Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-postadresse:

Transkript

1 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-postadresse: Utvalg: Naturstyret Møtested: Kråka, Rørvik Samfunnshus Dato: Tidspunkt: 14:30 MØTEINNKALLING Rørvik, Gudbrand Sørheim leder

2 Saksliste Utvalgssaksnr RS 2/11 Innhold Referatsaker: Midt Norsk Havbruk - fellingstillatelse på skarv Lukket PS 5/11 PS 6/11 PS 7/11 Til behandling: Behandling av klage fra Vikna Utmarksråd på vedtak i Naturstyret i sak 4/11, vedrørende tildeling av elg i Vikna elgvald 2011 Høringsuttalelse i forbindelse med revisjon av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst Høringsuttalelse på revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt

3 Referatsaker:

4 Referatsaker:

5 VIKNA KOMMUNE Rådmann Midt-Norsk Havbruk AS Flerenget 7900 RØRVIK Delegert rådmannen- nr. 6/11 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2009/61-21 Randi Hansen, K Midt Norsk Havbruk - fellingstillatelse på skarv Saksopplysninger Viser til deres søknad om fellingstillatelse for 20 stk skarv ved lokalitet Tjeldholmen for perioden januar til mai 2011, datert Begrunnelsen for søknaden er at lokalitetene Tjeldholmen har fra midten av desember begynt å bli plaget av skarv som skader og tar livet av laksen. Erfaringsmessig utvikler dette seg ut over vinteren og våren og vi ser allerede nå mange skader på fisken stk laks med skader pr lokalitet pr dag. Det er også et stort helse-/velferdsmessig problem for laksen, og vi ønsker å få redusert både tapene for MNH og problemene for laksen. Vurdering Kommunen kan gi fellingstillatelse på artene storskarv og toppskarv, dersom den skadelidte i rimelig utstrekning har forsøkt å begrense skaden, samt at skadene er av økonomisk betydning. Forsøk på å begrense skadene er i dette tilfelle gjort ved bruk av nett og skremming. Skadefelling av noen individer viser seg å ha god effekt og reduserer problemet. Av forskriften følger en del generelle vilkår for skadefelling, og disse finnes vedlagt i vedtaket. Det er en forutsetning for at fellingstillatelse gis at disse vilkårene følges. Skarvebestanden er lite beskattet i kommunen. Søknad på skadefelling av til sammen 20skarv på en lokalitet synes noe høyt, og en bør derfor i første omgang gjøre et forsøk på å ta ut noen færre individer, for så å vurdere effekten av dette. Det søkes om felling i perioden frem til mai Skarven starter hekking allerede i slutten av april og felling bør ikke foregå etter 15. april. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankgiro: Postboks 133, Sentrum Engasvegen 27 Telefaks: Org.nr.: RØRVIK 7900 RØRVIK Hjemmeside: E-postadresse: vikna@vikna.kommune.no

6 Vikna kommune Vedtak Midt Norsk Havbruk AS gis skadefellingstillatelse på 20 storskarver/toppskarver på lokaliteten Tjeldholmen. Skadefellingen kan foregå i perioden fram til Dette under følgende forutsetninger: Jakta skal skje på de nevnte lokaliteter av de personer Midt Norsk Havbruk har gitt tillatelse til. Resultatet av jakta skal innrapporteres til viltansvarlig i Vikna kommune. At de generelle vilkår for skadefelling oppfylles (vedlegg 1). Vedtaket er fattet med hjemmel i forskrift nr Forskrift om skadefelling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon pkt. 2 B. Med hilsen Randi Hansen Rådgiver Vedlegg: 1.Forskrift om felling av viltarter som gjør skade/retningslinjer. I henhold til forvaltningsloven 28 kan vedtaket påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem

7 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2008/ Arkiv: K46 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Dag Roar Opdal / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 5/11 Naturstyret Behandling av klage fra Vikna Utmarksråd på vedtak i Naturstyret i sak 4/11, vedrørende tildeling av elg i Vikna elgvald 2011 Vedlagte dokumenter: 1 Vikna Utmarksråd - klage på vedtak i Naturstyret i sak 4/11, vedrørende tildelt elgkvote for Vikna elgvald 2011 Dokumenter ikke vedlagt: Naturutvalgets vedtak i sak 4/11 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Saken legges fram for naturstyret uten innstilling. Naturstyret vedtar:

8 SAKSGRUNNLAG Vedtak i Naturstyret i sak 4/11. Klage fra Vikna Utmarksråd v/lars Kirkeby-Garstad datert SAKSOPPLYSNINGER Naturstyret behandlet i sak 4/11 tildelingen av elg i Vikna kommune for Vedtaket var i sju punkter og klagen fra Vikna Utmarksråd gjelder punkt to, der utmarksrådet ikke er enig i kvotens størrelse på 200 dyr. De deler av punkt 2 som omhandler fordeling på kjønn og alder aksepteres. Utmarksrådet oppgir følgende grunn for at kvoten på 200 dyr bør være større: 1. Det er dokumentert at elgstammen er større enn den noen gang har vært. Siste toppår var i 2009 og den gang hadde vi en vintertelling som viste en vinterbestand på 280 elger. Våren 2009 ble det gjennomført bakketelling som bekreftet vintertellinga samme år. 2. Vårtellinga i år viser at vi har en elgstamme før kalving på om lag 300 elger. Dette er et tall som også Naturstyret har lagt til grunn i sine vurderinger, jfr. møte I 2009 ble det felt 263 elger av en vinterstamme på 280 dyr og påfølgende vinter viste vintertelling at vi da hadde 180 vinterelg. 4. I våre vurderinger tas det hensyn til at Viknas elgstamme er svært produktiv, sannsynligvis mere produktiv enn det som fremgår av sett elg data. Årets tilvekst vil i følge våre vurderinger være på ca 180 dyr. 5. I bestandsplanen for (vedtatt på årsmøte i Vikna Utmarksråd 2011), legges det opp til en reduksjon av elgbestanden inntil det foreligger mere kunnskap om tilgjengelig elgbeite. Kommunens målsetting hensyntar også beitegrunnlag. 6. En fellingskvote på 200 dyr vil bare føre til en svak reduksjon og hvis en legger til grunn 5 % naturlig avgang vil vinterstammen 2012 være på om lag 265 dyr. 7. En fellingskvote på 250 dyr vil medføre en større reduksjon og hvis en legger til grunn 5 % naturlig avgang vil vinterstammen 2012 være på om lag 218 dyr. Videre tar Vikna utmarksråd til etterretning at kommunen ikke godkjenner en bestandsplan hvor man går bort fra å fordele etter bestandens størrelse, med det til følge at bestandsplanen ikke kan godkjennes. Naturstyret har dermed gjennom sitt vedtak fastsatt en fellingskvote for ett år, nemlig Det framgår også av skrivet at Vikna Utmarksråd etter høstens jakt, vil invitere Naturstyret til å delta i utformingen av ny bestandsplan. Formålet er at denne blir mere i tråd med kommunens målsettinger. Utmarksråd forventer imidlertid at all kunnskap og erfaring som rettighetshaverne i rådet innehar, blir vektlagt når ny bestandsplan skal godkjennes. Utmarksrådets oppfatning er at hovedutfordringen ligger i fordeling mellom hovedøyene og at kvotestørrelse er mere diskuterbar. RÅDMANNENS VURDERING I saksframlegget - sak 4/11 framkommer det at fylkesmannens anbefaling er en kvote på 150 elger for Prognosen er basert på CERSIM. Rettighetshaverne har gjennom utmarksrådet fremmet et ønske/krav om å få felle 250 dyr. Naturutvalget har gjennom sitt vedtak konkludert med at det ikke skal tildeles flere enn 200 dyr for 2011, med begrunnelse i at større avskyting vil føre til for kraftig reduksjon i elgbestanden. Det er imidlertid enighet om å redusere bestanden av elg i kommunen, men da over tre år. 2

9 Rådmannen tar Utmarksrådets argumentasjon for økt kvote til orientering, og konkluderer med at her dreier det seg om en uenighet i forhold til hvilken takt reduksjonen av elgstammen på Vikna skal foregå i. Rådmannen finner det formålstjenlig å legge fra saken uten forslag til vedtak. Dersom Naturstyret imøtekommer kravet så stopper saken her. Dersom vedtaket styret fra 8. juli opprettholdes, vil klagen fra Utmarksrådet og Naturstyrets vedtak oversendes fylkesmannen for endelig avgjørelse. KONKLUSJON/TILRÅDING Saken legges fram for naturstyret uten forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 3

10 Vikna Utmarksråd Garstad Vikna Kommune v/naturstyret TILDELING AV ELG I VIKNA ELGVALD 2011, KLAGE PÅ VEDTAK. Viser til vedtak i Vikna Naturstyre, sak 4/11, møtedato Vikna Utmarksråd vil med dette fremme en klage på deler av vedtaket fattet av Naturstyret i sak 4/11. Vedtaket er i 7 punkter og Vikna Utmarksråd tar punkt nr. 1, 3, 4, 5, 6 og 7 til etterretning. Når det gjelder punkt 2 er Vikna Utmarksråd ikke enig i kvotens størrelse på 200 dyr. Og dette er hovedårsaken til at Vikna Utmarksråd fremmer klage på vedtaket. Imidlertid aksepterer Vikna Utmarksråd fordelingen på alder og kjønn. Vikna Utmarksråd legger følgende til grunn for at kvoten på 200 dyr bør være større: 1. Det er dokumentert at elgstammen er større enn den noen gang har vært. Siste toppår var i 2009 og den gang hadde vi en vintertelling som viste en vinterbestand på 280 elger. Våren 2009 ble det gjennomført bakketelling som bekreftet vintertellinga samme år. 2. Vårtellinga i år viser at vi har en elgstamme før kalving på om lag 300 elger. Dette er et tall som også Naturstyret har lagt til grunn i sine vurderinger, jfr. møte I 2009 ble det felt 263 elger av en vinterstamme på 280 dyr og påfølgende vinter viste vintertelling at vi da hadde 180 vinterelg. 4. I våre vurderinger tas det hensyn til at Viknas elgstamme er svært produktiv, sannsynligvis mere produktiv enn det som fremgår av sett elg data. Årets tilvekst vil i følge våre vurderinger være på ca 180 dyr. 5. I bestandsplanen for (vedtatt på årsmøte i Vikna Utmarksråd 2011), legges det opp til en reduksjon av elgbestanden inntil det foreligger mere kunnskap om tilgjengelig elgbeite. Kommunens målsetting hensyntar også beitegrunnlag. 6. En fellingskvote på 200 dyr vil bare føre til en svak reduksjon og hvis en legger til grunn 5 % naturlig avgang vil vinterstammen 2012 være på om lag 265 dyr. 7. En fellingskvote på 250 dyr vil medføre en større reduksjon og hvis en legger til grunn 5 % naturlig avgang vil vinterstammen 2012 være på om lag 218 dyr. Vikna utmarksråd tar til etterretning at kommunen ikke godkjenner en bestandsplan hvor man går bort fra å fordele etter bestandens størrelse og at det betyr at bestandsplanen ikke kan godkjennes. I dette ligger det også at Naturstyret gjennom sitt vedtak fastsetter en fellingskvote for ett år, nemlig Vikna Utmarksråd vil etter høstens jakt invitere Naturstyret til å delta i utformingen av ny

11 bestandsplan og at denne blir mere i tråd med kommunens målsettinger. Samtidig forventer Vikna Utmarksråd at all kunnskap og erfaring som rettighetshaverne i Vikna Utmarksråd innehar blir vektlagt når ny bestandsplan skal godkjennes. Vår oppfatning er at hovedutfordringen ligger i fordeling mellom hovedøyene og at kvotestørrelse er mere diskuterbar. Vikna Utmarksråd anmoder Vikna Naturstyre om å komme vår søknad om 250 dyr i møte. Videre vil Vikna Utmarksråd ta initiativ til samarbeid om utarbeidelse av ny bestandsplan etter at årets jakt er ferdig. Lars Kirkeby-Garstad Leder Kopi: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, ved Paul Harald Pedersen.

12 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2008/ Arkiv: 000 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Dag Roar Opdal / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 6/11 Naturstyret Høringsuttalelse i forbindelse med revisjon av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst Vedlagte dokumenter: 1 Direktoratet for Naturforvaltning - Høring på revisjon av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst 2 Høringsnotat Dokumenter ikke vedlagt: Ingen RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Naturstyret vedtar: 1. Naturstyret i Vikna kommune er positiv til de foreslåtte endringene i forskrift av 22. mars 2002 nr 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst. 2. Naturstyret går imidlertid i mot å fjerne fiskemåke som jaktbar art, med begrunnelse i at det lokalt er problemer med denne arten i forhold til folkehelsen og sykdom på ferskvannfisken. 3. Naturstyret ber myndighetene, herunder DN, vurdere om det generelle forbudet mot blyhagl til småviltjakt under gitt vilkår kan oppheves.

13 SAKSGRUNNLAG Direktoratet for naturforvaltning Høringsbrev datert 7. juli 2011 i forbindelse med revisjon av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Vedlagt høringsnotat: Forslag til endringer i forskrift 22. mars 2002 nr 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst. SAKSOPPLYSNINGER Direktoratet for naturforvaltning (DN) sender ut på høring revisjon av forskrift 22. mars 2002 nr 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst. Høringsfristen er satt til 1. oktober DN ber om at høringsuttalelsen sendes fylkeskommunen for samordning og sammenfatning. DN hører denne gangen på: Innføring av obligatorisk opplæring av lisensjegere på bjørn. Endring i godkjenningen av ettersøkshunder. Endring i reglene om aldersgrense både for opplæringsjakt og avlegging av jegerprøveeksamen. Obligatorisk elektronisk jegerprøveeksamen. Jegerprøveinstruktører autoriseres på bakgrunn av gjennomført kurs i henhold til godkjent studieplan. Autorisasjon kan trekkes tilbake ved brudd på vilkår. At våpen av militær karakter blir forbudt til jakt, at våpen under transport i motorkjøretøy oppbevares nedpakket i futteral og ikke lett tilgjengelig for fører eller andre, og at det til jakt på villsvin med hagle kun er tillatt å benytte brennecke/slugs. Forbud mot fangst av gaupe og forbud mot slagfelle til fangst av rev og grevling. Videre ønsker DN en uttalelse fra høringspartene vedrørende ønsket fra Norges Buejegerforbund om at det må bli tillatt å benytte pil og bue til jakt. Dette er ikke høring på en forskriftsendring, ettersom viltloven må endres før prøveprosjektet kan gjennomføres. RÅDMANNENS VURDERING Høringsnotatet er et ganske omfattende dokument. I rådmannens vurdering blir ikke alle endringsforslag gjengitt, men en henviser til notatet og de ulike temaene og endringer av paragrafene som her er listet opp. Kort vurdering av de ulike endringene som er redegjort i notats ulike kapitler: Kap 2. Aldersgrenser: Endringen av 6 synes fornuftig. Dette ut i fra at det allerede i dag utøves en dispensasjonspraksis som åpner opp for at de som i kalenderåret fyller 14 år kan delta i småviltjakta. Tilsvarende gjelder i forhold til storviltjakta der aldersgrensen nå blir at en må fylle 16 år i kalenderåret. Tidligere har det stått at må ha fylt henholdsvis 14 og 16 år. Kap 3. Jegerprøven: Endring av 8 i forhold til å innlemme studieplan som et krav virker også fornuftig. Å stille krav om at eksamen skal gjennomføres elektronisk bør heller ikke by på problemer. Endringen i forhold til alder når det gjelder avlegging av jegerprøveeksamen er i tråd med endringen i 6 og er dermed fornuftig. Endringen legger opp til at kandidaten må fylle 14 år i kalenderåret. 10 om at kommunen har ansvaret for gjennomføring av en elektronisk jegerprøveeksamen er også uproblematisk. Det samme gjelder endring av 12, der DN presiserer at brudd på vilkårene for autorisasjon som jegerprøveinstruktør kan medføre at DN trekker den tilbake. Kap 4. Lisensfelling: Presiseringer og skjerpelser som er foretatt i 13 når det gjelder utøvelse lisensjakt har rådmannen ingen merknader til. En effektiv og human jakt ligger her til grunn, og er særlig viktig i forhold til forvaltningen av bjørnestammen. 2

14 Kap. 5. Våpen og ammunisjon: Å forby alle våpen av militær karakter til jakt som det legge opp til i endringen av 15, virker etter den senere tids hendelser svært fornuftig. Videre kan det samme sies om at jaktvåpenet skal være tomt for ammunisjon og nedpakket. I forhold til endringer i prosjekttilvekt og krav til kun å bruke brennecke/slugs i haglegevær ved villsvinjakt så har rådmannen ingen merknader. Kap 6. Skyteprøve ved jakt og felling av storvilt: DN ønsker å gjøre bjørnejegerprøven obligatorisk. Dette nedfelles i ny 18a. Kravet vil imidlertid innføres tidligst fra jaktåret 2015/2016. Prøven blir mer omfattende enn den for storvilt, slik at avlagt bjørnejegerprøven automatisk leder til at vedkommende slipper storviltprøven. Ut fra bjørnejaktas krevende natur, virker dette som et rimelig krav og rettighet. Systemrifler, rifler hvor løp i forskjellige kaliber enkelt kan byttes, blir mer og mer vanlig. For å dokumentere treffsikkerheten for hvert enkelt løp, innføres krav om at skyteprøven må avlegges med hvert løp som skal benyttes til jakt eller felling av storvilt. Dette blir nå nedfelt i 18 annet ledd og virker fornuftig. Kap 7. Bruk av hund under jakt og felling: DN vil som en konsekvens av erfaringsbasert kunnskap om dagens ordning konsentrere seg om en godkjenningsordning for ettersøkshund i fremtiden. DN vil kun ha terminfestete prøver i regi av arrangør godkjent av DN når det gjelder godkjenningsprøver for ettersøkshund. Endringen framkommer i 24 første setning. Videre foreslås det endring av 23 første ledd, der det nå tilføres en setning om at kravet om praktisk prøve gjelder også for fører og hund som utfører ettersøk på vegne av det offentlige. 26 som går på krav til bruk av ulike hunderaser foreslås tatt ut. Rådmannen har heller ingen merknader til disse punktene. Kap 8. Jakt, felling og avliving av storvilt: Med bakgrunn i at det kan være hensiktsmessig at også kommunen sitter med navn på jaktlederens navn og adresse for jaktlaget som jakter elg og hjort, ønsker DN igjen å forskriftsfeste krav om jaktleder også for jakt på elg og hjort. Dette gjøres i forslaget til 26 a, nytt tredje ledd, noe som ikke skulle by på problemer i vår kommune. Kap. 9 Fangst: Fiskemåke er foreslått tatt ut som jaktbar villtart i 30. Selv om fiskemåken har en tilbakegang i bestanden, så kan den utgjøre et problem i forhold til folkehelsen og sykdom på ferskvannfisken lokalt. Å trekke den ut av lista over jaktbart vilt er dermed rådmannen i mot. Når det gjelder endringer i 31vedrørende tillatte fangstredskaper så framstår de som fornuftige. Det siste punktet i notatet omhandler ønsket fra Norges Buejegerforbund om å tillate og benytte pil og bue til jakt. Dette er ikke høring på en forskriftsendring, ettersom viltloven må endres før prøveprosjektet kan gjennomføres. DN ønsker imidlertid å få tilbakemelding fra berørte høringsinstanser og folk flest om dette er allment akseptable jaktform. Å tillate et 3-årig prøveprosjekt med å benytte pil og bue til jakt vil være uproblematisk. Det må ligge tungtveiende argumenter bak for å motsette seg slik kunnskapsinnhenting, noe rådmannen mener ikke foreligger i denne saken. Rådmannen ønsker til slutt å signalisere at det er ønskelig at myndighetene vurderer å trekke tilbake det generelle forbudet mot bruk av blyhagl til småviltjakt. Det er brei oppslutning og forståelse blant jegerne for et forbud mot blyhagl på skytebanene og i våtmarksområder, der det faglige grunnlaget for forbudet er klart. Men tilsvarende er det en manglende forståelse for et totalforbud, ikke minst fordi det ikke foreligger faglig grunnlag for forbudet, samtidig som bly er et svært egna haglmateriale. Et unntak fra totalforbudet ikke vil medføre store utslipp av bly i naturen: Skytebanene alene står for rundt 80 prosent av totalforbruket for haglpatroner, og unntaket skal heller ikke gjelde for jakt i våtmarksområder. En åpning for bruk av blyhagl under jakt kan enklest gjøres med å bruke dispensasjonsmulighetene som ligger i Produktforskriften, som er vedtatt med hjemmel i produktkontrolloven (Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester). 3

15 KONKLUSJON/TILRÅDING I samsvar med forslaget til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 4

16 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Adresseliste /1 r Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/8483 ARE-FR-TST Arkivkode: Høring på revisjon av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst Direktoratet for naturforvaltning (DN) sender på horing revisjon av forskrift 22. mars 2002 nr 313 om utovelse av jakt. felling og fangst. Forskrifter krever jevnlig oppdatering. Det kan f.eks være nye krav til den aktiviteten forskriften regulerer, nye tekniske losninger og endrete saksbehandlingsrutiner som krever forskriftsendring. Det er vedlagt et horingsnotat med bakgrunn og begrunnelse for endringsforslag til gjeldende forskrift om utovelse av jakt, felling og fangst. Horingsnotatet kan lastes ned fra \\ \\ \\ d ii,) wei. Gjeldede forskrift 22. mars 2002 nr 313 om utovelse av jakt, felling og fangst kan lastes ned fra \ \ \ \ \ \.I() \ til.110. Direktoratet horer denne gangen på å innfore obligatorisk opplæring av lisensjegere på bjørn. Det er utarbeidet et e-læringsopplegg som skal bidra til heve kunnskapen om bjorn og bjornejakt. For å sikre human jakt og jegers sikkerhet er det i tillegg utviklet en skyteprove for bjørnejegere. Skyteprøven er tenk å være obligatorisk fra jaktåret 2015/16, ettersom prøven vil kreve noe tilrettelegging på skytebanene. Eventuell endring i 13 om vilkår for deltakelse i lisensfelling, vil medføre endring i forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt siden samme bestemmelse er nedfelt her. I tillegg hores det bl.a på endring i godkjenningen av ettersokshunder, obligatorisk elektronisk jegerproveeksamen, små justeringer av aldersgrenser for opplæringsjakt og når jegerproven kan avlegges, forbud mot fangst av gaupe og forbud mot slagfelle til fangst av rev og grevling. Norges Buejegerforbund onsker at det skal bli tillatt å benytte pil og bue til jakt. Direktoratet ønsker nå å høre på en aksept for dette fra høringspartene. Dette er ikke horing på en forskriftsendring. ettersom viltio en må endres for proveprosjektet kan gjennomfores. Besøksadresse: Telefon: Videokonf: Internett: Saksbehandler: Tungasletta Tonje Stubsjøen Kvaløy Postadresse: Telefaks: E-post: Telefon: Postboks 5672 Sluppen Postmottak@dirnat.no M7APÇ Trnnelhnin,

17 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Høringsfrist Organisasjoner som gjennomfører interne høringsrunder bes å oppsummere synspunktene fra sine lokallag før svarene sendes DN. Fylkeskommunene oppfordres til å sammenfatte uttalelsene fra kommunene i fylket, som da bør oversende sine høringssvar til fylkeskommunen i god tid før ovennevnte tidsfrist. Frist for å avgi uttalelse til DN er 1. oktober Alle horingssvar sendes til Med hilsen Direktoratet for naturforvaltning, Knut Fossum e.t. Fung. direktør Arealforvaltningsavdelingen, ' Roar Skuterud seksjonssjef Vedlegg: 1. Adresseliste 2. Floringsnotat: Forslag til endringer i forskrift 22. mars 2002 nr 313 om utovelse av jakt, felling og fangst

18 - DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Høringsnotat Forslag til endringer i forskrift 22. mars 2002 nr 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst Innledning Direktoratet for naturforvaltning (DN) ser nå behov for å revidere noen av bestemmelsene i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst ble fastsatt 22. mars Den gang ble åtte forskrifter slått sammen til en, slik at alle bestemmelser som omhandler og regulerer jakt, felling og fangst ble samlet. Dette gir en enkel og god oversikt for jegerne. I tillegg ble detaljene tatt ut av selve forskriftsteksten og tatt inn i instrukser. Dette har fungert tilfredsstillende og DN ser derfor ikke behov for å endre måten forskriften og instruksene er bygd opp på. Gjeldende forskrift finnes på På DN sine hjemmesider i nor wfinnes "Veiledning april 2008: Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst med kommentarer". For å evaluere godkjente ettersøkshunders sporingsevne på hjortevilt, ble det høsten 2010 gjennomført et enkelt sporingsforsøk med godkjente ettersøkshunder på GPS - merkede elg og hjort (NINA Rapport 688 Kan vi stole på våre ettersøkshunder?). Resultatet fra denne undersøkelsen brukes som en del av kunnskapsgrunnlaget når DN nå foreslår endring i regelverket om godkjenning av ettersøkshunder. Siden 2005 har det vært lisensfelling på bjørn, men kun et fåtall bjørner er skutt. DN har sammen med Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) utarbeidet et e-læringsopplegg som skal bidra til kunnskap om bjørn og bjørnejakt. For å sikre human jakt og jegers sikkerhet er det i tillegg utviklet en skyteprøve for bjørnejegere. Foruten disse tema høres det bl.a. på: Endringer i reglene om aldersgrense både for opplæringsjakt og avlegging av jegerprøveeksamen. At elektronisk jegerprøveeksamen vil være eneste eksamensform. At jegerprøveinstruktører autoriseres på bakgrunn av gjennomført kurs i henhold til godkjent studieplan. Autorisasjon kan trekkes tilbake ved brudd på vilkår. At våpen av militær karakter blir forbudt til jakt, at våpen under transport i motorkjøretøy skal oppbevares nedpakket i futteral og ikke lett tilgjengelig for fører eller andre og at det til jakt på villsvin med hagle kun er tillatt å benytte brennecke/slugs. Å forby bås til fangst av gaupe og slagfelle til fangst av rev og grevling. Allmennhetens aksept for å tillate jakt med pil og bue.

19 Lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 5 om forvaltningsmål for arter, slår fast at målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelser som de er avhengig av. De endringer som er foreslått i denne høringen er i tråd med lovens krav til forvaltningsmål for arter. I henhold til naturmangfoldlovens 7 skal prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder ved utarbeidelse av forskrift. I medhold av naturmangfoldlovens 8 om kunnskapsgrunnlaget skal offtmtlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Forslaget om endringer i krav til ettersøkshund bygger bl.a. på erfaringsbasert kunnskap og forskning i regi av Norsk institutt for naturforskning hvor det er foretatt sporingsforsøk med godkjente ettersokshunder på GPS merket elg og hjort. Høringen foreslår nye regler for lisensfelling av bjørn. Som begrunnelse legges til grunn "Dokument 8:163 S ( ) om endringer i forvaltningen av rovvilt". Her er det slått fast at det skal arbeides aktivt med kompetansehevende tiltak for lisensfelling av bjørn, og etableres et godt kurstilbud med sikte på å effektivisere lisensfellingen. Kursing av jegere som deltar på lisensfelling av bjørn vurderes ogsa som svært viktig for å redusere faren for at det oppstår farlig situasjoner mellom bjørn og jeger. Innskjerpede regler for fangstredskaper har til hensikt å hindre bifangst. Vi har erfaringsbasert kunnskap som tilsier at svanehalssaksen ikke er tilstrekkelig selektiv. Erfaring viser at de ofte settes for nærme der folk bor noe som medfører at husdyr blir tatt som bifangst. Slik fangst kan være inhuman. Erfaringsbasert kunnskap viser også at fangstbås til gaupe kan være inhumant. I lys av overstående har DN et godt kunnskapsgrunnlag gjennom hl.a. erfaringsbasert kunnskap, forvaltningspraksis og forskningsrapporter og anser kravet til kunnskapsgrunnlaget oppfylt. Gjennom høringen kan innspill fra berorte horingsinstanser bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget ytterligere før endelig forskrift fastsettes. Når det gjelder forholdet til naturmangfoldlovens 9 (føre- var- prinsippet) kommer denne ikke til anvendelse siden krav til kunnskapsgrunnlaget i 8 er tilstrekkelig. Unntaket er fiskemåke som har kommet inn på Norsk rodliste for arter 2010, med status "nært truet". På grunn av synkende bestandstall for fiskemåke er arten foreslått tatt ut i horing på forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden I. april mars 2017 ut fra føre-varprinsippet i 9, annet punktum. Dersom det ikke lenger blir jakttid på arten, vil det heller ikke være mulig å drive fangst. Dette vil også være i samsvar med forvaltningsmålet for fiskemåke i 5. Naturmangfoldlovens 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) stiller krav om at påvirkning på et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning økosystemet er eller vil bli utsatt for. Forslagene i høringen fører ikke til påvirkninger som gir økt belastning på økosystemer. Naturmangfoldloven 11 (kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) og 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) har ingen anvendelse i forhold til de foreslåtte endringene i forskriften. Vi gjør oppmerksom på at høring på allmennhetens aksept for buejakt ikke er knyttet til lov eller forskriftsendring. Forhold til naturmangfoldlovens kap. II, må derfor vurderes i forhold til eventuell senere endringer i lov- og forskriftsverk. Høringsnotat: Utøvelse av jakt, felling og fangst Side 2 av 23

20 Kap 2. Aldersgrenser For å delta i jakt, felling og fangst er det innført aldersgrenser, henholdsvis 16 år for å jakte småvilt og 18 år for å jakte storvilt. Den som har fylt 14 år og fram til fylte 16 år kan likevel delta i opplæring på småviltjakt med våpen og delta i fangst av villmink, mår, rype, kråkefugl og måker dersom vilkårene i forskriftens 6 er oppfylt. Likeså kan den som har fylt 16 år og fram til fylte 18 år delta j storviltjakt med våpen i opplæringsøyemed under fastsatte vilkår, jf 6. Direktoratet behandler hvert år en rekke søknader om å få delta under opplæring for fylte 14 år på småviltjakt og fangst, og før fylte 16 år på storviltjakt. Direktoratet har lagt seg på den forvaltningspraksisen at så fremt vedkommende fyller 14 år eller 16 år innen utgangen av kalenderåret får opplæringsjegeren dispensasjon til å delta på opplæringsjakt samme høst. Dette begrunnes i at opplæringsjegeren da oppfyller alderskravet kort tid etter at jakta har startet. Direktoratet ser på dette som et rekrutteringstiltak, i lys av det fokuset som de siste årene har vært på manglende rekruttering til jakt. Årlig uteksamineres det mellom og nye jegere og bare omtrent halvparten av disse blir aktive jegere i ettertid. Direktoratet ønsker å høre på en formulering som tillater unge jegere å delta som opplæringsjegere i det kalenderåret de fyller 14 år for småviltjakt og fangst, og 16 år for storviltjakt. En slik endring vil ligge opp mot den dispensasjonspraksis som DN allerede praktiserer. Det går fram av regelverket i dag at opplæring for aldersgruppen 16 til 18 år gjelder storviltjakt. Siden lisensfelling etter rovdyr ikke er ordinær jakt, har man derfor ikke anledning til å delta som opplæringsjeger ved lisensfelling. DN ønsker å gjøre denne bestemmelsen mer tydelig i forskriftsteksten. Lisensfelling, spesielt på bjørn, krever kunnskap og erfaring som ikke gjør den spesielt godt egnet for opplæringsjakt. Direktoratet mener at aldersgruppen 16 til 18 år er ivaretatt gjennom å utøve opplæringsjakt på de andre storviltartene. DN har aldri dispensert fra alderskravet for selvstendig jakt, jf. forskriftens 5. Dette er begrunnet i at det stilles strenge vilkår til å utøve selvstendig jakt og at regelverket ivaretar interessen til de som er yngre gjennom opplæringsjakt. Høringstema: Ueldende bestemmelse i ' 6 første ledd første setnin Den som har.b)lt 14 år ogfram til.filte 16 år kan likevel delta i småviltjakt med vapen og delta i fangst av villmink, mår, rype, kråkefugl og måker i opplæringsøyemed når vedkommende: FORSLAG TIL ENDRING: 6 første ledd første setnin skal 1 de: Den som i lopet av kalenderåret fiiller 14 år ogfram til ftlte 16 år kan likevel delta i småviltjakt med våpen og delta i fangst av villmink, mår, rype, kråkefugl og måker i opplæringsoyemed når vedkommende: Høringsnotat: Utøvelse av jakt, felling og fangst Side 3 av 23

21 G'eldende bestemmelse i ' 6 annet ledd første setnin Den som har fylt 16 år og fram til fylte 18 år kan delta i storviltjakt med våpen i opplæringsøyemed når vilkårene i første ledd bokstav a og b er oppfylt, jf. dog lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v. 29. FORSLAG TIL ENDRING ' 6 andre ledd forste setnin skal 1 de: Den som i lopet av kalenderaret ii)ller 16 år og.fram ti1jvlie 18 ar kan delta i storviltjakt, unntau med våpen i opplæringsoyemed når vilkårene i firste ledd bokstav a og b er opp1v11,11: dog lov 9.,juni 1961 nr. 1 om skylevapen og ammunisj on nt.y. 29. Høringsnotat: Utøvelse av jakt, felling og fangst Side 4 av 23

22 Kap 3. Jegerprøven Før forskriftrevisjonen i 2002 var det egen detaljert forskrift om jegerprøven. Det meste av detaljene ble ved revisjonen flyttet over i en instruks og i en studieplan. Studieplanen omhandler spesielt innholdet i det obligatoriske 30 timers jegerprøvekurset. For å sikre at innhold og gjennomføring av jegeropplæringen holder god kvalitet og et høyt faglig nivå foreslår direktoratet å forskriftsfeste krav om godkjent studieplan i 8. For å avlegge jegerprøveeksamen kreves det at vedkommende har fylt 14 år. I tråd med argumentasjonen om aldersgrenser under kapitel 2 Aldersgrenser, vil det være naturlig å innføre samme bestemmelse her om at den som i løpet av kalenderåret fyller 14 år kan avlegge eksamen. For å undervise ved jegerprøvens obligatoriske kurs kreves det utdanning og autorisering fra direktoratet. Det er utarbeidet nytt undervisningsopplegg og studieplan for utdanning av jegerprøveinstruktører som er gjeldende fra 1. januar 2011, se uktof Direktoratet ønsker å forskriftsfeste studieplanen i 12a, med samme begrunnelse som fastsettelse av studieplan i 8 første ledd. Direktoratets erfaring er at det finnes jegerprøveinstruktører som ikke forholder seg til gjeldende regelverk ved undervisning og gjennomføring av jegerprøvekurs. DN ser derfor et behov for å ha muligheter for å kunne trekke tilbake tillatelse gitt etter 12a, noe som nå blir foreslått forskriftsfestet. Siden jegerprøven ble innført som obligatorisk i 1986 er det kommunene som har vært ansvarlige for gjennomføringen av eksamen, en ordning som videreføres. Fra januar 2012 foreslår DN at jegerprøveeksamen kun skal være mulig å gjennomføre elektronisk. En omlegging fra skriftlig besvarelse på papirskjema til elektronisk eksamen krever forskriftsendring. Innføring av kun elektronisk jegerprøveeksamen gir en enklere administrasjon og gjennomføring av jegerprøveeksamen i alle ledd, siden mye av den manuelle jobben som gjøres i dag blir automatisert. I tillegg sikrer man likebehandling av alle jegerprøvekandidatene i forbindelse med eksamensgjennomføringen. En annen fordel er at det vil bli mulig å plukke spørsmålene fra en stor spørsmålsbank, samtidlig med at spørsmålene kan knyttes opp mot animasjoner, videoer, bilder eller ordinær tekst. Vi vil derfor få en bedre eksamen enn den vi har i dag og muligheter for etter hvert å utnytte alle fordeler som ligger i et slikt system. Elektronisk eksamen vil i tillegg bli tilrettelagt for de med lese- og skrivevansker. Horingstema: Ueldende bestemmelse i 8 første ledd: Alle personer som har,ffit 16 år og som ikke er registrert i Jegerregisteret skal for jakt, felling og fangst utoves ha bestått jegerprøve i henhold til denne forskrift, og instruks om innhold og gjennontforing av jegerproven fastsatt av direktoratet. FORSLAG TIL ENDRING 8 første ledd skal 1 de: Alle personer som harffit 16 år og som ikke er registrert i Jegerregisteret, skal for jakt, felling og fangst utoves ha bestått jegerprove i henhold til denne forskrift, studieplan og instruks om innhold og gjennomfåring av jegerproven fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. Høringsnotat: Utøvelse av jakt, felling og fangst Side 5 av 23

23 Ueldende bestemmelse i ' 8 annet ledd: Jegerproven bestar av et obligatorisk kurs og en skriftlig eksamen FORSLAG TIL ENDRING ' 8 annet ledd skal 1 de: legerproven bestar av el obligatorisk kurs og en elektronisk eksamen. Ueldende bestemmelse i 8 tred.e ledd:.legerproveeksamen kan avlegges.fra den dag vedkommende har.ffit 14 ar. FORSLAG TIL ENDRING ' 8 tred.e ledd skal I de: legerproveeksamen kan avlegges i det kalenderåret jegerprovekandidaten fj)ller 14 ar. G'eldende bestemmelse i 10: Kommunen arrangerer skriftlig eksamen og sender eksamenshesvarelsene til.legerregisteret. Kommunen skriver ut bevis,for avlagt jegerprove til den som har la111ort obligatorisk kurs og hestatt skrijilig eksamen i trad med denne.forskrili og instruks om innhold og gjennomforing av jegerprove. FORSLAG T1L ENDRING 10 skal lyde: Kommunen arrangerer elelaronisk jegerproveeksamen.for de som har.fullfirt ohligatorisk kurs i henhold til denne.1orskrift. studieplan og instruks om innhold og gjennom1oring av jegerproven,fastsau av Direktoratet JOr natur/orvaltning. Eksamenen gjennomfires i henhold til denne jorskrift og instruks om innhold og gjennomforing av.jegerproven,fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. G.eldende bestemmelse i ' 12 a: Det kreves autorisasjon.fra Direktoratet.for naturforvaltning.for a undervise som jegerproveinstruktor. Autorisasjonen gis pa bakgrunn av fulllort utdanning godkjent av Direktoratet for naturforvaltning. For tillatelse etter denne bestemmelsen kan det settes vilkår. FORSLAG TIL ENDRING 12 a skal lyde: Det kreves autorisasjon fra Direktoratet for naturforvaltning for å undervise SOM jegerproveinstruktor. Autorisasjonen gis på bakgrunn av fullfort uidanning etter studieplan.fastsatt av Direktoratet for naturfirvaltning. Direktoratet for naturforvalining kan sette vilkår for autorisasjonen etter denne paragrafen. Ved brudd pa vilkårene kan Direktoratet for naturfarvaltning trekke autorisasjonen tilbake. Høringsnotat: Utøvelse av jakt, felling og fangst Side 6 av 23

24 Kap 4. Lisensfelling Kravet i dag for å delta på lisensfelling er at vedkommende jeger er registrert som lisensjeger i Jegerregisteret. For å bli registrert må jegeravgiften være betalt og vedkommende må ha overholdt rapporteringsplikten i henhold til forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt, 16. Erfaringen viser at lisensfelling av bjørn er lite effektiv og at fellingskvoten på langt nær nås. Lisensfelling av bjørn ble første gang tillatt i Fra 2006 og til og med 2010 har den totale fellingskvoten vært på 74 bjørner, av disse er kun 18 blitt felt. Elovedårsaken til dette skyldes nok at lisensfelling av bjørn til nå i au hovedsak er blitt drevet som "bijakt" i forbindelse med elg- og hjortejakt. Direktoratet for naturforvaltning sammen med Norges jeger- og fiskerforbund, har utarbeidet et teoretisk e-lærings kurs med en elektronisk prøve. Så langt er dette et frivillig tilbud. Formålet med bjørnejegerprøven er å øke interessen for bjørnejakt og styrke kunnskapen om jaktformen, noe som trolig vil bidra til at det felles flere bjørner. Dokument 8:163 S ( ) om endringer i forvaltningen av rovvilt slår fast at det skal arbeides aktivt med kompetansehevende tiltak for lisensfelling av bjørn, og etableres et godt kurstilbud med sikte på å effektivisere lisensfellingen. Kursing av jegere som deltar på lisensfelling av bjørn vurderes også som svært viktig for å redusere faren for at det oppstår farlig situasjoner mellom bjørn og jeger. Jakt på bjørn stiller andre krav til jegerne enn ved annen storviltjakt. Bjørn har et annet adferdsmønster i møte med mennesker. Erfaring med radiomerkede bjørner viser at de ofte ligger i ro selv om mennesker passerer på kort avstand. Leveområder er også generelt forskjellig fra hjorteviltet. Farlige situasjoner mellom bjørn og mennesker forekommer oftest i forbindelse med jakt og skadde bjørner. For å hindre at bjøm skadeskytes, må jegerne ha kunnskap om bjørnens adferd, anatomi, reaksjonsmåter og ikke minst optimale skuddsjanser. Når det gjelder felling av bjørn, er det svært viktig å være bevisst og sikker på god plassering av første skuddet. Konsekvensen av et dårlig skudd kan bli katastrofalt når en jakter på bjørn. For å minimalisere den muligheten, ønsker direktoratet å innføre obligatorisk opplæring for alle som skal delta under lisensfelling av bjørn. Direktoratet foreslår å gjøre bjørnejegerprøven obligatorisk for de som ønsker å delta under lisensfelling av bjørn. Kurset foreligger som e-læring og er kun tilgjengelig på Internett. Kurset er bygget opp etter modell fra jegerprøvekurset og inneholder kunnskap om bjørnens adferd, anatomi, jaktmetoder og organisering av jakten. Som avslutning må alle som ønsker å registrere seg som lisensjegere på bjørn gjennomføre og bestå en elektronisk eksamen. Retten til å kunne utøve ordinær jakt og fangst oppnås ved å avlegge jegerprøve og betale den årlige jegeravgiften. Lisensfelling etter rovdyr er ikke ordinær jakt, men det er imidlertid lagt til rette for at jegere kan bidra aktivt i rovviltforvaltningen ved lisensfelling, dog under andre regler enn for ordinær jakt. Direktoratet forventer at de som ønsker å utnytte denne adgangen skal fylle de angitte vilkår, og utvise respekt for den kompleksitet som rovviltforvaltningen innebærer. Siden lisensfelling av rovvilt står i en særstilling, anser direktoratet det som viktig at hundefører uten våpen også fyller angitte vilkår for lisensfelling og at vedkommende har like god kompetanse som lisensjegere med våpen. Direktoratet ønsker derfor at også hundefører ved lisensfelling defineres som lisensjeger, siden hundefører også deltar aktivt i forvaltningen gjennom sin rolle ved utøvelse av lisensfelling. Særlig ved lisensfelling av bjørn er det viktig at hundeførere uten våpen skaffer seg kunnskap om potensielt farlige situasjoner gjennom å avlegge bjørnejegerprøven. Høringsnotat: Utøvelse av jakt, felling og fangst Side 7 av 23

25 Rapporteringsplikten, hjemlet i rovviltforskriftens 16, er en premiss for å kunne registrere seg som lisensjeger. Rapporteringsplikten inneholder følgende forhold; det skal varsles umiddelbart ved felling eller forsøk på felling, felt vilt skal fremvises for kontroll og man plikter å innlevere felt vilt til vitenskapelig formål. Som en konsekvens av manglende rapportering er det i dag mulighet til å nekte vedkommende adgang til å registrere seg som lisensjeger. Tilsvarende mener direktoratet at jegere som eksempelvis har deltatt i illegal jakt på rovvilt eller andre former for faunakriminalitet har utvist manglende respekt for de regler og vilkår som er sentrale i forvaltningen av rovvilt. Adgangen til å nekte registrering som lisensjeger må også omfatte slike forhold og ikke bare manglende rapportering. Høringstema G'eldende bestemmelse i ' 13: Lisensfelling kan hare utoves av registrert lisensjeger. Registreringen skjer i legerregisterel fir hver enkeh rovviltart det enkehe jaktar. For a kunne registrere seg som lisensjeger ma en jeger ha a) betalt jegeravgif vedkommende jalaar h overholdt rapporteringsplikten i henhold til forskrifi 18.mars 2005 nr om.forvahning av rovvilt 16. Alle som deltar i plikter a holde seg oppdatert om kvotens storrelse, gjenværende kvote og eventuelle andre begrensninger for fellingsutovelsen. Kvitteringfra registrering som lisensjeger i legerregisteret skal medhringes under.fellingfellingsforsok. FORSLAG TIL ENDRING ' 13 nytt første ledd skal I de: Lisensklling kan hare utoves av registrert lisen.sjeger. Med lisensfilling regnes ogsa dehakelse hundefrer. Registreringen skjer i legerregisteret fir hver enkelt rovviltart det enkelte jaktar. FORSLAG TIL ENDRING ' 13 n tt ferde ledd skal I de: For å bli registrert som lisensjeger på hjorn kreves gjennotufort og hestatt hjornejegerprove i henhold til denne lbrskrifi studieplan og instruks om innhold og gjennotuforing av hjorne.jegerproven fastsau av Direktoratet for natutforvaltning. Bjornejegerproven hestar av et ohligatorisk e-læringskurs og en elektronisk eksamen. FORSLAG TIL ENDRING 13 n tt femte ledd skal I de: Ved brudd på gjeldende hestemmelser oglastsatte vilkar.for lisensfelling, og i andre særlig kan registrering som lisenskger nektes. Med særlige tilfeller regnes her hl.a. deltakelse i ulovlig felling eller.forsok på felling, og annen a4ferd som er uforenlig med rovvihforvaltningen. Høringsnotat: Utøvelse av jakt, felling og fangst Side 8 av 23

26 Kap 5. Våpen og ammunisjon Forskriftens bestemmelser om våpen og ammunisjon til jakt fungerer i hovedsak tilfredsstillende, men direktoratet ønsker å foreta noen mindre justeringer. Direktoratet ønsker ikke at bruk av militærlignende våpen benyttes til jakt, det kan gi samfunnet et uønsket inntrykk av hva jegerne står for. I dag er det bare halvautomatiske våpen av militær karakter og helautomatiske våpen som er forbudt til jakt. Det innføres imidlertid til Norge boltrifler som ser ut som militære våpen, med pistolgrep, lange magasiner og spesielle kolber. Direktoratet ønsker å forby alle våpen av militær karakter til jakt, ikke bare halvautomatiske. Justisdepartementets våpenforskrift 84 omtaler transport med skytevåpen, og av den grunn ble bestemmelsen tatt ut fra forskriften om jakt, felling og fangst i I ettertid har det vist seg at det er hensiktsmessig å ha en bestemmelse om transport av våpen i forbindelse med jakt og felling også i utøvelsesforskriften. Begrunnelsen er at jaktoppsynet da kan foreta kontroll også av våpenhåndteringen under transport, ettersom jaktoppsynet vanligvis kun har myndighet etter lov om jakt og fangst av vilt. Jakt på villsvin blir mer og mer vanlig også i Norge. Til jakt på villsvin er det tillatt å benytte hagle, også ladet med fyllingskule / slugs. Direktoratet vil ut fra et jakthumant perspektiv forby å jakte villsvin med "vanlig" hagl og ønsker kun å tillate jakt med fyllingskule/slugs. For jakt på storvilt er det krav om at prosjektilet må ha en minimumsvekt på 9 gram. Norsk institutt for naturforskning og Høgskolen i Hedmark har foretatt undersøkelser på den mengde blyfragmenter som spres i og rundt sårkanalen ved bruk av ekspanderende blyholdige prosjektil. Disse fragmentene er så små og kan tas opp av kroppen ved konsum av slikt blykontaminert viltkjøtt. Det er ønskelig at det finnes egnet blyfri ammunisjon for de aller mest brukte jaktvåpenkalibre. Dette krever endring av forskriften slik at storviltjegerne kan benytte noe lettere prosjektil enn dagens minimumsvekt. Spesielt gelder dette prosjektiler i kaliber 6,5 x 55. Det høres derfor på å gå ned til prosjektilvekt på minimum 7,4 gram / 114 grain for dette kalibret. Når det gjelder bestemmelser om våpen og ammunisjon, vil direktoratet snart evaluere og eventuelt endre dagens bestemmelser. Dette gjelder spesielt prosjektilvekter og anslagsenergikrav. Høringstema G'eldende bestemmelse i 15 første ledd andre setnin Under jakt og felling er det ikke tillatt å bruke pistol, revolver, halvautomatiske våpen av militær karakter eller helautomatiske skytevåpen. FORSLAG TIL ENDRING 15 første ledd skal 1 de: Under jakt og felling er det ikke tillatt å bruke pistol, revolver, våpen av militær karakter eller helautomatiske skytevåpen. Høringsnotat: Utøvelse av jakt, felling og fangst Side 9 av 23

27 FORSLAG TIL ENDRING ' 15 n tt s'ette ledd: Under transport med motorkjoretov skal vapen være tomt for ammunisjon ognedpakket i finteral, veske eller lignende ogvære anbrakt slik at det ikke er lett tilgjengehgverken for JOrer eller passasjer. G'eldende bestemmelse i 16 forste ledd til o = med bokstav a: Under jakt pa elg, lij oil. dahjort, vilirein, nils vin, mnflon, moskusfe eller,felling av ulv og hjorn skal det brukes anununisjon med ekspanderende prosjektil med minimumsvekt 9 gram og med.fidgende anslagsenergi:,for ammunisjon med kulevekt mellom 9 og 10 gram skal anslagsenergien være minst joule (275 kgm) malt på 100 meters avstand, FORSLAG TIL ENDRING ' 16 forste ledd skal 1 de: Under jakt pa elg, hjort, dahjort, villsvin, muflon, moskusfe eller felling av ulv og bjorn skal det hrukes ammunisjon med ekspanderende prosjektil med minimumsvekt 9 gram, med unntakfor kaliher 6,5x55 hvor minimumsvekta pa prosjektilet kan være 7,4 gram, og med.folgende anslagsenergi: cl) for ammunisjon med kulevekt mellom 7,4 og 10 gram skal anslagsenergien være pa minst 2700 joule (275 kgm) malt pa 100 meters avsland, G'eldende bestemmelse i 17 annet ledd Det er tillatt ci bruke brenneeke/slugs under jakt pa villsnin og radvr. FORSLAG TIL ENDRING ` 17 annet ledd skal 1 rde: Det er tillatt ci bruke brennecke/slugs til jakt pa radvr. Til jakt pa villsvin er det vecl bruk av haglegevær kun tillatt a benytte brenneeke/slugs. Høringsnotat: Utøvelse av jakt, felling og fangst Side 10 av 23

28 Kap 6. Skyteprøve ved jakt og felling av storvilt Lisensfelling av bjørn krever gode skyteferdigheter. Ved all jakt med rifle er et godt plassert første skudd det aller viktigste. Et skudd som sitter i hjerte/lungeregionen vil alltid være dødelig. Dårlige skudd plassert utenfor dette området resulterer i en skadeskyting, etterfulgt av et krevende ettersøk med potensiell fare for mennesker. Alle jegere som skal drive lisensfelling på bjørn må gjennomføre årlig skyteprøve. Denne skyteprøven skal godtgjøre at jegeren håndterer rifla godt og er i stand til å plassere gode skudd. Direktoratet vil høre på regler for en særskilt skyteprøve for bjørnejegere. Forslag til ny skyteprøven for bjørnejegere er forskjellig fra den ordinære skyteprøven storviltjegerne gjennomfører, det skytes bl.a. på tre forskjellige avstander 100, 40 og 20 meter. Dette vil kreve noe tilrettelegging på de skytebaner som ønsker å tilby bjørnejegerprøven, derfor hører vi på å gjøre denne skyteprøven obligatorisk først når det foreligger noe erfaring fra de områdene som tilbyr denne prøven frivillige. Direktoratet ønsker å gjøre bjørnejegerprøven obligatorisk tidligst fra jaktåret 2015/2016. Siden forslaget til ny skyteprøve for bjørnejegere er mer omfattende enn skyteprøven for storviltjegere, høres det på at jegere som har gjennomført og bestått skyteprøve for bjørnejegere slipper å avlegge den ordinære storviltprøven. Denne bestemmelsen vil ikke tre i kraft før skyteprøve for bjørnejegere blir obligatorisk. Systemrifler, rifler hvor løp i forskjellig kaliber enkelt kan byttes, blir mer og mer vanlige. For å dokumentere treffsikkerheten for hvert løp innføres det krav om at skyteprøven må avlegges med hvert løp som skal benyttes til jakt eller felling av storvilt. Høringstema FORSLAG TIL ENDRING N 18a Sk e røve for b'ørne'e ere skal I de: Ingen har adgang til å drive lisensfelling av bjørn uten at vedkommende har avlagt skyteprove for bjørnejegere samme jaktår. Skyteproven består av to deler. Det skal først gjennomføres 30 obligatoriske skudd på valgfri blink. Deretter skal det for hver rifle som benyttes under lisensfelling av bjørn skytes 10 skudd mot bjørnefigur: 4 skudd på 100 meter på 40 sek., hvorav alle treff må være innenfor treffsirkelen, 4 skudd på 40 meter på 40 sek. hvorav alle treff må være innenfor treffsirkelen og 2 skudd på 20 meter der det andre skuddet må skytes innen 4 sek. etter første skudd, men ingen krav til treff Hele prøven gjennomføres i valgfri stilling unntatt liggende, støtte / anlegg kan benyttes. Denne bestemmelsen trer i kraft når Direktoratet for naturforvaltning bestemmer. Høringsnotat: Utøvelse av jakt, felling og fangst Side 11 av 23

29 Ueldende bestemmelse i 18 første ledd: Ingen har adgang til å drive jakt ogfelling av storvilt med rifle uten at vedkommende har avlagt skyteprove samtne jaktår. Skyteproven består av to deler. FORSLAG TIL ENDRING 18 første ledd skal I de: Ingen har adgang til å drive jakt ogfelling av storvill med rule uten at vedkommende har avlagt sky teprove samme jaktår. Et unntakfra dette kravet er at man har avlagt skyteprove for bjornejegere samme jaktår. Skyteproven består av to deler. Unntaket, første ledd andre setning, trer i kraft når 18a trer i kraft. G.eldende bestemmelse i 18 annet ledd: Det skal forst gjennon?fores 30 obligatoriske skudd pa valgfri blink. Deretter skal det for hver som skal benyhes under jakt og av storvilt skytes 5 skudd mot dyrefigur godkjent av direktoratet. FORSLAG TIL ENDR1NG ' 18 annet ledd skal I de: Det skal forst gjennomfores 30 obligatoriske skudd på valgfri blink. Deretter skal det for hver rifie som skal benvues underjakt ogfelling av storvih skvtes 5 skudd mot dvrefigur godkjent av DirektorateffOr naturfirvaltning. For hver rifle med flere lop må deffor hvert lop som skal benyttes jakt av storvilt skytes 5 skudd mot dvrefigur. Høringsnotat: Utøvelse av jakt, felling og fangst Side 12 av 23

30 Kap 7. Bruk av hund under jakt og felling Bruk av hund til jakt er regulert både gjennom hundeloven, viltloven og i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Lov og forskriftsregulering vedrørende bruk av hund under jakt og felling i Norge er ikke knyttet opp mot hunderaser, men hundenes funksjonsmåte. Derfor er bruken av løs, på drevet halsende hund regulert. For å sikre at påskutte og skadde dyr blir funnet så raskt som mulig er det påbudt med tilgang til godkjent ettersøkshund for alle som driver jakt på elg, hjort og rådyr. For viltmyndighetene er det en viktig målsetning å redusere antall tilfeller der påskutt hjortevilt ikke raskt nok blir oppsporet, avlivet og ivaretatt på en tilfredsstillende måte. På denne bakgrunn ble det fra jaktåret 1993/94 forskriftfestet krav om at jaktlag og jegere som jakter alene skal ha tilgang til godkjent ettersøkshund. Forskriften hjemler to godkjenningsordninger. Den ene hvor ekvipasjen må klare kravene om å følge både et blodspor og et ferskspor. Den andre godkjenningsordningen er knyttet opp mot jaktprøvepremiering og bruksprøve, men da er ekvipasjen kun godkjent for å benyttes i eget jaktfelt eller i tilstøtende nabojaktfelt. I forkant av denne forskriftsrevisjonen har Kontaktutvalget for ettersøkshund, som består av Norges jeger- og fiskerforbund, Norsk Kennel Kub og Direktoratet for naturforvaltning, gjennomført en enkel feltundersøkelse av et utvalg godkjente ettersøkshunder /ettersøksekvipasjer. Undersøkelsen bestod i at godkjente ettersøksekvipasjer skulle følge GPS merkede elg og hjort. Ettersøksekvipasjen ble satt til å spore dyret i en time. De funn som ble gjort tilsier at de ettersøksekvipasjene som ble benyttet i liten grad evnet å følge spordyret. Kun en av 38 ekvipasjer ble under tvil vurdert til å ha gjennomført en akseptabel sporing. Hele rapporten er tilgjengelig hos Norsk institutt for naturforsknings (NINA) på,\.w Resultatet av denne undersøkelsen, selv om det var få ekvipasjer som ble prøvd og det kun ble benyttet friske dyr, aktualiserer behov for en gjennomgang og revisjon av opplæring og godkjenning av fremtidens ettersøksekvipasjer. En slik endring vil gripe inn i alle forhold omkring opplæring og utdanning av ettersøksinstruktører, ettersøksdommere og ikke minst opplæringen av hundeførere og ettersøkshunder. Dette utviklingsarbeidet vill skje i tett samarbeid med Kontaktutvalget for ettersøkshund. Som en konsekvens av erfaringsbasert kunnskap om dagens ordning og det vi alt har avslørt gjennom undersøkelsen, vil direktoratet konsentrere seg om en godkjenningsordning for ettersøkshund i fremtiden, og det vil være den som inneholder både ferskspor og blodspor. Samtidlig vil det være naturlig å se på og eventuelt å endre innhold og opplegg av blodsporprøven. Det betyr at når vi har den nye godkjenningsordningen klar, vil godkjenning på bakgrunn av jaktpremiering og bruksprøve ikke lenger være en godkjenningsordning for ettersøkshunder. Den omlegging som her foreslås krever et omfattende arbeid, derfor vil det ikke være mulig å gjennomføre denne omleggingen før tidligst om tre til fire år. Bestemmelsen som foreslås innført vil derfor tidligst kunne tre i kraft fra og med jaktåret 2015/2016. Godkjenningsprøvene for ettersøkshund har fram til i dag vært mulig å gjennomføre som terminfestet eller annonsert prøve. I fremtiden er det ønskelig at disse arrangeres kun som terminfestete prøver i regi av arrangører godkjent av Direktoratet for naturforvaltning. Høringsnotat: Utøvelse av jakt, felling og fangst Side 13 av 23

31 Kommunen som viltmyndighet har krav om at pakjørt og skadd hjortevilt skal ettersøkes og avlives så rask som mulig. Ut fra dette kravet har kommunene selv bestemt hva som skal benyttes av hunder og annet nødvendig utstyr for å løse oppgaven på best mulig måte. Opp gjennom årene har det vært mange kommentarer på at kommunale ettersøk ikke alltid foregår med det beste hundemateriell som finnes og er tilgjengelig i kommunen. Direktoratet har ved flere anledninger påpekt overfor kommunene at også de ut fra dyrevelferdmessige grunner, bør benytte godkjente ettersoksekvipasjer i sitt ettersoksarbeid. Det er ønskelig å presisere dette i forskriften. derfor hører vi på at kommunale ettersøk bør foregå med godkjente ekvipasjer når det er mulig og nødvendig. Horingstema Geldende bestemmelse i 23 første ledd: bnder jakt pa elg, hjort og radvr, skal jaktlag og personer som jakter alene ha tilgang til godkjent ellersokshund. Forer og hund skal ha hestatt praktisk prove i henhold iii instruks om proving og godkjenning av ettersokshund fastsatt av direktorakt. FORSLAG TIL ENDRING s 23 første ledd skal I de: Under.jakt pa elg. hjort og radvr skal.laktlag og personer som.jakter alene ha tilgang til godkjent ettersokshund. Forer og hund skal ha hestatt praktisk prove i henhold til instruks om proving og godkjenning av ettersokshund fastsatt av Direktoratet JOr naturforvaltning. Kravet om praktisk prove gjelder ogsa.for.forer og hund som utforer ettersok pa vegne av det offentlige. Geldende bestemmelse i s 24 forste setnin Proven for godkjenning av ettersokshund skal gjennondres direktoratet. i regi av arrangor godkjent av FORSLAG T1L ENDRING s 24 første setnin, skal I zde: Proven.for godkjenning av ettersokshund skal vaye terminkstet og gjennomfores i regi av arrangor godkjent av Direktoratet fir naturforvahning. G.eldende bestemmelse i 26: leger eller jaktlag som har lavheint, drivende hund av rasene dachshund. hasset, drever og heagle kan hunden godkjent som ettersokshund pa hjon og radyr pa eget jaktlelt og etter skriftlig avtale i tilstotende nahojakffelt. leger eller jaktlag som har hund av rasene som tilhorer Norske Elghundkluhhers Forhund kanfri hunden godkjent som ettersokshund pa elg og hjort til hruk i eget jaktfelt, og etter skrff ilig avtale i tilstotende nahojaktfelt. Høringsnotat: Utøvelse av jakt, felling og fangst Side 14 av 23

32 Jeger eller jaktlag som har hund av rasene bayersk viltsporhund, hannoveransk viltsporhund og alpin dachsbracke som tilhører Schweisshundrasene kan få hunden godkjent som ettersokshund på elg, hjort og rådyr til bruk i eget jaktfelt, og etter skrifilig avtale i tilstøtende nabojaktfelt. Vilkåret for slik bruk er at hund etter 1. og 2. ledd er jaktpremiert etter jaktproveregler fastsatt av Norsk Kennel Klub og godkjent av direktoratet, og at hund som tilhorer Schweisshundrasene har bestått bruksproven til Norsk Schweisshund Klubb. For lavbente drivende hunder må prøven være avlagt med hjort eller rådyr som drevdyr, og hunden må i tillegg ha bestått fersktorprove etter instruks om proving og godkjenning av euersokshund. FORSLAG TIL ENDRING 26 oppheves fra og med 1.april 2015 Høringsnotat: Utøvelse av jakt, felling og fangst Side 15 av 23

33 Kap 8. Jakt, felling og avliving av storvilt Jakt på storvilt foregår for det meste som lagsjakt. Et jaktlag deflneres her som to eller flere jegere som jakter sammen i hele eller deler av jaktperioden. Før 2002 var det forskriftfestet at alle jaktlag som jaktet elg og hjort skulle ha en ansvarlig jaktleder. Den ansvarlige for valdet skulle melde jaktlederens navn og adresse til viltnemnda / kommunen før jakta startet. Siden 2002 har nok de fleste jaktlag fortsatt med å utpekte jaktleder uten at vedkommendes navn og adresse er meldt til kommunen. Ettersom det nå legges opp til en oppgradering av lisensjakt på bjørn vil det være naturlig å kreve ansvarlig jaktleder for alle jaktlag som ønsker å delta i lisensfelling av bjørn. Jaktleders viktigste oppgave i forbindelse med lisensfelling er å være kontaktpersonen mellom jaktlaget og kommune / fylkesmann / politi, noe som er helt nødvendig for å formidle informasjon i forbindelse med skadeskyting og ettersøk. Det viser seg at det også kan være hensiktsmessig at kommunen sitter med jaktlederens navn og adresse for jaktlag som jakter elg og hjort, derfor ønsker direktoratet igjen å forskriftfeste krav om jaktleder også for jakt på elg og hjort. I prinsippet er selvsagt hver enkelt deltaker på jaktlaget til enhver tid ansvarlig for sine egne handlinger under jaktutøvelsen. Jaktlederen bør tillegges oppgaven med å koordinere jaktutøvelsen og påse at jakta foregår sikkerhetsmessig forsvarlig og i tråd med offentlige bestemmelser. Horingstema FORSLAG TIL ENDRING ' 26 a. n tt tred'e ledd skal I de: laktlag som deltar i jakt etter elg, Mort og hjorn skal utpeke en ansvarligjaktleder. Valdansvarlig plikter j melde jaktleders navn og adresse til kommunen for.jaktlaget starter jakta. For hjorn er jaktlaget selv ansvarlig.for at jaktlederens navn og adresse er meldt kommunen jor jaktlaget starter jakta. Høringsnotat: Utøvelse av jakt, felling og fangst Side 16 av 23

34 Kap 9. Fangst Fangst av vilt har vært en vanlig måte å tilegne seg vilt på, enten ved å benytte fangstredskaper som fanger viltet levende eller med fangstredskap som avliver viltet umiddelbart. Innenfor fastsatt jakttider, fangsttider og fellingsperioder kan det i dag drives fangst på følgende viltarter; bever, bisamrotte, beverrotte, grevling, mår, villmink, røyskatt, gaupe, jerv, rødrev, mårhund, ravn, kråke, skjære, svartbak, gråmåke, fiskemåke, lirype og fjellrype. Fiskemåke er foreslått tatt ut som jaktbar viltart i høring på forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden I. april mars Dersom det ikke lenger blir jakttid på fiskemåke, tas fiskemåke ut av listen over arter som kan fanges. Redskaper som fanger viltet levende Dagens forskrift tillater bruk av bås til fangst av grevling, rødrev, mårhund, gaupe og jerv. Fangstbur kan benyttes til fangst av grevling, villmink, røyskatt, mårhund, ravn, kråke, skjære, svartbak, gråmåke og fiskemåke. Forskriften slår fast at ved bruk av bås til fangst av grevling, rødrev og mårhund skal slike båser innvendig i fellens fangstrom inklusiv fallemmer være dekt av et heldekkende solid materiale. Direktoratet ønsker nå å forskriftsfeste at dette heldekkende solide materialet ikke kan være av metall av hensyn til dyret som fanges, jf. krav til godkjenning av bås til gaupe og jerv hvor det er slått fast at det er forbudt å bruke metalldeler inne i båsen. Direktoratet vil høre på et forslag om forbud mot båsfangst av gaupe. For gaupe er situasjonen at arten i stor grad lar seg beskatte gjennom ordinær jaktutøvelse. Som jaktobjekt har gaupa fått en forhøyet status, og jaktinteressen synes på landsbasis å være tilstrekkelig i forhold til å ta ut tildelt kvote. Ut fra et dyreetisk aspekt kan det spesielt stilles spørsmål ved om fangst av gaupe i bås kan medføre unødige lidelser. Det foreligger dokumentert kunnskap om at gaupe fanget i bås i de fleste tilfeller vil forsøke å komme seg ut og derigjennom skade seg selv ved at bl.a. tenner og klør brekker. Fangstredskaper som avliver viltet Det er i hovedsak fangstmannens ansvar å styre fangsten med sin kunnskap og teknikk slik at den oppfyller forskriftens krav om selektiv og human fangst. Det har vært en del problemer knyttet til fangst av rødrev og grevling med slagfelle, i dagligtale kalt saks eller svanehalssaks, da det viser seg at denne fangsten ikke alltid har vært tilstrekkelig selektiv. Problemet med slagfelle til rødrev og grevling er hovedsakelig utilsiktet fangst av f.eks hunder, ørn, jerv og fjellrev. Fjellreven er listet opp som direkte truet. Som et ledd i arbeidet for å bevare fjellreven og hindre ulovlig fangst av, jerv, ønsker direktoratet nå å innføre forbud for bruk av slagfelle til fangst av rødrev og grevling. Høringstema Ueldende bestemmelse i ' 30: Innenfor fastsatte jakttider, fangsttider ogfellingsperioder kan det drives fangst på følgende viltarter: bever, bisamrotte, beverrotte, grevling, mår, villmink, røyskatt, gaupe, jerv, rodrev, mårhund, ravn, kråke, skjære, svarthak, gråmåke, fiskemåke, lirype og fjelhype etter regler i 31 til 36. FORSLAG TIL ENDRING 30 skal lyde: Innenfor fastsatte jakttider, fangsttider og fellingsperioder kan det drives fangst på følgende viltarter: bever, bisamrotte, beverrotte, grevling, mår, villmink, røyskatt, jerv, rødrev, mårhund, ravn, kråke, skjære svartbak, gråmåke, lirype og fjellrype etter regler i 31 til 36. Høringsnotat: Utøvelse av jakt, felling og fangst Side 17 av 23

35 G'eldende bestemmelse i 31 bokstav a: a) Følgende typer fangstredskaper er tillatt til levendefangst av vilt: bås il grevling, rodrev og mårhund av typene Vårmlandsk tunnelfelle, Smålandsk revefelle, Nyåkersfellen og Østre Malmafellen, eller som er konstruert ogvirker på tilsvarende måte. Slike båser skal innvendig i fellens fangstrom inklusiv fallemmer være dela av et heldekkende solid materiale. bås til jerv oggaupe når lkesmannen har gitt tillatelse for den enkelte hås. Basens konstruksjon, plassering og tilsynshyppighel skal,fremgå av søknaden.,fangstbur til grevling, villmink, royskatt, mårhund, ravn, kråke skjære svarthak, gråmåke og,fiskemåke. FORSLAG TIL ENDRING 31 bokstav a skal I de: h) Folgende typer jangstredskaper er tillatt til levendelangst av vilt: hås til grevling, rodrev og mårhund av typene Vårmlandsk tunneljelle, Smålandsk revelelle, Nyåkersfellen og Ostre Malmufellen, eller som er konstruert og virker på tilsvarende måte. Slike haser skal innvendig i jellens langstrom inklusiv.fallemmer være dekt av et heldekkende solid materiale, tnen ikke metall. hås til jerv når ffikesmannen har gill tillatelse jør den enkehe hås. Båsens konstruksjon, plassering og tilsynshyppighet skal fremgå av soknaden. -.fangstbur til grevling, vilhnink, royskatt, marhund, ravn, kråke, skjære,svartbak og gramake. G'eldende bestemmelse i 31 bokstav b forste strek unkt: Folgende typer fangstredskaper som avliver viltet er tillatt: - slagfidle til mårhund, hever, mår, villmink, hisamrotte, heverrotte og rovskatt. Kommunen kan på nærmere lastsatte vilkar gi tillatelse til hruk av slagfelle tiffangst av rodrev og grevling. Slik tillatelse skal være personlig. FORSLAG TIL ENDRING ' 31 bokstav b første strek unkt skal I de: h) Folgende typer jangstredskap som avliver viltet er - slagfelle til marhund, bever, mår, villmink, hisamrotte, beverrotte og royskatt. Høringsnotat: Utøvelse av jakt, felling og fangst Side 18 av 23

36 Forsøksordning med buejakt Norges Buejegerforbund søker i samarbeid med Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, NORSKOG og Norges jeger- og fiskerforbund, om å få gjennomføre et 3 årig prøveprosjekt med å benytte pil og bue til jakt. Prosjektet innebærer utprøving av jaktformer relatert til buejakt og geografiske regioner, men også til kvalitetssikring av opplærings- og kvalifiseringsprosesser for buejegere. Søknaden fra Norges Buejegerforbund inneholder dokumentasjon på effektiviteten hos pil og bue som jaktvåpen. Det vises til at buejakten de siste årene har gjennomgått en stor utvikling som først og fremst skyldes ny og bedre teknologi innenfor materialvalg og valg av konstruksjonsløsninger i pil og bue. Dette medfører større gjennomslagskraft og bedre presisjon som igjen i vesentlig grad forbedrer det humane aspektet ved buejakten. Norges Buejegerforbund har videre gitt forslag til hvilke krav som bør stilles til norske buejegere før tillatelse til buejakt utstedes. Det foreslås at Norges Buejegerforbund i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning tar hånd om opplæring og uteksaminering av buejegere. Det vises til at den utdannelse som Norges Buejegerforbund kan tilby framtidige buejegere kompetansemessig godt på høyde med den utdannelse som øvrige jegere tilbys gjennom jegerprøven og skyteprøve for storviltjegere. Norges Buejegerforbund orienterer om at interessen for buejakt er raskt økende i Norge. Det vises også til at norsk vilt ikke vesentlig skiller seg fra vilt i de land som tillater buejakt og som det i de landene er tillatt å drive buejakt på. Buejakt ble innført som permanent lovlig jaktform i Danmark i 1998, på Åland i 2006, og i Sverige ble buejakt tillatt i jakthegn i en prøveperiode på fire år. Både i Danmark og i Sverige ble det gjennomført prøveperioder, hvor data om data treffsikkerhet, ettersøk og human avlivning ble samlet inn. Ettersom prøveperiodene ble avløst av permanente ordninger viser det at disse landene har vurdert at humaniteten ved jakt med pil og bue ble ivaretatt på en dyrehelsemessig meget god måte. Viltlovens 20 bestemmer at jakt bare kan utøves med skytevåpen drevet med ladning av krutt. I utgangspunktet kreves det derfor en lovendring for at pil og bue skal kunne tillates. Direktoratet mener at all jaktutøvelse må ha allmennhetens aksept. Derfor vil vi på bakgrunn av denne høringen vurdere det videre arbeid med dette forslaget. Dette er også tilfelle ved gjennomføring av forsøksordninger. Det vil være lite heldig, ikke minst for saken, dersom forsøksordningen ikke har tilstrekkelig forankring hos berørte parter og folk flest. Det er grunn til å understreke at høringsinstansenes meninger ofte må tillegges vekt selv om de strengt viltfaglig ikke kan dokumenteres. I den grad spørsmålet har sammenheng med etikk vil det være relevant også å vurdere folks følelsesmessige reaksjon. Da folks oppfatning av jaktform er avhengig av jakttradisjon kan det ofte være slik at oppfatningen av hva som er etisk forsvarlig varierer fra land til land. Når det gjelder buejakt har vi få opplysninger om hvordan interesseorganisasjoner, offentlige forvaltningsorganer og ikke minst allmennheten vil se på en slik jaktutøvelse. Direktoratet for naturforvaltning mener at en person som har gjennomgått opplæring og bestått alle tester som vil bli krevd for å få tillatelse til å jakte med pil og bue, vil være fullt på høyde med en vanlig riflejeger. Gjennom denne høringen ønskes høringsinstansenes syn på innføring av buejakt som en prøveordning på tre år. Ved tilslutning til forslaget, vil direktoratet gå videre med å utrede innholdet i et lov- og forskriftsverk som tillater bruk av pil og bue på jakt. Resultatet av dette vil bli gjenstand for en ny høring. Høringsnotat: Utøvelse av jakt, felling og fangst Side 19 av 23

37 Forslag til forskrift om endring i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning den dd.mm.åå med hjemmel i lov 29. mai 1981 om jakt og fangst av vilt, jf 12, 14, 20, 23, 24, 26 nr. 1. 3, 6 og 10, 39, 42 og 50, jf kgl.res. av 2. april 1982 og lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold 18 første ledd bokstav a) og b), jf annet ledd. I forskrift om utøvelse av jakt og fangst fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 22. mars 2002 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt 12, 14, 20, 23, 24, 26 nr. 1, 3, 6 og 10, 39, 42 og 50, jf. kgl.res. av 2. april 1982 gjøres følgende endringer: 6 første ledd første setning skal lyde: Den som i lopet av kalenderaret.filler 14 ar ogfram ti1fthe 16 ar kan likevel deha i smaviltjakt med vapen og delta langst av villmink, mar, rvpe, krakefigl og maker i opplærin~emed vedkommende: nar 6 annet ledd første setning skal lyde: Den som i lopet av kalenderaret 16 ar ogfram ti/tv/le 18 ar kan delta i storviltjakt, unntatt lisensfelfing, med vapen i opplæringsovemed nar vilkarene IfOrste ledd hokstav a og h er dog lov 9.juni 1961 nr. I om skilevapen og ammunisjon m.v første ledd skal lyde: Alle personer som har.i.lt 16 ar og Sonl ikke er registrert i Jegerregisteret skal,for jakt, og jangst uloves ha hestatt jegerprove i henhold til denne.forskrifi, studieplan og instruks om innhold og gjennomfiffing av jegerproven jåstsalt av Direktoratet,fOr naturforvaltning. 8 annet ledd skal lyde: legerproven hestar av et ohligatorisk kurs og en elektronisk eksamen. 8 tredje ledd skal lyde: legerproveeksamen kan avlegges i del kalenderaret jegerprovekandidaten.filler 14 år. 10 skal lyde: Kommunen arrangerer elektronisk jegerproveeksamen for de som har filljort ohligatorisk kurs i henhold til denne forskrifi, studieplan og instruks om innhold og gjennomforing av jegerproven jastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. Eksamenen gjennomfores i henhold til denne jorskrifi og instruks om innhold oggjennomforing av jegerproven fastsatt av Direktoratet jor naturfirvaltning. Høringsnotat: Utøvelse av jakt, felling og fangst Side 20 av 23

38 12 a. skal lyde: Det kreves autorisasjon fra Direktoratet for naturforvaltning for å undervise som jegerproveinstruktor. Autorisasjonen gis på bakgrunn av fullført utdanning etter studieplan fastsatt av Direktoratet for naturfbrvaltning. Direktoratet før naturforvaltning kan sette vilkår for autorisasjonen etter denne paragrafen. Ved brudd på vilkårene kan Direktoratet for naturforvaltning trekke autorisasjonen tilbake. 13 nytt første ledd skal lyde: Lisensfelling kan bare utøves av registrert lisensjeger. Med lisensfelling regnes også deltakelse som hundefører. Registreringen skjer i Jegerregisteret for hver enkelt rovviltart det enkelte jaktår. 13 nytt f.jerde ledd skal lyde: For å bli registrert som lisensjeger på bjørn kreves gjennomført og bestått bjørnejegerprøve i henhold til denne forskrift, studieplan og instruks om innhold og gjennomføring av bjørnejegerproven fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. Bjørnejegerproven består av et obligatorisk e-læringskurs og en elektronisk eksamen. 13 nytt femte ledd skal lyde: Ved brudd på gjeldende bestemmelser og fastsatte vilkår for lisensfelling, og i andre særlig tilfeller, kan registrering som lisensjeger nektes. Med særlige tilfeller regnes her bl.a. deltakelse i ulovlig felling eller forsøk på felling, og annen adferd som er uforenlig med rovviltforvaltningen.. 15 første ledd andre setning skal lyde: Under jakt og jelling er det ikke tillatt å bruke pistol, revolver, våpen av militær karakter eller helautomatiske skytevåpen. 15 nytt sjette ledd skal lyde: Under transport med motorkjøretøy skal våpen være tomt for ammunisjon og nedpakket i futteral, veske eller lignende og være anbrakt slik at det ikke er lett tilgjengelig for fører eller passasjer. 16 første ledd til og med bokstav a skal lyde: Under jakt på elg, hjort, dåhjort, villrein, villsvin, rnuflon, moskusfe eller felling av ulv og bjørn skal det brukes ammunisjon av ekspanderende prosjektil med minimumsvekt 9 gram, med unntak for kaliber 6,5 x 55 hvor minimumsvekta på prosjektilet kan være 7,4 gram, og med følgende anslagsenergi: a) For ammunisjon med kulevekt mellom 7,4 og 10 gram skal anslagsenergien være på minst 2700 joule (275 kgm) målt på 100 meters avstand, E annet ledd skal lyde: Det er tillatt å bruke brennecke /slugs til jakt på rådyr. Til jakt på villsvin er det når haglegevær benyttes kun tillatt å benytte brennecke /slugs. Høringsnotat: Utøvelse av jakt, felling og fangst Side 21 av 23

39 Ny 18a. Skyteprove for bjornejegere skal lyde: Ingen har adgang til å drive lisensfelling av lijorn uten at vedkommende har avlagt skyteprove jor hjornejegere samme jaktar. Skyteproven hestår av to deler. Det skal jorst gjennomfires 30 obligatoriske skudd på valgfri blink. Deretter skal deffor hver rifle som henyaes under lisensfelling av hjorn skvtes 10 skudd mot hjornefigur: 4 skudd på 100 tneter på 40 sek., hvorav alle treff må være innenjor trefflirkelen, 4 skudd på 40 meter på 40 sek. hvorav alle treff ma være innenfor trefflirkelen og 2 skudd på 20 meter der det andre skuddet ma skytes innen 4 sek. etter.forste skudd, men ingen krav til trejj: Hele proven gjennotttfores i valgfri stilling unntatt liggende, stotte / anlegg kan henyttes. 18 forste ledd skal lyde: Ingen har adgang til a drive jakt ogjelling av storvilt med rifle uten at vedkommende har avlagt skyteprove samme jaktar. Et unntak jra dette kravet er at man har avlagt skyteprove jor hjornejegere samtne jaktar. Skvteproven heslar av to deler. 18 annet ledd skal lyde: Det skal jorst gjennontfores 30 obligatoriske skudd pa valgfri blink. Deretter skal deffor hver rifle som skal benvues under jakt ogjelling av storvill skvtes 5 skudd mot dvreligur godkjent av Direktorateffor naturforvahning. For hver rifle med.fiere lop ma del jor hvert lop som skal henvues jakt eller jelling av storvilt skvtes 5 skudd mot dvrefigur. 23 forste ledd skal lyde: Under jakt pa elg. Itjort og radvr skal.jaktlag og personer som jakter alene ha tilgang til godkjent ettersokshund Forer og hund skal ha hestatt praktisk prove i henhold til instruks om proving og godkjenning av ettersokshundfastsatt av Direktoratet jor naturforvaltning. Kravet om praktisk prove gjelder ogsi ffor jorer og hund som utforer euersok pa vegne av det offentlige. 24 forste setning skal lyde: Proven jor godkjenning av ettersokshund skal være termittfestet og gjennomfores i regi av arrangor godkjent av DirelaorateffOrnaturfOrvalining. 26 oppheves 26 a. nytt tredje ledd skal lyde: laktlag som deltar i jala etter elg, hjort og hjorn skal utpeke en ansvarligjaktleder. Valdansvarlig piikter a melde jaktleders navn og adresse til kommunen.for jaktlaget starter jakta. For hjorn er jakdaget selv ansvarlig.for atjaktlederens navn og adresse er meldt kommunen.for jaktlaget starter jakta 30 skal lyde: 1nnettfOr, lastsatte jalatider,.fangstider og jellingsperiode kan det drivesjangst av jolgende viltarter: bever, hisamrotte, beverroue, grevling, mar, villmink, royskatt, jerv, rodrev, mårhund, ravn, kråke, skjære, svarthak, gråmåke, lirype og fiellrype etter regler i 31 til 36. Høringsnotat: Utøvelse av jakt, felling og fangst Side 22 av 23

40 31 bokstav a skal lyde: a) Følgende typer fangstredskaper er tillatt til levendefangst av vilt: -bås til grevling, rodrev og mårhund av typene Vårmlandsk tunnelfelle, Smålandsk revefelle, Nyåkersfellen og Østre Malmafellen, eller som er konstruert og virker på tilsvarende måte. Slike båser skal innvendig ifeilensfangstrom inklusiv fallemmer være dekt av et heldekkende solid materiale, men ikke metall. - bås til jerv når ft; lkesmannen har gitt tillatelse for den enkelte bås. Båsens konstruksjon, plassering og tilsynshyppighet skal fremgå av søknaden. -fangstbur til grevling, villmink, røyskatt, mårhund, ravn, kråke, skjære, svartbak og gråtnåke. 31 bokstav b første strekpunkt skal lyde b) Følgende typer fangstredskap som avliver viltet er tillatt: - slagfelle til mårhund, bever, mår, villtnink, bisamrotte, beverrotte og røyskatt. II Denne endringsforskriften trer i kraft 1. april 2012, med unntak av 18a og 18 første ledd andre setning som trer i kraft når Direktoratet for naturforvaltning bestemmer og 26 som først oppheves 1. april Denne endringsforskriften medfører også endring i forskrift 18. mars 2005 nr, 242 om forvaltning av rovvilt 15. Høringsnotat: Utøvelse av jakt, felling og fangst Side 23 av 23

41 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2008/ Arkiv: 000 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Dag Roar Opdal / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 7/11 Naturstyret Høringsuttalelse på revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt Vedlagte dokumenter: 1 Direktoratet for Naturforvaltning - Høring på revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt 2 Forskrift om forvaltning av hjortevilt. Dokumenter ikke vedlagt: Ingen RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Naturstyret vedtar: Naturstyret i Vikna tar forslaget til ny forskrift om forvaltning av hjortevilt til etterretning.

42 SAKSGRUNNLAG Høringsbrev fra Direktoratet for naturforvaltning datert 3. juni 2011 Høring på revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt. Vedlagt forslag til Forskrift og retningslinjer til de endrete bestemmelser i forskrift xx. xx 2011 om forvaltning av hjortevilt. SAKSOPPLYSNINGER Gjeldene forskrifter trådte i kraft i I løpet av perioden som har gått er det flere endringer og utviklingstrekk som tilsier at en revisjon av forvaltningsforskriften er nødvendig. DN har i den forbindelse send ut et høringsforslag på ny forskrift om forvaltning av hjortevilt med høringsfrist 1. oktober DN presiserer i brevet at dagens forvaltningsmodell er god, og at forvaltningen av hjorteviltressursen er av god kvalitet. Det foreslås derfor ikke endringer som rokker ved den sentrale posisjonen som rettighetshaverne og kommunene har. En har heller ikke foreslått endringer som endrer den grunnleggende modell med arealbasert forvaltning. RÅDMANNENS VURDERING I den reviderte forskriften er bever tatt ut selv om forvaltningsprinsippene for bever er ganske parallelle til hjortevilt. DN vil i løpet av 2011 komme tilbake til en høring på nye forvaltningsregler for bever. Ny kunnskap innebærer at en har ønsket å rendyrke forskriften i forhold til hjorteviltet. Dette finner rådmannen fornuftig. I ny forskrift framheves kommunens overordna ansvar for forvaltningen, gjennom å tydeliggjøre at det må utarbeides kommunale mål for utviklingen av hjorteviltstammene. Slike kommunale mål skal være både målbare og etterprøvbare. Her har en på Vikna gode tradisjoner for å styre forvaltningen etter bestandsplan med tilhørende mål. Noe uenighet blant aktørene må en imidlertid alltid forvente i en slik prosess. Det tilrås å samordne forvaltningen over kommunale grenser. Videre er også fylkeskommunen gitt myndighet til å iverksette slikt samarbeid. Dersom behovet er der synes dette å være fornuftig. Fylkeskommunen er for øvrig fra og med 1. januar 2010 innlemmet som et nytt forvaltningsorgan i viltforvaltningen. I eksisterende forskrifter er det ikke stilt minimumskrav til hva som skal legges til grunn for godkjenning av bestandsplaner. DN ønsker i den reviderte forskriften å gi bestandsplanbegrepet et tydelig innhold og foreslår at slike områder skal forvalte et minimum av fellingstillatelser. Det framgår av - 19 Bestandsplan og fellingstillatelse for elg og hjort - at planen skal ha maksimalt 5 års varighet, og omfatte et areal som er på minimum 30 ganger minstearealet. Heller ikke dette punktet finner rådmannen urimelig. Å innføre betinget kvotefri jakt på rådyr foreslås for å øke jaktretthavernes ansvar for og muligheter i bestandsforvaltningen. Vilkåret er store nok vald som er godkjent (se 14), og at det må foreligge søknad fra jaktrettshaverne. Kommunen kan ikke fravike kravet til sammenheng mellom de ulike eiendommene, men kan imidlertid legge større vekt på gevinsten av stor grad av samordning enn kravet til arrondering av arealet, noe som er fornuftig. Bruken av hjorteviltregisteret foreslås gjort obligatorisk for alle kommuner og villreinnemnder. Dette vil bidra til å høyne registrets kvalitet og verdi, både for forvaltere og andre interesserte. For Vikna kommune sin del er dette uproblematisk å imøtekomme, siden en i dag er en aktiv bruker av registeret. 2

43 Rådmannen viser for øvrig til vedlagt høringsnotat med bakgrunn og begrunnelse for endringer i forhold til eksisterende forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. KONKLUSJON/TILRÅDING I samsvar med forslaget til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 3

44 \k5 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Adresseliste (J (-13 " Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/6778 ART-VI-ELU Arkivkode: tt'7c/'?(./ifui Høring på revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt Direktoratet for naturforvaltning (DN) sender med dette forslag til forskrift om forvaltning av hjortevilt ut på høring. Høringsfristen settes til 1. oktober Bakgrunn Gjeldene forskrifter trådte i kraft i I løpet av perioden etterpå er det flere endringer og utviklingstrekk som tilsier at en revisjon av forvaltningsforskriften er nødvendig. Strategi for forvaltning av hjortevilt, DN-rapport , er et resultat av et omfattende arbeid over flere år, som også har involvert personer med bakgrunn fra de fleste aktuelle berørte forvaltningsnivåer, organisasjoner og sektorer. Strategien trekker opp viktige linjer for hvordan den framtidige forvaltning av hjorteviltressursen skal utøves, og om hvilke aktører som er sentrale i arbeidet med forvaltningen på alle nivå. Fra og med 1. januar 2010 er fylkeskommunene innlemmet som et nytt forvaltningsorgan i viltforvaltningen, og har overtatt ansvaret på de fleste områder for de jaktbare viltartene, herunder også hjorteviltet, med unntak av villrein. Dette innebærer at det for elg, hjort og rådyr er fylkeskommunene som har førstelinjeansvaret på regionalt nivå, primært i rollen som tilrettelegger og koordinator. Pedagogiske og økonomiske virkemidler er fortsatt viktige, og fylkeskommunene har en viktig rolle med å bygge opp den faglige kompetansen på lokalnivået, både hos kommunene og hos jaktrettshaveme. Kompetanse, både i form av kunnskap og gjennomføringsevne, er avgjørende for å lykkes i den lokale forvaltningen. Kommunenes myndighetsansvar innebærer at det må utøves faglig skjønn i mange saker. Det kreves fagkunnskap og lokalkunnskap for å utøve et godt skjønn i viltforvaltningen innenfor de nasjonale rammene. En lokaltilpasset forvaltning vil nødvendigvis føre til noe forskjellig praksis mellom landsdeler og regioner, og fylkeskommunene vil ha en viktig funksjon i å kalibrere kommuner innenfor sin region. De seinere års forskning på og overvåking av hjorteviltet har bidratt med betydelig ny kunnskap om de ulike artene. Ikke minst er bedre innsikt i artenes arealbruk av svært stor betydning for hvordan forvaltningen på alle nivå må legges opp. Moderne GPS teknologi har avdekket at en stor andel av individene i de ulike bestander benytter svært store arealer gjennom året, og at disse arealer i stor grad er større enn det som forvaltes av en enkelt kommune. Det er viktig at slik kunnskap både samles, Besøksadresse: Telefon: Videokonf: Internett: Saksbehandler: Tungasletta Erik Lund Postadresse: Telefaks: E-post: Telefon: Postboks 5672 Sluppen Postmottak@dimat.no N-7485 Trondheim

45 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING videreformidles og benyttes aktivt, og i den sammenheng er elektroniske verktøy som hjorteviltregisteret sentralt. Villrein Forvaltningen av villrein byr på spesielle utfordringer, både på grunn av det særskilte internasjonale ansvar Norge har for arten, og fordi villreinens nomadiske livsførsel medfører at den krever store leveområder som oftest krysser både kommune- og fylkesgrenser. Bestemmelsene om forvaltning av villrein ble endret så sent som i 2007, og innebærer nå at den offentlige delen av forvaltningen ivaretas av ni regionale villreinnemnder som oppnevnes av direktoratet etter forslag fra de berørte kommunene, mens rettighetshaverne gjennom villreinutvalget fortsatt har ansvaret for drift av hvert enkelt villreinområde. Det har i forkant av denne høringen vært gjennomført en ekstern evaluering av den gjeldende villreinnemndstrukturen i regi av Østlandsforskning. På bakgrunn av denne har DN ikke funnet grunn til å foreslå endringer. Det er heller ikke foreslått endringer i den reviderte bestemmelsen om bestandsplaner for villrein fra På bakgrunn av mottatte signaler fra noen av villreinnemndene er det imidlertid tatt inn en presisering av villreinnemndas rolle, samt foretatt noen mindre justeringer i retningslinjene Endringer i forhold til eksisterende forskrift DN ønsker å presisere at dagens forvaltningsmodell er god, og at forvaltningen av hjorteviltressursen er alt overveiende av god kvalitet. Det er derfor ikke foreslått noen endringer som rokker ved den sentrale posisjon som rettighetshaverne og kommunene har. Ei heller er det foreslått endringer som endrer den grunnleggende modell med arealbasert forvaltning. I den reviderte forskriften er det foretatt en del sentrale grep i forhold til tidligere forskrift av 22. mars Bever er tatt ut av forskriften selv om forvaltningsprinsippene for bever er ganske parallelle til hjorteviltet. Hjortevilt er nå rendyrket i denne forskrift, blant annet som en direkte konsekvens av de satsinger som er gjennomført de seinere år. DN vil i løpet av 2011 komme tilbake til en høring på nye forvaltningsregler for bever. 1 forskriften av 2002 ble bestandsplanbegrepet løftet opp som en oppfølging av "Handlingsplan for hjortevilt mot år 2000" og driftsplanprosjektet, der det var et nedfelt mål at forvaltningen av hjorteviltet skulle være planbasert. Den gjeldende forskriftens 14 inneholder bestemmelser om at planen skal være i tråd med offentlige målsettinger, og i retningslinjene het det at; "Kommunen og /eller villreinnemnda må gjøre vedtak om målsettingen for forvaltningen av hjorteviltet i kommunen/villreinområdet." Det foretiggende forslaget til ny forskrift framhever kommunens overordna ansvar, gjennom å tydeliggjøre at det må utarbeides kommunale mål for utviklingen av hjorteviltstammene. Slike kommunale mål skal være både målbare og etterprøvbare. Behovet for å samordne forvaltningen over administrative grenser er i stor grad tydeliggjort gjennom større merkeprosjekter på elg og hjort de seinere år, og i tillegg til å tilrå et interkommunalt samarbeid er også fylkeskommunen gitt myndighet til å iverksette slikt samarbeid. Utarbeidelse av bestandsplaner som ledd i en planmessig forvaltning har vært en ønsket utvikling. Dette anses fortsatt som både en viktig og en riktig veg å gå for i tilstrekkelig grad å ansvarliggjøre rettighetshaversiden. Det er i eksisterende forskrifter ingen minimumskrav til hva som skal legges til grunn for godkjenning av bestandsplaner. DN ønsker å gi bestandsplanbegrepet et tydelig innhold og foreslår at slike områder skal forvalte et minimum av fellingstillatelser. 2

46 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Et godt datamateriale er en forutsetning for å kunne utøve en god forvaltning. Hjorteviltregisteret er allerede etablert som en nasjonal database og saksbehandlingsverktøy, hvor de fieste kommuner er registrert som brukere. Bruken av registeret foreslås gjort obligatorisk for alle kommuner og villreinnemnder, noe som også vil bidra til å høyne registerets kvalitet og verdi, både for forvaltere og andre interesserte. Bestemmelser som gjelder utøvelse av jakt og fangst på disse artene reguleres av forskrift 22. mars 2002 om utøvelse av jakt og fangst. Det er vedlagt et høringsnotat med bakgrunn og begrunnelse for endringer i forhold til eksisterende forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. Høringsnotatet kan lastes ned fra Gjeldende forskrift 22. mars 2002 nr 151 om forvaltning av hjortevilt og bever finnes på og retningslinjene til denne finnes på Horingsfrist Frist for å avgi uttalelse settes til 1. oktober Landsomfattende organisasjoner bes sammenfatte og oppsummere uttalelser fra sine lokallag før disse oversendes DN. Fylkeskommunene oppfordres til å sammenfatte uttalelser fra kommunene, som da bør oversende sine høringssvar til fylkeskommunen i god tid før ovennevnte frist. Alle høringssvar sendes til postmottakirnat.no innen 1. oktober d hilsen irektoratet for naturforvaltning ektør,artsforvaltningsavdelingen 3

47 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Ad resseliste: Offentlige forvaltningsorgan Miljøverndepartementet, Postboks 8013 Dep, 0030 OSLO Landbruks- og Matdepartementet, Postboks 8007 Dep, 0030 OSLO Mattilsynet, Postboks 383, 2381 BRUMUNDDAL Økokrim, Postboks 8193 Dep, 0034 OSLO Statskog SF, Postboks 63 Sentrum, 7801 NAMSOS Alle Statskogs regionkontor (sammenfattes av Statskog SF) Fylkesmennene Alle kommuner Alle fylkeskommuner Friluftsrådenes Landsforbund, Eyvind Lyches vei 23B, 1338 SANDVIKA Norges Fjellstyresamband, Stortingsgt. 30, 0161 OSLO Alle fjellstyrer (sammenfattes av Fjellstyresambandet) Reindriftsforvaltningen, Postboks 1104, 9504 ALTA Alle villreinnemndene Sametinget, Postboks 144, 9735 KARASJOK Finnmarkseiendommen, Postboks 133, 9811 VADSO Næringsorganisasjoner Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Øvre Vollg. 9, 0158 OSLO Norges Bondelag, Postboks 9354 Grønland, 0135 OSLO Norges Skogeierforbund, Postboks 1438 Vika, 0115 OSLO Norske Reindriftssamers Landsforbund. Postboks 508, 9255 TROMSØ NORSKOG, Postboks 123 Lilleaker, 0216 OSLO Fagetater og institusjoner Agder Naturmuseum og Botanisk Hage AS, Postboks 1887 Gimlemoen, 4686 KRISTIANSAND Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for naturforvaltning, Postboks 5003, 1432 ÅS Norsk institutt for naturforskning, Postboks 5686 Sluppen, 7485 TRONDHEIM Norsk Skogmuseum, Postboks 117, 2401 ELVERUM NTNU Vitenskapsmuseet, 7491 TRONDHEIM Instititt for biologi, Realfagbygget, NTNU, 7491 TRONDHEIM Rana Museum, Fritjof Nansens gt. 22, 8624 MO I RANA Statistisk Sentralbyrå, 2225 KONGSVINGER Stavanger Museum, Musegt. 16, 4010 STAVANGER Tromsø Museum - Universitetsmuseet, 9037 TROMSØ Bergen Museum, Universitetet i Bergen, Postboks 7800, 5020 BERGEN Biologisk institutt, Det Matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Postboks1066 Blindern, 0316 OSLO Naturhistorisk Museum, Boks 1172 Blindern, 0318 OSLO BFE- fak, Universitetet i Tromsø, 9037 TROMSØ Norsk Polarinstitutt, Framsenteret, 9296 TROMSØ 4

48 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Interesseorganisasjoner Alle villreinutvalg Den Norske Turistforening, Youngstorget 1, 0181 OSLO Foreningen Våre Rovdyr, Postboks 195, 2151 ÅRNES Friluftslivets fellesorganisasjon, Nedre Slottsgt. 25, 0157 OSLO Grunneiernes Frittstående Organisasjon, Sundet, 4536 BJELLAND Miljøstiftelsen Bellona, Postboks 2141 Grilnerlekka, 0505 OSLO NOAH- for dyrs rettigheter, Osterhaustgt. 12, 0183 OSLO Norges Buejegerforbund, Bølerlia 10, 0691 OSLO Norges Jeger og Fiskerforbund, Postboks 94, 1378 NESBRU Norges Naturvernforbund, Grensen 9B, 0159 OSLO Norsk Kennel Klub, Postboks 163 Bryn, 0611 OSLO Verdens Naturfond, Postboks 6784 St. Olavsplass, 0130 OSLO Villreinrådet, Øystein Landsgård, 3630 RØDBERG 5

49 Forskrift og retningslinjer til de endrete bestemmelser i forskrift xx. xx 2011 om forvaltning av hjortevilt Innledning I juni 2009 trådte Naturmangfoldloven i kraft og setter, sammen med viltloven, rammene for all forvaltning av vilt. Formålsbestemmelsene i begge lover sammen med forvaltningsprinsippene ( 4-14) i Naturmangfoldloven danner en solid basis og rettesnor for forvaltningen. Strategi for forvaltning av hjortevilt, DN-rapport , er et resultat av et omfattende arbeid over flere år, som også har involvert personer med bakgrunn fra de fleste aktuelle berørte forvaltningsnivåer, organisasjoner og sektorer. Strategien trekker opp viktige linjer for hvordan den framtidige forvaltning av hjorteviltressursen skal utøves, og om hvilke aktører som er sentrale i arbeidet med forvaltningen på alle nivå. Forvaltningen av villrein byr på spesielle utfordringer, både på grunn av det særskilte internasjonale ansvar Norge har for arten, og fordi villreinens nomadiske livsførsel medfører at den krever store leveområder som oftest krysser både kommune- og fylkesgrenser. Bestemmelsene om forvaltning av villrein ble endret så sent som i 2007, og innebærer nå at den offentlige delen av forvaltningen ivaretas av ni regionale villreinnemnder som oppnevnes av direktoratet etter forslag fra de berørte kommunene, mens rettighetshaverne gjennom villreinutvalget har ansvaret for drift av hvert enkeit villreinområde. Det er oppnevnt en hovedansvarlig fylkesmann for hver villreinnemnd, med ansvar for rådgivning og veiledning og nemndas økonomi. Fylkeskommunene har en viktig rolle som regional planmyndighet, og er blant annet ansvarlig for utarbeiding og oppfølging av regionale planer etter plan- og bygningsloven for de ti fastsatte nasjonale villreinområdene. Kommunene har selvsagt også en viktig rolle i arealforvaltningen knyttet til villreinens leveområder. Fra og med 1. januar 2010 er fylkeskommunene innlemmet som et nytt forvaltningsorgan i viltforvaltningen, og har overtatt ansvaret på de fleste områder for de jaktbare viltartene, herunder også hjorteviltet, med unntak av villrein. Dette innebærer at det for elg, hjort og rådyr er fylkeskommunene som har førstelinjeansvaret på regionalt nivå, primært i rollen som tilrettelegger og koordinator. Pedagogiske og økonomiske virkemidler er fortsatt viktige, og fylkeskommunene har en viktig rolle med å bygge opp den faglige kompetansen på lokalnivået, både hos kommunene og hos jaktrettshaverne. Kompetanse, både i form av kunnskap og vilje, er avgjørende for å lykkes i den lokale forvaltningen. Kommunenes myndighetsansvar innebærer at det må utøves faglig skjønn i mange saker. Det kreves fagkunnskap og lokalkunnskap for å utøve et godt skjønn i viltforvaltningen innenfor de nasjonale rammene. En lokaltilpasset forvaltning vil nødvendigvis føre til noe forskjellig praksis mellom landsdeler og regioner, og fylkeskommunene vil ha en viktig funksjon i å kalibrere kommuner innenfor sin region. Side 1

50 Kommunene har et stort ansvar for de offentlige verdier knyttet til hjortevilt, bl.a. knyttet til opplevelsesverdier, biologisk mangfold, trafikkproblemer og andre skader/ulemper. I tillegg har kommunene både ansvar ogutfordringer knyttet til jaktrettshavernes rettigheter og rettssikkerhet ved å fastsette forskrifter og fatte enkeltvedtak. Jaktrettshaverne har ansvaret for organisering og tilrettelegging av jaktutøvelsen. De har også et betydelig ansvar i tilknytning til blant annet bestandsplanleggingen med årlig avskytningsplan samt andre forvaltningstiltak i valdet, og ikke minst en samkjøring og koordinering med tilgrensende vald. Fylkesmannens rolle i hjorteviltforvaltningen er å være rettsikkerhetsinstans og veileder i tilknytning til klagebehandling av kommunale vedtak. De seinere års forskning på og overvåking av hjorteviltet har bidratt med betydelig ny kunnskap om de ulike artene. Ikke minst er bedre innsikt i artenes arealbruk av svært stor betydning for hvordan forvaltningen på alle nivå må legges opp. Moderne GPS teknologi har avdekket at en stor andel av individene i de ulike bestander benytter svært store arealer gjennom året, og at disse arealer i stor grad er større enn det som forvaltes av en enkelt kommune. Det er viktig at slik kunnskap både samles, videreformidles og benyttes aktivt, og i den sammenheng er elektroniske verktøy som hjorteviltregisteret sentralt. Nye grep I den reviderte forskriften er det foretatt en del sentrale grep i forhold til tidligere forskrift av 22. mars Bever er tatt ut av forskriften selv om forvaltningsprinsippene for bever er ganske parallelle til hjorteviltet. Hjortevilt er nå rendyrket i denne forskrift, blant annet som en direkte konsekvens av de satsinger som er gjennomført de seinere år. I forskriften av 2002 ble bestandsplanbegrepet løftet opp som en oppfølging av -11andlingsplan for hjortevilt mot år 2000" og driftsplanprosjektet, der det var et nedfelt mål at forvaltningen av hjorteviltet skulle være planbasert. Forskriftens 14 inneholdt bestemmelser om at planen skulle være i tråd med offentlige målsettinger, og i retningslinjene het det at; "Kommunen og leller villreinnemnda må gjare vedtak om målsettingen for forvaltningen av hjorteviltet i kommunen/villreinområdet." Den foreliggende forskriften har videreutviklet og framhevet kommunens overordna ansvar gjennom å tydeliggjøre at det må utarbeides kommunale mål for utviklingen av hjorteviltstammene. Slike kommunale målsettinger skal være både målbare og etterprøvbare. Hjorteviltregisteret er allerede etablert som en nasjonal database og saksbehandlingsverktøy, hvor de fieste kommuner er registrert som brukere. Bruken av registeret er nå gjort obligatorisk for alle kommuner, noe som også vil bidra til å høyne registerets kvalitet og verdi, både for forvaltere og andre interesserte. Side 2

51 Forskriften inneholder ikke bestemmelser som gjelder utøvelse av jakt og fangst på disse artene. Regler om våpen, ammunisjon, bruk av hund osv, er gitt i Forskrift 22. mars 2002 om utøvelse av jakt og fangst. De enkelte kapitler og bestemmelser med kommentarer 1 Formål Formålet med denne forskrift er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Forvaltningen skal legge til rette for en langsiktig og bærekraftig bruk av hjortevihressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. Forskriften skal bidra til at forvaltningen av disse artene ikke reduserer naturens produktivitet og mangfold. Alle disse artene er bidrag til naturens mangfold når de opptrer i bestandsstørrelser som er tilpasset sine respektive leveområder. Det er viktig at forskriften brukes sammen med andre virkemidler for å oppnå dette. Den lokale forankringen skal sikre at lokale samfunnsinteresser som næring, rekreasjon, samferdsel og liknende blir lagt vekt på. Hensynet til biologisk mangfold og skogproduksjon/skogforyngelse er særlig aktuelt å vurdere i forhold til overbeiting. Både rådyr, villrein, hjort og elg er i stand til å påvirke vegetasjonen betydelig. Farer og ulemper i trafikken forårsaket av hjortevilt samt skader på jordbruk og fruktdyrking er andre områder som viltforvaltningen i tett samarbeid med andre sektorer må ta hensyn til. Side 3

52 2 Definisjoner I denne forskrift menes med følgende begreper: - Hjortevilt: Elg, hjort, villrein, rådyr og dåhjort. - Tellende areal: Det areal som skal legges til grunn for beregning av fellingstillatelse Minsteareal: Det tellende areal som skal ligge til grunn for hvert dyr det gis fellingstillatelse for. Vald: Det geografiske området som kommunen eller villreinnemnda godkenner for jakt på arter av hjortevilt, og som tildeles fellingstillatelser fra viltmyndigheten. - Jaktfelt: Et mindre geografisk område innenfor et vald, som jaktrettshaverne har avgrenset av hensyn til jaktutøvelsen. - Bestandsplan for hjortevilt: Jaktrettshavernes flerårige plan med målsettinger for forvaltningen, og beskrivelse av den årlige avskyting for hjortevilt i et vald. Bestandsplanområde: To eller flere vald i et forplildende samarbeid om bestandsforvaltningen Villreinområde: Det område som en villreinbestand bruker gjennom flere år, avgrenset som den geografiske forvaltningsenheten for bestanden. Hjorteviltregisteret: Nasjonal databank som lagrer vald- og jakifeltopplysninger, ivaretar statistikk fra jakt og jegerobservasjoner samt legger til rette for utskriving av fellingstillatelser og fellingsrapporter Tellende areal: Jaktarealet som er lagt til grunn ved kommunenes tildeling av fellingstillatelser. For rådyr, elg og hjort skal hovedsakelig arealer av produktiv og uproduktiv skog og arealer av myr under skoggrensa regnes med. For villrein er hovedregelen at alt areal over skoggrensa er tellende areal. Minsteareal: Begrepet har to rettsvirkninger: 1) Den arealstørrelsen som normalt skal ligge til grunn for hver fellingstillatelse som jaktrettshaverne har krav på. For villrein regnes minstearealet ut etter at den årlige fellingskvoten er vedtatt. 2) Arealstørrelsen på det minste sammenhengende området som offentlig myndighet kan godkjenne som et vald. Vald: Det geografiske område som er offentlig godkjent for jakt på en eller fiere hjorteviltarter, og som får tildelt fellingstillatelse fra kommunen eller villreinnemnda, skal hete vald. Offentlige myndigheter forholder seg derfor til valdet og dets yttergrenser når det behandler søknader om fellingstillatelser og lignende Et begrep som er mye benyttet i norsk hjorteviltforvaltning er "jaktfelt". Dette begrepet er ikke lenger et juridisk begrep i forskriften, men benyttes i privatrettslig sammenheng. Dersom valdet deles opp ytterligere av jaktrettshaverne, f eks slik at fiere jaktlag får tildelt hvert sitt jaktområde, kalles disse *aktfelt. Jaktfeltet er også den geografiske enhet som rapportering av sett elg/sett hjort gjelder for. Side 4

53 Kommunale målsettinger og interkommunalt samarbeid 3 Mål for forvaltning hjortel;ilt Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort, og rådyr der disse artene finnes. Disse målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsulvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. Kommunenes egne målsettinger for utviklingen av hjorteviltbestandene bør utarbeides og vedtas gjennom plan. Slike planer kan gjelde for en enkelt kommune eller for regioner bestående av flere kommuner. Det vil være hensiktsmessig at slike planer ikke blir statiske, men underkastes samme rulleringsregime som øvrige kommunale planer knyttet til Plan- og Bygningsloven, men det er opp til kommunene selv hvordan målsettingene forankres i det kommunale systemet. En viktig forutsetning ved slike mål er at de gjøres konkrete og etterprøvbare. Det vil si at de vedtatte målsettinger må kunne evalueres i forhold til enkle kriterier. En viktig kilde til basisinformasjon for kommunene er observasjons- og fellingsdata som er aggregert i Hjorteviltregisteret, som også inkluderer data fra bestandsovervåkingen på elg, hjort og villrein. De ulike indekser som kan hentes ut fra registeret er viktige elementer i forhold til kartlegging av status og ønsket utvikling. Den nye skogloven av 2004 fikk i 6 et krav om foryngelse etter avvirkning. Skogeier har en treårs frist til å etablere en tilfredsstillende foryngelse av økonomisk drivverdige treslag. Dette er nærmere beskrevet i skogforskriftens bestemmelser om anbefalte treantall på de forskjellige boniteter, og et minste lovlig treantall på de samme bonitetene. Loven har også en bestemmelse om hjorteviltskader i 9 som korresponderer med dette foryngelseskravet: "Der beiting av hjortevilt fører til vesentlege skadar på skog som er under forynging, eller der beitinga er ei vesentleg hindring for å overhalde plikta til å forynge skog etter 6 i denne lova, skal kommunen som viltorgan vurdere om det er behov for å regulere bestanden av hjortevilt slik at beitetrykket blir redusert." Kommunene er tillagt vesentlig myndighet i forvaltningen av både hjortevilt- og skogressursene, og de kommunale planer må ta høyde for å kalibrere de ulike interesser opp mot hverandre. Tilsvarende vil graden av konflikter med andre interesser, herunder annet naturmangfold, jordbruk og samferdsel, være viktige mål i en slik plansammenheng. Kommunens plan bør utvikles i tett dialog med berørte interesser, blant annet rettighetshaverog jegerorganisasjoner. Kommunen har et ansvar for å sikre at grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, sikres gode muligheter for medvirkning på andre måter. Side 5

54 Den praktiske forvaltningen i form av planmessig uttak gjennom ordinær jakt skjer gjennom en tett dialog mellom rettighetshaver- og jegerinteresser. Det er viktig at disse interesser inkluderes på et tidlig stadium i 'kommunens arbeid med å utvikle gode målfomuleringer. 4 Interkommunalt samarbeid To eller jlere kommuner bør samarbeide om felles mål for hjorteviltbestandene når det er hensiktsmessig å samordne planleggingen over kommunegrenser. Når det ansees nødvendig for å ivareta bestands- eller samfunnsmessige hensyn på regionalt nivå kan ffikeskommunen pålegge kommuner å inngå i et slikt samarbeid. Merking av hjort og elg med GPS sendere har gitt verdifull ny kunnskap om dyrenes områdebruk, og sier også mye om på hvilken skala det er hensiktsmessig å forvalte bestandene på. Mer enn halvparten av de merka dyrene bruker et område som minst tilsvarer en kommune i løpet av en årssyklus. Et interkommunalt samarbeid er derfor ønskelig, og i de tilfeller der det er nødvendig av bestands- eller samfunnsmessige hensyn kan fylkeskommunen pålegge kommuner å inngå i et slikt interkommunalt samarbeid. I slike tilfeller der det nødvendig at fylkeskommunen bidrar med både planfaglig og hjorteviltfaglig kompetanse. I noen fylker er det etablert "elgregioner". Slike regioner har ingen juridisk forankring i lov eller forskrift, men er basert på et frivillig samarbeid mellom kommuner hvor det tilstrebes en omforent forvaltning. Bestemmelsen i 4 legger ingen føring på navnsetting på interkommunalt samarbeid, slik at begrepet "elgregion/hjorteviltregion" kan benyttes i denne sammenheng. Side 6

55 Om villreinnemnd og villreinnemndas oppgaver 5 Villreinnemnd Villreinen i alle villreinområder med areal i to eller flere kommuner skal forvaltes av en villreinnemnd Villreinnemnda skal arbeide for en langsiktig bærekraftig forvaltning av villreinen og dens leveområder i samsvar med Lov nr 100 om naturens mangfold og Lov nr 38 om jakt og fangst av vilt. Det skal være 9 villreinnemnder. 1) Villreinnemnda for Setesdalsområdet. (Omfatter villreinområdene Setesdal-Ryfflke, Setesdal Austhei og Våmur-Roan.) 2) Villreinnemnda for Bratteflell-Vindeggen, Bleflell og Norefiell-Reinsjøflell. (Omfatter villreinområdene Bratteflell-Vindeggen, Bleflell, og Noreftell- Reinsjøflell.) 3) Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet. (Omfatter villreinområdene Hardangervidda, Skaulen-Etneftell og Oksenhalvøya.) 4) Villreinnemnda for Nordllella og Fjellheimen. (Omfatter villreinområdene Nordflella og Fjellheimen.) 5) Villreinnemnda for Sogn og Fjordane. (Omfatter villreinområdene Lærdal-Årdal, Vest-Jotunheimen, Sunnflord, Førdefiella og Svartebotnen.) 6) Villreinnemnda for Ottadalen. (Omfatter villreinområdet Ottadalen.) 7) Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten. (Omfatter villreinområdene Rondane og Sølnkletten.) 8) Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø. (Omfatter villreinområdene Snøhetta og Knutshø.) 9) Villreinnemnda for Forollhogna. (Omfatter villreinområdet Forollhogna.) Tolga kommune fungerer som villreinnemnd for Tolga østjell villreinområde. Villreinnemndas medlemmer og personlige varamedlemmer oppnevnes av Direktoratet for naturforvaltning etter forslag om en kvinnelig og en mannlig kandidat fra hver kommune som har villreinareal innenfor den enkelte nemnds virkeområde. Oppnevningsperioden for medlemmene følger valgperioden for kommunevalget. Villreinnemnda velger selv leder og nestleder. Side 7

56 Det framgår av bestemmelsens I. ledd at det skal være en villreinnemnd for hvert område som har areal i to eller flere kommuner. Dette innebærer at Tolga kommune ivaretar oppgaven som villreinnemnd for Tolga østfjell villreinområde. Sammensetning og oppnevning Det legges vekt på at nemndene skal ha en god og representativ sammensetning, i tråd med ordinære og formelle krav som gjelder for slike organ. Det forutsettes at reglene om representasjon av begge kjønn i offentlige utvalg overholdes. Alle kommuner med areal innenfor villreinområdet skal oppnevne en kvinnelig og en mannlig representant til villreinnemnda, hvorav den ene blir medlem og den andre varamedlem. Det bør legges vekt på å oppnevne personer som sitter i kommunestyret eller i politisk organ med ansvar for vilt og/eller arealforvaltningen i kommunen, og som har interesse og engasjement for villreinforvaltning. For å sikre en balansert kjønnsrepresentasjon er Direktoratet for naturforvaltning formell oppnevner av medlemmene i nemnda. Nemnda velger selv sin leder og nestleder. Villreinnemndas drift og oppgaver Direktoratet for naturforvaltning stiller driftsmidler til rådighet for villreinnemndene gjennom årlige tildelingsbrev, der det også kan gis nærmere føringer og retningslinjer for bruken av budsjettmidlene. Direktoratet utpeker en hovedansvarlig fylkesmann som skal ha budsjettansvar og ansvar for veiledning og rådgivning overfor villreinnemnda. I tillegg kan de to informasjons- og kompetansesentrene for villrein bidra med råd og veiledning til villreinnemndene i hver sin region, Norsk Villreinsenter Sør for nemndene I - 4, og Norsk Villreinsenter Nord for nemndene 5-9. Noen av nemndene vil i henhold til oppnevningsreglene ha svært mange medlemmer og store reiseavstander, noe som kan gjøre det lite hensiktsmessig å behandle alle saker i plenum. Godkjenning av bestandsplaner, tildeling av de årlige fellingskvoter og andre spørsmål av større prinsipiell betydning, for eksempel prinsipper for godkjenning av tellende areal og viktige arealplanspørsmål, bør behandles av en samlet nemnd. Andre løpende og mer rutinepregete saker gjennom året kan med fordel, og med større kostnadseffektivitet, behandles ved at deler av nemnda etableres som et arbeidsutvalg. Et slikt arbeidsutvalg bør bestå av et mindre antall faste representanter, der alle villreinområder som nemnda har ansvaret for bør være representert. I saker som krever særskilt lokalkunnskap kan arbeidsutvalget i tillegg innkalle andre medlemmer fra vedkommende kommune(r) som saken gjelder. Muligheten for telefonmøter bør også utnyttes i saker der det er hensiktsmessig. Sekretariat Den enkelte villreinnemnd skal ha et sekretariat med tilstrekkelig faglig kompetanse og kapasitet innen villreinfaglige og fortrinnsvis også arealplanfaglige spørsmål. Der det er hensiktsmessig kan flere nemnder kan gå sammen om et felles sekretariat. Etablering og Side 8

57 lokalisering av sekretariat, gjennom tjenestekjøp, avgjøres av hovedansvarlig fylkesmann i samråd med villreinnemnda og direktoratet. Sekretariatet skal sikre god kontakt mellom villreinnemnda og fylkesmennene innenfor nemndas virkeområde, både av hensyn til at hovedansvarlig fylkesmann fortsatt vil være den regnskapsførende enhet for nemndas økonomi, og at fylkesmennene er viktige aktører i den regionale arealplanlegging. Det er også viktig at sekretariatet utvikler et godt løpende samarbeid med berørte fylkeskommuner og kommuner i arealforvaltningsspørsmål. 6 Villreinnemndas oppgaver Villreinnemnda skal fatte vedtak om årlig fellings kvote for de ulike områder innen 1. mai. 1 særlige tilfeller kan det enkelte villreinområde deles i jlere ulike geografiske soner, med tilhørende kvote og minsteareal. Før vedtak fattes skal det innhentes forslag fra villreinutvalg/grunneiersammenslutning. Direktoratet gir for øvrig nærmere veiledning og retningslinjer om villreinnemndas virksomhet og om sekretariatsordning, herunder om samarbeid over regiongrenser. Enkelte av villreinområdene er av naturlige eller menneskeskapte årsaker delt i mer eller mindre separate geograllske enheter. I slike tilfeller kan det være nødvendig å differensiere jakttrykket og bestemmelsen gir villreinnemnda mulighet til å fastsette ulik beskatningstrykk for ulike deler av villreinområder. Dette er en mulighet som går ut over de ordinære bestemmelser om fravik av minsteareal i 9, og som må begrunnes særskilt. Om jaktåpning og arealvilkår for jakt 7Åpning av jakt på hjortevilt Kommunen fastsetter forskrift om åpning av jakt på elg, hjort eller rådyr i kommunen. Direktoratet fastsetter forskrifi- om åpning av jakt på villrein. Ved åpning av jakt på hjortevilt skal det legges vekt på artens bestandsutvikling i området og eventuelle samfunnsmessige ulemper som bestanden volder. Dåhjort kan jaktes i hele landet uavhengig av minsteareal, kvote eller godkjent vald. Kommunen har myndighet til å åpne for jakt på elg, hjort, rådyr innenfor sine grenser. Det framgår av Naturmangfoldlovens 16, 3. ledd at "Hosting kan bare tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd". Denne bestemmelsen opplister to vilkår som begge må være oppfylt for å tillate høsting. Vilkåret Side 9

58 "best tilgjengelig dokumentasjon" knyttes til både innhold og form på den dokumentasjon som myndigheten (i dette tilfellet; kommunen) må skaffe. I situasjoner hvor eksisterende data er såpass mangelfulle at det er Usikkert om høstingen er faglig forsvarlig, bør kommunen avstå fra å åpne for jakt. Det andre vilkåret om "produserer et høstingsverdig overskudd" gir en klar anvisning på at høstingen skal være bærekraftig, det vil si at bestanden kan utvikle seg innenfor sikre biologiske rammer. Videre innebærer vilkåret at det er økologiske kriterier som danner rammen for hvilken høsting som tåles. Det å "produsere et høstingsverdig overskudd" innebærer at hele overskuddet kan tas ut uten at det går ut over bestandens produksjonsevne. I de tilfeller en ønsker å høste mer enn overskuddet eller høste der det ikke er et overskudd, må det dokumenteres en antatt vekst slik at arten på sikt produserer et høstingsverdig overskudd. I praksis innebærer dette at det vil være formålstjenlig å se en bestand over større enheter enn en enkelt kommune, og at en gjennom interkommunalt samarbeid legger til rette for en planmessig beskatning innenfor de gitte rammer. Ingen kommune kan med hjemmel i denne forskrift vedta at det innenfor kommunens grenser ikke skal finnes en eller flere arter av hjortevilt dersom artens naturlige utvidelse av leveområder tilsier dette. Åpning av jakt etter hjortevilt fastsettes som forskrift. Berørte interesser må derfor forhåndsvarsles om saken, jf. forvaltningslovens 37. Dette kan kommunen gjøre med informasjonsmøte, brev eller kunngjøring på annen hensiktsmessig måte. Kommunen må påse at saken er så godt opplyst som mulig før forskrift fastsettes. Offentlige organer (bl.a. fylkeskommunen), berørte parter og organisasjoner må gis anledning til å uttale seg i saken. Følgende opplysninger skal være kjent og vurderes før forskrift fastsettes: når ble det sett dyr i kommunen for første gang hvor stor en anslår bestanden til å være i dag om bestanden er avgrenset til en del av kommunen en vurdering av artens/bestandens livsgrunnlag i kommunen (beiteressurser, snøforhold mv) Kommunens målsetting for utvikling av bestanden Forskriften må tilfredsstille kravene i forvaltningslovens 38. (Se også kommentar til 8 og Vedlegg zz: Fastsetting av forskrift om adgang til jakt og minsteareal for jakt etter hjortevilt i en kommune. Etter at forskriften er fastsatt, skal den straks sendes Norsk Lovtidend og kunngjøres for jaktrettshaverne. Gjenpart av forskriften sendes fylkeskommunen og direktoratet, slik at de kan ha oversikt over hvilke minsteareal som gjelder. Side 10

59 Dersom bestanden av en art i en kommune er så redusert at det ikke lenger er grunnlag for jakt, har kommunen også myndighet til å stenge for jakt ved å oppheve den aktuelle del av åpningsforskriften. Det gjøres ved en opphevelsesforskrift. Kravene til forhåndsvarsling og saksbehandling er som ved annen forskriftsfastsetting. Direktoratet fastsetter forskrift om åpning av jakt etter villrein, inkl, geografisk avgrensing av villreinområdet. Lokale myndigheter og organisasjoner er viktige høringsparter i slike saker. Dåhjort er en introdusert art i Norge. Norge har gjennom ratifisering av konvensjonen om biologisk mangfold, forpliktet seg til å kontrollere og utrydde fremmede arter som kan true økosystemer, arters leveområder eller andre arter. Selv om det pr. i dag ikke er påvist at dåhjort medfører slike trusler, ønsker direktoratet at arten ikke sprer seg. Med grunneiers tillatelse kan dåhjort derfor felles uavhengig av arealvilkår, valdgodkjenning og særskilt offentlig fellingstillatelse. 8 Fastsettelse av minsteareal og fellingskvoter Kommunen fastsetter minstearealet for elg, hjort og rådyr i en forskrift. Det kan fastsettes ulikt minsteareal for ulike deler av en kommune. Forslag om endring av minsteareal skal fremmes innen 1. april og fastsettes av kommunen innen 1. mai. Villreinnemnda vedtar fellingskvote for villrein for kommende jaktsesong innen 1. mai. Gjeldende minsteareal regnes ut ved divisjon av villreinområdets samla tellende areal med fastsatt fellingskvote. Dersom det er fastsatt egne fellingskvoter for ulike geografiske soner innen villreinområdet, if 6, regnes det på tilsvarende måte ut forskjellig minsteareal for disse soner. Fastsetting av minsteareal for elg, hjort og rådyr gjøres i samme forskrift som åpning av jakt og etter samme regler og prosedyrer som åpningsforskriften (Se kommentarer til 7). Kommunen bør ha én forskrift som omhandler alle de aktuelle artene. Jaktrettshavere, jordbrukere, jegere og andre som har rettslige interesser i hjortevilt, kan fremme forslag overfor kommunen om endring av minsteareal. Dette må gjøres innen 1. april. Ved endring av minsteareal fastsettes en endringsforskrift som kunngjøres og sendes Norsk Lovtidend. Fristen for å fastsette en slik endringsforskrift er 1. mai. Datoen er samordnet med andre frister: Søknadsfristen for godkjenning av vald er 15. mai, og fristen for å sende ut fellingstillatelser er 15. juni. Disse frister gjelder alle arter. Før fastsetting av minstearealet skal kommunen vurdere følgende: Kommunens målsettinger for utvikling av bestanden(e) Side 11

60 Bestandenes tetthet/størrelse og sammensetning, hovedsakelig basert på jaktstatistikk, sett elg/sett hjort og andre tilgjengelige opplysninger om bestandsutviklingen for vedkommende art i kommurien/regionen. Beiteforholdene og artens livsvilkår ellers, herunder sesongtrekk. Eventuelle konflikter i forhold til jord-, hage- og skogbruk. Viltpåkjørsler langs vei og jernbane samt annen irregulær avgang Andre mulige konfliktpunkter Hjorteviltregisteret er primærkilde for disse opplysningene, og i tillegg skal Fylkeskommunen veilede kommunene og bistå med å skaffe tjenlige oversikter om disse forhold. Fastsetting av minstearealet er det viktigste virkemiddel i reguleringen av bestandsstørrelsen. Minstearealet bør samordnes med de øvrige virkemidler for å nå målet i hjorteviltforvaltningen. Andre virkemiddel er fravik av minstearealet ( 9) og bestandsplanlegging ( 19). 1 noen få tilfeller der øvrige virkemidler er forsøkt uten hell, eller der akutte situasjoner oppstår, kan kommunen vurdere skadefelling (Naturmangfoldloven 18.4). Det normale bør være ett minsteareal pr. kommune for hver art. Det kan imidlertid fastsettes forskjellige minsteareal i ulike deler av en kommune dersom det er vesentlig forskjell på produksjonsgrunnlag, bestandstetthet eller skadepress. Ved fastsetting av forskjellige minsteareal, bør grensen mellom områder med ulike minsteareal følge klare skillelinjer i terrenget. Eksempler på slike grenselinjer: Riks- og fylkesveger, større vassdrag, snaufjellstrekninger m.v. Villreinnemndene skal gjøre enkeltvedtak der fellingskvoten fastsettes innen 1. mai. Tilsvarende som for elg, hjort og rådyr kan det fastsettes ulikt beskatningstrykk i ulike deler av villreinområdet. Når fellingskvoten legges inn i Hjorteviltregisteret regnes minstearealet for villrein ut automatisk for området/delområdet. 9 Fravik fra minstearealet Kommunen kan ved tildeling av fellingstillatelser fravike minstearealet for jakt på elg, hjort og rådyr med inntil 50 %. Vedtak om fravikfra minstearealet er et enkeltvedtak og kan gjøres for særskilte vald og for et begrenset tidsrom. Vedtaket skal være begrunnet med ulikheter i artens levevilkår i kommunen, bestandens størrelse og utvikling, den skade viltet volder eller andre ekstraordinære forhold. Villreinnemnda kan med samme begrensning og begrunnelse vedta å legge ulikt minsteareal til grunn for fordeling av fellingstillatelser mellom vald innen villreinområdet. Side 12

61 Kommunens og villreinnemndas adgang til å fravike det fastsatte/beregnede minsteareal med 50 % (opp eller ned) gjelder kun for beregning av fellingskvoten for de enkelte vald. Det er ikke anledning til å fravike fastsatt minsteareal for å kunne godkjenne områder som ikke tilfredsstiller kravene til minsteareal fastsatt i medhold av 8. Direktoratet presiserer at et slikt fravik, er et enkeltvedtak som skal gjelde et bestemt geografisk område og for en bestemt tidsperiode, fortrinnsvis kun ett år. Vedtaket skal begrunnes og kan påklages av partene. Vilkårene for fravik framgår klart i forskriftsteksten, og denne bestemmelsen skal være et tillegg til de ordinære virkemidlene for å regulere bestandsstørrelsen. 10 Kvotefil jakt på rådyr og hjortekalv Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til kvotefri jala på rådyr i vald med et tellende areal som er større enn 20 ganger minstearealet, eller minst dekar. Fylkeskommunen kan etter forslag fra kommunen(e) åpne for kvotefri jakt på årskalv av hjort for nærmere angitte bestandsplanområder. Forutsetningene er at det foreligger godkjent bestandsplan for området og at det omfatter et tellende areal som minst tilsvarer 50 ganger minstearealet. Tillatelsen skal avgrenses til et nærmere angitt tidsrom innenfor gjeldende bestandsplanperiode. Innføring av betinget kvotefri jakt på rådyr er et tiltak som øker jaktrettshavernes ansvar for og muligheter i bestandsforvaltningen. Det vil i de fleste tilfeller kreve at jaktrettshavere samarbeider om å organisere store enheter. Store vald er en forutsetning for rettighetshaverbasert, bestandsrettet forvaltning. Kommunen kan ikke innføre kvotefri jakt på rådyr uten at jaktrettshaverne søker om dette for sitt vald. Kriteriene for å få godkjent en slik søknad, er at valdet er godkjent (se 14) og at arealet tilfredsstiller størrelseskravet i bestemmelsen. Det gjelder samme krav til slike store enheter som det framgår av bestemmelsen om krav til valdet. Kommunen kan ikke fravike kravet til sammenheng mellom de ulike eiendommer, men kan imidlertid legge større vekt på gevinsten av stor grad av samordning enn kravet til arrondering av arealet. Kommunen kan trekke godkjenningen tilbake dersom det skjer endinger i valdet eller minstearealet for jakt på rådyr økes slik at godkjenningskriteriene ikke er lenger oppfylt. Side 13

62 Kommunen og rettighetshaverne selv bør ha en løpende evaluering av og sjekk av måloppnåelsen i forhold til utgangspunktet for ordningen for det enkelte område. Det stilles ikke krav i forskriften om at det'skal foreligge bestandsplan for å få godkjent kvotefri jakt på rådyr. Det vil likevel være en stor fordel både for jaktrettshaverne og for bestandsforvaltningen at det utarbeides slik plan. Tilsvarende kan Fylkeskommunen etter forslag fra berørte kommuner åpne for kvotefri jakt på hjortekalv. Initiativet til dette må komme fra rettighetshavere som har godkjent bestandsplan og som tilfredsstiller arealkravet i bestemmelsen. Hensikten med ordningen er å legge til rette for et større uttak av dyr i områder der jaktuttaket anses for lite i forhold til bestandsveksten, og der hvor det er lagt til rette for god organisering på rettighetshavernivå. Det forutsettes at det i bestandsplanen for områder som søker fri avskyting av hjortekalv tallfestes et mål for andel kalv i det totale uttaket, og at dette målet ikke har vært mulig å nå gjennom ordinære virkemidler. Tillatelsen skal avgrenses til ett eller et maksimalt antall år som ikke overstiger gjeldende bestandsplanperiode for valdet. Fylkeskommunen kan trekke tilbake adgangen til kvotefri jakt på hjortekalv dersom vilkårene som lå til grunn for en slik adgang ikke lenger er tilstede. Selv om det er innvilget kvotefri rådyr- og/eller jakt på hjortekalv, skal valdansvarlig representant rapportere fellingsresultatet til kommunen 14 dager etter endt jaktsesong. (Se 23). Krav til og godkjenning av vald og bestandsplanområde Valdet er deflnert som den geograflske grunnenheten i forvaltningen som offentlige myndigheter godkjenner for jakt på disse artene. Grunneiernes rettigheter til jakt på hjortevilt er derfor knyttet til valdenheten. Samarbeid mellom grunneierne foregår innenfor valdets grenser. Størrelsen på valdene og valdstrukturen i kommunen er avgjørende for planlegging og beslutninger i samarbeidet og for effektivitet under jakt. For alle parter er det en fordel at valdene omfatter store områder med flere fellingstillatelser. Det gjør det mulig for jaktrettshavere og offentlige myndigheter å forvalte viltet i bestander. Det reduserer også det administrative arbeidet i den offentlige viltforvaltningen. Jaktorganiseringen med inndelingen av et vald i jaktfelt, gjør gjennomføringa av jakta mer fleksibel og effektiv. Jaktrettshaverne kan styre jaktrykket til ønskelige deler av terrenget (bestemte jaktfelt). På den måten øker fellingsprosenten og det blir mulig å gjennomføre en mer presis bestandsforvaltning. 11 Krav til valdet Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning og en form som Edør det egnet til jakt på vedkommende viltart eller viltarter. Valdet kan omfatte annet areal enn tellende areal. a) For elg, hjort og rådyr skal kommunen regne som tellende areal: Skogareal og myr under skoggrensa. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og Side 14

63 barskog. For disse artene kan kommunen også godig'enne som tellende areal også andre arealtyper, som naturlig nyttes av vedkommende art. Videre kan kommunen bestemme at områder som er omdisponert at arealet ikke naturlig nyttes av vedkommende viltart, ikke skal medtas som tellende areal. c) For villrein skal villreinnemnda regne som tellende areal: Areal over skoggrensa. Villreinnemnda kan også godkjenne som areal skogområder som brukes regelmessig av villrein. Vann og isbre over 500 dekar skal ikke regnes med. Villreinnemnda kan trekke ut av tellende areal områder som villreinen ikke lenger nytter fordi menneskelig påvirkning har redusert områdenes verdi vesentlig for villrein. Forskriften fastslår at et vald skal være sammenhengende og ha en avgrensning og en form som gjør det egnet til utøvelse av jakt. Områdets størrelse må minst tilsvare det fastsatte minstearealet for arten. Kravet om områdets sammenheng, form og avgrensning kan skape enkelte vanskeligheter. Det må utøves et faglig skjønn i noen tilfeller som for eksempel: - Eiendommer der jaktrettshaveren ikke har stilt sin jaktrett til disposisjon, kan godtas innenfor valdets yttergrenser, men ikke som en del av valdets areal. Dersom en eller flere slike eiendommer deler valdet i to, kan imidlertid ikke valdet betraktes som sammenhengende og det kan dermed ikke godkjennes. - Eiendommer som kun skilles ved mindre veger, vegkryss etc kan godkjennes som ett vald dersom den/de aktuelle bestander naturlig benytter de berørte eiendommer og at dette gir betydelig gevinst i forhold til å oppnå en bedre bestandsforvaltning. Slik godkjenning skal ikke tillates for å bringe små eiendommer opp i minstearealstørrelsen. Det er opp til søkeren om valdet skal omfatte andre arealtyper enn tellende areal. Det er hensiktsmessig at valdgrensene følger eiendomsgrenser. Som hovedregel er det arealer som etter Plan- og bygningsloven er regulert som LNF(R)-områder som skal inkluderes, hvilket innebærer at areal som er omregulert fra LNF(R)-område skal trekkes ut av tellende areal. Valdets bruttoareal kan derfor bestå av innmark, trebare uproduktive områder i tillegg til det tellende arealet. Det er imidlertid det tellende arealet kommunen/villreinnemnda skal legge til grunn for godkjenning og kvotetildeling. Fellingstillatelsen er derimot gyldig over hele valdet. 12 Søknad om godkjenning av vald Søknad om godkjenning av vald skal sendes kommunen eller villreinnemnda innen 15. mai. Det er ikke anledning til å trekke en eiendom ut av et godkjent eller omsøkt vald etter 15. mai. Kommunen eller villreinnemnda kan til en hver tid kreve at det fremmes ny søknad om godkjenning av et vald dersom rettighetsforholdene i valdet er uklare eller tellende areal er Side 15

64 endret. Kommunen eller villreinnemnda kan også kreve at de opplysninger som er gitt i søknad bekreftes eller dokumenteres på nytt. Søknaden skal inneholde følgende opplysninger: a) Hvilken art eller arter søknaden gjelder for. b) Kart som tydelig viser grensene for valdet. c) Fullstendig oversikt over de eiendommer (gårds- og bruksnummer) valdet omfatter og den enkelte eiendoms størrelse innenfor valdets grenser. d) Oppgave over tellende areal som ønskes godkent for den enkelte viltart. e) Skriftlig samlykke fra samtlige jaktrettshavere innen valdet, eller underskrift fra lovlig valgt representant for styre i sameie, allmenning, felles viltområde eller organisert utmarkslag. f) Navn og nøyaktig postadresse for den person som er oppnevnt som valdansvarlig representant, j f 55. Vedkommende skal underskrive søknaden på vegne av jaktrettshaverne. Fristen for å søke om godkjenning av vald er satt til 15. mai. På det tidspunktet skal alle forutsetninger for valdsøknaden være kjent: Minsteareal skal være fastsatt eller beregnet innen I. mai. Dersom minstearealet er økt slik at et eller flere vald ikke lenger tilfredsstiller arealkravet, vil ikke valdet være godkjent for tildeling av fellingstillatelse det aktuelle året. Med frist til ny søknad 15. mai, skal slike vald ha mulighet til å søke samarbeid med naboeiendommer for å få etablert et vald som tilfredsstiller størrelseskravet. Det er ikke anledning til å trekke en eiendom ut av et godkjent eller omsøkt vald etter 15. mai. Søker skal dokumentere at rettighetsforholdene i valdet er i orden. Dersom myndighetene oppdager eller blir gjort oppmerksom på dette ikke er i orden, kan ny søknad kreves. Dette skal gjøres av hensyn til enkeltgrunneieres rettssikkerhet. Et slikt krav må ha en klar saklig begrunnelse. Kommunen/villreinnemnda skal ikke kreve ny søknad om valdgodkjenning etter 15. mai dersom det ikke foreligger klar tvil om faktorer som berører rettsforhold i valdet. Søknadens innhold: Det må klart framgå av søknaden hvilken art(er) søknaden gjelder. Hver enkelt grunneier og myndighetene må vite dette. Det er en stor fordel for partene at valdet omfatter flest mulig av de aktuelle artene. Det forenkler arbeidet både for privat og offentlig sektor, og det gir bedre muligheter for en helhetlig ressursforvaltning. Grensene skal markeres på kart i en målestokk som klart viser grensene mellom vald. Oversikt over eiendommene for å vite om rettighetsforholdene er i orden. Opplysninger om tellende areal for behandling av søknaden. Søker er pliktig til å legge fram korrekte opplysninger om dette. Slike opplysninger om det enkelte bruk finnes som regel hos kommunen eller hos Norsk institutt for skog og landskap. Det er viktig at disse opplysningene oppdateres år om annet. Særlig er det viktig at areal som blir omdisponert til annet formål trekkes ut. Arealberegningen skal gjøres på kart, og det skal ikke korrigeres for hellende terreng. Side 16

65 Skriftlig samtykke fra de enkelte jaktrettshavere, i form av underskrift. Bakgrunnen for dette er viltloven 27, 28, 29, 30 og 31. Søker må kunne dokumentere at underskriftene representerer de enkelte eiendommer/jaktrettigheter på lovlig vis. Navn og adresse på valdansvarlig representant overfor kommune og villreinnemnd. Denne personen er kontaktpersonen som myndighetene skal kunne henvende seg til i alle saker som angår valdet. 13 Valdansvarlig representant Et hvert vald skal ha en representant som er ansvarlig for valdet, og som opptrer på vegne av jaktrettshaverne overfor kommunen eller villreinnemnda i saker som berører valdet. Dersom det har skjedd endringer med valdets grenser, eiendomsforhold eller tellende areal i løpet av siste jaktår, plikter valdansvarlig representant innen 1. april å melde dette til kommunen eller villreinnemnda. Valdansvarlig representant skal være jaktrettshavernes kontaktperson overfor myndighetene i saker som angår valdet: Godkjenning av valdet, fellingstillatelse, rapportering av fellingsresultat og andre pålegg fra myndighetene mm. De enkelte jaktrettshavere må i god tid gi opplysninger til den valdansvarlige om eventuelle endringer i valdets rettighetsforhold slik at opplysningene kan sendes myndighetene innen 1. april. Valdansvarlig representant er ikke ansvarlig overfor myndighetene mht selve jaktutøvelsen. Den enkelte jeger er formelt ansvarlig for egne handlinger under jaktutøvelsen. Plikten til å oppnevne og innrapportere en jaktleder er forskriftsfestet i Forskrift 22. mars 2002 om utøvelse av jakt og fangst. Jaktleders navn skal meldes inn til valdansvarlig representant og til kommunen/villreinnemnda 14 Godkjenning av vald Kommunen godkenner vald for jakt på elg, hjort og rådyr. Villreinnemnda godkenner vald for jakt på villrein. Godkjenning av nye vald skal ske innen 15. juni og gjelder inntil det skjer endringer av valdets grenser, eiendomsforhold eller tellende areal som er lagt til grunn for godkenningen. Dersom det foreligger tvist om rettighetsforhold som har betydning for godkjenningen av et vald, kan kommunen eller villreinnemnda nekte godkenning for den aktuelle del av valdet eller hele valdet inntil rettighetsforholdene er avklart. Kommunen / villreinnemnda skal behandle søknader om godkjenning av vald så fort som mulig, uten unødig opphold. Det er likevel hensiktsmessig å behandle alle årets søknader samtidig for å få en helhetlig valdstruktur i kommunenlvillreinområdet. Dette skal skje i perioden fram til 15. juni. Godkjenning av vald er et enkeltvedtak og skal begrunnes, for Side 17

66 eksempel med at søknaden og arealet det søkes om tilfredsstiller alle formelle krav ( 11, 12 og 13). Dersom valdet ikke godkjennes, skal det gis en klar begrunnelse. Valdet kan ikke godkjennes dersom kravene i 11, 12 og 13 i denne forskrift ikke er oppfylt. Vedtaket kan påklages av partene, og som parter regnes først og fremst søker og tilstøtende naboer. 1 særlige tilfeller kan også andre betraktes som part, noe som avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Tvist om rettighetsforholdene er nevnt spesielt som en grunn for å nekte godkjenning. Dette kan gjelde grensetvister, tvister om jaktrettigheter i sameie etc. Avklaring av slike rettighetsforhold må avklares av partene selv eller av rettsvesenet. Jordskifteretten kan i en bruksordning for jakta fastslå hvem som har rettigheter i området og størrelsen på den enkeltes andel. Dersom det oppstår slike tvister i et allerede godkjent vald, kan kommunen/villreinnemnda ved et enkeltvedtak trekke godkjenningen tilbake og avvente en løsning av tvistesaken. Der hvor eksisterende valdstruktur (avgrensing, form, størrelse) er til hinder for en rasjonell og effektiv viltforvaltning, bør kommunen i samarbeid med jaktrettshaverne, arbeide for bedre ordninger. At et vald er godkjent, må ikke være til hinder for at det arbeides for bedre løsninger. Spesielt bør jaktrettshavere og kommuner arbeide for at alle eiendommer som naturlig hører med til et forvaltningsområde, blir med i valdet. Kommunen må utøve skjønn ved godkjenning av vald. Kommunens vurdering av valdets form og avgrensning, må også ta i betraktning at det som hovedregel er store forvaltningsmessige fordeler med store enheter. 15 Vald over kommune- og ftlkesgrenser, regionalt samarbeid Kommunene skal stimulere til og legge til rette for samarbeid mellom jaktrettshavere. Der samarbeidet foregår over kommunegrenser ogl eller ftlkesgrenser, skal kommunene bidra til regional, bestandsrettet forvaltning ved godkjenning av vald og ved andre former for samarbeid. Søknad om godkjenning av vald som berører flere kommuner sendes den kommunen der den største del av det tellende areal ligger. Slike vald godkjennes og forvaltes i samsvar med bestemmelser om minsteareal og jaktid som,fdelder i denne kommunen. Denne kommunen tildeler fellingstillatelser og rapporterer fellingsresultatet til statistiske formål. En av kommunens oppgaver er å stimulere til etablering av hensiktsmessige vald i forvaltningen av hjortevilt. Jaktrettshaverne tar beslutninger om samarbeid. Generell informasjon og økonomiske bidrag fra det kommunale viltfond kan være effektive stimuli i dette arbeidet. Kommune- og fylkesgrenser skal ikke være til hinder for å oppnå hensiktsmessige vald. Vald over kommune- og fylkesgrenser skal tilfredsstille de generelle krav til sammenheng og arrondering for å bli godkjent (jf. 11). DN bemerker likevel at Side 18

67 valdene ikke bør være så store i utstrekning, og omfatte så mange eiendommer, at det oppstår vanskeligheter med å følge opp rapporteringsplikt og gjennomføre forvaltningstiltak. Forvaltningsmyndigheten for vald som strekker seg over flere kommuner, ligger hos den kommunen der den største del av arealet ligger. For at forvaltningssamarbeidet blant jaktrettshaverne og jaktutøvelsen ikke skal møte for mange vansker, er det forvaltningsreglene i myndighetskommunen som gjelder for dette valdet. Fellingsavgiften fra slike vald skal fordeles mellom berørte kommuner i samme forhold som fordelingen av godkjent areal. De berørte kommuner underrettes om tildeling og fellingsresultat. På grunnlag av dette overføres riktig beløp til respektive kommuner. Se 5 i forskrift 23. mai 2001 om kommunale og fylkeskommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort. Kommunen med forvaltningsmyndighet skal rapportere de årlige fellingsresultatene i egen kommune til statistiske formål. Kommunen skal sende en rapport til Hjorteviltregisteret som viser antall fellingstillatelser og antall felte dyr fordelt på alder og kjønn (se kommentar til 23) samt fordeling på de respektive kommuner. 16 Bestandsplanområde Bestandsplanområde er et område bestående av flere vald, som har inngått skriftlige forpliktende samarbeidsavtaler om bestandsforvahningen, og som tilfredsstiller minimumskravene til å få godkjent bestandsplan, jf 19. En absolutt forutsetning for etablering av et bestandsplanområde, er at alle berørte rettighetshavere skriftlig skal ha tilsluttet seg dette. Der det er flere enn e'n rettighetshaver er det tilstrekkelig at valdansvarlig representant forhandler og signerer på vegne av valdet. Det bør imidlertid være kollektiv enighet innen det enkelte vald før tilslutning. Et bestandsplanområde kan overskride både kommune- og fylkesgrenser, noe som stiller store krav til graden av samhandling, både på rettighetshavernivå og blant berørte kommuner. Berørte kommuner må tilstrebe en mest mulig lik målsetting for utvikling av bestanden innen sine områder, samt sørge for kalibrering av minsteareal og jakttider. Et bestandsplanområde administreres av den kommune som har det største arealet av området. Dersom ingen av de berørte kommuner har minimum 30 % av arealet innenfor bestandsplanområdet, må administrasjonen skje gjennom interkommunalt samarbeid, jf 4. Bestemmelsen om bestandsplanområde forventes på sikt å erstatte mange av de såkalte "storvald", som i praksis har tilnærmet samme funksjon som et bestandsplanområde, men som ikke er i samsvar med kravet til vald i 11. Side 19

68 Hjorteviltregister, fellingstillatelse og bestandsplaner. 17 Hjorteviltregisteret Kommunene og villreinnemndene skal benytte Hjorteviltregisteret som verktøy for å tildele fellingskvoter, rapportere fellingsresultat og legge inn data fra Sett elg og Sett hjort undersøkelser. Bruk av hjorteviltregisteret sikrer en enhetlig og felles lagring av data, samt at Statistisk sentralbyrå (SSB) lett kan hente ut nødvendige data til statistikkproduksjon. De fleste kommuner med jakt på hjortevilt er allerede brukere av registeret, og for disse vil bestemmelsen ikke innebære noen endringer i forhold til dagens praksis. Kravet om obligatorisk bruk skal sikre et best mulig datagrunnlag for forvaltningen på alle nivå. 18 Fellingstillatelsens gyldighet og fellesjaktavraler Godkjente vald tildeles fellingstillatelse uten årlig søknad. Kommunen utsteder og sender fellingstillatelse for elg, hjort og rådyr til valdansvarlig representant. Villreinnemnda utsteder og sender fellingstillatelser og kontrollkort for villrein til valdansvarlig representant. Fellingstillatelse skal være sendt ut innen 15. juni. Fellingstillatelsen gjelder innen godkjent vald. For villreinjakt og for jakt i bestandsplanområder kan fellingstillatelse gitt til et vald, benyttes på ett eller flere andre vald i villreinområdetlbestandsplanområdet i hele eller en nærmere angitt del av jaktperioden. Dette forutsetter skriftlig fellesjaktavtale mellom de aktuelle vald som viser hvilke vald og hvilke perioder avtalen gjelder for. Fellingstillatelsen til det enkelte vald er et juridisk dokument som er resultatet av et enkeltvedtak i kommunen eller villreinnemnda. Vald som er godkjent og det ikke har skjedd endringer i, skal motta fellingstillatelsen innen 15. juni. Partene kan påklage vedtaket innen tre uker fra de mottar fellingstillatelsen. Fellingstillatelsens juridiske status tilsier at det i utgangspunktet bare gjelder innenfor valdets grenser. I villreinforvaltningen og i bestandsplanområder er det ønskelig å kunne tilrettelegge for en effektiv jaktutøvelse i forhold til dyras bevegelser i løpet av jaktperioden. Dette kan i første rekke skje ved at jaktrettshaverne organiserer seg i store vald slik at de selv kan bli enige om å fordele jakttrykket til områder i valdet der dyra oppholder seg. Effektiviteten av jakta kan også økes ved at det inngås fellesjaktavtaler som tillater at jegerne kan krysse valdgrensene innen et bestemt område på nærmere angitte vilkår. For å ivareta jaktrettshavernes rettigheter til å sette egne vilkår for jakt, jf viltloven 27, skal slike fellesjaktavtaler være skriftlige. Avtalene må være signert av valdansvarlig eller annen lovlig Side 20

69 valgt representant som har fullmakt fra alle jaktrettshavere i valdet. Avtalene kan være utformet på flere ulike måter. For en statsallmenning kan fjellstyret inngå fellesjaktavtale med andre vald innenfor området uten at det anses som et vedtak som faller inn under fjellovens 27 første ledd. En fellesjaktavtale gjelder for ett år om gangen og krever derfor ikke godkjenning (stadfesting) av direktoratet (Fjelloven 27 tredje ledd). Det vil også være adgang til å la statsallmenningen inngå i et større vald uten slik godkjenning, under forutsetning av at allmenningen opprettholdes som et eget jaktfelt der tildelingen av jaktkort følger fjellovens regler. 19 Bestandsplan og fellingstillatelse for elg og hjort Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5 årig, bestandsplan for et vald eller et bestandsplanområde godkent for jakt etter elg og/eller hjort og som disponerer et areal på minimum 30 ganger minstearealet. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytningen i antall, fordelt på alder og kønn. Planens målsetting skal være i samsvar med kommunens mål, j f 3, for å bli godk ent. Når godkjent bestandsplan for et vald eller et bestandsplanområde foreligger, skal kommunen(e) legge denne til grunn for sitt vedtak om fellingskvote sammen med en vurdering av bestandsutviklingen. Vald som inngår i bestandsplanen vil få en samlet tildeling for hele planperioden som valgfrie dyr. Ved fastsetting av nytt minsteareal i løpet av planperioden, skal kommunen tildele ny fellingstillatelse. Kommunen kan vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse ved vesentlig uforutsette endringer i bestanden i området eller ved vesentlige avvikfra godkent bestandsplan, herunder avvik i forhold til årlig planlagt avskyting i antall, kjønn eller alder. All hjorteviltforvaltning, herunder avskytning, bør skje etter en plan, og kommunen må gjøre vedtak om målsettingen for forvaltningen av hjorteviltet, jf 3 og 4. Dette er et viktig grunnlag for den private planleggingen, og for den offentlige godkjenningen av bestandsplanen. Bruk av bestandsplan skal være hovedregelen ved forvaltningen av elg og hjort. Det er i første rekke jaktrettshavernes ansvar å planlegge forvaltningen og avskytningen i det enkelte vald. Denne planleggingen kan være resultat av en dialog mellom privat og offentlig sektor da det er knyttet både private og offentlige interesser til hjortevilt. Private interesser kan være opptatt av å maksimere utbyttet av jakta i form av antall dyr, antall kg kjøtt, penger etc. Offentlige myndigheter vil være mer opptatt av å sikre det biologiske mangfold, samt å opprettholde en viltbestand som gir befolkningen opplevelser samtidig som ulemper for trafikk og andre allmenne interesser holdes på et akseptabelt nivå. Kommunen skal legge til rette for og stimulere jaktrettshaverne til å lage planer for en god, rnålrettet bestandsforvaltning. Planen kan enten være bestandsplan for ett vald ( 2) eller for Side 21

70 flere vald som inngår et forpliktende samarbeid (bestandsplanområde). Kommunene kan etter søknad benytte midler fra det kommunale viltfondet til å bidra til etablering av gode planer. Når jaktrettshaverne ønsker å få godkjent en bestandsplan og oppnå den rettsvirkning dette medfører, skal det sendes en søknad sammen med den ferdig utarbeidede bestandsplanen. Kommunen skal påse at slike planer er faglig tilfredsstillende og at de holder de formelle krav som stilles, før de behandler saken og eventuelt godkjenner planen. Myndighetene skal påse at planens målsetting, og den planlagte avskytningen, er i samsvar med det kommunen har vedtatt. Måloppnåelsen i planen skal løpende evalueres i forhold til de overordna målsettinger som kommunen har vedtatt for sitt område. En god og dynamisk oppfølging av slike planer vil gi kommunen bedre styring med hva som er den reelle utvikling av hjorteviltbestandene. En aktiv bruk av Hjorteviltregisteret vil på en enkelt måte sikre tilstrekkelig innsikt fra kommunen sin side. Planperiodens lengde kan maksimalt være 5 år. I de fleste tilfeller er det svært vanskelig å planlegge utviklingen av en bestand i en så lang periode. Både jaktrettshaverne og kommunene må vurdere planperiodens lengde i forhold til faren for uforutsette endringer i bestanden, og sørge for en løpende vurdering av planen i forhold til målsettingene. Det er satt et minimumskrav til bestandsplanområdets størrelse på 30 ganger minstearealet. Det ligger i begrepet bestandsplan at det krever en viss størrelse for et område for å være i stand til å ha en reell påvirkning på en bestand. Likeledes har det tidligere vært eksempler på godkjente bestandsplaner som omfatter svært få fellingstillatelser, noe som er lite forenlig med reell bestandsforvaltning. Eksem el å bruk av bestands lanverkto et: Hjortebestanden i en kommune medfører betydelige skader på fruktnæringen i deler av kommunen og antall kollisjoner mellom hjort og bil er et sikkerhetsproblem i det samme området. Kommunen har gjennom sin plan en målsetting om å redusere hjortebestanden i de belasta deler av kommunen. Da kan ikke kommunen godkjenne en bestandsplan for det samme området med målsetting om å øke bestandsstørrelsen. Planen må gjenspeile på hvilken måte denne skal bidra til å nå målsettingene for bestandsutviklingen i regionen og kommunen, og den må vise klart hvordan avskytningen er planlagt fordelt på ulike kjønns- /aldersskategorier for hvert år. For å løse utfordringer med beiteskader og liknende problemstillinger, kan jaktrettshaverne i en bestandsplan legge til grunn regelen om fravik fra det godkjente minsteareal ( 8) for ett eller flere år i planperioden. Kommunen skal ved godkjenningen vurdere bruk av denne bestemmelsen dersom det er behov for det. Kommunens godkjenning/avvisning av en slik plan er enkeltvedtak som kan påklages av partene. Det er derfor viktig at vedtaket begrunnes. Begrunnelsen for avslag kan være at Side 22

71 planen ikke tar nødvendig hensyn til den kunnskap som finnes om den lokale bestanden, at usikkerheten i grunnlagsdataene er for store osv. Et avslag kan gjelde hele eller deler av planen, for eksempel kan kommunen godkjenne planen for første del av perioden, eks. 2 av 4 år. En godkjenning medfører at kommunen tildeler valdet samlet fellingstillatelse for den del av planperioden som godkjennes. Dersom viktige bestandsmessige forutsetninger for planens godkjenning ikke lenger er til stede, spesielt hvis minstearealet i kommunen må endres pga betydelige forandringer i bestandsstørrelse, skal planen justeres og kommunen gi ny fellingstillatelse for gjenværende del av planperioden. Dersom det oppstår andre vesentlige avvik fra planen og dens forutsetninger, kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake. Kommunen skal da tildele fellingstillatelse etter ny plan eller i samsvar med 21 hvis jaktrettshaverne ikke fremmer søknad om godkjenning av ny plan. I denne sammenheng gjelder det avvik fra det planlagte årlige totalantallet dyr og antallet av de ulike kategorier. Hva som er vesentlige avvik i denne sammenheng kan ikke defineres eksakt, men det vil være opp til den enkelte kommune å utvise et skjønn i forhold til avvikets omfang målt opp mot planens og kommunens mål. Generelt er det slik at en "underbeskatning" i forhold til planlagt årlig kvote er normalsituasjonen. "Overbeskatning" i forhold til planlagt, både i antall totalt eller for en spesifikk kjønns- eller alderskategori vil ha større konsekvenser i forhold til planens måloppnåelse. Avvik i størrelsesorden 10-15% vil normalt måtte regnes som vesentlige i en slik sammenheng. 20. Bestandsplan for villrein Villreinnemnda kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for villreinområdet. Bestandsplanen skal for hele planperioden inneholde målsettinger for bestandsstørrelse og -utvilding, årlig avskytningsplan fordelt på alder og kjønn, oversikt over hvilke bestandsdata som skal samles inn og hvilke tiltak som er planlagt gjennomført. Når godkjent bestandsplan for villreinområdet foreligger, skal villreinnemnda legge denne til grunn for sitt årlige vedtak om fellingskvote sammen med en vurdering av bestandsutvildingen. Vald som har gitt skriftlig tilslutning til den godkjente bestandsplanen kan få tildelt den årlige fellingstillatelsen som valgfrie dyr. Øvrige vald tildeles fellingstillatelse etter 21. Ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, eller ved vesentlige, uforutsette endringer i bestanden i løpet av planperioden, kan villreinnemnda beslutte at ny bestandsplan må utarbeides Side 23

72 Bestemmelsen forutsetter at villreinutvalget, som er jaktrettshavernes og grunneiernes organ, utarbeider forslag til bestandsplan for hele villreinområdet, som sendes villreinnemnda for godkjenning. Et viktig punkt i forbindelse med utarbeiding av planer er at det organiseres gode prosesser for medvirkning fra de ulike aktørene, slik at det kan skapes et godt forankret eierforhold til planen. Bestandsplanen skal være det viktigste grunnlagsdokumentet i kontakten mellom det offentlige som viltforvaltningsmyndighet og de private aktører ved jaktrettshaverne og grunneierne. Villreinnemnda vil ha en viktig rolle i å motivere og stimulere til at det utarbeides gode bestandsplaner innenfor alle villreinområder nemnda har forvaltningsansvar for. Det bør etableres en god dialog mellom nemnda og villreinutvalget også i planutviklingsfasen. Fylkesmennene bør også involveres i en slik dialog, blant annet med sikte på å medvirke til at nasjonale målsettinger blir ivaretatt. Fylkesmennene og de to informasjons- og kompetansesentrene for villrein kan også gi råd og veiledning i forbindelse med planarbeidet. Det forutsettes at bestandsplanene skal være flerårige, og at perioden settes til maksimalt 5 år. Forvaltningen av bestand, beiter og leveområder innenfor et villreinområde må ha et langsiktig perspektiv. Samtidig er det viktig å kunne justere kursen underveis i forhold til måloppnåelsen, og at det eventuelt kan fastsettes nye mål dersom utviklingen skulle tilsi det. I annet ledd er det fastsatt minimumskrav til hva en bestandsplan skal inneholde. Utover dette, er det naturlig at planen også omfatter retningslinjer for blant annet årlig rapportering og opplegg for rullering av bestandsplanen. Videre er det ønskelig at også mål og tiltak knyttet til arealforvaltningen i området tas med. Dette vil kunne gi et mer forpliktende dokument for villreinutvalget og jaktrettshaveme, som i de fleste tilfeller også representerer grunneierinteressene med den påvirkning og innflytelse disse har i forhold til arealdisponeringen i villreinområdet. Villreinnemnda skal fastsette en årlig fellingskvote for villreinområdet innen 1. mai i tråd med forskriftens 6, selv om det foreligger en flerårig godkjent bestandsplan. Fellingskvoten fastsettes med bakgrunn i den godkjente bestandsplanen som et sentralt styringsdokument, supplert med blant annet fellingsstatistikk og resultater fra årlige kalvetellinger, strukturtellinger og minimumstellinger der slike foreligger. Normalt vil villreinutvalget fremme et forslag til årets fellingskvote overfor villreinnemnda med bakgrunn i bestandsplanen og sin vurdering av bestandsutviklingen. Villreinnemnda fatter kvotevedtak og tildeler fellingstillatelse til valdene. Bestemmelsen stiller ingen krav om at villreinområdet må være organisert som ett vald for at den årlige kvoten kan tildeles som valgfrie dyr. Når det foreligger en godkjent bestandsplan, kan vald som har gitt sin forpliktende tilslutning til planen få tildelt den årlige fellingstillatelsen til valdet som bare valgfrie dyr. Bestandsplanen og den avskytningsprofil som der er godkjent, vil da fungere som en bindende avtale mellom villreinnemnda og rettighetshaveme om målretting av avskytningen. Det kreves at det enkelte vald dokumenterer skriftlig sin tilslutning til planen for en angitt planperiode overfor Side 24