Innstilling fra utvalg nedsatt for å vurdere etablering av kiropraktorutdanning ved Det medisinske fakultet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innstilling fra utvalg nedsatt for å vurdere etablering av kiropraktorutdanning ved Det medisinske fakultet"

Transkript

1 I FAKULTET$STYRE DATO 0ZO. o~. Fakultetsnotat Til: Det medisinske fakultetstyret Saknr.: 02/4671 Saksbehandlere: Per Brodal og Silje Rem Oslo, 26. mars 2004 Innstilling fra utvalg nedsatt for å vurdere etablering av kiropraktorutdanning ved Det medisinske fakultet Fakultetsiedelsen nedsatte en arbeidsgruppe i oktober 2003 for å utrede om det er mulig og ønskelig å etablere en utdanning i kiropraktikk ved fakultetet. Arbeidsgruppen leverer nå sin innstilling. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret gir dekanus fullmakt til å presentere saken for universitetsiedelsen, med tanke på å etablere kiropraktorutdanning ved Det medisinske fakultet. Etablering av kiropraktorutdanning forutsetter at studiet er fullfinansiert, hvilket innebærer at også nødvendige arealer og annen infrastruktur skaffes til veie ved friske midler. Vedlegg: Utvalgets innstilling

2 Innstilling fra utvalget for å vurdere etablering av kiropraktorutdanning ved Det medisinske fakultet Saminendrag Innstillingen tar opp de viktigste grunnene til at spørsmålet om å etablere kiropraktorutdanning i Norge nå er aktuelt. Hvis detfattes beslutning på helsepolitisk nivå om etablering, ser ut valget flere argumenter for at utdanningen legges inn under et medisinskfakultet. Hovedargumenter gjelder at utdanningen kan gjøres forskningsbasert og at den kan integreres i en tverrfaglig tilnærining til lidelser i muskel- og skjelettsystemet. I tilfelle etablering ved Universitetet i Oslo, skisserer utvalget en løsning hvor de tre første årene av studiet (Bachelordelen) i hovedsak kan være felles med medisinstudiet, mens de siste 2 årene (Masterdelen) forutsetter oppbygging avfasiliteter for klinisk utdanning som er delvis tverrfaglig og delvis spesifikt kiropraktisk. Etablering av et tverifagligforskningsmiljø innen muskel- og skjelettsystemet og tilfredsstillende klinisk utdanning vil by på de største utfordringene ved etablering av et kiropraktorstudiuni. Innledning Kiropraktorer er en av flere helseprofesjoner som behandler pasienter med lidelser i muskel- og skjelettsystemet. Syrnptomer fra muskel- og skjelettsystemet er det den norske befolkningen oftest oppsøker lege for, og det er den hyppigste årsaken til sykefravær og uføretrygding. Muskel- og skjelettplager er dermed en viktig årsak til redusert livskvalitet for befolkningen. Det er fortsatt mye uklarhet om hvordan man på best mulig måte skal kunne forebygge og behandle disse plagene som resulterer i betydelige utgifter for samfunnet. Det er også en heterogen gruppe av lidelser, fra de klart definerte sykdommer med strukturelle forandringer til lidelser uten objektive funn, men med betydelig reduksjon i livskvalitet og arbeidsevne. Ulike helseprofesjoner har til dels ulike forklaringsmodeller og tilnærminger til pasientgruppen med muskel- og skjelettlidelser, noe som nok delvis kan føres tilbake til for liten tverrfaglighet i utdanningen og senere yrkesutøvelse. Kiropraktikk har en hundreårig historie, og ble grunnlagt i USA. Norge fikk sin første kiropraktor i 1922, og i 1988 fikk kiropraktorene autorisasjon i Norge. Kiropraktor er en beskyttet tittel og har status som primærkontakt med selvstendig behandler- og diagnoseansvar. I dag er det ca. 300 praktiserende kiropraktorer i Norge, og mer enn 150 er under utdanning vedtok Stortinget at det skulle iverksettes en forsøksordning der kiropraktorer og manuellterapeuter gis anledning til å sykemelde for kortere perioder, henvise til spesialist og rekvirere fysikalsk behandling. Kiropraktorene er en del av det norske helsevesenet og det er natu~-hg ~t en yrkesgruppe med autorisasjon også har utdanningsmuligheter i Norge. Blant annet er dette viktig for å sikre norsk kompetanse innen relevant fagutvikling og at norske helse- og utdanningsmyndigheter sikres innflytelse på kvalitet og innhold i utdanningen, slik at den i

3 er best mulig tilpasset behovene i norsk helsevesen. I og med at dagens kiropraktorer utdannes i utlandet får de lite kjennskap til norsk helsevesen før turnusperioden. Etter henvendelse fra Norsk Kiropraktorforening nedsatte Det medisinske fakultet et utvalg for å utrede om kiropraktorutdanning kan etableres ved Universitetet i Oslo. Utvalget har bestått av: Professor Per Brodal (leder) Professorstipendiat Anne Marit Mengshoel Professor Dag Bruusgaard Professor Eric Rinvik Professor Erik Bautz-Holter Professor Nina Vøllestad Utvalget fikk følgende mandat: Utvalget skal utrede om det er Ønskelig og mulig å etablere en kiropraktorutdanning ved Det medisinske fakultet i Oslo, og se på faglige og praktiske sider ved en eventuell etablering. Dette innebærer blant annet å se om og i hvilken utstrekning et slikt studium kan integreres i undervisningsoppleggetfor medisinstudiet. Utvalget har hatt fire møter, i tillegg til at noen av utvalgets medlemmer møtte representanter fra Norsk kiropraktorforening i et separat møte. Norsk kiropraktorforening har fått anledning til å komme med innspill, og Jakob Lothe fra kiropraktorforeningen deltok på deler av det siste utvalgsmøte. Etter å ha utarbeidet et forslag til integrering av Bachelordelen i medisinutdanningen, så utvalget et behov for å vite mer om organiseringen av klinisk opplæring og praksis. For å få innblikk i to ulike organisasjonsmodeller sendte utvalget noen av medlemmene på en studietur til Syddansk universitet i Odense og Anglo European College of Chiropractic (AECC) i Bournemouth. Erik Bautz-Holter, Anne Marit Mengshoel og Silje Rem reiste til begge steder. øistein Holm Haagensen (kiropraktor og utreder ved Ullevål universitetssykehus) var med på turen til B ournemouth. Mulige fordeler ved å etablere kiropraktorutdanning ved Det medisinskefakultet Under bestemte forutsetninger kan etablering av kiropraktorutdanning ved det medisinske fakultet bli et viktig bidrag til å styrke forskning, undervisning og klinisk virksomhet innen muskel- og skjelettsystemet i sin alminnelighet, og rygglidelser spesielt. Kiropraktorene benytter i dag behandlingsmetoder som er utbredt, men dårlig dokumentert (for eksempel manipulasjonsgrepet). Denne svakheten er imidlertid ikke særegen for kiropraktorer, men gjelder i større og mindre grad for mye av behandlingen som tilbys pasienter med lidelser i muskel- og skjelettsystemet. Et av problemene i dag er for sterk fragmentering av fagmiljøer og for liten tverrfaglig virksomhet. Fragmentering av fagrniijøer gjør at de er små og sårbare, og mangler kapasitet til å drive langsiktig forskning av tilstrekkelig kvalitet og omfang. Det kan sannsynligvis oppnås en betydelig gevinst hvis etableiiiig kiiopiaktoiutdamiiugeii brukes til å bygge opp et sterkt lverrfaglig miljø for forskning og klinikk innen muskel- og skjelettsysternet. I Odense foregår en viktig del av kiropraktorstudentenes khiniske utdanning i en tverrfaglig klinikk for 2

4 rygglidelser, som har greid å etablere forskning på et internasjonalt nivå. Vi ser altså for oss at man kan oppnå en samling av kompetanse i et svakt forskningsfelt hvor det dag likevel brukes relativt store ressurser. Det vil være naturlig å se oppbyggingen av utdanningen i sammenheng med den videre utvikling av Norsk ryggnettverk, men også videreutvikling av fakultetets egne relevante fagmiljøer (for eksempel allmenn- og samfunnsmedisin, anatomi, atferdsfag, fysikalsk medisin, helsefag, ortopedi og revmatologi). Vi ser altså muligheter for at også utdanningen av leger vil kunne styrkes ved oppbygning av et sterkt miljø for forskning og utdanning innen muskel- og skjelettsystemet. Den nære kontakten mellom legestudenter og kiropraktorstudenter, som følger av at de utdannes ved samme fakultet av for en stor del de samme lærere, vil kunne bidra til sikre at pasienter møtes av behandlere med en felles forståelse av deres problemer. Den nødvendige kommunikasjon mellom behandlere med ulik fagbakgrunn vil også lettes på denne måten. Flere av fagområdene og temaene innen kiropraktorutdanningen som ikke kan inkorporeres med medisinerutdanningen, vil være interessante å se i sammenheng med masterprogram i helsefagvitenskap og forskning ved Institutt for sykepleievitenskap og helsefag. Dette dreier seg for eksempel om emner som biomekanikk, funksj onsundersøkelse, fysisk funksjon og bevegelse, i tillegg til undersøkelsesmetoder og forskningsmetoder. I tillegg er det en stor overlapping mellom kiropraktikk og fysioterapi/manuell terapi med hensyn til ldiniske undersøkelsesmetoder og tiltak. Det er således en basis for å se synergieffekter av forskning og undervisning innen disse temaene. På sikt er det vel et spørsmål om disse utdanningene i større grad bør sees i sammenheng. På et mer overordnet nivå ser fakultetet det som et ansvar så langt mulig å bidra til at en norsk kiropraktorutdanning blir forankret i solide forskningsbaserte fagmiljøer. Dette er også et uttrykt ønske fra fagets representanter vi har vært i kontakt med. En slik forankring vil være en forutsetning for videreutvikling av faget. Det er også nødvendig for at kiropraktorene som yrkesutøvere skal kunne inngå i en naturlig sammenheng i norsk helsevesen. Det kan ellers være en fare for at yrkesgruppen blir stående på siden av utviklingen og videreføre praksis uten forankring i forskningsbasert kunnskap eller dokumenterte effekter. Hvor Ønskelig er det med kiropraktorutdanning ved Det medisinske fakuitet? På et overordnet utdanningspolitisk nivå kan det sannsynligvis reises spørsmål ved om etablering av enda en selvstendig helsefaglig utdanning er den riktige veien å gå i dag. Fysioterapeuter (spesielt de med manuell terapeutisk videreutdanning), kiropraktorer og ulike legespesialiteter undersøker og behandler for en stor del de samme pasientene med lidelser i muskel- og skjelettsystemet. Behovet for samhandling er stort, og møtes kanskje ikke optimalt ved etablering av enda et eget utdanningsløp som vil kreve betydelige menneskelige og materielle ressurser. Utvalget har imidlertid ikke sett som sin oppgave å forføige denne probiemstillingen. Et beslektet spørsmål er hvorvidt man allerede med dagens utdaimiiigskapasi tel gål iliol el overskudd av leger, fysioterapeuler og kiropraktorer. 3

5 Vi har i innledningen nevnt noen argumenter for at en yrkesgruppe med autorisasjon bør ha utdanningsmuligheter i Norge. Vi har også ovenfor trukket frem flere potensielle fordeler med å etablere kiropraktor utdanning, både i en videre sammenheng og spesifikt for Det medisinske fakultet. For det Medisinske fakultet er det selvfølgelig ikke bare snakk om fordeler for fakultetet, men at fakultetet ser et ansvar for at kiropraktorutdanningen forankres i miljøer med høyest mulig kompetanse innen forskning og klinikk. Spesielt er det vanskelig å se at kiropraktorenes høye krav til basalfagskunnskap kan imøtekommes like godt utenfor et universitet. Likevel er det klart at etablering av et 5-årig utdanningsløp selv med ekstern fullfinansiering som en absolutt forutsetning vil kreve at mange av fakultetets ansatte bruker betydelig tid og engasjement i planleggings- og implementeringsfasen. Modellerfor kiropraktorutdanning ved Det medisinskefakultet Bachelordelen felles med legestudiet? I dag tas 20 ernæringsstudenter opp hvert annet semester og har felles undervisning med medisinerne og odontologistudentene de første 3 1/2 semestre, d.v.s. til og med eksamen i fordøyelse/ernæring. I siste halvdel av 4. semester (4B) har medisinstudentene alene sin undervisning og eksamen i bevegelsesapparatet. Logistisk sett skulle det ikke by på store problemer å la inntil 20 kiropraktorstudenter følge Oslo 96 de 4 første semestrene på kull der det ikke er ernæringsstudenter. Hovedinnholdet i de 4 første sernestrene er: 1. semester: Innføring i human biologi, inkludert sentrale organsystemer (bl.a. bevegelsesapparatet) med vekt på sammenhengen mellom struktur og funksjon. Videre en blokk om Individ og kommunikasjon og en blokk om Samfunn og metode (bl.a. statistikk). 2. semester: Cellebiologi (med bl.a. organisk kjemi, biokjemi, genetikk, histologi-kurs og lignende). 3. semester: signalveier, sirkulasjon/respirasjon, blod/immunologi, nyre/syre-base: inkluderer blant annet innføring i nevroanatomi og endokrinologi, disseksjoner av thorax og histologikurs. 4. semester: fordøyelse/ernæring (4A) og bevegelsesapparatet (4B): med bl.a. disseksjoner av abdomen, over- og underekstremiteter, demonstrasjoner av ryggpreparater, histologikurs på GI-organer, gruppeundervisning på funksj onsundersøkelse av bevegelsesapparatet. Det er først i 7. semester i Oslo 96 at medisinstudentene får hovedtyngden av sin undervisning i nevrobiologi, samt all undervisning i Øre-nese-hals og øyesykdommer med bl.a. disseksjoner og demonstrasjoner av hode-, hals- og hjernepreparater. En mulig løsning for kiropraktorstudenter kunne være å følge ett kull medisinere de 4 føiste semestieiie og så hoppe ovei seiliestiene 5 og 6 og fortsette direkte I 7. sernester. Det siste semesteret i deres 3årige bachelorutdanning bør hovedsakelig vies fagspesifikke emner. Det bør legges opp til noe tilleggsundervisning gjennom hele bachelordelen, etter 4

6 modellen i Danmark. I Odense hadde studentene tilleggsundervisning i klinisk biomekanikk, som blir undervist av kiropraktorer. Det er vanskelig å gi for mange unntak til fellesundervisningen i og med at det vil føre til problemer for felles eksamensavvikling. På enkelte områder kan allikevel kiropraktorstudentene få et en erstatning til medisinstudentenes undervisning (for eksempel egen propedeutikk undervisning etc.). Det er viktig å se omfanget av den totale arbeidsbyrden for studentene, og det er klare begrensninger på hvor mye tilleggsundervisning man kan tillate. Masterdelen - to ulike modeller Det følgende bygger i hovedsak på gjennomgang av studieplaner og studiebesøk ved AECC i Bournemouth og Syddansk universitet i Odense. Mye er felles, men mye er også såpass forskjellig at det en velger å presentere alternative modeller med basis i erfaringene fra de to lærestedene. Utgangspunktet begge steder syntes å være at den kliniske undervisningen måtte ha et tilstrekjcelig kiropraktisk særpreg og at den måtte omfatte både diagnostikk og behandling. Hovedelementene i den kliniske behandlingen så ut til å være 1) klinisk biomekanikk, 2) klinisk diagnostikk, 3) radiologisk diagnostikk og 4) klinisk praksis. Det er naturlig å se gjennomføringen av disse i sammenheng. I prinsippet må det i bunnen ligge en medisinsk diagnose, som suppleres med en tilstands-/funksjonsvurdering og en behandlingsstrategi. På bakgrunn av dette iverksettes behandlingstiltak. Måten dette ble praktisert på var imidlertid svært forskjellig på de to stedene. I Bournemouth utdannet skolen i all hovedsak til en førstelinjetjeneste, hvor den kliniske virksomheten ble ledet av en kiropraktor og hvor pasientene enten kom direkte, eller var henvist fra primærlege. Skolen tok selv ansvar for diagnostikken, med mindre det forelå en situasjon som ble vurdert til å kreve videre utredning fra annet hold, for eksempel hos allmennlege eller spesialist. Skolen disponerte eget røntgenlaboratorium for supplerende undersøkelser, men brukte dette først og fremst for å avdekke eventuelle kontraindikasjoner for manipulasjonsgrep, som for eksempel tuinores, infeksjoner, eller andre skader på knokler. Til en viss grad disponerte de også mulighet for selv å gjøre laboratorieundersøkelser. Behandling i form av manipulasjoner, bløtdelsbehandling og trening ble iverksatt i skolens regi og lokaler. Ansvaret for utredning og behandling hvilte derfor helt ut på kiropraktisk kompetanse. Det samme gjaldt kvaliteten på undervisningen, med det forbehold at universitetet i Portsmouth hadde en endelig godkjenningsrett hva gjaldt innholdet i forhold til akademiske grader som bachelor- og master. I Odense foregikk studentenes kliniske praksis i en spesialisthelsetjeneste hvor leger, kiropraktorer og fysioterapeuter arbeidet i team. Pasientene ble henvist fra primærleger. Utredningen ble gjort gjennom en forundersøkelse hvor de tre faggruppene fungerte likeverdig, mens hvert kasus i prinsippet ble fulgt opp med et tverrfaglig møte. Studeiiteiie gikk iim i dette lilølisteiet, iiied veiledning fia uiidei viseie. Suppleieiide undersøkelser som MRI, vanlig røntgenundersøkelse og andre prøver ble eventuelt rekvirert. Videre behandling ble som regel gjennomført et annet sted, det være seg hos 5

7 kiropraktor, fysioterapeut eller kirurg. Det var for eksempel forholdsvis sjelden manipulasjonsgrep ble benyttet som terapeutisk intervensjon ved denne klinikken. Konsekvensen av dette ble at både pasientgrunnlag, opplæring og ansvarsforhold i forhold til pasienter ble forskjellig på de to stedene. Når det gjelder ansvaret for utdanningen, ligger denne hos universitetet i Odense. På bakgrunn av dette kan to organisatoriske modeller være aktuelle: A. En modell integrert i universitetssykehuset ( Odense-modellen ) Modellen kan ivaretas gjennom et undervisningssted som ligger mer eller mindre integrert i en allerede eksisterende poliklinikk med eget pasientgrunnlag og oppgaver, for eksempel en tverrfaglig ryggpoliklinikk. Ansvarsforholdende kan da ivaretas som i Odense, noe som trolig vil være en forutsetning for å få det plassert i sykehuset. Løsningen vil kunne gi god tilgang på pasienter, men trolig vil det være en viss siling av disse som vil gjøre klientell og oppgaver annerledes enn i primærhelsetjenesten. På den annen side vil utredningen kunne ivaretas på en god måte, og studentene vil få meget god innsikt i hvordan utredning og behandling på tverrfaglig grunnlag kan gjennomføres i helsetjenesten. I siste hånd vil direktøren ha behandlingsansvaret ved denne løsningen, og Det medisinske fakultet vil ha et helhetlig ansvar for utdanningsopplegget. B. En frittstående modell ( Bournemouffi-niodellen ) Den pasientrettede virksomheten drives da fysisk, faglig, organisatorisk og ansvarsmessig uavhengig av universitetssykehuset og Det medisinske fakultet. Sistnevnte vil imidlertid måtte ta et overordnet ansvar for kvaliteten på undervisningen. Pasientgrunnlaget vil bli mer orientert mot det som i sin alminnelighet er vil være kiropraktorens hverdag, men grunnlaget for samhandling og integrering i forhold til andre aktører i helsetjenesten blir antagelig noe svakere. Det kan også tenkes kombinasjoner i forhold til A og B. For eksempel kan man ha en delt klinisk funksjon hvor begge deler legges fysisk til universitetssykehuset, mens pasientgrunnlag og ansvarsforhold blir todelt. Det finnes også kanskje andre alternative løsninger. Under en hver omstendighet blir de valg man gjør viktig for profilen på utdannelsen, og kanskje også gjennomføringen av et slikt prosjekt. Utvalget mener at en klinikk som både ivaretar første- og andrelinjetjeneste, vil være det beste for å ivareta tveitfaglighet og relevant praksis. En førstelinjetjeneste kan eventuelt organiseres etter modell av de Odontologiske klinikker. Turnustjenesten kommer i tillegg til grunnutdanningen ved utdanningsinstitusjonen. Den er lovhjemlet og helsetilsynet har utarbeidet retningslinjer for dens innhold og gjennomføring. For å få autorisasjon må kandidaten ha gjennomført turnustjeneste, og slik som for medisin er turnustjenesten organisert uavhengig av utdanningsinstitusjonen. En sammenligning av Odense og Bonrnemoiith Utdannelsen i Bournemouth syntes å være klarere forankret i en kiropraktisk tenkning mens i Odense var inntrykket at utdannelsen i langt støiie giad ei basert på en tverrfaglig tenkning. Det fagspesifikke i kiropraktikk kan derfor synes å være vektiagt litt forskjellig på disse to utdannelsesstedene. Det Medisinske Fakultet er således ikke låst til en bestemt 6

8 profil for å få en akkreditert utdanning, men valget vil utvilsomt få betydning for studentenes fagidentitet. Med hensyn til den kliniske undervisningen var valg og fortolkning av undersøkelsesmetoder svært lik det en ser hos leger. I Bournemouth så vi at kiropraktorer brukte behandlingsmetoder som elektroterapi, massasje, avspenning, trening, og manipulasjon på liki~ende måte som det en ser brukt innen fysioterapi/manuell terapi. Dette viser at arbeidet med å utvikle en kiropraktorutdanning kan reise fagpolitiske spørsmål i form av hvor forskjellig utdanninger må være for å forsvare fagspesifikke profesjoner. Diskusjon og konklusjoner Uansett om det er usikkerhet og faglig uenighet om hvilke tiltak som alt i alt hjelper pasientgruppen med muskel- og skjelettlidelser best, vil i overskuelig fremtid kiropraktorer behandle en betydelig andel av pasientgruppen. Kiropraktorene er autorisert, og relativt svak vitenskapelig dokumentasjon av behandlingseffekt ved kiropraktikk er ikke særegent for dette behandlingstilbudet for muskel- og skjelettlidelser. I denne situasjonen er det mye som taler for at det etableres en forskningsbasert utdanning med tette forbindelser til basalfags- og kliniske miljøer. Vi har også trukket frem enkelte motforestillinger, både på et mer overordnet nivå og når det gjelder den ekstrajnnsatsen som vil kreves at ansatte ved Det medisinske fakultet i en planleggings og implementeringsfase. Hvis det imidlertid skal etableres en kiropraktorutdanning i Norge, mener vi utdanningen best ivaretas ved å legge den ved Det medisinske fakultet. En slik forankring vil kunne bidra til at det etableres et tverrfaglig forskningsmiljø rundt muskel- og skjelettlidelser med basis i eksisterende miljøer ved fakultetet, men med en betydelig videreutvikling av disse. Dette vil sikre at kiropraktorene bli integrert i et tverrfaglig behandlingstilbud i større grad enn de er i dag. Hvis disse intensjonene lykkes vil det kunne bety et betydelig l~ft for forskning og behandling av lidelser i muskel- og skjelettsystemet. Når det gjelder opplegg for utdanningen, mener utvalget etter drøftelser med representanter fra kiropraktorforeningen og det europeiske akkrediteringsorganet at de 2 ½ første årene kan ivaretas ved fellesundervisning med medisinstudenter. Sannsynligvis bør kiropraktorstudentene supplere med noe fagspesifikk undervisning (klinisk biomekanikk) i fellesperioden. Dette kan by på betydelige praktiske og organisatoriske problemer, men bør være mulig. Bachelordelen på 3 år avsluttes med et semester med hovedsakelig kiropraktorspesifikke emner. Masterdelen av studiet må inneholde det meste av den kliniske undervisningen i muskel og skjelettsystemets lidelser. Utvalget har drøftet ulike modeller, blant annet på bakgrunn av de ulike løsninger som er valgt i Odense og i Bournernouth. Utvalget ser det som mest ønskelig at studentene får erfaring fra både første- og andrelinjetjeneste før turnus. Studentene skal også skrive en masteroppgave. Den kami tenkes utføit i cii rekke relevamite forskningsmiljøer ved fakultetet. Institutt for sykepleievitenskap og helsefag 7

9 representerer en interessant mulighet. Emner fra deres masterstudier kan tenkes å inngå i kiropraktorutdanningens masterdel. I en eventuelt videre utredning-av en opraktorutdanningved UntversitetettOslo må~ hovedvekten legges på to områder: 1) å finne gode løsninger for den kliniske utdanningen relatert til muskel og skjelettsystemet. En viktig premiss må være å legge til rette for en tverrfaglig tilnærining 2) å etablere forskningsmiljø for grunnforskning og klinisk forskning rei atert til muskel- og skj elettsystemet. Et slikt forskningsmiljø må gi mulighet for forskning drevet av kiropraktorer i tett samarbeid med andre faggrupper, og bety en samling og styrking av fakultetets eksisterende forskning på dette området. På et tidspunkt vil det sannsynligvis være nærliggende at en diskuterer om det er behov for å samordne ulike utdanninger når det gjelder rnuskelskjelettlidelser. Utvalget har imidlertid ikke gått nærmere inn på den problematikken. Vi vil til slutt presisere noen sentrale forutsetninger for å anbefale en etablering av kiropraktorutdanning ved Det medisinske fakultet: En forutsetning bør være at det etableres et sterkt forskningsmiljø rundt muskel- og skjelettsykdommer hvor kiropraktorer er en av flere faggrupper som bidrar. En annen forutsetning bør være oppbyggingen av en tverrfaglig klinisk enhet med ansvar for utdanning innen muskel- og skjelettsystemet. En slik satsning vil utvilsomt kreve betydelig satsning både økonomisk og for mange av fakultetets ansatte. Bare hvis disse forutsetningene innfris kan man forvente at etableringen av en kiropraktorutdanning vil medføre en reell kompetanseheving til beste for den store gruppen av pasienter med lidelser i muskel- og skjelettsystemet. Oslo 26. mars 2004 JyJ,.. Professor Per Brodal (utvalgsleder) Professor Dag Bruusgaard ~ Professor Erik Bautz- Holter Professorstipendiat Anne Marit Mengshoel ~ ~ ~_/ /:~7 /2 ~/ 1/ ~ Professor Eric Rinvik Professor Nina Vøllestad 8

10

NORSK KIROPRAKTORFORENING. Prinsipprogram

NORSK KIROPRAKTORFORENING. Prinsipprogram NORSK KIROPRAKTORFORENING Prinsipprogram 2015-2020 Formålsparagraf Norsk Kiropraktorforening har som formål å ivareta og videreutvikle kiropraktikk som fag og profesjon i Norge til beste for befolkningen

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2017

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2017 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Vedlegg 4: Skisse til organisering av klinisk undervisning/undervisningsklinikk ved fremtidig kiropraktorutdanning ved Medisinsk Fakultet UiO

Vedlegg 4: Skisse til organisering av klinisk undervisning/undervisningsklinikk ved fremtidig kiropraktorutdanning ved Medisinsk Fakultet UiO : Skisse til organisering av klinisk undervisning/undervisningsklinikk ved fremtidig kiropraktorutdanning ved Medisinsk Fakultet UiO Ved Jakob Lothe og Øistein Holm Haagensen Vi anbefaler at den kliniske

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Dekanmøte i medisin 1. - 3. juni 2004 NASJONAL UTVEKSLING

Dekanmøte i medisin 1. - 3. juni 2004 NASJONAL UTVEKSLING Dekanmøte i medisin 1. - 3. juni 2004 Arkivkode: Sak nr.: Sak: Møte: NASJONAL UTVEKSLING Bakgrunn Spørsmålet om nasjonale utveksling for medisinstudenter har vært tatt opp ved flere anledninger. Saken

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena

Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena Finn Wisløff, dekanus Undervisning ved lokalsykehus og i allmennpraksis Studieplanen for

Detaljer

Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter

Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter Trine B. Haugen 16.9.2015 Kompetanse for framtiden - hvorfor skal profesjonene forske og på hva? 1 Bekymringer Konkurranse om ressurser Fragmentering

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF

HELSE MIDT-NORGE RHF HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 48/12 Strategi 2020 Prosjekt: Fremtidig universitetssykehusfunksjon Saksbehandler Henrik Andreas Sandbu Ansvarlig Nils Hermann Eriksson direktør Saksmappe Dato for styremøte

Detaljer

Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret

Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret Til: Det medisinske fakultet ved studiedekan Kristin Heggen Fra: Avdeling for ernæringsvitenskap

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Eli Molde Hagen, dr.med., seksjonsoverlege Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering

Detaljer

Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF

Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF (Ferdigstilles med bilde etter styrebehandling) Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF 1. Sammen med utdanningsinstitusjonene utdanner vi morgendagens helsearbeidere Oslo universitetssykehus

Detaljer

Regionalisering av medisinstudiet til Finnmark

Regionalisering av medisinstudiet til Finnmark Regionalisering av medisinstudiet til Finnmark Studentseminaret 13.11.2014 Marianne Vanem Prosjektkoordinator, UiT Fra 2009 desentralisert legeutdanning i Nordland to siste studieår Fra før: 12 5.-årsstudenter

Detaljer

Høringssvar. Januar 03. Autorisasjon av fysioterapeuter med mastergrad i manuellterapi

Høringssvar. Januar 03. Autorisasjon av fysioterapeuter med mastergrad i manuellterapi Høringssvar Autorisasjon av fysioterapeuter med mastergrad i manuellterapi Januar 03 2014 Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund sender med dette svar på invitasjon til å delta i høring om autorisasjon

Detaljer

REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60 STUDIEPOENG

REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60 STUDIEPOENG Til fakultetsstyret Dato: 13.10.2011 VEDTAKSSAK Saksnr.: FSHF11/2011 Journalnr.: 2006/1242 Saksbehandler: Hege Nedberg REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60

Detaljer

NTNU S-sak 42/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 31.05.2013 SVT/soa Arkiv: NOTAT

NTNU S-sak 42/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 31.05.2013 SVT/soa Arkiv: NOTAT NTNU S-sak 42/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 31.05.2013 SVT/soa Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor NOTAT Om: Overføring av Institutt for bevegelsesvitenskap (BEV) fra Fakultet for samfunnsvitenskap

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

Oversikt over moduler i medisinstudiet i «Oslo 2014» 3

Oversikt over moduler i medisinstudiet i «Oslo 2014» 3 Vedlegg 4: Oversikt over moduler i medisinstudiet i «Oslo 04». studieår Modul (. og. sem.): Introduksjon og humanbiologi Omfang 40 uker (50 stp 4 + EXPHIL0 0 stp) Omfang: Introduksjonsuke + 40 uker (50

Detaljer

Studieplan Medisin 2005 ************

Studieplan Medisin 2005 ************ 1 http://www.uib.no/mofa/utdanning/studiekvardag/studieinformasjon/medisinstudiet - studieinformasjon/studielop/undervisningsblokker-ved-medisinstudiet/ Bergen, 21.05.2012 GKL/ABS info@mofa.uib.no UNDERVISNINGSBLOKKER

Detaljer

Oslo 2014: Studieplan for profesjonsstudiet i medisin kliniske ferdigheter og undersøkelser

Oslo 2014: Studieplan for profesjonsstudiet i medisin kliniske ferdigheter og undersøkelser Oslo 2014: Studieplan for profesjonsstudiet i medisin kliniske ferdigheter og undersøkelser Presentasjon, november 2014 Knut E. A. Lundin Undervisningsleder propedeutikk Leder Ferdighetssenteret (vikar)

Detaljer

Hva er en veterinær og en dyrepleier? Seminar 18.11.2010 Om profesjonsstudienes oppbygging ved NVH

Hva er en veterinær og en dyrepleier? Seminar 18.11.2010 Om profesjonsstudienes oppbygging ved NVH Hva er en veterinær og en dyrepleier? Seminar 18.11.2010 Om profesjonsstudienes oppbygging ved NVH Hva kjennetegner en profesjonsutdanning? Profesjon = yrke Profesjonsutdanning er yrkesrettet og forholder

Detaljer

Revisjon av medisinutdanningen og utdanning i bevegelsesvitenskap ved NTNU

Revisjon av medisinutdanningen og utdanning i bevegelsesvitenskap ved NTNU Revisjon av medisinutdanningen og utdanning i bevegelsesvitenskap ved NTNU Midt-Norsk samarbeidsutvalg for utdanning og forskning i helse- og velferdstjenestene Stjørdal, 6. juni 2014 Prodekan utdanning

Detaljer

Muligheter og utfordringer for primærhelsetjenesten ved innføring av samhandlingsreformen

Muligheter og utfordringer for primærhelsetjenesten ved innføring av samhandlingsreformen Muligheter og utfordringer for primærhelsetjenesten ved innføring av samhandlingsreformen Guri Rørtveit Professor dr. med. Institutt for samfunnsmedisinske fag Johanne, 83 år KOLS Diabetes Osteoporose

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Skrivegruppens sammensetning: Tore K. Kvien, (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Lars Engebretsen, Samarbeidsorganet

Skrivegruppens sammensetning: Tore K. Kvien, (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Lars Engebretsen, Samarbeidsorganet Skrivegruppens sammensetning: Tore K. Kvien, (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Lars Engebretsen, Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Nina Emaus,

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Tilbud ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk, UNN. Karasjok 23.03.12 Terese Fors

Tilbud ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk, UNN. Karasjok 23.03.12 Terese Fors Tilbud ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk, UNN Karasjok 23.03.12 Terese Fors Faget fysikalsk medisin Fysikalsk medisin omfatter diagnostikk og behandling av sykdommer, skader og funksjonssvikt

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

UNDERVISNINGSBLOKKER STUDIEÅRET 2014/2015 FOR PREKLINIKK OG KLINIKK I MEDISINSTUDIET VED DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

UNDERVISNINGSBLOKKER STUDIEÅRET 2014/2015 FOR PREKLINIKK OG KLINIKK I MEDISINSTUDIET VED DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 1 Bergen, 19.08.14 KB UNDERVISNINGSBLOKKER STUDIEÅRET 2014/2015 FOR PREKLINIKK OG KLINIKK I MEDISINSTUDIET VED DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Vårsemesteret starter 05.01.15 KULL 08B: Studieplan Medisin

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 02.07.2014 kl. 08.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Spesialistordninger i helsevesenet

Spesialistordninger i helsevesenet Spesialistordninger i helsevesenet Norsk psykologforening Sandefjord 4. november 2009 06.11.2009 Norsk psykologforening 1 HELSEMOD nøkkeltall psykologer Ref: I Texmon, NM Stølen. Arbeidsmarkedet for helse-

Detaljer

Styret i Norsk overlegeforening har behandlet saken ved mailkorrespondanse.

Styret i Norsk overlegeforening har behandlet saken ved mailkorrespondanse. Den norske legeforening Deres ref.: 14/4489 Vår ref.: TJT/ES. Dato: 24.10.2014 dokument1 Høring Gjennomgang av medisinstudiet ved NTNU Det vises til høringssak datert 14.10.2014. Styret i Norsk overlegeforening

Detaljer

Strategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon

Strategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon Strategi Rapport publisert av: NTNU Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin Samfunnsmedisinbygget, Håkon Jarls gate 11. 7030 Trondheim www.ntnu.no/dmf Design: Stian Karlsen Print: Skipnes

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Årsrapport 2013 Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo 1. Det viktigste studiekvalitetstiltaket for programmet i 2013. Beskrivelse:

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

Etablering av masterstudium i klinisk biomekanikk (kiropraktikk) ved Det medisinske fakultet, UiO

Etablering av masterstudium i klinisk biomekanikk (kiropraktikk) ved Det medisinske fakultet, UiO Etablering av masterstudium i klinisk biomekanikk (kiropraktikk) ved Det medisinske fakultet, UiO 1 Innhold Fakultetstyrets vedtak... 3 Bakgrunn... 3 Valg av modell... 5 Opptak... 6 Undervisnings- og forskningsbehov...

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Studieprogramportefølje ved Det medisinske fakultet

Studieprogramportefølje ved Det medisinske fakultet Studieprogramportefølje ved Det medisinske fakultet Status og planer Fakultetsstyremøte 28. februar 2014 Hilde Grimstad Prodekan utdanning Det medisinske fakultet Studieprogramportefølje-prosess Årshjul

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Fakultetsstyresak 80/2010:

Fakultetsstyresak 80/2010: Fakultetsstyresak 80/2010: NY STUDIEPLAN, MEDISINSTUDIET Nedsetting av prosjektgruppe Studieplanen for medisinstudiet har gjennomgått flere revideringer frem til dagens 2005-plan. Endringene har likevel

Detaljer

Ny studieplan i medisin makroplan og organisering

Ny studieplan i medisin makroplan og organisering UNIVERSITETET I BERGEN Det medisinsk-odontologiske fakultet Styresak: 15/14 Sak nr.: 2011/2047 Møte: 05.03.14 Ny studieplan i medisin makroplan og organisering Fakultetsstyret ble sist informert om status

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Bør turnustjenesten for leger avvikles?

Bør turnustjenesten for leger avvikles? Bør turnustjenesten for leger avvikles? Turnustjenesten ble innført i 1954 fordi nyutdannede kandidater ikke lenger fikk den kliniske treningen de trengte i studiet (8). Målsettingen både den gangen og

Detaljer

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark.

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. 1 Høgskolen I Telemark Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. Høringsuttalelsen omhandler følgende delprosjekt: Delprosjekt

Detaljer

Videreutdanning i klinisk sykepleie

Videreutdanning i klinisk sykepleie Videreutdanning i klinisk sykepleie 60 studiepoeng Gastrosykepleie, Uroterapi, Stomisykepleie, Revmatologisk sykepleie, Nevrosykepleie Infeksjonssykepleie og smittevern, Diabetessykepleie, Lungesykepleie

Detaljer

Fagplan - Allmennmedisin

Fagplan - Allmennmedisin Fagplan - Allmennmedisin Innledning 4. semester 8. semester Overordnet mål 5. semester 9. semester 1. semester 6. semester 10. semester 2. semester 7. semester 11.-12. semester Innledning Allmennmedisin

Detaljer

Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie

Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie Marit Kirkevold, Professor, Avdeling for sykepleievitenskap marit.kirkevold@medisin.uio.no Master i sykepleievitenskap Bakgrunn for studiet

Detaljer

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest SIDE 180 SOSIALT ARBEID SOSIALT ARBEID Vedtatt i Styret 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud i sosialt arbeid MASTERPROGRAM

Detaljer

Det integrerte universitetssykehuset

Det integrerte universitetssykehuset Det integrerte universitetssykehuset Framdriftsplan Prosjektperiode: 01.10.13 31.12.14 Fase 0 Frist 01.10.13 Fase 1 Frist 31.12.13 Fase 2 Frist 01.5.14 Fase 3 Frist 01.9.14 Fase 4 Frist 31.12.14 Prosjektplan

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 7 Studieplan 2015/2016 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold:

Detaljer

Psykisk helsearbeid - deltid

Psykisk helsearbeid - deltid NO EN Psykisk helsearbeid - deltid Har du lyst til å gjøre en forskjell i arbeidet mot psykiske plager og lidelser? Masterutdanning i psykisk helsearbeid gir deg spesialkompetanse på hvordan du kan hjelpe

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Ot.prp. nr. 28 (2005 2006)

Ot.prp. nr. 28 (2005 2006) Ot.prp. nr. 28 (2005 2006) Om lov om endringer i folketrygdloven og pasientrettighetsloven (regulering av behandling hos kiropraktor og manuellterapeut) Tilråding fra Helse- og omsorgsdepartementet av

Detaljer

Bruker vi hverandre og systemet godt nok? Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning?

Bruker vi hverandre og systemet godt nok? Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning? Bruker vi hverandre og systemet godt nok? Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning? «Når er godt nok, godt nok? Hva er ikke godt nok?» Faglig Rådgiver for

Detaljer

Sak Oversikt over vignetter som er vedtatt til behandling men som ikke er drøftet i Nasjonalt råd møte 2/2010

Sak Oversikt over vignetter som er vedtatt til behandling men som ikke er drøftet i Nasjonalt råd møte 2/2010 Møtesaksnummer 18/10 Saksnummer 09/41 Dato 26. mars 2010 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Oversikt over vignetter som er vedtatt til behandling men som ikke er drøftet i Nasjonalt råd møte 2/2010 Bakgrunn

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Utplassering» i allmennpraksis

Utplassering» i allmennpraksis Utplassering» i allmennpraksis look to Oslo? PRAKSIS-PLASS Oslo 96 Integrering: mellom ulike fagområder, spesielt mellom basalfag og kliniske fag, som et mottrekk mot en tiltakende fragmentering og spesialisering

Detaljer

Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den?

Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den? Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den? Rune Tore Strøm Norsk forening for Rus- og avhengighetsmedisin Oslo universitetssykehus Prosessen Legeforeningen startet utredning

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Også barn og unge blir psykisk syke - da er det bra det finnes fagfolk

Også barn og unge blir psykisk syke - da er det bra det finnes fagfolk Også barn og unge blir psykisk syke - da er det bra det finnes fagfolk 1 Det medisinske fakultet Institutt for nevromedisin Hver fjerde nordmann blir psykisk syk. Noen blir det allerede som små barn, andre

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten

Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten Nina K. Vøllestad Programmet er finansiert gjennom en bevilgning på kr 32 mill kr fra Samt gjennom bidrag fra institusjonene:

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 14/4489 28. oktober 2014

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 14/4489 28. oktober 2014 Deres ref.: Vår ref.: Dato: 14/4489 28. oktober 2014 Høringssvar Gjennomgang av medisinstudiet ved NTNU Sør-Trøndelag Legeforening (STLF) vil takke for anledningen til å komme med innspill til gjennomgangen

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig

Detaljer

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Master i klinisk helsevitenskap

Master i klinisk helsevitenskap Master i klinisk helsevitenskap Bakgrunn - Økt behov for kompetansebygging ut over den helsefaglige grunnutdanningen - St. Olavs strategi 20 % av ansatte med høgskolebakgrunn skal ha en mastergrad innen

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske fakultet juni

Detaljer

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Høringssvar «Plan for psykisk helse » Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud

Detaljer

Et Helse Nord-perspektiv på utdanning av medisinere for hele helsetjenesten

Et Helse Nord-perspektiv på utdanning av medisinere for hele helsetjenesten Et Helse Nord-perspektiv på utdanning av medisinere for hele helsetjenesten Finn Henry Hansen Helse Nord RHF Konferanse i regi av Nasjonalt Senter for distriktsmedisin Bodø 13. mars 2008 Helse Nord RHF

Detaljer

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller SIDE 50 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningenmed naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet til

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer