Åpningstale: Forbundsleder Odd Christian Øverland

Transkript

1 Norsk Post- og Kommunikasjonsforbunds 3. ordinære Landsmøte Oslo Kongressenter, Oslo Åpningstale: Forbundsleder Odd Christian Øverland Velkommen Landsmøtedelegater, gjester og tilhørere. Kjære alle sammen. Det er en stor glede for meg å ønske dere hjertelig velkommen til Norsk Post- og Kommunikasjonsforbunds 3. ordinære landsmøte. Temaet for det forrige landsmøte var Et samlende tilgjengelig og handlekraftig forbund. Jeg vil påstå at vi i løpet av landsmøteperioden har klart å fremstå nettopp slik. At Postkom er samlende betyr at vi i fellesskap løser utfordringene som oppstår på en måte som ikke skaper splid, men aksept og enighet om løsningene. Det betyr også at problemene løses i samarbeid med ledelsen, lokalt og sentralt. Tilgjengelig betyr at Postkoms tillitsvalgte er synlige for medlemmene på arbeidsplassen, at medlemmene kan få tak i tillitsvalgte når det er behov og at den tillitsvalgte tar kontakt med nye arbeidskamerater og verver dem. Handlekraftig betyr at vi tar tak i problemstillinger og utfordringer og bidrar til å løse dem. 1

2 Kjære venner, når vi lever opp til disse målene, får vi også gjennomslag for våre standpunkt, både overfor ledelsen i selskapene, i LO, i Regjering og Storting. Aldri tidligere har Postkom vært mer synlig og tydelig. Vi er tillitsvalgte i bedrifter som hele tiden gjennomgår store endringer. Endringer som medfører konsekvenser både for medlemmene og for samfunnet. Når jeg ser tilbake på de fire årene som har gått, er det spesielt en ting som slår meg: Hvis Postkom ikke hadde tatt tak i utfordringene og satt dem på dagsorden, gjennomført grundige organisatoriske behandlinger og kommet fram til omforente løsninger, ville virkeligheten ha vært veldig annerledes. Det neste som slår meg er at behovet for endringer ikke vil bli mindre i årene som kommer. Derfor er det viktig at vi fortsetter den gode dialogen med eier, regjering og samferdselspolitikerne på Stortinget. Vi skal søke å sikre gode rammebetingelser, og inngå forpliktende avtaler, slik at prosessene både blir forutsigbare og gode. Venner, alle dere som er tillitsvalgte har gjort en stor forskjell for medlemmene i Postkom. 2

3 På forrige landsmøte sa konsernsjef Dag Mejdell at vår kamp mot EUs tredje postdirektiv var en kamp mot vindmøller altså en kamp for å oppnå det umulige. Enten tok han feil eller så gjorde vi det umulige. Vi sørget for at det for første gang ble politisk flertall for å benytte reservasjonsretten i EØS-avtalen. Målet vårt var å unngå en fullstendig liberalisert postpolitikk. En politikk som nesten ingen vil ha, bortsett fra markedsliberalistene i Høyre, FrP og Venstre som har blind tro på at markedskreftene kan løse alle samfunnets oppgaver. Gjennom vår kamp mot postdirektivet skapte vi historie. Hvordan klarte vi å skape dette flertallet? Vi klarte det fordi vi var tålmodige, fordi vi tenkte langsiktig og fordi vi hadde de beste argumentene. Vårt budskap var og er klart og tydelig. Dersom noen spør dere hva Postdirektivet er, så svarer dere: dyrt, dårlig og distriktsfiendtlig. (få med deg salen på å si ordene) Få høre: Hva er Postdirektivet? Akkurat som nå stod vi sammen i troen på det umulige det var det som gjorde det umulige mulig. 3

4 Uten det engasjementet og den aktiviteten dere som tillitsvalgte sørget for - ville vi ha tapt. Engasjementet lokalt var grunnmuren i denne kampen. Jeg skal ta dere fire år tilbake i tid og starte med medlemsdebatten i forkant av LO-kongressen i Da sørget dere for at postpolitikk og postdirektivet ble en av de aller viktigste sakene på LO-kongressen. Vi fikk et godt vedtak, og det var helt bevisst at det ikke skulle være et rent nei-budskap, men et vedtak som la premissene for den videre debatten. Det som deretter skjedde viser at de som mente vi burde gått for et veto-krav allerede den gangen, tok feil. Vedtaket på LO-kongressen gjorde at den rødgrønne-regjeringen måtte utrede saken på grunnlag av våre bekymringer. Vi satte premissene og fra regjeringen fikk vi tre utredninger som ga oss rett. En innføring av direktivet ville føre til dyrere, dårligere og mer distriktsfiendtlige posttjenester. De vi skulle overbevise hadde vi fått til å dokumentere våre argumenter. Men selv det er ikke godt nok for å vinne en kamp mot alle odds. 4

5 Kjære venner. Dere jobbet utrettelig og hvilte aldri på laurbærene. Dere arrangerte diskusjonsmøter, dro i gang debatter i mediene, tok kontakt med lokale politikere, og dere reiste saken i alle mulige lokale fora. Det ga resultater. I 2010 begynte vedtakene i andre organisasjoner, forbund og lokale partigrupper å strømme inn. Postdirektivet var ikke lenger en liten smal sak som dreide seg om våre medlemmers ve og vel, men et spørsmål om hvilken samfunnsutvikling vi skulle ha. I LOs medlemsdebatt var motstanden mot EUs tredje postdirektiv og sosial dumping blant 10 på topp. Postkom gjennomførte demonstrasjoner både i Norge og i EU. 1. mai var vi synlige land og strand rundt med de røde t-skjortene og budskapet vårt. Foran Stortinget overleverte vi våre krav til Transport- og kommunikasjonskomitéen. 150 ordføreres underskrift på oppropet mot Postdirektivet ble overlevert Samferdselsministeren. Og det ble foretatt spørreundersøkelser blant ordførere, folkevalgte og befolkningen som viste stor oppslutning om Postkoms syn og et stort flertall ønsket enten at reservasjonsretten skulle benyttes eller at implementering skulle utsettes. Kretsene og dere som tillitsvalgte gjorde en formidabel jobb Takk skal dere ha. 5

6 Vi på forbundskontoret gjorde det vi kunne for å påvirke sentralt og støtte opp om det viktige arbeidet som ble gjort ute. Vi sørget også for å produsere materiell som dere kunne benytte. Vi utarbeidet et eget valgkampopplegg med brosjyre og løpeseddel. Det ble produsert profileringsmateriell med påtrykket Nei til sosial dumping og Stem rødgrønt som hovedbudskap. Og vi etablerte både et eget nettsted og en Facebook-gruppe. Kjære venner, det er når vi er samlet om en sak og og drar lasset sammen at vi er som best. Det er da vi er handlekraftig og får gjennomslag for sakene våre. Etter en grundig medlemsdebatt og sterk innsats fra tillitsvalgte på alle nivå vedtok LOs sekretariat å anbefale regjeringen å si nei til postdirektivet. Jeg vil derfor rette en stor takk til LO og forbundene for at dere stilte opp for oss når det gjaldt. Sentralt og lokalt tok vi sammen kontakt med samtlige fylkespartier i Arbeiderpartiet og så godt som alle støttet Postkom. Det skyldtes det langsiktige og grundige arbeidet som allerede var gjort. Mediedekningen, som var bred og omfattende fra før, tiltok i styrke våren

7 Vi fikk forsideoppslag i nær sagt alle trykte nyhetsmedier og Postkoms kamp mot Postdirektivet fikk hovedoppslag både i Dagsrevyen og TV2-nyhetene. Oppropet og kampanjen fikk massiv støtte og hele oppropslista med mangfoldige tusen underskrifter ble offentliggjort i sju helsides annonser i Dagsavisen den dagen landsmøtet i Ap startet - med oppfordring til partiet om å si nei til EUs postpolitikk. Postdirektivet ble den store saken på landsmøtet. Taler etter taler støttet vår sak. Til slutt var det slik at mange talere avsluttet sitt innlegg med å si: Dessuten er jeg mot Postdirektivet, - - det sikret dem applaus etter innlegget. 181 av 296 delegater ga klar beskjed: Arbeiderpartiets landsmøte ville ikke ha EUs postpolitikk. Jeg vil derfor sende applaus tilbake til alle de som sikret flertallet mot postdirektivet. Kjære venner, Postkom vant en stor politisk seier. Veien mot reservasjon var et faktum. Takket være god planlegging og en god strategi, ja. Men aller mest takket være grundig organisatorisk arbeid på alle nivåer i organisasjonen. Takk skal dere ha alle sammen! 7

8 Etter landsmøtet har utenriksdepartementet, med utenriksminister Jonas Gahr Støre i spissen, gjennomført møter med EØS-rådet og EUkommisjonen i Brussel. Selv har jeg jevnlig hatt møter med utenriksministeren og fortløpende blitt orientert om utviklingen. Jeg har respekt for den måten Jonas har fulgt opp landsmøtets vedtaket fra dag 1. Men selv om vi nå har fått flertallet på vår side. Og regjeringen har varslet EU om at Norge ikke ønsker å innføre EUs postpolitikk i Norge. Så er ikke saken vunnet en gang for alle. Neste år er det Stortingsvalg og vi må bidra til at Høyre og FrP ikke slipper inn i regjeringskontorene. De har for lengst annonsert at om de gjør det, blir EUs tredje postdirektiv innført. I tillegg vil de gyve løs på Posten og andre offentlig eide selskaper for å splitte opp og selge. Og de vil redusere vernet arbeidstakerne har i Arbeidsmiljøloven. De prøver å fremstille sin egen arbeidslivspolitikk som udramatisk, men endringene vil bli store og betydningsfulle - ikke minst for vanlige arbeidstakere. Og det mest alvorlige er at denne politikken er irreversibel. Splitter de opp og selger deler av det vi kjenner som Posten Norge i dag, så er det ingen angreknapp å trykke på. 8

9 Venner, Derfor må vi må forhindre at de blåblå kommer til makten! Når vi ser ut i Europa ser vi hva deres politikk medfører. Vi ser hvem som til syvende og sist må betale prisen. Postarbeidere og andre betaler prisen for liberalisering gjennom sosial dumping. Ungdommen betaler prisen i form av massearbeidsløshet. Vi kan ikke lukke øynene for dette i Norge. Vi er også en del av Europa og verden. Derfor må Fagbevegelsen i enda større grad arbeide på tvers av landegrensene: Liberaliseringen av postmarkedene viser det: Verdi satt i ro i Tyskland så lenge Deutsche Post oppførte seg ordentlig i hjemlandet, samtidig som de uforstyrret fikk herje i Nederland og landene rundt. Nederlandske TNT gikk samtidig inn i det tyske markedet og raserte arbeidsplassene der. Abvakabos medlemmer betalte den aller høyeste prisen, men dette har også kostet de postansatte i Tyskland og mange andre land dyrt! Derfor er det viktig at vi arbeider godt og bedre enn til nå i de internasjonale sammenslutningene. 9

10 Postkom har derfor prioritert arbeidet i UNI Post & Logistics, vår internasjonale overbygning. Det ser vi også at fagforeningene i Europa setter pris på. I dag er Ingeborg President i UNI Post & Logistics Europa og visepresident på verdensbasis. Vi har bidratt med vårt, og vi har gitt mange av våre fagforeningskamerater tro på at det nytter å kjempe mot markedsliberalismen. Arbeidsgiversiden enten den er privat eller offentlig eid har kompetanse og ressurser til å utvikle bedriftene på tvers av landegrensene. Fagbevegelsen må gjøre det samme. Hvis ikke, taper vi. I kjølvannet av økonomiske kriser vokser grunnlaget for rasistiske og fasistiske holdninger ekstremisme og intoleranse får gode vekstvilkår. Det helt utenkelige og groteske utslaget av dette opplevde vi i angrepet på AUF, på arbeiderpartiet og fagbevegelsens verdier 22. juli i fjor. Fagbevegelsen har plikt til hver eneste dag å bekjempe rasisme på arbeidsplassene og i nærmiljøet. I samarbeid med Norsk Folkehjelp har vi jobbet for at Posten skal være Rasismefri sone det samme skal gjelde for Postkom. Og dette må være mye mer enn fargerike plakater og fine formuleringer. 10

11 Først og fremst handler dette om holdninger og handlinger. Derfor skal vi jobbe med oss selv og mot de som står for intoleranse, rasisme og annen diskriminering! Pause Omstillingspolitikk Omstilling er ikke et prosjekt omstilling er en tilstand vi må leve med. Omstillinger i Posten og de øvrige bedriftene vil komme i form av stadige nye, små og store prosjekter. Istedenfor å gå i mot omstillinger har Postkom valgt å møte dem med krav til hvordan de skal gjennomføres. Protest for protestens skyld ville ha vært en alt for enkel utvei. Vårt arbeid har basert seg på samarbeid og forhandlinger. Men som alltid er vår rettesnor: Det skal være faste tilsettinger og arbeidsplassene skal være preget av gode lønns- og arbeidsvilkår. Vårt mål for arbeidsplassene er at de er: Helsefremmende, varierte og sikre Utviklende, og en høy andel som har krav om fagbrev. Moderne, med det til enhver tid beste utstyret Og ikke minst er kravet om Heltid og en lønn å leve av viktig Venner, disse målene står fast. De skal danne grunnlaget for et systematisk og planmessig arbeid for å ivareta medlemmenes rettigheter i vanskelige prosesser. 11

12 Vi har de siste årene jobbet aktivt med Spinnaker -programmene som hadde som mål å øke bedriftens lønnsomhet med 3 milliarder kroner. Spinnaker inneholdt mer enn 30 delprosjekter med tøffe målsetninger. Jeg skal ikke gjennomgå alle prosjektene her, men bare nevne et par. Det første som kom var kutt og nedbemanning i stab og støttefunksjoner. Målet var en kostnadsreduksjon på 30 %. Det kunne bety tap av inntil 450 arbeidsplasser. Resultatet ble 375 i Postenkonsernet. Men, og dette er viktig, vi kan konstatere at omstillingsprosessen skjedde på den måten vi valgte å kalle et skoleeksempel. Ansiennitetsprinsippet ble fulgt strengt, og det var svært få forsøk på avvik. Det er ingen tvil om at Postkom gjorde en forskjell. Ingen saker ble løftet til forhandlinger mellom LO-Stat og Spekter. Dette vitner også om en god prosess og en arbeidsgiver som var lojal mot avtaleverket. Et annet stort prosjekt var endret terminalstruktur. Også her forsvant mange arbeidsplasser. Det rammet selvfølgelig hardt våre medlemmer på de terminalene som skulle nedlegges og arbeidet overføres til andre, som for eksempel i Ålesund, min egen hjemby. Selv om prosessen har vært tung for de som ble rammet, er status at det er funnet løsninger for alle. Postkom har gjort en forskjell. Dette er bare to eksempler på mange av de store og små omstillingsprosjektene vi har vært gjennom. 12

13 Uavhengig av om omstillingene rammer mange hundre som i disse tilfellene eller om de bare rammer noen få, så vet vi at det er like tøft for hver og en av de det gjelder. Omstilling og nedbemanning må aldri bare bli tall. Det er enkeltmennesker og deres familier som rammes. Det skal vi aldri glemme vi skal sørge for at ledelsen løfter blikket opp fra regnearkene og ser oss og de som mister jobben i øynene. Til tross for at Postkom flere ganger har reagert negativt på Postens utspill om posttjenestene i media og ovenfor departementet, har samarbeidet om det konkrete omstillingsarbeidet fungert godt. Vi har også fruktbare diskusjoner om hvordan framtidig omstillingsarbeid skal utformes. Dette er lovende for kommende og krevende prosesser. I det spenningsfeltet vi lever - mellom politikk og marked - er det avgjørende å ha god dialog med myndighetene departementet, fagkomiteene på Stortinget og Regjeringen. Det skal vi fortsette med. Gjeninnføringen av ordningen med statlig kjøp av ulønnsomme tjenester er bare ett av mange gode resultater av dette arbeidet. Reversering av liberaliseringsvedtaket fra Bondevik II regjeringen er et annet, for ikke å snakke om vedtaket om reservasjonen mot postdirektivet. Det er gjennom god, konstruktiv dialog og påvirkning at vi kan få til løsninger som ivaretar medlemmenes overordnede interesser på en best mulig måte. 13

14 Samordning av offentlige og private pensjonsordninger Rett før påsken for to år siden fikk vi en nyhetsmelding som satte en støkk i mange av oss: Den oppsparte pensjonen de fleste av Postkoms medlemmer har i Statens Pensjonskasse skulle samordnes med andre pensjonsrettigheter. Selv om vi bare fem år tidligere hadde forhandlet en ny pensjonsavtale utenfor SPK, stod vi i fare for å tape stort som følge av helt andre forhandlinger som vi ikke en gang var del i. Dette var en situasjon ingen av oss hadde forutsett: Storparten av de forventede utbetalingene fra SPK var borte. For svært mange var de bokstavelig talt null verdt. Våre beregninger viste at kommende pensjonister stod i fare for å tape kroner i året livet ut. Gjennom flere avisoppslag fikk vi politikernes oppmerksomhet. Sammen med LO synliggjorde Postkom de negative økonomiske konsekvensene. Våre argumenter og økonomiske beregninger ble framlagt for Arbeids- og sosialkomiteen i egen høring og gjennom en god og konstruktiv dialog med departementet og regjeringspartiene. Kjære venner, forslaget som ble vedtatt i Stortinget i juni 2010 var en stor seier, som vi alle kan være stolte av! Så godt som hele det økonomiske tapet som ville ha oppstått som følge av det opprinnelige forslaget skal kompenseres og som i privat sektor for øvrig kan du jobbe så mye du vil uten avkorting i pensjonen. Sammen løser vi sakene, men nye kommer stadig til. 14

15 Eiermeldingen I februar i år gikk Posten ut med forslag om å droppe postlevering på lørdager, avvikle bankplikten, legge ned 150 postkontor og øke leveringstiden på brev. Tidspunktet var nøye valgt. Ny eiermelding var rett rundt hjørnet. Postkom svarte raskt opp med at konsekvensene av Postens kuttforslag ville svekke posttjenestene dramatisk for folk og næringsliv i hele landet. Vi slapp godt til i media med våre argumenter. Fallet i brevvolumene og banktransaksjonene over skranke er en konsekvens av at kundene i økende grad tar i bruk internett, nettbankløsninger og e-post. Men det vil jo ikke gjøre saken bedre om posttjenestene i tillegg forringes. Vi har derfor brukt mye tid og ressurser på å argumentere for å opprettholde et landsomfattende postkontornett med bankplikt, og at den samfunnspålagte delen av virksomheten trenger finansiering gjennom statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester. Vi argumenterte også for å opprettholde service- og kvalitetsnivået, enhetsportoen og seks dagers omdeling av post i hele landet. Venner, Postens tjenester er viktige for folk og næringsliv i hele landet, og spesielt i distriktene. Takket være vårt grundige fagligpolitiske arbeid gikk Stortingsflertallet i mot Postens forslag og vedtok at: 15

16 Posten fortsatt skal være 100 % statlig eid Posten skal fortsatt ha enerett på brev under 50 gram Posten skal fortsatt distribuere brev på lørdager Norge skal opprettholde reservasjonen mot postdirektivet Det er prisverdig at regjeringen og det rødgrønne stortingsflertallet har sikret fortsatt velfungerende posttjenester i Norge. Men Stortinget vedtok dessverre også å gi Posten anledning til å konvertere inntil 149 postkontor til PiB, slik at antall postkontor innen relativt kort tid bare blir 30. Jeg er skuffet over at Regjeringen og Stortinget ikke valgte å opprettholde bankplikten ved postkontorene. Men selv ikke vi klarer å vinne alle kamper. Vi krever at de kommende omstillingene gjennomføres på en trygg og forutsigbar måte. Og det skal legges spesiell vekt på tiltak som bidrar til å skaffe nytt arbeid. Ingen skal gå fra en jobb i Posten til arbeidsledighet. Under Stortingsbehandlingen ble vi vitne til at eiermeldingen førte til en politisk dragkamp om arbeidsplassene våre. Det er forstemmende å oppleve at Høyre og Fremskrittspartiet, med sine radikale forslag om å selge og privatisere Posten, fjerne Postens enerett, innføre EUs tredje postdirektiv og droppe lørdagsomdeling av post, er villige til å sette posttjenestene og arbeidsplassene i spill. 16

17 Både Høyre og Fremskrittspartiet vil føre en politikk som overlater et landsomfattende nett av gode og velfungerende posttjenester helt og holdent til markedskreftene. Kjære venner, det er naivt å tro at dette vil sikre folk og næringsliv rimelige og gode posttjenester til samme pris over hele landet. Det er enda mer naivt å tro at det ikke er våre medlemmer som må betale en høy pris for deres politikk, slik våre kollegaer i deler av Europa allerede har betalt med tap av arbeidsplasser og forringede lønns- og arbeidsvilkår! Den markedsliberalistiske politikken, som også ledelsen i Posten Norge støtter, har for Postens egen del ført til milliardtap i Danmark og Sverige gjennom satsningene der. Hvor mange milliarder må man tape for å forstå at dette er feilslått politikk? (En politikk som bokstavelig talt er utgått på dato). Venner, kampen mot postdirektivet, og for gode posttjenester og våre lønns- og arbeidsforhold, er ikke vunnet før vi effektivt har satt en stopper for et regjeringsskifte høsten Tariffoppgjørene En av våre viktigste oppgaver som fagforbund er å sørge for at våre medlemmer oppnår gode lønns- og arbeidsvilkår. Det slaget står i de årlige tariffoppgjørene. Kjære venner, når det gjelder forberedelsene til tariffoppgjørene gjør dere som er i salen noe helt enestående. Dere bidrar til en medlemsinvolvering og en deltakelse i utformingen av kravene som ingen andre LO-forbund kan vise maken til. 17

18 Og engasjementet bare øker fra oppgjør til oppgjør. I år deltok nær 70 % av medlemmene. Det er rett og slett fantastisk. Dette gir de prioriterte kravene våre en udiskutabel legitimitet og dermed også en optimal handlekraft for forhandlingsutvalget. Dette får selvsagt betydning for de resultatene vi oppnår. Også i denne periodens oppgjør har vi oppnådd gode resultater og en god sosial profil. Men alt er ikke rosenrødt - utfordringene ligger der. Vi ser det både i FA-oppgjøret og i datterselskapene. I finans fordi Finansforbundet velger en helt annen økonomisk og sosial innretning, og i datterselskapene fordi lønnsomheten er lav. Vi vil i framtiden sette større preg på utviklingen innenfor finansområdet. Et viktig grep er samarbeidet med HK om LO Finans. Venner, til tross for disse utfordringene har oppgjørene for Postkoms medlemmer generelt vært bra og gitt økt kjøpekraft. Det skal vi være godt fornøyd med! Vi har også fått gjennomslag for banebrytende reformer. Ordningen med seniordager og tariffesting av pensjonsordningen er gode eksempler på dette. Vi er også godt fornøyd med avklaringen i LO på spørsmålet om tariffgrenser og organisasjonsrett. 18

19 Organisasjonen På lik linje med at samfunnet, Posten og bedriftene endrer seg så må også vi endre oss som organisasjon. En konsekvens av alle de endringene og omstillingene vi har vært igjennom, og som også vil prege fremtiden, er at vi stadig blir færre. Samtidig skal vi huske på at Posten med datterselskapene er en av Norges største arbeidsplasser. Derfor er også rekruttering viktig. I så måte fattet landsmøtet for fire år siden en viktig avgjørelse det skal satses mer på ungdommen. Noe som blant annet resulterte i ansettelse av en ungdomssekretær. Takket være Postkoms ungdomssekretær, Nina og hennes vikar Cathrine, er Postkom godt i gang med å styrke forbundets ungdomsarbeid. Handlingsplaner er utarbeidet og blir fulgt opp. Det sentrale ungdomsutvalget har faste møter hvor kursvirksomhet og verving er hovedfokuset. Det er ungdommen som eier framtida. Vi ønsker at unge medlemmer skal være med å påvirke og dermed forme vår organisasjon. Det sitter unge medlemmer i alle de geografiske kretsstyrene i tillegg til at LO Finans har egne ungdomskontakter. Nå er det på tide at ungdommen også får sin plass i forbundsstyret. Den viktigste medlemsfordelen i Postkom er at vi ivaretar lønns- og arbeidsforholdene til våre medlemmer. 19

20 Og at vi, så langt det lar seg gjøre, legger grunnlaget for sikre og trygge jobber. Men ikke nok med det, som en annen gateselger ville ha sagt. Vi utvikler stadig medlemsfordelene våre både på egen kjøl og i samarbeid med LO favør. Leilighetene og hyttene vi eier har blitt enda mer populære etter at vi fikk samlet de i medlemssenteret. Utleiefrekvensen har økt, og dermed også inntektene. Det betyr at vi kan oppgradere og investere i nytt. Leilighetene i London og Spania er gode eksempler på dette. I løpet av perioden har vi også etablert en ny obligatorisk medlemsfordel Advokatforsikringen. Ordningen er svært godt mottatt og bare et fåtall valgte å reservere seg. Forbundslederen i Transportarbeiderforbundet, Roger Hansen, har sagt at vi gjennom den ordningen bidrar til å gjøre rettssikkerheten kollektiv ved at alle har fri tilgang til sin egen advokat advokathjelp er ikke lengre bare noe de rikeste har råd og tilgang til. Det var godt sagt Roger. Forbundsalliansen Dette landsmøtet kan bli historisk. Det kan bli det siste ordinære landsmøtet i Postkom. Og jeg håper faktisk at det blir det. I tråd med landsstyrets vedtak ble Prosjekt Forbundsalliansen etablert 1. mars i fjor som et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Transportarbeiderforbund, Norsk Arbeidsmandsforbund og Postkom. 20

21 Og i sommer sluttet Industri Energi seg til prosjektet. (Jeg er glad for å se de tre andre forbundslederne i salen) Vi går nå inn i en ny fase hvor vi inviterer medlemmer og tillitsvalgte til å komme med sitt syn på forslagene som ligger på bordet. Når høringen i våre fire forbund er gjennomført, vil forbundsstyret og landsstyret trekke sine konklusjoner om dannelsen av et nytt, samlet forbund. Deretter skal spørsmålet ut til uravstemning blant medlemmene i Postkom. Kjære venner, fornyelse er viktig for å møte framtiden. Et nytt forbund vil være et stort skritt, og det vil gi oss nye muligheter. Vi kan bli et forbund med over medlemmer. Vi vil styrke vår posisjon i LO. Motpartene våre og myndighetene må bli enda mer lydhøre for våre krav og synspunkter. Vår innsats på viktige politikkområder vil bli styrket. Det vil bidra til å trygge og skape nye arbeidsplasser innen alle våre bransjer. En sammenslåing betyr også en sterkere regional organisasjon med bedre muligheter for oppfølging og større oppslutning om kurs og møter i hele landet. Selv om tillitsvalgte og organisasjonen på den enkelte arbeidsplass blir den samme som før, vil styrken i et samlet forbund merkes over hele landet. Venner, i Mulighetenes forbund er dette bare noe av det som ligger foran oss. 21

22 Jeg ser fram til å få synspunkter, forslag og andre gode innspill. Det er sammen vi skaper et sterkt og slagkraftig forbund! Ikke minst trenger vi styrke og slagkraft på den politiske arenaen i tiden som kommer. Vi vet så alt for godt hva som vil skje med våre viktigste fagligpolitiske saker hvis det blir regjeringsskifte. Innenfor postområdet vil det raskt bli dramatiske endringer. Men vi vet også at angrepene på arbeidsmiljølovens viktige prinsipper vil starte umiddelbart. Flere vikarer, flere på deltid, svakere stillingsvern, dårligere sykelønnsordning. Eksempler fra en arbeidstakerfiendtlig politikk som til tider pakkes inn i glanset papir. Jeg forventer at vi også denne gangen setter preg på arbeidet foran LO-kongressen, slik vi gjorde sist. Vi må sørge for å bli hørt i det store LO-fellesskapet og vi må sørge for at Postkom og LOs politikk får gjennomslag i de politiske partiene. Vi vet hvem som jobber med oss og hvem som jobber mot oss. Den kommende medlemsdebatten er en viktig del av dette. Venner, det er viktig at jeg klarer å være tydelig på at vi står overfor store endringsprosesser også i de neste fire årene. Vi får rikelig anledning til å bryne oss allerede i høst gjennom omstilling av det resterende postkontornettet, men det vil skje like omfattende endringer også innenfor sortering og distribusjon. Det politiske arbeidet mot departementet når det gjelder konsesjonsvilkår vil bli viktigere enn noen gang. 22

23 Vi opplever stor grad av lydhørhet i departementet med nåværende politiske ledelse og vi samarbeider svært godt med de rødgrønne samferdselspolitikerne på Stortinget ikke sant Tone. Postkom oppfattes som seriøs og realitetsorientert, med gode innspill til hvordan utfordringene kan møtes og løses. Hva skal Posten være i og for det norske samfunnet i fremtiden? Hvilke tjenester skal Posten tilby, til hvilken pris og hvorfor det? Hvilke konsekvenser får det når Posten ikke lenger skal tilby bank- og betalingstjenester? Hva betyr det for kundene om posten slutter å omdele post på lørdager, - eller ikke fremfører brevpost over natten? Disse spørsmålene er grunnleggende for viktige diskusjoner som stortingspolitikerne må sette høyere på dagsorden. Konflikten mellom det samfunnsnyttige og det bedriftsøkonomisk lønnsomme blir stadig mer åpenbar. Men vi kan ikke ha et postselskap som ikke driver med post. Hvilke grep vil eier og Postens ledelse ta etter de begredelige omdømmemålingene vi fikk offentliggjort i forrige uke? Når vi omdømmemessig blir slått i hardtkorn med Adecco, må bunnen bokstavelig talt være nådd. Venner, jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Posttjenester er infrastruktur. Postens viktigste rolle er å legge til rette for at andre kan drive næring, skape arbeidsplasser og grunnlag for bosetting. Vi skal ta hele landet i bruk sier regjeringen i Soria Moriaerklæringen. 23

24 Gode posttjenester til alle er en av flere forutsetninger for at de skal kunne holde fast ved denne målsettingen. Posten må fortsatt være 100 % statseid og underlagt politisk styring. Vi deler absolutt ikke høyresidens blinde tro på konkurranseutsetting og at markedskreftene kan regulere dette på en god måte. Kjære venner, jeg vil avslutte med å sitere Gro: Alt - henger sammen med alt. Det er også det jeg har ønsket å belyse i denne åpningstalen. Det er sammenheng mellom det politiske og det faglige. Det er sammenheng mellom det nasjonale og det globale. Og det er en klar sammenheng mellom vilje til makt og det å ha makt. Vi skal velge våre slag, men vi må ha større ambisjoner enn bare å stoppe en negativ utvikling. Postkom og fagbevegelsen skal prege og forme samfunnet i fremtiden, slik vi har gjort det fra vår spede begynnelse. Kjære venner, vi må vinne kampen om morgendagen - hver dag. Debatten om hvordan vi skal forandre og prege vår tid starter vi her på landsmøtet. Takk for oppmerksomheten! 24