning til utbyggingsplanene, jfr. kap. 3.

7 1-1 1 NATURGRUNNLAG 1.1 BELIGGENHET Det berørte området ligger i Tinn kommune i Telemark fylke. Området er et randområde til Hardangervidda. Sidevassdragene som er planlagt overført drenerer til elva Mår fra nord.. Flottetjørnbekken renner fra Flottetjørni og ut i Mår like øst for dammen ved Kalhovdfjorden. Kalhovdbekken renner ut i Mår 400 m lenger øst, ved Sudkalhovd. Innsjøen Rosjå med avløpselva Ramså renner ut i Mår ved Nystaul i Breidsetdalen, ca. 10 km lenger nede i vassdraget. Sidenedbørfeltene ligger i høydelaget ca. 820 (utløp Ramså) til 1340 moh. (Mårsbrotet), mens Tinnsjøen ligger ca. 190 moh. 1.2 GEOLOGI Berf;fWlnnsf;eolof;i Hele området fra vestkanten av Flottetjørni og vestover ligger øst for Kalhovdforkastningen. Dette området har bergarter fra Bandakgruppen, Rjukangruppen og Seljordgruppen som tilhører Telemarksuiten. De to første gruppene omfatter mange næringsrike bergarter som gir grobunn for kravfull vegetasjon. En stedvis skifrig meta-arkose (grovkornet sandstein rik på feltspat) dominerer Bandakgruppen i det berørte området. Flere smale bånd med grønnskifer og kalkspatførende skifer krysser hoveddalføret. Ved Sudkalhovd ligger en grønnsteingang. Like øst for Rosjå forekommer en brei gang av finkornet grønnstein. Vest for Kalhovdforkastningen inneholder berggrunnen stort sett harde grunnfjellsbergarter. Lys rosa metagranitt dominerer innenfor nedbørfeltet til Flottet jørn Løsavsetninf;er of; storform er Tjukke moreneavsetninger dekker det meste av undersøkelsesområdet. Avsetningene inneholder næringsrike bergarter. Den Øvre del av dalføret til elva Mår, fra Kalhovd 6 km ned til Staupsfossen er en typisk isbreformet åpen U-dal. Elva slynger seg rolig i dalbunnen, og det er lite åpent vannspeil i det halvtørre elveleiet. Inntrykket av rennende vann er ikke tilstede når elva betraktes fra vegen. Dalbunnen har rester av tjukk bunmilorene som er kraftig erodert av elva. Bare ved Bjømsbu danner elve- og breelvavsetningene betydelige masser. I dalbunnen er det enkelte små eskere samt masser og store steinblokker fra ablasjonsmorenen, og dette gir landskapet en småkupert struktur. De tjukke morenemassene i dalsidene gir landskapet myke, rolige linjer. Nænnere 0vsetjuvet er jorddybden mindre med mange fjellblotninger.

8 1-2 Like før Staupsfossen går dalføret over til en dramatisk V -dal i det trange, bratte 0vsetjuvet. Elva har et fall på 140 m før den munner ut i den breie og fint utforma U-dalen Breidsetdalen. Den rolige, åpne Breidsetdalen går over i Gausetdalen med litt større fall og mer variert utforming på dalprofilet.. Nedbørfeltene til Flottet jørn og Rosjå er et åpent storskala landskapsrom med store myke fjellvidder på tjukke lag av side- og bunnmorene med spredt forekomst av stor stein. Sidemorenene strekker seg langt opp i fjellsidene. Utløpselva fra Rosjå, Ramså, renner i et lite, smalt lukket dalføre. Dalføret har liten helling ned til Løkin, 2 km fra elveosen. Mange naturlige terskler danner små kulper i denne Øvre flate delen av elva. Løsmassene består av tynnere morenedekke med mange fjellblotninger. Morenematerialet i dalbunnen og på sørsida av dalen har til dels stor tjukkelse. Nedenfor Løkin er elva mye brattere og dalføret breiere, og det ender som en hengende dal i den bratte lisida til Breidsetdalen. På nordsida av dalen er morenematerialet for det meste erodert bort, mens det er tjukke sidemoreneavsetninger langs sørsida av dalføret og ved utløpet mot Breidsetdalen. Her har elva skåret seg igjennom sidemorenen. Morenematerialet i dalbunnen er kraftig erodert slik at overflata blir småkupert. 1.3 KLIMA Området har stort sett innlandsklima, og om vinteren forekommer ofte lufttemperaturer under -25 e C, og om sommeren forekommer meget sjelden luftemperaturer over +25 e C. Normal årsnedbør er mm, og de høyeste årsnormalene er i mai - november, mens de lågeste er i februar - april. la HYDROLOGI Elva Mår har et nedslagsfelt på km 2 ved utløpet i Tinnsjøen. Tilhørende middelvannføring i uregulert tilstand er ca m 3 /s ved utløpet i Tinnsjøen. Mår er regulert ved oppdemming av Kalhovdfjorden og overført til Mår kraftverk i Vestfjorddalen. Det er ikke pålagt minstevannføring i Mår. Tilførsel fra uregulert restfelt (163 km 2 ) nedstrøms magasinet gir ei middelvannføring på ca m 3 /s ved utløpet i Tinnsjøen. Gjennomsnittlig minstevannføring er ca. 0.5 m 3 /s. Kalhovdfjorden er regulert m mellom kote 1075 og Det er ikke spesielle restriksjoner til manøvreringen av magasinet. Dammen ved utløpet av Kalhovdfjorden er en overløpsdam. Flomoverløp forekommer bare unntaksvis med års mellomrom. Elva Ramså har et nedbørfelt på ca km 2 ved utløp i Mår. Tilhørende middelvannføring er 0.76 m 3 /s. Rosjås nedbørfelt er på ca km 2 og midlere vannføring i utløpet er ca m 3 /s. Flottetjømbekkens nedbørfelt er på ca. 9.6 km 2 og middelvannføringa er ca m 3 /s. Kalhovdbekkens nedbørfelt er ca. 1.4 km 2 og middelvannføringa er ca m 3 /s.

9 ISFORHOLD Rosjå har vanligvis stabile isforhold fra november til midten av mai. Også de berørte bekkene er islagt hele vinteren og et stykke utover våren. På Kalhovdfjorden er isforholdene i noen grad påvirket av reguleringa, og forholdene varierer nok noe fra år til år. Isforholdene i Mår er ikke undersøkt. De mer stilleflytendepartier i elva antas å ha stabile isforhold om vinteren. 1.6 VANNKVALITET Nedbørfeltet er utsatt for langtransporterte forurensninger i form av bl.a. svovel- og nitrogenforbindelser. Den eneste kjente prøvetaking i Mårelva forgikk 6. august 1991 i forbindelse med "Prosjekt overvåking av vannkvalitet i vassdrag i Tinn". Resultatene er vist i tabell l. Tabell 1 Resultat fra prøvetaking i Mårelva 6. august 1991 i "Prosjekt overvåking av vannkvalitet i vassdrag i Tinn". Parameter Lokalitet Normalverdi! *Maks. tillatt i drikkevann Årstaulen bru Gauset bru Traen Koli 37 Koli44 Kimtall20 Farge pt/l Turbiditet Konduktivitet ph Tot-N, mgll. Tot-P,mgll * * * * *

10 1-4 Det bør påpekes at alle vannprøvene er tatt i nedre halvdel av elva. Selv om det bare er tatt prøver en enkelt dag, bør dette kunne gi et bilde av vannkvaliteten under en sommersituasjon med relativt låg vannføring. Denne prøvetakingen viser at Mårelva er lite forurenset. Det kan neppe være stor avrenning fra landbruk og kloakk. Elva holder imidlertid ikke kvalitetskravene til drikkevann pga. for stort innhold av bakterier. Bakterieinnholdet kan trolig tilskrives husdyr på beite, ville dyr, hytteaktivitet, turisme, landbruksdrift og utslipp frabusstander. 1.7 VEGETASJON Hoveddalføret De fire øverste km av Mår renner i lågalpin fjellvegetasjon dominert av blåbær blålynghei med stort innslag av myr. Greplynghei karakteriserer de små ryggene i dalbunnen. Oppe i dalsidene dominerer greplynghei på større flate opplendte terrengformasjoner omkranset av frodige vierbelter med rikmyr og rik høgstaudeeng. Fjellbjørkeskogen går opp til ca moh., mens barskogen går opp til ca. 900 moh. Dalbunnen i Breidsetdalen og Gausetdalen er dekket av barskog dominert av fattige og intermediære skogtyper. I områder med sigevann i de bratte dalsidene er det innslag av grasog urterike kravfulle høgstaudeskoger Flottetjømbekken og Ramså ekstremrik myr og rik høgstaudeeng. Ved Flottetjømbekkens utløp i Mår er det ei stor beita rik høgstaudeeng på ei grusvifte. Dette er et plantesamfunn som forutsetter stabile fuktighetsforhold hele året. Videre er det mye rike vegetasjonstyper i forsenkingene oppover mot Flottetjøm. Hele sør- og sørvestsida av Rosjå er preget av rik og ekstremrik myr på de mange områdene der grunnvann pipler fram. Videre rundt vannet er det også en del smalere dreneringsløp av rik myrvegetasjon. I lisidene på nordøstsida av Rosjå er det store rikmyrer og rike høgstaudeenger. I dalføret langs Ramså er det noen rikmyrer omkranset av smale soner med høgstaudeeng, særlig i nærheten av elveløpet, men det er like mye av de fattigere myrtyper her. Høgstaudeengene stiller store krav til stabile fuktighetsforhold og årvisse flommer som tilfører næringssalter til jordsmonnet. I fjellsidene i dalføret finnes noen få smale belter med rikmyr og høgstaudeeng. Nedover lia i Breidsetdalen er det mye høgstaude-fjellbjørkeskog og høgstaude-fjellgranskog. Disse vegetasjonstypene er avhengige av grunnvannsig i lia, og i svært liten grad av overrisling fra elva.

11 2-1 2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.1 BRUK AV ISEN Den viktigste brukerinteressen er skiløpere som krysser islagte vann. Bl.a. går det skiløype ikke så langt fra det planlagte tunneluttaket i Kalhovdfjorden. 2.2 NATURVERN Områdets e~enart Nedbørfeltene til Flottetjørnbekken, Kalhovdbekken og Ramså er dominert av tykke moreneavsetninger som inneholder løselige plantenæringsstoffer. Trolig stammer løsmassene fra de stedegne' næringsrike bergartene. Området skiller seg geologisk sett markert fra resten av Mårvassdraget, som er dominert av surt og næringsfattig grunnfjell, og som for det meste har tynnt og usammenhengende morenedekke. Artssammensetningen av fugl og dyr skiller seg trolig ikke spesielt ut fra det som er typisk for denne delen av Telemark. Det er ikke registrert fuglearter som er spesielt sjeldne, men fugletettheten og artsmangfoldet er stort. I Breidsetdalen er det registrert streifindivider av gaupe, som er en sårbar art Verneverdi~e o/: interessante områder o/: forekomster De store områdene med rik og variert fjellvegetasjon på gunstig berggrunn langs nedre del av Flottetjørnbekken, langs Kalhovdbekken og omkring Rosjå er interessante og bevaringsverdige. Den store beitepåvirka høgstaudeenga på grusvifta nederst i Flottetjørnbekken er spesiell for området. Langs Ramså utgjør de spredte høgstaudeengene i elveleiet et viktig landskapselement som ellers er svakt utviklet her. Det foreligger imidlertid ikke planer for vern av disse eller andre forekomster i det berørte området Referanseområder Det undersøkte området har en del tekniske inngrep (hytter, veger, grustak, turistanlegg og tidligere reguleringer) som reduserer verdien som referanseområde. Større delområder er likevel relativt urørte. ' Området har et bredt spekter av ulike plantesamfunn og er således av interesse som studie- og referanseområde for fjellvegetasjon.

12 Vurderin& av området i re&ional 0& nasjonal sammenhen& Store deler av området er relativt urørt natur og har bevaringsverdi, men det foreligger ikke planer for vern av noen av områdene. 2.3 FRILUFTSLIV Områdets e~ethet for friluftsliv Området ligger lett tilgjengelig fra bilvegen som er åpen om sommeren. Fra vegen går det stier inn i Hardangervidda nasjonalpark, som er et av Norges viktigste fjellområder i friluftslivsammenheng. Med unntak for Mårdalen og området ved Kalhovd turisthytte er det lite inngrep i området, og det gir muligheter for friluftsliv i relativt urørt høgfjellsnatur Da&ens bruk Kalhovdområdet er en viktig innfallsport til Hardangervidda både i lokal og regional sammenheng. Stedet er utgangspunkt for jakt, fiske- og fotturer om sommeren, og ved gunstig vær forekommer bading i Mårelva. Bærplukking foregår i området. Kalhovd turisthytte har i det siste hatt overnattinger årlig. Den Norske Turistforenings merka stier fører derfra innover Hardangervidda. Om vinteren er turisthytta mye brukt av turister som følger den merka skiløypa. c:"+!"",,~= ~~.1.-,... ~ Å... _~~-.~1I_~_AA~ TT~'111.-,~ ~"I1 l'lif.l?~li ~ ~ ".,.,.,'II_._,_I"!_'". ~~ "_'!" ~_,_,_Æ.~_o,,_ "'!_.~. UU';'UUJ"'llVUl LUH~UJ)'U"'JJ'".ndUIUVU Ul:> lyj.<11uu l:><11!:jcl111ullll1cuulollcllcl Ul rlullclji/jidockkcn. På denne stien er det stor ferdsel. Langs Ramså går det sti som flere ganger krysser elva, men det er i følge kjentfolk relativt beskjeden ferdsel gjennom dalen. Fra Sudkalhovd går det sti til Rosjå og videre til Tessungsjåen øverst i Tessungdalen. Øvre del av Mårelva brukes en del til sportsfiske, men det har ikke stort omfang. Det fiskes også litt i Ramså, og et par grunneiere som leier ut hytter ved elva tilbyr sportsfiske her. I Rosjå er det lite stangfiske. Områdene er mye brukt om høsten av villrein- og småviltjegere Vurderin& Området har stor verdi som friluftslivområde både i lokal og regional sammenheng, men er skjemmet av tidligere ytbygginger. Bruken er mangfoldig og skjer hovedsaklig med utgangspunkt i bilvegen. Brukerne er hytteeiere, innenbygdsboende og tilreisende.

13 VILT OG JAKT Området ~enerelt Variasjonen i vegetasjonstyper og høydelag gjør at området inneholder en rekke ulike fuglesamfunn, og fuglelivet er til dels artsrikt, med mange fuglesamfunn knyttet til geografisk små arealer. Det er bl.a. observert fjellvåk, tårnfalk, bergand, rødstilk, myrsnipe, blåstrupe og havelle. Den sist nevnte må regnes som spesiell i et slikt område. De viktigste områdene i. denne sammenhengen er Rosjå, nedre deler av Flottetjørnbekken og langs Mårelva rett nedstrøms demningen ved Kalhovd turisthytte. Ved Kalhovd er det registrert fugletettheter på 428 teritorier/km2 og det er opp mot det maksimale av det som tidligere er registrert i tilsvarende områder. Langs Ramså er fuglefaunaen relativt artsfattig, men stor høydeforskjell fra Rosjå til Mårelva gjør at det her er ulike fuglesamfunn alt etter høydelag og vegetasjonstype. Det er ikke kjent spesielt sjeldne fuglearter i området. Ellers er en kjent med at det hekker både jaktfalk, dvergfalk og kongeørn i disse områdne. Av storvilt er villrein mest tallrik, men det er ei god elgstamme og ei voksende rådyrstamme i Breidsetdalen. Her er det også streifindivider av gaupe. Området har viktige vinterbeiter for villrein. Vinterbeitene er sterkt nedslitt. På nord og sørsida av Rosjå går viktige trekkruter for villrein, og det er også markert trekk over Bjørnhovd. Ved BjØrnhovd er det også markert elgtrekk. Av småvilt er det gode bestander av lirype og hare, og det er også bra bestander av rugde og mår. I Breidsetdalen er det bestander av storfugl og rev. All storviltjakt i området er på privat grunn, og utøves i første rekke av grunneierne. Villreinjakta er av størst betydning, og området ved Rosjå er et av de beste villrein-jaktterrengene i Tinn kommune. Det er også ett jaktvald for elg i Breidsetdalen. Småviltjakta blir i hovedsak leid bort av grunneierne. Dette er populære jaktområder, og jakta har stort omfang. De viktigste artene i denne sammenheng er hare og lirype Representativitet Fuglefaunaen i området er typisk for denne delen av Telemark. Innenfor området er det representert mange forskjellige fuglesamfunn fra fjell til barskog og fra tørre heier til våtmarker. Småviltfaunaen er også typisk for denne delen av Telemark. Området har svært viktige vinterbeiter for villrein, i likhet med de andre østlige utløperne av Hardangervidda Referanseverdi Områdene har ikke spesiell referanseverdi for fugl eller annet småvilt pga. at de er relativt små, samt en del tekniske inngrep langs Mårelva og ved Kalhovd turisthytte. Som vinterbeiter for villrein er områdene av stor interesse i studiesammenheng.

14 Produksjonsverdi Området har viktige produksjonsområder for villrein, og det er også produksjonsområder for elg og rådyr. Produksjonen av hare og lirype er også god Bruksverdi Både storvilt,""" og småviltjakta i området har stort omfang. De viktigste jaktbare artene er villrein, hare og lirype. Jaktrettighetene er på private hender. Storviltjakta utøves i første rekke av grunneierne, mens småviltjakta hovedsaklig leies bort. Områdene ligger lett tilgjengelige fra vegen. Hardangerviddareinen er en viktig del av natur- og kulturtradisjonene til befolkningen i Tinn kommune. Områdene ved Rosjå er et av de beste jaktområdene for villrein i Tinn kommune. 2.5 FERSKVANNSFISK OG FISKE Området generelt Området er påvirket av vassdragsregulering ved at Kalhovdfjorden og Mårelva er regulert. De aktuelle vassdragsavsnitt er lite påvirket av forsuring pga. gunstige bergarter. Det foreligger ikke vannprøver fra selve området, men forekomst av krepsdyrartene marflo og skjoldkreps viser at vannkvaliteten er god. I høgereliggende vestlige deler av Mårelvas nedslagsfelt er det imidlertid registrert et begynnende forsuringsproblem. Aure er eneste fiskeart i området. Aurebestanden i Rosjå og Ljostjørn har god vekst og god av grunneierne, og det er lite sportsfiske. I Øvre del av Mårelva er det fritt sportsfiske, og fisket utøves særlig av tilreisende til Kalhovd. Fisket har imidlertid trolig ikke særlig stort omfang, men siden det ikke selges fiskekort er det vanskelig å anslå hvor mange som fisker her. Elva er ikke spesielt fiskerik pga. eksisterende regulering. Lenger nedover i elva er det mer fisk. Den nedre del av elva er viktig som gyteområde for storauren i Tinnsjøen, der det forekommer aure på over 10 kg. Ramså betraktes tradisjonelt som ei god fiskeelv. I øvre del av elva er det mange småtjern og naturlige terskler som skaper fine fiskeplasser. Omfanget av fisket er likevel lite. Nedre del av Flottetjømbekken er ikke spesielt viktig fiskeområde, men den er gytestrekning for Øvre del av hovedvassdraget. I Kalhovdbekken er det trolig lite fisk.

15 Representativitet Selv om vannføringa i Mårelva er sterkt redusert, har storaure fra Tinnsjøen fortsatt å gyte i elva. Denne aurebestanden er verdifull fordi mange storaurestammer har gått tapt på grunn av regulering i de større innsjøene i Telemark Referanseverdi Nedre del av Mårelva har stor referanseverdi pga. den naturlig reproduserende storaurestamma fra Tinnsjøen. Rosjå er interessant som en uregulert høyfjellssjø med god bufferevne mot forsuring Produksjonsverdi Nedre del av Mårelva er av stor verdi som reproduksjonsområde for storauren i Tinnsjøen. Mårelva generelt og Ramså er også av verdi for fiskeproduksjonen, og Ramså kunne trolig produsere mer ved bedre utnytting. RosjØ har god produksjon av aure med god kvalitet. Ramså er trolig ikke vesentlig for reproduksjonen til Rosjå, som antas hovedsaklig å foregå på innløpsbekkene. Flottetjørnbekken og Kalhovdbekken har mindre produksjonsverdi som fiske lokaliteter, men er viktige for vannføring og dermed fiskeproduksjonen i Øvre del av Mårelva Bruksverdi Øvre del av Mårelva har bruksverdi for tilreisende til Kalhovd, som i en viss grad benytter seg av fiskemulighetene der. Ramså har også en viss bruksverdi for sportsfiskere. Flottet jørnbekken og Kalhovdbekken har mindre bruksverdi. Rosjå har stor bruksverdi for grunneierne, som beskatter fisken med gam. 2.6 VANNFORSYNING Bruksverdi Mårelva brukes som drikkevannskilde av 3-4 hytteeiere på helårsbasis. Om vinteren er det noe mer vannhenting bl.a. i kulpene nedenfor Kalhovddammen. I Flottetjømbekken er det påvist en, og i Kalhovdbekken 2-3 hytter som henter vann. Ramså brukes som vannkilde for et par hytter ved Løkin. Mårelva brukes også til jordbruksvanning, og det planlegges bygging av flere nye vanningsanlegg. (Se også 2.9.3) Mårelva er naturlig vannkilde dersom det oppstår brann i Mårdalen.

16 Alternative vannforsynin&skilder For bruksinteressene langs de aktuelle elve- og bekkeavsnitt kan borebrønner i fjell eller løsmasser være alternative vannforsyningskilder. For jordvanning er det ingen nærliggende alternative vannkilder. Som alternativ til å bruke Mår som vamikilde dersom det oppstår brann kan helikopter forsøkes brukt ved slokking VERN MOT FORURENSING Bruksverdi Mårelva er idag resipient for mindre og tilfeldige lokale utslipp. Opphav til forurensingen er beitedyr, ville dyr, de ca. 50 hyttene og de ca. 150 fastboende langs vassdraget. Turisthytta på Kalhovd har infiltrasjonsanlegg i løsmasser, og dette fungerer trolig tilfredsstillende. Hyttene langs vassdraget har ikke innlagt vann, og bidrar trolig med lite forurensing. Så godt som alle de fastboende og gårdsbrukene har kontrollerte utslippsforhold for kloakk. Noe avrenning fra gjødsling og siloer på gårdsbrukene kan ikke utelukkes. De få vannprøvene som er tatt tyder ikke på at det er stort omfang på utslippene til Mårelva. I Ramså, Flottetjørnbekken og Kalhovdbekken er det ubetydelige utslipp fra menneskelig virksomhet. Området er også resipient for langtransporterte luftforurensinger, men det er ikke kjent at dette går ut over vannkvaliteten noen steder i området, som har bergarter med god bufferevne mot $:~~~" ""-~~, ~ J.VJ."U,Ull O Alternative resipientkilder Det er trolig muligheter for økt bruk av infiltrasjon i løsmasser, men dette er ikke utredet. 2.8 KULTURMINNEVERN Området &enerelt Ved de fleste større vann på Hardangervidda er det funnet steinalderboplasser, spesielt ved eid og os. Rike funn er gjort ved Mårvatn og Kalhovdfjorden, og ved Graveide mellom Gøystvatnet og Kilsfjorden. Gjenstandsfunn og myrundersøkelser omkring øvre del av Tinnsjø viser at jordbruket var kjent i området allerede i yngre steinalder. Ved Stegaros er det undersøkt jakt- og fangstboplasser fra bronsealder og jernalder.

17 2-7 Breidsetdalen fra Atrå inn til Kalhovd er en av de historiske innfallsveiene til Hardangervidda. Kalhovd var et knutepunkt for flere av slepene over Hardangervidda og slik sett et sentralt punkt i samkvemet mellom områdene øst og vest for Hardangervidda. Kalhovd turisthytte ligger i sørøstenden av det omfattende turveinettet på Hardangervidda. Hytta har stor kulturhistorisk egenverdi og inngår i en hundreårig tradisjon hvor naturopplevelser kombineres med sosialt samkvem. Mårvassdraget ble regulert uten forutgående kulturhistoriske undersøkelser. Korte befaringer har vist at det fortsatt er bevarte funn, spesielt fra steinalderen Vurderin& I området finnes varierte kulturminner som dekker et langt tidsrom og representerer kulturhistoriske verdier i regional sammenheng. Området er allerede berørt av kraftutbygging. Områdeverdien knytter seg til de hittil mindre berørte deler som ikke er undersøkt og som har et stort potensiale for funn. 2.9 JORDBRUK OG SKOGBRUK Nærin&smessi& betydnin& Arealene omkring Rosjå, Kalhovdbekken og Flottetjømbekken har i landbrukssammenheng mest interesse som beiteområde for sau og storfe, som årlig beiter her. (Se også pkt.2.9.4) Naturli& ~erde Enkelte av bekkeløpene, f.eks. Ramså kan for en del virke som naturlig gjerde for beitedyr Jordbruksvannin& Det ligger vel 40 gårdsbruk langs Mårelva, og disse har totalt 1100 da dyrka jord. Det er i tillegg ca. 200 da potensiell dyrkingsjord. I dag finnes to vanningsanlegg som tar vann fra Mårelva. Begge ligger ved Mårem. Det planlegges ytterligere tre vanningsanlegg ved Mårem, og det foreligger også planer for et felles vanningsanlegg i Bakkegrenda Andre landbruksaktiviteter Arealene har næringsmessig betydning særlig når det gjelder jakt, men også mht. fiske. Videre har området betydning som turistområde, og en tenker da på muligheten for bygging av utleiehytter i tilknytning til gardsbruk. Området brukes også til bærplukking.

18 FLOM- OG EROSJONSSIKRING Mår er i dag sterkt påvirka av tidligere utbygging. Men selv om flommene kommer sjeldnere, får en enkelte år store flommer i vassdraget TRANSPORT Det er ingen næringsmessige transportinteresser i vassdragene.

19 3 - l Kapittel 3 til Samlet Plan for overføringer av tilleggsfelter til Mår kraftverk. 3. PLAN FOR OVERFØRING.AVROSJÅ, KALHOVDBEKKEN OG FLOTTETJØRNBEKKEN TIL KALHOVDMAGASINET 3.1 Dagens situasjon i vassdragene Generelt Flottetjørnbekken, Kalhovdbekken og Ramså (bekken SDm kommer fra Rosjå) er alle bekker som munner ut i elven Mår, som igjen har sitt utspring i Mårvatn og munner ut i Tinnsjøen i Tinn kommune, Telemark fylke. Elva Mår har et nedslagsfelt på 752 km2 ved utløpet i Tinnsjøen. Tilhørende midlere vannføring er i uregulert tilstand 17.3 m3/sek Eksisterende inngrep Elva Mår er for en stor del utnyttet i Mår og Mæl kraftverk til energiproduksjon. Ramså, Flottetjørnbekken og Kalhovdbekken er tidligere ikke berørt av inngrep. 3.2 Hoveddata for utbyggingsplanene produksjonsøkning i GWh Kraftverk Sommer Vinter Sum Mår Mæl Kraftverk nedenfor Tinnsjøen SUM Det er her forutsatt et forhold mellom energiprisen vinter/sommer på 1.75 etter Samlet Plans retningslinjer. Et lavere forhold vil i dette tilfellet gi en større produksjon. Sum utbyggingskostnad 52.6 mill.kr.

20 utbyggingsplanene 3.3 Utbyggingspla~ for overføringer til Kalhovdfjord Bilag 3.1 Bilag 3.2 Bilag 3.3 Bilag 3.4 Bilag 3.5 Bilag3.6 Oversiktstabell (etter utbygging) Kostnader Nedbørfelt. Avløp. Magasiner. Vannføringer før og etter utbygging. VU-skjema Lengdesnitt av vannveier og oversiktskart Beskrivelse av overføringen av Rosjå, Flottetjørnbekken og Kalhovdbekken. Overføringen innebærer følgende: l. En bekk like nedenfor utløpsosen i Rosjå har idag avløp både til Ramså og Rosjå. Avløpet til Ramså stenges slik at hele bekkens avløp går til Rosjå. 2. I utløpet av Rosjå bygges en terskel på nivå med høyeste naturlige vannstand i Rosjå. 3. på Rosjås sydvestre side bygges inntak for en overføringstunnel til Kalhovdmagasinet med terskel på nivå med laveste naturlig vannstand i Rosjå og en utforming tilsvarende dagens utløp i Rosjå. ~. Overføringstunnelen tar inn Kalhovdbekken og Flottetjørnbekken på veien ned til Kalhovdmagasinet Magasiner I'1agasin Areal HRV LRV Volum i i km2 mill.m3 Mårvatn Kalhovdfjord- 31. O Kilsfj.-Gøystvatn Strengen Nedre Grottevann

21 Eksisterende/endrede magasiner Ingen av magasinene i Mårvassdraget endres i forbindelse med overføringene av Rosjå, Kalhovdbekken og Flottetjøcirnbekken Nye magasiner Det er ikke planlagt nye magasiner i forbindelse med overføringen. -; Vannveien for overføringstunnel Rosjå-Kalhovd Fra - til Type Lengde Rosjå- spro tunnel 3520 m Kalhovdfjorden Kalhovdbekken- spro tunnel 340 m overf.tunnel sjakt 30 m Flottet jørn- sjakt 15 m bekken Tverrsnitt 20 m2 20 m2 4 m2 4 m Kraftstasjorier ovenfor Tinnsjøen Plassering Installasjon Slukeevne Turbintype Antall Variasjon i undervann Mår i fjell 180 MW 28 m3/s Pelton / Mæl i fjell 34 MW 95m3/s francis / Adkomst Det finnes en enkel kjerrevei frem til utløpet av Rosjå, men en regner med at den er tilstrekkelig for den virksomheten som skal foregå. Veien til Kalhovd passerer forbi området for tverrslag for overføringstunnelen og inntak av Flottet jørn- /Kalhovdbekken. Det vil være nødvendig med en avgrening fra denne veien til påhuggsområdet og tippen for sprengningsmassene.

22 Linjebygging Anleggslinje til Rosjå-Kalhovd-overføringen. Det går en kraftlinje fra Mår kraftverk til Mårvatn. Denne passerer forbi anleggsområdet ved Kalhovd og er stor nok til å dekke behovet ved anleggsdriften. Det må bygges en avgrening fra denne til anleggsområdet Samband Eksisterende nett nyttes. For øvrig forutsettes trådløst samband Plassering av tipp. De ca m3 tunnelmasse er tenkt lagt i tipp ved påhugget for tverrslaget Massetak,løsmasser og steinbrudd Behovet for masser er svært lite og er vesentlig knyttet til to mindre terskler ved Rosjå og noe veibygging til p~hugg for tverrslag Forhold til eksisterende anlegg Overføringene medfører at en får mer vann til Kalhovd-Gøyst- strengen-magasinet og dermed også til Mår og Mæl kraftverk.

23 Hydrologiske endringer i vassdraget Manøvrering av magasiner Overføringene vil medføre en raskere oppfylling av magasinene for Mår kraftverk Vannføringer Det vil bli endringer i vannføringen i bekkene Rarnså, Kalhovdbekken, Flottetjørnbekken og i elvene Mår og Måna. Tilsiget til Rosjå blir overført til Kalhovdfjorden. Ramså får derfor bare tilsig fra det. lokale feltet på strekningen fra utløpet av Rosjå og ned til samløpet med elva Mår. Øvre del av Kalhovdbekken overføres til Kalhovdfjorden. Nedre del får bare lokalt tilsig. Øvre del av Flottetjørnbekken overføres til Kalhovdfjorden. Nedre del får bare lokalt tilsig. Elva Mår får redusert vannføring ved at øvre del av bekkene Flottetjørnbekken, Kalhovdbekken og Ramså blir overført til Kalhovdfjorden. Elva.Måna får økt vannføring fra utløpet av Mår kraftstasjon til inntaket av Mæl kraftverk ved at Flottetjørnbekken, Kalhovdbekken og Ramså blir tatt inn i Mår kraftverk. Magasineringen av vannet fra de overførte feltene fører til at flommene nedenfor Tinnsjøen dempes noe og fører til økt produksjon i noen av kraftverkene. Overføringen av Rosjå, Kalhovdbekken og Flottetjørnbekken til Kalhovdmagasinet kan medføre at en øker flommen i Gøyst og på den øverste delen av Mårelva. Noen stor innvirkning vil dette neppe ha, siden det her ikke dreier seg om store vannføringer og Rosjå og Kalhovdmagasinet vil dempe flomvannføringen.

24 Kompenserende tiltak Forutsatte tiltak I kostnadsoverslaget er det avsatt et beløp til tiltak, erverv og erstatriinger~ Mulige tiltak Ingen konkrete tiltak ut over tersklene som er foreslått i vedlagte plan. 3.6 Grunnlag / Forutsetninger Kart: Isohydatkart: Vannmerker: M=1: M=1: M=1:5 000 NVE Viertjern i Tessungdalen Loddinger/seismikk: Det er utført seismikk ved Rosjå og Kalhovdbk. Beregningsmåte for produksjon: Beregningen er foretatt med vassdrags-simuleringsmodellen "van 5 Ii'iTA? Ved beregningen er det benyttet følgende vannmerker: 894 Kråkefjord 483 Møsvatn 478 Jøndalselv Prisnivå: Mulige varianter av prosjektet Omfanget av prosjektet kan reduseres ved at en eller flere av overføringene sløyfes.

25 Bilag 3.1 OVERSIKTSTABELL DATA FOR MÅR KRAFTVERK ETTER OVERFØRINGENE 1. TILL0PSDATA MÅR MÆL Nedbørfelt km Midlere' tilløp mill.m3/gwh 584/ /257 Magasin mill.m3/gwh 581/ / STASJONSDATA Midlere brutto fallhøyde m Midlere energiekvivalent Max. slukeevne v/midl.fallh. Max.ytelse v/midl.fallhøyde kwh/m3 m3/sek MW Brukstid timer MIDLERE PRODUKSJON Vinterproduksjon Sommerpioduksjon Årlig produksjon GWh GWh m~h UTBYGGINGSKOSTNAD/ØKONOMI Byggetid Utbyggingskostnad utbyggingspris 0konomiklasse o 1 år mill.kr kr/kwh Produksjonen er midlere produksjon fremkommet ved en simulert kjøring av kraftverkene i perioden

26 Bilag 3.2 KOSTNADER PR Det er forutsatt 7 % rente i byggetiden Overføringsanlegg mill. kr Landskapspleie 300 " Uforutsett " Investeringsavgift " Administrasjon og planlegging " Erstatninger, tiltak og erverv " Finansieringsutgifter " SUM mill. kr utbyggingspris 52.6/45=1.17 kr/kwh Utbyggingsprisen er beregnet etter økning i midlere års produksjon ved Mår, Mæl og de kraftverkene som ligger nedenfor Tinnsjøen.

27 Bilag 3.3 NEDBØRFELT, AVLØP, MAGASIN Nr. Navn Areal Spes. Midl. avløp l1agasin avløp km2 1/sek.km2 m3/s mill.m3 mill.m3 1 Rosj,å O 2 Flottetjørnbk O 3 Kalhovdbekken O 4 øvrige felter Mår kraftverk Mæl kraftverk

28 Bilag 3.4 VANNFØRINGER FØR OG ETTER UTBYGGING Før overføring av Rosjå: Ramså Ramså ved utløp i Mår: Feltareal km 2 30,4 Spes. avl. l/sekkm 2 25 MidI. avløp m 3 /s mill.m 3 0,76 24,0 Etter overføring av Rosjå: Ramså ved utløp i Mår: Feltareal km 2 14,3 Spes. avl. l/sekkm 2 25 Midl. avløp m 3 Is mill.m 3 0,36 11,3 Ramså's restvannføring etter overføring av Rosjå: 47 % Mår Før overføring av Rosjå, Kaldhovdbekken og Flottetjømbekken: Mår ved utløp i Tinnsjøen: Feltareal km Spes. avl. l/sek.km 2 21 MidI. avløp m 3 /s mili.m 3 3,42 108,0 Etter overføring av Rosjå, Kaldhovdbekken og Flottetjømbekken: Mår ved utløp i Tinnsjøen: Feltareal km 2 135,9 Spes. avl. l/sekkm 2 20,2 Midl. avløp m 3 /s mill.m 3 2,74 86,4 Reduksjon i Mårs midlere vannføring pga. overføring av Rosjå, Kaldhovdbekken og Flottetjørnbekken: 20 %

29 Bilag 3.5 o 12,9 Rosjå o 23,6 Kalhovdbekken Flottetjørnbekken Møsvatn Vemork f Mårvatn Kalhovdmag.-Gøystvatn Strengen-Nedre Grottevatn Såheim Moflåt Landsetvatn ,~3 Mår kraftverk 26,0 ~ 1,9~ Mællokalfelt Magasin i mill,m 3 Tilløp i mill.m ,4 2242,4 ~-~~~-~-~~~--, Mæl kraftverk ,111 95,0 ~O, 111 Tinnsjø VU - skjema for nye overføringer til Mår kraftverk.

30 [:> ~., Kalhovdbekken L"" 34 O m ::7c;';;: F-20 2 Skråsjakt 45 ~ - m-- F=4m 2 L=30m 125 ) L.. c / Ol.:.::.:.:: Ol.o 1/ c "- IS) :;:;- Ol - 25%0 Kalhovdfjorden Skrå~akt ~~ ==' F::::20 HRV 1086,61 ~2~ m1 ~ overlørings,~llnne\ 4m -1(:', 'V ~,. -" 'Tverrslag F 20m 2 LAV = 107,5,50 L-100m Skråsjakt 45 4m L~ 2. " L::::3520m "'... Rosjåen \ o m!! ~, \ v o ~ TBG

31 4-1 4 VIRKNINGER AV EVENTUELL UTBYGGING 4.1 NATURMIUØET Hydrologiske endringer (se også kap. 3) Planlagt overført nedbørfelt er 16.1 km 2 av Ramså, 9.6 km 2 av Flottetjømbekken og 1.4 km 2 av Kalhovdbekken. Midlere avløp er hhv. 0.40, m3 /s. For elva Mår innebærer dette at totalt nedbørfelt reduseres med 27.1 km 2, og 0.66 m Is av midlere avløp overføres. De 2-3 øverste km av Mårelva får sterkt redusert vannføring, og kan muligens bli delvis tørrlagt i tørkeperioder sommerstid. Ved samløp med Ramså blir vannføringsreduksjonen på 40 % og ved utløp i Tinnsjøen 19.3 %. Arealet av uregulert nedbørfelt til Mår reduseres med 16.6%. De nedre delene av Flottetjømbekken og Kalhovdbekken, en snau kilometer, vil bli tørrlagt. Øvre del av Ramså blir delvis tørrlagt. En del naturlige terskler finnes imidlertid, og disse kulpene vil stedvis bryte opp inntrykket av manglende vannføring. Lenger nede i Ramså kommer det til noen sidebekker, slik at vannføringa ved samløp med Mårelva blir redusert med ca. 53 %. De aktuelle nedbørfeltene for overføring har høg terrengbeliggenhet og inneholder mye myr og våtmark. Områdene har som følge av dette sein utsmelting, og de betyr relativt sett mer for vannføringa i Mårelva utover sommeren enn de lågereliggende deler av vassdraget. Overføringen fører til at Kalhovdmagasinet får større tilførsel av vann, og dette kan medføre at flommene i øvre del av Mårelva og i Gøyst øker. Noen stor innvirkning vil dette neppe få, siden det her ikke dreier seg om store vannføringer, og Rosjå og Kalhovdmagasinet vil dempe flomvannføringa Endringer i is- og vanntemperaturforhold I de berørte bekkene nedenfor inntakene ventes raskere og større temperaturendringer både iløpet av døgnet og fra dag til dag. Dette kan føre til at bekkene islegges tidligere enn idag. Eventuelle andre vanntemperaturendringer ventes å bli ubetydelige. Ved tunnelinntaket i Rosjå og ved tunnelutløpet i Kalhovdfjorden vil det bli mindre råker i isen og områder med svekket is rundt råkene Lokalklimatiske endringer Det ventes ingen merkbare lokale klimaendringer ved en eventuell utbygging.

32 NATURVERN Verdiendrin& av vassdra&ene Løsavsetninger og formelementer knyttet til isavsmeltingen blir i liten grad utsatt for direkte inngrep ved den planlagte utbyggingen. Inngrepene knytter seg til påhuggsområdet, anleggsveg og tipp, samt bygging av terskel og inntak i Rosjå. Områdets verdi når det gjelder flora og vegetasjon reduseres i en viss grad ved en eventuell utbygging. Ei stor beita rik høgstaudeeng på ei grusvifte ved Flottetjømbekkens samløp med Mår, og de spredte høgstaudeengene langs Ramså er avhengige av stabile fuktighetsforhold og tilførsel av plantenæringsstoffer under de årvisse flommene. Mange av planteartene er følsomme for redusert vannføring. Utbygging vil her høyst sannsynlig redusere artsinventaret og frodigheten betydelig. Planlagt massetipp vil bli liggende like ved området med rik og variert fjellvegetasjon øst for Kalhovd. De rike vegetasjonstypene ellers i området vil i liten grad rammes aven utbygging. Områdets naturkvaliteter reduseres som følge av de skjemmende tekniske inngrepene som må foretas ved en utbygging. Tørrlegging og reduksjon i vannføring i de berørte bekkene er her sentralt. Andre nødvendige inngrep er bygging av anleggsveg til påhuggsområdet og tippen for sprengingsmassene, eventuell opprusting av traktorveg inn til Rosjå, plassering av sprengingsmassene i terrenget, bygging av to mindre terskler og inntak i Rosjå, eventuelt massetak for bygging av anleggsveg og for terskelbygging i Rosjå, bekkeinntak og bygging av kraftlinje fra eksisterende linje( Mår kraftverk til Mår) til anleggsområdet. Til sammen forringer dette mulighetene for naturopplevelse vesentlig. De neste av disse inngrepene kommer i området like øst for Kaihovddammen, og dette området er sterkt preget av inngrep fra før. Området har derfor redusert verdi i naturvernsammenheng, men videre inngrep reduserer verdien ytterligere. Inngrepene i elveleiet til Ramså og ved Rosjå kommer i et område som har svært få tekniske inngrep fra før, og en utbygging gir dette området sterkt redusert verdi i naturvernsammenheng Konfliktområder Følgende inngrep anses som konfliktområder: Vassdragsavsnitt som får redusert vannføring eller blir tørrlagt, bygging av terskler og inntak i Rosjå, bekkeinntak i Flottetjømbekken og Kalhovdbekken, bygging av anleggsveg til påhuggsområdet og massetippen, deponering av sprengingsmassene, eventuell opprusting av traktorveg til Rosjå, massetak til terskelbygging i Rosjå, eventuelt massetak til bygging av anleggsveg og bygging av anleggskraftlinje Positive effekter av utby&&in&en Ingen.

33 Kompensasjonstiltak I Mår kan det være aktuelt å bygge terskler for å opprettholde vannspeil og dermed minske landskapsvirkningene aven sterkt redusert vannføring. Her vil også et eventuelt pålegg om minstevannføring ha en positiv effekt. Også i Ramså kan terskel bygging være aktuelt. Tippene forutsettes arrondert og tilsådd FRILUFTSLIV Verdiendring av vassdragene. Tørrlegging og reduksjon i vannføring i Mår, Ramså, Flottetjørnbekken og Kalhovdbekken reduserer disse områdenes verdi som turområder vesentlig. Også de andre tekniske inngrepene vil vise igjen i det åpne terrenget og redusere opplevelsesverdiene. Mulighetene for fiske i Mår og Ramså reduseres, og opplevelsesmulighetene på stien langs Ramså forringes Konfliktområder Viktigste konfliktområder er trolig de berørte vassdragsavsnitt som blir tørrlagt eller får redusert vannføring. Inngrep i form av vegbygging til påhuggsområde og massetipp, deponering av masser, bygging av terskler og uttak i Rosjå, bekkeinntak og bygging av kraftlinje til anleggsområdet er også i konflikt med friluftslivsinteressene. Eventuell opprusting av traktorvegen til Rosjå vil redusere dette områdets preg av å være urørt Positive effekter av utbyggingen Det sees ingen positive konsekvenser for friluftslivet Kompensasjonstiltak Bygging av terskler i Mår og Ramså vil delvis kunne kompensere for noe av landskapsvirkningen og bortfallet av fiskemuligheter som følge av sterkt redusert vannføring. 4.4 VILT OG JAKT Konfliktområder Anleggsvirksomhet kan virke forstyrrende inn på dyrelivet. Villrein er spesielt utsatt for forstyrrelse. Dette er en dyreart som Norge har et internasjonalt forvaltningsansvar for. Anleggskraftlinja kan komme til å representere en kollisjonsfare for fugl.

34 4-4 Det rike fugleområdet øst for Kalhovd vil rammes direkte av redusert vannføring i Mår og Flottetjømbekken, samt at tipp av sprengingsmasser blir liggende like ved dette området. Redusert vannføring i Mår, som fra før av har liten vannføring kan skade våtmarksbiotoper lenger nedover langs vassdraget. Her må det imidlertid presiseres at fuglelivet langs Mårvassdraget ikke er undersøkt i sin helhet. Rosjå har et svært rikt fuglesamfunn med mange arter ender og vadere. Endringer i vannstanden i Rosjå kan få negative virkninger for fuglelivet Kompensasjonstiltak De tekniske inngrepene ved Rosjå bør utføres i en periode av året når det er liten aktivitet på reinsdyra i dette området, og utenom jakttida for villrein. Transport til Rosjå bør foregå på en måte som ikke forringer lavvegetasjonen eller skaper unødig slitasje på naturen. En tilstrekkelig vannføring i Øvre del av Mårvassdraget, særlig om våren og forsommeren, vil virke gunstig for fuglelivet langs vassdraget, og i nedre del av Flottetjømbekken. Terskel og inntak i Rosjå må utformes slik at de naturlige vannstandsendringene beholdes Verdiendring for området Dersom utbyggingen ikke skaper unødige forstyrrelser for villrein er det liten grunn til å tro at en vil få varige skader på villreinbestanden. Dersom transport inn til Rosjå skjer på en måte som ikke skader lavvegetasjonen vil utbyggingen ikke redusere villreinbeitet i området nevneverdig. T'f~'Il~_~~lI_lI~_.t:-..~ ~!1_Å!_~A._...!~l_Al ~_.Q_~~1Æ. ', 11.~~ "'."'!_~ _11 "\1~ ".,,~_ J.J.~11~1!AA~ LUI U~ V I.MI!;~l~ JdALUdlC :SUldV llldllcuc UIYpC ug IldlC Cl vangl: SKaUI:I sannsynlig. Verdien av jakta kan imidlertid likevel reduseres noe pga. de tekniske inngrepene som reduserer opplevelsesverdiene i området. Ved utøvelse av jakt blir opplevelsen av naturkvalitetene i jaktterrenget en stadig viktigere del av helheten. Det rike fuglelivet i nedre del av Flottetjømbekken er dominert av insektspisere. Tørrlegges tilførselsbekkene til dette området vil området bli tørrere, næringstilbudet til fugl minsker, og det økologiske mangfoldet svekkes. Planlagt tipp vil også bli liggende helt inntil dette området. 4.5 FERSKVANNSFISK OG FISKE Konfliktområder Konfliktene med fiskeinteressene knytter seg til sterkt redusert vannføring i Øvre del av Mår, redusert vannføring og dårligere gyteforhold for storaure fra Tinnsjøen i nedre del av Mår,

35 4-5 redusert vannføring i Ramså, og bortfall av Flottetjørnbekken som gytebekk for øvre del av Mår. øverste del av Mår får svært sterk reduksjon i vannføring, og dette reduserer produksjonsarealene og gytemulighetene for fisk vesentlig på denne strekningen. Mulighetene for utøvelse av fiske blir dårligere.. I tørkeperioder er elva svært lita også ved nåværende regulering, og vannføringa ved utløpet i Tinnsjøen går trolig ned imot 100 lis i ekstreme tørkesomre som i 1975 og Ved den planlagte utbyggingen ville dette bli redusert med 15 % dersom alle nedbørfelt bidrar likt. Nedbørfeltet som er planlagt overført ligger imidlertid høyt og har sein utsmelting, og det bidrar derfor sannsynligvis mer en de lågereliggende nedbørfeltene i en tørkeperiode utpå sommeren. Disse nedbørfeltene er derfor viktige for lågvannføringa. I tillegg foreligger det planer om i større grad å utnytte elva til jordbruksvanning. Dette vil også virke negativt når vannføringa er på sitt lågeste. Produksjonen av fisk på strykstrekningene står derfor i fare for å forsvinne i ekstremt tørre somre Kompensasjonstiltak I Øvre deler av Mår er bygging av terskler et aktuelt tiltak. Også I Ramså kan terskler redusere de negative virkningene. Slipp av minstevannføring i Mår vil også ha positiv effekt. For å bedre forholdene for oppgang av storaure fra Tinnsjøen kan slipp av lokkeflommer om høsten være et aktuelt tiltak. Dette er ikke utredet. Dersom naturlig reproduksjon i Øvre del av Mår blir sterkt redusert som følge av tørrlegging av Flottetjørnbekken og redusert vannføring i Mår, vil utsetting av fisk kunne bli et aktuelt tiltak. Rosjå får trolig stor nok rekruttering selv om utløpselva sperres med terskel. Skulle det imidlertid i ettertid vise seg at rekrutteringen blir for liten, bør utsetting av fisk foretas Verdiendring for området Uten kompensasjonstiltak vil Øvre del av Mår bli svært lite attraktiv og kanskje utelukket som sportsfiskelokalitet. Vannføringsreduksjonen vil også virke inn på sportsfisket for større deler av elva, med reduksjon i produksjonsareal og nedgang i fiskeproduksjonen. Nedre del av elva får redusert verdi som gyteområde for storaure fra Tinnsjøen. Ramså får også mindre fiskeproduksjon, og på deler av den øverste strekningen vil fisket bortfalle.

36 VANNFORSYNING Konfliktområder 3-4 hytteeiere bruker Mårelva som vannkilde hele året, og om vinteren foregår det i tillegg noe vannhenting i de langstrakte kulpene nedenfor Kalhovddammen. Grunnvannstilførsel samt eventuell lekkasje fra dammen vil trolig gi tilstrekkelige vannmengder likevel. Det kan imidlertid bli vanskeligere å hente vann om vinteren pga. tilfrysing.. Det er også 3-4 hytteeiere som bruker Flottetjørnbekken og Kalhovdbekken til vannforsyning, og disse vil trolig miste muligheten for vannhenting. I Ramså vil mulighetene for vannhenting for hyttene ved Løkin fortsatt være tilstede. Redusert vannføring i Mår gir mindre fortynningseffekt, og elva blir mer utsatt for forurensning. Elva vil kunne gi nok vann til jordvanning også selv om bruken av jordvanning økes betraktelig. Jordvanning vil imidlertid kunne bruke opp en betydelig del av restvannføringa under ekstreme tørkeperioder i juli og august. Dersom det oppstår en stor brann er elva naturlig vannkilde. Ved ekstremt låg vannføring vil elva ikke kunne gi nok vann dersom det tas ibruk flere brannpumper samtidig. Det bør da være muligheter for slipp av vann fra dammen, dersom ikke alternative slukkingsmetoder forsøkes, f.eks helikopter Kompensasjonstiltak "If1f ÅA._, ~ ~~~_ ~_'!_,A ~ 'M~_l!,,_.!1! ~ 1! ~. _... _~_ 1'1 ' '. "'1'1 _ ~ "I.; ~f) n.yul:<l:<ual:< :'UlJlIU1MI:<I llluuyn:;u;lle 1I1 a nente vann l uc ucrønc vassuragsuclcnc Kan ra kompensert dette ved etablering av brønner. Dersom det skulle bli nødvendig med pumper for å skaffe vann, vil elektrisk kraft kunne skaffes fra linjene som går til Kalhovd Turisthytte. Vannstanden i kulpene nedenfor Kalhovddammen kan opprettholdes ved at det bygges terskler, og dette vil trolig bedre mulighetene for vannhenting. Under ekstrem lågvannføring kombinert med større bruk av jordvanning vil det bli særdeles lite vann igjen i elva. Dette slår negativt ut estetisk og på livet i elva, og et pålegg om minstevannføring vil kunne kompensere for dette. Ved brann vil vannføringa kunne bli for lita til slukkingsarbeidet, og det bør da være mulig å slippe på vannmasser fra Kalhovd. Eventuelt kan helikopter brukes ved slukking Verdiendrin~ av området 3-4 hytteeiere mister husholdningsvannet som følge av tørrlegging av Flottetjørnbekken og Kalhovdbekken, og mulighetene til å hente vann i Mårelva for hytteeierne ved Kalhovd forverres noe.