389L0048.NOR Council Directive of 21 December 1988 on a general system for the recognition of highereducation diplomas on completion of professional

Transkript

1 389L0048.NOR Council Directive of 21 December 1988 on a general system for the recognition of highereducation diplomas on completion of professional education and training of at least three years' duration RÅDSDIREKTIV av 21. desember 1988 om en generell ordning for godkjenning av diplomer for høyere yrkeskompetansegivende utdanning av minst tre års varighet (89/48/EØF) RÅDET FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR - under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 49, artikkel 57 paragraf 1 og artikkel 66, under henvisning til forslag fra Kommisjonen(1), i samarbeid med Europaparlamentet(2), under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité(3), og ut fra følgende betraktninger: I henhold til traktatens artikkel 3 bokstav c) er fjerning av hindringer for fri bevegelighet for personer og tjenester ett av Fellesskapets mål. For medlemsstatenes borgere innebærer dette særlig muligheten til å utøve et yrke, enten som selvstendig næringsdrivende eller som lønnsmottaker, i en annen medlemsstat enn der de tilegnet seg sine faglige kvalifikasjoner. Bestemmelsene som hittil er vedtatt av Rådet, og som gir medlemsstatene hjemmel til å godkjenne gjensidig, for yrkesmessige formål, diplomer for høyere utdanning utstedt på deres territorium, omfatter bare noen få yrker. Nivået på og varigheten av den utdanning som gir adgang til disse yrker, var omtrent lik i alle medlemsstatene, eller har vært underkastet den minimale harmonisering som var nødvendig for å innføre sektorvise ordninger for gjensidig godkjenning av diplomer. For å kunne gi et raskt svar til de europeiske borgere som er i besittelse av diplomer for høyere yrkesutdanning utstedt i en annen medlemsstat enn der de ønsker å utøve sitt yrke, bør det også tas i bruk en annen metode for godkjenning av disse diplomer, som gjør det lettere for disse borgere å utøve den yrkesvirksomhet som i en vertsstat er avhengig av at en postgymnasial utdanning er gjennomført, forutsatt at borgerne er i besittelse av et diplom som gir adgang til slik virksomhet, bekrefter en utdanning av minst tre års varighet, og er utstedt i en annen medlemsstat. Dette målet kan oppnås ved å innføre en generell ordning for godkjenning av diplomer for høyere yrkeskompetansgivende utdanning av minst tre års varighet. For de yrker der Fellesskapet ikke har fastlagt det nødvendige minimumskompetansenivå, forbeholder medlemsstatene seg rett til å fastsette et slikt nivå, for å sikre kvaliteten på de tjenester som ytes på deres territorium. Imidlertid kan de ikke, uten å tilsidesette sine forpliktelser etter traktatens artikkel 5, pålegge en statsborger i en medlemsstat å tilegne seg de kvalifikasjonene som hovedsakelig fastsettes bare ved å henvise til diplomer utstedt under deres nasjonale utdanningssystem, dersom vedkommende person allerede helt eller delvis har tilegnet seg disse kvalifikasjonene i en annen medlemsstat. Som følge av dette skal enhver vertsstat der et yrke er regulert ved lov, ta hensyn til kvalifikasjoner ervervet i en annen medlemsstat, og vurdere om disse kvalifikasjonene tilsvarer de kvalifikasjonene som vedkommende medlemsstat krever.

2 Et samarbeid mellom medlemsstatene vil gjøre det lettere for dem å overholde forpliktelsene. Derfor bør det fastsettes nærmere regler for organiseringen av dette samarbeidet. Uttrykket "lovregulert yrkesvirksomhet" bør defineres slik at det tas hensyn til ulike nasjonale sosiologiske forhold. Uttrykket bør dekke ikke bare yrkesvirksomhet der adgangen i en medlemsstat er betinget av et diplom, men også yrkesvirksomhet der adgangen er fri dersom yrket utøves under en yrkestittel som er forbeholdt personer med bestemte kvalifikasjoner. Profesjonsorganer og -organisasjoner som gir sine medlemmer slike titler og er anerkjent av offentlige myndigheter, kan ikke påberope seg sin private status for å unngå anvendelse av den ordning som er fastsatt i dette direktiv. Det er også nødvendig å bestemme hvilke krav til yrkeserfaring eller prøveperiode vertsstaten kan pålegge vedkommende person i tillegg til diplomet for høyere utdanning, når personens kvalifikasjoner ikke tilsvarer kvalifikasjonskravene i henhold til nasjonale bestemmelser. Det kan også innføres en egnethetsprøve i stedet for prøveperioden. Begge vil bedre den nåværende situasjon med hensyn til medlemsstatenes gjensidige godkjenning av diplomer, og derfor lette den frie bevegelighet for personer innen Fellesskapet. Formålet med dem er å vurdere hvor egnet innvandreren, som er en person som allerede har fått sin yrkesutdanning i en annen medlemsstat, er til å tilpasse seg det nye yrkesmiljøet. Fra innvandrerens synspunkt har en egnethetsprøve den fordel at den reduserer prøveperiodens varighet. I prinsippet bør valget mellom prøveperiode og egnethetsprøve gjøres av innvandreren. Imidlertid er visse yrker av en slik natur at medlemsstatene må kunne fastsette, på visse vilkår, enten prøveperioden eller egnethetsprøven. Særlig gjør ulikhetene mellom medlemsstatenes rettssystemer, selv om de kan variere i betydning fra en medlemsstat til en annen, det berettiget med særlige bestemmelser, siden juridisk utdanning attestert ved diplom, eksamensbevis eller annet kvalifikasjonsbevis i hjemstaten som regel ikke dekker den juridiske kunnskapen som kreves i vertsstaten på det tilsvarende juridiske område. Den generelle ordningen for godkjenning av diplomer for høyere utdanning har dessuten verken til formål å endre de bestemmelser, herunder de yrkesetiske regler, som kommer til anvendelse på enhver person som utøver et yrke på en medlemsstats territorium, eller å utelukke innvandrere fra anvendelsen av disse bestemmelsene. Denne ordningen er begrenset til å fastsette hensiktsmessige ordninger for å sikre at innvandrere overholder bestemmelsene for utøvelse av et yrke i vertsstaten. Traktatens artikkel 49, artikkel 57 paragraf 1 og artikkel 66 gir Fellesskapet myndighet til å vedta nødvendige bestemmelser for å innføre og gjennomføre en slik ordning. Den generelle ordningen for godkjenning av diplomer for høyere utdanning berører ikke anvendelsen av traktatens artikkel 48 paragraf 4 og artikkel 55. Ved å styrke den europeiske borgers rett til å bruke sine faglige kunnskaper i enhver medlemsstat, utfyller og forsterker en slik ordning denne personens rett til å tilegne seg slike kunnskaper der vedkommende måtte ønske det. Etter at denne ordning har vært i bruk en viss tid, bør den vurderes for å avgjøre hvor effektivt den fungerer, og særlig hvordan den kan forbedres eller dens anvendelsesområde utvides - VEDTATT DETTE DIREKTIV: Artikkel 1 I dette direktiv menes med: a)diplom,

3 ethvert diplom, eksamensbevis eller annet kvalifikasjonsbevis eller ethvert sett av slike diplomer, eksamensbevis eller andre bevis: -som er utstedt av vedkommende myndighet i en medlemsstat, utpekt i samsvar med statens lover og forskrifter, -som viser at innehaveren med positivt resultat har fullført en postgymnasial utdanning av minst tre års varighet, eller av tilsvarende varighet på deltid, ved et universitet eller en institusjon for høyere utdanning eller en annen institusjon på tilsvarende utdanningsnivå og, eventuelt, at vedkommende med positivt resultat har fullført den yrkesutdanning som kreves i tillegg til den postgymnasiale utdanning, og -som viser at innehaveren har de yrkesmessige kvalifikasjoner som kreves for adgang til og utøvelse av et lovregulert yrke i vedkommende medlemsstat, dersom den utdanning som attesteres ved et diplom, et eksamensbevis eller et annet kvalifikasjonsbevis, har funnet sted hovedsakelig i Fellesskapet, eller dersom innehaveren har tre års yrkeserfaring attestert av den medlemsstat som godkjente et diplom, eksamensbevis eller annet kvalifikasjonsbevis utstedt i en tredjestat. Med et diplom som definert i første ledd skal likestilles ethvert diplom, eksamensbevis eller annet kvalifikasjonsbevis eller sett av slike diplomer, eksamensbevis eller andre kvalifikasjonsbevis utstedt av vedkommende myndighet i en medlemsstat, dersom det dreier seg om utdanning som er gjennomført med positivt resultat i Fellesskapet, og som i denne medlemsstaten godkjennes av vedkommende myndighet som utdanning på tilsvarende nivå, og dersom de gir de samme rettigheter med hensyn til adgang til og utøvelse av et lovregulert yrke i denne medlemsstaten, b)vertsstat, den medlemsstat der en statsborger i en medlemsstat søker om å få utøve et lovregulert yrke, og som ikke er den stat der vedkommende fikk sitt diplom eller først utøvde det aktuelle yrket, c)lovregulert yrke, den lovregulerte yrkesvirksomhet eller de deler av en lovregulert yrkesvirksomhet som i en medlemsstat utgjør dette yrket, d)lovregulert yrkesvirksomhet, yrkesvirksomhet der adgang eller utøvelse, eller en form for utøvelse i en medlemsstat, direkte eller indirekte ved lover og forskrifter er betinget av at vedkommende er innehaver av et diplom. Følgende skal særlig anses som en form for lovregulert yrkesvirksomhet: -utøvelse av en virksomhet under en yrkestittel, dersom anvendelsen av denne tittel er forbeholdt innehavere av et diplom som kreves i henhold til lover og forskrifter, -utøvelse av en yrkesvirksomhet innen helsesektoren, i den utstrekning godtgjørelse og/eller refusjon for denne virksomhet i henhold til nasjonale trygdeordninger er betinget av at vedkommende er innehaver av et diplom. Når første ledd ikke kommer til anvendelse, skal en yrkesvirksomhet likestilles med en lovregulert yrkesvirksomhet når den utøves av medlemmer av et organ eller en organisasjon som har som særlig formål å fremme og opprettholde et høyt nivå på det aktuelle yrkesområdet, og som med sikte på å virkeliggjøre dette målet i en særskilt form er godkjent av en medlemsstat og: - utsteder et diplom til sine medlemmer,

4 -påser at medlemmene overholder de regler for yrkesmessig opptreden som den fastsetter, og -gir dem rett til å anvende en tittel eller forkortelse, eller oppnå en status som svarer til dette diplomet. Vedlegget inneholder en ufullstendig liste over organer og organisasjoner som oppfyller vilkårene i annet ledd på det tidspunktet dette direktiv vedtas. Hver gang en medlemsstat godkjenner et organ eller en organisasjon som nevnt i annet ledd, skal dette meddeles Kommisjonen som skal offentliggjøre denne opplysning i De Europeiske Fellesskaps Tidende. e)yrkeserfaring, faktisk og lovlig utøvelse av det aktuelle yrket i en medlemsstat, f)prøveperiode, utøvelse av et lovregulert yrke i vertsstaten under oppsyn av en kvalifisert utøver av dette yrket, og som eventuelt etterfølges av supplerende utdanning. Prøveperioden skal avsluttes med en vurdering. Reglene og vilkårene for prøveperioden og vurderingen av den, samt status for praktikanten, skal fastsettes av vedkommende myndighet i vertsmedlemsstaten, g)egnethetsprøve, en kontroll av søkerens yrkesmessige kunnskaper som gjennomføres av vedkommende myndigheter i vertsstaten med sikte på å vurdere søkerens egnethet til å utøve et lovregulert yrke i denne medlemsstaten. For å gjøre det mulig å gjennomføre denne prøven, skal vedkommende myndigheter utarbeide en liste over fag som, på grunnlag av en sammenligning mellom den utdanning som kreves i medlemsstaten og den utdanningen søkeren har, ikke dekkes av det diplom eller det eller de kvalifikasjonsbevis søkeren er i besittelse av. Ved egnethetsprøven skal det tas hensyn til at søkeren er en kvalifisert yrkesutøver i hjemstaten eller den seneste oppholdsstaten. Prøven skal omfatte fag som velges blant dem som er oppført på listen, og som det er en vesentlig forutsetning å ha kjennskap til for å kunne utøve det aktuelle yrket i vertsstaten. Prøven kan også omfatte kjennskap til yrkesetiske regler som gjelder for den aktuelle virksomhet i vertsstaten. Regler og vilkår for egnethetsprøven skal fastsettes av vedkommende myndigheter i denne staten, samtidig som bestemmelsene i fellesskapsretten overholdes. Vedkommende myndigheter i vertsstaten skal bestemme hvilken status den som ønsker å forberede seg til egnethetsprøven i vedkommende stat, skal ha i staten. Artikkel 2 Dette direktiv kommer til anvendelse på alle statsborgere i en medlemsstat som ønsker å utøve et lovregulert yrke som selvstendig næringsdrivende eller som lønnsmottaker i en vertsstat. Dette direktiv kommer ikke til anvendelse på yrker som omfattes av et særskilt direktiv om innføring av ordninger for medlemsstatenes gjensidige godkjenning av diplomer. Artikkel 3 Når adgang til eller utøvelsen av et lovregulert yrke i en vertsstat er betinget av besittelse av et diplom, kan vedkommende myndighet, under henvisning til manglende kvalifikasjoner, ikke nekte en statsborger i en medlemsstat adgang til eller utøvelse av dette yrket på samme vilkår som dens egne statsborgere:

5 a)dersom søkeren er i besittelse av det diplom som i en annen medlemsstat kreves for å få adgang til eller utøve det aktuelle yrket på dens territorium, og diplomet er oppnådd i en medlemsstat, eller b)dersom søkeren har utøvd det aktuelle yrket på heltid i minst to år i løpet av de forutgående ti år i en annen medlemsstat, der dette yrket ikke reguleres ved lov i henhold til artikkel 1 bokstav c) og artikkel 1 bokstav d) første ledd, og vedkommende er i besittelse av et eller flere kvalifikasjonsbevis: -som er utstedt av vedkommende myndighet i en medlemsstat, utpekt i samsvar med statens egne lover og forskrifter, -som viser at innehaveren med positivt resultat har fullført en postgymnasial utdanning av minst tre års varighet, eller av tilsvarende varighet på deltid, ved et universitet eller en institusjon for høyere utdanning eller en annen institusjon på tilsvarende utdanningsnivå og, eventuelt, at vedkommende med positivt resultat har fullført den yrkesutdanning som kreves i tillegg til den postgymnasiale utdanning, og -som har forberedt innehaveren til å utøve dette yrket. Med kvalifikasjonsbeviset nevnt i første ledd skal likestilles ethvert kvalifikasjonsbevis eller sett av slike kvalifikasjonsbevis utstedt av vedkommende myndighet i en medlemsstat, dersom det dreier seg om utdanning som er gjennomført med positivt resultat i Fellesskapet, og som i denne medlemsstaten godkjennes av vedkommende myndighet som utdanning på tilsvarende nivå, forutsatt at denne godkjenningen er blitt meddelt de andre medlemsstatene og Kommisjonen. Artikkel 4 1. Artikkel 3 er ikke til hinder for at vertsstaten også kan kreve at søkeren: a)fremlegger bevis for yrkeserfaring, når varigheten av utdanningen anført som grunnlag for søknaden i henhold til artikkel 3 bokstav a) og b), er minst ett år kortere enn den utdanningstid som kreves i vertsstaten. I dette tilfelle kan varigheten av den yrkeserfaring som kreves, ikke overstige: -det dobbelte av den manglende utdanningstiden når mangelen er knyttet til postgymnasial utdanning og/eller en praktisk prøveperiode under tilsyn av en yrkesutdannet person og avsluttet med en eksamen, -den manglende utdanningstiden når mangelen er knyttet til yrkespraksis med støtte fra en kvalifisert utøver av yrket. Når det dreier seg om diplomer som definert i artikkel 1 bokstav a) siste ledd, skal varigheten av den utdanning som godkjennes som likeverdig, fastsettes på grunnlag av utdanningen definert i artikkel 1 bokstav a) første ledd. Ved anvendelsen av denne bokstav skal det tas hensyn til yrkeserfaringen nevnt i artikkel 3 bokstav b). I alle tilfeller kan det ikke kreves en yrkeserfaring på over fire år, b)gjennomgår en prøveperiode på høyst tre år eller består en egnethetsprøve: -når den utdanning vedkommende har fått i henhold til artikkel 3 bokstav a) og b), omfatter fagområder som avviker vesentlig fra dem som omfattes av det diplom som kreves i vertsstaten, eller -når det lovregulerte yrket, som i tilfellet nevnt i artikkel 3 bokstav a), i vertsstaten omfatter en eller flere former for lovregulert yrkesvirksomhet som ikke finnes i det lovregulerte yrket i søkerens hjemstat eller seneste oppholdsstat, og denne forskjellen tilsvarer en spesiell

6 utdanning som kreves i vertsstaten og som omfatter fagområder som avviker vesentlig fra dem som omfattes av det diplom søkeren fremlegger, eller -når, som i tilfellet nevnt i artikkel 3 bokstav b), det lovregulerte yrket i vertsstaten omfatter en eller flere former for lovregulert yrkesvirksomhet som ikke finnes i yrket i søkerens hjemstat eller seneste oppholdsstat, og denne forskjellen tilsvarer en spesiell utdanning som kreves i vertsstaten og som omfatter fagområder som avviker vesentlig fra dem som omfattes av det eller de kvalifikasjonsbevis søkeren fremlegger. Gjør vertsstaten bruk av denne muligheten, skal den gi søkeren rett til å velge mellom en prøveperiode og en egnethetsprøve. For yrker der utøvelsen krever nøyaktig kjennskap til nasjonal lovgivning og der rådgivning og/eller bistand med hensyn til nasjonal lovgivning utgjør et vesentlig og vedvarende element i utøvelsen, kan vertsstaten fravike dette prinsipp og fastsette enten en prøveperiode eller en egnethetsprøve. Dersom vertsstaten har til hensikt å innføre unntak for andre yrker med hensyn til en søkers rett til å velge, skal prosedyren fastsatt i artikkel 10 komme til anvendelse. 2. Vertsstaten kan imidlertid ikke anvende bestemmelsene i nr. 1 bokstav a) og b) samtidig. Artikkel 5 1. Med forbehold for artikkel 3 og 4 skal hver vertsstat ha adgang til å tillate at søkeren, med sikte på å bedre sine muligheter til å tilpasse seg yrkesmiljøet i staten, der gjennomgår, på grunnlag av likeverdighet, den del av yrkesutdanningen som består i yrkespraksis med støtte av en kvalifisert utøver av yrket, og som søkeren ikke har gjennomgått i hjemstaten eller den seneste oppholdsstat. Artikkel 6 1. Vedkommende myndighet i en vertsstat som gjør adgangen til et lovregulert yrke betinget av at søkeren fremlegger bevis for god vandel eller hederlighet eller for at vedkommendes bo ikke er tatt under konkursbehandling, eller som utelukker eller forbyr utøvelse av yrket på grunn av alvorlig forsømmelse i utøvelsen, eller overtredelse av straffeloven, skal godta som tilstrekkelig bevis at statsborgere i en medlemsstat som ønsker å utøve yrket på dens territorium, fremlegger dokumenter utstedt av vedkommende myndigheter i hjemstaten eller seneste oppholdsstat, som viser at disse kravene er oppfylt. Dersom vedkommende myndigheter i hjemstaten eller seneste oppholdsstat ikke utsteder dokumentene nevnt i første ledd, skal disse dokumenter erstattes av en erklæring under ed eller, i stater der edsavleggelse ikke finner sted, av en forsikring på ære og samvittighet, gitt av den aktuelle person overfor vedkommende retts- eller forvaltningsmyndighet, eventuelt en notarius publicus eller en kompetent yrkesorganisasjon i hjemstaten eller seneste oppholdsstat; denne myndighet eller notarius publicus skal utstede en bekreftelse på gyldigheten av erklæringen eller forsikringen. 2. Dersom vedkommende myndighet i en vertsstat av sine egne statsborgere krever dokumentasjon for fysisk og psykisk helse for adgang til og utøvelse av et lovregulert yrke, skal denne myndighet godta som tilstrekkelig bevis at det dokument fremlegges som kreves i hjemstaten eller den seneste oppholdsstat. Dersom hjemstaten eller den seneste oppholdsstat ikke krever dokumentasjon av denne art for adgang til eller utøvelse av det aktuelle yrket, skal vertsstaten godta en attest utstedt av vedkommende myndighet i denne staten som svarer til attestene utstedt i vertsstaten. 3. Vedkommende myndighet i vertsstaten kan kreve at dokumentene eller attestene nevnt i nr. 1 og 2 er høyst tre måneder gamle når de fremlegges. 4. Dersom vedkommende myndighet i vertsstaten av sine egne statsborgere krever erklæring under ed eller forsikring på ære og samvittighet for adgang til eller utøvelse av et

7 lovregulert yrke, og i tilfelle denne erklæring eller forsikring på grunn av utformingen ikke kan brukes av en annen medlemsstats borgere, skal denne myndighet påse at en hensiktsmessig og likeverdig form for erklæring eller forsikring tilbys vedkommende personer. Artikkel 7 1. Vedkommende myndighet i vertsstaten skal sikre medlemsstaters borgere, når de oppfyller vilkårene for adgang til og utøvelse av et lovregulert yrke på deres territorium, rett til å bruke den yrkestittel i vertsstaten som svarer til dette yrket. 2. Vedkommende myndighet i vertsstaten skal sikre medlemsstaters borgere, når de oppfyller vilkårene for adgang til og utøvelse av et lovregulert yrke på deres territorium, rett til å bruke hjemstatens eller seneste oppholdsstats rettmessige akademiske tittel og, eventuelt, den forkortelse som benyttes på denne statens språk. Vertsstaten kan bestemme at tittelen skal tilføyes navnet og adressen til institusjonen eller eksamenskommisjonen som har tildelt den. 3. Dersom et yrke i vertsstaten er regulert av et organ eller en organisasjon nevnt i artikkel 1 bokstav d), skal medlemsstaters borgere tillates å bruke yrkestittelen eller forkortelsen gitt av denne organisasjonen eller dette organet bare dersom de fremlegger bevis på medlemskap i organet eller organisasjonen. Dersom organet eller organisasjonen gjør medlemskap betinget av bestemte krav til kvalifikasjoner, kan disse kravene stilles til andre medlemsstaters borgere, som er i besittelse av et diplom i henhold til artikkel 1 bokstav a) eller et kvalifikasjonsbevis i henhold til artikkel 3 bokstav b), bare på vilkårene fastsatt i dette direktiv, særlig i artikkel 3 og 4. Artikkel 8 1. Vertsstaten skal, som bevis på at vilkårene nevnt i artikkel 3 og 4 er oppfylt, godta de bekreftelser og dokumenter som er utstedt av vedkommende myndigheter i medlemsstatene og som vedkommende person skal fremlegge til støtte for sin søknad om tillatelse til å utøve det aktuelle yrket. 2. En søknad om tillatelse til å utøve et lovregulert yrke skal behandles så raskt som mulig, og resultatet skal meddeles i et begrunnet vedtak fra vedkommende myndighet i vertsstaten senest fire måneder etter at alle dokumentene angående vedkommende person er fremlagt. Vedtaket eller manglende vedtak kan bringes inn for domstolen i henhold til internrettslige bestemmelser. Artikkel 9 1. Medlemsstatene skal innen fristen i artikkel 12 utpeke vedkommende myndigheter som er bemyndiget til å motta søknadene og gjøre vedtakene nevnt i dette direktiv. De skal underrette de andre medlemsstatene og Kommisjonen om dette. 2. Hver medlemsstat skal utpeke en person som er ansvarlig for å koordinere virksomheten til myndighetene nevnt i nr. 1, og skal underette de andre medlemsstatene og Kommisjonen om dette. Vedkommendes oppgave skal være å fremme ensartet gjennomføring av dette direktiv for alle aktuelle yrker. Det skal ved Kommisjonen opprettes en samordningsgruppe, sammensatt av de koordinatorer hver medlemsstat har utpekt eller deres stedfortredere, og med en representant for Kommisjonen som leder. Gruppens oppgaver skal være: - å lette iverksettingen av dette direktiv,

8 -å samle inn alle opplysninger som er relevante for gjennomføringen av dette direktiv i medlemsstatene. Gruppen kan rådspørres av Kommisjonen om eventuelle endringer i den foreliggende ordningen. 3. Medlemsstatene skal treffe tiltak for å fremskaffe de nødvendige opplysninger om godkjenning av diplomer innen dette direktivs ramme. De kan bistås i denne oppgaven av informasjonssenteret for akademisk godkjenning av diplomer og studietid, opprettet i medlemsstatene som ledd i gjennomføringen av resolusjonen vedtatt av Rådet og utdanningsministrene, forsamlet i Rådet 9. februar 1976(4), og eventuelt, de relevante yrkesorganer eller -organisasjoner. Kommisjonen skal ta de nødvendige initiativ for å sikre at utvekslingen av nødvendige opplysninger blir utbygd og samordnet. Artikkel Dersom en medlemsstat ved gjennomføringen av artikkel 4 nr. 1 bokstav b) annet ledd tredje punktum har til hensikt å frata søkere retten til å velge mellom en prøveperiode og en egnethetsprøve med hensyn til et yrke som definert i dette direktiv, skal den umiddelbart oversende Kommisjonen et utkast til den aktuelle bestemmelsen. Den skal samtidig opplyse Kommisjonen om grunnene til at det er nødvendig å vedta en slik bestemmelse. Kommisjonen skal umiddelbart underrette de andre medlemsstatene om utkastet; den kan også rådspørre samordningsgruppen nevnt i artikkel 9 nr. 2 om utkastet. 2. Med forbehold for Kommisjonens og de øvrige medlemsstaters mulighet til å avgi kommentarer til utkastet, kan medlemsstaten vedta bestemmelsen bare dersom Kommisjonen ikke har reist innsigelse mot den innen tre måneder ved å gjøre et vedtak. 3. Etter anmodning fra en medlemsstat eller fra Kommisjonen skal medlemsstatene umiddelbart oversende den endelige teksten til en bestemmelse som følger av anvendelsen av denne artikkel. Artikkel 11 Etter utløpet av fristen i artikkel 12 skal medlemsstatene annet hvert år oversende Kommisjonen en rapport om gjennomføringen av den foreliggende ordning. Denne rapporten skal i tillegg til generelle merknader inneholde en statistisk oversikt over de beslutninger som er truffet, og en beskrivelse av de viktigste problemene gjennomføringen av dette direktiv har medført. Artikkel 12 Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for etterkomme dette direktiv innen to år etter at det er meddelt dem(5). De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som blir vedtatt på det området dette direktiv omhandler. Artikkel 13 Senest fem år etter den dag som er fastsatt i artikkel 12, skal Kommisjonen fremlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet om gjennomføringen av den generelle ordningen for godkjenning av diplomer for høyere yrkeskompetansegivende utdanning av minst tre års varighet. Etter at all nødvendig rådspørring er gjennomført, skal Kommisjonen ved denne anledning fremlegge sine konklusjoner med hensyn til hvilke endringer som eventuelt kan foretas i den foreliggende ordningen. Samtidig skal Kommisjonen eventuelt fremlegge forslag til forbedringer av de eksisterende regler med sikte på ytterligere å lette den frie bevegelighet,

9 etableringsadgangen og adgangen til å yte tjenester for de personer som omfattes av dette direktiv. Artikkel 14 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 21. desember For Rådet V. PAPANDREOU Formann VEDLEGG Liste over profesjonsorganer og -organisasjoner som oppfyller vilkårene i artikkel 1 bokstav d) annet ledd IRLAND(6) 1. The Institute of Chartered Accounts in Ireland(7) 2. The Institute of Certified Public Accountants in Ireland(2) 3. The Association of Certified Accountants(2) 4. Institution of Engineers of Ireland 5. Irish Planning Institute DET FORENTE KONGERIKE 1. Institute of Chartered Accountants in England and Wales 2. Institute of Chartered Accountants of Scotland 3. Institute of Chartered Accountants in Ireland 4. Chartered Association of Certified Accountants 5. Chartered Institute of Loss Adjusters 6. Chartered Institute of Management Accountants 7. Institute of Chartered Secretaries and Administrators 8. Chartered Insurance Institute 9. Institute of Actuaries 10. Faculty of Actuaries 11. Chartered Institute of Bankers 12. Institute of Bankers in Scotland 13. Royal Institution of Chartered Surveyors 14. Royal Town Planning Institute 15. Chartered Society of Physiotherapy 16. Royal Society of Chemistry 17. British Psychological Society 18. Library Association

10 19. Institute of Chartered Foresters 20. Chartered Institute of Building 21. Engineering Council 22. Institute of Energy 23. Institution of Structural Engineers 24. Institution of Civil Engineers 25. Institution of Mining Engineers 26. Institution of Mining and Metallurgy 27. Institution of Electrical Engineers 28. Institution of Gas Engineers 29. Institution of Mechanical Engineers 30. Institution of Chemical Engineers 31. Institution of Production Engineers 32. Institution of Marine Engineers 33. Royal Institution of Naval Architects 34. Royal Aeronautical Society 35. Institute of Metals 36. Chartered Institution of Building Services Engineers 37. Institute of Measurement and Control 38. British Computer Society ERKLÆRING FRA RÅDET OG KOMMISJONEN Om artikkel 9 nr. 1 Rådet og Kommisjonen er enige om at yrkesorganisasjonene og institusjonene for høyere utdanning skal høres eller på en hensiktsmessig måte trekkes inn i beslutningsprosessen. (1) EFT nr. C 217 av , s. 3, og EFT nr. C 143 av , s. 7. (2) EFT nr. C 345 av , s. 80, og EFT nr. C 309 av (3) EFT nr. C 75 av , s. 5. (4) EFT nr. C 38 av , s. 1. (5) Dette direktiv ble meddelt medlemsstatene 4. januar (6)Irske statsborgere er også medlemmer av følgende forbund eller organisasjoner i Det forente kongerike: Institute of Chartered Accountants in England and Wales Institute of Chartered Accountants of Scotland Institute of Actuaries Faculty of Actuaries

11 The Chartered Institute of Management Accountants Institute of Chartered Secretaries and Administrators Royal Town Planning Institute Royal Institution of Chartered Surveyors Chartered Institute of Building (7)Bare i forbindelse med regnskapsrevisjon?? 389L0048.NOR/1