Registrering. Forskning. Informasjon. Årsrapport 2010 Kreftregisteret i prosjekter - publikasjoner - regnskap

Transkript

1 Registrering Forskning Informasjon Årsrapport 2010 Kreftregisteret i prosjekter - publikasjoner - regnskap

2 2 Forord fra direktøren Kreftregisterets formål er å registrere krefttilfeller, drive forskning og informere om utviklingen over tid. Resultatene fra selve registreringen av kreft, dekkes ikke av denne årsrapporten, men inngår i en egen publikasjon (Cancer in Norway). Denne årsrapporten dekker andre sentrale begivenheter i året som gikk. Direktør Giske Ursin, cand.med. PhD En av de viktigste begivenhetene ved Kreftregisteret i 2010 var utviklingen og implementeringen av det elektroniske meldeskjemaet internt. I flere tiår var Kreftregisterets meldesystem fullstendig papirbasert. Meldingene ble lagret i store bunker i et eget rom, og arbeidet distribuert manuelt mellom koderne. I 2010 mottok Kreftregisteret fortsatt alle meldinger på papir, totalt var dette over meldinger i løpet av året. Den store endringen er at papirmeldingene nå blir skannet så snart de mottas. Deretter blir videre bearbeiding, inkludert koding og innlegging, håndtert elektronisk med scannede kopier av papirrapportene. Samtidig har vi tatt i bruk intern kryptering. Forskningsassistentene koder nå fra elektroniske kopier av meldingene hvor personalia til pasienten er skjult. Rapportene kan demaskeres for eksempel hvis koderen mistenker en feil i innrapporteringen. Enhver slik demaskering blir loggført med koderens navn og dato. Disse elektroniske omleggingene har vært tidkrevende og kostbare, og som følge av dette ble det i 2010 avgjort at utgivelsen av 2009-tallene ikke kunne skje før vår/sommer Cancer in Norway ble utgitt Et sentralt mål for Kreftregisteret vil være å få alle meldinger elektronisk. Per i dag taster sykehuspersonell dataene inn elektronisk i egne systemer, men skriver så ut meldingene som sendes Kreftregisteret. Vi ønsker oss en elektronisk prosess fra A til Å. Dette er langt frem fordi de elektroniske pasientjournalene må legges om for at vi skal kunne nyttiggjøre oss dem, men det er fullt mulig. Kreftregisteret inneholder i dag en del basal informasjon om alle kreftformer. Imidlertid dekker ikke variablene det vi per i dag vet om tumorheterogenitet for flere krefttyper. Dersom vi skal kunne følge utviklingen over tid i ulike subtyper av kreft, og gi tilbakemeldinger om dette til klinikere og patologer, må vi registrere mer detaljinformasjon. Dette vil også hjelpe patologene til å kvalitetssikre egne diagnostiske rutiner opp mot andres. Dersom tallene skulle antyde at det er betydelig tumorheterogenitet mellom ulike fylker, bør det først og fremst undersøkes om patologene bruker ulike tester, eller tolker dem forskjellig. Kreftregisteret kan bidra med data for å utføre denne type kvalitetssikring. Men her kreves et stort løft, både fra patologenes side for å bestemme hvilke parametre som bør rapporteres systematisk, fra IT-leverandørene og fra helseforetakenes side for å finansiere og implementere oppgraderingen av de elektroniske patologisystemene. Samtidig ser vi et stort potensial i kvalitetsregistrene for de ulike krefttypene. Som ledd i denne registreringen, vil vi ikke bare ha detaljert informasjon om diagnostikk, men også mer informasjon om behandling og sykdommens videre forløp. Kreftregisteret hadde ved utgangen av 2010 to kvalitetsregistre med nasjonal status: Tykk- og endetarmregisteret og Prostatakreftregisteret. I tillegg arbeides det med planer om andre registre, men disse trenger finansiering for å kunne komme videre. Forskningen som Kreftregisterets ansatte utfører, gir ny informasjon om årsaker til kreft og om hvordan kreftbildet endrer seg over tid, samt antydninger om hvordan kreft kan forebygges. Detaljerte data om publikasjoner og annen virksomhet kan leses annet sted i denne rapporten. Kreftregisterets ansatte forsker på mange ulike kreftformer, og har nettverk både nasjonalt og internasjonalt. Sentralt i 2010 sto selvevalueringen av forskningen ved Kreftregisteret, utført som et ledd i Norges forskningsråds evaluering av medisinsk forskning. En slik selvevaluering gir gode muligheter for å vurdere om forskningen er på rett vei, om Kreftregisterets ekspertise bruker nok tid på egne ideer og egne prosjekter og er en aktiv pådriver og leder innen norsk kreftforskning. Resultatet av Forskningsrådets evaluering blir klar høsten Imidlertid er tilbakemeldingene fra forskerne at prosessen har vært nyttig og stimulert til

3 3 diskusjoner om hva vi trenger for å bli enda bedre. En vesentlig folkehelseutfordring er å redusere dødsfall forårsaket av kreft. Et viktig instrument i så måte er å screene for de kreftformer som kan forebygges ved at man behandler forstadier, eller hvor behandlingen er mye mer effektiv og skånsom dersom den igangsettes tidlig. Kreftregisteret administrerer to screeningprogrammer - livmorhalskreft og brystkreft. Et hovedfokus i 2010 var uavklarte spørsmål om forskriftsmessig ivaretakelse av personvern. Ved oppstart av programmene på midten av 1990-tallet, var begge programmene prøveprosjekter med konsesjon fra Datatilsynet. Da programmene ble permanente og innlemmet i Kreftregisterforskriften, ble ikke loven skrevet slik at den var forenlig med hvordan programmene ble driftet. Kravet var at data på negative screenede, dvs. normale funn, skulle slettes innen seks måneder. Dette var ikke mulig i noen av programmene uten at det ville store konsekvenser for invitasjoner til programmene. I Mammografiprogrammet pågår innhenting av samtykke. Kreftregisteret har frist til utgangen av 2011 til å få samtykke fra alle som er gått ut av programmet. I Livmorhalsprogrammet var det ved utgangen av 2010 ikke noe endelig vedtak fra Datatilsynet. Programmet er komplisert da det er landets mer enn 5000 fastleger/gynekologer som foretar prøvetakingen, og eventuelt må de endre sine rutiner. Det er ingen enkel løsning på hvordan samtykke skal kunne innhentes verken for historiske data eller for screeningen fremover. I 2010 ble det varslet at det kommer en endring i Kreftregisterforskriften. Det er uklart når denne kommer, eller om den vil gjøre det mulig for programmene å driftes/ kvalitetssikres fremover. I debatten om negativt screenede er det viktig å huske på hva saken gjelder, nemlig hvilke data Kreftregisteret trenger å lagre for å kunne drifte programmene og til å drive kvalitetssikring. Dataene det er snakk om er først og fremst personopplysninger om kvinnen (navn, fødselsnummer og adresse), slik at hun kan inviteres til mammografiundersøkelse eller få påminnelse om livmorhalsscreening. I tillegg trenger Kreftregisteret noen variabler for å kvalitetssikre programmet som å registrere prøvetakingsdato, resultater fra prøvene, informasjon innhentet i forbindelse med undersøkelsen, og informasjon fra prøvetakende lege/laboratorium. Disse variablene er helt essensielle for at Kreftregisteret skal kunne kvalitetssikre programmene etter internasjonale parametre. Vi må kunne beregne kreftforekomsten hos kvinner som screener seg regelmessig, sjelden og aldri, og da må vi lagre informasjon om kvinnens screeninghistorie. Uten disse dataene kan ikke Kreftregisteret gi tilbakemeldinger til legene om programmet, og hvorvidt testene eller laboratoriene utfører screeningen godt nok. Da kan vi heller ikke hjelpe utøverne å bli bedre. De siste par årene har ikke utøverne i screeningprogrammene mottatt tilbakemeldinger, fordi Kreftregisteret ikke har kunnet kvalitetssikret den behandlede informasjonen om negativt screenede. Dette problemet arbeider vi med å finne en løsning på i år markerte det siste kalenderåret Frøydis Langmark var direktør for Kreftregisteret. Hun gikk av 4. januar 2011 etter å ha ledet instituttet i 27 år. Langmark har gjort en fenomenal innsats for kreftomsorgen og kreftforskningen i Norge. Hun bygget opp Kreftregisteret fra en liten institusjon med noen titalls medarbeidere til en organisasjon med over 130 ansatte, med ikke bare registrering av kreft, men òg en aktiv forskningsavdeling og Janus Serum Bank samt to screeningprogrammer mot kreft. Kreftregisteret er vel ansett både nasjonalt og internasjonalt. Det kan vi i aller høyeste grad takke Frøydis Langmark for. Innsatsen hennes ble behørig markert ved Onkologisk Forum i Tromsø i november. Takk til Frøydis Langmark for en lang og tro tjeneste, og for hennes enorme innsats for Kreftregisteret. Oslo, mai Giske Ursin

4 4 Forord fra styret ved Kreftregisteret. Styret har i 2010 hatt betydelig fokus på den viktige oppgaven Kreftregisteret har i forhold til å bidra til kvalitetssikring av utredning og behandling av kreftsykdommer i Norge gjennom registrering av og årlig publikasjon av forekomst og overlevelse for de ulike kreftsykdommene. Norge er et av de få land som kan levere denne typen populasjonsbaserte data. Det er viktig å registrere flere data for de ulike kreftsyksommene enn det vi gjør i dag. Dette arbeidet må styrkes og Styret vil arbeide sammen med KRG for å realisere dette målet så raskt som mulig. Slike databaser og kunnskapen de genererer er viktige for den fremtidige kreftomsorgsstrategien Kreftregisterets rolle oppfylles gjennom screeningprogrammene, ved den informasjonen som samles inn på alle kreftformer, til de ulike kvalitetsregistre og gjennom forskning. Kreftregisteret har i dag to nasjonale kvalitetsregistre. Styret har engasjert seg i arbeidet for å få opprettet flere kvalitetsregistre da slike registre virkelig kan bety en forskjell i kvaliteten på kreftbehandlingen over tid. Dette er svært viktig arbeid som styret også vil ha fokus på i kommende år. Styret er meget fornøyd med den store jobben som er gjort i Kreftregisteret for å sikre hensynet til personvernet i det innsamlede materiale. Slik situasjonen er i dag, er dette et omfattende og krevende arbeid. Det er behov for et betydelig løft i forhold til IKT-satsing internt og styret har i 2010 engasjert seg i forhold til eier for å sikre en større satsing på dette området. For å få til en virkelig forenkling, er det helt avgjørende å få all informasjon til Kreftregisteret elektronisk. Her gjenstår det et stort arbeid i hele helse-sektoren. Screeningprogrammene har vært mye diskutert i Styret har i ulike sammenheng engasjert seg for å sikre adgang til fortsatt lagring av dataene på negativt screenede. Etter styrets mening er dette helt avgjørende for nytten av programmene for så vel den enkelte som for samfunnet. En viktig oppgave for styret i 2010, var ansettelse av ny direktør. Frøydis Langmark har vært leder i Kreftregisteret gjennom mange år. Hun har gjort en stor innsats for utvikle Kreftregisteret faglig og forskningsmessig til en viktig nasjonal og internasjonal institusjon, som i dag nyter stor respekt for sitt arbeid. Styret takket av Frøydis Langmark med et arrangement for Frøydis Langmark og hennes mange venner og kollegaer i Gamle Losjen. Giske Ursin ble ansatt som ny direktør og overtok som leder av Kreftregisteret ved årsskiftet. Styret benytter anledningen til å takke de ansatte ved Kreftregisteret for stor innsats i året som har gått. For styret i Kreftregisteret Tove Strand Innholdsliste Forord av direktør Giske Ursin... 2 Forord fra styret i Kreftregisteret... 4 Innholdsliste... 4 Årsberetning... 5 Sentralt i Publikasjonsliste Forskningsprosjekter interne IT-prosjekter Eksternt finansierte forskningsprosjekter Regnskap Kreftregisterets historie... 29

5 5 Årsberetning 2010 Kreftregisterets formål - registrering - forskning - informasjon Kreftregisteret skal, i henhold til Kreftregisterforskriften (Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Kreftregisteret, Kgl. res. 21. desember 2001), etablere viten og spre kunnskap som bidrar til å redusere kreftsykdom ved å: Innsamle og behandle data om krefttilfeller og kreftundersøkelser Drive, fremme og gi grunnlag for forskning om kreftsykdommer Gi råd, veiledning og informasjon om helsehjelp mot kreftsykdommer og om tiltak som kan forebygge utvikling av kreftsykdom I tillegg har Kreftregisteret ansvar for å drive de nasjonale masseundersøkelsene mot kreft. Kreftregisteret formidler sin kunnskap om kreftbildet i Norge gjennom blant annet statistiske oversikter på nett og i Cancer in Norway, årsrapporter, vitenskapelige artikler, foredrag, nyheter på nettsidene og pressemeldinger. I samarbeid med det kliniske miljøet i Norge, har Kreftregisteret de siste årene begynt å utvikle nasjonale kvalitetsregistre for behandling av kreft. Informasjon fra Kreftregisterets database blir i stor grad benyttet til forskning. Ved ønske om å iverksette undersøkelser basert på data fra Kreftregisterets database, må prosjektene vurderes av vår datautleveringsenhet. Godkjennelse fra Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk må foreligge. Krav og prosedyre er beskrevet på Kreftregisterets nettsider. Ved utredning av sykdomsrisiko i familier kan genetiske avdelinger få informasjon om avdøde slektningers kreftdiagnoser. For mer informasjon, se Kreftregisterets organisasjon Kreftregisteret, institutt for populasjonsbasert kreftforskning, ble opprettet i 1951 og er et av de eldste nasjonale kreftregistre i verden. Dette, kombinert med det unike personnummersystemet vi har i Norge, gjør at Kreftregisterets materiale, også i et internasjonalt perspektiv, er særdeles godt egnet til å etablere ny viten gjennom forskning og å spre kunnskap om kreftsykdom. Kreftregisteret er en del av Helse Sør-Øst RHF, og er organisert som selvstendig institusjon under Oslo universitetssykehus HF, med eget styre. Kreftregisterets stab består av nær 150 personer (120 årsverk), og er organisert i tre fagavdelinger og to stabs-/støtteavdelinger. Les mer på

6 6 Sentralt i 2010 Helse- og omsorgsministeren besøker Kreftregisteret Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen besøkte Kreftregisteret 7. juni Statsråden ble gitt en generell presentasjon av virksomheten og en redegjørelse for noen viktige aktuelle saker, herunder: Oppbygging av kvalitetsregistre i lys av Kreftregistermodellen Oppbevaring av negative funn i livmorhals- og mammografiprogrammet. Forløp og konsekvenser for programmene hvis Datatilsynets pålegg om sletting iverksettes. Status for intern kryptering av Kreftregisterets databaser. Orientering om status i arbeidet på Kreftregisteret. Cancer in Norway 2009 publiseres juni 2011 Kreftregisteret publiserer de viktigste tallene for forekomst, overlevelse og dødelighet av de ulike kreftsykdommene i Norge i rapporten Cancer in Norway. Komplette krefttall tilgjengeliggjøres vanligvis innen utløpet av det påfølgende kalenderåret, og tallene for 2009 skulle blitt utgitt i desember Det ble tidlig i 2010 vedtatt at Kreftregisterets årlige rapport, Cancer in Norway blir publisert i juni 2011, ikke i desember Utsettelsen skyldes en større omlegging av rutinene for registrering av krefttilfeller og maskering av identitet på kreftmeldinger Kvalitetsregistre - status Kreftregisteret har åtte kvalitetsregistre med nasjonal utbredelse. Kun to av disse har status som Nasjonale Kvalitets-registre, henholdsvis Kvalitetsregister for tykkog endetarmskreft og Kvalitetsregister for prostatakreft. Disse rapporterer via årsrapporter og sykehusrapporter. Tykk- og endetarmskreftregisterets rapport med data til og med 2007 ble sendt ut i juli 2010, mens prostatakreftregisterets rapport med data til og med 2008 ble sendt ut i desember 2010 og sykehusrapporten i januar Flere kvalitetsregistre er i drift eller under utvikling. I 2010 ble det også presentert resultater fra Kvalitetsregister for føflekkreft og Kvalitetsregister for brystkreft på Onkologisk Forum i Tromsø. I tillegg er det satt i gang et pilotprosjekt for testing av nytt, klinisk meldeskjema for kreft i spiserør og magesekk. Kreftregisteret søkte i 2010 om nasjonal status for ytterligere ti kvalitetsregistre innen kreftområdet. Saken ligger til behandling i Helsedirektoratet, men det er anbefalt fra de administrerende direktørene i de regional helseforetakene at arbeidet med å ferdigstille fullstendige elektroniske løsninger for drift av allerede etablerte nasjonale kvalitetsregistre skal prioriteres før nye registre etableres. Vi vil sende søknader om nasjonal status på nytt i Modernisering av Kreftregisteret Høsten 2010 gjennomførte Kreftregisteret, i samarbeid med Helse Sør-Øst, et forprosjekt for å gi Kreftregisteret en moderne løsning for funksjonell kvalitetsregisterdrift. I samarbeid med Helse Sør-Øst skal løsningen benyttes av samtlige nasjonale kvalitetsregistre i helse-regionen. Det er gitt en rekke føringer som legger rammer for etablering av denne løsningen. Noen av de mest sentrale er: Gode helseregistre bedre helse : Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre , med en rekke foreslåtte tiltak Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten, med tilhørende WiKi for samhandling rundt og retningslinjer for bruk av virksomhetsarkitektur Helseregisterloven, Personopplysningsloven og personopplysningsforskriften Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren (Normen) Nasjonal IKT strategi med definerte satsningsområder og tiltak Arbeidet med å avdekke behov for løsningen har omfattet et bredt utvalg av interessenter som Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Kompetansesenter for IT i helsevesenet, Norsk Helsenett og Nasjonal IKT i tillegg til Kreftregisteret. Det har vært jobbet aktivt for å sikre forståelse på tvers mellom de ulike miljøene. Dette prosjektet har gitt en løsningsbeskrivelse som underlag for å anskaffe en ny IT-løsning for Kreftregisteret med underliggende kvalitetsregistre. Denne løsningen skal kunne benyttes av de andre nasjonale kvalitetsregistrene i Helse Sør-Øst. Konsulentselskapet Ernst & Young har utarbeidet en rapport på ny IKT-platform for Kreftregisteret. Arbeidsgruppen, ledet av Kreftregisterets IT-leder Jan Nygård, har bestått av medlemmer fra Helsedirektoratet, Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), Helse Midt-Norge IT (HEMIT), de nasjonale kvalitetsregisterne i Helse Sør-Øst og Helse Sør-Øst IKT. Også for screeningprogrammene er det flere moderniseringsprosjekter innen IKT. Det er innført digital samtykkeregistrering for Mammografiprogrammet ved hjelp av signaturpads på de enkelte brystdiagnostiske sentrene. I 2010 startet dessuten arbeidet med å få Mammografiprogrammet over på Norsk Helsenett Internt kryptering i Kreftregisteret Stortinget vedtok 1. februar 2007 endringer i helseregisterloven med krav om at åtte sentrale helseregistre skal være internt kryptert.

7 7 Arbeidet med intern kryptering av insidens- og kvalitetsregistre har pågått i Som en del av dette, er det i 2010 arbeidet med å maskere personidentifiserbare opplysninger på kreftmeldinger. Videreutvikling av IT infrastruktur Kreftregisteret implementerte en ny sonemodell og VDI (Virtual Desktop Infrastructure) sommeren Løsningen ivaretar de sikkerhetskrav som foreligger for behandling av personsensitive data, i tillegg til å være brukervennlig og kostnadseffektiv. Kreftregisterets Elektroniske Meldetjeneste i full drift Arbeid med å utvikle Kreftregisterets Elektroniske Meldetjeneste (KREMT) har pågått for fullt i Kreftregisteret mottar per i dag papirmeldinger som deretter skannes og kodes elektronisk i Kreftregisterets maler. Med KREMT skal meldingene kunne mottas elektronisk fra sykehus og patologiske laboratorier. En overgang fra papirmeldinger til elektroniske meldinger vil forenkle registreringen av krefttilfeller framover. Det er foretatt en standardisering av kliniske meldinger i KREMT-systemet, og alle meldinger som utvikles fremover skal følge denne standarden. Arbeidet med en tilsvarende standardisering for patologimeldinger er påbegynt og ferdigstilles/ implementeres for koding av tilfeller med diagnosedato i 2011 og senere. I samarbeid med referansegruppene for de ulike kreftformene, ble interne patologimaler i elektronisk form for brystkreft og føflekkreft satt i drift i Arbeidet med tilsvarende mal for prostatakreft ble ferdigstilt tidlig i 2011, og benyttet for 2009-utgaven av Cancer in Norway. Utfordringene framover er å få strukturert informasjon direkte fra laboratoriene. Utarbeidelse av elektroniske, kliniske meldinger for føflekk- og prostatakreft ble ferdigstilt tidlig i 2011, og benyttet for 2009-utgaven av Cancer in Norway. Det er etablert et pilotprosjekt for elektronisk innsending av klinisk brystkreftmelding fra Sykehuset Østfold Fredrikstad. Kreftregisteret har utviklet en innregistreringsløsning for dette formålet, og innrapporteringen skjer via Helsenett. Prosjektet videreføres i 2011, og flere sykehus vil bli inkludert etter hvert. Tiltak om økt bevissthet om screeningprogrammene Det er grunn til å tro at oppmøtet til Mammografiprogrammet og Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft er lavere blant innvandrerkvinner enn blant etnisk norske kvinner. Det ble derfor gjennomført et pilotprosjekt i Oslo i 2009 for å høste erfaringer om hvordan man kan bedre informasjonen til innvandrerkvinner og stimulere til økt deltagelse i programmene. Oppmøteprosjektet ble videreført i 2010 med et besøk i World Islamic Mission og i Helseforum. Det ble i tillegg gjennomført en evaluering i etterkant av prosjektet. Regjeringen bevilger midler til pilotprosjekt for tarmkreftscreening Regjeringen la 5. oktober fram sitt forslag til statsbudsjett for Her ble det foreslått en bevilgning på 25 millioner kroner til et pilotprosjekt i tarmscreening. Norge er blant et mindretall av land i Europa som ikke har hatt et nasjonalt screeningprogram eller pilotprosjekt på tykk- og endetarmskreft. Prosjektleder Geir Hoff ved Kreftregisteret har i flere år arbeidet for å få politisk gjennomslag og bevilgninger for et screeningprogram for kreft i tykk- og endetarm. Datatilsynets beslutning og prosessen i 2010 I oktober 2009 gjennomførte Datatilsynet et tilsynsbesøk hos Kreftregisteret. I den foreløpige rapporten konkluderte tilsynet med at Kreftregisteret manglet samtykke fra de undersøkte med negative funn vedrørende livmorhalskreft. Datatilsynet viste til krav i Kreftregisterforskriften om at samtykke fra den registrerte skal innhentes der det ikke er funnet kreft eller forstadier til kreft. Kreftregisteret, på sin side, pekte på at kvinner er gitt mulighet til å nekte lagring av negative funn på de remisser som brukes ved prøvetaking hos fastlege. Datatilsynet vedtok i 2010 at det må hentes inn samtykke fra cirka 1,6 millioner kvinner for å beholde og bruke de lagrede opplysinger. Datatilsynets vedtak ble anket til Personvernnemnda. I oktober 2010 informerte Helse- og omsorgsdepartementet Kreftregisteret om at de ville revidere Kreftregisterforskriften. Justisdepartementets lovavdeling har også konkludert med at endringen av forskriften ville kunne gis tilbakevirkende kraft, slik at screeningprogrammene får anledning til å lagre og bruke historiske data ved negative funn uten å måtte innhente samtykke i ettertid. En revidert forskrift forventes sendt på høring i To doktorgrader i 2010: 18. juni 2010 forsvarte cand. scient. Randi Gislefoss sin doktorgrad. Hennes arbeid viste at det fremdeles er god kvalitet på langtidslagrede prøver i Janus Serumbank. Janus serumbank ble etablert i 1973 av Kreftforeningen og eies idag av Kreftregisteret. Den inneholder cirka prøver fra nesten norske givere. De eldste prøvene har vært lagret i 30 år. Kvaliteten på disse prøvene er fremdeles fullgode for en rekke formål, viser avhandlingen Quality aspects of longterm stored samples. Studies in the Janus Serum Bank of Norway.

8 8 15. oktober 2010 forsvarte cand. med. Rune Kvåle, sin doktorgrad. Hans arbeid er basert på data fra kvalitetsregisteret for prostatakreft. I løpet av de siste 20 årene har forekomsten av prostatakreft, og antall pasienter som har fått behandling med kurativt siktemål, økt betydelig. I følge forskernes beregninger, har dødeligheten imidlertid sunket med vel to prosent årlig siden midten av 1990-tallet. Dette er noen av resultatene som forsker Rune Kvåle viser i avhandlingen Changing Epidemiological Patterns of Prostate Cancer: A Nordic Perspective. Rune Kvåle tildeles prostatakreftprisen PROFO-prisen deles ut hvert år i forbindelse med den årlige Prostatakreftaksjonen, som gjennomføres over hele landet i september. Prisen skal stimulere til økt forskning og oppmerksomhet knyttet til prostatakreft. PROFO-prisen 2010 ble tildelt Rune Kvåle ved et arrangement på Litteraturhuset 2. september Kvåle fikk prisen for innsatsen med å bygge opp et nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft. Kartlegging av kreftforekomst ved biomedisinske forskningslaboratorier i Oslo, Bergen og Tromsø Kreftregisteret utførte, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, en kartlegging av kreftforekomst hos 1500 nåværende eller tidligere ansatte ved biomedisinske forskningslaboratorier i Oslo, Bergen og Tromsø. Rapporten ble overlevert departementet 27. januar Bakgrunnen for arbeidet var overhyppigheten av lymfeog blodkreft som tidligere var blitt påvist hos ansatte ved Rosenborglaboratoriene i Trondheim. Undersøkelsen viste ingen økt risiko for hematologisk kreft, for kreft i hjerne/sentralnervesystem, eller for kreft i bukspyttkjertelen hos ansatte ved laboratoriene. Kreftregisteret anbefalte: at Universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, samt Universitetet for miljø- og biovitenskap (tidligere Landbrukshøyskolen på Ås) laget oversikter over ansatte og stipendiater ved kjemiske, biologiske og medisinske forskningslaboratorier som ledd i en epidemiologisk studie basert på enkle data om identitet og laboratorieerfaring. at muligheten for en kasus-kontrollundersøkelse holdes åpen, og vurderes dersom antall krefttilfeller som er i søkelyset, blir stort nok til at man med rimelig sikkerhet kan trekke en konklusjon. Erstatningsordning for yrkesbetinget kreft Bakgrunn og nøkkeltall Kreftregisteret og NAV har siden 1998 samarbeidet om prosjektet Yrkesbetinget kreft og erstatning. Målet er å øke andelen av pasienter med yrkesbetinget kreft som får godkjent sykdommen som yrkessykdom. Prosjektet har ført til at et høyere antall kreftpasienter har fremmet krav om yrkeserstatning, og at krav ble fremstilt raskere etter at diagnosen er stilt. Forskningssymposium Viral Infections and Cancer Kreftregisteret arrangerte et forskningssymposium om forholdet mellom virusinfeksjoner og kreftsykdom på Rikshospitalet 19. mai Symposiet hadde særlig fokus på HPV-infeksjon som årsak til kreft. Innledningsforedraget ble holdt av Nobelprisvinner professor Harald zur Hausen ved German Cancer Research Centre i Heidelberg. En rekke andre norske og utenlandske fagfolk foreleste om tema knyttet til etiologi, klassifisering og patologi. Datautlevering Kreftregisteret har egen datautleveringsenhet som tar seg av ulike henvendelser om utlevering av tabelldata og statistikk. I 2010 var det totalt 284 utsendinger: 163 tabeller/statistikker 22 avidentifiserte data 0 anonyme data 41 koblede/personidentifiserende data 58 andre henvedelser Dette er en liten nedgang i forhold til i 2009 da det var 318 datautleveringer, men på nivå med 2008 da det var 282 utleveringer. Vitenskapelig publisering I 2010 publiserte Kreftregisterets vitenskapelige ansatte 99 artikler i norske og internasjonale fagtidsskrifter. Mange av publikasjonene er utført i samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Liste over publikasjoner side 10. Forskningsformidling Kreftregisterets vitenskapelig ansatte drev også annen ekstern formidlingsvirksomhet, i form av foredrag, intervjuer og andre presentasjoner. Liste over ekstern formidlingsvirksomhet side 25.

9 9 Kreftregisteret i media Kreftregisteret inngikk i 2008 ny avtale med Monitor, som Helse Sør-Øst har rammeavtale med. Dette innebærer at vi får tilgang både til presseoppslag på nett og i papiraviser. I 2010 ble Kreftregisteret nevnt 435 ganger i de medier som er overvåket. Dette er en sterk nedgang i mediaomtale sammenlignet med forrige år. Antallet oppslag varier i stor grad gjennom året. Informasjons- og dokumentasjonsseksjonen vurderer i hvert enkelt tilfelle om oppslaget gir et positivt, nøytralt eller negativt bilde av instituttet og dets virksomhet. Pressen gir fremdeles en overveiende positiv omtale av Kreftregisteret. I 2010 gav hele 84 prosent av alle oppslag et positivt bilde av Kreftregisteret, mens 11 prosent anses å være nøytrale, hvorav de fleste refererer til instituttet (statistikken) som kilde. Andelen oppslag som gir et negativt inntrykk har gått ned i forhold til 2009 idet bare 5 prosent (2009: 10 prosent) anses å gi et lite positivt bilde av instituttet. Det ble loggført 62 mediehenvendelser i 2010, mot 97 i Omlag 7 av 10 henvendelser har gått til fagavdelingene, mens Kreftregisterets direktør har håndtert rundt 20 prosent av mediekontakten. HMS - helse, miljø og sikkerhet HMS er et prioritert område i Kreftregisteret. I vårt HMSarbeid inngår arbeid med organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø, systematisk HMS-arbeid, fysisk arbeidsmiljø og ergonomi og dokumentasjon og rapporteringsarbeid. Vår målsetning i HMS-arbeidet er å lage systemer som er gode for alle medarbeidere, men som også ivaretar behovet for fleksibilitet i oppfølgingen av den enkelte. Vi prioriterer oppfølging av sykmeldte og de som står i fare for å bli sykmeldt. Dette, sammen med en jevnlig evaluering og oppfølging av arbeidsmiljøet, tror vi er årsaken til vårt lave sykefravær. Sykefraværet i 2010 var på 3,9 prosent. Dette er en liten nedgang i forhold til fraværet i 2009, som var på 4,1 prosent. På systemsiden har vi nå satt i gang et større prosjekt for et felles internkontrollsystem for hele organisasjonen. Prosjektet vil pågå hele 2011.

10 10 Publikasjonsliste 2010 (1) Agostini M, Ferro G, Olsson A, Burstyn I, De VF, Hansen J, Lassen CF, Johansen C, Kjaerheim K, Langard S, Stucker I, Ahrens W, Behrens T, Lindbohm ML, Heikkila P, Heederik D, Portengen L, Shaham J, Boffetta P, Kromhout H. Exposure Assessment for a Nested Case-Control Study of Lung Cancer among European Asphalt Workers. Ann Occup Hyg 2010 Sep 22;18(10): (2) Andersson K, Bray F, Arbyn M, Storm H, Zanetti R, Hallmans G, Coebergh JW, Dillner J. The interface of population-based cancer registries and biobanks in etiological and clinical research - current and future perspectives. Acta Oncol 2010 Jun 29;49(8): (3) Ateenyi-Agaba C, Franceschi S, Wabwire-Mangen F, Arslan A, Othieno E, Binta-Kahwa J, van Doorn LJ, Kleter B, Quint W, Weiderpass E. Human papillomavirus infection and squamous cell carcinoma of the conjunctiva. Br J Cancer 2010;102(2): (4) Banura C, Sandin S, van Doorn LJ, Quint W, Kleter B, Wabwire-Mangen F, Mbidde EK, Weiderpass E. Type-specific incidence, clearance and predictors of cervical human papillomavirus infections (HPV) among young women: a prospective study in Uganda. Infect Agent Cancer 2010 Apr 9;5(1):7. (5) Berrington de GA, Hartge P, Cerhan JR, Flint AJ, Hannan L, MacInnis RJ, Moore SC, Tobias GS, Anton- Culver H, Freeman LB, Beeson WL, Clipp SL, English DR, Folsom AR, Freedman DM, Giles G, Hakansson N, Henderson KD, Hoffman-Bolton J, Hoppin JA, Koenig KL, Lee IM, Linet MS, Park Y, Pocobelli G, Schatzkin A, Sesso HD, Weiderpass E, Willcox BJ, Wolk A, Zeleniuch- Jacquotte A, Willett WC, Thun MJ. Body-mass index and mortality among 1.46 million white adults. N Engl J Med 2010 Dec 2;363(23): (6) Bjorge T, Stocks T, Lukanova A, Tretli S, Selmer R, Manjer J, Rapp K, Ulmer H, Almquist M, Concin H, Hallmans G, Jonsson H, Stattin P, Engeland A. Metabolic Syndrome and Endometrial Carcinoma. Am J Epidemiol 2010 Mar 10;171(8): (7) Bjorge T, Lukanova A, Jonsson H, Tretli S, Ulmer H, Manjer J, Stocks T, Selmer R, Nagel G, Almquist M, Concin H, Hallmans G, Haggstrom C, Stattin P, Engeland A. Metabolic syndrome and breast cancer in the me-can (metabolic syndrome and cancer) project. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev 2010 Jul;19(7): (8) Brackmann S, Aamodt G, Andersen SN, Roald B, Langmark F, Clausen OP, Aadland E, Fausa O, Rydning A, Vatn MH. Widespread but not localized neoplasia in inflammatory bowel disease worsens the prognosis of colorectal cancer. Inflamm Bowel Dis 2010;16(3): (9) Bray F, Weiderpass E. Lung cancer mortality trends in 36 European countries: Secular trends and birth cohort patterns by sex and region Int J Cancer 2010;126(6): (10) Bray F, Klint A, Gislum M, Hakulinen T, Engholm G, Tryggvadottir L, Storm HH. Trends in survival of patients diagnosed with male genital cancers in the Nordic countries followed up until the end of Acta Oncol 2010 Feb 15;49(5): (11) Bray F, Engholm G, Hakulinen T, Gislum M, Tryggvadottir L, Storm HH, Klint A. Trends in survival of patients diagnosed with cancers of the brain and nervous system, thyroid, eye, bone, and soft tissues in the Nordic countries followed up until the end of Acta Oncol 2010 Mar 2;49(5): (12) Bretthauer M. Evidence for colorectal cancer screening. Best Pract Res Clin Gastroenterol 2010 Aug;24(4): (13) Bugge MD, Kjuus H, Martinsen JI, Kjaerheim K. Cancer incidence among short- and long-term workers in the Norwegian silicon carbide industry. Scand J Work Environ Health 2010 Jan;36(1):71-9. (14) Chuang SC, Scelo G, Lee YC, Friis S, Pukkala E, Brewster DH, Hemminki K, Tracey E, Weiderpass E, Tamaro S, Pompe-Kirn V, Kliewer EV, Chia KS, Tonita JM, Martos C, Jonasson JG, Boffetta P, Brennan P, Hashibe M. Risks of second primary cancer among patients with major histological types of lung cancers in both men and women. Br J Cancer 2010 Mar 30;102(7): (15) Conway DI, McKinney PA, McMahon AD, Ahrens W, Schmeisser N, Benhamou S, Bouchardy C, Macfarlane GJ, Macfarlane TV, Lagiou P, Minaki P, Bencko V, Holcatova I, Merletti F, Richiardi L, Kjaerheim K, Agudo A, Castellsague X, Talamini R, Barzan L, Canova C, Simonato L, Lowry RJ, Znaor A, Healy CM, McCartan BE, Marron M, Hashibe M, Brennan P. Socioeconomic factors associated with risk of upper aerodigestive tract cancer in Europe. Eur J Cancer 2010;46(3):

11 11 (16) Coupland VH, Okello C, Davies EA, Bray F, Moller H. The future burden of cancer in London compared with England. J Public Health (Oxf) 2010;32(1): (17) Cox B, Richardson A, Graham P, Gislefoss RE, Jellum E, Rollag H. Breast cancer, cytomegalovirus and Epstein-Barr virus: a nested case-control study. Br J Cancer 2010 Apr 20;102(11): (18) Emaus A, Veierod MB, Tretli S, Finstad SE, Selmer R, Furberg AS, Bernstein L, Schlichting E, Thune I. Metabolic profile, physical activity, and mortality in breast cancer patients. Breast Cancer Res Treat 2010;121(3): (19) Engholm G, Hakulinen T, Gislum M, Tryggvadottir L, Klint A, Bray F, Storm HH. Trends in the survival of patients diagnosed with kidney or urinary bladder cancer in the Nordic countries followed up to the end of Acta Oncol 2010 Feb 16;49(5): (20) Engholm G, Gislum M, Bray F, Hakulinen T. Trends in the survival of patients diagnosed with cancer in the Nordic countries followed up to the end of Material and methods. Acta Oncol 2010 Jun;49(5): (21) Engholm G, Ferlay J, Christensen N, Bray F, Gjerstorff ML, Klint A, Kotlum JE, Olafsdottir E, Pukkala E, Storm HH. NORDCAN--a Nordic tool for cancer information, planning, quality control and research. Acta Oncol 2010 Jun;49(5): (22) Glavin K, Smith L, Sorum R, Ellefsen B. Redesigned community postpartum care to prevent and treat postpartum depression in women--a one-year followup study. J Clin Nurs 2010 Nov;19(21-22): (23) Glavin K, Smith L, Sorum R, Ellefsen B. Supportive counselling by public health nurses for women with postpartum depression. J Adv Nurs 2010 Apr 1;66(6): (24) Grimsrud TK, Andersen A. Evidence of carcinogenicity in humans of water-soluble nickel salts. J Occup Med Toxicol 2010 Apr 8;5(1):7. (25) Hakulinen T, Tryggvadottir L, Gislum M, Storm HH, Bray F, Klint A, Engholm G. Trends in the survival of patients diagnosed with cancers of the lip, oral cavity, and pharynx in the Nordic countries followed up to the end of Acta Oncol 2010 Feb 19;49(5): (26) Hakulinen T, Engholm G, Gislum M, Storm HH, Klint A, Tryggvadottir L, Bray F. Trends in the survival of patients diagnosed with cancers in the respiratory system in the Nordic countries followed up to the end of Acta Oncol 2010 Feb 19;49(5): (27) Halvorsen CM, Kolstad F, Hald J, Johannesen TB, Krossnes BK, Langmoen IA, Lied B, Ronning P, Skaar S, Spetalen S, Helseth E. Long-term outcome after resection of intraspinal ependymomas: report of 86 consecutive cases. Neurosurgery 2010 Dec;67(6): (28) Hannisdal R, Gislefoss RE, Grimsrud TK, Hustad S, Morkrid L, Ueland PM. Analytical Recovery of Folate and Its Degradation Products in Human Serum Stored at -25{degrees}C for up to 29 Years. J Nutr 2010 Jan 13;140(3): (29) Hansen BT, Hagerup-Jenssen M, Kjaer SK, Munk C, Tryggvadottir L, Sparen P, Liaw KL, Nygard M. Association between smoking and genital warts: longitudinal analysis. Sex Transm Infect 2010 Aug;86(4): (30) Hansen BT, Kjaer SK, Munk C, Tryggvadottir L, Sparen P, Hagerup-Jenssen M, Liaw KL, Nygard M. Early smoking initiation, sexual behavior and reproductive health - a large population based study of Nordic women. Prev Med 2010 Mar 27;51(1): (31) Hedelin M, Lof M, Olsson M, Lewander T, Nilsson B, Hultman CM, Weiderpass E. Dietary intake of fish, omega-3, omega-6 polyunsaturated fatty acids and vitamin D and the prevalence of psychoticlike symptoms in a cohort of women from the general population. BMC Psychiatry 2010;10:38. (32) Helseth R, Helseth E, Johannesen TB, Langberg CW, Lote K, Ronning P, Scheie D, Vik A, Meling TR. Overall survival, prognostic factors, and repeated surgery in a consecutive series of 516 patients with glioblastoma multiforme. Acta Neurol Scand 2010 Sep;122(3): (33) Hemminki K, Tretli S, Olsen JH, Tryggvadottir L, Pukkala E, Sundquist J, Granstrom C. Familial risks in nervous system tumours: joint Nordic study. Br J Cancer 2010 Jun 8;102(12): (34) Hernes E, Kyrdalen A, Kvale R, Hem E, Klepp O, Axcrona K, Fossa SD. Initial management of prostate cancer: first year experience with the Norwegian National Prostate Cancer Registry. BJU Int 2010;105(6):

12 12 (35) Hjartaker A, Thoresen M, Engeset D, Lund E. Dairy consumption and calcium intake and risk of breast cancer in a prospective cohort: the Norwegian Women and Cancer study. Cancer Causes Control 2010 Nov;21(11): (36) Hjartaker A, Meo MS, Weiderpass E. Alcohol and gynecological cancers: an overview. Eur J Cancer Prev 2010 Jan;19(1):1-10. (37) Hoff G. Colorectal cancer screening in an expanding panorama of screening programmes. Best Pract Res Clin Gastroenterol 2010 Aug;24(4): (38) Holmberg L, Sandin F, Bray F, Richards M, Spicer J, Lambe M, Klint A, Peake M, Strand TE, Linklater K, Robinson D, Moller H. National comparisons of lung cancer survival in England, Norway and Sweden : differences occur early in follow-up. Thorax 2010 May;65(5): (39) Janssen-Heijnen ML, Gondos A, Bray F, Hakulinen T, Brewster DH, Brenner H, Coebergh JW. Clinical Relevance of Conditional Survival of Cancer Patients in Europe: Age-Specific Analyses of 13 Cancers. J Clin Oncol 2010 Apr 20;28(15): (40) Johansen D, Stocks T, Jonsson H, Lindkvist B, Bjorge T, Concin H, Almquist M, Haggstrom C, Engeland A, Ulmer H, Hallmans G, Selmer R, Nagel G, Tretli S, Stattin P, Manjer J. Metabolic factors and the risk of pancreatic cancer: a prospective analysis of almost 580,000 men and women in the Metabolic Syndrome and Cancer Project. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev 2010 Sep;19(9): (41) Jonsson V, Tjonnfjord GE, Johannesen TB, Ly B, Olsen JH, Yuille M. Familial chronic lymphocytic leukemia in norway and denmark. Comments on pleiotropy and birth order. In Vivo 2010 Jan;24(1): (42) Juel IM, Skaane P, Hoff SR, Johannessen G, Hofvind S. Screen-film mammography versus full-field digital mammography in a population-based screening program: The Sogn and Fjordane study. Acta Radiol 2010 Nov;51(9): (43) Kalager M, Zelen M, Langmark F, Adami HO. Effect of screening mammography on breast-cancer mortality in Norway. N Engl J Med 2010 Sep 23;363(13): (44) Kheifets L, Ahlbom A, Crespi CM, Feychting M, Johansen C, Monroe J, Murphy MF, Oksuzyan S, Preston-Martin S, Roman E, Saito T, Savitz D, Schuz J, Simpson J, Swanson J, Tynes T, Verkasalo P, Mezei G. A pooled analysis of extremely low-frequency magnetic fields and childhood brain tumors. Am J Epidemiol 2010 Oct 1;172(7): (45) Kjaerheim K, Martinsen JI, Lynge E, Gunnarsdottir HK, Sparen P, Tryggvadottir L, Weiderpass E, Pukkala E. Effects of occupation on risks of avoidable cancers in the Nordic countries. Eur J Cancer 2010 Sep;46(14): (46) Klint A, Tryggvadottir L, Bray F, Gislum M, Hakulinen T, Storm HH, Engholm G. Trends in the survival of patients diagnosed with cancer in female genital organs in the Nordic countries followed up to the end of Acta Oncol 2010 Jun;49(5): (47) Klint A, Engholm G, Storm HH, Tryggvadottir L, Gislum M, Hakulinen T, Bray F. Trends in survival of patients diagnosed with cancer of the digestive organs in the Nordic countries followed up to the end of Acta Oncol 2010 Jun;49(5): (48) Kvale R, Moller B, Angelsen A, Dahl O, Fossa SD, Halvorsen OJ, Hoem L, Solberg A, Wahlqvist R, Bray F. Regional trends in prostate cancer incidence, treatment with curative intent and mortality in Norway Cancer Epidemiol 2010 Aug;34(4): (49) Kvarme LG, Helseth S, Sorum R, Luth-Hansen V, Haugland S, Natvig GK. The effect of a solution-focused approach to improve self-efficacy in socially withdrawn school children: A non-randomized controlled trial. Int J Nurs Stud 2010 Nov;47(11): (50) Kyrdalen AE, Dahl AA, Hernes E, Cvancarova M, Fossa SD. Fatigue in hormone-naive prostate cancer patients treated with radical prostatectomy or definitive radiotherapy. Prostate Cancer Prostatic Dis 2010 Jun;13(2): (51) Laake I, Thune I, Selmer R, Tretli S, Slattery ML, Veierod MB. A prospective study of body mass index, weight change, and risk of cancer in the proximal and distal colon. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev 2010 Jun;19(6): (52) Langseth H, Luostarinen T, Bray F, Dillner J. Ensuring quality in studies linking cancer registries and biobanks. Acta Oncol 2010 Jan 8;49(3):

13 13 (53) Larsen IK, Bray F. Trends in colorectal cancer incidence in Norway : An interpretation of the temporal patterns by anatomic subsite. Int J Cancer 2010;126(3): (54) Lindemann K, Eskild A, Vatten LJ, Bray F. Endometrial cancer incidence trends in Norway during and predictions for Int J Cancer 2010 Dec 1;127(11): (55) Lips EH, Gaborieau V, McKay JD, Chabrier A, Hung RJ, Boffetta P, Hashibe M, Zaridze D, Szeszenia-Dabrowska N, Lissowska J, Rudnai P, Fabianova E, Mates D, Bencko V, Foretova L, Janout V, Field JK, Liloglou T, Xinarianos G, McLaughlin J, Liu G, Skorpen F, Elvestad MB, Hveem K, Vatten L, Study E, Benhamou S, Lagiou P, Holcatova I, Merletti F, Kjaerheim K, Agudo A, Castellsague X, Macfarlane TV, Barzan L, Canova C, Lowry R, Conway DI, Znaor A, Healy C, Curado MP, Koifman S, Eluf-Neto J, Matos E, Menezes A, Fernandez L, Metspalu A, Heath S, Lathrop M, Brennan P. Association between a 15q25 gene variant, smoking quantity and tobacco-related cancers among individuals. Int J Epidemiol 2010;39(2): (56) Macfarlane TV, Macfarlane GJ, Oliver RJ, Benhamou S, Bouchardy C, Ahrens W, Pohlabeln H, Lagiou P, Lagiou A, Castellsague X, Agudo A, Merletti F, Richiardi L, Kjaerheim K, Slamova A, Schejbalova M, Canova C, Simonato L, Talamini R, Barzan L, Conway DI, McKinney PA, Znaor A, Lowry RJ, Thomson P, Healy CM, McCartan BE, Marron M, Hashibe M, Brennan P. The aetiology of upper aerodigestive tract cancers among young adults in Europe: the ARCAGE study. Cancer Causes Control 2010 Sep 11;21(12): (57) Maehle BO, Vatten LJ, Tretli S. Birth length and weight as predictors of breast cancer prognosis. BMC Cancer 2010 Mar 26;10(1):115. (58) Meyer MS, Mucci LA, Andersson SO, Andren O, Johansson JE, Tretli S, Adami HO. Homogeneous Prostate Cancer Mortality in the Nordic Countries Over Four Decades. Eur Urol 2010 Jun 4;58(3): (59) Moller H, Sandin F, Bray F, Klint A, Linklater KM, Purushotham A, Robinson D, Holmberg L. Breast cancer survival in England, Norway and Sweden: a population-based comparison. Int J Cancer 2010 Dec 1;127(11): (60) Mork J, Moller B, Dahl T, Bray F. Time trends in pharyngeal cancer incidence in Norway : a subsite analysis based on a reabstraction and recoding of registered cases. Cancer Causes Control 2010 Sep;21(9): (61) Mutyaba T, Mirembe F, Sandin S, Weiderpass E. Evaluation of see-see and treat strategy and role of HIV on cervical cancer prevention in Uganda. Reprod Health 2010 May 10;7(1):4. (62) Odida M, Lloveras B, Guimera N, Weiderpass E. The usefulness of immunohistochemistry in tissue microarrays of Human Papillomavirus negative adenocarcinoma of the uterine cervix. BMC Res Notes 2010 Mar 3;3(1):54. (63) Odida M, de SS, Sandin S, Quiros B, Alemany L, Lloveras B, Quint W, Kleter B, Alejo M, van Doorn LJ, Weiderpass E. Comparison of human papillomavirus detection between freshly frozen tissue and paraffin embedded tissue of invasive cervical cancer. Infect Agent Cancer 2010;5:15. (64) Olsson A, Kromhout H, Agostini M, Hansen J, Lassen CF, Johansen C, Kjaerheim K, Langard S, Stucker I, Ahrens W, Behrens T, Lindbohm ML, Heikkila P, Heederik D, Portengen L, Shaham J, Ferro G, De VF, Burstyn I, Boffetta P. A case-control study of lung cancer nested in a cohort of European asphalt workers. Environ Health Perspect 2010 Oct;118(10): (65) Owe JF, Cvancarova M, Romi F, Gilhus NE. Extrathymic malignancies in thymoma patients with and without myasthenia gravis. J Neurol Sci 2010;290(1-2): (66) Robsahm TE, Hestvik UE, Veierod MB, Fagerlie A, Nystad W, Engebretsen L, Tretli S. Cancer risk in Norwegian world class athletes. Cancer Causes Control 2010 Jun 11;21(10): (67) Rosso S, Gondos A, Zanetti R, Bray F, Zakelj M, Zagar T, Smailyte G, Ponti A, Brewster DH, Voogd AC, Crocetti E, Brenner H. Up-to-date estimates of breast cancer survival for the years in 11 European countries: The role of screening and a comparison with data from the United States. Eur J Cancer 2010 Oct 11;46(18): (68) Sandeck HP, Roe OD, Kjaerheim K, Willen H, Larsson E. Re-evaluation of histological diagnoses of malignant mesothelioma by immunohistochemistry. Diagn Pathol 2010;5(1):47. (69) Schmeisser N, Conway DI, McKinney PA, McMahon AD, Pohlabeln H, Marron M, Benhamou S, Bouchardy C, Macfarlane GJ, Macfarlane TV, Lagiou P, Lagiou A, Bencko V, Holcatova I, Merletti F, Richiardi L, Kjaerheim K, Agudo A, Talamini R, Polesel J, Canova C, Simonato L, Lowry R, Znaor A, Healy C, McCarten BE, Hashibe M, Brennan P, Ahrens W. Life course social mobility and risk of upper aerodigestive tract cancer in men. Eur J Epidemiol 2010;25(3):

14 14 (70) Sherpa AT, Clifford GM, Vaccarella S, Shrestha S, Nygard M, Karki BS, Snijders PJ, Meijer CJ, Franceschi S. Human papillomavirus infection in women with and without cervical cancer in Nepal. Cancer Causes Control 2010 Mar;21(3): (71) Skeie G, Hjartaker A, Braaten T, Lund E. Dietary change among breast and colorectal cancer survivors and cancer-free women in the Norwegian Women and Cancer cohort study. Cancer Causes Control 2010;20(10): (72) Soreide K, Aagnes B, Moller B, Westgaard A, Bray F. Epidemiology of pancreatic cancer in Norway: trends in incidence, basis of diagnosis and survival Scand J Gastroenterol 2010;45(1): (73) Sorum R, Hofvind S, Skaane P, Haldorsen T. Trends in incidence of ductal carcinoma in situ: The effect of a population-based screening programme. Breast 2010 Dec;19(6): (74) Storm HH, Engholm G, Hakulinen T, Tryggvadottir L, Klint A, Gislum M, Kejs AM, Bray F. Survival of patients diagnosed with cancer in the Nordic countries up to followed to the end of A critical overview of the results. Acta Oncol 2010 Jun;49(5): (75) Storm HH, Kejs AM, Engholm G, Tryggvadottir L, Klint A, Bray F, Hakulinen T. Trends in the overall survival of cancer patients diagnosed in the Nordic countries followed up to the end of 2006: the importance of case-mix. Acta Oncol 2010 Jun;49(5): (76) Storm HH, Klint A, Tryggvadottir L, Gislum M, Engholm G, Bray F, Hakulinen T. Trends in the survival of patients diagnosed with malignant neoplasms of lymphoid, haematopoietic, and related tissue in the Nordic countries followed up to the end of Acta Oncol 2010 Jun;49(5): (77) Strand LA, Martinsen JI, Koefoed VF, Sommerfelt- Pettersen J, Grimsrud TK. Asbestos-related cancers among 28,300 military servicemen in the Royal Norwegian Navy. Am J Ind Med 2010 Jan;53(1): (78) Strand TE, Rostad H, Wentzel-Larsen T, von PC. A population-based evaluation of the seventh edition of the TNM system for lung cancer. Eur Respir J 2010 Aug;36(2): (80) Tornberg S, Kemetli L, Ascunce N, Hofvind S, Anttila A, Seradour B, Paci E, Guldenfels C, Azavedo E, Frigerio A, Rodrigues V, Ponti A. A pooled analysis of interval cancer rates in six European countries. Eur J Cancer Prev 2010 Mar;19(2): (81) Tryggvadottir L, Gislum M, Bray F, Klint A, Hakulinen T, Storm HH, Engholm G. Trends in the survival of patients diagnosed with breast cancer in the Nordic countries followed up to the end of Acta Oncol 2010 Jun;49(5): (82) Tryggvadottir L, Gislum M, Hakulinen T, Klint A, Engholm G, Storm HH, Bray F. Trends in the survival of patients diagnosed with malignant melanoma of the skin in the Nordic countries followed up to the end of Acta Oncol 2010 Jun;49(5): (83) Veierod MB, Nilsen LT, Robsahm TE. [Solaria, vitamin D, and skin cancer]. Tidsskr Nor Laegeforen 2010 Sep 23;130(18): (84) Veierod MB, Adami HO, Lund E, Armstrong BK, Weiderpass E. Sun and solarium exposure and melanoma risk: effects of age, pigmentary characteristics, and nevi. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev 2010 Jan;19(1): (85) Veierod MB, Smedby KE, Lund E, Adami HO, Weiderpass E. Pigmentary characteristics, UV radiation exposure, and risk of non-hodgkin lymphoma: a prospective study among Scandinavian women. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev 2010 Jun;19(6): (86) Weedon-Fekjaer H, Tretli S, Aalen OO. Estimating screening test sensitivity and tumour progression using tumour size and time since previous screening. Stat Methods Med Res 2010 Mar 31;19(5): (87) Weiderpass E. Lifestyle and cancer risk. J Prev Med Public Health 2010 Nov;43(6): (88) Wethal T, Haugnes HS, Kjekshus J, Smastuen MC, Ueland T, Aukrust P, Fossa SD. C-reactive protein; a potential marker of second cancer and cardiovascular disease in testicular cancer survivors? Eur J Cancer 2010 Sep 8;46(18): (79) Syse A, Loge JH, Lyngstad TH. Does Childhood Cancer Affect Parental Divorce Rates? A Population-Based Study. J Clin Oncol 2010;28(5):872-7.

15 15 Publikasjoner utgitt i samarbeid med Kreftregisteret (1) Manual for coding and reporting haematological malignancies. Tumori 2010 Jul;96(4):i-A32. HAEMACARE Working Group. Langmark F. (2) Genome-wide meta-analyses identify multiple loci associated with smoking behavior. Nat Genet 2010 May;42(5): Tobacco and Genetics Consortium. Kjærheim K. (3) Brain tumour risk in relation to mobile telephone use: results of the INTERPHONE international casecontrol study. Int J Epidemiol 2010 Jun;39(3): INTERPHONE Study Group. Tynes,T., Klaeboe L. (4) Dowling EC, Klabunde C, Patnick J, Ballard-Barbash R. Breast and cervical cancer screening programme implementation in 16 countries. J Med Screen 2010;17(3): International Cancer Screening Network (ICSN). Hofvind S. (5) Gatta G, Capocaccia R, Trama A, Martinez-Garcia C. The burden of rare cancers in Europe. Adv Exp Med Biol 2010;686: RARECARE Working Group. Langmark F., Bray, F. (6) Key TJ, Appleby PN, Reeves GK, Roddam AW. Insulin-like growth factor 1 (IGF1), IGF binding protein 3 (IGFBP3), and breast cancer risk: pooled individual data analysis of 17 prospective studies. Lancet Oncol 2010 Jun;11(6): Endogenous Hormones and Breast Cancer Collaborative Group. Tretli S. (7) Lepage C, Ciccolallo L, De AR, Bouvier AM, Faivre J, Gatta G. European disparities in malignant digestive endocrine tumours survival. Int J Cancer 2010 Jun 15;126(12): EUROCARE working group. Langmark F., Andersen A. (8) Sant M, Allemani C, Tereanu C, De AR, Capocaccia R, Visser O, Marcos-Gragera R, Maynadie M, Simonetti A, Lutz JM, Berrino F. Incidence of hematologic malignancies in Europe by morphologic subtype: results of the HAEMACARE project. Blood 2010 Nov 11;116(19): HAEMACARE Working Group. Langmark F. Monografier. Samarbeid med Kreftregisteret (1) IARC Monographs on the Evaluation of Carcinogenic Risks to Humans. Volume 96. Alcoholic beverage consumption, Acetaldehyde and Urethane. Lyon, France: IARC Press; 2010 Weiderpass E. (2) ARC Monographs on the Evaluation of Carcinogenic Risks to Humans. Volume 93. Carbon Black, Talk, and Titanium Dioxide. Lyon, France: IARC Press; 2010 Weiderpass E.

16 16 Kreftregisterets forskningsprosjekter Avdeling for årsaks- og karsinogeneseforskning Ansvarlig Andreassen, Kristine Grotmol, Tom Småstuen, Milada Johannesen, Tom B. Randi Gislefoss Randi Gislefoss Grimsrud, Tom K. Grimsrud, Tom K. Grimsrud, Tom K. Grotmol, Tom Andreassen, Kristine Tretli, Steinar Grotmol, Tom Aalen, Odd Grotmol, Tom Tretli, Steinar Klepp, Olbjørn Johannesen,Tom B. Kvammen, Øyvind Hjartåker, Anette Weiderpass, Elisabete Tretli, Steinar Anette Hjartåker Kjærheim, Kristina Robsahm, Trude E. Robsahm, Trude E. Tretli, S. Robsahm, Trude E. Hestvik, Unn Aas, Gjøril B Tittel Bilateral testiscancer Epididymis protein 4 and Ovarian cancer cancer antigen 125 measurements in archival serum samples. JANUS banken. Stabilitet av lipider og hormone I langtidslagrede prøver. JANUS banken. Kreft i luftveiene og eksponering for vannløselige nikkelforbindelser, en historisk review Nese-bihulekreft blant kvinner og arbeid i nikkelindustri i en norsk kommune Utredning/informasjon vedrørende opphopning av kreftsykdom/ kreftfrykt, 10 saker fordelt på følgende fylker (med problemfelt angitt i parentes): Nordland (nikkel og arsen i drikkevannet) Akershus (kreft i boligområdet, strømførende ledninger) Sogn og Fjordane (kreft i forhold til aluminiumsindustri og kraftverk) Hordaland (mobiltelefonsendere/-master) Vest-Agder (hjernekreft blant ungdom/unge voksne) Rogaland (kreft på arbeidsplass, transformator) Oslo (søppelfylling, kraftledning, avfallsforbrenning) Nord-Trøndelag (kreft i lymfe og beinmarg) Buskerud (radon i drikkevann) Rogaland (radon i boliger) Norsk-svensk genetisk assosiasjonsstudie relatert til risiko for testikkelcancer Frailty-modellering av Hodgkin lymfom Testikkelkreft-utviklingen regionalt i Norge Migrant study: Cause-specific mortality according to fruit, barriers and vegetables consumption Inntak av mjølk og mjølkeprodukt og risiko for brystkreft Polymorphisms in the androgen receptor gene and risk of upper aerodigestive tract cancer. Et delprosjekt under ARCAGE Medarbeidere I Norge: Tom Grotmol, Kreftregisteret, Elin L. Aschim, Høgskolen i Oslo, samt europeiske samarbeidspartnere Kreft blant toppidrettsutøvere. Kohortestudie, norske eliteidrettsutøvere , kreftrisiko, -prognose, ulike utfallsvariable (spørreundersøkelse Vitamin D som prognostisk faktor ved kreft I bryst, tykktarm, lunge, hud og lymfomer (JANUS), også repeterte målinger av vitamin D. Medarbeider: Gray Schwartz, USA Hudkreft (CMM), trensanalyser

17 17 Ansvarlig Stenehjem, Jo S. Syse, Astri Tretli, Steinar Aagnes, Bjarte Syse, Astri Tretli, Steinar Syse, Astri Aas, Gjøril B Tretli, Steinar Robsahm, Trude E Tretli, Steinar Robsahm, Trude E. Tretli, Steinar Weedon-Fekjær, Harald Tørris, Christine Hjartåker, Anette Tittel Chemical exposure and cancer incidence in Norwegian offshore oil industry workers. PhD-prosjekt. Endringer over tid i eldres kreftoverlevelse. Inntektsendring etter kreft. Konsekvenser av kreft for familier. Medarbeidere: Øystein Kravdal og Torkild Lyngstad PTH som prognostisk faktor for prostatakreft. Medarbeidere: Rolf Jorde, UiTø, Emil Hagström, Uppsala, Gary Schwartz, USA Vitamin D som prognostisk faktor ved lungekreft. Medarbeidere: Åge Haugen og Vidar Skaug - STAMI Estimating tumour growth rates and its implications, Post-doc project. Kosthald blant brystkreftpasientar (EBBAII studien). PhD-prosjekt. Weiderpass, Elisabete Cancer incidence among participants in UN peace-keeping forces, (depleted uranium) Weiderpass, Elisabete Tretli, Steinar Gislefoss, Randi Langseth, Hilde Martinsen Jan-Ivar Dillner, Joakim Langseth, Hilde Gislefoss, Randi Martinsen Jan-Ivar Dillner, Joakim Late side effects of use of hormone treatment in adolescence to prevent excessive growth (Tall girls) Biorepositories as unique resources in cancer research experiences from the Janus serum bank of Norway. Part I: Quality aspects and methodological approaches. Biorepositories as unique resources in cancer research experiences from the Janus serum bank of Norway. Part II: Cancer incidence, scientific outcome and future research potentials. Avdeling for klinisk og registerbasert forskning Ansvarlig Tittel Time trends in endometrial cancer in Norway Time trends in oropharyngeal cancer incidence and survival in the Nordic countries. Cancer survival in England, Norway and Sweden. Epidemiology of pancreatic cancer in Norway: trends in incidence, basis of diagnosis and survival Cancer incidence trends in Norway, U.S. and Canada. Cancer incidence trends in Mumbai , India. A systematic assessment of changes in risk during wartime in Norway: an age-period-cohort analysis of the trends in incidence of 23 cancers. Breast cancer incidence trends and predictions in Chennai , India. Systematic application of proportion cured model s to common cancers in Norway. Småstuen, Milada Time trends in pharyngeal cancer incidence in Norway Møller, Bjørn Predicting cancer prevalence in 2025 for the Nordic countries. Rahimi, Anahita Møller, Bjørn Time trends in lung cancer mortality in 32 countries in Europe. Weiderpass, Elisabete

18 18 Ansvarlig Weiderpass, Elisabete Weiderpass, Elisabete Weiderpass, Elisabete Johannesen, Tom B. Johannesen, Tom B. Johannesen, Tom B. Johannesen, Tom B. Johannesen, Tom B. Langmark, Frøydis Larsen, Inger Kristin Larsen, Inger Kristin Robsahm, Trude E Hjartåker, Anette Langseth, Hilde Aagnes, Bjarte Stensheim, Hanne Møller, Bjørn Grotmol, Tom Fosså, Sophie Strand, Trond Erik Rostad, Hans Tittel Predictions of lung cancer mortality in 32 countries in Europe to Time trends in lung cancer incidence by histology worldwide. Time trends in pancreatic cancer mortality in Europe. The long-term outcome after resection of intraspinal ependymomas. Incidence and survival. Prospektiv studie av KLL i Norge. Sarcomas, second cancers. Incidence and survival. Cutane lymfomer i Norge. Second gastrointestinal cancer study. Trends in colorectal cancer incidence in Norway : An interpretation of the temporal patterns by anatomic subsite. Subsite specific risk factors for colorectal cancer a review. Longterm sequelae in cancer survivors: Parenthood after adulthood cancer. Bedre kirurgisk behandling for lungekreft. Avdeling for screeningbasert forskning Ansvarlig Enerly, Espen Hansen, Bo Terning Hansen, Bo Terning Hansen, Bo Terning Hansen, Bo Terning Haldorsen, Tor Hoff, Geir Hoff, Geir Hoff, Geir Hofvind, Solveig Hofvind, Solveig Hofvind, Solveig Tittel Kvalitetssikring av Kreftregisterets registrering av preinvasive lesjoner i vulva og vagina. Ductal carcinoma in situ (DCIS) and breast cancer among women previously diagnosed with cervical intraepithelial neoplasia (CIN2/3) or adenocarcinoma in situ (AIS). Factors associated with nonattendance, spontaneous attendance and reminded attendance to cervical screening in an organized screening program: a cross-sectional study of 12,058 Norwegian women. Smoking and genital warts. Early smoking initiation, sexual behavior and reproductive health. Brystkreftdødlighet etter innføring av offentlig brystkreftscreening ved mammografi. NORCCAP-I, randomisert undersøkelse på sigmoidoskopiscreening for forebyggelse av tykktarmskreft. NordICC, multinasjonal randomisert undersøkelse på koloskopiscreening. Koordinering fra Kreftregisteret. Gastronet, nasjonal kvalitetsikringsplattform for forskning på gastrointestinal endoskopi (teknikk og teknologi og kvalitet på tjenestene). Aspects of participation in the Norwegian Breast Cancer Screening Program (on hold). Risk and prognostic factors for screen detected and interval breast cancer (Spørreskjema). En økologisk studie av brystkreftinsidens, bruk av mammografi og hormoner i forbindelse med overgangsalder.

19 19 Ansvarlig Hofvind, Solveig Hofvind, Solveig Jernberg, Elise Johansen, Bente K. Johansen, Bente K. Steen, Rita, Haldorsen, Tor Bjørge, Tone Mangerud, Gunhild Waage, Randi Nygård, Mari Nygård, Mari Nygård, Mari Nygård, Mari Nygård, Mari Nygård, Mari Sørum, Ragnhild Tittel Quality assurance in the NBCSP: Review of mammograms in cancers detected in the screening program. Kvalitetssikring og -kontroll av Mammografiprogrammet. Studier av norske kvinner diagnostisert med premaligne og maligne tilstander i livmorhalsen. PhD-prosjekt. Cervixcancer hos kvinner under 25 år. Evaluering av HPV-test i sekundærscreening. Tiltak for økt bevissthet om Mammografiprogrammet og Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft: Et oppmøteprosjekt for kvinner med ikke-vestlig bakgrunn. Gardasil Vaccine Impact in Population (VIP) study. Gardasil Long Term Follow Up (LTFU) study. Nye diagnostiske markører for å vurdere risiko for livmorhalskreft etter en premalign diagnose: en prospektiv studie på arkivmateriale (Sluttfase, sammenskriving). HPV-test i primærscreening arbeidsgruppe (deltagelse). Kreftregisterets representant i arbeidsgruppen Translasjonsforskning for å lage handlingsplan for implementering av regional forskningsstrategi for Helse-Sør Øst. Viral infections and cancer, arrangering av seminar med Harald zur Hausen, Peter Stern, Tina Dalianis, John Doorbar, Joakim Dillner, Ole Erik Iversen og Ethel-Michelle de Villiers. An evaluation of the Norwegian Breast Cancer Screening Progam on DCIS, overdiagnosis and implementation of new technology. PhD-prosjekt. Kreftregisterets IT-prosjekter Avdeling for IT - drift og utvikling Ansvarlig Rønning, Frank Finstad, Leif Magne Finstad, Leif Magne Morstad, Christian T Rønning, Frank Rønning, Frank Hansen, Svein Tittel Digitale signaturpads for Mamografiprogrammet. Innføring av digital samtykkeregistrering for Mammografiprogrammet. Mammografiprogrammet og Norsk Helsenett. Oppgradering av applikasjonspakken Medoutlook for Mammografiprogrammet. Innføring av VDI (Virtual Desktop Infrastructure) ved Kreftregisteret. Morstad, Christian T. Morstad, Christian T. Filsluse mellom sikker og intern sone ved Kreftregisteret. Portal for DUE, Datautleveringsenheten.

20 20 Eksternt finansierte forskningsprosjekter Avdeling for årsaks- og karsinogeneseforskning Eksternt ansvarlig Tittel på prosjekt Internt ansvarlig Troisi, R. Osteosarcoma and in utero conditions. Tom Grotmol Steinar Tretli Troisi, R. Preeclampsia and breast cancer incidence. Tom Grotmol Steinar Tretli Engel, L. Organokloriner og primær leverkreft, en Janus-basert kasuskontrollstudie. Tom K. Grimsrud Schwartzbaum, J. Allergi, gliomrisiko og prognose, en Janus-basert kasuskontrollstudie. Tom K. Grimsrud Ye, W. Helicobacter pylori og kreft i bukspyttkjertel, og en biobankbasert Tom K. Grimsrud kasus-kontrollstudie. Ye, W. Jernnivåer, Helicobacter pylori, HPV, slimhinneatrofi og kreft i Tom K. Grimsrud spiserøret, en biobank-basert kasus-kontrollstudie. Lund, E Kvinner og kreft/the Norwegian Women and Cancer study. Anette Hjartåker Parr, C. Kostråd for den norske befolkningen og grunnlaget for en kreftforebyggende effekt. Anette Hjartåker European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC) Thune, I. European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC). Energy Balance and Breast Cancer Aspects (The EBBA I and II studies). Anette Hjartåker Anette Hjartåker Christine Tørris Nagel, G. Metabolic syndrome and blood cancers (The MeCan study). Anette Hjartåker Steinar Tretli Bugge, M. Drevvatne Cohort study on silicon carbide production and lung cancer Kristina Kjærheim risk and mortality. Tynes, T. Night work and risk of breast and prostate cancer, sub study in Kristina Kjærheim NOCCA database. Lie, J.A. Sigstad Case-control study on night work, genetic polymorphisms in Kristina Kjærheim clock genes and breast cancer risk among nurses. Helsing, P. Case-control study of genetic polymorphism in the melanocortin Kristina Kjærheim 1 receptor and risk of squamous epithelial skin cancer. Bergan, T. Cancer risk and nuclear downfall after atomic bomb explosions. Kristina Kjærheim Pukkala, E. NOCCA: Nordic Occupational Cancer Study- phase II and Kristina Kjærheim phase III (several projects). Iversen, T. Malignant melanoma in Norway. Epidemiological aspects. Trude Eid Robsahm Meyer, H. Vitamin D and Prostate cancer. Trude Eid Robsahm Karagas, M. Second cancer after skin cancer. Trude Eid Robsahm Lee, S. Hashibe, M. Bray, F. Hashibe, M. Bray, F. The Cancer Intervention and Surveillance Modeling Network [CISNET] Breast Cancer Modeling group. Women in Europe Against Lung Cancer and Smoking [WELAS]. Time trends in lung cancer mortality in 32 countries in Europe [WELAS-based]. Harald Weedon- Fekjær Elisabete Weiderpass Elisabete Weiderpass