Undervisningsutvalget Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Trondheim REFERAT FRA MØTE I UNDERVISNINGSUTVALGET 25 APRIL 2002

Transkript

1 Undervisningsutvalget Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Trondheim Til: Medlemmene i Undervisningsutvalget REFERAT FRA MØTE I UNDERVISNINGSUTVALGET 25 APRIL 2002 Tilstede: Blekkan, Flaten, Høye, Johnsen, Karstad, Prestvik (for Brattli), Rosenqvist, Stokke, Strøm, Wiik Fra adm.: Bjørk, Madsen, Olsen Forfall: Hagen, Strømme Følgende forlot møtet før slutt: Blekkan (kl 1000), Rosenqvist (1225), Strøm 1220, Wiik (1215), Madsen(1000). NTU-SAK 17/02 REFERATSAKER 1. Referat fra møte i Undervisningsutvalget ble godkjent. I tillegg til referatsakene utsendt med innkallingen ble denne saken utsendt i ekspedisjon av : Referat fra møte i AU-siv.ing (GUS sin avløser) Referatsakene ble tatt til etteretning. NTU-SAK 18/02 UTKAST TIL FORSKRIFT FOR MASTER- OG BACHELORGRAD FOR DE ALLMENNVITENSKAPELIGE STUDIER VED NTNU (LOKAL GRADSFORSKRIFT) - HØRING. 1. Brev fra fakultetskontoret av til instituttene 2. Brev fra SA av m/vedlegg 3. Det nasjonale fakultetsmøte for realfag. Utvidet arbeidsutvalg. Referat fra møte Kopi av NTNUs og UFDs hjemmesider for kvalitetsreformen. 5. Notat fra Sekretæren av Kvalitetsreformen. Brev fra Universitetsdirektøren av Brev fra Inst. for kjemi av m/ vedlegg 8. Brev fra Inst. for fysikk av m/vedlegg 9. Brev fra IKP av Utkast til forskrift for gradene bachelor og master for Univ. i Tromsø 11. Utkast til forskrift gradene bachelor og master for Universitetet i Bergen 1

2 Undervisningsutvalget tilrår at Fakultetsstyret fatter dette vedtaket: Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fakultetet) har disse merknadene til utkast til forskrift for gradene bachelor og master ved NTNU: Til 3 Definisjoner Det er viktig at det i forskriftene finnes definisjoner av de begreper som brukes i forskriften når disse avviker fra standard norsk. Etter å ha sammenlignet "definisjonsparagrafen" i utkast til tilsvarende gradsforskrifter fra Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø er NT-fakultetet forundret hvor lite harmonisert begrepene er mellom institusjonene. Ellers foreslår NT-fakultetet at studieprogram og studium oppføres som synonymer. I UFDs utkast til forskrift om krav til mastergrad brukes fordypning ( 3, siste ledd) i samme betydning som NTNUs hovedprofil. Vi foreslår derfor at hovedprofil og fordypning settes opp som synonymer i 3. Til 4 Studieplan NT-fakultetet er bekymret over dagens forvaltning av tverrfakultære studieprogram. Dagens ordning kan lett gi uklare ansvarsforhold. Det er derfor viktig at programstyrene rapporterer til fakultetene. Nest siste ledd i 4 handler om godkjenning av tverrfakultære studieprogram. For å åpne mulighetene for å utvikle alternative godkjenningsformer ønsker NT-fakultetet at der inntas en setning (her i kursiv):...skal godkjennes av alle faglig innvolverte fakultet. Unntak fra denne regelen kan fastsettes i utfyllende bestemmelser. Kollegiet fastsetter... I siste setningen ber vi om at skal erstattes av bør:, bør være på minimum 7,5 studiepoeng. Dette gir mulighet for å utprøve forskjellige løsninger i første semester, bl.a. for å løse de problemer som oppstår ved at ex.phil får en ramme på 10 STP. Til 5 Utdanningsplan Teksten i paragrafen bør justeres. Det kan tenkes at en student helt legitimt har andre planer for studiene ved NTNU enn å få en grad. Siste setningen i definisjonen bør derfor lyde: Den viser innholdet og progresjonen i den planlagte utdanning fram til en grad eller annet mål studenten har valgt for sitt studium. I tillegg bør definisjonen av Utdanningsplan også fange opp det gjensidige ansvaret studentene i mellom, jfr. 3.setning, siste ledd i 44b i høringsutkastet til ny Universitetslov. Til 7 Bachelorgrad Ettersom denne gradsforskriften nå skal favne alle de allmennvitenskapelige studiene ved NTNU er det vanskeligere enn i de tidligere gradsforskrifter å finne en beskrivelse av målsettingen. NT-fakultetet foreslår følgende: Studiet fram til Bachelorgraden er av 3 års varighet. Det skal gi grundige kunnskaper i de fag og emner som inngår i studiet. Med basis i forskningsbasert undervisning skal kandidatene på egen hånd kunne søke og håndtere informasjon, tilegne seg ny kunnskap, analysere og trekke egne slutninger. Studiet skal kunne gi kandidatene det faglige grunnlaget for undervisning og annen yrkesmessig anvendelse 2

3 innen et stort spekter av samfunnets områder og for videre studier i et masterstudium. Studiet skal utgjøre et selvstendig hele og avsluttes med bachelorgraden. NT-fakultet antar at med langt sterkere føringer i studieplanen enn i dag, vil de fleste studieprogrammer inneholde en viss bredde, noe en ser som ønskelig. Vi foreslår likevel at dette tas inn i forskriften som foreslått med 30 STP. En må imidlertid ta stilling til om ex.phil skal kunne inngå i breddekravet. Vårt syn er at ex.phil som i dag, ikke bør telle i breddekravet. NT-fakultetet ser positivt på at ulike undervisningsformer, som f.eks. prosjektarbeid utprøves, men finner det ikke hensiktsmessig å ta dette inn i forskriftene som et krav. Til 8 Mastergrad Mastergraden vil sannsynligvis få et større mangfold i sine framtoninger enn dagens disiplinorienterte hovedfagsgrader. NT-fakultetet foreslår derfor følgende målsettingsformulering: Studiet fram til mastergraden tar 2 år. Studiet skal inneholde et selvstendig arbeid på minst 30 STP som skal vise kandidatens forståelse, refleksjon og modning. Hvis 8 også skal gjelde den "sideordnede" mastergraden (UDFs 5) må opptakskriteriene i 8 suppleres med kravet om yrkesutdanning slik at de også favner denne type mastergrad. Samtidig må formuleringen av kravet om 80 STP hovedprofil justeres slik at det ikke ekskluderer den sideordnede mastergraden. Det er NT-fakultetets ønske at det under det nye gradssystemet settes frister for innlevering av det selvstendige arbeidet (hovedfagsoppgaven). Hvis det er samstemmighet om dette kan prinsippet innarbeides i 8. Hvis ikke kan de som ønsker det innarbeide dette i sine utfyllende bestemmelser. NT-fakultetet foreslår at kravet om engelskkunnskaper fjernes. Norske studenter må forutsettes å ha slike kunnskaper og for utenlandske studenter kan slike krav knyttes til opptaket. I paragrafens siste setning foreslår NT-fakultetet at ordet eksamens- utgår, slik at setningen lyder: I masterprogrammet inngår et selvstendig arbeid på minst 30 studiepoeng. Kvalitetsreformen vil etter hvert åpenbare en rik flora av eksamenstyper. Det er derfor ikke sikkert at eksamensarbeid blir et entydig begrep. Ellers viser vi til vår uttalelse om UFDs utkast til forskrift om krav til mastergrad, hvor NTfakultetet foreslår at alle mastergrader hjemlet i den forskriften må ha samme omfang; 120 STP. Evt. konsekvenser hvis fakultetets forslag blir vedtatt må innarbeides i NTNUs forskrift. Til 9 Vitnemål NT-fakultetet ser ikke at der er et særskilt behov for å skille to typer bachelorgrad i denne sammenhengen (eller i andre sammenhenger). Fakultetet er av den oppfatning at vitnemålet skal inneholde mest mulig informasjon, samtidig som det skal være enkelt og stilrent utformet. Fakultetet ønsker derfor at navnet på både hovedprofil og studieprogram får sin plass på vitnemålet. 3

4 Kravet om tilhørighet (hva som kreves av eksamener fra NTNU for at NTNU skal tildele vitnemålet) bør differentieres, avhengig av hvilket studium det er snakk om: Bachelor: Krav om 60 STP fra NTNU Integrert Master (300 STP): Krav om 120 STP fra NTNU Master (120 STP) : Krav om 60 STP fra NTNU. Til 10 Fritak etc. Under henvisning til at eksamener som avviker fra dagens snart kan bli enerådende, anbefaler fakultetet at det i paragrafen står fritak for emner i stedet for enkelteksamener. Til 11 Utfyllende bestemmelser Det er svært viktig at muligheten for å gi utfyllende bestemmelser finnes. Da vil en på en enkel måte kunne løse problemer som dukker opp og som det nå kan være vanskelig å forutse. Der vil sannsynligvis også være ønske om (et minste felles multiplum) av regler som det er mer hensiktsmessig å ha i utfyllende bestemmelser enn i de enkelte studieplaner. En kan dermed se for seg både utfyllende bestemmelser som gjelder alle mastergrader som er underlagt forskriften og utfyllende bestemmelser som gjelder enkelte program og som i utgangspunktet utformes av det enkelte administrativt ansvarlige fakultet. For at dette ikke skal gli ut og gi grunnlag for en viltvoksende flora av utfyllende bestemmelser som kanskje "slår hvereandre ihjel" bør en vurdere om utfyllende bestemmelser, som i dag, kun skal kunne vedtas av Kollegiet. En må hele tiden ha i tankene at en forskrift og dens evt utfyllende bestemmelser skal være et praktisk arbeidsredskap og et virkemiddel for større effektivitet i forvaltningen. Samtidig skal forskriften og utfyllende bestemmelser gi studentene den forutsigbarhet for studieløpet som er nødvendig for at de skal kunne konsentrere seg om den faglige siden av sine studier. 13 Overgangsordning Den primære hensikt med denne paragraf er å gis studentene den nødvendige trygghet og ro i en overgangsperiode mellom to systemer. Studentene må ikke bli skadelidende på grunn av systemskiftet. Samtidig skal paragrafen sikre at overgangen skjer på en ryddig og oversiktelig måte. Første setningen i paragrafen vil kunne skape følgende situasjon: I dag er det ikke uvanlig at studenter som planlegger hovedfag lar være å ta ut et cand. mag.-vitnemål når de oppnår denne graden. Disse studentene får nå sitt cand. mag.-vitnemål samtidig som de får sitt cand. scient.-vitnemål. Noen av disse studentene vil i hht til den foreslåtte, første setning bli "påtvunget" en bachelor.grad. Når de så melder seg til avsluttende cand. scient.-eksamen (noe som de vil kunne ha anledning til fram t.o.m. V 2007), vil de etter dagens MN-forskrift ikke få adgang, fordi adgang til denne eksamen krever cand. mag.-grad eller tilsvarende. (MNforskriftens 12., pkt 6). Bachelorgraden er ikke tilsvarende (MN-forslriften 13). For å avverge denne situasjone kan man fatte eksplisitte vedtak som løser problemet, eller gi cand. mag.-vitnemål til alle som pr vårsemesteret 2003 har oppfylt kravet for å få denne cand. mag.- graden. 4

5 Ordet "oppheves" i denne paragrafen ( "Cand. mag.-graden oppheves...") bør erstattes av en annen formulering, f.eks. "tildeles ikke etter...". Meningen er ikke at de som gjennom årenes løp har erhvervet en cand. mag.-, cand. scient.- eller lignende grad skal fratas den. Sluttbestemmelser Forskriftene bør ha en paragraf med sluttbestemmelser, som ved siden av å fortelle når den trer i kraft, også nevner hvilken forskrifter den erstatter og når disse opphører å fungere (oppheves). Generelle kommentarer Når gradsreformen er realisert vil der være langt mindre forskjeller på de studier som finnes ved NTNU enn det er i dag. Første og fremst vil det merkes på at kravet til studieprogresjon og gjennomføring vil være ens for alle studier. Det er derfor ingen grunn til å opprettholde de forskjeller i eksamenssystemene som i dag finnes i NTUS ulike studier, jfr. Forskrift om eksamen, 6, 7 og Siv.ing.-gradsforskriftene bestemmelser i hht til 10. NTNUs eksamensordninger og Forskrift om eksamen bør gjennomgås for å finne den eksamensordning som er optimal for alle studier under det regimet som kvalitetsreformen gir. Med disse merknadene slutter NT-fakultetet seg for øvrig til den foreslåtte forskrift for gradene bachelor og master ved NTNU. NTU-SAK 19/02 STUDIEÅRETS LENGDE UNDER KVALITETSREFORMEN - HØRING. 1. Brev fra Fakultetskontoret til instituttene av m/vedlegg 2. Brev fra Inst. for fysikk av Brev fra Botanisk inst av Brev fra Zoologisk institutt av Brev fra Inst. for kjemi av Notat fra SA v/åge Søsveen av Karstad fremmet følgende forslag til vedtak: Studieåret deles i to semestre, et høstsemester på 19 uker og et vårsemester på 21 uker. Høstsemesteret starter i uke 33 og avsluttes før jul. Dette forslaget fik 1 stemme. 8 stemte mot. Følgende ble vedtatt med 8 stemmer for og en stemme mot: Undervisningsutvalget tilrår at Fakultet for naturvitenskap og teknologi fatter dette vedtaket: Fakultet for naturvitenskap og teknologi foreslår at følgende ordning på studieåret etableres under kvalitetsreformen og med virkning f.o.m. høstsemesteret to like lange semestre, hvert på 20 uker. studieåret starter i uke 34 høstsemesteret avsluttes ultimo januar 5

6 vårsemesteret starter umiddelbart etter høstsemesterets avslutning vårsemesteret avsluttes ved St. Hans. Ordningen forutsetter at der etableres evaluering av studentenes prestasjoner i løpet av semesteret slik at betydningen av den avsluttende eksamen nedtones. Dette vil gi grunnlag for en kortere eksamensperiode i slutten av hvert semester noe som også er en forutsetning for å å etablere nyordningen av studieårets inndeling. Kvalitetsreformen vil måtte føre til at det stilles strengere krav enn i dag til studieprogresjon hos de allmennvitenskapelige studentene. Det er derfor påkrevet å finne nye eksamensavviklingsordninger for studenter som stryker slik at stryk ikke uten videre fører til forsinkelse i forhold til planlagt progresjon. Den nye ordningen bør gjelde for alle studier ved NTNU, ettersom det etter kvalitetsreformen ikke vil være forskjeller i krav til studieprogresjon mellom de ulike studier. Utredningen av en ny eksamensavviklingsordning bør starte umiddelbart. NTU-SA 20/02 FORSLAG TIL MODELL FOR FRAMTIDIG LÆRERUTDANNING VED NTNU (FRA PLU) - HØRING Brev fra SA av m/vedlegg. Forslag til modell for framtidig lærerutdanning ved NTNU. PLU Brev fra fakultetskontoret av (D-sak 187/01) m/vedlegg. St.meld. 16 (2001/2002). Undervisningsutvalget tilrår at Fakultet for naturvitenskap og teknologi fatter dette vedtaket. Fakultet for naturvitenskap (NT-fakultetet) vil knytte følgende kommentarer til det utsendte høringsutkast: NT-fakultetet finner det i utgangspunktet uheldig at den praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU) kal opprettholdes med sitt nåværende omfang (20 vt/60 STP) når omfanget til den lavere graden i den nye gradstrukturen blir redusert med fra 10 til 20 vekttall i forhold til dagens gradsomfang. For NT-fakultetet er viktig at den nye gradsstrukturen ikke fører til en faglig uthuling av den nye, lavere graden: bachelor. Forutsetningen for at PPU fortsatt skal ha et omfang på 20 vekttall (60 STP) må derfor være at PPU ikke kan inngå i bachelorgraden. Det betyr at PPU tas etter at graden er avsluttet, som en påbyggningsmodell, og at lærerutdanningsløp som gradsmessig skal avsluttes med en bachelor- grad blir fireårige (3+1). NT-fakultetet er av den oppfatning at en disiplinorientert mastergrad vil være et svært godt faglig grunnlag for å utføre lærergjerningen, og at der i framtiden vil være et behov for nettopp den type lærere, særlig i den videregående skole. Også for denne type kandidater vil NT-fakultet foreslå at lærerutdanningsløpet blir lagt etter en påbyggingsmodell (3+2+1 eller 3+1+2). 6

7 NT-fakultetet ser positivt på at det i tillegg til disse variantene av påbygningsmodeller også utvikles et lærerutdanningsløp etter en integrert modell som fører fram til mastergrad etter 5 år. Den integrerte modellen kan ha en hovedoppgave på 30 STP og innføringsemnet (ex.phil) bør kunne erstattes av et "ex.paed." for på denne måten redusere det faglige "tapet" ved at PPU bygges inn i de fem årene. NT-fakultet er av den oppfatning at Trondheimsmodellen bør opprettholdes. Dette sikrer et nødvendig faglig grensesnitt mellom PPU og fagmiljøene. NTU-SAK 21/02 SINTEF-GRUPPENS PRIS FRAMRAGENDE PEDAGOGISK VIRKSOMHET / ) Brev fra NT-fak av ) Brev fra SA av m/vedl. 3) Iinnstilling fra FTR-siv.ing av m/vedlegg. Undervisningsutvalget tilrår at Dekanus fatter dette vedtaket: Fakultet for naturvitenskap og teknologi anbefaler at professor Per Christian Hemmer (Inst. f. fysikk) tildeles SINTEFs pris for framragende pedagogisk virksomhet for 2001/2002. EVENTUELT Framdriftsplan for kvalitetsreformen ble drøftet. Leder skriver et brev om saken til medlemmene, instituttene, samarbeidende fakultet mfl. Bjørn T. Stokke Leder Terje Olsen Sekretær 7