HØRINGSUTKAST SKJENKERETNINGSLINJER

Transkript

1 HØRINGSUTKAST SKJENKERETNINGSLINJER A. Følgende retningslinjer inngår i kommunens alkoholpolitiske handlingsplan (jf. alkohollovens 1-7d) som er en del av Stavanger kommunes helhetlige ruspolitiske handlingsplan. B. Et politisk sammensatt utvalg skal ha som hovedoppgave å bli løpende informert om kontrollrapportene fra skjenkekontrollen og oppfølgning av disse, samt andre forhold av betydning for driften av salgs- og skjenkestedene. Utvalget består av 5 medlemmer med varamedlemmer som velges blant formannskapets medlemmer. C. Retningslinjene - formål: Stavanger bystyre er seg bevisst at bruk av alkohol kan innebære så vel samfunnsmessige som individuelle skader. Retningslinjene har som formål å begrense disse skader, både ved tildeling av nye bevillinger og fastsetting av de rammer bevillingene skal utøves innenfor. Samtidig mener bystyret at en forretningsmessig sunn og seriøs utelivsbransje er en viktig positiv faktor for byen. Retnings1injene er derfor balansert mellom alkohollovens formå1 om å begrense alkoholbruken og næringens behov for fleksible og forutsigbare rammevilkår, og en positiv byutvikling. Retningslinjene skal særlig bidra til å skjerme barn og ungdom mot alkoholmisbruk. Retningslinjene med forskrift om tidene for skjenking og salg av alkoholholdig drikk for ny bevillingsperiode, godkjennes slik: I. Bevillingsperiode Bevillingsperioden skal være 4 år fra I perioden kan kommunen unntaksvis endre alkoholpolitisk praksis vedr. innvilgelse av bevillinger. Dette gjelder eksempelvis hvis det ikke er ønskelig med flere bevillinger generelt eller i en del av kommunen, jf. alkohollovens 1 7 a. II. Skjenkering? Da det fortsatt er påvist ordens - og politimessige problem som følge av den sterke konsentrasjon av spise- og skjenkesteder i området Vågen/Torget/Skagen, opprettholdes det en skjenkering med slik avgrensing som markert på vedlagte kartskisse. Skjenkeringen medfører absolutt tak for etablering av ny skjenkevirksomhet innenfor ringen, bortsett fra hoteller og uteserveringer tilknyttet allerede etablerte skjenkevirksomheter. Skjenkeringens avgrensing følger midtlinjen av gateløpet. 1

2 Utvidelse av skjenkeareal og endring av driftskonsept kan ikke finne sted innenfor ringen, hvis det ikke dreier seg om mindre utvidelser og praktiske driftstilpasninger som ikke strider mot skjenkingens formål og begrunnelse. I den foreløpige politiske drøftingen har det kommet frem forslag om å : Fjerne skjenkeringen. Ingen nye regler for å erstatte denne. Alternativt forslag: Da det fortsatt er påvist ordens - og politimessige problem som følge av den sterke konsentrasjon av spise- og skjenkesteder i sentrum og da spesielt i området Vågen/Torget/Skagen, opprettholdes dagens antall skjenkesteder og gjesteplasser innenfor et slikt avgrenset område som markert på vedlagte kartskisse. Det etableres dermed en mer fleksibel skjenkering for det indre sentrum med et tak på antall skjenkesteder og gjesteplasser. Administrasjonen bes vurdere hvorvidt forholdet skjenkeløyver vs gjesteplasser må reguleres nærmere for å sikre et fortsatt mangfold i utelivsbransjen og ivareta tidligere hensyn til at utvidelse av skjenkeareal og endring av driftskonsept kan ikke finne sted innenfor tidligere ring, hvis det ikke dreier seg om mindre utvidelser og praktiske driftstilpasninger som ikke strider mot skjenkingens formål og begrunnelse. Se for øvrig kart (utarbeides av administrasjonen basert på innspill i dagens møte) I forbindelse med høringen ønskes det innspill i forhold til alkoholpolitiske og byutviklingsmessige effekter ved å fjerne skjenkeringen, alternativt av å innføre andre former for lignende tiltak i deler av sentrum Kommentar fra rådmannen I flg. alkoholloven kan kommunestyret bl.a. bestemme antall salgs- skjenkebevillinger og lokalisering av bevillingen. Skjenkeringen ble innført i 1995 etter initiativ fra politiet som mente at utviklingen med etablering av nye skjenkesteder i sentrum medførte økte ordensforstyrrelser. Den ble praktisert slik at de eiendommer som hadde skjenkevirksomhet ved etablering av skjenkeringen, der kunne ny virksomhet få skjenkebevilling hvis eksisterende bevillingshaver la ned virksomheten eller gikk konkurs. Imidlertid har den såkalte «flyttesaken» medført endringer i dette. Gulating lagmannsrett uttalte i forbindelse med denne saken at man ikke kunne reservere en bevilling for en bestemt eiendom. Dette var en del av begrunnelsen for at retten kom til at Stavanger kommunes avslag på søknad om skjenkebevilling ble kjent ugyldig. Stavanger formannskap besluttet etter dette å innvilge skjenkebevilling som medførte flytting av Yanks og Backstage fra Skagenkaien 23 til Skagenkaien 8. Etter dette er det innvilget «flytting» av gjesteplasser fra Vannaris lokaler til Skagenkaien 23 til N.B. Sørensen Bar. 2

3 Stavanger kommune har etter lagmannsrettens dom følt seg bundet til å innvilge slike flyttinger ut fra rettens resonnement om at man ikke kan forbeholde skjenkebevillinger til bestemte eiendommer. Den tidligere etablerte praksis må man kunne si ikke gjelder lenger. Det reiser da spørsmålet om man kan ha en skjenkering og evt. i hvilken form og om det er ønskelig. Det er på det rene at kommunestyret kan bestemme antall bevillinger. Dette kan være innenfor et begrenset område eksempelvis innenfor en «skjenkering». Begrunnelsen kan være rent alkoholpolitisk; at man vil begrense antall bevillinger for å begrense forbruket av alkohol innenfor et bestemt område. Begrunnelsen kan også være rent ordensmessig. Slike ordninger kan innebære søksmålsrisiko ved avslag slik en har opplevd eksempelvis i flyttesaken. Man kan jo også stille spørsmål om skjenkeringen kommer for sent med tanke på det ordensmessige og et evt. ønske om et differensiert næringsliv i Stavanger sentrum, ettersom det er få eiendommer innenfor ringen som ikke har skjenkevirksomhet. Det kan tenkes at virkningen av dagens skjenkering har gjort at det det ikke har vært mye utvikling når det gjelder konsepter. På den annen side kan det tenkes at det har gitt Stavanger stabile drivere av skjenkesteder innenfor ringen. Dessuten kan det ha gjort at skjenkestedene har spredt seg noe mer utenfor skjenkeringen eksempelvis i Øvre Holmegate(fargegaten) og Strandkaien, en virkning en fortsatt skjenkering mulig kan ha. Det blir naturligvis et rent politisk spørsmål om man ønsker en skjenkering og da i form av antall skjenkesteder med begrensning av antall gjesteplasser til eksempelvis til det antall som er i dag. Rådmannen foreslår denne modell hvis man ønsker en skjenkering. III. Utenfor skjenkeringen kan det gis skjenkebevilling for øl, vin og brennevin for drift av følgende type steder både i og utenfor sentrum : Det presiseres at bevilling kan gis til søkere under pkt a) -i) dersom stedet holder visse kvalitetsmål i forhold til lokalene, utstyr, orden og drift -, og slik at det ut fra en helhetsvurdering er naturlig at det skjenkes alkohol på stedet. a) Spisesteder dvs. steder som har servering av mat som hoveddelen av driftskonseptet b) Skjenkesteder uten matservering (som barer, puber og diskoteker). Som særskilt vilkår i h.h.t. alkohollovens 4-3 for drift av allerede etablerte og nye slike steder settes krav om politigodkjent dørvakt og aldersbegrensning ved døren fra kl 2100 til 3

4 skjenkeslutt fredag og lørdag. For steder med skjenkebevilling for øl og vin er aldersbegrensningen 18 år og for steder med brennevinsbevilling er den 20 år. c) Nattklubber. Aldersgrense 21 år hele uken. Må ha minst to politigodkjente dørvakter i hele åpningstiden. Alle ansatte som serverer alkohol må ha bestått kunnskapsprøven. Forslag: oppheve vilkåret om to politigodkjente dørvakter hele åpningstiden. I dagens retningslinjer er det krav om at nattklubben må ha to politigodkjente dørvakter. Det er kommet innvendinger fra bransjen om at dette er unødvendig i ukedagene, men at det er behov for vakter i helgene når det er mest gjester. Bakgrunnen for dette kravet var at nattklubbene fikk skjenke brennevin til kl Rådmannen mener at det er tilstrekkelig at nattklubbene følger de pålegg politiet gjør om godkjente dørvakter, der de mener det er behov for det. Det har vært reist spørsmål om studentbyen Stavanger bør ha 20 år grense på nattklubbene fra enkelte uten at rådmannen foreslår dette. Dette for å imøtekomme studentene.høringsinstansene oppfordres til å komme med innspill om dette. d) Lokaler som har fast scene, som regelmessig brukes til fremføring av forhåndsannonserte revyer, teaterforestillinger, kabareter, konserter og annen kulturvirksomhet. e) Hoteller: Skjenkesteder i tilknytning til slike etableringer som må anses som en naturlig del av hotellets drift. f) Alders- og sykehjem, studentkroer, museer o1 som ikke primært driver kommersiell skjenkevirksomhet, og som i utgangspunktet henvender seg til en begrenset krets personer. g ) Uteserveringer i h.h.t. følgende retningslinjer: - Uteservering kan etableres i tilknytning til en utvidelse av allerede eksisterende serverings- og skjenkested eller som egen driftsenhet - Før søknad om serverings- og skjenkebevilling fremmes, må søker dokumentere leiekontrakt for uteareal - Dessuten må søker dokumentere plan- og bygningsmessig godkjenning av utearealet - Uteserveringen skal være avskjermet og klart avgrenser mot omliggende uteareal - Uteserveringen må være ordnet slik at gjester ikke trenger krysse gateløpet for å gå på toalett, og at personalet ikke trenger krysse gateløpet for å komme til kjøkken/oppvask/ tappetårn h) Lokaler til bruk kun for lukkede selskapsarrangementer 4

5 i) Båter/flytende installasjoner ved kai j) Turbåter i fart IV. Salg og skjenketider Salgs og skjenketider vedtas slik de fremgår av Forskrift om salgs- skjenke og åpningstider i Stavanger kommune sålydende: 1 Salgstider Salg og utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 1 (inneholdende alkohol over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol) kan skje fra kl alle dager hvor salg er tillatt. Salg og utlevering alkoholholdig drikk gruppe 1 kan skje frem til kl på hverdager og til kl på dager før søn- og helligdager, med unntak av dagen før Kristi himmelfartsdag hvor salg kan skje frem til kl Når det gjelder salgstiden for alkohol i butikk må salget være registrert i kassen før salgstidens slutt. 2 Skjenketider 2.1. Skjenketiden for alkoholgruppe 1 2 (øl og vin ) er fra kl til med stengt kl med unntak av søn- og helligdager hvor skjenketiden er fra kl til kl med stengt kl Skjenketiden for alkoholgruppe 3 (brennevin) er fra kl til med stengt kl alle dager. I den foreløpige politiske drøftingen har det kommet frem forslag om å videreføre dagens regler på dette punktet, og: Alternativt forslag: Skjenkeslutt for alkoholgruppe 3 endres til kl a) Nattklubber. Skjenketid for alkoholgruppe 1 2 (øl og vin ) fra kl med stengt kl b) Nattklubber. Skjenketid alkoholgruppe 3 (brennevin) fra kl med stengt kl I den foreløpige politiske drøftingen har det kommet frem forslag om å videreføre dagens regler på dette punktet, og: Alternativt forslag: Skjenkeslutt for alkoholgruppe 3 endres til kl

6 Begrunnelsen for denne begrensningen er at man anser det som uheldig å servere sterke alkoholholdige drikkevarer til langt på natt da dette kan bidra til høyt beruselsesnivå med den fare for bråk det kan medføre særlig når det kan skjenkes helt til kl Lukkede arrangement som bryllup, åremålsdager og lignende, har skjenketid for alkoholgruppe 1-3 (øl, vin og brennevin) til klokken Dette gjelder kun i lokalet der arrangementet foregår, ikke i tilliggende lokaler, og kun for skjenking til deltakerne i det lukkede arrangementet Skjenking utendørs kan skje på hverdager fra kl til kl 24.00, med stengt kl På søn - og helligdager kan skjenking finne sted fra kl til kl 23.00, med stengt kl I lokaler som har skjenkebevilling for drift av fast scene kan skjenkingen påbegynnes 2 timer før forestillingen, og avsluttes 1 time etter forestillingen, dog ikke utover skjenketiden som følger av 2.1. Denne foreslås fjernet Begrunnelse: I dag er det slik at steder som teateret og konserthuset kun kan skjenke 2 timer før forestillingene og i pausen. Regelen ble innført den gang det ikke var egne i restauranter på disse stedene. Utviklingen har løpt fra denne begrensning, etter rådmannens oppfatning. Det vises til at det i det nye konserthuset etableres barer og restauranter som er tiltenkt å ha åpent uavhengig av forestillingene. Rådmannen mener at begrensningen bør oppheves og det innføres alminnelig skjenketid på disse stedene Turbåter i fart kan starte skjenkingen ved kai 1 time før avreise, med skjenkeslutt ved kai 1 time etter turens slutt, dog ikke utover skjenketiden som følger av For skjenkesteder som ligger i bydelene kan det fastsettes skjenke- og åpningstider som er inntil 4 timer kortere enn de ordinære, dersom nabomessige hensyn tilsier dette. Forskriften trer i kraft fra og med V. Alkoholfrie soner Det gis ikke bevilling for noen type skjenkevirksomhet i butikksentra, med mindre stedet har en beliggenhet og åpningstid som fører til at driften er klart skilt fra butikkdriften.(tas bort.) Nytt forslag: Rådmannen foreslår følgende presisering, som for øvrig er hentet fra retningslinjene i Bergen: For de serveringssteder som ligger som øyer i kjøpesenter/butikksenter, gis det normalt ikke skjenkebevillinger. Skjenking på idrettsanlegg kan kun finne sted i spesielle områder avskjermet fra publikum og slik at skjenkingen ikke kan finne sted mens det pågår idrettsaktiviteter, og kun tilknyttet matservering. 6

7 Det gis ikke bevilling til steder som har stripping og lignende som del av underholdningstilbud/driftskonsept. Det gis ikke skjenkebevilling til bydelshus. Det gis ikke noen type skjenkebevilling til kommunale skoler og barnehager. VI. Ansvarlig vertskap Det er en forutsetning for skjenkebevillingen, der skjenkingen er hoveddelen av driftskonseptet, at personalet som skjenker alkohol gjennomgår program for ansvarlig vertskap. VII. Ambulerende skjenkebevilling Antall ambulerende skjenkebevillinger settes til 15, jf. alkohollovens 4-5. Gebyret pr bevilling skal fortsatt være 250 kr, endres til kr. 280,- som er lovens maksimumssats. VIII. Kulturarrangementer. Etter søknad kan det innvilges utvidet skjenketid ved kulturarrangementer. Dispensasjon fra aldersbegrensningene kan innvilges i forbindelse med arrangementet. Hvis det gis adgang til personer under 20 år bortfaller evt. brennevinsbevilling arrangementsdagen. De nærmere kriterier for kulturarrangement utarbeides av skjenkeutvalget. NB. Dette punktet er tatt ut i perioden, og det er ikke tatt opp forslag om å ta dette inn igjen i regelverket. IX. Salg Salgsbevillinger gis til dagligvarebutikker samt bryggeriutsalg. X. Delegasjon Myndigheten til å avgjøre søknader om skjenkebevilling og generell utvidelse eller innskrenking av skjenketiden i bevillingsperioden, samt avslå salgsbevillinger delegeres til formannskapet jf. kommunelovens 8. Likeledes delegeres til formannskapet å inndra salgs og skjenkebevillinger. Myndigheten til å godkjenne ny styrer og stedfortreder for salgs og skjenkebevillingen, delegeres til rådmannen. 7

8 Rådmannen delegeres myndighet til å avgjøre søknader om ambulerende bevilling og dispensasjon fra skjenkested og skjenketid for enkelt anledning i h.h.t. alkohollovens 4-2 og 4-4. Rådmannen delegeres myndighet til å innvilge salgsbevilling for alkoholgruppe 1(øl og rusbrus). XI. Reaksjoner ved overtredelse av alkoholloven. Prikkbelastningssystemet videreføres slik det fremgår av saksfremleggets pkt D. pkt.xi. Se eget vedlegg vedr. prikkbelastningsordningen. 8