Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Møteinnkalling Utvalg: Formannskap - Næringssaker Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni 9146 Olderdalen, Svein O. Leiros Ordfører Ann K. Pedersen sekretær e.f. 1

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 50/18 PS 51/18 PS 52/18 PS 53/18 PS 54/18 PS 55/18 PS 56/18 PS 57/18 Delegerte saker Formannskap næring oktobernovember 2018 Svar på søknad om - Støtte til kjøp av vacummaksin for produksjon av tørrfisk Saksfremlegg - Søknad om finansiering av jekketralle Djupvik Fiskemottak Svar på - Søkande om dekning av overhaling kjøle og isanlegg Svar på - Revidert søknad om Lyngshestprosjekt i Nord-Troms og Tromsøregionen Svar på - Søknad om støtte til oppstart av PUB/BAR Svar på - Søknad om midler til Yrkes- og utdanningsmessa 2019 Søknad om SMIL-midler til forprosjekt med utarbeidelse av helhetlig plan for beite- /skjøtselsplan og for restaurering av bygninger mv. på eiendommen gnr. 32 bnr. 2 Chaput siida 2018/ / / / / / / /87 2

3 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2018/42-14 Arkiv: 033 Saksbehandler: Ann Karin Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/18 Formannskap - Næringssaker Delegerte saker Formannskap næring oktober-november 2018 Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Delegerte vedtak tas til orientering. Saksopplysninger FSNÆR DEL 42/18 DS Søknad om SMIL-midler til restaurering av gammel utmarksveg/-sti på Nordnes 8714/2018 J Birger Olsen Vedtak Carina Isaksen, Nordnes, 9144 Samuelsberg, innvilges SMIL-tilskudd med 70 % eller inntil kr ,- for restaurering av 500 meter sti (ku-vegen) på eiendommen gnr. 39 bnr. 7 på Nordnes. Støtten gis med à kr. 24,- per restaurert løpemeter sti. Totale kostnader kr ,-. Begrunnelse Viser til forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, samt at innvilga tiltak vil ha historisk kulturell verdi, samt kunne ha positiv innvirkning for tilbakeføring av tidligere kulturmark mv. Stien vil også kunne nyttes i sauedrifta og av turgåere. Vilkår Frist for gjennomføring er satt til Arbeidsfristen kan etter søknad forlenges. En søknad om forlengelse skal begrunnes. 3

4 Det stilles krav om at arbeidet skal gjennomføres i forhold til søknaden og vedtaket. Evt. avvik må rapporteres så snart som mulig. Utbetaling Før kommunen kan anvise utbetaling av tilskuddet må det ligge anmodning om utbetaling. Minst 25 % av tilskuddet holdes tilbake inntil arbeidet er godkjent fullført og sluttregnskap er godkjent av kommunen. Kontroll Det tas forbehold om at kommunen, Fylkesmannen, Statens landbruksforvaltning eller Riksrevisjon kan kreve nødvendige opplysninger og kontrollere at bruken av tilskuddsmidlene er i tråd med forutsetningene. Omgjøring av vedtak Vedtak om innvilga tilskudd kan omgjøres, og utbetalt tilskudd kan kreves tilbakebetalt, dersom det avdekkes forhold som er i strid med det som er forutsatt ved innvilgning av tilskuddet. Krav kan motregnes i tilskudd som utspringer av mottakers landbruksvirksomhet. Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen fastsatt frist, kan det kreves forsinkelsesrenter. Klageadgang Vedtaket kan påklages skriftlig, og angi vedtaket det klages på og ønska endring. Klagen bør begrunnes best mulig og skal underskrives. Som part i saken er det rett til innsyn i saken dokumenter. Klagen sendes via Kåfjord kommune. Klageinstans er Fylkesmannen i Troms. Spørsmål om gyldigheten av vedtaket, eller krav om erstatning som følge av vedtaket, kan ikke reises uten at klageadgang er nytta. Veiledning Spørsmål om saken rettes til saksbehandler, Birger Olsen, tlf , eller epost: birger.olsen@kafjord.kommune.no Vurdering 4

5 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2018/387-4 Arkiv: Fond Saksbehandler: Jens Kristian Nilsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 51/18 Formannskap - Næringssaker Svar på søknad om - Støtte til kjøp av vacummaskin for produksjon av spesialprodukter Henvisning til lovverk: Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet vedtatt i kommunestyret 24. april 2017 sak 22/2017 Vedlegg 1 Søknad om - Støtte til kjøp av vacummaskin - Johs. H. Giæver AS Rådmannens innstilling 1. Søknaden innvilges med et tilskudd på inntil 20 % av kostnadene, med NOK som godkjent støtteberettiget kostnadsramme, og maksimalt kroner. Utgiftene må dokumenteres. 2. Støtten bevilges over kommunalt næringsfond, kontostreng og som bagatellmessig støtte. 3. Støtten utbetales etter en anmodning som inneholder dokumentasjon av utgiftene som inngår i tiltaket og timelister for eget arbeid. En slik anmodning må sendes inn innen 6 måneder etter dagens dato. 4. Søker må bekrefte at disse vilkårene er godtatt innen en måned etter dagens dato. Hvis en slik bekreftelse ikke blir sendt til postmottak@kafjord.kommune.no innen denne datoen vil tilskuddet bli trukket tilbake. Merk bekreftelsen med saksnummeret. 5. Støtten gis i henhold til Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet vedtatt i kommunestyret 24. april 2017 sak 22/2017 5

6 Saksopplysninger Johs H. Giæver AS er en lokal virksomhet med 3 faste arbeidsplasser i Djupvik for produksjon av tørrfisk. Bedriften har også aktivitet på Havnnes, i Kongsfjord og i Henningsvær. Virksomhetens forretningsadresse er på Havnnes i Nordreisa kommune. Virksomhetens lønnsomhet svinger fra år til år og hadde et årsresultat i 2017 på Konkurransen i tørrfiskmarkedet er betydelig og tilgangen på råvarer svinger kraftig. Johs. H. Giæver AS søker kåfjord kommune om kr i støtte til innkjøp av en vakuumpakkemaskin som har en kostnad på kr mva. Søkeren har fått kontrakt med en landsomfattende kjede om salg av tørrfisk i biter. Produktene skal leveres vakuumpakket, og firmaet ser at de må investere i en slik maskin for å kunne fylle kontrakten. Vurdering Arbeidsplassene som søkeren tilbyr i Djupvik er svært viktig for bosettingen i Kåfjord og for området generelt. Det er få arbeidsplasser i Djupvik-området, og sikringen av de eksisterende, med mulighet for flere kan vurderes som verdt å satse på. Matproduksjon er et satsingsområde i Kåfjord, og fiske er en viktig del av dette. Det er dessverre få virksomheter som videreforedler råvarene som blir tatt i land, og i Kåfjord er dette den eneste. Kontrakter med matkjeder er vanskelig å få og viktige og beholde. Denne investeringen kan gi bedriften et nytt bein å stå på basert på noe de har drevet med i mange år innen en tradisjonell næring i vårt område. Retningslinjene for næringsfondet gir åpning for å støtte denne formen for investering: Søknader fra eksisterende virksomheter vurderes dersom nye arbeidsplasser kan sannsynliggjøres. Ved omstillinger, eierskifte og utvikling i eksisterende virksomheter må effekt i form av tilfredsstillende lønnsomhet sannsynliggjøres. Det er søkt om , men en så stor støtteandel kan kun gis som utviklingstilskudd noe som ikke inkluderer investeringer i utstyr. Derfor må støtteandelen reduseres i forhold til det omsøkte beløpet. Retningslinjene sier også at næringsfondet kan støtte denne type virksomhet med 20% av kostnadene. I dette tilfellet vil det si kr som er 20% av

7 rdland' Troms og Finnmark Kafjord kommune, Postboks 74, 9148 Olderdalen N-9159 Havnnes, Poslboks 1 t9 / Neringsavd. SOKNAD O!1 STOTTE KJOP VACUI4MASKIN. Det har ikke vart helt lett A vere! "t4rxfiskbransjen" Arene! de siste Vi har fatt kontrakt med en landsomfattende kjede om salg av tartfiskbiter i vacumpo".r. vi anser kontrakten som meget,ifllgressant' ed kontrakt vi har fatt i konkuranse med andre L@rrfiskfirmaer'! t"ien vi trenger vacummaskin for denne posepakking' Vi-har fatt flere tilbud for levering o9 har festet oss med model P-605, ki 130'000'- excl mva. Se vedl. Denne kontrakt + investeringen vacunmaskin vil 9)Qr.e arbeidsplassene ;-;J;p;iii,-uda" sikrere, mei" interessant og milj@messis bedre! b Vi s@ker Kafjord kommune om st@tte rnee=fsftv anskaffelsen' begrenset tir xls(oo,- -f/' 2aa' - Med hilsen ffit geg-ffis9 _Hande sstedethavnnesernorgesnordligstebevartehandelssted_ Telefon: O0 Foretaksregisteret: NO MVA JOHS.H.GIIEVER A/S Telefax: E-post: Polaric@ online.no Bankgiro: 7560 OS Postgiro:

8 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2018/303-2 Arkiv: Fond Saksbehandler: Jens Kristian Nilsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 44/18 Formannskap - Næringssaker /18 Formannskap - Næringssaker Saksfremlegg - Søknad om finansiering av jekketralle Djupvik Fiskemottak Henvisning til lovverk: Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet vedtatt i kommunestyret 24. april 2017 sak 22/2017 Vedlegg 1 Søknad om finansiering av jekketralle Djupvik Fiskemottak Saksprotokoll i Formannskap - Næringssaker Behandling: Saken utsettes. Mottaket sender en økonomisk oversikt for de 2 siste årene Det bes om kostnadsoverslag på jekketralle. Utsettelsesforslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Mottaket sender en økonomisk oversikt for de 2 siste årene Det bes om kostnadsoverslag på jekketralle. Rådmannens innstilling a) Kåfjord kommune støtter innkjøp av ny jekketralle med inntil 50% av kostnadene, begrenset oppad til kr ,- b) Støtten ytes fra formannskapets reserve. 8

9 c) Støtten utbetales etter innsendt anmodning om utbetaling vedlagt faktura for reparasjon Saksopplysninger Djupvik fiskemottak søker 100% finansiering til innkjøp av godkjent jekketralle. Den som har vært i bruk i det siste er lånt fra Akva-Ren og fungerer ikke lengre. En ny tralle koster kr ,- i flg. epost fra Willy Hestdal, driver av mottaket. Djupvik fiskemottak drives av fiskere i Kåfjord. De har leveringsavtale med Karls Fisk og skalldyr. Det betales ikke føringstilskudd for fisk landet i Djupvik slik det blir gjort for fisk fra Manndalen fiskemottak. Det er 14 båter som leverer fisk i Djupvik i løpet av året. Pr. 16. august er det levert 20 tonn fisk hittil i år. Mottaket drives på dugnad, og ingen mottar lønn fra mottaket. Driftsbudsjettet er på totalt for 2016, herav 3.000,- til uforutsette utgifter. Inntektene avhenger av fiskeleveransene. De selger drivstoff for ca i året. Mottaket fikk i desember 2016 støtte fra kommunen til reparasjon av ismaskinen på kr ,- Vurdering Mottaket er viktig for fiskere i området og bidrar til å opprettholde aktiviteten og matproduksjonen i Kåfjord. Det er håp om at fiskeri skal bli en vekstnæring i Kåfjord, og at rekrutteringen vil øke av unge til yrket. Rådmannen henstiller til mottaket å budsjettere driften på en slik måte at en har en buffer stor nok til å ta høyde for liknende reparasjoner i fremtiden. Næringsfondet kan ikke bidra til utskifting av utstyr. 9

10 Fra: Sendt: Til: Post Kafjord Kopi: Emne: Søknad Vedlegg: Jekketralle.pdf Med dette søkes om 100% finansiering til innkjøp av jekketralle til Djupvik Fiskemottak. Fiskemottaket er helt avhengig av jekketralle for å kunne betjene våre kunder. Jekketrallen vi nå, har vi fått låne hos AKVA REN, men den er nå gått i hvilemodus. Håper på et positivt svar fra Dere, ellers må vi stenge dørene. MVH Djupvik Fiskemottak Willy Hestdal 10

11 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2016/ Arkiv: Fond Saksbehandler: Jens Kristian Nilsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 53/18 Formannskap - Næringssaker Svar på - Søknad om dekning av overhaling kjøle og isanlegg Henvisning til lovverk: Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet vedtatt i kommunestyret 24. april 2017 sak 22/2017 Vedlegg 1 Fak. Elektro Kjøl 2 Regnskap Fiskemottaket 2017 Rådmannens innstilling Søknaden avslås. Søkeren oppfordres til å gjøre tiltak for å mottaket økonomisk levedyktig. Saksopplysninger Djupvik fiskemottak drives av fiskere i Kåfjord. De har leveringsavtale med Karls Fisk og skalldyr. Det betales ikke føringstilskudd for fisk som blir hentet i Djupvik. Det er et 10-talls båter som leverer fisk i Djupvik i løpet av året. Det er nedgang i fisket og nedgang i antall fiskere som leverer fisk. Mellom ble det levert kilo fisk til mottaket. Året før var tallet kilo for samme periode. I sommer var mottakene i Burfjord og på Skjervøy stengt, og Djupvik var nærmeste alternativ for fiskerne. Det er landet ca kilo fisk i Djupvik hittil i Mottaket, ved styreleder, søker Kåfjord kommune om kr ,- til å dekke gjennomført reparasjon av kjøle- og isanlegg. Mattilsynet avdekket at anlegget ikke holdt mål til å produsere ren nok is til å kjøle ned fisken for transport. Reparasjonen er gjennomført og regningen betalt. 11

12 Søkeren skriver at det ikke leveres nok fisk til å dekke investeringer og drift av mottaket. På telefon sier han at de trenger i året for å dekke de løpende utgiftene, slike som strøm, vannprøver, forsikring osv. Mottaket får betalt kr. 1,20 pr. kg som leveres til Karls fisk og skalldyr. Av dette er egentlig kr. 0,60 til mottaket og 0,60 kompensasjon til Villy Hestdal som betjener mottaket. Hestdal har sagt fra seg sin kompensasjon og gir sin part til mottaket for å holde det gående. Han kjører også selv til Tromsø for å levere vannprøver som kreves fra isen som produseres i Djupvik. Søkeren sier at disse inntektene så vidt dekker de løpende utgiftene ved mottaket, og at de ikke har mulighet til å legge seg opp penger til bruk til reparasjoner og innkjøp. De trenger ca i året i inntekter for at drifta skal gå rundt. I og med at de ikke har lønnsutgifter er det lite å spar på å legge ned drifta i de periodene hvor det landes lite fisk. Vurdering Mottaket er viktig for fiskere i området og bidrar til å opprettholde aktiviteten og matproduksjonen i Kåfjord. Det er håp om at fiskeri skal bli en vekstnæring i Kåfjord, og at rekrutteringen vil øke av unge til yrket. Kåfjord har mindre og mindre utviklingsmidler fra staten til bruk på utvikling og vedlikehold av næringslivet i kommunen. Følgene av dette er at det er større press på de midlene som hentes fra kommunens eget næringsfond, det såkalte kraftfondet. Driften ved mottakene i Kåfjord må gjøres slik at mottakene blir selvgående på lengre sikt og i stand til å ta de reparasjoner utskiftinger som kreves. Dette gjelder både for mottakene i Djupvik og i Manndalen. En av mulighetene er å forhandle prisen som Karl s fisk og skalldyr betaler pr. kilo som leveres, en annen er å finne en annen løsning på transport av fisk til andre kjøpere, en tredje er at fiskerne bidrar med litt fra sin part av omsetningen. 12

13 13

14 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 Fra: Sendt: :45:13 Til: Post Kafjord Kopi: Emne: Søknad om dekning av overhaling kjøle, isanlegg Vedlegg: Fak. Elektro Kjøl.pdf;Regnskap Fiskemottaket 2017.pdf Med dette søker vi om tilskudd til dekning av faktura vedr. vedlikehold, reperasjon, av isanlegg, kjøleanlegg på Djupvik fiskemottak. Grunnet for mye bakterier i is til ising av fisk, fikk vi ikke tillatelse til å produsere is til daglig bruk, av mattilsynet. Er pålagt å levere, vann, isprøve hver 3. mnd. Renovering måtte gjøres for å få ta i mot fisk. Likeså en termoventil på kjøleanlegget måtte skiftes. Da det leveres for lite fisk, er vi avhengig av tilskudd til investeringer, vedlikehold, for å overleve. Fiskemottaket er uhyre viktig for de som fisker i vårt område, og særlig om sommeren. Håper på snarlig og positivt svar fra kommunen. MVH Djupvik Fiskemottak Willy Hestdal 21

22 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2018/162-5 Arkiv: Fond Saksbehandler: Jens Kristian Nilsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 54/18 Formannskap - Næringssaker Svar på - Revidert søknad om Lyngshestprosjekt i Nord-Troms og Tromsøregionen Henvisning til lovverk: Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet vedtatt i kommunestyret 24. april 2017 sak 22/2017 Vedlegg 1 Soknad CV juli Forstudie lyngshest regionraadene Revidert søknad til Fylkeskommunen 3. september 6 Svar på - Søknad om bedriftsrettet etablererstøtte til Lyngshesten i Nord-Troms Rådmannens innstilling Søknaden avslås. Søknaden sendes tilbake til søker for omskriving, eventuelt for innretning mot forskning hvor forskningsrådet er rette søkerinstans. Saksopplysninger Det eneste som er endret i saken er finansieringsdelen hvor det er lagt inn en egeninnsats på kr ,- Revidert søknad: Budsjettplan SUM 22

23 møtekostnader(møtelokal er og bevertning) møter og arbeid fagteam møter/arbeid styringsgruppe Prosjektleder (PL), 480 t á 500, regnskap og revisjon reiser Sum kostnad Finansieringsplan SUM eget arbeid (styringsgruppe) tilskudd 9 kommuner á Troms fylkeskommune Sum finansiering Opprinnelig søknad: Kostnadsplan SUM arbeidsgruppe arbeidstimer á 350,-/timen, (4 ukeve bevertning innsamling av informasjon møtelokaler Prosjektledelse reiser timer prosjektmøter Sum kostnad Finansieringsplan SUM tilskudd 8 kommuner á Troms fylkeskommune Tromsø-næringsfond Sum finansiering Søker er Nord-Troms Regionråd DA. Initiativtaker er Lyngshestlandet ved Birgit D. Nielsen. CVen til Nielsen ligger ved søknaden. Overskriften på søknaden er Søknad - Bedriftsrettet- /etablererstøtte. Det omsøkte prosjektet har som mål å «(...) initiere aktiviteter som kan bidra til utvikling av regionen ved å bruke lyngshesten i næringsvirksomhet» (fra søknaden). Et annet mål som er beskrevet i søknaden er: «Lyngshesten kan strykes fra FAO sin liste over truede husdyrarter og regionen er etablert som «Lyngshestlandet» med tydelige kulturuttrykk, stolthet og kunnskap hos regionens innbyggere og bruk av lyngshesten i næringer knytta til landbruk, helse, reiseliv/opplevelser/kultur i alle kommuner.» Prosjektmålene er også beskrevet slik: Prosjektmål 23

24 «Gjennom en forprosjektfase på 1 år og et hovedprosjekt med varighet i 3 år vil en kunne vurdere om: interessen for å eie/bruke lyngshest har økt i regionen gjennom bedekningstall og kjøp/salg det er en positiv endring i antall reiselivsaktører som tilbyr opplevelse med lyngshest lyngshesten er mer synlig for besøkende i alle regionens kommuner det er en oppgang i antall næringsdrivende som tilbyr aktivitet med lyngshest innafor landbruk og helse det har blitt en økt synlighet i media/medvirkning i kultur i regionen om det har kommet fram ny kunnskap om lyngshesten og om regionen (opprinnelse, kultur) Det er beskrevet flere mål i denne søknaden: Prosjektet må få oversikt over status i dag i forhold til antall hester, bedekningstall og omsetning av hester reiselivsaktører andre næringsdrivende synlighet, kunnskap i befolkninga Prosjektet må etablere kontakter/nettverk med relevante samarbeidsparter/kompetansemiljøer i regionen og i våre naboland på Nordkalotten, for å utvikle felles prosjekter. Prosjektet må søke finansiering for noen mindre, gjennomførbare prosjekter i forprosjektperioden. I Målselv ligger Nasjonalt senter for nordlandshest/lyngshest, tidligere Nord-norsk hestesenter, som er finansiert over statsbudsjettet for å ivareta lyngshesten. På nasjonalt nivå jobber Norsk hestesenter for hesterasene. NHS har et overordnet ansvar for hesteavlen i Norge og er finansiert av Rikstoto etter satser fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, har en underavdeling som kalles for Norsk genressurssenter. Senteret overvåker det som forgår av avl for våre husdyr og har et spesielt øye på våre truede arter. Hvert år utgis Nøkkeltall fra Norsk genressurssenter - Status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og nytteplanter. Disse henter tall om hesteavl fra Norsk hestesenter. I nøkkeltallene for 2017 kan vi lese om hesteavl av våre fire bevaringsverdige hesteraser, dølahest, fjording, kaldblodstraver og lyngshest. Fra 1989 til 2017 ser utviklingen slik ut: 24

25 Lyngshesten har hatt en liten oppgang, mens Fjordingen har opplevet en svært dramatisk nedgang. Begge rasene er alvorlig truede med antall føll på rundt i året. Nordnorsk hestesenter sluttførte i 2011 et prosjekt med tittelen: Initiering og koordinering av bevaring, utvikling, bruk og markedsføring av nordlandshest/lyngshest i Troms og i Nord- Norge. Prosjektet hadde en undertittel som lyder: Styrking og videreutvikling av Nord-Norsk Hestesenter som kompetansesenter for nordlandshest/lyngshest og hest. Vurdering Søknaden er rotete satt opp, og målstrukturen er vanskelig å få tak i. Det er rett og slett uklart hva som skal være resultatet av prosjektet, hvilken fase som er omsøkt og hvor lenge den skal vare. Det er videre uklart om dette er et næringsprosjekt, et utviklingsprosjekt eller et forskningsprosjekt. Det som er beskrevet er i alle tilfeller ikke en søknad om bedriftsrettet etablererstøtte. Det mangler videre koblinger mot- og forankring hos de to hestesentrene i landet som har det nasjonale ansvaret for avl av lyngshest. Et tett samarbeid og en koordinering av innsatsen for lyngshesten er nødvendig, og en beskrivelse av dette mangler i søknaden. Det står riktignok at en skal søke samarbeid, men et prosjekt på Det er ikke beskrevet at prosjektet kan se som en oppfølging av undersøkelsen som ble gjennomført av NNHS i 2011, og dette er en stor svakhet med det omsøkte prosjektet. Budsjettene som ligger til grunn for søknad om støtte fra 9 kommuner er mangelfulle. De sier ikke noe om når pengene skal brukes og er i svært liten grad knyttet opp mot prosjektaktiviteter. Det virker videre som en uheldig rollefordeling om det er regionrådene som skal stå som prosjekteiere for dette prosjektet, og spesielt om er Regionrådene i Nord-Troms- og Tromsøregionen som sammen skal eie prosjektet. Et slikt prosjekt bør ha én eier ikke flere. 25

26 Lyngshesten er bevaringsverdig. Det er fastslått fra nasjonalt hold, og ikke minst tydelig i de lokale hestemiljøene og hos eierne. Hesten har lang tradisjon i vårt område og spesielt viktig som kulturbærer. Kåfjord kommune er positiv og vil gjerne bidra, og det er helt klart at noe må gjøres for å gi rasen bærekraft. I dette er det økonomiske aspektet avgjørende. Dette prosjektet virker lite fokusert og bør dreies mer i enten en kommersiell- eller en forskningsretning. 26

27 RF13.50 Kommunalt næringsfond Søknad - Bedriftsrettet-/etablererstøtte Prosjektnavn Lyngshesten i Nord-Troms og Tromsøregionen - identitetsbærer og berikelse (kopi) (kopi) (kopi) Kontaktopplysninger Prosjektansvarlig/ -eier: Nord-Troms Regionråd DA Adresse: Hovedveien 2 Mobil: E-post: berit.fjellberg@halti.no Organisasjonsnummer: Telefon: Kontaktperson: Berit Fjellberg Postnr.: 9151 Poststed: STORSLETT Telefon arbeid: - Bankkonto: Prosjektinformasjon Type virksomhet / type støttemottaker På tross av stor innsats gjennom mange år står lyngshesten på FAO sin liste over utrydningstrua husdyrarter (FAO, 2013: kritisk truet). Det er ikke mange nok som ønsker å eie og bruke lyngshesten. Regionene trenger næringsutvikling og det pekes på opplevelsesnæringene, inkludert reiseliv og kulturnæringer som viktige satsingsområder. Nord-Troms har erkjent at den som region er lite kjent ut over sine egne grenser. Løsninger Island sin reiselivsutvikling, kultur-bevaring/utvikling og bevaring- og utvikling av islandshesten henger tett sammen. Vi kan bruke erfaringer fra Island, sammen med kompetanse i regionen og samarbeid på Nordkalotten, for å etablere lyngshesten som en identitetsmarkør og merkevare for vår region. Det vil samtidig kunne bidra til næringsutvikling i regionen og til at lyngshesten øker i antall. Avlsarbeidet, aktiviteter og kunnskapsformidling overfor oppdrettere og tradisjonelle brukere av hesten, ivaretas av raseorganisasjonen (Landslaget for nordlandshest/lyngshest, med lokallag) og det nasjonale senteret, som ligger i Målselv. Prosjektet som beskrives i denne forstudien, skal initiere aktiviteter som kan bidra til utvikling av regionen ved å bruke lyngshesten praktisk i næringsvirksomhet og som en identitetsmarkør. Om lyngshesten Lyngshest (nordlandshest/lyngshest) er en av de tre nasjonale norske raser av meget gammel opprinnelse og den eneste med Nord-Norsk opprinnelse. Den første, kjente og dokumenterte utstilling hvor lyngshest var stilt ut, var i 1898 på Lyngseidet i Troms. På 1930 tallet ble det satt i gang organisert avl av rasen, primært i nordligste fylkene, med hovedtyngde langs Lyngenfjorden i Troms. Lyngshesten er den felles hesten for alle folkegrupper i vår region. Både samer, kvener og nordmenn opplever hesten som sin og det er ingen konflikt knytta til «eierskapet»

28 På grunn av krigen og mekaniseringen i jordbruket, gikk rasen sterkt tilbake. På tallet var det bare lyngshester igjen. Rasen består i dag av individer men har per i dag trolig fødselsunderskudd. Hesterasen har alltid hatt et allsidig bruksområde. Lyngshesten var tidligere brukt til all slags gårdsarbeid og som skyss- og ridehest. Den er allsidig og kan brukes av alle i familien fordi den er høvelig i størrelse og lynne. Hesten er godt egna for bruk i alle vanlige disipliner innenfor ridning og kjøring, og er godt egna til turridning og kløving fordi den er stø på foten og fornuftig i vanskelig terreng. Den er en utmerket terapihest med sitt rolige, vennlige vesen og sitt gode bevegelsesmønster. Arbeidsviljen og pågangsmotet til lyngshesten gjør den velegna til bruk i rideskoler der det kreves at hesten viser tålmodighet med uerfarne ryttere. Samtidig har den kapasitet til å gi utfordringer for de mer erfarne rytterne. På grunn av begrenset genmateriale og et ønske om å bevare rasens særpreg uten innkryssing av andre raser, kreves strukturert og målbevisst avlsarbeid for å ivareta en sunn og bærekraftig populasjon. ( I doktorgradsarbeidet til Hanne Fjerdingby Olsen, NMBU (Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, 2011) framkommer det at det er behov for 200 fødte og registrerte føll årlig, for å bevare rasen på sikt. Forretningside / mål og innhold med prosjektet På tross av stor innsats gjennom mange år står lyngshesten på FAO sin liste over utrydningstrua husdyrarter (FAO, 2013: kritisk truet). Det er ikke mange nok som ønsker å eie og bruke lyngshesten. Regionene trenger næringsutvikling og det pekes på opplevelsesnæringene, inkludert reiseliv og kulturnæringer som viktige satsingsområder. Prosjektet skal initiere aktiviteter som kan bidra til utvikling av regionen ved å bruke lyngshesten i næringsvirksomhet. Eiersammensetning / deltakere i prosjektet utover støttemottaker Kostnadsplan og finansieringsplan Kostnadsplan Tittel arbeidsgruppe arbeidstimer á 350,-/timen, (4 ukeve bevertning innsamling av informasjon møtelokaler Prosjektledelse reiser timer prosjektmøter Sum kostnad Finansieringsplan Tittel tilskudd 8 kommuner á Troms fylkeskommune Tromsø-næringsfond Sum finansiering SUM SUM

29 RF13.50 Kommunalt næringsfond Tilskudd fra andre Seks Nord-Troms-kommuner, de tre kommunene i Tromsøregionen har gjennom sine respektive regionråd gitt støtte til prosjektet. Troms fylkeskommune søkes også om midler. Er det tidligere søkt andre offentlig instanser om tilskudd til prosjektet/tiltaket? Nei Det er mer enn tre år siden, men har tidligere fått støtte til flere prosjekter som har omhandla lyngshest. Se vår hjemmeside: /tidligere-prosjekter Begrunnelse avslag Andre opplysninger Problemstillinger På tross av stor innsats gjennom mange år står lyngshesten på FAO sin liste over utrydningstrua husdyrarter (FAO, 2013: kritisk truet). Det er ikke mange nok som ønsker å eie og bruke lyngshesten. Regionene trenger næringsutvikling og det pekes på opplevelsesnæringene, inkludert reiseliv og kulturnæringer som viktige satsingsområder. Nord-Troms har erkjent at den som region er lite kjent ut over sine egne grenser. Løsninger Island sin reiselivsutvikling, kultur-bevaring/utvikling og bevaring- og utvikling av islandshesten henger tett sammen. Vi kan bruke erfaringer fra Island, sammen med kompetanse i regionen og samarbeid på Nordkalotten, for å etablere lyngshesten som en identitetsmarkør og merkevare for vår region. Det vil samtidig kunne bidra til næringsutvikling i regionen og til at lyngshesten øker i antall. Avlsarbeidet, aktiviteter og kunnskapsformidling overfor oppdrettere og tradisjonelle brukere av hesten, ivaretas av raseorganisasjonen (Landslaget for nordlandshest/lyngshest, med lokallag) og det nasjonale senteret, som ligger i Målselv. Prosjektet som omsøkes, skal initiere aktiviteter som kan bidra til utvikling av regionen ved å bruke lyngshesten praktisk i næringsvirksomhet og som en identitetsmarkør. Om lyngshesten Lyngshest (nordlandshest/lyngshest) er en av de tre nasjonale norske raser av meget gammel opprinnelse og den eneste med Nord-Norsk opprinnelse. Den første, kjente og dokumenterte utstilling hvor lyngshest var stilt ut, var i 1898 på Lyngseidet i Troms. På 1930 tallet ble det satt i gang organisert avl av rasen, primært i nordligste fylkene, med hovedtyngde langs Lyngenfjorden i Troms. Lyngshesten er den felles hesten for alle folkegrupper i vår region. Både samer, kvener og nordmenn opplever hesten som sin og det er ingen konflikt knytta til «eierskapet». På grunn av krigen og mekaniseringen i jordbruket, gikk rasen sterkt tilbake. På tallet var det bare lyngshester igjen. Rasen består i dag av individer men har per i dag trolig fødselsunderskudd. Lyngshesten er allsidig og kan brukes av alle i familien fordi den er høvelig i størrelse og lynne. Hesten er godt egna for bruk i alle vanlige disipliner innenfor ridning og kjøring, og er godt egna til turridning og kløving fordi den er stø på foten og fornuftig i vanskelig terreng. Den er en utmerket terapihest med sitt rolige, vennlige vesen og sitt gode bevegelsesmønster. Arbeidsviljen og pågangsmotet til lyngshesten gjør den velegna til bruk i rideskoler der det

30 kreves at hesten viser tålmodighet med uerfarne ryttere. Samtidig har den kapasitet til å gi utfordringer for de mer erfarne rytterne. På grunn av begrenset genmateriale og et ønske om å bevare rasens særpreg uten innkryssing av andre raser, kreves strukturert og målbevisst avlsarbeid for å ivareta en sunn og bærekraftig populasjon. ( I doktorgradsarbeidet til Hanne Fjerdingby Olsen, NMBU (Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, 2011) framkommer det at det er behov for 200 fødte og registrerte føll årlig, for å bevare rasen på sikt. Prosjektbeskrivelse Gjennom forprosjektfasen vil en kunne utforske ulike tiltak knytta til bruk av lyngshesten i næringsutvikling (reiseliv spesielt) og aktiviteter for og med lyngshesten i de enkelte kommunene i prosjektet. Prosjektet må ledes av en prosjektleder med kunnskap om fagområdene, sammen med en tverrfaglig arbeidsgruppe og være eid av de to regionrådene. Mål Lyngshesten kan strykes fra FAO sin liste over truede husdyrarter og regionen er etablert som «Lyngshestlandet» med tydelige kulturuttrykk, stolthet og kunnskap hos regionens innbyggere og bruk av lyngshesten i næringer knytta til landbruk, helse, reiseliv/opplevelser/kultur i alle kommuner. Prosjektmål Gjennom en forprosjektfase på 1 år og et hovedprosjekt med varighet i 3 år vil en kunne vurdere om: interessen for å eie/bruke lyngshest har økt i regionen gjennom bedekningstall og kjøp/salg det er en positiv endring i antall reiselivsaktører som tilbyr opplevelse med lyngshest lyngshesten er mer synlig for besøkende i alle regionens kommuner det er en oppgang i antall næringsdrivende som tilbyr aktivitet med lyngshest innafor landbruk og helse det har blitt en økt synlighet i media/medvirkning i kultur i regionen om det har kommet fram ny kunnskap om lyngshesten og om regionen (opprinnelse, kultur) Prosjektfaser Forstudie Beskriver problemet og forslag til løsning i korte trekk og er grunnlag for budsjett for omsøkte forprosjekt. Brukes også i forbindelse med forankring i tidlig fase av forprosjektet. Forstudien er grunnlaget for forprosjektsøknaden. Forstudien har ikke hatt kostnader og inntekter, og er drevet av initiativtaker; Lyngshestlandet ved Birgit D. Nielsen. Forprosjekt Videre planlegging av prosjektet; aktivitetsplan, prosjektorganisasjon, budsjett og prosjektmål i hovedprosjektet. Prosjektet må få oversikt over status i dag i forhold til antall hester, bedekningstall og omsetning av hester reiselivsaktører andre næringsdrivende synlighet, kunnskap i befolkninga Prosjektet må etablere kontakter/nettverk med relevante samarbeidsparter/kompetansemiljøer i regionen og i våre naboland på Nordkalotten, for å utvikle felles prosjekter. Prosjektet må søke finansiering for noen mindre, gjennomførbare prosjekter i forprosjektperioden. Slutten av fasen er et beslutningspunkt for om man skal gå videre til et hovedprosjekt, legge ned prosjektet eller stake ut en ny retning gjennom en ny forprosjektfase. Hovedprosjekt

31 RF13.50 Kommunalt næringsfond En jobber for å få til en løsning som lever videre med å løse problemene etter prosjektfasen er over. Prosjektevaluering, regnskap og rapport. Livet etter hovedprosjektet Dersom prosjektet vurderes som vellykka og man ønsker å videreføre dette, kan man se for seg at det etableres et varig interregionalt-samarbeid. Det kan for eksempel være en fysisk plassering av typen «Lyngshestens hus», eller aktiviteter i hele regionen en kombinasjon av disse, eller helt andre løsninger. Driften må på sikt dekkes av gjester/brukere/næringsaktører/eksterne prosjektmidler. Forankring Norge ønsker å ivareta rasen både fordi det er en internasjonal forpliktelse (Rio-konvensjonen) og en nasjonal forpliktelse se for eksempel: -av -dagens -bevaringsarbeid -for -de -tre -nasjonale -hesterasene.pdf. «Landbruksdepartementet ønsker kommunal satsing på tilrettelegging for hest og har produsert en veileder om hesten og hesteholdet beregnet på norske kommuner. Med en praktisk guide vil kommunens medarbeidere være bedre rustet til å innlede et nærmere samarbeid med hestebransjen som på mange måter er en ny næring slik som hesteholdet framstår i dag» (Norsk Hestesenter juni 2017). Regjeringen oppnevnte før sommeren et råd som skal gi innspill til både kultur-, reiselivsaktørene og Regjeringen. Målet er blant annet bedret samhandling mellom alle aktørene på feltet, og dermed økt verdiskaping. ( -mote -i -samarbeidsradet -for -kultur -og -reiseliv/id /) «Erfaringar frå andre land, tyder på at identitetsskaping med utgangspunkt i regional merkevarebygging er ein suksessfaktor for reiselivet.» «Norske hesterasar kan vere med å forsterke lokal og regional identitet og skape gode historier og opplevingar.» (Opplevingar for ein kvar smak Strategi for reiseliv basert på landbruket og reindrifta sine ressursar, LMD 2017). Prosjektorganisering forprosjekt Organiseringen vurderes, og endres eventuelt i løpet av forprosjektfasen. Prosjekteier Regionrådene i Nord-Troms- og Tromsøregionen Styringsgruppe Representanter fra regionrådene Prosjektleder Innleid profesjonell prosjektleder Arbeidsgruppe Tverrfaglig: (lyngshest/reiseliv/kultur/omdømmebygging/næringsliv) 3 4 medlemmer Geografi 1902-Tromsø, 1933-Balsfjord, 1936-Karlsøy, 1938-Lyngen, 1939-Storfjord, 1940-Gaivuotna - Kåfjord, 1941-Skjervøy, 1942-Nordreisa, 1943-Kvænangen, 1999-Utenfor Tromsø sentrum Vedlegg Dokumentnavn Filstørrelse Dato CV juli 2018.pdf Forstudie lyngshest regionrådene 2018.pdf

32 - 6-32

33 BIRGIT DOROTHEA NIELSEN Straumfjordeidet 50, 9151 Storslett tlf org.nr PERSONALIA Født i Oslo Gift med Geirmund Vik Barn: Sofie Dorothea født 1992, Peder Jakob født 1994, Lars Birgitsønn født 2000 og Ola Birgitsønn født 2004 UTDANNELSE Norges Veterinærhøgskole (NVH), Oslo Veterinær 2015/2016 Studium i prosjektledelse, 30 studiepoeng UiT (campus Alta/Nord-Troms Studiesenter) Studium i omdømme og stedsutvikling. 15 studiepoeng. Universitetet i Tromsø/ Nord-Troms studiesenter Studium i reiseliv, kommunikasjon og guiding, 15 studiepoeng. Høgskolen i Finnmark/Nord-Troms studiesenter. Kulturfag 15 studiepoeng. Høgskolen i Finnmark/Nord-Troms studiesenter vårsemester Prosjektlederkurs v/høgskolen i Harstad, 6 studiepoeng Vinterlandbruksskolen, Oslo Agronom Akershus landbruksskole, Hvam Grunnkurs Lørenskog videregående skole Naturfaglig studieretning Hegdehaugen videregående skole, Oslo Voksengymnas, forbedring av karakterer i fag fra videregående skole (deltid) SPRÅKKUNNSKAP Behersker engelsk CV Birgit Dorothea Nielsen Side 1 33

34 ARBEIDSERFARING Januar seniorinspektør Mattilsynet 2012 oktober 2015 tilsatt som fagansvarlig for nordlandshest/lyngshest ved Nord-Norsk Hestesenter (50 %) 2013/2014 undervisningsstilling kjemi v/nord-troms videregående skole (ca 25 %) prosjektleder i utviklingsprosjekt ved Nord-Norsk Hestesenter: initiering og koordinering av bevaring, utvikling og markedsføring av nordlandshest/lyngshest i Troms og Nord-Norge (50 %) prosjektmedarbeider i Nordreisa kommune; omdømmebygging for Nord-Troms regionen (20 %) 1999 i dag konsulentfirma med oppdrag for legemiddelindustrien, offentlige etater og samvirkeorganisasjonene i landbruket klinisk veterinærpraksis (i hovedsak hest, geit og hund) og forebyggende helsearbeid geit (Friskere geiter til juni 08), tilsynsveterinær i oppdrettsanlegg (til april 08) familieforetak; reiselivsbedrift Lyngshestlandet (turer med lyngshest i og ved Reisa nasjonalpark og nettverkssamarbeid med andre reiselivsbedrifter). Se bonde på småbruk med litt sau og lyngshestoppdrett, med blant annet et unghingstprosjekt finansiert av BU-midler og er involvert i et Forskningsprosjekt ved UMB, finansiert av Norges Forskningsråd Statens dyrehelsetilsyn i Nordreisa veterinærdistrikt kst. distriktsveterinær (DV II) Statens dyrehelsetilsyn, Fylkesveterinæren for Troms og Finnmark, konsulent Statens legemiddelverk Forsker/veterinær (engasjement/vikariat) enkelte vakter i Finnsnes og Nordreisa klinisk veterinærpraksis CV Birgit Dorothea Nielsen Side 2 34

35 1990 og 1991 Ringerike veterinærkontor Veterinær/assistent for veterinær hovedsaklig klinisk smådyrpraksis 1991 Sandnes veterinærdistrikt (kort periode) veterinær, hovedsaklig klinisk smådyrpraksis 1990 Bjørnør veterinærdistrikt Assistent for veterinær hovedsakelig klinisk stordyrpraksis Veterinærinstituttet, avd. for kjemi og toksikologi praktikant/laborant Alders- og sjukehjem pleieassistent (deltid) KURS en rekke etterutdanningskurs primært i regi av Den Norske Veterinærforening og ulike statlige arbeidsgivere 1999 i dag ulike kurs med og om hest, flere i regi av Landbrukets studiesenter på Gibostad FOREDRAG, PUBLIKASJONER Foredrag Tromsø museum, artikkel i Ottar, innleder på ulike møter i regi av ulike hesteorganisasjoner og NNHS, artikler i hesteblader Deltaker og innleder på møter og kurs arrangert av Statens legemiddelverk og som representant for etaten, innlegg i Nytt om legemidler og Norsk veterinærtidsskrift og 2001 Deltaker og innleder på møter og kurs arrangert av Statens dyrehelsetilsyn og som representant for etaten Deltaker, arrangør og innleder på møter og kurs i regi av Friskere geiter. Undervisning på Geitskolen i Troms og undervist om dyrevelferd i regi av Landbruksfaglig senter på Gibostad. VERV CV Birgit Dorothea Nielsen Side 3 35

36 Styremedlem i Norsk Hestesenter ( Leder av arbeidet med utarbeidelse av Handlingsplan for de nasjonale hesterasene, Deltaker i arbeidsgruppe/sekretariat Fokus unghest ( og ulike arbeidsgrupper NMBU/for Landslaget for nordlandshest/lyngshest Leder i alslaget for lyngshest i Troms, initiativtaker/leder Utstillingsprosjektet (2005/06) og Jubileumsutstilling 2006 med midler fra Fylkesmannen i Troms ( lokallag), Fokus Unghest-kurs, samarbeid med Arkhangelsk, Russland om genressursbevaring lokale hesteraser 2009 i dag Styremedlem i Nordreisa SV Leder i Nord-Troms trav- og kjørelag Tillitsvalgt for DNV-S på Statens legemiddelverk, leder for AF-gruppen samme sted Studentrepresentant i Norsk studentunion Medlem av kollegiet ved Norges veterinærhøgskole Leder av elevråd, Akershus landbruksskole CV Birgit Dorothea Nielsen Side 4 36

37 Lyngshesten i Nord-Troms- og Tromsø-regionene Identitetsbærer og berikelse Forstudie Prosjektsøknad til regionrådene i Nord-Troms og Tromsø-regionen fra Lyngshestlandet, Birgit Dorothea Nielsen

38 Problemstillinger På tross av stor innsats gjennom mange år står lyngshesten på FAO sin liste over utrydningstrua husdyrarter (FAO, 2013: kritisk truet). Det er ikke mange nok som ønsker å eie og bruke lyngshesten. Regionene trenger næringsutvikling og det pekes på opplevelsesnæringene, inkludert reiseliv og kulturnæringer som viktige satsingsområder. Nord-Troms har erkjent at den som region er lite kjent ut over sine egne grenser. Løsninger Island sin reiselivsutvikling, kultur-bevaring/utvikling og bevaring- og utvikling av islandshesten henger tett sammen. Vi kan bruke erfaringer fra Island, sammen med kompetanse i regionen og samarbeid på Nordkalotten, for å etablere lyngshesten som en identitetsmarkør og merkevare for vår region. Det vil samtidig kunne bidra til næringsutvikling i regionen og til at lyngshesten øker i antall. Avlsarbeidet, aktiviteter og kunnskapsformidling overfor oppdrettere og tradisjonelle brukere av hesten, ivaretas av raseorganisasjonen (Landslaget for nordlandshest/lyngshest, med lokallag) og det nasjonale senteret, som ligger i Målselv. Prosjektet som beskrives i denne forstudien, skal initiere aktiviteter som kan bidra til utvikling av regionen ved å bruke lyngshesten praktisk i næringsvirksomhet og som en identitetsmarkør. Om lyngshesten Lyngshest (nordlandshest/lyngshest) er en av de tre nasjonale norske raser av meget gammel opprinnelse og den eneste med Nord-Norsk opprinnelse. Den første, kjente og dokumenterte utstilling hvor lyngshest var stilt ut, var i 1898 på Lyngseidet i Troms. På 1930 tallet ble det satt i gang organisert avl av rasen, primært i nordligste fylkene, med hovedtyngde langs Lyngenfjorden i Troms. Lyngshesten er den felles hesten for alle folkegrupper i vår region. Både samer, kvener og nordmenn opplever hesten som sin og det er ingen konflikt knytta til «eierskapet». På grunn av krigen og mekaniseringen i jordbruket, gikk rasen sterkt tilbake. På tallet var det bare lyngshester igjen. Rasen består i dag av individer men har per i dag trolig fødselsunderskudd. Hesterasen har alltid hatt et allsidig bruksområde. Lyngshesten var tidligere brukt til all slags gårdsarbeid og som skyss- og ridehest. Den er allsidig og kan brukes av alle i familien fordi den er høvelig i størrelse og lynne. Hesten er godt egna for bruk i alle vanlige disipliner innenfor ridning og kjøring, og er godt egna til turridning og kløving fordi den er stø på foten og fornuftig i vanskelig terreng. Den er en utmerket terapihest med sitt rolige, vennlige vesen og sitt gode bevegelsesmønster. Arbeidsviljen og pågangsmotet til lyngshesten gjør den velegna til bruk i rideskoler der det kreves at hesten viser tålmodighet med uerfarne ryttere. Samtidig har den kapasitet til å gi utfordringer for de mer erfarne rytterne. På grunn av begrenset genmateriale og et ønske om å bevare rasens særpreg uten innkryssing av andre raser, kreves strukturert og målbevisst avlsarbeid for å ivareta en sunn og bærekraftig populasjon. ( 38

39 I doktorgradsarbeidet til Hanne Fjerdingby Olsen, NMBU (Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, 2011) framkommer det at det er behov for 200 fødte og registrerte føll årlig, for å bevare rasen på sikt. Bedekninger og fødte føll bedekninger året før Kolonne1 antall fødte føll Prosjektbeskrivelse Gjennom prosjektfasen vil en kunne utforske ulike tiltak knytta til bruk av lyngshesten i næringsutvikling og aktiviteter for og med lyngshesten i de enkelte kommunene i prosjektet. Prosjektet må ledes av en prosjektleder med kunnskap om fagområdene, sammen med en tverrfaglig arbeidsgruppe og være eid av de to regionrådene. Mål Lyngshesten kan strykes fra FAO sin liste over truede husdyrarter og regionen er etablert som «Lyngshestlandet» med tydelige kulturuttrykk, stolthet og kunnskap hos regionens innbyggere og bruk av lyngshesten i næringer knytta til landbruk, helse, reiseliv/opplevelser/kultur i alle kommuner. Prosjektmål Gjennom en forprosjektfase på 1 år og et hovedprosjekt med varighet i 3 år vil en kunne vurdere om: interessen for å eie/bruke lyngshest har økt i regionen gjennom bedekningstall og kjøp/salg det er en positiv endring i antall reiselivsaktører som tilbyr opplevelse med lyngshest lyngshesten er mer synlig for besøkende i alle regionens kommuner det er en oppgang i antall næringsdrivende som tilbyr aktivitet med lyngshest innafor landbruk og helse det har blitt en økt synlighet i media/medvirkning i kultur i regionen om det har kommet fram ny kunnskap om lyngshesten og om regionen (opprinnelse, kultur) 39

40 Prosjektfaser Forstudie Dette dokumentet. Beskriver problemet og forslag til løsning i korte trekk. Benyttes som budsjett for forprosjekt og søknad om forprosjektmidler. Brukes også i forbindelse med forankring i tidlig fase av forprosjektet. Forstudien må brukes til å avgjøre om man skal gå videre med prosjektet til forprosjekt. Denne fasen har ikke kostnader og inntekter, men er drevet av initiativtaker; Lyngshestlandet ved Birgit D. Nielsen. Forprosjekt Videre planlegging av prosjektet; aktivitetsplan, prosjektorganisasjon, budsjett og prosjektmål i hovedprosjektet. Prosjektet må få oversikt over status i dag i forhold til antall hester, bedekningstall og omsetning av hester reiselivsaktører andre næringsdrivende synlighet, kunnskap i befolkninga Prosjektet må etablere kontakter/nettverk med relevante samarbeidsparter/kompetansemiljøer i regionen og i våre naboland på Nordkalotten, for å utvikle felles prosjekter. Prosjektet må søke finansiering for noen mindre, gjennomførbare prosjekter i forprosjektperioden. Slutten av fasen er et beslutningspunkt for om man skal gå videre til et hovedprosjekt, legge ned prosjektet eller stake ut en ny retning gjennom en ny forprosjektfase. Hovedprosjekt En jobber for å få til en løsning som lever videre med å løse problemene etter prosjektfasen er over. Prosjektevaluering, regnskap og rapport. Livet etter hovedprosjektet Dersom prosjektet vurderes som vellykka og man ønsker å videreføre dette, kan man se for seg at det etableres et varig interregionalt-samarbeid. Det kan for eksempel være en fysisk plassering av typen «Lyngshestens hus», eller aktiviteter i hele regionen en kombinasjon av disse, eller helt andre løsninger. Driften må på sikt dekkes av gjester/brukere/næringsaktører/eksterne prosjektmidler. Forankring Norge ønsker å ivareta rasen både fordi det er en internasjonal forpliktelse (Rio-konvensjonen) og en nasjonal forpliktelse se for eksempel: «Landbruksdepartementet ønsker kommunal satsing på tilrettelegging for hest og de vil produsere en veileder om hesten og hesteholdet beregnet på norske kommuner. Med en praktisk guide vil kommunens medarbeidere være bedre rustet til å innlede et nærmere samarbeid med hestebransjen som på mange måter er en ny næring slik som hesteholdet framstår i dag» (Norsk Hestesenter juni 2017). Regjeringen oppnevnte før sommeren et råd som skal gi innspill til både kultur-, reiselivsaktørene og Regjeringen. Målet er blant annet bedret samhandling mellom alle aktørene på feltet, og dermed økt verdiskaping. ( 40

41 «Erfaringar frå andre land, tyder på at identitetsskaping med utgangspunkt i regional merkevarebygging er ein suksessfaktor for reiselivet.» «Norske hesterasar kan vere med å forsterke lokal og regional identitet og skape gode historier og opplevingar.» (Opplevingar for ein kvar smak Strategi for reiseliv basert på landbruket og reindrifta sine ressursar, LMD 2017). Prosjektorganisering forprosjekt Organiseringen vurderes, og endres eventuelt i løpet av forprosjektfasen. Prosjekteier Regionrådene i Nord-Troms- og Tromsøregionen Styringsgruppe Representanter fra regionrådene Prosjektleder Innleid profesjonell prosjektleder Arbeidsgruppe Tverrfaglig: (lyngshest/reiseliv/kultur/omdømmebygging/næringsliv) 3 4 medlemmer Kostnader og finansiering forprosjekt Kostnader Prosjektledelse (40 % stilling over 1 år) Reiser Møtelokaler 5000 Bevertning 5000 Innsamling av informasjon Timer prosjektmøter 5 personer 7 møter 3 timer á 350,- timen Arbeidsgruppe arbeidstimer á 350,- timen (4 ukeverk) Sum Finansiering Kommunene tilskudd 9 kommuner á , Tilskudd Innovasjon Norge/RUP

42 SØKNAD OM FYLKESKOMMUNALT NÆRINGSFOND TIL PROSJEKTET LYNGSHESTEN I NORD-TROMS OG TROMSØREGIONEN - IDENTITETSBÆRER OG BERIKELSE Prosjektnavn Lyngshesten i Nord-Troms og Tromsøregionen - identitetsbærer og berikelse Prosjekteier Nord-Troms Regionråd DA Støtteordning Fylkeskommunalt næringsfond Omsøkt beløp Prosjektperiode Totalbudsjett Søknadsnummer Org. nummer Innsendt dato SMS aktivert Av E-post aktivert På Kort beskrivelse På tross av stor innsats gjennom mange år står lyngshesten på FAO sin liste over utrydningstrua husdyrarter (FAO, 2013: kritisk truet). Det er ikke mange nok som ønsker å eie og bruke lyngshesten. Regionene trenger næringsutvikling og det pekes på opplevelsesnæringene, inkludert reiseliv og kulturnæringer som viktige satsingsområder. Prosjektet skal initiere aktiviteter som kan bidra til utvikling av regionen ved å bruke lyngshesten i næringsvirksomhet. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil/telefon Søker / Prosjekteie r Kontaktperson Nord-Troms Regionråd DA Org.nr: berit.fjellberg@halti.no Birgit Dorothea Nielsen - Lyngshestlandet Hovedveien STORSLETT Straumfjordeidet STORSLETT Prosjektleder birgitdn@online.no Birgit Dorothea Nielsen birgitdn@online.no c/o Birgit Dorothea Nielsen, Straumfjordeidet STORSLETT Prosjektbeskrivelse Problemstillinger På tross av stor innsats gjennom mange år står lyngshesten på FAO sin liste over utrydningstrua husdyrarter (FAO, 2013: kritisk truet). Det er ikke mange nok som ønsker å eie og bruke lyngshesten. Regionene trenger næringsutvikling og det pekes på opplevelsesnæringene, inkludert reiseliv og kulturnæringer som viktige satsingsområder. Nord-Troms har erkjent at den som region er lite kjent ut over sine egne grenser. Løsninger Island sin reiselivsutvikling, kultur-bevaring/utvikling og bevaring- og utvikling av islandshesten henger tett sammen. Vi kan bruke erfaringer fra Island, sammen med kompetanse i regionen og 42

43 samarbeid på Nordkalotten, for å etablere lyngshesten som en identitetsmarkør og merkevare for vår region. Det vil samtidig kunne bidra til næringsutvikling i regionen og til at lyngshesten øker i antall. Avlsarbeidet, aktiviteter og kunnskapsformidling overfor oppdrettere og tradisjonelle brukere av hesten, ivaretas av raseorganisasjonen (Landslaget for nordlandshest/lyngshest, med lokallag) og det nasjonale senteret, som ligger i Målselv. Prosjektet som omsøkes, skal initiere aktiviteter som kan bidra til utvikling av regionen ved å bruke lyngshesten praktisk i næringsvirksomhet og som en identitetsmarkør. Om lyngshesten Lyngshest (nordlandshest/lyngshest) er en av de tre nasjonale norske raser av meget gammel opprinnelse og den eneste med Nord-Norsk opprinnelse. Den første, kjente og dokumenterte utstilling hvor lyngshest var stilt ut, var i 1898 på Lyngseidet i Troms. På 1930 tallet ble det satt i gang organisert avl av rasen, primært i nordligste fylkene, med hovedtyngde langs Lyngenfjorden i Troms. Lyngshesten er den felles hesten for alle folkegrupper i vår region. Både samer, kvener og nordmenn opplever hesten som sin og det er ingen konflikt knytta til «eierskapet». På grunn av krigen og mekaniseringen i jordbruket, gikk rasen sterkt tilbake. På tallet var det bare lyngshester igjen. Rasen består i dag av individer men har per i dag trolig fødselsunderskudd. Lyngshesten er allsidig og kan brukes av alle i familien fordi den er høvelig i størrelse og lynne. Hesten er godt egna for bruk i alle vanlige disipliner innenfor ridning og kjøring, og er godt egna til turridning og kløving fordi den er stø på foten og fornuftig i vanskelig terreng. Den er en utmerket terapihest med sitt rolige, vennlige vesen og sitt gode bevegelsesmønster. Arbeidsviljen og pågangsmotet til lyngshesten gjør den velegna til bruk i rideskoler der det kreves at hesten viser tålmodighet med uerfarne ryttere. Samtidig har den kapasitet til å gi utfordringer for de mer erfarne rytterne. På grunn av begrenset genmateriale og et ønske om å bevare rasens særpreg uten innkryssing av andre raser, kreves strukturert og målbevisst avlsarbeid for å ivareta en sunn og bærekraftig populasjon. ( I doktorgradsarbeidet til Hanne Fjerdingby Olsen, NMBU (Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, 2011) framkommer det at det er behov for 200 fødte og registrerte føll årlig, for å bevare rasen på sikt. Prosjektbeskrivelse Gjennom forprosjektfasen vil en kunne utforske ulike tiltak knytta til bruk av lyngshesten i næringsutvikling (reiseliv spesielt) og aktiviteter for og med lyngshesten i de enkelte kommunene i prosjektet. Prosjektet må ledes av en prosjektleder med kunnskap om fagområdene, sammen med en tverrfaglig arbeidsgruppe og være eid av de to regionrådene. Mål Lyngshesten kan strykes fra FAO sin liste over truede husdyrarter og regionen er etablert som «Lyngshestlandet» med tydelige kulturuttrykk, stolthet og kunnskap hos regionens innbyggere og bruk av lyngshesten i næringer knytta til landbruk, helse, reiseliv/opplevelser/kultur i alle kommuner. Prosjektmål Gjennom en forprosjektfase på 1 år og et hovedprosjekt med varighet i 3 år vil en kunne vurdere om: interessen for å eie/bruke lyngshest har økt i regionen gjennom bedekningstall og kjøp/salg det er en positiv endring i antall reiselivsaktører som tilbyr opplevelse med lyngshest lyngshesten er mer synlig for besøkende i alle regionens kommuner det er en oppgang i antall næringsdrivende som tilbyr aktivitet med lyngshest innafor landbruk og helse det har blitt en økt synlighet i media/medvirkning i kultur i regionen om det har kommet fram ny kunnskap om lyngshesten og om regionen (opprinnelse, kultur) 43

44 Prosjektfaser Forstudie Beskriver problemet og forslag til løsning i korte trekk og er grunnlag for budsjett for omsøkte forprosjekt. Brukes også i forbindelse med forankring i tidlig fase av forprosjektet. Forstudien er grunnlaget for forprosjektsøknaden. Forstudien har ikke hatt kostnader og inntekter, og er drevet av initiativtaker; Lyngshestlandet ved Birgit D. Nielsen. Forprosjekt Videre planlegging av prosjektet; aktivitetsplan, prosjektorganisasjon, budsjett og prosjektmål i hovedprosjektet. Prosjektet må få oversikt over status i dag i forhold til antall hester, bedekningstall og omsetning av hester reiselivsaktører andre næringsdrivende synlighet, kunnskap i befolkninga Prosjektet må etablere kontakter/nettverk med relevante samarbeidsparter/kompetansemiljøer i regionen og i våre naboland på Nordkalotten, for å utvikle felles prosjekter. Prosjektet må søke finansiering for noen mindre, gjennomførbare prosjekter i forprosjektperioden. Slutten av fasen er et beslutningspunkt for om man skal gå videre til et hovedprosjekt, legge ned prosjektet eller stake ut en ny retning gjennom en ny forprosjektfase. Hovedprosjekt En jobber for å få til en løsning som lever videre med å løse problemene etter prosjektfasen er over. Prosjektevaluering, regnskap og rapport. Livet etter hovedprosjektet Dersom prosjektet vurderes som vellykka og man ønsker å videreføre dette, kan man se for seg at det etableres et varig interregionalt-samarbeid. Det kan for eksempel være en fysisk plassering av typen «Lyngshestens hus», eller aktiviteter i hele regionen en kombinasjon av disse, eller helt andre løsninger. Driften må på sikt dekkes av gjester/brukere/næringsaktører/eksterne prosjektmidler. Forankring Norge ønsker å ivareta rasen både fordi det er en internasjonal forpliktelse (Rio-konvensjonen) og en nasjonal forpliktelse se for eksempel: -av -dagens - bevaringsarbeid -for -de -tre -nasjonale -hesterasene.pdf. «Landbruksdepartementet ønsker kommunal satsing på tilrettelegging for hest og har produsert en veileder om hesten og hesteholdet beregnet på norske kommuner. Med en praktisk guide vil kommunens medarbeidere være bedre rustet til å innlede et nærmere samarbeid med hestebransjen som på mange måter er en ny næring slik som hesteholdet framstår i dag» (Norsk Hestesenter juni 2017). Regjeringen oppnevnte før sommeren et råd som skal gi innspill til både kultur-, reiselivsaktørene og Regjeringen. Målet er blant annet bedret samhandling mellom alle aktørene på feltet, og dermed økt verdiskaping. ( -mote -i -samarbeidsradet -for -kultur -og -reiseliv/id /) «Erfaringar frå andre land, tyder på at identitetsskaping med utgangspunkt i regional merkevarebygging er ein suksessfaktor for reiselivet.» «Norske hesterasar kan vere med å forsterke lokal og regional identitet og skape gode historier og opplevingar.» (Opplevingar for ein kvar smak Strategi for reiseliv basert på landbruket og reindrifta sine ressursar, LMD 2017). Prosjektorganisering forprosjekt Organiseringen vurderes, og endres eventuelt i løpet av forprosjektfasen. Prosjekteier 44

45 Regionrådene i Nord-Troms- og Tromsøregionen Styringsgruppe Representanter fra regionrådene Prosjektleder Innleid profesjonell prosjektleder Arbeidsgruppe Tverrfaglig: (lyngshest/reiseliv/kultur/omdømmebygging/næringsliv) 3 4 medlemmer Mottatt offentlig støtte tidligere: Nei Det er mer enn tre år siden, men har tidligere fått støtte til flere prosjekter som har omhandla lyngshest. Se vår hjemmeside: /tidligere-prosjekter Spesifikasjon Bakgrunn På tross av stor innsats gjennom mange år står lyngshesten på FAO sin liste over utrydningstrua husdyrarter (FAO, 2013: kritisk truet). Det er ikke mange nok som ønsker å eie og bruke lyngshesten. Regionene trenger næringsutvikling og det pekes på opplevelsesnæringene, inkludert reiseliv og kulturnæringer som viktige satsingsområder. Nord-Troms har erkjent at den som region er lite kjent ut over sine egne grenser. Løsninger Island sin reiselivsutvikling, kultur-bevaring/utvikling og bevaring- og utvikling av islandshesten henger tett sammen. Vi kan bruke erfaringer fra Island, sammen med kompetanse i regionen og samarbeid på Nordkalotten, for å etablere lyngshesten som en identitetsmarkør og merkevare for vår region. Det vil samtidig kunne bidra til næringsutvikling i regionen og til at lyngshesten øker i antall. Avlsarbeidet, aktiviteter og kunnskapsformidling overfor oppdrettere og tradisjonelle brukere av hesten, ivaretas av raseorganisasjonen (Landslaget for nordlandshest/lyngshest, med lokallag) og det nasjonale senteret, som ligger i Målselv. Prosjektet som beskrives i denne forstudien, skal initiere aktiviteter som kan bidra til utvikling av regionen ved å bruke lyngshesten praktisk i næringsvirksomhet og som en identitetsmarkør. Om lyngshesten Lyngshest (nordlandshest/lyngshest) er en av de tre nasjonale norske raser av meget gammel opprinnelse og den eneste med Nord-Norsk opprinnelse. Den første, kjente og dokumenterte utstilling hvor lyngshest var stilt ut, var i 1898 på Lyngseidet i Troms. På 1930 tallet ble det satt i gang organisert avl av rasen, primært i nordligste fylkene, med hovedtyngde langs Lyngenfjorden i Troms. Lyngshesten er den felles hesten for alle folkegrupper i vår region. Både samer, kvener og nordmenn opplever hesten som sin og det er ingen konflikt knytta til «eierskapet». På grunn av krigen og mekaniseringen i jordbruket, gikk rasen sterkt tilbake. På tallet var det bare lyngshester igjen. Rasen består i dag av individer men har per i dag trolig fødselsunderskudd. Hesterasen har alltid hatt et allsidig bruksområde. Lyngshesten var tidligere brukt til all slags gårdsarbeid og som skyss- og ridehest. Den er allsidig og kan brukes av alle i familien fordi den er høvelig i størrelse og lynne. Hesten er godt egna for bruk i alle vanlige disipliner innenfor ridning og kjøring, og er godt egna til turridning og kløving fordi den er stø på foten og fornuftig i vanskelig terreng. Den er en utmerket terapihest med sitt rolige, vennlige vesen og sitt gode bevegelsesmønster. Arbeidsviljen og pågangsmotet til lyngshesten gjør den velegna til bruk i rideskoler der det kreves at hesten viser tålmodighet med uerfarne ryttere. Samtidig har den kapasitet til å gi utfordringer for de mer erfarne rytterne. 45

46 På grunn av begrenset genmateriale og et ønske om å bevare rasens særpreg uten innkryssing av andre raser, kreves strukturert og målbevisst avlsarbeid for å ivareta en sunn og bærekraftig populasjon. ( I doktorgradsarbeidet til Hanne Fjerdingby Olsen, NMBU (Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, 2011) framkommer det at det er behov for 200 fødte og registrerte føll årlig, for å bevare rasen på sikt. Prosjektmål Gjennom en forprosjektfase på 1 år og et hovedprosjekt med varighet i 3 år vil en kunne vurdere om: interessen for å eie/bruke lyngshest har økt i regionen gjennom bedekningstall og kjøp/salg det er en positiv endring i antall reiselivsaktører som tilbyr opplevelse med lyngshest lyngshesten er mer synlig for besøkende i alle regionens kommuner det er en oppgang i antall næringsdrivende som tilbyr aktivitet med lyngshest innafor landbruk og helse det har blitt en økt synlighet i media/medvirkning i kultur i regionen om det har kommet fram ny kunnskap om lyngshesten og om regionen (opprinnelse, kultur) Forankring Norge ønsker å ivareta rasen både fordi det er en internasjonal forpliktelse (Rio-konvensjonen) og en nasjonal forpliktelse se for eksempel: -av -dagens - bevaringsarbeid -for -de -tre -nasjonale -hesterasene.pdf. «Landbruksdepartementet ønsker kommunal satsing på tilrettelegging for hest og de vil produsere en veileder om hesten og hesteholdet beregnet på norske kommuner. Med en praktisk guide vil kommunens medarbeidere være bedre rustet til å innlede et nærmere samarbeid med hestebransjen som på mange måter er en ny næring slik som hesteholdet framstår i dag» (Norsk Hestesenter juni 2017). Regjeringen oppnevnte før sommeren et råd som skal gi innspill til både kultur-, reiselivsaktørene og Regjeringen. Målet er blant annet bedret samhandling mellom alle aktørene på feltet, og dermed økt verdiskaping. ( -mote -i -samarbeidsradet -for -kultur -og -reiseliv/id /) «Erfaringar frå andre land, tyder på at identitetsskaping med utgangspunkt i regional merkevarebygging er ein suksessfaktor for reiselivet.» «Norske hesterasar kan vere med å forsterke lokal og regional identitet og skape gode historier og opplevingar.» (Opplevingar for ein kvar smak Strategi for reiseliv basert på landbruket og reindrifta sine ressursar, LMD 2017). Prosjektorganisering Organiseringen vurderes, og endres eventuelt i løpet av forprosjektfasen. Prosjekteier Regionrådene i Nord-Troms- og Tromsøregionen Styringsgruppe Representanter fra regionrådene Prosjektleder Innleid profesjonell prosjektleder Arbeidsgruppe Tverrfaglig: (lyngshest/reiseliv/kultur/omdømmebygging/næringsliv) 3 4 medlemmer Samarbeidspartnere Regionrådene i Nord-Troms og Tromsøregionen har vedtatt støtte til prosjektet. De vil være 46

47 prosjekteiere og sitte i styringsgruppa for prosjektet. Det er etablert kontakt med Visit Tromsø sitt prosjekt Sommer i Nord. Lyngshestmiljøet i regionen. Kompetansemiljøet på Halti i Nord-Troms, Midt-Troms museum og Visit Lyngenfjord er aktuelle samarbeidsparter. Aktiviteter Prosjektet må få oversikt over status i dag i forhold til antall hester, bedekningstall og omsetning av hester reiselivsaktører andre næringsdrivende synlighet, kunnskap i befolkninga Prosjektet må etablere kontakter/nettverk med relevante samarbeidsparter/kompetansemiljøer i regionen og i våre naboland på Nordkalotten, for å utvikle felles prosjekter. Prosjektet må søke finansiering for noen mindre, gjennomførbare prosjekter i forprosjektperioden. Slutten av fasen er et beslutningspunkt for om man skal gå videre til et hovedprosjekt, legge ned prosjektet eller stake ut en ny retning gjennom en ny forprosjektfase. Hovedprosjekt En jobber for å få til en løsning som lever videre med å løse problemene etter prosjektfasen er over. Prosjektevaluering, regnskap og rapport. Livet etter hovedprosjektet Dersom prosjektet vurderes som vellykka og man ønsker å videreføre dette, kan man se for seg at det etableres et varig interregionalt-samarbeid. Det kan for eksempel være en fysisk plassering av typen «Lyngshestens hus», eller aktiviteter i hele regionen en kombinasjon av disse, eller helt andre løsninger. Driften må på sikt dekkes av gjester/brukere/næringsaktører/eksterne prosjektmidler. Målgrupper Offentlig forvaltning, politikere og befolkning generelt i regionen. Eiere/brukere av lyngshest Reiselivsaktører (etablerte og potensielle), både tilbydere og destinasjonsselskaperog tilsvarende Resultat God oversikt overantall lyngshester og næringsaktører som bruker, eller ønsker å bruke lyngshesten i næring (reiseliv/"inn på tunet"). Etablert kontakt med destinasjonsselskaper og andre aktuelle samarbeidsparter som er interessert i å være med og utvikle reiseliv med lyngshest Etablert nettverk med relevante samarbeidsparter/nettverk i Sverige, Finland og Russland om bruk av nasjonale hesteraser for å oppnå økt verdiskapning i reiseliv og økt boglede i regionene. Samarbeid om prosjekter for økt kunnskap om nasjonale hesteraser, opprinnelse og kultur knytta til bruk av hesten. Gjennomført små konkrete prosjekter: - avtale/gjennomført museumsutstillinga Lyngshestfortellinger i Tromsø - brosjyrer/bilder/musikk/youtube-filmer/fortellinger er samla og tilgjengeliggjort Grunnlag for å avgjøre om man skal søke finansiering for et hovedprosjekt foreligger. Effekter Antall lyngshester øker Antall lyngshester i næring øker Kunnskap om lyngshest hos fastboende og tilreisende er økt og lyngshesteiere som bruker hesten i næring kan få en økt verdiskapning Attraktiviteten for regionen øker både for tilreisende og fastboende 47

48 Tids- og kostnadsplan Tidsplan Forprosjektfasen er planlagt å vare ett år - med en prosjektleder i 30-40% stilling, med oppstart ca 1. oktober. Innen utgangen av november skal aktivitetsplan og prosjektorganisasjon være på plass. Så skal det foreligge en oversikt over antall lyngshester, vi skal vite om hvilke næringsaktører som bruker lyngshest, og hvem som kan være potensielle næringsaktører. Innen utgangen av desember skal kontakt med relevante fagmiljøer på Nordkalotten være etablert og mulige prosjektideer diskutert. Kontakt med reiselivsaktører og destinasjonsselskaper skal være etablert og samarbeid diskutert og påbegynt hvis interesse. Prosjektet må søke finansiering for noen mindre, gjennomførbare prosjekter i forprosjektperioden. Innen utgangen av mars skal det være presentert minst to YouTube-filmer, brosjyre med bilder og fortellinger skal være ferdig til trykking og museumsutstillinga Lyngshestfortellinger skal ha en avtale om visning i Tromsø eller fast visning av deler av utstillinga i ulike kommuner i prosjektområdet. I løpet av hele prosjektåret skal vi ha hatt flere medieoppslag om lyngshest, kultur, samarbeid, verdiskapning. Innen utgangen av august skal avgjørelse om en eventuell hovedprosjektsøknad fattes. Dersom avgjørelsen er positiv brukes september til søknadsskriving, budsjett og prosjektmål i hovedprosjektet. Hvis man velger å ikke gå videre brukes september til å sluttføre påbegynte prosesser og aktiviteter, eller eventuelt stake ut en ny retning gjennom en ny forprosjektfase. Budsjettplan SUM 0 møtekostnader(møtelokal er og bevertning) møter og arbeid fagteam møter/arbeid styringsgruppe Prosjektleder (PL), 480 t á 500, regnskap og revisjon reiser Sum kostnad Fagteamet er planlagt å være tverrfaglig med 4 personer. 5 møter (tre på Skype el tilsvarende, to fysiske møter), hvert møte 4 timer. 500,-/person/time. Møter for fagteamet og i forbindelse med datainnsamling Styringsgruppe; inntil fire personer fra de to regionrådene (inntil to fra hvert regionråd). To møter á 2 timer/500,-/time + en del arbeid utenom møtene. Reiser (datainnsamling PL + 2 møter fagteam) 48

49 Finansieringsplan SUM eget arbeid (styringsgruppe) tilskudd 9 kommuner á Troms fylkeskommune Sum finansiering Alle de 9 kommunene har vedtatt støtte til prosjektet gjennom enstemmig støtte til prosjektsøknaden i regionrådsmøtene i Nord-Troms og Tromsøregionen våren Vedtakene er innsent til fylkeskommunen tidligere. Tromsø kommune har per gitt tilsagn om støtte. Nordreisa: Ordfører undersøker status ( ). Saken kan behandles administrativt. Lyngen: behandles i formannskapet 26. sept Kåfjord: behandles i formannskapet 10. sept Geografi Tromsø, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Gaivuotna - Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Utenfor Tromsø sentrum Vedlegg Filstørrelse Dato CV juli 2018.pdf Forstudie lyngshest regionrådene 2018.pdf Melding om vedtak sak Lyngshesten.docx Rapport Mezen 2018.pdf Vedtak Lyngshesten.eml

50 Fra: Lyngshestlandet Sendt: :59:59 Til: Post Storfjord; Post Kafjord; Nordreisa Kommune; >> Post Skjervoy Kopi: Øyvind Evanger; Eirik Losnegaard Mevik; Svein Oddvar Leiros; Ørjan Albrigtsen; Knut Jentoft; Berit Fjellberg Emne: Re: Om søknad om Lyngshestprosjekt i Nord-Troms og Tromsøregionen Vedlegg: Revidert søknad til Fylkeskommunen 3. september.doc Til: alle 9 kommuner i Nord-Troms og Tromsø-regionen daglig ledere i regionrådene og ordførere kopi t.o. Troms Fylkeskommune har kommet med noen tilbakemeldinger og spørsmål til prosjektet om Lyngshesten. Det har ført til noen mindre endringer i prosjektsøknaden, spesielt i forhold til kostnader og finansiering. Kostnadsramma er ikke endra, størrelsen på omsøkte økonomiske bidrag fra kommunene er heller ikke endra, men jeg har lagt inn ,- i egenandel fra styringsgruppa for prosjektet i form av arbeidstimer. (endra prosjektsøknad som er innsendt til Troms Fylkeskommune er vedlagt i sin helhet). Jeg håper ikke dette skaper problemer, eller endrer innstillinga til noen av kommunene om støtte til prosjektet som har kommet til uttrykk i regionrådene. Jeg har fått tilsagn om midler fra Tromsø kommune, og håper alle kommunene vil gjøre positive vedtak. Vennlig hilsen Birgit D. Nielsen OM PROSJEKT "LYNGSHESTEN I NORD-TROMS OG TROMSØREGIONEN - IDENTITETSBÆRER OG BERIKELSE" Våren 2018 var jeg i møte med begge regionrådene hvor jeg orienterte om utfordringer og muligheter for lyngshesten i regionen, for regionen og om mitt prosjekt. I etterkant kom det enstemmige vedtak i begge regionrådene, som var positive til prosjektet sendte jeg søknad til all de 9 kommunene om bevilgning på ,- fra hver kommune. Jeg har også samme dato sendt en søknad til Troms Fylkeskommune om i overkant av ,- til prosjektet. Jeg har ikke fått svar fra noen av kommunene foreløpig. Når det gjelder fylkeskommunen er de positive, jeg har vært i dialog med deres rådgiver Rune Eliassen i forkant av at jeg sendte inn søknaden og jeg har fått noen oppfølgingsspørsmål til søknaden fra saksbehandler nylig. Jeg håper kommunene fortsatt er positive til å støtte, og finansiere prosjektet. Dersom det er mulig, ville det vært flott om det gikk an å si noe om behandlingstid for søknaden. Jeg har forstått det slik at det forelå en plan om et felles ordførermøte for dere alle 9 i Nordreisa i august, som dessverre ikke blei noe av. Det hadde vært veldig hyggelig og nyttig om det kom i stand et slikt møte på et seinere tidspunkt, slik at vi kunne ha tatt imot dere hjemme på garden vår og dere kunne ha fått sett noen av lyngshesta våre og fått hørt litt mer om rasene og betydninga hesten har hatt og ikke minst om mulighetene for hesten og regionen slik vi ser det. Vennlig hilsen 50

51 Birgit Dorothea Nielsen Lyngshestlandet 51

52 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2018/162-2 Arkiv: Fond Saksbehandler: Jens Kristian Nilsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Formannskap - Næringssaker Svar på - Søknad om bedriftsrettet etablererstøtte til Lyngshesten i Nord- Troms Henvisning til lovverk: Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet vedtatt i kommunestyret 24. april 2017 sak 22/2017 Vedlegg 1 Soknad Forstudie lyngshest regionraadene CV juli 2018 Rådmannens innstilling Søknaden avslås. Søknaden sendes tilbake til søker for omskriving, eventuelt for innretning mot forskning hvor forskningsrådet er rette søkerinstans. Saksopplysninger Søker er Nord-Troms Regionråd DA. Initiativtaker er Lyngshestlandet ved Birgit D. Nielsen. CVen til Nielsen ligger ved søknaden. Overskriften på søknaden er Søknad - Bedriftsrettet- /etablererstøtte. Det omsøkte prosjektet har som mål å «(...) initiere aktiviteter som kan bidra til utvikling av regionen ved å bruke lyngshesten i næringsvirksomhet» (fra søknaden). Et annet mål som er beskrevet i søknaden er: «Lyngshesten kan strykes fra FAO sin liste over truede husdyrarter og regionen er etablert som «Lyngshestlandet» med tydelige kulturuttrykk, 52

53 stolthet og kunnskap hos regionens innbyggere og bruk av lyngshesten i næringer knytta til landbruk, helse, reiseliv/opplevelser/kultur i alle kommuner.» Prosjektmålene er også beskrevet slik: Prosjektmål «Gjennom en forprosjektfase på 1 år og et hovedprosjekt med varighet i 3 år vil en kunne vurdere om: interessen for å eie/bruke lyngshest har økt i regionen gjennom bedekningstall og kjøp/salg det er en positiv endring i antall reiselivsaktører som tilbyr opplevelse med lyngshest lyngshesten er mer synlig for besøkende i alle regionens kommuner det er en oppgang i antall næringsdrivende som tilbyr aktivitet med lyngshest innafor landbruk og helse det har blitt en økt synlighet i media/medvirkning i kultur i regionen om det har kommet fram ny kunnskap om lyngshesten og om regionen (opprinnelse, kultur) Det er beskrevet flere mål i denne søknaden: Prosjektet må få oversikt over status i dag i forhold til antall hester, bedekningstall og omsetning av hester reiselivsaktører andre næringsdrivende synlighet, kunnskap i befolkninga Prosjektet må etablere kontakter/nettverk med relevante samarbeidsparter/kompetansemiljøer i regionen og i våre naboland på Nordkalotten, for å utvikle felles prosjekter. Prosjektet må søke finansiering for noen mindre, gjennomførbare prosjekter i forprosjektperioden. I Målselv ligger Nasjonalt senter for nordlandshest/lyngshest, tidligere Nord-norsk hestesenter, som er finansiert over statsbudsjettet for å ivareta lyngshesten. På nasjonalt nivå jobber Norsk hestesenter for hesterasene. NHS har et overordnet ansvar for hesteavlen i Norge og er finansiert av Rikstoto etter satser fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, har en underavdeling som kalles for Norsk genressurssenter. Senteret overvåker det som forgår av avl for våre husdyr og har et spesielt øye på våre truede arter. Hvert år utgis Nøkkeltall fra Norsk genressurssenter - Status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og nytteplanter. Disse henter tall om hesteavl fra Norsk hestesenter. I nøkkeltallene for 2017 kan vi lese om hesteavl av våre fire bevaringsverdige hesteraser, dølahest, fjording, kaldblodstraver og lyngshest. Fra 1989 til 2017 ser utviklingen slik ut: 53

54 Lyngshesten har hatt en liten oppgang, mens Fjordingen har opplevet en svært dramatisk nedgang. Begge rasene er alvorlig truede med antall føll på rundt i året. Nordnorsk hestesenter sluttførte i 2011 et prosjekt med tittelen: Initiering og koordinering av bevaring, utvikling, bruk og markedsføring av nordlandshest/lyngshest i Troms og i Nord- Norge. Prosjektet hadde en undertittel som lyder: Styrking og videreutvikling av Nord-Norsk Hestesenter som kompetansesenter for nordlandshest/lyngshest og hest. Søknaden har følgende budsjetter som bakgrunn: Kostnadsplan Arbeidsgruppe arbeidstimer á 350,-/timen Bevertning Innsamling av informasjon Møtelokaler Prosjektledelse Reiser Timer prosjektmøter Sum kostnad Finansieringsplan Tilskudd 8 kommuner á Troms fylkeskommune Tromsø-næringsfond Sum finansiering

55 Vurdering Søknaden er rotete satt opp, og målstrukturen er vanskelig å få tak i. Det er rett og slett uklart hva som skal være resultatet av prosjektet, hvilken fase som er omsøkt og hvor lenge den skal vare. Det er videre uklart om dette er et næringsprosjekt, et utviklingsprosjekt eller et forskningsprosjekt. Det som er beskrevet er i alle tilfeller ikke en søknad om bedriftsrettet etablererstøtte. Det mangler videre koblinger mot- og forankring hos de to hestesentrene i landet som har det nasjonale ansvaret for avl av lyngshest. Et tett samarbeid og en koordinering av innsatsen for lyngshesten er nødvendig, og en beskrivelse av dette mangler i søknaden. Det står riktignok at en skal søke samarbeid, men et prosjekt på Det er ikke beskrevet at prosjektet kan se som en oppfølging av undersøkelsen som ble gjennomført av NNHS i 2011, og dette er en stor svakhet med det omsøkte prosjektet. Budsjettene som ligger til grunn for søknad om støtte fra 9 kommuner er mangelfulle. De sier ikke noe om når pengene skal brukes og er i svært liten grad knyttet opp mot prosjektaktiviteter. Det er ikke beskrevet egeninnsats eller bruk av egne midler i prosjektet. Det virker videre som en uheldig rollefordeling om det er regionrådene som skal stå som prosjekteiere for dette prosjektet, og spesielt om er Regionrådene i Nord-Troms- og Tromsøregionen som sammen skal eie prosjektet. Et slikt prosjekt bør ha én eier ikke flere. Lyngshesten er bevaringsverdig. Det er fastslått fra nasjonalt hold, og ikke minst tydelig i de lokale hestemiljøene og hos eierne. Hesten har lang tradisjon i vårt område og spesielt viktig som kulturbærer. Kåfjord kommune er positiv og vil gjerne bidra, og det er helt klart at noe må gjøres for å gi rasen bærekraft. I dette er det økonomiske aspektet avgjørende. Dette prosjektet virker lite fokusert og bør dreies mer i enten en kommersiell- eller en forskningsretning. 55

56 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2018/462-2 Arkiv: Fond Saksbehandler: Jens Kristian Nilsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 55/18 Formannskap - Næringssaker Svar på - Søknad om støtte til oppstart av PUB/BAR Henvisning til lovverk: Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet vedtatt i kommunestyret 24. april 2017 sak 22/2017 Vedlegg 1 husleiekontrakt pub_ _111027_ Soknad Midlertidig svar på - Søknad om tilskudd til oppbygging av båthuset Rådmannens innstilling 1. Det innvilges et lån til ombygging av lokalene på inntil kroner i rentebærende lån, eller inntil 12% av kostnadene. Godkjent kostnadsramme er kr Reduseres kostnadene under dette, reduseres lånerammen tilsvarende. 2. Lånetilsagnet betinger at alle godkjenninger og tillatelser til oppstart og drift av virksomheten er på plass før utbetaling. 3. Renten settes til å følge rentebetingelsene for lavrisikolån hos Innovasjon Norge, pr. tiden 2,40 % nominell rente. Dersom virksomheten opphører, selges eller overdras før lånet er nedbetalt forfaller hele lånet til betaling umiddelbart. 4. Lånet administreres av Lindorff og gis en nedbetalingstid på 5 år. Det må stilles garanti for lånet med pant i eiendom. Kontostreng for lånet er , utlån fra næringsfondet. 5. Søker må bekrefte at disse vilkårene er godtatt innen Hvis en slik bekreftelse ikke blir sendt til postmottak@kafjord.kommune.no innen denne datoen vil tilbudet bli trukket tilbake. Merk bekreftelsen med saksnummeret. 6. Støtten gis i henhold til Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet vedtatt i kommunestyret 24. april 2017 sak 22/

57 Saksopplysninger Søkeren, Martinsen produkter org.nr , er et enkeltpersonsforetak innen Annen teknisk konsulentvirksomhet i Olderdalen. Foretaket leier lokaler i Olderdalsveien 69 fra K.A. Marthinsen Eiendom AS org.nr med oppstart av PUB/BAR som formål. Det søkes om kr i støtte til ombygging av lokalene. Kostnader i oppstartprosjektet er stipulert til kr ,- Søknaden kom først inn pr. e-post, og det ble gitt et midlertidig svar med krav om mer informasjon og at søknaden ble sendt inn via den vanlige søkeportalen regionalforvaltning.no. I dette midlertidige svaret ble det bedt om investeringsbudsjett, driftsbudsjett og finansieringsbudsjett for den planlagt aktiviteten. Det er vedlagt budsjett for ombygging av lokalene, for inventar/møblement og for finansieringen av dette i den reviderte søknaden. Søker skriver i søknaden at han ser et markedspotensial i de turistene som besøker Kåfjord, og at han har gjort undersøkelser i forbindelse med oppstart av en liknende virksomhet tidligere. Der fant han at markedet er svært stort. Kostnadsplan Tittel SUM Prosjektkostnader 0 Materialer til ombygging Avfall i container arbeider ombygging 4 mnd. arbeide el-installasjon gravearbeider og tilfylling avkjøring innleid arbeide innventar / møblement rørlegger ventilasjon Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM 01.Tilskudd fra næringsfondet Lån i bank Egenkapital Eget arbeid Andre finansieringskilder 0 Sum finansiering

58 Vurdering Saksbehandler vurderer det som positivt at det blir opprettet et serveringssted i Olderdalen. Det er flere besøkende og fastboende som har etterspurt dette. Det vil bidra til å utvikle Olderdalen som sted for besøk og turisme, for bosetting og øvrige etableringer. Det er også positivt at det er lokale krefter som etablerer ny virksomhet. Den innsendte informasjonen er mangelfull for å danne bakgrunn for en vurdering om dette tiltaket er en etablering som vil kunne bli lønnsom og langvarig. Det er heller ikke mulig å si noe om sysselsettingseffekten. Søkeren trekker frem turister som et marked for etableringen uten at det er belyst hvordan en har planlagt å gjøre dette til en lønnsom nisje som skal forsvare investeringen og dekke driftsutgiftene. I søknaden skriver søkeren at han har drevet utested før og markedsundersøkelse. Det er ikke referert til erfaringer fra driften eller til innholdet eller resultatet av markedsundersøkelsen. Reduserte overføringer fra staten via fylkeskommunen til kommunen for å drive næringsutviklingsarbeid gjør at kommunen må stramme inn på hvilke tiltak som kan støttes og størrelsen på støtten. I og med at det er et enkeltpersonsforetak som søker støtte vil risikoen for tap for kommunen være liten ved ytelse av et lån for å få tiltaket opp og stå. Tiltaket vurderes som positivt for utvikling av området, og lån som en del av finansieringen bør være en god løsning for søker og for kommunens økonomi. 58

59 59

60 RF13.50 Kommunalt næringsfond Søknad - Bedriftsrettet-/etablererstøtte Prosjektnavn Tilskudd oppstart av Pub / Bar Kontaktopplysninger Prosjektansvarlig/ -eier: Marthinsen Produkter Adresse: Olderdalsveien 108 Mobil: E-post: kent.marthinsen@hotmail.com Organisasjonsnummer: Telefon: - Kontaktperson: Kent Arne Marthinsen Postnr.: Poststed: Telefon arbeid: - Bankkonto: Prosjektinformasjon Type virksomhet / type støttemottaker Pub og Bar drift. Forretningside / mål og innhold med prosjektet Vi ser en stadig økning i turister som besøker Olderdalen. De fleste av disse ønsker et tilbud hvor de kan ta seg en pils eller en dram. Dette tilbudet finnes i dag ikke. I tillegg så har undertegnede drevet utested her før og har sågar gjort markedsundersøkelsen. Dette viser at markedet er svært stort. Eiersammensetning / deltakere i prosjektet utover støttemottaker Marthinsen Produkter eies 100% av søker Kostnadsplan og finansieringsplan Kostnadsplan Tittel 01.Prosjektkostnader 0 02.materialer til ombygging avfall i container arbeider ombygging 4 mnd. arbeide el-installasjon gravearbeider og tilfylling avkjøring innleid arbeide innventar / møblement rørlegger ventilasjon Sum kostnad SUM

61 Finansieringsplan Tittel 01.Tilskudd fra næringsfondet Lån i bank Egenkapital Eget arbeid Andre finansieringskilder 0 Sum finansiering SUM Tilskudd fra andre Ingen Er det tidligere søkt andre offentlig instanser om tilskudd til prosjektet/tiltaket? Nei Begrunnelse avslag Andre opplysninger Bygget er under ombygging nå. priser kan fravike noe men ikke mye. Geografi 1940-Gaivuotna - Kåfjord Vedlegg Dokumentnavn Filstørrelse Dato Dokumentasjon Tilskuddsøknad_ _105800_ pdf husleiekontrakt pub_ _111027_ pdf

62 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI MARTHINSEN PRODUKTER Olderdalsvegen OLDERDALEN Du čujuhus/deres ref: Min čuj./vår ref Arkiivačoavdda/Arkivkode Beaivi/Dato 2018/334-2 Fond Midlertidig svar på - Søknad om tilskudd til oppbygging av båthuset Saksbehandler: Jens Kristian Nilsen Saken avgjøre ved: Delegert administrativt vedtak Vedtak i utvalg/råd: Næringsstyret Nærmere opplysninger om hvorfor saken ikke kan avgjøres med en gang: Vi har stor arbeidsbyrde, slik at saker må vente en tid. Saken blir trolig ikke avgjort før i møte i.. som skal avholdes den Vi må innhente uttalelser fra andre instanser, særlig. Saken blir sendt herfra ca. til som har myndighet til å avgjøre saken. Andre grunner til at saken ikke kan avgjøres med en gang: - Søknaden må sendes via portalen Dette i henhold til retningslinjene for næringsfondet (vedlagt). Se mer om dette på - Søknaden må inneholde spesifisert investeringsbudsjett, driftsbudsjett og finansieringsbudsjett. Det må også ligge ved en beskrivelse av hvordan oppstarten og driften er planlagt og en tidsramme for gjennomføring av etableringen. - Det må legges ved en kontrakt/avtale mellom Marthinsen Produkter og Marthinsen Eiendom AS som regulerer forholdet mellom disse to virksomhetene. Dette fordi det er Martinsen Produkter som søker midler til å bygge om eiendommen til Marthinsen Eiendom AS. Ta gjerne kontakt om noe er uklart. Dearvvuođaiguin/Med hilsen Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: Telefovdna/Telefon Sentralbord: Báŋkokontu/Bankkonto: Postboks 74, 9148 Olderdalen Øverveien 2, 9146 Olderdalen E-poasta/E-post: Interneahtta/Internett: Organisašuvdnanr/Org.nr: postmottak@kafjord.kommune.no

63 Jens Kristian Nilsen Næringskonsulent / Ealáhuskonsuleanta Tlf.: / Dát reive lea elektrovnnalaččat dohkkehuvvon ja sáddejuvvo vuolláičállaga haga / Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2018/334-2 Vedlegg 1 Retningslinjer for næringsfondet som vedlegg til -Midlertidig svar på - Søknad om tilskudd til oppbygging av båthuset 63 Side 2 av 2

64 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/ Arkiv: Fond Saksbehandler: Jens Kristian Nilsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 56/18 Formannskap - Næringssaker Svar på - Søknad om midler til Yrkes- og utdanningsmessa 2019 Henvisning til lovverk: Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet vedtatt i kommunestyret 24. april 2017 sak 22/2017 Vedlegg 1 Søknad om midler til Yrkes- og utdanningsmessa Soknad Rådmannens innstilling 1. Søknaden innvilges med et tilskudd på 10 % av kostnadene, med som godkjent kostnadsramme, og maksimalt kroner. Utgiftene må dokumenteres. 2. Støtten bevilges over kommunalt utviklingsfond, kontostreng som bagatellmessig støtte. 3. Støtten utbetales etter en anmodning som inneholder dokumentasjon av utgiftene som inngår i tiltaket. En slik anmodning må sendes inn innen 6 måneder etter dagens dato. 4. Søker må bekrefte at disse vilkårene er godtatt innen en måned etter dagens dato. Hvis en slik bekreftelse ikke blir sendt til postmottak@kafjord.kommune.no innen denne datoen vil tilskuddet bli trukket tilbake. Merk bekreftelsen med saksnummeret. 5. Støtten gis i henhold til Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet vedtatt i kommunestyret 24. april 2017 sak 22/

65 Saksopplysninger Halti næringshage AS søker næringsfondet i Kåfjord kommune om kroner i støtte til å arrangere yrkes- og utdanningsmesse på Storslett. Selskapet er eid av offentlige og private virksomheter med SIVA som største eier. Målgruppen til Yrkes- og utdanningsmessa er 10.klasse, VG1, VG2 og VG3 elever i Nord- Troms. Målet med messa er å bekjentgjøre ungdom med næringslivet i regionen, i tillegg til å informere om muligheter og valg angående utdanning. Messa har vært arrangert årlig mellom , og det er nå et behov for å presentere utdannings- og karrieremuligheter i regionen, samt vise bredden i arbeidslivet. Tanken er at messa skal stimulere til relevant rekruttering iht. regionens behov for arbeidskraft. Halti Næringshage har prosjektledelsen. Arbeidsgruppa består av: - Halti Næringshage representert ved Trude Indrebø, Hilde Nyvoll og Marius Johansen - Ulla Laberg, Oppvekstnettverket - Nord-Troms VGS, Olaug Bergset Det er, ifølge finansieringsplanen, gratis å delta med stand på messa, uansett hvor mye plass du vil komme til å bruke. Kostnadsplan Tittel SUM Prosjektledelse (600*230 timer) Herav: Planlegging ca 80 t Rekruttering ca 30 t Logistikk ca 10 t Markedsføring ca 10 t Gjennomføring ca 80 t Evaluering ca 5 t Rapportering ca 15 t Rigging/rydding gulv, bord, vegger Rigging/rydding strøm, internett Leie idrettshall Reise/opphold Nordnorsk Vitensenter Tapt arbeidsfortjeneste/reise/opphold nyutdanna Transport elever Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM 01.Tilskudd fra næringsfondet Kåfjord kommune Tilskudd Nordreisa kommune Tilskudd Skjervøy kommune Tilskudd Kvænangen kommune Sponsing næringsliv Sum finansiering

66 I søknaden skrives det at det forventes at kommunene stiller med eget arbeid. Dette er ikke synliggjort i budsjettet. Det er ikke beskrevet eget arbeid hos prosjekteier som en del av finansieringen. Nordreisa kommune og Kvænangen kommune har bekreftet at de støtter tiltaket. Messa ble gjennomført i 2018 med godt oppmøte fra næringslivet i regionen. Finansieringsplanen for messa i 2018 var identisk med den som er omsøkt her for Regnskapet for messa som ble avholdt i 2018 viser: Aktiviteter: Budsjett Regnskap Prosjektledelse Tapt arbeidsfortjeneste Reise/opphold Vitensenteret Ungdomsbedrifter Transport elever Leie idrettshall , , , , , , , , , , ,00 SUM kr ,00 kr ,00 Prosjektledelsen overskred eget forbruk med kroner ,- uten at det var godkjent hos de finansierende. Vurdering Rekruttering av relevant arbeidskraft er en viktig oppgave for alle slags virksomheter, både private og offentlige. For noen av virksomhetene Nord-Troms er det spesielt krevende å få tak i riktige personer til å være med å drive og utvikle sin drift. Erfaring viser at rekruttering av lokal arbeidskraft kan føre med seg ekstra stabilitet i arbeidsstokken en kan hevde at å rekruttere folk fra regionen vil føre til at flere blir boende på lang sikt. På den andre siden kan en hevde at rotasjon i arbeidsstokken kan bidra med stadig påfyll av ny kunnskap og nye idéer. Kommunene mottar for 2019 sterkt reduserte overføringer fra staten til å drive utviklingsarbeid for næringslivet. Der en for 4 år siden fikk over 1 million via fylket, er en forespeilet for Ansvaret for utvikling legges i større og større grad over på det private næringslivet. Dette gjenspeiles ikke i finansieringssøknaden for Yrkes- og utdanningsmessa i Nordreisa for 2019, hvor kommunene bærer 80% av kostnadene. En kunne også forvente at fylket gjennom den videregående skolen i Nord-Troms skulle bidra mer til å arrangere en utdanningsmesse, når nesten 60% av målgruppen er elever her, og de resterende er potensielle elever. Selv om dette er andre året søkeren arrangerer Yrkes- og utdanningsmessa i Nordreisa er kostnadene til prosjektledelse gått ned med kun kroner fra En kunne regne med at utgiftene vil gå ned mer fordi en har fått mer erfaring med arrangementet og vil gjøre ting lettere andre gangen. Det anbefales av Halti næringshage etablerer en alternativ finansieringsmodell som plasserer utgiftene i større grad på andre aktører enn kommunene. 66

67 Halti Næringshage AS v/hilde Nyvoll Hovedveien Storslett Storslett, Kåfjord kommune v/ordfører Svein Leiros Søknad om midler til Yrkes- og utdanningsmessa 2019 Det søkes med dette om NOK ,- fra Kåfjord kommune til planlegging og gjennomføring av yrkes- og utdanningsmessa 2019 i Nord-Troms. Målet med yrkes- og utdanningsmessa i Nord-Troms er å presentere utdannings- og karrieremuligheter i regionen, samt vise bredden i arbeidslivet, og stimulere til relevant rekruttering jmf. etterspørselen for arbeidskraft. Yrkes- og utdanningsmessa i Nord-Troms var et årlig arrangement i perioden 2008 til 2014 i tilknytning til Forskningsdagene (arrangert av Halti næringshage as), for så å få opphold. Da tok flere (bl.a. Nord-Troms ungdomsråd/rust) opp behovet for et slikt arrangement i Nord-Troms. Etter nye initiativ i Regionrådet ble det gjort et forsøk i 2017 som ble avlyst. Etter det fikk Halti næringshage as forespørsel og i 2018 ble det suksess. Den 20. februar 2018 ble det arrangert yrkes- og utdanningsmesse i Nordreisa idrettshall med over 50 stands (utdanningsinstitusjoner, opplæringskontor, næringsliv, kommunene), 122 elever og 17 lærere fra grunnskolen, 303 elever fra Nord-Troms videregående skole og 32 elever fra voksenopplæringa. Det ble organisert busstransport fra Kåfjord, Kvænangen og Skjervøy. Dagen ble koordinert med tre stasjoner fordelt på messa, foredrag om ulike yrkesvalg av nyutdanna ungdom, Nordnorskvitensenter og Forsvaret. Elevene var forberedt med arbeidsoppgaver som ble tilsendt skolene i forkant. Arbeidslivsfag ved Storslett skole sto for kafèsalget. Denne messa ble finansiert av kommunene Kvænangen (kr ,-), Nordreisa (kr ,-), Skjervøy (kr ,-), Kåfjord (kr ,-) og sponsing fra næringslivet (kr ): 3net, Lerøy, Marine Harvest, Arnøy Laks, Sparebanken Nord- Norge, Ymber og Avfallsservice. (Se prosjektrapport for flere detaljer). Yrkes- og utdanningsmessa er et samarbeidsprosjekt mellom flere aktører i Nord-Troms der Halti Næringshage har prosjektledelsen. Målgruppen er elever i 10. klasse, VG1, VG2 og VG3 i kommunene: Nordreisa, Kåfjord, Kvænangen og Skjervøy som finansierer yrkes- og utdanningsmessa. Tid: 24. januar kl Sted: Nordreisa idrettshall, auditoriet, gymsalen og andre rom ved videregående skole. Arbeidsgruppa består av: - Halti Næringshage as v/hilde Nyvoll - Oppvekstnettverket v/ulla Laberg - Nord-Troms VGS v/olaug Bergset Det er ønskelig med en kontaktperson i hver kommune for dialog og informasjonsutveksling ved behov. 67

68 Kostnadsplan Leie av idrettshallen NOK 3 000,- Rigging/rydding gulv, bord, vegger NOK ,- Rigging/rydding strøm, internett NOK 4 000,- Transport av elever t/r Storslett NOK ,- Tapt arbeidsfortjeneste/reise/opphold for unge, nyutdannede (foredrag) NOK ,- Reise/opphold Nordnorsk Vitensentret NOK ,- Prosjektledelse (600*230 timer) NOK ,- Planlegging ca 80 t Rekruttering ca 30 t Logistikk ca 10 t Markedsføring ca 10 t Gjennomføring ca 80 t Evaluering ca 5 t Rapportering ca 15 t Sum kostnader NOK ,- Finansieringsplan Kåfjord kommune NOK ,- Nordreisa kommune NOK ,- Skjervøy kommune NOK ,- Kvænangen kommune NOK ,- Næringslivet Nord-Troms NOK ,- Sum finansiering NOK ,- Eventuelle spørsmål kan rettes til undertegnede eller daglig leder Marius Johansen. Med hilsen Halti næringshage as Hilde Nyvoll Prosjektleder mbl hilde.nyvoll@haltinh.no 68

69 RF13.50 Kommunalt næringsfond Søknad - Støtte til forening/frivillig org. Prosjektnavn Støtte yrkes- og utdanningsmesse 2019 Nord-Troms Kontaktopplysninger Prosjektansvarlig/ -eier: Halti Næringshage AS Adresse: Hovedveien 2 Mobil: E-post: marius.johansen@haltinh.no Organisasjonsnummer: Telefon: - Kontaktperson: Marius Johansen Postnr.: 9151 Poststed: STORSLETT Telefon arbeid: - Bankkonto: Prosjektinformasjon Type virksomhet / type støttemottaker Planlegging og gjennomføring av yrkes- og utdanningsmesse 2019 i Nord-Troms. Forretningside / mål og innhold med prosjektet Målet med yrkes- og utdanningsmessa i Nord-Troms er å presentere utdannings- og karrieremuligheter i regionen, samt vise bredden i arbeidslivet, og stimulere til relevant rekruttering jmf. etterspørselen for arbeidskraft. Eiersammensetning / deltakere i prosjektet utover støttemottaker Målgruppen er elever i 10. klasse, VG1, VG2 og VG3 i kommunene: Nordreisa, Kåfjord, Kvænangen og Skjervøy som finansierer yrkes- og utdanningsmessa. Vi tar mål av oss å gjenta suksessen fra messa den 20. februar 2018 da Nordreisa idrettshall ble fylt med over 50 stands (utdanningsinstitusjoner, opplæringskontor, næringsliv, kommunene), 122 elever og 17 lærere fra grunnskolen, 303 elever fra Nord-Troms videregående skole og 32 elever fra voksenopplæringa. Nordnorskvitensenter og Forsvaret hadde i tillegg foredrag. Det hadde også 3 inviterte ferdigutdanna ungdom fra Nord-Troms. Og arbeidslivsfag v/storslett skole sto for kafésalg. Kostnadsplan og finansieringsplan Kostnadsplan Tittel 01.Prosjektkostnader Rigging/rydding gulv, bord,vegger Rigging/rydding strøm, internett Leie idrettshall Reise/opphold Nordnorsk Vitensenter SUM 69

70 Tapt arbeidsfortjeneste/reise/opphold nyutdanna Transport elever Sum kostnad Finansieringsplan Tittel 01.Tilskudd fra næringsfondet Tilskudd Nordreisa kommune Tilskudd Skjervøy kommune Tilskudd Kvænangen kommune Sponsing næringsliv Sum finansiering SUM Tilskudd fra andre Se finansieringkilder. Er det tidligere søkt andre offentlig instanser om tilskudd til prosjektet/tiltaket? Ja Nordreisa kommune og Kvænangen kommune har bekreftet at de støtter tiltaket. Skjervøy er positiv, men må behandle saken politisk. Begrunnelse avslag Kåfjord kommune avkortet tilskuddet til messa Andre opplysninger. Geografi 1940-Gaivuotna - Kåfjord, 1941-Skjervøy, 1942-Nordreisa, 1943-Kvænangen Vedlegg Dokumentnavn Filstørrelse Dato Søknad tilskudd yrkes- og utdanningsmesse 2019.pdf

71 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2018/87-3 Arkiv: V18 Saksbehandler: Birger Olsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 57/18 Formannskap - Næringssaker Søknad om SMIL-midler til forprosjekt med utarbeidelse av helhetlig plan for beite-/skjøtselsplan og for restaurering av bygninger mv. på eiendommen gnr. 32 bnr. 2 Cahput siida Henvisning til lovverk: Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Tiltaksstrategi for SMIL for Kåfjord kommune Rådmannens innstilling Fellesprosjekt v/bjørn Inge Mo, 9144 Samuelsberg, org.nr , innvilges SMIL-midler med inntil kr ,- eks. mva. for dokumentert kjøp av konsulenttjenester, i tillegg til egenandel på 23 % eller kr ,- for egeninnsats/dugnad, jfr. spesifisert timeliste med navn og type oppdrag. Egeninnsats skal ikke faktureres som konsulentkjøp. Totale kostnader kr ,-. Begrunnelse Viser til forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Forprosjektet vil gi status for området og kunne påvirke biologisk og kulturell utvikling mv. med framtidig bruk av området Cahput siida gnr. 32 bnr. 2. Vilkår Frist for gjennomføring er satt til Arbeidsfristen kan etter søknad forlenges. En søknad om forlengelse skal begrunnes. Det stilles krav om at arbeidet skal gjennomføres i forhold til søknaden. Før prosjektet igangsettes skal det foreligge skriftlig tillatelse fra styret i Cahput sida, samarbeidsavtale med andre aktuelle gårdbrukere, og evt. andre. Det skal brukes ekstern fagkompetanse for kjøp av konsulenttjenester. Evt. avvik i prosjektet må rapporteres så snart som mulig. Utbetaling Før kommunen kan anvise utbetaling av tilskuddet må det ligge anmodning om utbetaling. Minst 25 % av tilskuddet holdes tilbake inntil arbeidet er godkjent fullført og sluttregnskap er godkjent av kommunen. 71

72 Kontroll Det tas forbehold om at kommunen, Fylkesmannen, Statens landbruksforvaltning eller Riksrevisjon kan kreve nødvendige opplysninger og kontrollere at bruken av tilskuddsmidlene er i tråd med forutsetningene. Omgjøring av vedtak Vedtak om innvilga tilskudd kan omgjøres, og utbetalt tilskudd kan kreves tilbakebetalt, dersom det avdekkes forhold som er i strid med det som er forutsatt ved innvilgning av tilskuddet. Krav kan motregnes i tilskudd som utspringer av mottakers landbruksvirksomhet. Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen fastsatt frist, kan det kreves forsinkelsesrenter. Klageadgang Vedtaket kan påklages skriftlig, og angi vedtaket det klages på og ønska endring. Klagen bør begrunnes best mulig og skal underskrives. Som part i saken er det rett til innsyn i saken dokumenter. Klagen sendes via Kåfjord kommune. Klageinstans er Fylkesmannen i Troms. Spørsmål om gyldigheten av vedtaket, eller krav om erstatning som følge av vedtaket, kan ikke reises uten at klageadgang er nytta. Veiledning Spørsmål om saken rettes til saksbehandler, Birger Olsen, tlf , eller epost: birger.olsen@kafjord.kommune.no Saksopplysninger Viser til søknad og korrespondanse i saken. Søknaden er korrigert av kommunen jfr. samtale med Bjørn Inge Mo, 9144 Samuelsberg. Siden Cahput siida ikke vil være berettiget SMIL-midler, søker Bjørn Inge Mo, sammen med samtlige jordbruksforetak som er berettiget produksjonstilskudd og har rettigheter til eiendommen gnr. 32 bnr. 2. Mo, har fått tillatelse av Cahput siida til gjennomføring av omsøkt prosjekt. Planarbeid og utvikling av området skal også gjøres i samarbeid med Cahput siida v/leder, Eilif O. Larsen, andre landbruksforetak i Manndalen, og faginstanser/andre aktuelle. Kulturlandskapsområdet er av nasjonal interesse, og vil gjennomføres i samarbeid med Sametinget, Fylkeskommunen, Fylkesmannen og andre aktuelle faginstanser. Etter utarbeidelse av helhetlig skjøtselsplan og restaurering-/tiltaksplan vil kulturlandskapsområdet drives og utvikles jfr. felles strategi/planverk. Kostnadsoverslag Konsulentbistand kr ,- til beite og skjøtselsplan Konsulentbistand kr ,- til skjøtselsplan og plan for restaurering av bygninger og andre installasjoner/infrastruktur i området Egeninnsats fra samtlige bidragsytere i planarbeidet (200 timer) kr ,- Det foreligger ikke pristilbud for konsulentbistand. 72

73 Vurdering Kåfjord kommune, er positive til prosjektet, og ser et klart behov for kartlegging og utarbeidelse av helhetlig plan for skjøtsel og utvikling av området. Cahput siida (Svartskogen) har over lang tid vært benytta av lokalbefolkningen til seterdrift, beiting, jakt, uttak av brensel, bærplukking, høsting av andre naturgoder og til rekreasjon mv. I området beiter flere sauebesetninger, og besetning med storfe. Tidligere beita flere geitebesetninger, storfe og sauer i området. Potensialet for oppstart igjen er absolutt til stedet. På eiendommen er det flere seterfjøs til geit - som per i dag ikke er i bruk, samt noen hytter og andre bygg/infrastruktur. Flere kulturminner finnes i området og det kan regnes med at noen flere nye vil bli oppdaget og registrert i forbindelse med prosjektet. Historier, stedsnavn og annet vil også som følge av arbeidet innhentes/kartlegges og gjøres synlig/tilgjengelig for allmennheten. Etter gjennomføring av (forprosjekt) med utarbeidelse av skjøtsel-/beiteplan og plan for restaurering av bygninger/infrastruktur, vil flere tiltak vil kunne bli restaurert med bruk av SMIL-midler/andre midler, og som igjen i noen tilfeller vil være berettiget RMP-midler for årlig skjøtsel etter gjeldende lokal RMP-forskrift. Omsøkte SMIL-midler vil gå til kjøp av konsulentbistand for utarbeidelse av omsøkte planer. 73

74 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI BJØRN INGE MO Ravra 9144 SAMUELSBERG Du čujuhus/deres ref: Min čuj./vår ref Arkiivačoavdda/Arkivkode Beaivi/Dato 2018/87-2 V Søknad om SMIL-midler til utarbeidelse av beite-/skjøtselsplan og plan for restaurering av bygninger mv. Viser til mottatt søknad datert fra Chaput siida v/bjørn Inge Mo. Kåfjord kommune, har ennå ikke fått tildelt SMIL-midler til fordeling i Jfr. forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 3 kan SMIL-tilskudd innvilges til foretak som er tilskuddsberettiga produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket. Det må foreligge tillatelse fra landbrukseiendommens eier til gjennomføring av prosjekt eller tiltak nevnt i denne forskriftens 4 og 5. I Brønnøysundregistret står Eilif O. Larsen, som styreleder. Det bør foreligge styrevedtak ol. som bekrefter av Bjørn Inge Mo, har anledning å søke på vegne av aktive foretak som bruker eiendommen (skriftlig godkjenning fra Chaput siida). Siden området også er foreslått til KULA område (kulturlandskap av nasjonal interesse), må også Sametinget og evt. andre involveres (kontaktes) for skjøtsel av kulturlandskapet og planlegging for istandsetting av bygninger mv. Det bør også i søknaden oppgis status for området og målet med søknaden (hvorfor en ønsker en slik plan). Kåfjord kommune er positive til søknaden. Kommunen får tildelt en begrensa pott med SMIL-midler til disposisjon. Midlene lyses ut med søknadsfrist, for så å prioritere og behandle søknadene. Chaput siidas søknad vil i så måte være høgt prioritert, men vil vurderes i forhold til størrelsen på *prosjektet (*kostnader/støtten) og i konkurranse med evt. andre søknader. Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: Telefovdna/Telefon Sentralbord: Báŋkokontu/Bankkonto: Postboks 74, 9148 Olderdalen Øverveien 2, 9146 Olderdalen E-poasta/E-post: Interneahtta/Internett: Organisašuvdnanr/Org.nr: postmottak@kafjord.kommune.no

75 For å kunne behandle søknaden bes det om at søknaden endres til at et aktivt jordbruksforetak søker (for eksempel Bjørn Inge Mo), med godkjenning fra styret i Chaput siida. For enklere saksbehandling bør det legges ved kart over området som skal planlegges og gjerne med bilder over bygninger/infrastruktur som planlegges tilbakeført/istandsatt. Gjennomføring og formålet med søknaden bør også belyses bedre. Det kan påregnes at søknaden vil bli behandlet innen utgangen av april Dearvvuođaiguin/Med hilsen Birger Olsen Jordbrukssjef/konsulent Tlf.: Dát reive lea elektrovnnalaččat dohkkehuvvon ja sáddejuvvo vuolláičállaga haga / Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2018/87-2 Kopi: FORENINGEN CAHPUT SIIDA v/eilif O Larsen 9144 SAMUELSBERG 75 Side 2 av 2

76 76

77 77

78 78

79 79