VS: Epost 1 av 2 Søknadsskjema tillatelse forurensningsloven Fylkesmannen i Opplan...

Transkript

1 VS: Epost 1 av 2 Søknadsskjema tillatelse forurensningsloven Fylkesmannen i Opplan... file://fmopephpdf1/pdf/ephorte/506437_fix.html Side 1 av Fra: Thomas Addison[Thomas.Addison@kalk.no] Dato: :53:37 Til: Fylkesmannen i Oppland - postmottaket Tittel: VS: Epost 1 av 2 Søknadsskjema tillatelse forurensningsloven Fylkesmannen i Oppland for Franzefoss Miljøkalk AS avd. Hole Viser til avtale med Elin Hilde og oversender herved e-post nr. 1 av 2 med Søknad om utslippstillatelse for Franzefoss Miljøkalk Avd. Hole i Vestre Toten kommune for registrering. Mvh Thomas B. Addison Mob Vedlagte dokument: 1 Svar på spørsmål fra Elin Hilde pdf Følgesbrev til utslippssøknad for Franzefoss Miljøkalk AS pdf Søknadsskjema tillatelse forurensningsloven Fylkesmannen i Oppland for Franzefoss Miljøkalk AS avd. Hole pdf Vedlegg oversiktskart M pdf Vedlegg oversiktskart M pdf Vedlegg oversiktskart M pdf Vedlegg , 2.9 Notat til utslippstillatelse 2012-kap 2 pkt. 2.4 og 2.9.pdf Vedlegg Utkast driftsplan Franzefoss Miljøkalk AS del 1 rammebetingelser.pdf Vedlegg Utkast driftsplan Franzefoss Miljøkalk AS del 2 drift.pdf Vedlegg Utkast driftsplan Franzefoss Miljøkalk AS del 2 drift vedlegg kart og tverrsnitt.pdf Vedlegg Flytskjema mølla 2013.pdf Vedlegg Flytskjema-pukk-Hole.pdf Vedlegg Oversikt innsatsstoffer kjemikalier FMK avd 538.pdf Vedlegg Notat til utslippstillatelse 2014.pdf Vedlegg , 4.8, 5.8, 8.1 Miljørisikoanalyse FMK avd Hole sept pdf Vedlegg Beregninger utslipp til vann fra brudd Hole.pdf Vedlegg Notat Vurdering af rensetekniske_29aug.pdf Vedlegg Notat beskrivelse av filter på mølleanlegg.pdf Vedlegg , 5.7 Støvnedfall Franzefoss anlegg 538 Hole Delrapp Juni 2014.pdf Note: To protect against computer viruses, programs may prevent sending or receiving certain types of file attachments. Check your security settings to determine how attachments are handled.

2 Våre verdier: TYDELIG - ENGASJERT - INKLUDERENDE - ANSVARLIG - FREMTIDSRETTET Møte angående: Svar på spørsmål fra Fylkesmannens miljøvernavdeling v. Elin Hilde Tid/sted: tlf/ 13/06/14 Møteleder: Referent: Thomas B. Addison MØTEREFERAT Innkalt: Gunnar, Jan Olav, Hans Martin Tilstede: Referat til: Antall nye saker: 13 Saker med ny frist: Antall avsluttede saker: Nr Sak 1. Driftstid, skjønner det ønskes drift av kalkmølla hele døgnet, 24 t jf pkt 1.9 i søknadsskjemaet. Men det er vel ikke 365 dg pr år, som det står der? Hvor mange døgn pr år? Sv.1 Det er ikke planlagt kontinuerlig drift av mølla, men i perioder der det kan være behov for å kjøre den helkontinuerlig 5 dager i uka. Mandag til fredag. Korrigert i pkt 1.9 i søknad 2. Er det da planlagt ved nytt løyve, pukkverk drift 12 t/døgn, jf pkt 7.1? Sv.2. I utgangspunktet har vi ikke behov for å kjøre pukkverket 12 timer/døgn men det kan forekomme i perioder derfor er det satt opp slik i alle søknadspapirer. Eksempelvis strøsingel sesongen, ved veibrudd og brudd på vann og kloakk. Spesifisert i pkt 1.9 og 7.1 i utslippssøknad 3. Støyrapp pkt 2.1 betyr det at all transport vil skje 7-15, og ikke senere på kvelden, normalt? Si noe nærmere om når biler vil gå inn og ut? Sv % av all frakt skjer mellom 07:00 og 15:00, ut over det er resten av frakten styrt innenfor tidene definert i dagens utslippstillatelse. Lørdager er det søkt om utkjøring fra 07:00 15:00. Støyrapport korrigert for lørdagskjøring og beskrivelse av støyskjerming ved boring. 4 «Ekstraordinær frakt ut etter kl 23», betyr dette at de ikke vil komme og gå om natta, altså etter kl 23? (jf teksten i pkt 2.1) Jf tabellen side 4 i støyrapporten, betyr det at varer kan bli kjørt ut (og biler inn) frem til kl 23? Sv4 Ekstraordinært er definert i dagens utslippstillatelse, dvs. strøsingel, og masser ved veg eller banebrudd. Nytt er hvis det oppstår langvarig flom i vassdrag som fører til at lagret for vassdragskalk tømmes og det må produseres og levers utenom normale driftstider. 5 Boring 330 t/år i samme punkt 2.1 i rapporten, hvor mange dager ca. blir det i året? Sv5 330 boretimer tilsvarer ca. 30 dager med boring. Spesifisert i utslippssøknaden pkt Kunne dere presisere utslipp av N og SS kg/døgn, pkt 4.1 i skjemaet, hva blir det av årlig utslipp? Blir det å gange 2 kg N/d med 365 dager eller er 2 kg for et færre antall dager? Sv6 Se vedlegg 13 ift pkt 4.8 i utslippssøknaden.beregninger utslipp til vann fra brudd Hole.pdf. Her beregnes det nåsituasjonen i utslipp til vann brutt ned til mengde i gjennomsnitt per døgn. Så det blir riktig å gange omsøkt verdi, 2 kg per døgn, med 365 dager i året. (PS. Tallet 2 kg skal ta høyde for evt. større areal på brudd = mere vann til pumping ut av brudd) 7 N-utslipp fra bruddet, basert på analyser, det står lite om hvordan dette er beregnet. Er analysene som er brukt ved beregning, tatt etter sprenging? Sv7 Igjen se vedlegg 13 ift pkt 4.8 i utslippssøknaden. Beregninger utslipp til vann fra brudd Hole.pdf. Analysene (en gang på vår og en gang på høst) danner grunnlaget for beregningene. Analysene er ikke tatt rett etter sprengning, men fordelt på året og er antatt å være representative.

3 Nr Sak 8 Varierer N i brudd-vannet over tid avhenging av sprengingen, eller stabilt? hvordan tatt hensyn til dette ved beregning av utslipp? 2 kg N /d er gjennomsnitt for hele året, jf forrige spørsmål. Sv8 Det vil selvsagt være variasjon i bruddvannet, men det som er vanlig (også andre steder) er å analysere to ganger i året når det er henholdsvis lav og høy vannføring. Ut fra dette kan en da forvente at gjennomsnittsverdiene ikke bommer med hensyn til års mengden nitrogen ut av brudd. 9 Da planlegger dere utslipp av vann metode som før, ingen rensing? Sv9 Svar: Da vil det ikke bli rensing av bruddvann, for nitrogen, fordi det ikke vil ha noen vesentlig effekt med hensyn til økt eutrofiering i Store-Bergsjø. Refererer da til Norconsult sin rapport angående dette. Vi slipper ut svært lite fosfor som vil være begrensende faktor når det gjelder faren for økt eutrofiering i Store-Bergsjø. 10 Tenker dere å utvide produksjonen før det kan bli ny veg til anlegget? Mer trafikk som følge av omsøkt produksjonsøkning? Sv10 I de pågående prosessene er det snakk om to typer utvidelser. Fysisk utvidelse av bruddet: dvs større område for å kunne optimalisere bruddmønster og gjøre et «riktig» uttak av kalken. Dette er et område sær for dagens brudd og en ren oppretting av grenser. Driftsutvidelse: Vi planlegger ikke økning i drift ift dagens nivå og det vil ikke bli økning trafikkmengde. 11 Pkt 7 i skjemaet om støy er dagens drift og ikke det som søkes om? Jf 16 t/døgn mølle der? Pkt 7 bør være med planlagt driftstid. Boring burde vel stå under pkt 7.1 også? Sv11 Punkt 7 er korrigert for å stemme med driftstider som omsøkt. 12 Støyrapporten pkt 2.2 vegtrafikk, «i dag 40 kjøretøy henter masse», hvor mange blir det ved økt produksjon som omsøkt? Sv12 Ved 40 kjøretøy om dagen er det tatt høyde vi produserer og levere 250 tusen tonn i året. 13 Pkt 3.2 i støyrapporten, burde vist til vedleggs nummer på kartene. Er vedlegg 27 og 28 til støyrapporten helt like? Ulik tekst på kartene, kobles til pkt 7 under pkt 3.2 i støyrapporten? Sv13 Støyrapport er oppdatert og vedlegg nummerert iht. teksten. Da skal vedleggene harmonere bedre.

4 Fylkesmannen I Oppland Miljøvernavdelingen. Deres ref.: Elin Hilde Rud, 3 juli 2014 Vedrørende: Følgebrev til søknad om utslippstillatelse Franzefoss Miljøkalk AS avd. Hole (FMK)er et kalksteinsbrudd som leverer kalk av høy kvalitet til landbruk og vassdragskalking, samt kalksteinsfiller til mørtelproduksjon. Gråberget (tilstøtende bergart som må tas ut for å komme til kalken) er av en kvalitet som er akseptabel for det lokale anleggsmarkedet. Dermed oppnår anlegget massebalanse og selger all steinen som brytes ut. I løpet av de siste 5 år har interessen for spesielt pukkproduktene, men også kalken, stadig økt og i et langsiktig perspektiv vil bruddet på Hole bli det eneste operative kalkbruddet på indre Østlandet. Kombinasjonen av kvaliteten og størrelsen på forekomsten gjør at NGU klassifiserer den til å ha stor regional betydning. Ønsket om å kunne levere de volumer som markedet etterspør og behovet for en tidsriktig utslippstillatelse gjør at FMK nå søker om ny utslippstillatelse. Driften på Hole og anleggets miljøbelastninger er dokumentert i søknaden og tilhørende vedlegg, og kan oppsummeres med følgende: Avdekking Klargjøring av område ved å felle skog og flytte vekk jord til midlertidig deponi. Boring en støyende prosess og det er planlagt tiltak med skjerming. Inntil boring flyttes lengre ned i bruddet og skjermes nok av topografien rundt. Sprengning salver i året, skaper rystelser (måles) og en kort støybølge. Detonert sprengstoff avgir nitrogen til vannet i bruddet. Opplasting/transport av sprengt stein frem til knuseverk Operasjonene er støykilder og dokumentert i støyrapp. Knuseverk (pukkverk) Flere støy og støv kilder, tiltak er vanning, innbygging og avsugsanlegg. Mølling Prosessanlegget kulemølla er dekket av følgende tiltak innbygging, støyskjermet og avsugsanlegg. Opplasting av ferdigvare. Kilde til støv og støy som kontrolleres ved plassering og vanning. Transport ferdigvare Opplasting innenfor driftstider, fartsdempere, kontroll i forhold til overlast, feiing av veibane og salting for å hinder støvflukt fra veibanen. Støttefunksjoner inkl. avfallshåndtering. Anlegget har velferdsbygg, verksted, vaskeplass osv. Installasjonene er iht. gjeldende lover og vi har en avfallsplan med tilhørende rapporter. Utslipp til vann består av to parametere, suspendert stoff og nitrogen. De suspenderte stoffene blir i all hovedsak stoppet i slamdammen mens nitrogenet vil følge bruddvannet ned til Store Bergsjø. Det er ikke planlagt rensing av nitrogen. Franzefoss Miljøkalk AS, Hekkelstrand, 8540 Ballangen Telefon: , Telefaks: Organisasjonsnr. NO MVA E-post: miljokalk@kalk.no,

5 Side 2 av februar 2014 Anlegget startet prosessen med å få ny utslippstillatelse i I denne prosessen har det blitt jobbet systematisk og målrettet med tiltak og utbedringer for å få driften innenfor regelverket og spesielt i forhold til 30 i forurensingsforskriften. Spesielt støy fra anlegg og drift har vært utfordrende. Det har vært nødvendig med en hel rekke tiltak for å klare dette, både tekniske, men også i forhold til interne prosedyrer vedrørende kjøremønster og rutiner. Støydempingstiltak har blitt gjennomført på alle deler av anlegget inklusiv lydtetting av mølleanlegg, ny skjerming ved grovknuser, støyvoller og innbygging av filtre. Deler av anleggsparken er skiftet ut med nyere og mindre støyende hjullastere. Prosessen har gitt god innsikt hos ledelse og operatører i å forstå og styre anlegget innenfor gjeldende lovverket. Arbeidet videre med å utbedre og optimalisere anlegg og produksjon vil også ha fokus for å redusere utslippene ytterligere. Vedleggene til søknaden viser hva vi har oppnådd i løpet av denne perioden. Produksjon og driftstider. Anlegget forventer et stabilt uttak på ca tonn per år dette inkludere pukk og møllet kalk. Utvidelsene gjelder primært areal for å komme til kalkforekomsten. Det er denne tonnasjen som er grunnlaget for forventede driftstider. I støyrapporten er følgende driftstider lagt til grunn for støyberegningene. De viser at vi forventer å: bruke borerigg ca. 330 timer per år fra 07:00 til 19:00, med egne støyskjermingstiltak. laste og transportere stein til pukkverket samt drifte pukkverket fra 07:00 til 19:00. laste til mellomsilo for mølle fra 07:00 til 23:00 drifte mølla og tilhørende filtre 24 timer per døgn fra mandag til fredag. Utkjøring av varer mellom 07:00-23:00 mandag til fredag og 07:00 15:00 på lørdager, prosent av varene leveres mellom 07:00 og 15:00. Øke produksjon av møllet kalk, denne økningen alene tilsvarer en ekstra tankbil per dag i utkjørte kalksteinsmel. Kildegrupper Sted Kl. Hendelser/time % tiden Brudd 1 Borerigg Brudd på 400 moh timer i året 90 % 1b Borerigg Brudd på 375 moh timer i året 90 % 2 Dumper Brudd % 3 Hjullaster Brudd % Grovknuser 4 Tipp til grovknuseri Grovknuser g pr time 1 % 4a Grovknuser/tipp tro Grovknuser % 5 Omlastning/transportband Grovknuser % 6 Omlastning subbussikt returtro Grovknuser % Sekundærknusere 7 Sekundærknusere Knuserier % Mølla 8 Pålasting med hjullaster Til transportbånd % 9 Transportband Til omlastingssoner % 10 Omlasting sone Til mølla %

6 Side 3 av februar Møllebygg Mølla % 12 Overblåsing Mølla Siloer 13 Filter Silo 1 og % 14 Filter Silo % Uteområde 16 Hjullaster mandag-fredag Ferdigvarer % 17 Hjullaster mandag-fredag Ferdigvarer % 18 Lastebiler/traktorer ma.-fredag Henting varer % 19 Lastebiler/traktorer ma.-fredag Henting varer % 20 Hjullaster lørdager Ferdigvarer % 21 Lastebiler lørdager Henting av varer % Naboforhold og dialog. Dialogen med naboer har vist at det er utkjøring av varer langs Holevegen som er mest konfliktfylt. Dette har ført til at FMK kommer til å søke om å etablere ny adkomstvei til anlegget. Beliggenheten vil fjerne all transport fra Holevegen. Dette er en god og fremtidsrettet løsning og vi vil ha full fokus på å få gjennomført så fort som mulig. Oversikt over anlegg Det er lagt ved 2 bilder som viser bruddet og plasseringen av hovedelementer i søknaden. Med vennlig hilsen for Franzefoss Miljøkalk AS Thomas B. Addison Anleggssjef/Production manager Direkte: E-post: thomas.addison@kalk.no

7 Oversiktsbilde brudd og anlegg Siktestasjon Lagre pukk Pukkverk Grovknuser Mølle

8 Bygninger og anlegg, avd. 538 Siktestasjon og lagre for pukk Miljøstasjon Pukkverk Grovknuser Mølle Siloer for kalksteinsmel Kontor

9 Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelinga Søknad om utslippstillatelse Søknadsskjema for industribedrifter, forurensningsloven 11 Se veiledningen for utfylling av de enkelte rubrikkene. I de fleste tilfeller vil det være nødvendig å benytte vedlegg til skjemaet. Det framgår av skjema/veiledning når dere skal gi opplysninger i vedlegg. Dersom det er plassmangel eller utformingen på tabellene ikke er hensiktsmessig, kan dere også gi opplysningene i vedlegg. Vedlegg skal nummereres i samsvar med punktene i skjemaet/veiledningen. Søknad med vedlegg kan sendes elektronisk til postmottak@fmop.no eller i postgang til: Fylkesmannen i Oppland, postboks 987, 2626 Lillehammer. 1. Opplysninger om søkerbedrift 1.1 Navn, adresse m.v.: Bedriftens navn... Franzefoss Miljøkalk AS, avd. Hole Gateadresse... Holevegen Postadresse... Postnr., -sted Bøverbru Kontaktperson... Hans Martin Slåtsveen Telefon (sentralbord) Telefon (kontaktperson) 1.2 Kommunenr Kommune.. Vestre Toten Kommune 1.3 Bransjenr Foretaksnr Bedriftsnr Søknaden gjelder: Nyetablering x Endrete utslippsforhold Annet, spesifiser:... Endret produksjon Avfallsdisponering Dato(er) for start av ny virksomhet, produksjonsendring osv Dato(er) for eventuell(e) foreliggende utslippstillatelse(r) Ansatte: Antall personer 1.9 Driftstid: Timer pr. døgn Døgn pr. år I dag... 9 I dag Søkes om Søkes om... Pukkverk 16 t 260 dager/år Se pkt 3.1 Mølle 24 t 260 dager/år

10 2 2. Lokalisering 2.1 Gårdsnr Bruksnr Kartvedlegg Målestokk Vedl. 1 Oversiktskart 1: UTM-angivelse: Sonebelte Vedl. 2 Oversiktskart 1:5000 Vedl.. Oversiktskart 1: Nord-sør Øst-vest UTM-koordinater Er terrengbeskrivelse vedlagt? Vedlegg 4. Ja X Nei 2.5 Avstand til nærmeste bebyggelse meter Type bebyggelse... bolig Avstand til nærmeste bolig meter Type bolig... enebolig 2.6 Er det fastsatt sikringssone? Ja Nei x Fastsatt av Avsatt i reguleringsplanforslag 2.7 Er området regulert til industri? Ja Nei x Annet Reguleringsprosess er påbegynt 2.8 Transportmiddel/-midler for råstoffer/produkter.. Dumper, lastebil, tankbil, traktor med henger. Støybelastning er beskrevet i vedlegg Er redegjørelse angående transport vedlagt? Ja x Nei 2.9 Er lokaliseringsalternativer vurdert utfra miljøhensyn? Vedlegg 4 og Vedlegg 5-7 Ja, beskrivelse vedlagt x Nei 3. Produksjonsforhold 3.1 Produkter som framstilles: Produkt Produsert mengde (volum) pr. år (døgn) I dag Søkes om Pukk/grus- produsert på pukkverket tonn tonn Kalkstein produsert på mølleanlegget tonn tonn Se egen beskrivelse i vedlegg 5-7 (Driftsplan) og Vedlegg 8 og 9

11 3 3.2 Produksjonsbeskrivelse inkludert flytskjemaer: skal gis i vedlegg. Se pkt Oversikt over innsatsstoffer: Vedlegg Energikilder/-forbruk: Energikilde I dag Energiforbruk (MJ/år) Søkes om Avgiftsfri diesel tonn tonn Elektrisk kraft kwh kwh 3.5 Er energisparetiltak med betydning for utslipp eller Ja, beskrivelse vedlagt x Nei avfall vurdert? Vedlegg Miljømessige vurderinger av produksjonen: Vedlegg Utslipp til vann 4.1 Prosessavløpsvann: Utslippskilde... Overflatevann fra dagbrudd Utslippsted... Store Bergsjø I dag Søkes om I dag Søkes om Utslippsdyp ph Avløpsstrøm (m 3 /h) Er renseanlegg for dette avløpsvannet forutsatt i søknaden? Vedlegg 14 Nei, beskrivelse vedlagt X Ja Mengde (kg) pr. døgn og år Konsentrasjon (mg/l) Utslippskomponenter I dag Søkes om I dag Søkes om Gj.snitt Årlig Gj.snitt Årlig Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt Totalt Nitrogen 0, , Suspandert stoff Olje (THC C5-C35) ,6 * 50 - * analyse av avløpsvann fra oljeavskiller Gjennomsnittsmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode) Maksimalmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode)... Per døgn Per døgn 4.2 Vil støtutslipp forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt Nei x

12 4 4.3 Er økotoksisitetstesting gjennomført? Ja, dokumentasjon vedlagt Nei x Er kjemisk karakterisering utført? Ja, dokumentasjon vedlagt Nei x 4.4 Er tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og Ja, beskrivelse vedlagt Nei x virkning vurdert? 4.5 Kjølevann: Utslippssted... Anlegget bruker ikke kjølevann I dag Søkes om I dag Søkes om Utslippsdyp... Temperaturøkning ( C)... Vannstrøm (m 3 /h)... Tilsetningskjemikalier... Nærmere beskrivelse av eventuelle tilsetningskjemikalier: skal gis i vedlegg. 4.6 Vil sigevann fra deponier forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt Nei x 4.7 Vil forurenset grunnvann/grunn forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt Nei x 4.8 Resipient for utslipp til vann (unntatt sanitæravløpsvann): Kommunalt nett Direkte til vassdrag x Direkte til sjø Lokalt vassdrag... Bekk fra brudd (vann fra pumpe i egen bekk) Hovedvassdrag Store Bergsjø Vannføring: min. 0 m 3 /h normal 3.9 m 3 /h maks. 22 m 3 /h Lokalt fjordområde Hovedfjord... Eventuelt terskeldyp... Største dyp... Nærmere beskrivelse av resipientforhold vedlagt? Vedlegg 13 Ja x Nei Effekt av bedriftens utslipp i resipienten? Vedlegg 14 Ja x Nei Beskrivelse vedlagt x Følgende skal dere besvare i vedlegg (effekt av bedriftens utslipp i resipienten): Hvilken vannforekomst er resipient og hvilket vannområde tilhører vannforekomsten? Hva er økologisk tilstand og kjemisk tilstand i vannforekomsten? Hvilke kvalitetselementer i vannforskriftens vedlegg V kan bli påvirket av bedriftens utslipp? Kan bedriftens utslipp føre til forringelse av økologisk eller kjemisk tilstand i vannforekomsten? Evt. hvordan? Hvordan kan bedriftens utslipp påvirke mulighetene for å oppnå mål om minst god økologisk og minst god kjemisk tilstand innen 2015/2021? 4.9 Resipient for sanitæravløpsvann:

13 5 Kommunalt nett Direkte til resipient x Resipient... Holetjernet Rensemetode... 3 kamre salmavskiller, hvor WC avløp går i tett tank og gråvann i spredegrøfter. Planlegger minirenseanlegg med avløp til Holetjern Mulighet for tilknytning til kommunalt nett.. Nei 5. Utslipp til luft 5.1 Prosessavgasser: Utslippskilde... Utblåsningsluft fra filtere til møllebygg Utslippssted... Møllebygg, I dag Søkes om I dag Søkes om Utslippshøyde over bakken.. 10 samme Avgasstrøm (Nm 3 /h)... Utslippshøyde over tak samme Avgasstemperatur ( C).. Er renseanlegg for prosessavgasser forutsatt i søknaden? Ja, beskrivelse vedlagt x Nei Mengde (kg) pr. time Konsentrasjon (mg/nm 3 ) Utslippskomponenter I dag Søkes om I dag Søkes om Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt Kalksteinsstøv Vedlegg 15 og vedl. 16 (jf. kap i forurensningsforskriften) Gjennomsnittsmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode) - Maksimalmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode) Vil støtutslipp forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt Nei x 5.3 Er kjemisk karakterisering utført? Se vedlegg 17 Ja, resultater vedlagt x Nei 5.4 Er tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og Ja, beskrivelse vedlagt Nei x virkning vurdert? 5.5 Avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon: Anlegget har ikke egen energiproduksjon. Brenselforbruk/ Brensel/fyringsolje Utslippskomponenter pr. døgn (mg/nm 3 ) Mengde (kg) Konsentrasjon kapasitet (type) I dag Søkes om I dag Søkes om I dag Søkes om I dag Søkes om

14 6 Utslippshøyde over bakken.. Utslippshøyde over tak... I dag Søkes om Sammensetning av eventuelle andre brenseltyper enn fyringsolje: skal oppgis i vedlegg. Er nærmere redegjørelse for forbrenningstekniske data vedlagt? Ja Nei 5.6 Rensing av avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon? Ja, beskrivelse vedlagt Nei 5.7 Diffuse utslipp: Kilde/årsak Utslippskomponenter Utslippsmengde (kg) pr. time Kalkstein (fra knuseverk og andre Støv - - omlasterpunkt) Vedlegg 15 og vedlegg 16 I dag Søkes om 5.8 Er det gjennomført/planlagt tiltak mot diffuse utslipp? Vedlegg 12 pkt 5.8 Ja, beskrivelse vedlagt x Nei 5.9 Er spredningsforhold m.v. beskrevet? Ja, beskrivelse vedlagt Nei x 5.10 Er spredningsberegninger utført? Ja, vedlagt Nei x 6. Avfall 6.1 Avfallstyper og -mengder: Avfallstype Mengde pr. år Disponeringsmåte Evt. nærmere spesifisering av avfallet I dag Søkes om Blandet EE 1,2 kg 2 kg avfall Olje 425 L 800 L Restavfall 2520 kg 3500 kg 6.2 Tiltak for å begrense avfallsmengdene: Vedlegg Benyttes avfall/biprodukter fra andre i bedriftens produksjon? Ja, beskrivelse vedlagt Nei x 6.4 Omfatter virksomheten egen behandling/mellomlagring/depo- Ja, beskrivelse vedlagt Nei x

15 7 nering av avfall? Medfører avfallshåndteringen/-disponeringen fare for Ja, beskrivelse vedlagt Nei x forurensning/ulemper i omgivelsene? Er det gjennomført/planlagt tiltak for å begrense Ja, beskrivelse vedlagt Nei x forurensningene/ulempene? 7. Støy 7.1 Støykilder: Ønsket drift Støyrapport med drift i henhold til beskrivelse er vedlegg 19 med støysonekart i vedlegg Støykilder som Varighet av støy Støykildens karakter kommentarer forårsaker ekstern støy Pr. døgn Pr. uke Drift pukkverk 12 timer 5 dager Drift Mølle 24 timer 5 dager Transport 07:00-23:00 hverdager 16 timer 5 dager Hoveddelen ¾ lastes opp og 2/3 kjøres ut på dagtid. Resten lastes opp fra silo. Transport 07:00 15:00 lørdager 8 timer 1 dag Opplasting med hjullaster og kjøring med lastebil. Boring 12 timer 30 dager/år 7.2 Støynivå ved nærmeste bebyggelse: Lokalitet nr. Type bebyggelse Støyemisjon, db(a) Målt/ (kartref.) I dag Søkes om beregnet Bolighus nærmeste nabo Vedl. 19 Iht kap. 30. Vedl Forekommer naboklager? Vedlegg 30 Selskapet har et avvikssystem som registrerer naboklager samt at vi gjennomfører møter med styringsgruppen til naboene jevnlig, se vedlegg Ja, beskrivelse vedlagt x Nei 7.4 Planlagte støyreduserende tiltak m/kostnader: skal beskrives i vedlegg. Tiltak beskrevet i vedlegg Forebyggende tiltak og beredskap ved ekstraordinære utslipp

16 8 8.1 Vurdering av risiko: se vedlegg Angi om forebyggende tiltak er etablert og eventuelt hva slags tiltak: Ja Nei Tiltak Lagringstanker diesel x Iht krav om oppsamlingskar. Overfylling/overløp bruddvann x Nødstopp pumpe i brudd Lekkasjer til kjølevannsnett x Ikke gjeldende Lekkasjer til grunnen fra x Ikke gjeldende avløpsnett Gasslekkasjer x Ikke gjeldende Utfall av renseanlegg (støvfilter) x Stopp bruk til feil er utbedret. mølla Vaskeplass med oljeutskiller x Lyssignal ved feil og avtale for tømming og måling av overløp. 8.3 Er det utarbeidet beredskapsplan for håndtering av ekstraordinære utslipp? Ja x Nei Beredskapsplanen er: Vedlegg Internkontrollsystem og utslippskontroll Vedlagt x Oversendt SFT tidligere 9.1 Internkontroll: Er internkontrollsystem tatt i bruk? Ja x Nei, nærmere redegjørelse vedlagt 9.2 Utslippskontroll, overvåking: Foretas regelmessige målinger av utslippene? Ja x Nei Vil bli foretatt Måleprogramer er vedlagt se vedlegg Underskrift Sted:.Rud... Dato: Underskrift:..Thomas B. Addison...

17 9 11. Vedleggsoversikt Alle vedlegg er nummerert i nedre høyre hjørne Nr. Innhold (nr. viser til pkt. i søknaden) Ant. sider Vedlegg Oversiktskart M 1: Vedlegg Oversiktskart M 1: Vedlegg Oversiktskart M 1: Vedlegg Notat til utslippstillatelse pkt 2.4 og Vedlegg Utkast driftsplan Franzefoss Miljøkalk AS del 1 rammebetingelser 4 Vedlegg Utkast driftsplan Franzefoss Miljøkalk AS del 2 drift 3 Vedlegg Utkast driftsplan Franzefoss Miljøkalk AS del 2 drift vedlegg kart og tverrsnitt 5 Vedlegg Flytskjema Mølla Vedlegg Flytskjema-pukk-Hole 1 Vedlegg Oversikt innsatsstoffer kjemikalier FMK avd Vedlegg Notat til utslippstillatelse Vedlegg , 4.8, 5.8, 8.1 Miljørisikoanalyse FMK avd Hole 14 Vedlegg Beregning utslipp til vann fra brudd Hole 1 Vedlegg Notat Vurdering af renseteknisk_29aug 5 Vedlegg Notat beskrivelse av filter på mølleanlegg 1 Vedlegg , 5.7 Støvnedfall Franzefoss anlegg 538 Hole Juni Vedlegg Kjemisk karakterisering Miljøkalk Ho 3 1 Vedlegg Avfallsplan 3 Vedlegg Revidert Støyrapport Franzefoss Miljøkalk AS, Bøverbru mai Vedlegg Emisjonsdata (støy) I tillegg pga dårlig utskrift i rapport 1 Vedlegg Kart 1 Mai 2014 Døgnkontinuerlig, Døgn med full drift, Lden 1 Vedlegg Kart 2 Mai 2014 Døgn med boring lavt i terrenget, skjermet Lden 1 Vedlegg Kart 3 Mai 2014 Døgn med boring høyt i terrenget, skjermet Lden 1 Vedlegg Kart 4 Mai 2014 Døgn med full drift Lkveld 1 Vedlegg Kart 5 Mai 2014 Døgn med vanlig drift Lnatt 1 Vedlegg Kart 6 Mai 2014 Mølle døgnkontinuerlig, Døgn med full drift LAFmaks 1 Vedlegg Kart 7 Juni 2014 Utkjøring av masser lørdager. Vedlegg Kart 8 Bøverbru trafikkstøy Fv111 1 Vedlegg Kart 9 Bøverbru trafikkstøy Holevegen 1 Vedlegg Kart 10 Bøverbru trafikkstøy Holevegen og FV Vedlegg Naboklager avvik og nabomøter 1 Vedlegg Registrering av naboklage FMK Hole 2 Vedlegg Referat nabomøte og Vedlegg Planlagte støyreduserende tiltak med kostander 1

18 10 Vedlegg Beredskapsplaner. 7 Vedlegg Måleprogram for utslipp til ytre miljø_538 Hole 4 Vedlegg Prøvetakingsprosedyre utslipp til vann avd. Hole 4 Vedlegg Rapp. visuell vurdering av bruddvann og eutrofiering i Store-Bergsjø

19 Vedlegg 1

20 Vedlegg 2.

21 Vedlegg 3

22 Våre verdier: TYDELIG - ENGASJERT - INKLUDERENDE - ANSVARLIG - FREMTIDSRETTET NOTAT Fra: Thomas B. Addison Kommentrarer til utslippssøknad for Franzefoss Miljøkalk AS avd. Hole 2.4 Terrengbeskrivelse Uttaket og anlegget ligger nordvest for Holetjernet, Etter 70 år med drift er selve uttaket skjermet da hoveduttaket ligger lavere enn terrenget omkring. Det er kun når vi bryter gråberg at boreriggen står høyt i terrenget. Produksjonsanlegget ligger på nokså flatt terreng øst for uttaket. 2.9 Lokalisering Uttak av kalkstein til å produsere brentkalk fra denne forekomsten begynte ca Det er denne forekomsten som FMK avd. Hole driver på i dag også. Selskapet jobber med å kartlegge tilstøtende resurser for å sikre råvaretilgang til anlegget i et 100 års perspektiv. Side 1 av 1 Vedlegg 4

23

24

25

26

27

28

29

30 Vedlegg 7

31 Vedlegg 7

32 Vedlegg 7

33 Vedlegg 7

34 Vedlegg 7

35 Vedlegg 8

36 22-TR-04 TV 22-SK TR-06 FE LE max TV PE 22-TR-05 Kompressor 20-MA mm 20-KN-01 TV 22-TR TR-01 SE SE 0-10 (0-16) 0-100% max LE 20-KN-02 SE SE 20-SK % LE Niv Niv LE 0-100% SE 20-TR-01 SE max LE 20-TR-02 SE SE FE 22-SI SI-02 SE 22-TR SK-02 TV TV 0-20 SE 22-TR-xx 22-KN-01 SE TR-09 SE 22-MA TR % 22-MA KN-02 SE SE 0-100% 0-100% LE 0-100% LE 22-TR-08 SE 0-100% LE LE 0-100% Valgbart niv signal kipping Lyssignal p aktuell silo 22-SI SI SI SI TR-xx SE LE max SE Til Młlle (32-40) (32-140) 22-TR-xx SE Til bil Til bil Til bil Til bil Lokal Start/Stopp Kompressor Vedlegg 9

37 Verksted Kjemikaliets navn Intern nr. Status Revidert Mengde H B M 904 Frostvæske Konsentrat Acetylen, oppløst CRC AEROSOL CRC KOBBERPASTA - BULK ESS Flex MF-X vit, svart, Farget Diesel Svovelfri Grunda Lacknafta / White Grunda Rødsprit LoadWay EP LOCK OIL Loctite MASTER MARKÖR DIVERSE KU MolyWay Li Oxysafe (lukttilsatt oksy Propan Secure 8; Secure 10; Secu Shell Corena S2 P Shell Donax UB Shell Gadus S2 V Shell Helix Diesel Ultra Shell Malleus Grease OGH Utgått Shell Omala S2 G Shell Rimula R Shell Rimula R4 L 15W Shell Spirax S2 ATF AX Shell Spirax S3 AS 80W Shell Tellus Oil Super Hydraulic Oil ISO V Touch-up paint Touch-up paint WEST FROST Vedlegg 10

38 Risikovurdering - WEST FROST Versjon 2 Endringsdato Endret av Hans Martin Slåttsveen Lokasjon Verksted Kjemikaliets navn WEST FROST Kjemikaliets bruksområde Kondensfjerner Modell Standard risikovurdering Vekting (1-5) Helse: 1 Brann: 3 Miljø: 1 Vurderingsgrunnlag: Felt Vekting Beskrivelse Bruksmåte 1 Lukket system - lav risiko for lekkasje Årlig forbruk 2 1 til 49 kg / liter Lagerbeholdning 2 5 til 49 kg / liter Helsefare 3 R36 Irriterer øynene. R67 Damp kan forårsake døsighet og svimmelhet. Brannfare 5 R11 Meget brannfarlig. Miljøfare 1 Ingen miljømerking angitt Personregister Ikke påkrevet Eksponeringsscenario Substitusjon Substitusjon vurdert Ja Konklusjon Ingen endring Kommentarer Ingen kommentarer Rapport Rapport Bremse sprit Vedlegg 10

39 Risikovurdering - Touch-up paint Versjon 1 Endringsdato Endret av Hans Martin Slåttsveen Lokasjon Verksted Kjemikaliets navn Touch-up paint Kjemikaliets bruksområde Maling. Modell Standard risikovurdering Vekting (1-5) Helse: 3 Brann: 2 Miljø: 3 Bruksmåte - fra Lokal produktinformasjon SU2a Bergarbeid, (unntatt offshoreindustrien) Vurderingsgrunnlag: Felt Vekting Beskrivelse Bruksmåte 5 Påføring på større flate Årlig forbruk 1 Mindre enn 1 kg / liter Lagerbeholdning 1 Mindre enn 5 kg / liter Helsefare 3 R20 Farlig ved innånding. R38 Irriterer huden. R21 Farlig ved hudkontakt. Brannfare 3 R10 Brannfarlig. Miljøfare 5 R51 Giftig for vannlevende organismer. Personregister Ikke påkrevet Eksponeringsscenario Substitusjon Substitusjon vurdert Ja Konklusjon Ingen endring Kommentarer Ingen kommentarer Rapport Rapport Lakk maskiner Vedlegg 10

40 Risikovurdering - Touch-up paint Versjon 1 Endringsdato Endret av Hans Martin Slåttsveen Lokasjon Verksted Kjemikaliets navn Touch-up paint Kjemikaliets bruksområde Maling. Modell Standard risikovurdering Vekting (1-5) Helse: 3 Brann: 2 Miljø: 3 Bruksmåte - fra Lokal produktinformasjon SU2a Bergarbeid, (unntatt offshoreindustrien) Vurderingsgrunnlag: Felt Vekting Beskrivelse Bruksmåte 5 Påføring på større flate Årlig forbruk 1 Mindre enn 1 kg / liter Lagerbeholdning 1 Mindre enn 5 kg / liter Helsefare 3 R20 Farlig ved innånding. R21 Farlig ved hudkontakt. R38 Irriterer huden. Brannfare 3 R10 Brannfarlig. Miljøfare 5 R51 Giftig for vannlevende organismer. Personregister Ikke påkrevet Eksponeringsscenario Substitusjon Substitusjon vurdert Ja Konklusjon Ingen endring Kommentarer Ingen kommentarer Rapport Rapport Lakk maskiner Vedlegg 10

41 Risikovurdering - Super Hydraulic Oil ISO VG 46 Versjon 1 Endringsdato Endret av Hans Martin Slåttsveen Lokasjon Verksted Kjemikaliets navn Super Hydraulic Oil ISO VG 46 Kjemikaliets bruksområde Smørefett og olje. Modell Standard risikovurdering Vekting (1-5) Helse: 1 Brann: 1 Miljø: 1 Bruksmåte - fra Lokal produktinformasjon SU2a Bergarbeid, (unntatt offshoreindustrien) Vurderingsgrunnlag: Felt Vekting Beskrivelse Bruksmåte 1 Lukket system - lav risiko for lekkasje Årlig forbruk 3 50 til 1000 kg / liter Lagerbeholdning 2 5 til 49 kg / liter Helsefare 1 Ingen helsemerking angitt Brannfare 1 Ingen brannmerking angitt Miljøfare 1 Ingen miljømerking angitt Personregister Ikke påkrevet Eksponeringsscenario Substitusjon Substitusjon vurdert Ja Konklusjon Ingen endring Kommentarer Ingen kommentarer Rapport Rapport Hydraulik Vedlegg 10

42 Risikovurdering - Shell Tellus Oil 32 Versjon 1 Endringsdato Endret av Hans Martin Slåttsveen Lokasjon Verksted Kjemikaliets navn Shell Tellus Oil 32 Kjemikaliets bruksområde Modell Standard risikovurdering Vekting (1-5) Helse: 1 Brann: 1 Miljø: 1 Bruksmåte - fra Lokal produktinformasjon SU2a Bergarbeid, (unntatt offshoreindustrien) Vurderingsgrunnlag: Felt Vekting Beskrivelse Bruksmåte 1 Lukket system - lav risiko for lekkasje Årlig forbruk 3 50 til 1000 kg / liter Lagerbeholdning 3 50 til 99 kg / liter Helsefare 1 Ingen helsemerking angitt Brannfare 1 Ingen brannmerking angitt Miljøfare 1 Ingen miljømerking angitt Personregister Ikke påkrevet Eksponeringsscenario Substitusjon Substitusjon vurdert Ja Konklusjon Ingen endring Kommentarer Ingen kommentarer Rapport Rapport Hydralikk olje Vedlegg 10

43 Risikovurdering - Shell Spirax S3 AS 80W-140 Versjon 3 Endringsdato Endret av Hans Martin Slåttsveen Lokasjon Verksted Kjemikaliets navn Shell Spirax S3 AS 80W-140 Kjemikaliets bruksområde Transmisjonsolje. Modell Standard risikovurdering Vekting (1-5) Helse: 2 Brann: 1 Miljø: 2 Bruksmåte - fra Lokal produktinformasjon SU2a Bergarbeid, (unntatt offshoreindustrien) Vurderingsgrunnlag: Felt Vekting Beskrivelse Bruksmåte 1 Lukket system - lav risiko for lekkasje Årlig forbruk 3 50 til 1000 kg / liter Lagerbeholdning 3 50 til 99 kg / liter Helsefare 5 R43 Kan gi allergi ved hudkontakt. R48 Alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning. R23 Giftig ved innånding. R24 Giftig ved hudkontakt. R34 Etsende. Brannfare 1 Ingen brannmerking angitt Miljøfare 7 R50 Meget giftig for vannlevende organismer. Personregister Ikke påkrevet Eksponeringsscenario Substitusjon Substitusjon vurdert Ja Konklusjon Ingen endring Kommentarer Ingen kommentarer Rapport Rapport Navolje til maskiner Vedlegg 10

44 Risikovurdering - Shell Spirax S2 ATF AX Versjon 1 Endringsdato Endret av Hans Martin Slåttsveen Lokasjon Verksted Kjemikaliets navn Shell Spirax S2 ATF AX Kjemikaliets bruksområde Transmisjonsolje. Modell Standard risikovurdering Vekting (1-5) Helse: 2 Brann: 1 Miljø: 2 Bruksmåte - fra Lokal produktinformasjon SU2a Bergarbeid, (unntatt offshoreindustrien) Vurderingsgrunnlag: Felt Vekting Beskrivelse Bruksmåte 1 Lukket system - lav risiko for lekkasje Årlig forbruk 3 50 til 1000 kg / liter Lagerbeholdning 3 50 til 99 kg / liter Helsefare 5 R34 Etsende. R43 Kan gi allergi ved hudkontakt. Brannfare 1 Ingen brannmerking angitt Miljøfare 7 R50 Meget giftig for vannlevende organismer. Personregister Ikke påkrevet Eksponeringsscenario Substitusjon Substitusjon vurdert Ja Konklusjon Ingen endring Kommentarer Ingen kommentarer Rapport Rapport Girolje til A20 og A30 Vedlegg 10

45 Risikovurdering - Shell Rimula R4 L 15W-40 Versjon 2 Endringsdato Endret av Hans Martin Slåttsveen Lokasjon Verksted Kjemikaliets navn Shell Rimula R4 L 15W-40 Kjemikaliets bruksområde Motorolje. Modell Standard risikovurdering Vekting (1-5) Helse: 2 Brann: 1 Miljø: 2 Bruksmåte - fra Lokal produktinformasjon SU2a Bergarbeid, (unntatt offshoreindustrien) Vurderingsgrunnlag: Felt Vekting Beskrivelse Bruksmåte 1 Lukket system - lav risiko for lekkasje Årlig forbruk 3 50 til 1000 kg / liter Lagerbeholdning 4 Mer enn 100 kg / liter Helsefare 5 R43 Kan gi allergi ved hudkontakt. Brannfare 1 Ingen brannmerking angitt Miljøfare 5 R51 Giftig for vannlevende organismer. Personregister Ikke påkrevet Eksponeringsscenario Substitusjon Substitusjon vurdert Ja Konklusjon Ingen endring Kommentarer Ingen kommentarer Rapport Rapport Motorolje til maskiner Vedlegg 10

46 Risikovurdering - Shell Rimula R3+ 40 Versjon 1 Endringsdato Endret av Hans Martin Slåttsveen Lokasjon Verksted Kjemikaliets navn Shell Rimula R3+ 40 Kjemikaliets bruksområde Modell Standard risikovurdering Vekting (1-5) Helse: 1 Brann: 1 Miljø: 1 Bruksmåte - fra Lokal produktinformasjon SU2a Bergarbeid, (unntatt offshoreindustrien) Vurderingsgrunnlag: Felt Vekting Beskrivelse Bruksmåte 3 Delvis lukket system Årlig forbruk 3 50 til 1000 kg / liter Lagerbeholdning 4 Mer enn 100 kg / liter Personregister Ikke påkrevet Eksponeringsscenario Substitusjon Substitusjon vurdert Ja Konklusjon Ingen endring Kommentarer Ingen kommentarer Rapport Rapport Smøring brytebrikke grovknuser Vedlegg 10

47 Risikovurdering - Shell Omala S2 G 150 Versjon 1 Endringsdato Endret av Hans Martin Slåttsveen Lokasjon Verksted Kjemikaliets navn Shell Omala S2 G 150 Kjemikaliets bruksområde Girolje. Modell Standard risikovurdering Vekting (1-5) Helse: 2 Brann: 1 Miljø: 2 Bruksmåte - fra Lokal produktinformasjon SU2a Bergarbeid, (unntatt offshoreindustrien) Vurderingsgrunnlag: Felt Vekting Beskrivelse Bruksmåte 1 Lukket system - lav risiko for lekkasje Årlig forbruk 3 50 til 1000 kg / liter Lagerbeholdning 4 Mer enn 100 kg / liter Helsefare 5 R43 Kan gi allergi ved hudkontakt. Brannfare 1 Ingen brannmerking angitt Miljøfare 5 R51 Giftig for vannlevende organismer. Personregister Ikke påkrevet Eksponeringsscenario Substitusjon Substitusjon vurdert Ja Konklusjon Ingen endring Kommentarer Ingen kommentarer Rapport Rapport Olje svedalaknusere Vedlegg 10

48 Risikovurdering - Shell Malleus Grease OGH Versjon 1 Endringsdato Endret av Hans Martin Slåttsveen Lokasjon Verksted Kjemikaliets navn Shell Malleus Grease OGH Kjemikaliets bruksområde Smørefett for bilindustri og industri. Modell Standard risikovurdering Vekting (1-5) Helse: 1 Brann: 1 Miljø: 1 Bruksmåte - fra Lokal produktinformasjon SU2a Bergarbeid, (unntatt offshoreindustrien) Vurderingsgrunnlag: Felt Vekting Beskrivelse Bruksmåte 3 Delvis lukket system Årlig forbruk 3 50 til 1000 kg / liter Lagerbeholdning 4 Mer enn 100 kg / liter Helsefare 1 Ingen helsemerking angitt Brannfare 1 Ingen brannmerking angitt Miljøfare 1 Ingen miljømerking angitt Personregister Ikke påkrevet Eksponeringsscenario Substitusjon Substitusjon vurdert Ja Konklusjon Ingen endring Kommentarer Ingen kommentarer Rapport Rapport Sentralsøring til tannkrans i mølla. Vedlegg 10

49 Risikovurdering - Shell Helix Diesel Ultra 5W-40 Versjon 1 Endringsdato Endret av Hans Martin Slåttsveen Lokasjon Verksted Kjemikaliets navn Shell Helix Diesel Ultra 5W-40 Kjemikaliets bruksområde Motorolje Modell Standard risikovurdering Vekting (1-5) Helse: 1 Brann: 1 Miljø: 2 Bruksmåte - fra Lokal produktinformasjon SU2a Bergarbeid, (unntatt offshoreindustrien) Vurderingsgrunnlag: Felt Vekting Beskrivelse Bruksmåte 1 Lukket system - lav risiko for lekkasje Årlig forbruk 2 1 til 49 kg / liter Lagerbeholdning 2 5 til 49 kg / liter Helsefare 3 R38 Irriterer huden. R41 Fare for alvorlig øyeskade. Brannfare 1 Ingen brannmerking angitt Miljøfare 5 R51 Giftig for vannlevende organismer. Personregister Ikke påkrevet Eksponeringsscenario Substitusjon Substitusjon vurdert Ja Konklusjon Ingen endring Kommentarer Ingen kommentarer Rapport Rapport Motorolje Toyota Vedlegg 10

50 Risikovurdering - Shell Gadus S2 V220 2 Versjon 2 Endringsdato Endret av Hans Martin Slåttsveen Lokasjon Verksted Kjemikaliets navn Shell Gadus S2 V220 2 Kjemikaliets bruksområde Smørefett for bilindustri og industri. Modell Standard risikovurdering Vekting (1-5) Helse: 1 Brann: 1 Miljø: 1 Bruksmåte - fra Lokal produktinformasjon SU2a Bergarbeid, (unntatt offshoreindustrien) Vurderingsgrunnlag: Felt Vekting Beskrivelse Bruksmåte 3 Delvis lukket system Årlig forbruk 3 50 til 1000 kg / liter Lagerbeholdning 2 5 til 49 kg / liter Helsefare 1 Ingen helsemerking angitt Brannfare 1 Ingen brannmerking angitt Miljøfare 1 Ingen miljømerking angitt Personregister Ikke påkrevet Eksponeringsscenario Substitusjon Substitusjon vurdert Ja Konklusjon Ingen endring Kommentarer Ingen kommentarer Rapport Rapport Fett til smøring av lagre mølla, pukkverk og maskiner. Vedlegg 10

51 Risikovurdering - Shell Donax UB Versjon 1 Endringsdato Endret av Hans Martin Slåttsveen Lokasjon Verksted Kjemikaliets navn Shell Donax UB Kjemikaliets bruksområde Modell Standard risikovurdering Vekting (1-5) Helse: 1 Brann: 1 Miljø: 1 Bruksmåte - fra Lokal produktinformasjon SU2a Bergarbeid, (unntatt offshoreindustrien) Vurderingsgrunnlag: Felt Vekting Beskrivelse Bruksmåte 1 Lukket system - lav risiko for lekkasje Årlig forbruk 2 1 til 49 kg / liter Lagerbeholdning 2 5 til 49 kg / liter Helsefare 1 Ingen helsemerking angitt Brannfare 1 Ingen brannmerking angitt Miljøfare 1 Ingen miljømerking angitt Personregister Ikke påkrevet Eksponeringsscenario Substitusjon Substitusjon vurdert Ja Konklusjon Ingen endring Kommentarer Ingen kommentarer Rapport Rapport Bremseveske Vedlegg 10

52 Risikovurdering - Shell Corena S2 P 68 Versjon 2 Endringsdato Endret av Hans Martin Slåttsveen Lokasjon Verksted Kjemikaliets navn Shell Corena S2 P 68 Kjemikaliets bruksområde Olje til verktøymaskiner. Modell Standard risikovurdering Vekting (1-5) Helse: 1 Brann: 1 Miljø: 1 Bruksmåte - fra Lokal produktinformasjon SU2a Bergarbeid, (unntatt offshoreindustrien) Vurderingsgrunnlag: Felt Vekting Beskrivelse Bruksmåte 1 Lukket system - lav risiko for lekkasje Årlig forbruk 2 1 til 49 kg / liter Lagerbeholdning 2 5 til 49 kg / liter Helsefare 1 Ingen helsemerking angitt Brannfare 1 Ingen brannmerking angitt Miljøfare 3 R53 Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. Personregister Ikke påkrevet Eksponeringsscenario Substitusjon Substitusjon vurdert Ja Konklusjon Ingen endring Kommentarer Ingen kommentarer Rapport Rapport Olje til blåsemaskin og kompressord Vedlegg 10

53 Risikovurdering - Secure 8; Secure 10; Secure 18; Secure 20; Se Versjon 1 Endringsdato Endret av Hans Martin Slåttsveen Lokasjon Verksted Kjemikaliets navn Secure 8; Secure 10; Secure 18; Secure 20; Secure 25; Secure Multi Kjemikaliets bruksområde Industrielt og professionelt. Foreta en risikovurdering før bruk. Beskyttelsesgass til sveising. Laboratoriebruk. Kontakt leverandør for mer informasjon om bruksområder. Modell Standard risikovurdering Vekting (1-5) Helse: 1 Brann: 1 Miljø: 1 Bruksmåte - fra Lokal produktinformasjon SU2a Bergarbeid, (unntatt offshoreindustrien) Vurderingsgrunnlag: Felt Vekting Beskrivelse Bruksmåte 3 Delvis lukket system Årlig forbruk 3 50 til 1000 kg / liter Lagerbeholdning 2 5 til 49 kg / liter Helsefare 1 Ingen helsemerking angitt Brannfare 1 Ingen brannmerking angitt Miljøfare 1 Ingen miljømerking angitt Personregister Ikke påkrevet Eksponeringsscenario Substitusjon Substitusjon vurdert Ja Konklusjon Ingen endring Kommentarer Ingen kommentarer Rapport Rapport Sveisegass Vedlegg 10

54 Risikovurdering - Propan Versjon 2 Endringsdato Endret av Hans Martin Slåttsveen Lokasjon Verksted Kjemikaliets navn Propan Kjemikaliets bruksområde Industrielt og professionelt. Foreta en risikovurdering før bruk. Test gass / Kalibreringsgass. Laboratoriebruk. Kjemisk reaksjon / Syntese. Kontakt leverandør for mer informasjon om bruksområder. Modell Standard risikovurdering Vekting (1-5) Helse: 1 Brann: 3 Miljø: 1 Risikovurdering er overstyrt for Brann Bruksmåte - fra Lokal produktinformasjon SU2a Bergarbeid, (unntatt offshoreindustrien) Vurderingsgrunnlag: Felt Vekting Beskrivelse Bruksmåte 3 Delvis lukket system Årlig forbruk 2 1 til 49 kg / liter Lagerbeholdning 2 5 til 49 kg / liter Helsefare 1 Ingen helsemerking angitt Brannfare 7 R12 Ekstremt brannfarlig. Miljøfare 1 Ingen miljømerking angitt Kommentar til overstyring Kommentar - Brannrisiko skjelden i bruk, og bare om vinteren. Personregister Ikke påkrevet Eksponeringsscenario Substitusjon Substitusjon vurdert Ja Konklusjon Ingen endring Kommentarer Ingen kommentarer Rapport Rapport Tining av fast frys kalk/pukk/snø Vedlegg 10

55 Risikovurdering - Oxysafe (lukttilsatt oksygen) Versjon 1 Endringsdato Endret av Hans Martin Slåttsveen Lokasjon Verksted Kjemikaliets navn Oxysafe (lukttilsatt oksygen) Kjemikaliets bruksområde Industrielt og professionelt. Foreta en risikovurdering før bruk. Brukes ved skjæring med brenngasser, gassveising og lignende arbeid på verksteder. Kontakt leverandør for informasjon om bruksområder. Modell Standard risikovurdering Vekting (1-5) Helse: 1 Brann: 3 Miljø: 1 Risikovurdering er overstyrt for Brann Bruksmåte - fra Lokal produktinformasjon SU2a Bergarbeid, (unntatt offshoreindustrien) Vurderingsgrunnlag: Felt Vekting Beskrivelse Bruksmåte 1 Lukket system - lav risiko for lekkasje Årlig forbruk 2 1 til 49 kg / liter Lagerbeholdning 4 Mer enn 100 kg / liter Helsefare 1 Ingen helsemerking angitt Brannfare 7 R8 Brannfarlig ved kontakt med brennbare stoffer. Miljøfare 1 Ingen miljømerking angitt Kommentar til overstyring Kommentar - Brannrisiko Lukket og brukes til skjering Personregister Ikke påkrevet Eksponeringsscenario Substitusjon Substitusjon vurdert Ja Konklusjon Ingen endring Kommentarer Ingen kommentarer Rapport Rapport Vedlegg 10

56 Risikovurdering - MolyWay Li 732 Versjon 2 Endringsdato Endret av Hans Martin Slåttsveen Lokasjon Verksted Kjemikaliets navn MolyWay Li 732 Kjemikaliets bruksområde Modell Standard risikovurdering Vekting (1-5) Helse: 1 Brann: 1 Miljø: 1 Vurderingsgrunnlag: Felt Vekting Beskrivelse Bruksmåte 3 Delvis lukket system Årlig forbruk 3 50 til 1000 kg / liter Lagerbeholdning 2 5 til 49 kg / liter Helsefare 1 Ingen helsemerking angitt Brannfare 1 Ingen brannmerking angitt Miljøfare 1 Ingen miljømerking angitt Personregister Ikke påkrevet Eksponeringsscenario Substitusjon Substitusjon vurdert Ja Konklusjon Ingen endring Kommentarer Ingen kommentarer Rapport Rapport Ingen kommentarer Vedlegg 10

57 Risikovurdering - MASTER MARKÖR DIVERSE KULÖRER Versjon 1 Endringsdato Endret av Hans Martin Slåttsveen Lokasjon Verksted Kjemikaliets navn MASTER MARKÖR DIVERSE KULÖRER Kjemikaliets bruksområde Malinger, lakker Modell Standard risikovurdering Vekting (1-5) Helse: 3 Brann: 3 Miljø: 2 Risikovurdering er overstyrt for Miljø Bruksmåte - fra Lokal produktinformasjon SU2a Bergarbeid, (unntatt offshoreindustrien) Vurderingsgrunnlag: Felt Vekting Beskrivelse Bruksmåte 7 Sprøytepåføring Årlig forbruk 1 Mindre enn 1 kg / liter Lagerbeholdning 1 Mindre enn 5 kg / liter Helsefare 3 R67 Damp kan forårsake døsighet og svimmelhet. R65 Farlig: kan forårsake lungeskade ved svelging. R66 Gjentatt eksponering kan gi tørr eller sprukket hud. R36 Irriterer øynene. Brannfare 7 R12 Ekstremt brannfarlig. Miljøfare 5 R51 Giftig for vannlevende organismer. Kommentar til overstyring Kommentar - Miljørisiko Merking av div skjelden Personregister Ikke påkrevet Eksponeringsscenario Substitusjon Substitusjon vurdert Ja Konklusjon Ingen endring Kommentarer Ingen kommentarer Rapport Rapport Lite bruk Vedlegg 10

58 Risikovurdering - Loctite 222 Versjon 1 Endringsdato Endret av Hans Martin Slåttsveen Lokasjon Verksted Kjemikaliets navn Loctite 222 Kjemikaliets bruksområde Skruelåsning Modell Standard risikovurdering Vekting (1-5) Helse: 2 Brann: 1 Miljø: 1 Bruksmåte - fra Lokal produktinformasjon SU2a Bergarbeid, (unntatt offshoreindustrien) Vurderingsgrunnlag: Felt Vekting Beskrivelse Bruksmåte 3 Delvis lukket system Årlig forbruk 1 Mindre enn 1 kg / liter Lagerbeholdning 1 Mindre enn 5 kg / liter Personregister Ikke påkrevet Eksponeringsscenario Substitusjon Substitusjon vurdert Ja Konklusjon Ingen endring Kommentarer Ingen kommentarer Rapport Rapport Låsing av gjenger Vedlegg 10

59 Risikovurdering - LOCK OIL Versjon 2 Endringsdato Endret av Hans Martin Slåttsveen Lokasjon Verksted Kjemikaliets navn LOCK OIL Kjemikaliets bruksområde Låsolje for alle typer låser og hengsler. Modell Standard risikovurdering Vekting (1-5) Helse: 2 Brann: 2 Miljø: 1 Risikovurdering er overstyrt for Brann Vurderingsgrunnlag: Felt Vekting Beskrivelse Bruksmåte 3 Delvis lukket system Årlig forbruk 2 1 til 49 kg / liter Lagerbeholdning 1 Mindre enn 5 kg / liter Helsefare 3 R66 Gjentatt eksponering kan gi tørr eller sprukket hud. Brannfare 7 R12 Ekstremt brannfarlig. Miljøfare 1 Ingen miljømerking angitt Kommentarer Bruk, Forbruk og Lager Kommentar - Bruksmåte Låsolje til maskinene Kommentar til overstyring Kommentar - Brannrisiko Blir brukt små menger om gangen Personregister Ikke påkrevet Eksponeringsscenario Substitusjon Substitusjon vurdert Ja Konklusjon Ingen endring Kommentarer Ingen kommentarer Rapport Rapport Låsolje Vedlegg 10

60 Risikovurdering - LoadWay EP 150 Versjon 2 Endringsdato Endret av Hans Martin Slåttsveen Lokasjon Verksted Kjemikaliets navn LoadWay EP 150 Kjemikaliets bruksområde Modell Standard risikovurdering Vekting (1-5) Helse: 1 Brann: 1 Miljø: 1 Vurderingsgrunnlag: Felt Vekting Beskrivelse Bruksmåte 1 Lukket system - lav risiko for lekkasje Årlig forbruk 3 50 til 1000 kg / liter Lagerbeholdning 4 Mer enn 100 kg / liter Helsefare 1 Ingen helsemerking angitt Brannfare 1 Ingen brannmerking angitt Miljøfare 1 Ingen miljømerking angitt Personregister Ikke påkrevet Eksponeringsscenario Substitusjon Substitusjon vurdert Nei Kommentarer Ingen kommentarer Rapport Rapport Brukes på knuserene Svedala. Vedlegg 10

61 Risikovurdering - Grunda Rødsprit Versjon 1 Endringsdato Endret av Hans Martin Slåttsveen Lokasjon Verksted Kjemikaliets navn Grunda Rødsprit Kjemikaliets bruksområde Rengjøring, brensel, frostbeskyttelse Modell Standard risikovurdering Vekting (1-5) Helse: 3 Brann: 3 Miljø: 2 Bruksmåte - fra Lokal produktinformasjon SU2a Bergarbeid, (unntatt offshoreindustrien) Vurderingsgrunnlag: Felt Vekting Beskrivelse Bruksmåte 5 Åpne kar Årlig forbruk 2 1 til 49 kg / liter Lagerbeholdning 2 5 til 49 kg / liter Helsefare 3 R36 Irriterer øynene. R67 Damp kan forårsake døsighet og svimmelhet. Brannfare 5 R11 Meget brannfarlig. Miljøfare 1 Ingen miljømerking angitt Personregister Ikke påkrevet Eksponeringsscenario Substitusjon Substitusjon vurdert Ja Konklusjon Ingen endring Kommentarer Ingen kommentarer Rapport Rapport Støvdunk Vedlegg 10

62 Risikovurdering - Grunda Lacknafta / White Spirit Versjon 2 Endringsdato Endret av Hans Martin Slåttsveen Lokasjon Verksted Kjemikaliets navn Grunda Lacknafta / White Spirit Kjemikaliets bruksområde Løsemiddel Modell Standard risikovurdering Vekting (1-5) Helse: 3 Brann: 2 Miljø: 2 Risikovurdering er overstyrt for Miljø Vurderingsgrunnlag: Felt Vekting Beskrivelse Bruksmåte 5 Åpne kar Årlig forbruk 2 1 til 49 kg / liter Lagerbeholdning 2 5 til 49 kg / liter Helsefare 3 R65 Farlig: kan forårsake lungeskade ved svelging. R66 Gjentatt eksponering kan gi tørr eller sprukket hud. Brannfare 3 R10 Brannfarlig. Miljøfare 5 R51 Giftig for vannlevende organismer. Kommentar til overstyring Kommentar - Miljørisiko Brukes i åpent kar Personregister Ikke påkrevet Eksponeringsscenario Substitusjon Substitusjon vurdert Ja Konklusjon Ingen endring Kommentarer Ingen kommentarer Rapport Rapport Vasking av deler Vedlegg 10

63 Risikovurdering - Farget Diesel Svovelfri Versjon 1 Endringsdato Endret av Hans Martin Slåttsveen Lokasjon Verksted Kjemikaliets navn Farget Diesel Svovelfri Kjemikaliets bruksområde Drivstoff for bruk i ikke-veigående dieselmotorer, fyrkjeler, gassturbiner og annet forbrenningsutstyr. Se Kap 16 for de registrerte bruksområdene under REACH. Modell Standard risikovurdering Vekting (1-5) Helse: 2 Brann: 1 Miljø: 2 Bruksmåte - fra Lokal produktinformasjon SU2a Bergarbeid, (unntatt offshoreindustrien) Vurderingsgrunnlag: Felt Vekting Beskrivelse Bruksmåte 1 Lukket system - lav risiko for lekkasje Årlig forbruk 4 Mer enn 1000 kg / liter Lagerbeholdning 4 Mer enn 100 kg / liter Helsefare 5 R40 Mulig fare for kreft. Brannfare 1 Ingen brannmerking angitt Miljøfare 5 R51 Giftig for vannlevende organismer. Spesielle egenskaper og farer Personregister Kreftfremkallende Påkrevet Eksponeringsscenario Substitusjon Substitusjon vurdert Ja Konklusjon Ingen endring Kommentarer Ingen kommentarer Rapport Rapport Diesel til maskiner. Vedlegg 10

64 Risikovurdering - ESS Flex MF-X vit, svart, grå Versjon 1 Endringsdato Endret av Hans Martin Slåttsveen Lokasjon Verksted Kjemikaliets navn ESS Flex MF-X vit, svart, grå Kjemikaliets bruksområde Lim Modell Standard risikovurdering Vekting (1-5) Helse: 1 Brann: 1 Miljø: 1 Bruksmåte - fra Lokal produktinformasjon SU2a Bergarbeid, (unntatt offshoreindustrien) Vurderingsgrunnlag: Felt Vekting Beskrivelse Bruksmåte 3 Delvis lukket system Årlig forbruk 2 1 til 49 kg / liter Lagerbeholdning 2 5 til 49 kg / liter Helsefare 1 Ingen helsemerking angitt Brannfare 1 Ingen brannmerking angitt Miljøfare 1 Ingen miljømerking angitt Personregister Ikke påkrevet Eksponeringsscenario Substitusjon Substitusjon vurdert Ja Konklusjon Ingen endring Kommentarer Ingen kommentarer Rapport Rapport Tetting av hull og liming av deler Vedlegg 10

65 Risikovurdering - CRC KOBBERPASTA - BULK Versjon 2 Endringsdato Endret av Hans Martin Slåttsveen Lokasjon Verksted Kjemikaliets navn CRC KOBBERPASTA - BULK Kjemikaliets bruksområde Smurninger Modell Standard risikovurdering Vekting (1-5) Helse: 1 Brann: 1 Miljø: 1 Vurderingsgrunnlag: Felt Vekting Beskrivelse Bruksmåte 3 Delvis lukket system Årlig forbruk 2 1 til 49 kg / liter Lagerbeholdning 1 Mindre enn 5 kg / liter Helsefare 1 Ingen helsemerking angitt Brannfare 1 Ingen brannmerking angitt Miljøfare 1 Ingen miljømerking angitt Personregister Ikke påkrevet Eksponeringsscenario Substitusjon Substitusjon vurdert Ja Konklusjon Ingen endring Kommentarer Ingen kommentarer Rapport Rapport Smøring av skruer og div, så det ikke skal ruste fast Vedlegg 10

66 Risikovurdering - CRC AEROSOL Versjon 4 Endringsdato Endret av Hans Martin Slåttsveen Lokasjon Verksted Kjemikaliets navn CRC AEROSOL Kjemikaliets bruksområde Smøremiddel. Modell Standard risikovurdering Vekting (1-5) Helse: 2 Brann: 2 Miljø: 2 Risikovurdering er overstyrt for Helse Vurderingsgrunnlag: Felt Vekting Beskrivelse Bruksmåte 7 Sprøytepåføring Årlig forbruk 2 1 til 49 kg / liter Lagerbeholdning 1 Mindre enn 5 kg / liter Helsefare 3 R66 Gjentatt eksponering kan gi tørr eller sprukket hud. Brannfare 3 R10 Brannfarlig. Miljøfare 1 Ingen miljømerking angitt Kommentar til overstyring Kommentar - Helserisiko Lite mengde fordelt på 8 personer Personregister Ikke påkrevet Eksponeringsscenario Substitusjon Substitusjon vurdert Ja Konklusjon Ingen endring Kommentarer Ingen kommentarer Rapport Rapport Brukse som smøremidddel og som rustløser. Vedlegg 10

67 Risikovurdering - Acetylen, oppløst Versjon 2 Endringsdato Endret av Hans Martin Slåttsveen Lokasjon Verksted Kjemikaliets navn Acetylen, oppløst Kjemikaliets bruksområde Industrielt og professionelt. Foreta en risikovurdering før bruk. Brenngass for sveising, skjæring, varmebehandling, slaglodding og lodding. Test gass / Kalibreringsgass. Laboratoriebruk. Kjemisk reaksjon / Syntese. Bruk som brennstoff. Kontakt leverandør for informasjon om bruksområder. Modell Standard risikovurdering Vekting (1-5) Helse: 1 Brann: 2 Miljø: 1 Risikovurdering er overstyrt for Brann Bruksmåte - fra Lokal produktinformasjon SU2a Bergarbeid, (unntatt offshoreindustrien) Vurderingsgrunnlag: Felt Vekting Beskrivelse Bruksmåte 3 Delvis lukket system Årlig forbruk 3 50 til 1000 kg / liter Lagerbeholdning 3 50 til 99 kg / liter Helsefare 1 Ingen helsemerking angitt Brannfare 7 R12 Ekstremt brannfarlig. Miljøfare 1 Ingen miljømerking angitt Kommentar til overstyring Kommentar - Brannrisiko Oppevars i gassflaske. Personregister Ikke påkrevet Eksponeringsscenario Substitusjon Substitusjon vurdert Ja Konklusjon Ingen endring Kommentarer Ingen kommentarer Rapport Rapport Brukes til skjæring sammen med oksygen. Vedlegg 10

68 Risikovurdering Frostvæske Konsentrat Versjon 1 Endringsdato Endret av Hans Martin Slåttsveen Lokasjon Verksted Kjemikaliets navn 904 Frostvæske Konsentrat Kjemikaliets bruksområde Kjølevæske Modell Standard risikovurdering Vekting (1-5) Helse: 1 Brann: 1 Miljø: 1 Bruksmåte - fra Lokal produktinformasjon SU2a Bergarbeid, (unntatt offshoreindustrien) Vurderingsgrunnlag: Felt Vekting Beskrivelse Bruksmåte 1 Lukket system - lav risiko for lekkasje Årlig forbruk 2 1 til 49 kg / liter Lagerbeholdning 1 Mindre enn 5 kg / liter Helsefare 3 R22 Farlig ved svelging. Brannfare 1 Ingen brannmerking angitt Miljøfare 1 Ingen miljømerking angitt Personregister Ikke påkrevet Eksponeringsscenario Substitusjon Substitusjon vurdert Ja Konklusjon Ingen endring Kommentarer Ingen kommentarer Rapport Rapport Frostveske Toyota Vedlegg 10

69 Våre verdier: TYDELIG - ENGASJERT - INKLUDERENDE - ANSVARLIG - FREMTIDSRETTET NOTAT Fra: Thomas B. Addison Kommentrarer til utslippssøknad for Franzefoss Miljøkalk AS avd. Hole 3.5 Miljøtiltak Det jobbes kontinuerlig med prosessoptimalisering for å redusere viktige innsatsfaktorer. Klima og støybarriere Et jorddeponi er flyttet og omformet. Hensikten er todelt, en høy voll hindrer luftstrømmen gjennom pukkverket og reduserer diffuse støvutslipp. Vollen fungerer utmerket som en barriere mot støy og det er også montert støyvegg ved grovknuser, som er kledd i støydempende matter. Støydemping inne i knuserbygg er utbedret og yttervegger tettet. Summen av disse tiltakene er en viktig årsak til at anlegget nå tilfredsstiller støykravene i forurensningsforskriften 30. Utskifting utstyr. I 2012 skiftet vi ut to eldre hjullastere med to helt nye maskiner, resultatet er. Redusert dieselforbruk 5-10 liter i timen Støyreduksjon på minst 3dB. Reduserte utslipp pga. bedre motor og avgassteknologi. Optimalisering møllekrets. Utbedring og ombygging i møllekrets i 2012 har gitt større tonnasje per time med samme energiforbruk. Ny transportløsning fra mølle til silo ble montert i 2013, dette gav en kapasitetsøkning på 25% samt redusert støy fra omlasterpunkt. Besparelse energi ca. 15% Optimalisering avsugsfilter med redusert pådrag i avsugsvifte Besparelse energi ca. 5% Ombygging av utblåsning fra avsugsanlegget i møllebygget. Utblåsning fra avsugsfilteret til møllekretsen er ombygd i Det ble montert lydfelle Utblåsningspunkt er senket for å få bedre skjerming Hovedrør over tak ble dekket til rør med matter for å redusere vibrasjonsstøy. Resultatet er at støybelastning ved nærmeste nabo er redusert fra 55 dba til under 45 dba Diffuse utslipp fra kjøretøy. Kjørerutiner for maskiner som går inne på industriområde er endret for å hindre at søl trekkes ut over asfalterte områder. Transportører kjører på rene områder og unngår tilgrising. Transportører tilbys å vaske kjøretøy før de forlater område. Ny feiemaskin er innkjøpt og det er etablert faste rutiner for feiing av adkomstvei, samt salting og vanning for å hindre støv fra vei. Områder er reasfaltert for å forenkle rengjøring. Side 1 av 1 Vedlegg 11

70 Miljørisikoanalyse Franzefoss Miljøkalk AS, avd. 538 Hole , versjon 2. Innhold 1 Innledning Systemdefinisjon Sårbare objekter/områder Kartlegging av uønskede hendelser Utslippspunkter Vurderingskriterier Sannsynlighetsgrad Konsekvensgrad Risikovurdering Hendelsesskjema Analyse Utslipp av støv fra materialhåndtering og mølleproduksjon Utslipp fra brudd Utslipp fra oljeavskiller Lasting av ferdigvare bil, filler Dieseltank Miljøstasjon, returolje/ spillolje Interntransport område/ omlasting Resultater Kommentarer... 9 Vedlegg A. Oversikt over sårbare områder/ objekter Vedlegg B. Flytskjema med punktavsug og befuktning pukkverk Vedlegg C. Flytskjema med punktavsug mølleanlegg Vedlegg 12

71 1 Innledning På anlegg til Franzefoss Miljøkalk avdeling 538, Hole er hovedvirksomheten produksjon av pukk (lavere kalkverdi) og nedknusing av kalkstein i mølle til filler og vassdragskalk. Det utføres lasting, transport, nedknusing og prosessering av kalkstein i mølle. Sprengning utføres av eksterne aktører. Anlegget produserer og leverer cirka tonn per år. Analysen som er utført er en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Miljøanalysen er utarbeidet internt av miljøingeniør i Franzefoss Minerals as. 2 Systemdefinisjon ROS-analysen omfatter hele prosessen fra behandling av råstoff til uttransportering. Miljørisikoanalysen skal dokumentere alle forhold ved virksomheten som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader innen på bedriftens område eller utenfor. Støy er ikke tatt med i denne analysen. Støy er imidlertid behandlet separat og det vises til egne og separate støykart og supplerende målinger angående bedriften prosesser. Figur 1 viser en forenklet skisse av prosessen fra innkjøring av kalkstein til utlasting av ferdig produkt. Knusing/sikting fraksjoner pukk Utlasting/ transport Nedknusing Transport fra brudd Primærknusing mølle Utlasting/ transport Fillersilo Figur 1. Produksjonsprosess (generell) 3 Sårbare objekter/områder Tabell 1 angir potensielt sårbare objekter/områder som vil kunne påvirkes av utslipp fra bedriften utenfor bedriftsområdet. Spesielt utslipp til luft vil kunne medføre en generell ulempe for naboer på Hole. Kart med sårbare objekter er vist i Vedlegg A. Objekt Avstand fra bedrift Naboer meter øst-sør Holetjernet 150 meter sørøst Store bergsjø Ca. 400 meter nord Vesle bergsjø Ca. 800 meter nordøst Løvstad 500 meter sør Internt på bedriftsområdet - Tabell 1. Sårbare objekter/ områder Vedlegg 12

72 4 Kartlegging av uønskede hendelser 4.1 Utslippspunkter I Vedlegg B og C er vist et oversiktskart og et prosesskjema med blant annet punktutslipp for støv tilknyttet håndtering av råmaterialer og produkt. I tillegg vil kilder til forurensning kunne være utslipp til jord ved håndtering og lagring av olje. En dieseltank på området kan være kilde til utslipp til jord. Tabell 2 viser kartlagte potensielle akutthendelser og hvor dette kan skje, Sted Resipient Utslipp Materialhåndtering før knusing, 2 punkter Luft, vann Kalksteinsstøv, nitrogen, finstoff Filtre/ punktavsug for materialhåndtering Luft Kalksteinsstøv etter primærknusing, 2 punkter Sekundærknusing Luft Kalksteinsstøv Mølleanlegg med filteravsug Luft Kalksteinsstøv Oljeavskiller Jord/ myr Olje Lasting av filler fra silo Luft Kalksteinsstøv Dieseltanker (5000 liter) Jord Diesel Miljøstasjon, returolje Jord Olje Intern transport område/ omlasting Luft, jord Kalksteinsstøv, olje Tabell 2. Punkter med mulige akuttutslipp/ uhell 5 Vurderingskriterier De følgende kriterier er anvendt som et grunnlag for risikoanalysen, det vil si ved vurdering av sannsynlighet for konsekvenser av hendelsene 5.1 Sannsynlighetsgrad Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Svært sannsynlig Skjer 1 gang hvert 5-10 år Skjer 1 gang hvert 1-5 år Skjer årlig Skjer månedlig, eller oftere Skjer ukentlig eller oftere 5.2 Konsekvensgrad Betegnelse Person-/ helse Miljø Ubetydelig Ingen personskade Ingen miljøskade Mindre alvorlig Tilfelle av mindre skade Liten miljøskade som ikke krever spesielle tiltak, ingen restitusjonstid Betydelig Flere tilfeller av mindre alvorlig skadde Enkeltstående klager Mindre miljøskade, mindre tiltak, mindre restitusjonstid Alvorlig Flere tilfeller av skadde Svært langvarig skade, betydelige tiltak, lang restitusjonstid Svært alvorlig Mange alvorlig skadde/ dødsfall Svært langvarig skade, omfattende tiltak, ikke reversibel miljøskade Vedlegg 12

73 6 Risikovurdering 6.1 Hendelsesskjema Matrise 1 viser ulike uønskede hendelser og respektive hendelsessteder som korresponderer med de ulike utslippspunkter angitt i tabell 2. Hendelsene er begrenset til operasjoner/utstyr som faller innenfor ansvarsområdet til Franzefoss Miljøkalk, avd. Hole. Hvor tredjepart er involvert, som ved sprenging og transport av produkter utenfor industriområdet, er det avklart mellom partene hvordan ansvaret er fordelt i forholdet til utilsiktede utslipp. Matrise 1 Hendelse nr. A B C D E Hendelse Utslipp av Utslipp av olje Utslipp av olje kalksteinsstøv til jord/ myr til grunn/ jord Sted 1. Tipplomme kalkstein, før knusing X Utslipp av nitrogen og finstoff til vann 2. Brudd, overskuddsvann X 3. Punktavsug, støvfilter pukkverk X (vedlegg B) 4. Punktavsug, støvfilter X mølleanlegg (se vedlegg C) 5. Oljeavskiller, vaskeplass X 6. Lasting av ferdigvare bil, filler X Utslipp av diesel til grunn/ jord 7. Dieseltank X 8. Miljøstasjon, returolje/ spillolje X 9. Interntransport område/ omlasting X X 6.2 Analyse Generelt vil uforutsette utslipp raskt kunne begrenset ved at det er montert kameraovervåking og et sett av følere/vakter som gjør at operatør kan overvåke spesielt kritske områder for utslipp Utslipp av støv fra materialhåndtering og mølleproduksjon Det finnes totalt 6 punktutslipp tilknyttet materialhåndtering, fra lasting av kalkstein i mottakslommer til lasting av produkt fra lagerdunger og ferdigvaresiloer. På to (se vedlegg 2) punkter er det installert støvfiltre som medfører lave støvutslipp under normal drift. Filtrene er plassert i forbindelse med finsikting og avsug fra mølle. I tillegg fuktes massene med vann etter knusing og i forbindelse med utkjøring til lagerdunger. Siden det vanskelig kan påpekes at ulikheter i risiko vil ha noen praktisk betydning er det valgt å vurdere punktutslippene samlet slik at støvets ulike helseeffekter blir synliggjort i analysen. Eventuelle akuttutslipp vil representere en liten belastning på omgivelsene. Dette skyldes at utslippet vil være begrenset og med kort varighet. Stopp og reparasjoner kan skje raskt, inklusiv skifting av filterposer i avsugene. Spredning av støv vil kunne ha merkbar påvirkning utenfor bedriftsområdet under start knuseverk og mølle, spesielt ved lengre driftsstans. Influensområdet for spredning vil være størst fra filtre med høyest utslippspunkt, slik som filtre på topp av mølle. Således vil det kunne Vedlegg 12

74 ha en betydning for spredning av støv til nærmeste nabo øst for industriområdet. Den senere tid er det imidlertid iverksatt tiltak for å kunne avdekke sprekk i filterposer og at reserveposer alltid ligger på lager. I tillegg er det tiltenkt å installere en støvmåler i filterkanalen som gjør det enklere å overvåke økte mengder støv ut fra mølleanlegget Utslipp fra brudd Utslippene fra bruddet omfatter i første rekke fjerning av overskuddsvann. På grunn av at bruddet ligger nedsenket i terrenget i forhold til resten av anlegget må alt vann pumpes ut fra bruddet. Overskuddsvann samles i en sedimentasjon-/infiltrasjonsgrøft over tid. På den måten vil andel finstoff reduseres merkbart. Når vannmengdene overstiger et gitt nivå (flottørstyrt) vil en pumpe starte automatisk og fjerne vannet fra bruddet. Pumpen har en bestemt kapasitet og mengder som fjernes vil kunne bestemmes. Basert på tilsvarende erfaringer fra liknende anlegg i Franzefoss Minerals-konsernet er det primært nitrogen (fra udetonert sprengstoff) og suspendert stoff (finstoff) som er aktuelle forurensningskilder. Bruddvannet vil transporteres i en bekk som etter hvert munner ut i Store Bergsjø. Langs bekken vil det også komme tilsig fra andre kilder som blant annet benyttes til landbruksproduksjon (beite og annen åker). I overvåkningsprogrammet for ytre miljø og prosedyre for prøvetaking av utslipp til vann for anlegget, er det beskrevet gjennomføring av årlige målinger og analyser av totalt nitrogen (tot-n), suspendert stoff (SS) og ph. I henhold til vanndirektivet skal resipienten ikke endre tilstandsklasse i forhold til disse kjemiske støtteparametrene. Store Bergsjø er en dystrof kalksjø med kransalger. Det er behov for å overvåke tilstanden til resipienten slik at kvaliteten på denne ikke forverrer seg over tid. Store Bergsjø ble kartlagt av fylkesmannen i 2011 sammen med andre kalksjøer i forbindelse med nasjonale strategier. Nitrogenstatus (tot-n) ble kartlagt og status gir tilstandsklasse dårlig/ svært dårlig (1,4 mgnitrogen/l). Innledende vurderinger viser foreløpig at tilstandsklassen og nitrogenstatus ikke er forverret. Dette basert på målinger gjennomført av Franzefoss Miljøkalk og Mjøslab as. Måleprogrammet for utslipp til ytre miljø vil være et verktøy for å overvåke situasjonen videre og sikre tilstandsklassen til Store Bergsjø. Graden av eutrofiering inngår også i en visuell kontroll av Store Bergsjø. Myndighetene og vannforskriften ønsker en vurdering om hvordan bedriften kan påvirke vannforekomsten med hensyn til å oppnå minst god økologisk og kjemisk tilstand innen 2015/2021. Det er foretatt en vurdering av effekten av utslipp av nitrogen og suspendert stoff fra bruddet fra ekstern konsulent («Vurdering af rensetekniske tiltag for udløb», Norconsult, Peter Balslev ). Vurderingen omfatter også effekten av forskjellige rensetekniske løsninger av avløpsstrømmen fra bruddet. Det er vurdert knyttet kost/ nytte effekter til eventuelle rensetiltak. Konklusjonen på vurderingene/ rapporten indikerer på at det ikke oppnås noe stor avbøtende effekt utover det å etablere/ utvide sedimentasjonsbassenget til 50 m2 før vannet pumpet ut til bekk fra brudd. Det konkluderes også med at graden av eutrofiering (som eventuelt vil kunne ødelegge livsbetingelse for kransalgene i Store-Bergsjø) vil være liten som følge av tilsvarende eller øket utslipp av nitrogen og suspendert stoff til resipienten Store-Bergsjø. Vedlegg 12

75 6.2.3 Utslipp fra oljeavskiller Utslippet fra oljeavskiller fra vaskeplass skjer til egen synkekum med avløp til udrenert mark nordøst for anlegget. Oljeavskilleren vil være et avbøtende tiltak for å redusere faren for at oljesøl forurenser tilstøtende områder. Det foreligger en egen utslippstillatelse fra kommunen for avskilleren. Overvåkning er innlemmet i eget program for overvåkning av utslipp til ytre miljø. Prøvetaking av vann fra avskiller gjennomføres regelmessig Lasting av ferdigvare bil, filler Filler (fin fraksjon av kalkstein) lastes i egne siloer med lastebelg. Transporten av filler foregår i lukkede bulkbiler. Det forekommer generelt sett lite støving fra denne prosessen i og med at lasteplass under silo er delvis bygget inn. Imidlertid vil noe støv fra området under utmatingsbelg fra silo kunne transporteres med bilene og bidra til noe støvflukt. Anlegget har egen rutine og protokoll for rengjøring og vedlikehold av vei ut fra anlegget ned langs holeveien. Utlasteranlegget overvåkes kontinuerlig Dieseltank Bedriften har en tank av stål på 5000 liter for lagring av diesel. Tanken er ikke nedgravd, har eget oppsamlingsbasseng og er plassert innendørs rett ved vaskeplass med oljeavskiller. Tanken er plassert slik at fysisk påvirkning som påkjørsel er lite sannsynlig. Et eventuelt uhell i forbindelse med fylling av tanken anses å være av liten betydning, og vil være enkelt å rydde opp før spredning har skjedd Miljøstasjon, returolje/ spillolje Anlegget har egen miljøstasjon hvor farlig avfall oppbevares og lagres før avhending til godkjent mottaker. Egne fat med brukte oljer er plassert i oppsamlingskar. Miljøstasjonen er i tillegg utstyrt med absorbent (vermikulitt) i fall oljesøl eller liknende skulle forekomme. Forurensning fra miljøstasjon er lite sannsynlig. Anlegget har egen avfallsplan omhandlende farlig avfall og rutine for bruk av miljøstasjon Interntransport område/ omlasting Bedriften transporterer og laster fra tipping i knuser til ferdigvare fra lagerdunger. I disse operasjonene vil det kunne forekomme støvflukt i spesielt tørre perioder. For å motvirke støvflukt fukter lagerdungene slik at støvflukten skal minimeres. Imidlertid vurderes ikke støvflukten fra disse operasjonene og prosessene som spesielt problematiske med hensyn til støvflukt fra anlegget. I forhold til naboer ligger omlastingspunktene mer skjermet inne på anlegget og sannsynligheten for støvflukt til naboer er liten. I tillegg vil lekkasje av olje og diesel fra rullende maskinelt utstyr kunne forurense grunnen i noe grad. Anlegget er utstyrt med absorbenter som vil kunne hindre spredning av forurensning. Vedlegg 12

76 Matrise 2. Risikoanalyse detaljer Hendelse Uønsket hendelse Årsak til hendelsen Varighet av hendelse Antatt konsekvens Konsekvensgrad Sannsynlighetsgrad Kommentar /tiltak 1A Utslipp av kalksteinstøv, knuseverk Stopp motor Overfylling Transportbånd stopper ikke Filterbrekkasje < 15 minutter Mindre mengder støvutslipp rundt punktavsug, sterkt avtagende 100 m fra punkt Ubetydelig Sannsynlig Overvåkning Vedlikehold Reservedeler Driftsrutiner/ opplæring 2B Utslipp fra brudd til vann Større mengder nitrogen og finstoff Nedslamming av sedimentasjonsgrøft 3C Utslipp av kalksteinstøv, mølleanlegg Hull i filterpose(r) Filter overbelastet Stopp motor 4D Utslipp fra oljeavskiller Lekkasje Overfylling Manglende tømming < 30 minutter Økt mengder nitrogen kan føre til økt grad av eutrofiering i Store Bergsjø < 30 minutter Ufullstendig renset avgass, Høyest punk gir spredning i verste fall m. < 30 minutter Små mengder olje til udrenert mark nordøst for anlegget Alvorlig Mindre sannsynlig Overvåkning Vedlikehold Kommunikasjon med firma som utfører sprengning Driftsrutiner/ opplæring Betydelig Mindre sannsynlig Overvåkning av støvutslipp Overvåkning av filter Reservefilterposer på lager Driftsrutiner/ opplæring Mindre alvorlig Mindre mannsynlig Egen prosedyre Gode driftsrutiner for drift og vedlikehold Beredskapsplan Vedlegg 12

77 Hendelse Uønsket hendelse Årsak til hendelsen Varighet av hendelse Antatt konsekvens Konsekvensgrad Sannsynlighetsgrad Kommentar /tiltak 5E Utslipp fra lasting av ferdigvare bil fra silo (filler) Overfylling Defekt utlasterbelg Dårlig vedlikehold < 15 minutter Mindre mengder støvutslipp under lasteplass silo, sterkt avtagende 50 m fra punkt 6F Spill fra dieseltank Uhell ved påfylling < 3 minutter Noe dieselsøl på bakken 7G Utslipp fra miljøstasjon Overfylling fat Mangel på rengjøring Defekte oppsamlingskar 8H Utslipp av støv fra interntransport og omlasting Mye vind og særlig tørre forhold Overfylling Støvflukt fra transport < 15 minutter Mindre mengder oljesøl i miljøstasjon < 15 minutter Mindre mengder støvutslipp rundt omlasterpunkt, sterkt avtagende 100 m fra punkt Mindre alvorlig Mindre sannsynlig Overvåkning Vedlikehold Reservedeler Ubetydelig Mindre sannsynlig Tilstedeværelse ved påfylling Overvåking Ubetydelig Lite sannsynlig Overvåkning Vedlikehold Bruk av absorbent Driftsrutiner/ opplæring Beredskapsplan Ubetydelig Sannsynlig Overvåkning Vedlikehold Driftsrutiner/ opplæring 9I Utslipp av olje/ diesel fra rullende maskinelt utstyr Lekkasje Dårlig vedlikehold < 30 minutter Mindre olje/dieselsøl på bakken på anleggsområdet Ubetydelig Mindre sannsynlig Overvåkning Vedlikehold Reservedeler Beredskapsplan Vedlegg 12

78 7 Resultater Som det fremkommer av tabell 1 er det identifisert ni hendelser i denne analysen. Matrise 3. Risiko Risikomatrise Sannsynlighet Konsekvens Ubetydelig Mindre alvorlig Betydelig Alvorlig Svært alvorlig Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig 1A, 8H Mindre sannsynlig 6F, 9I 4D, 5E 3C 2B Lite sannsynlig 7G Lav risiko Middels risiko Høy risiko 8 Kommentarer Det er identifisert ni hendelser som kan medføre akuttutslipp til omgivelsene. Ingen av disse anses å innebære en høy risiko. To hendelser er karakterisert som middels risiko, og da med en hendelse på grensen til lav risiko. Hendelse 2B, Utslipp fra brudd til vann, og da spesielt med tanke på økte mengder nitrogen, er karakterisert med middels risiko siden økte utslipp av nitrogenholdig bruddvann medfører økt fare for å påvirke Store Bergsjø over tid. Risiko vil kunne reduseres ved tett oppfølging av måleprogram og overvåking av resipienten. Hendelse 3C, Utslipp av kalksteinsstøv fra mølleanlegg med et defekt filteravsug antas å kunne medføre noe utslipp som vil kunne påvises i nærmiljøet og da særlig i forhold til belastning hos nærmeste naboer. Risiko vil reduseres ved å få til effektiv overvåking av filteranlegget og iverksetting av snarlige tiltak hvis det skulle oppstå økende støvflukt. De resterende hendelsene er ansett å utgjøre en lav risiko. Dette skyldes at utslippene vil være små, eller i så korte perioder, og det er allerede etablert et godt beredskapssystem. Det kan derfor anses som lite sannsynlig at disse påvirker omgivelsene i særlig grad. Vedlegg 12

79 Vedlegg A. Oversikt over sårbare områder/ objekter Store Bergsjø Vesle Bergsjø Hole kalkverk Boliger langs Holeveien Nærmeste nabo Nabo Holetjernet Løvstad Ref. Gislink Kartgrunnlag, Norge digitalt, målestokk 1:4000 Naturbase dokumentasjon Biologisk mangfold BN , Holetjern Kommune Vestre Toten Områdebeskrivelse Innledning Ødelagt?? Lokaliteten bør befares og beskrives på nytt. Det er pr.idag en uklar "status" på dette tjernet. Beskrivelse av lokaliteten oppdatert av FMOP Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper Vedlegg 12

80 Tjernet er en utvalgt naturtype. Naturtype kalksjø - kransalgesjø. Artsmangfold Piggkrans (Chara intermedia,(nt)),gråkrans (Chara contraria,(vu)),vanlig kransalge (Chara globularis),smaltaggkrans (Chara rudis,(en)),rødkrans (Chara tomentosa,(cr)) Verdibegrunnelse Verdivurderingen av lokaliteten er gjort med bakgrunn i kriteriene for kalksjøer som utvalgt naturtype. Det er primært forekomster av spesielle kransalger i rødlistekategoriene kritisk truet (CR), truet (E) og sårbar (E) som er bestemmende for verdisettingen. Naturtyper Naturtype Kalksjø Utforming Kransalgesjø Verdi Svært viktig Stedkvalitet Særs god Dato registrert Andre opplysninger Totalareal 64 daa Naturbase dokumentasjon Biologisk mangfold BN , Vesle Bergsjøen Kommune Områdebeskrivelse Vestre Toten Intakt Naturtyper Naturtype Rikmyr Utforming Verdi Lokalt viktig Stedkvalitet Dato registrert Andre opplysninger Totalareal 33 daa Naturbase dokumentasjon Biologisk mangfold BN , Løvstad Kommune Områdebeskrivelse Vestre Toten Delvis ødelagt Naturtyper Naturtype Slåttemark Utforming Verdi Viktig Stedkvalitet Dato registrert Andre opplysninger Totalareal 2 daa Vedlegg 12

81 STORE BERGSJØEN (Vestre Toten) Dette er en dystrof kalksjø med humusbunn og med strandområder som varierer fra halvfast torvmyr til sandstrand. Sumpplantene danner belter med flaskestarr og litt takrør. Utenfor er det mye hvite vannliljer på sandbunn og gule vannliljer på humusbunn. Mellom disse er det ganske mye vanlig tjønnaks og rusttjønnaks. På steder med sandstrand er det tette bestander med Chara virgata. Algen var godt utviklet, cm lange og rikt fertile og i tillegg hadde de masse modne, sorte oosporer. Dette må bety at denne lokaliteten er optimal for C. virgata. Tjernet er omgitt av ganske tett løvskog. Ref. Handlingsplan for kalksjøer, Fylkesmannen i Oppland 2011 Vedlegg 12

82 Vedlegg B. Flytskjema med punktavsug og befuktning pukkverk Vedlegg 12

83 Vedlegg C. Flytskjema med punktavsug mølleanlegg 5 kw 32-TR TR MA mm SE 7,5 kw 31-TR-01 SE MI 60 kw 32-FL-01 5,5 kw 31-TR-02 SE TV3 FILTER 32-TR-09 3,2 kw SE 2,2 kw 31-TR-03 LE 0-100% 31-SI-01 6,6 kw 32-TR-01 SE SE 1,5 kw 32-TR-04 3,7 kw 32-TR-02 SE SE 0,1-10 mm 32-SI kw 32-TR-05 5,5 kw 32-TR-07 SE 55 kw 32-SK-01 2,2 kw 32-MA-01 5,5 kw 32-TR-06 SE 1-10 mm - 0,1 mm 0,75 kw 32-MA-02 TV2 LE 32-TR-09 1,8 kw 32-MA kw 32-TR-08 2 x 35 kw 32-SK-02 SE 0,75 kw 32-MA t/h 10 t/h 0-100% LE Lastebelg FILTER FILTER 32-FL FL-03 LE 0-100% 0-100% LE LE 0-100% 33-SI SI SI SI-03 Rescon Vassdrag Industri 1000 tonn 1000 tonn Til bil Lastebelg Til bil Lastestrømpe Forkalk Fukta kalk 1000 tonn 1000 tonn Fukteanlegg TV1 Til bil Generelle Motorsignaler: DO Start DI Tilbakemelding DI Motorvern DI Servicebryter DI Driftsstopp DI HAstighetsvakt AI Amper LE: Nivåvakt (Kontinuerlig nivåmåling %) SE: Hastighetsvakt (Antydning av aktuelle plasseringer) MI: Metallindikator 0,74 kw 31-MA kw 31-KN-01 SE 0-10 mm SE 32-TR-11 LE 1,5 kw 32-TR kw 32-MØ-01 SE 0,25 kw 0,25 kw 32-PK PK-01 LE o:'-hole\3100\f001.dgn Versjonsdato: 3.februar 2003 Vedlegg 12

84 Årsnedbør bøverbru 2011/ mm 66 mm 13 mm 26. sep aug.12 14,1 13,5 25,0 19. aug 2,7 27. aug mm 20 mm 3. aug jul.12 14,5 14,8 23,5 5. jul 6,2 21. jul mm 24 mm 7. jul jun.12 12,1 13,7 20,6 22. jun 2,7 2. jun mm 5 mm 25. jun mai.12 10,0 9,0 27,6 24. mai -1,3 6. mai mm 16 mm 4. mai apr.12 3,0 2,3 13,7 30. apr -5,9 7. apr mm 5 mm 26. apr mar.12 4,0-2,5 19,0 27. mar -8,0 3. mar 6 29 mm 2 mm 8. mar feb.12-4,4-7,0 8,3 24. feb -19,2 3. feb mm 5 mm 23. feb jan.12-5,4-7,4 1,9 12. jan -15,4 20. jan mm 15 mm 22. jan des.11-1,6-5,3 10,1 27. des -15,2 21. des mm 10 mm 9. des nov.11 2,7-1,3 12,0 2. nov -6,6 17. nov mm 4 mm 30. nov okt.11 5,8 4,6 17,2 1. okt -2,3 21. okt 45 kilde: Yr.no (met.ins.) 1 med mer nedbør = liter vann per kvm. Dagens situasjon 510 liter per kvm. Areal brudd kvm liter vann pumpes ut av bruddet hvert år m3 vann Fra brudd 31.mai 22.jun gj.snitt Mengde (kg) per døgn Konsentrasjon (mg/l) Tot-nitrogen (mg/l) 9,9 6,14 8,02 0,75 8,02 Suspendert stoff (SS, mg/l) ,66 7 Pumpe i brudd leverer 22 m3/time under drift. Pumpen er styrt av flottør i sedimentasjonsbasseng. Pumpen bruker da 65 dager på å transportere vannet ut fra bruddet (drift 24/7). Gjennomsnittlig (fordelt på året) trenger pumpen å levere en avløpsstrøm på 3,9 m3/time Vedlegg 13

85 NOTAT Norconsult Danmark A/S Voldbjergvej 16, 1. sal, DK-8240 Risskov Notat nr.: 1 Tel: Fax: Ordrenr.: 1117 Til: Franzefoss Miljøkalk A/S Fra: Peter Balslev Dato: Vurdering af rensetekniske tiltag for udløb Baggrund (udvidelse af produktionskapacitet) Franzefoss ønsker at øge produktionskapaciteten for kalkbruddet i Hole ved Gjøvik. Med baggrund i denne ansøgning om øget produktion, skal der laves en redegørelse for påvirkningen fra afløbet af vand fra kalkbruddet til den nærliggende recipient (Store Bergsjø), med en angivelse af rensemuligheder for suspenderet stof og nitrogen. Der er ikke i dette notat behandlet emissioner af støj og støv. Aktiviteter (kalkbrud) tons/ dag, dage/år Produkter som fremstilles: Produkt Produceret mængde pr. år I dag Ansøges om Skærver/grus ton ton kalksten ton ton Det er oplyst at sprengning foregår hele året og afløbet af vand fra kalkbruddet vil da kunne ske i hele året undtagen i perioder med frost. Ved forårsflom udledes en tilsvarende større mængde af smeltevand. Udledninger (støv, kalk-melk, NO3, SS, Alkalinitet) analyser Der er modtaget 2 analyser af afløbet fra Franzefoss, hvor af det ses at der er målt SS og NO3 i koncentrationer som vist i tabel 1. Derud over er der målt ph på den ene prøve. Dato SS Tot-N ph Prøvested mg/l mg/l ,9 - Afløb <2 6,76 8,4 Afløb Analyserne viser at der er et indhold af tot-n i afløbsvandet. N-indholdet antages primært at stamme fra de anvendte sprængstoffer, der er kendt for at efterlade små mængder af nitrat ved sprængning af klippe. SSindholdet er meget lavt, nær detektionsgrænsen for suspenderet stof (SS). ph-værdien, der kun er målt enkelt gang, viser at afløbsvandet er svagt alkalisk, hvilket er helt normalt for vand fra kalkholdige områder. Vandbalance (m2 nedfaldsområde, recipient, flom) Dato SS mg/l Tot-N mg/l ph Prøvested ,135 bæk før Store Bergsjø ,679 I Store Bergsjø ,258 8 Bekk brudd, bekkeovervågning ,5 4,29 7,6 bekkeovervågning n:\03-private kunder\norge\ _franzefoss mineraler\5 arbejdsdokumenter\52 proces\notat\notat vurdering af rensetekniske_29aug.docx Side 1 af 5 Vedlegg 14

86 NOTAT Norconsult Danmark A/S Voldbjergvej 16, 1. sal, DK-8240 Risskov Notat nr.: 1 Tel: Fax: Ordrenr.: 1117 Forventede belastninger fra kalkbrud. Den nuværende produktion af pukk/grus og kalksten forventes at kunne øges jf. nedenstående tabel: Produkt Produsert mengde (volum) pr. år (døgn) Øgning I dag Søkes om Pukk/grus tonn tonn 36% kalkstein tonn tonn 150% Der ansøges om at fremtidigt udløb udgør 3,9 m 3 /h og maximalt 22 m 3 /h. Den øgede produktion forventes at give anledning til forøget emission af SS og total-n, hvis der ikke etableres renseforanstaltninger til at undgå dette. Størrelsen af denne forøgelse er dog vanskelig at bestemme. Belastningen af den nuværende udledning er beregnet til et gennemsnit på ca. 0,75 kgn/d, og denne søges ændret til et gennemsnit på 2 kgn/d. Vurdering af udledningens betydning for recipienter ved kalkverket i Hole Udledningen fra kalkværket skal ses i sammenhæng med den udledning som i øvrigt forekommer til recipienterne. Den øvrige tilførsel drejer sig om: Udledning af overfladevand og drænvand fra landbrugsproduktion nær Store Bergsjø Udledning fra dyrehold med afløb af gødsel til Store Bergsjø Udledning fra tilløb af bekke og elve til Store Bergsjø Tilførsel med nedbør særligt ved afrenning af tø-vand om foråret (flom) Udledningen af vand fra kalkværket betyder en nitrogen-belastning på under 1 kg/d. Belastningen med fosfor fra kalkværket er meget lille da evt. opløst fosfor vil blive bundet til kalcium og sedimentere sammen med kalkpartikler i afløbet fra kalkværket. Fritsvømmende alger vil normalt kunne dannes når der er opløst N og P til stede. Lysindtrængningen til bunden kan derved blive begrænset og bundlevende planter (herunder kransalger) kan blive skygget bort. Det samme vil gælde hvis der udledes større mængder kalk-mel (suspenderet) stof der kan dække bunden og dermed begrænse lysmængden til bunden. Der ikke lavet en opgørelse af forskellige kilders andel af belastningen til Store Bergsjø og en sammenligning af disse må derfor bero på et skøn. Afdræning af landbrugsarealer betyder et forhøjet afløb af især nitrogen, som dannes ved mineralisering af organisk materiale i jorden og evt. overskud af tilført gødsel som ikke optages af plantevækst. Koncentrationen af nitrogen er normalt ganske lav, men mængden kan være stor i efterårsperioden, hvor der ikke er stor plantevækst og i foråret ved optøning af jorden. Koncentrationen af nitrogen i drænvand fra landbrugsarealer kan være forøget fra under 100 µg/l til µg/l. Vandmængden fra oplandet til Store Bergsjøen (estimeret til mellem 100 og 200 ha) som stammer fra nettonedbør på ca. 300 mm/år giver en vandmængde på ca m3/år eller en tilførsel på ca. 3-6 kg N/d. En prøve udtaget d. 18/ viser at der er ca. 6 mg N/l på tilløb fra bekk til Store Bergsjø. Denne bekk leder ikke vand fra kalkbrud, og viser at der er betydelige mængde af nitrogen fra drænvand og andre tilledninger. n:\03-private kunder\norge\ _franzefoss mineraler\5 arbejdsdokumenter\52 proces\notat\notat vurdering af rensetekniske_29aug.docx Side 2 af 5 Vedlegg 14

87 NOTAT Norconsult Danmark A/S Voldbjergvej 16, 1. sal, DK-8240 Risskov Notat nr.: 1 Tel: Fax: Ordrenr.: 1117 Det er kendt at dyrehold af kvæg og andre drøvtyggere betyder en spredning af gødsel på arealer, hvor der sker græsning/fodring, og der kan forekomme punkt-udledninger hvor dyr er samlet folde og der evt. er etableret møddingsanlæg (åbne gødselslagre). Dette vil give anledning til forhøjet koncentration af både N og P som der er rigeligt af i gødsel. Der er dog fundet et ganske lavt indhold af total-p i vandet fra Store Bergsjø (12 µg/l, jf. tabel 2 side 4 i rapport fra Fylkesmannen), hvilket også stemmer overens med at søen ikke er eutrofieret. Det er ligeledes tegn på at der ikke er diffuse eller punkvise udledninger af urenset spildevand eller gødsel til søen. Tilførsel af N og P fra bekke og elve til Store Bergsjø er begrænset til et tilløb på nordøst-enden fra et engområde øst og nord for søen. Dette er medregnet i tilstrømningen som sker i oplandet til søen (se ovenfor) Nedbør direkte på søen kan i områder med intensivt landbrug og åbne gødselstanke have en mærkbar betydning. I Vestjylland i Danmark har man i områder med mange husdyr og udbringning af gødsel herfra på landbrugsjord målt et nedfald på ca. 20kgN/ha/år. Omregnes dette til Store Bergsjø med et areal på ca. 4 ha, vil det svare til et nedfald på ca. 0,2 kg/d hvilket er ganske lidt. I dette område ved Gjøvik i Norge må det vurderes at nedfaldet er noget mindre. Total-N, kg/d SS, kg/d Kalkbrud, nuværende 0,75 0,66 Kalkbrud, ansøgt 2 5 Punktudledninger ~0 Ikke vurderet Drænvand og andre tilløb 5-10 Ikke vurderet nedbør Max 0,2 Ikke vurderet Nitrogen og fosfor balance i søer. Eutrofiering (høj algevækst) i vand-recipienter er altid afhængig af, at der er tilstrækkeligt opløst fosfat og nitrogen til gængeligt. Hvis det er muligt at begrænse udledningen af fosfor vil det i de fleste tilfælde være muligt at bevare en sø som næringsfattig med meget begrænset algevækst. Dette er ikke tilfældet for nitrogen der kan fixeres direkte fra atmosfæren af visse arter af alger (bl.a. blågrønalger cyanophycea). Der er fundet et ganske lavt indhold af total-p i vandet fra Store Bergsjø (12 µg/l, jf. tabel 2 side 4 i rapport fra Fylkesmannen), hvilket også stemmer overens med at søen ikke er eutrofieret. Det er ligeledes tegn på at der ikke er diffuse eller punkvise udledninger af urenset spildevand eller gødsel til søen. En forøget tilførsel af opløst N må derfor vurderes at have meget begrænset effekt på tilstanden i søen. Renseløsninger (sedimentation, grusfilter med/uden beplantninger, ph-regulering) Sedimentation i dam med/uden stenfilter. En sedimentationsdam kan normalt fungere fint til udskillelse af SS fra sten-mel. Fra kalkværk vil der desuden være en forhøjet koncentration af kalk (CaCO2), der kan opløses ved tilførsel af surt vand (phværdier under 7). Dette vil samtidigt neutralisere den forsurende virkning som regnvand kan have i nedstrøm recipienter. De nuværende recipienter udgøres af Holetjernet og Store Bergsjø, hvor kun sidstnævnte modtager vand fra kalkbrud. Vandkemisk vil der derfor ikke opstå problemer med tilførsel af kalkholdigt vand. Plantevækst og dyreliv i recipienten kan blive påvirket ved udledning af store mængder af kalk partikler (SS) pga. skyggevirkning og tilslamning. n:\03-private kunder\norge\ _franzefoss mineraler\5 arbejdsdokumenter\52 proces\notat\notat vurdering af rensetekniske_29aug.docx Side 3 af 5 Vedlegg 14

88 NOTAT Norconsult Danmark A/S Voldbjergvej 16, 1. sal, DK-8240 Risskov Notat nr.: 1 Tel: Fax: Ordrenr.: 1117 Sedimentation af SS klares normalt gennem et bassin med en hydraulisk belastning på 1,6 m 3 /m 2 /h i tørvejr og 2,5 m 3 /m 2 /h ved maximal belastning (max en times varighed) i et åbent bassin. Ud fra det ansøgte vil et åbent bassin have en størrelse på minimum 22/2,5 m 2 = 10 m 2. For at sikre sedimentation af så meget finstof som muligt og for at undgå anlæg for dosering af flokkulanter (kemisk fældning) bør der dog regnes med et større bassin på ca. 50 m 2 svarende til 0,5 m 3 /m 2 /h, herved undgås desuden at få udskylning af sedimenteret materiale i forbindelse med flom (tøbrud). Er der særlige krav til begrænset overfladeareal kan der benyttes andre løsninger i form af filterløsninger, lamelseparatorer eller stenfyldte bassiner. Sidstnævnte har den fordel at fyldet kan leveres af kalkbruddet og materialet kan genbruges ved udskiftning af dette (anvendes på Franzefoss Lierskogen). Anlægget etableres med en overløbsfunktion så vandflow over en terskelværdi bypasses. Beplantet grusfilter til N-fjernelse. Det er kendt at sprængning af klippe efterlader forskellige N-komponenter (hovedsageligt nitrat) i det løsnede materiale, og at dette vil kunne udvaskes med nedbøren. Løsninger baseret på traditionel teknik fra rensningsanlæg (biologisk aktiv slam og kemisk fældning) vil ikke fungere på dette vand, da koncentrationen er meget lavere end normalt for spildevand, og da der ikke er organisk stof til stede, som ellers er nødvendigt for nitrogenfjernelsen. En mulighed for at fjerne dette udgøres af et beplantet grusfilter, hvor plantevækst giver mulighed for dannelse af organisk stof, der efterfølgende kan indgå i en denitrifikationsproces. Kombineret sedimentation/beplantet grusfilter. Denne løsning er blevet valgt i Lierskogen for at nedbringe næringsstofbelastningen til et følsomt vandområde. Kravværdien var ikke fastlagt, men der valgtes at anvende den bedst tilgængelige teknologi (BAT) som vurderedes at være et beplantet grusfilter. Filteret blev dimensioneret til at have en opholdstid på 4 h ved maximal belastning ( 10 l/s). Derudover er der som forrensning etableret et stenfyldt sedimentationsbassing, hvor der forventes en god udskilning af SS. Dette bassin fungerer med en kapacitet svarende til 50 l/sek (regnvejrsbelastning) og der er bypass uden om det beplantede grusfilter ved tilløb over 10 l/s. Ved tilløb over 50 l/sek (f.eks. ved flom) ledes flow over 50 l/s helt uden om anlægget og direkte til bekk. Den kombinerede løsning er valgt for at undgå at det beplantede grusfilter bliver tilstoppet af fine partikler (SS), således at det kun er filtreret vand der ledes til filteret. Det er vurderet at denne filterløsning vil kunne reducere N-indholdet med op til ca. 60%, men rensegraden er noget usikker og påvirkes af mange faktorer. Når filtervirkningen i sedimentationsbassinet er opbrugt skal dette tømmes for grus/sten og nyt materiale påfyldes. Brugt materiale kan genanvendes i produktionen. Ingen behov for ph-regulering. Konklusion Der er ansøgt om en udledning til Store Bergsjø svarende til en forøgelse af N-udledningen med en faktor 3 fra 0,75 til 2 kgn/d. Tilledningen bør relateres til øvrig belastning til Store Bergsjø, hvor andre tilløb via bekk og udsivning fra landbrug vurderes til at være 5-10 kg/d. Tilledningen af fosfor fra kalkbrud er ganske lille og koncentrationen i recipienten er ganske lav, det betyder at risiko for eutrofiering er ganske lav uanset tilledningen af N. Den mængde SS, der kan tilledes fra kalkbruddet er ansøgt til 5 kg/d, hvilket er ganske lavt. Hvis det vurderes at der skal kan ske en rensning herfor, kan det ske ved en simpel bundfældning. N-fjernelse er vanskelig at n:\03-private kunder\norge\ _franzefoss mineraler\5 arbejdsdokumenter\52 proces\notat\notat vurdering af rensetekniske_29aug.docx Side 4 af 5 Vedlegg 14

89 NOTAT Norconsult Danmark A/S Voldbjergvej 16, 1. sal, DK-8240 Risskov Notat nr.: 1 Tel: Fax: Ordrenr.: 1117 udføre på vandet fra kalkbruddet og effekten heraf er tvivlsom på en recipient, der ikke har eutrofiering. Det er ikke sandsynlig at en mindre forøgelse af N-udledningen vil ændre på dette da udledningen af P til recipienten er meget ringe. Århus, Peter Balslev n:\03-private kunder\norge\ _franzefoss mineraler\5 arbejdsdokumenter\52 proces\notat\notat vurdering af rensetekniske_29aug.docx Side 5 af 5 Vedlegg 14

90 Våre verdier: TYDELIG - ENGASJERT - INKLUDERENDE - ANSVARLIG - FREMTIDSRETTET NOTAT Fra: Thomas B. Addison Filteranlegg på mølle - FMK avd. Hole Mølleanlegget på Hole er i utgangspunktet et lukket system, men de roterende delene skaper et overtrykk. Det er derfor montert et filter i anlegget (se vedlegg 3.2 Flytskjema mølla 2013). Hensikten med filteret er å skape undertrykk i hele anlegget og dermed hindre diffuse støvutslipp. Utblåsning fra filteret er rett over inngangsdøren til mølla og det er montert TV for å overvåke dette filteranlegget. Denne overvåkningen og gode rutiner for vedlikehold og filterposeskifte gir god kontroll ift. utslipp fra filteret. Side 1 av 1 Vedlegg 15

91 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for geologi og bergteknikk STØVNEDFALL FRANZEFOSS MILJØKALK, anlegg 538 Hole. Perioden (22 perioder) INNLEDNING DELRAPPORT juni 2014 Den 5. juli 2012 startet Franzefoss Miljøkalk AS, anlegg 538 Hole opp et måleprogram på støvflukt og støvnedfall i nærområdet til bedriften. Hensikten med undersøkelsene er en kartlegging av nivået for støvnedfall naboer og nærområdet eksponeres for. Undersøkelsene skjer i samarbeid med NTNU, Institutt for Geologi og Bergteknikk i Trondheim. Kontaktperson ved bedriften er avdelingsleder Hans Martin Slåtsveen. MÅLEPROGRAM OG VURDERINGSKRITERIER Måleprogrammet ble opprinnelig startet med et målepunkt den 5. juli Den 31. mars 2014 ble måleprogrammet utvidet med et nytt målepunkt 2. Målepunktene ble gitt følgende nr og navn: Målepunkt 1. Ved nabo Jan Olav Graasten. Målepunkt 2. Ved nabo Knut og Anne Mette Ødegaard Prøvetaking og analyse utføres etter Norsk Standard NS 4852:2010, og skal normalt foregå sammenhengende over 12 måneder. Dette for å ta høyde for årstidsvariasjoner. Hver prøvetakingsperiode skal vare i 30 ± 2 døgn.. Ved analysen beregnes støvmengden, der det ved analyse skilles mellom mineralsk fraksjon og organisk fraksjon (partikler fra trær og blomster, insektfragmenter, forbrenningsprodukter etc.). Målepunktene er plassert jfr. NS4852 og med godkjenning av naboer. Et situasjonskart som viser bruddområdet og nærområdet vil bli lagt vedlegg til rapporten. Her fremgår også plassering av målepunktene. Utslippskrav for støvnedfall For bedrifter som produserer pukk, grus, sand og singel gjelder Forurensingsforskriften kapittel 30. Her er det bl.a satt grenser for støvnedfall. Forurensningsforskriften er gitt i medhold til forurensningsforskriften Følgende Utslippskrav for støvnedfall gjelder: Utslipp av støv fra totalaktiviteter fra pukkverk skal ikke medføre at mengde nedfallstøv overstiger 5 gram/m 2 og 30 døgn. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt er mer utsatt. Dette er et veiledende måltall (vurderingsgrunnlag) for øvre grense for lite forurenset. Vedlegg 16

92 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for geologi og bergteknikk Forurensningsforskriftens 30-9 Måling og beregning av utslipp angir også følgende: Virksomheter med mindre enn 500 m til nærmeste nabo skal gjennomføre støvnedfallsmålinger målt i 30-dagers intervaller. Måleperioden skal vare i minst et år, og skal ikke avsluttes før målingene dokumenterer at kravene i 30-5 overholdes. Stasjonære virksomheter skal gjennomføre målinger innen 1 år etter at dette kapittelet trer i kraft, og midlertidig/mobile innen 8 uker. Fylkesmannen kan bestemme at også virksomheter med mer enn 500 m til nærmeste nabo skal foreta støvnedfallsmålinger. Nedfallsmålingene skal planlegges og utføres av uavhengig konsulent. STØVNEDFALL. RESULTATER Tabell 1. Støvnedfall Franzefoss anlegg 538 Hole. Perioden (22 perioder). Målepunkt / Periode 1. Perioden Ved nabo Jan Olav Graasten 2. Perioden Ved nabo Jan Olav Graasten 3. Perioden Ved nabo Jan Olav Graasten 4. Perioden Ved nabo Jan Olav Graasten 5. Perioden Ved nabo Jan Olav Graasten 6. Perioden Ved nabo Jan Olav Graasten 7. Perioden Ved nabo Jan Olav Graasten 8. Perioden * Ved nabo Jan Olav Graasten 9. Perioden * Ved nabo Jan Olav Graasten 10. Perioden Ved nabo Jan Olav Graasten 11. Perioden ** Ved nabo Jan Olav Graasten 12. Perioden ** Ved nabo Jan Olav Graasten 13. Perioden Ved nabo Jan Olav Graasten 14. Perioden Ved nabo Jan Olav Graasten 15. Perioden Ved nabo Jan Olav Graasten 16. Perioden Ved nabo Jan Olav Graasten 17. Perioden Ved nabo Jan Olav Graasten 18. Perioden Støvnedfall, gram/m 2 30 døgn Totalt Mineralsk Organisk 0,29 0,51 1,76 1,13 1,81 0,38 1,97 2,90 1,23 1,92 23,99 1,08 0,54 0,78 1,25 1,06 0,42 0,08 (28 %) 0,27 (53 %) 0,33 (19 %) 0,12 (11 %) 0,69 (38 %) 0,31 (82 %) 1,84 (93 %) 1,31 (45 %) 0,64 (52 %) 0,96 (50 %) 4,80 (20 %) 0,12 (11 %) 0,20 (37 %) 0,28 (36 %) 0,24 (19 %) 0,59 (56 %) 0,11 (27 %) 0,21 (72 %) 0,24 (47 %) 1,43 (81 %) 1,01 (89 %) 1,12 (62 %) 0,07 (18 %) 0,13 (7 %) 1,59 (55 %) 0,59 (48 %) 0,96 (96 %) 19,19 (80 %) 0,96 (88 %) 0,34 (63 %) 0,50 (64 %) 1,01 (81 %) 0,67 (64 %) 0,31 (73 %) Ved nabo Jan Olav Graasten 1,03 0,47 (46 %) 0,56 (54 %) Vedlegg 16

93 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for geologi og bergteknikk Målepunkt / Periode 19. Perioden Pkt 1. Nabo Jan Olav Graasten Støvnedfall, gram/m 2 30 døgn Totalt Mineralsk Organisk 0,08 0,07 (87 %) 0,01 (13 %) Den ble undersøkelsen utvidet med et nytt målepunkt 21. Perioden Pkt 1. Nabo Jan O. Graasten 22. Perioden Pkt 1. Nabo Jan O. Graasten 22. Perioden Pkt 1. Nabo Ødegaard 0,17 1,27 4,06 0,16 (94 %) 0,78 (62 %) 0,62 (16 %) 0,01 (6 %) 0,49 (38 %) 3,44 (84 %) *Anmerkning. Prøvene for måleperiodene 8 og 9 ble mottatt i samme forsendelse. Begge prøvene var merket «frosset», og hadde stått inne til tining før de ble sendt til Trondheim for analyse. Ingen av de to prøvene inneholdt rødsprit. Dette var sannsynligvis årsaken til at begge prøvene var frosset. **Anmerking. Prøvene for periode 11 og 12 ble mottatt i samme forsendelse. Her ble anført at prøve for måleperiode 12 ble stående ca 2 uker for lenge pga. ferie. Mineralsk støvnedfall i de 22 måleperiodene som til nå er gjennomført ligger under utslippskravet. Området som er representativt for målepunktene kan karakteriseres som lite forurenset. KONKLUSJON Fra og med måleperiode 22 ble undersøkelsen ut videt med et nytt målepunkt. Lave mineralske støvnedfall i alle de 22 måleperiodene som til nå er kartlagt. Med unntak av prøven fra måleperiode 11 (som ligger like under utslippskravet), ligger de øvrige under 1/3 av utslippskravet. I alle måleperiodene kan området karakteriseres som lite forurenset både hva angår målt mineralsk støvnedfall og estimert mengde svevestøv PM 10. Trondheim 5. juni 2014 Tom Myran Professor Bergteknikk/HMS NTNU Institutt for Geologi og bergteknikk 7491 Trondheim Vedlegg 16

94 1UJULI2014 lllllllllllll lllglllllllllllllllllll 1 7 C Nyn dokument Bekreftelsen skal snarest sendes i retur til: Fylkesmannen i Oppland Postboks Lillehammer Vàr ref: 2007/7011HFA Gjøvik kommune Postboks Gjøvik BEKREFTELSE Organisasjonsnummer:... Kontonummer: (NB! Dersom kontonummeret endres i løpet av áret, m_àfylkesmannen snarest underrettes om endnngen) Navn, adresse og telefonnummer pà prosjektleder/økonomiansvarllg: _f Tilsagn om tilskudd pà kr ,- over statsbudsjettets kapittel 764 post 60 for budsjettåret 2014 til Gjøvik kommune Tilskuddsmottaker bekrefter med dette å ha lest og godtatt de vilkårene som er gitt i tilskuddsbrev av 27. mai 2014 %%..:..H ;... dato ansvarshavende person Bekreftelsen skal undertegnes av styreleder eller den som har prokura. For kommuner og fylkeskommuner skal bekreftelsen undertegnes av rådmannen eller den vedkommende har delegert myndigheten til. 3

95 10 JUL! 2014 Bekreftelsen skal snarest returneres i utfylt og signert stand til: Fylkesmannen i Oppland Adresse Postnummer Vår ref: 2014/995 Lillehammer kommune v/kontaktperson Adresse BEKREFTELSE Organisasjonsnummer: Cyíüfi 00 jg Kontonummer: /flfl Oppgireferanse: 2,/ée C >/ ///// j (NB! Dersom kontonummeret endres i løpet av året, må Fylkesmannen snarest underrettes om endringen) Navn, adresse, e-post og telefonnummer til prosjektleder/økonomiansvarli g: Æflá 37'; Leg v//j/ífi/ 'ékåøefz L/ Y/c/ Éc;/n /)7 g,- /ídm m 41/76 /êyfjcáí Å 1/./c?4 2m /27 /r E /wé _' áflné' ó/'á - / e.&éc2/vlflvci/. Åa/h /Ma/76>./40 7/7."é/<2 52 f ya Tilsagn om tilskudd på kr (íäd- 000 over statsbudsjettets kapittel for budsjettåret 2014 til forebygging og bekjempelse av bamefattigdom i Lillehammer kommune. %247// / kommune bekrefter med dette å ha lest og godtatt de vilkårene som er gitt i tilsagnsbrev av Á.(få É/k Sted og dato Ansvarshavende person 4

96 Vedlegg 17