Siste Sjanse rapport

Transkript

1

2 Ekstrakt Siste Sjanse rapport Siste Sjanse har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland foretatt konsekvensutredning på deltema naturmiljø i utredningsområdet for vern i Sjunkan-Misten; Bodø, Fauske og Sørfold kommuner. Konsekvensene for naturmiljø ved et 0-alternativ, og ved vern med hhv. milde og strenge bestemmelser er utredet. De samlede naturverdiene i området er vurdert som middels store. Verdiene er knyttet både til geologiske forekomster, viktige naturtypelokaliteter, vilt, vassdrag og ferskvann og inngrepsfrie områder. 0-alternativet vurderes å gi middels negativ konsekvens for naturmiljø. Opprettelse av verneområde med både mild og streng forskrift er vurdert å gi middels positiv konsekvens sammenliknet med 0-alternativet. Nøkkelord Geologi Inngrepsfrie områder Konsekvensutredning Naturmiljø Nordland Sjunkan-Misten Vann og vassdrag Verdivurdering Viktige naturtyper Vilt Tittel Konsekvensutredning for Sjunkan-Misten, Nordland Deltema naturmiljø Versjon Offentlig tilgjengelig Forfattere Arne Heggland og Ingunn Løvdal Dato Antall sider kartfigurer Finansiering Oppdraget er finansiert av Fylkesmannen i Nordland ISSN: ISBN: Siste Sjanse Oslo-kontor: Maridalsveien 120, 0461 OSLO Telefon E-post: terje@sistesjanse.no Siste Sjanse Arendal-kontor: Telefon / E-post: arne@sistesjanse.no Nettadresse:

3 Forord Stiftelsen Siste Sjanse har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland foretatt konsekvensutredning på deltema naturmiljø for området Sjunkan-Misten. Eldrid Nedrelo har vært vår kontaktperson fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling. Fra Siste Sjanse har Arne Heggland vært prosjektansvarlig. Rapporten er utarbeidet av Arne Heggland og Ingunn Løvdal. Ekstern kvalitetssikrer har vært Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Geir Gaarder har også gitt faglig bistand i alle faser av prosjektet. Gisle Grepstad og Toril Utheim, Multiconsult, har foretatt utredning av status og verdi for geologi. Stein-Erik Laurizen v/universitetet i Bergen, har utredet status og verdi for karst og grotter. Vi takker for et konstruktivt samarbeid med Eldrid Nedrelo ved Fylkesmannens Miljøvernavdeling i Nordland. Denne rapporten foreligger i to versjoner: En offentlig versjon hvor sårbare opplysninger (gjelder vilt, bl.a. viltkart) er tatt ut, og en versjon for forvaltningsmyndighetene som inneholder alle opplysninger. Steigtinden sett fra nord. Foto: Arne Heggland. 2

4 Sammendrag Beskrivelse av området og dagens situasjon Sjunkan-Misten dekker et 432 km 2 stort område som spenner fra havnivå opp til 1185 m.o.h. Topografien preges av høye, spisse tinder, bratte fjellsider og flere tydelige botner. De høyereliggende strøkene er dominert av bart fjell. Området er topografisk meget variert, men fanger ikke fullt og helt opp bredden i forekomster av vegetasjon, vilt og geologi som forekommer i regionen. Deler av området har betydelige karstforekomter, hvorav det så kalte skulderbeltet i Øvre Valnesfjord er særlig viktig, med høy grottetetthet. 8 objekter med kvartærgeologisk verdi er kartlagt. Det er ingen etablerte verneområder innenfor utredningsområdet for vern, men to områder er tidligere undersøkt m.h.p. vern. Valnesfjordvassdraget ble vernet i verneplan I for vassdrag. 1 vassdrag med anadrome laksefisk (Færøyvassdraget) befinner seg i utredningsområdet. Sørfolda innenfor Seglvikneset-Vindvikodden, med hele Sjunkfjorden, er klassifisert som et viktig sjøområde for anadrom fisk. I området finnes spredte forekomster av enkeltlokaliteter som er verdifulle og interessante for bevaring av biologisk mangfold. For øvrig er området sterkt dominert av artsfattige typer uten potensial for sjelden og kravfulle vegetasjon. 7 av de 56 naturtypene definert i DN-håndbok 13 er registrert i utredningsområdet. Både antalls- og arealmessig er materialet dominert av naturtypelokaliteter i skog (17 av 23 lokaliteter). Utredningsområdet for vern i Sjunkan-Misten inneholder nokså få naturtypelokaliteter, og spennvidden i verdier er nokså liten, fra middels til lav verdi. Det er hittil kartlagt 15 rødlistearter i utredningsområdet. Dette omfatter 10 fuglearter, 1 pattedyrart, 1 lavart og 3 sopparter. M.h.p. vilt er det også spredte viktige forekomster, men konsentrasjonseffekten er sterkere enn for naturtypelokalitetene, da et par større våtmarksområder er særlig fuglerike. Store deler av området befinner seg i INON-sone 2 eller 1. Arealer i INON sone 2 (1-3 km fra tyngre tekniske inngrep) utgjør 230 km 2 eller 59 % av landarealet i utredningsområdet, arealer i INON sone 1 (3-5 km fra tyngre tekniske inngrep) utgjør 95,5 km 2, eller 24 % av landarealet i utredningsområdet. Kun et lite areal kvalifiserer som villmarkspregete områder. Sammenstilling av arealer klassifisert som viktige innenfor utrdningsområdet viser at 100,6 km 2 ( 23,3 %) av utredningsområdet vurderes å ha stor verdi for naturmiljø, 104,5 km 2 (24,2 %) av området vurderes å ha middels verdi, 158,3 km 2 (36,6 %) av området vurderes å ha liten verdi, mens 68,9 km 2 (15,9 %) av området vurderes å ha ubetydelig/ingen verdier for naturmiljø. Kartet over samlet verdi reflekterer i stor grad de store arealene med inngrepsfrie områder, da 76,2 % av utredningsområdet er klassifisert med verdi i h.h.t. kriteriene for inngrepsfrie områder. Imidlertid er INON-arealene sterkt dominert av laveste verdiklasse (INON-sone 2). Nedslagsfelt til varig verna vassdrag i Valnesfjord yter det største bidraget til naturmiljø områder med stor verdi, da dette området alene utgjør 92 km 2, d.v.s. >90 % av det arealet som (totalt) er klassifisert som svært viktig. Virkning og konsekvens av 0-alternativet 0-alternativet er dagens situasjon framskrevet ca 20 år fram i tid. Konsekvensvurderingen av 0- alternativet gjenspeiler altså summen av virkningen av alle tiltak som forventes realisert i utredningsområdet ca i år Utviklingstendensene for temaene jordbruk, skogbruk, reindrift, havbruk, kraftressurser, løsmasser og steinmaterialer, reiseliv, hytter og hyttebygging, friluftsliv og forsvarets virksomhet og annen operativ- og øvingsvirksomhet er skissert med tilhørende vurdering av virkning og konsekvens for naturmiljø. Virkning for de ulike tiltak som er diskutert spenner fra store negative virkninger (vei-, kraft- og mulig alpinutbygging som reduserer INON-areal) til små positive virkninger (generell liten aktivitet i skogbruket som betyr utvikling av skoglige naturmiljøverdier). Hovedandelen av tiltakene som vurderes å virke inn på naturmiljøverdier i noen grad, her i blant alle 3

5 de mer omfattende tiltakene, er vurdert å gi liten til middels negativ virkning. Tre tiltak er vurdert å gi stor negativ virkning (gjelder reduksjon av INON areal). En del aktiviteter som medfører økt ferdsel medfører liten-middels negativ virkning for viltverdier i området. Det er reduksjon av INON-områder som både arealmessig og m.h.p. styrke av negative inngrep bidrar til de største virkningene av 0- alternativet, og uten bidraget fra tiltak som berører INON-området ville vurderingen av virkning trolig blitt liten negativ. Satt i sammenheng med verdiene i området vurderes den samlede konsekvensen av 0-alternativet for naturmiljø i området som middels negative. Virkninger og konsekvenser av mild forskrift På kort sikt gir mild forskrift små endringer for naturmiljø sammenliknet med dagens status. På noe lengre sikt vil virkningene av milde vernebestemmelser være signifikante, da en del utviklingstendenser med negativ virkning på naturmiljøverdier ikke kan realiseres. Av konkrete endringer vil mild forskrift føre til at alle omfattende tekniske inngrep i landskapet vil bli forbudt. Dette hindrer reduksjon av INON soner gjennom at vassdragsutbygging og vegbygging ikke kan realiseres. Videre vil mild forskrift gi bedre kontroll av hogstinngrep og bedre mulighet til regulering av ferdsel og motorisert ferdsel. I sum vurderes mild forskrift å gi middels positive virkninger for naturverdier i området sammenliknet med 0-alternativet. Konsekvenser på naturmiljø for tiltak under de enkelte bestemmelsene varierer fra ingen til stor positiv. Totalt sett vurderes konsekvensen på naturmiljøverdier under milde vernebestemmelser som middels positive (++). Virkninger og konsekvenser av streng forskrift Streng forskrift medfører en del innskjerpinger sammenliknet med mild forskrift, men da dette i hovedsak påvirker naturmiljøverdier som er verdisatt med liten til middels verdi, blir konsekvensvurderingen ganske lik for de to settene med bestemmelser. Forskjellene i bestemmelsene betyr i praksis at (i) streng forskrift hindrer all skogsdrift, mens mild forskrift gir en stram kontroll av hogstinngrep og hinder veibygging i forbindelse med skogsdrift, (ii) Streng forskrift hindrer havbruk, mens mild forskrift åpner for slik bruk og at (iii) streng forskrift gir en bedre beskyttelse for fauna og statlig kontroll over utsetting av fisk og kalking (mild forskrift gir ikke forskjeller fra 0-alternativet). I sum vurderes streng forskrift å gi noe mer positive virkninger på naturverdier i området enn mild forskrift, men virkningen faller i samme hovedklasse som virkningen av mild forskrift, d.v.s. middels positiv. Totalt sett vurderes konsekvensen på naturmiljøverdier under strenge vernebestemmelser som middels positive (++). Forslag til avbøtende tiltak Følgende tiltak med formål å minimere prosjektets negative konsekvenser, eller fremme de positive konsekvensene for de enkelte temaene i influensområdet er diskutert: Grensejustering: Noen litteraturreferanser har rettet søkelyset mot verdifulle naturområdet like utenfor utredningsområdet for vern. Dette gjelder (i) Singelhola i Jordbrulian, dens underjordiske drenering og kalkene rundt, (ii) kalksteinsarealer på Hopsfjellet og ved Tusvatnet og (iii) karplantefloristiske områder SV for utredningsområdet. Konsekvensutredningen for deltema naturmiljø skal ikke behandle areal utenfor utredningsområdet for vern, og konkrete forslag til utvidelser med kartframstilling er ikke produsert. Endring av mild forskrift: 1. Forbud mot hogst og andre inngrep i alle registrerte naturtypelokaliteter bør innarbeides (vernebestemmelsenes punkt 2). 2. Forbud mot ferdsel og andre aktiviteter som vil kunne forringe eller ødelegge verdier i karst og grotter bør innarbeides (vernebestemmelsenes punkt 4). 4

6 3. Det bør uttrykkes utvetydig at det etter søknad kan gis tillatelse til fjerning av fremmede treslag (fremmede provenienser) i området (vernebestemmelsenes punkt 2). 4. I formuleringen aktiv tømmerdrift i dag gir både termen aktiv tømmerdrift og termen i dag stort tolkningsrom. Disse bør omformuleres eller defineres så entydig som mulig (vernebestemmelsenes punkt 1.3g). 5. Hensikten med bestemmelsen bør være å hindre videre innføring av alle fremmede arter, i tillegg til innføring av nye arter. Derfor bør begrepet nye plantearter byttes ut med fremmede plantearter eller ikke stedegne plantearter (vernebestemmelsenes punkt 2.1) Disse endringene vil ha en liten positiv innvirkning på vurderinger av virkninger og konsekvenser for mild forskrift. Endring av steng forskrift: Streng forskrift vil i praksis innebære et forbud mot skogsdrift av betydning, og punkt 1 og 4 vedrørende endringsforslag for mild forskrift er derfor ikke aktuelt. Punktet om tillatelse til uttak av fremmede treslag bør derimot også innarbeides i streng forskrift. Streng forskrift bør gi åpning for å erstattet plantet skog med stedegne treslag. Også i dette tilfellet vil de nevnte endringene ha positive effekter på naturmiljøet, men i ganske beskjeden grad. Forvaltningsplan: Det er ønskelig at forvaltningsplanen for området setter begrensninger i salget av jaktkort i Øvre Valnesfjord-området, da det kan se ut som om jakttrykket over en lang tidsperiode har vært så vidt høyt i denne delen av utredningsområdet at småviltbestanden har problemer med å regenerere seg til et brukbart nivå. Dette vil kunne ha positive effekter på hekkemuligheten for arter som kongeørn og jaktfalk i området, og vil dessuten kunne økt gjennomsnittlig nettoutbyttet av småviltjakt. Det er også ønskelig at forvaltningsplanen for området spesifiserer øvre grenser/trasévalg for trafikk av skuter i området (både til løypekjøring, øvelsesvirksomhet, transport og annen bruk). 5

7 Innhold FORORD... 2 SAMMENDRAG... 3 INNHOLD INNLEDNING BAKGRUNN VERN SOM TILTAK METODE DEFINISJONER GJENNOMFØRINGEN AV UTREDNINGSARBEIDET STATUS - VERDI GENERELT GEOLOGI NATURRESERVATER NATURTYPELOKALITETER, OG RØDLISTEARTER VILT VASSDRAG OG FERSKVANN INNGREPSFRIE OMRÅDER KONKLUSJONER - VERDI ALTERNATIVET: PLANSTATUS OG UTVIKLINGSTENDENSER GENERELT PLANSISTUASJONEN NÆRINGSINTERESSER OG FRILUFTSLIV: STATUS, UTVIKLINGSTREKK OG VIRKNING PÅ NATURMILJØ VIRKNING OG KONSEKVENSVURDERING AV 0-ALTERNATIVET VIRKNINGER OG KONSEKVENSER AV MILD OG STRENG FORSKRIFT MILDE BESTEMMELSER STRENGE BESTEMMELSER SAMMENSTILLING FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK JUSTERING AV GRENSER ENDRING AV FORSKRIFT KILDER VEDLEGG 1: RØDLISTEKATEGORIER

8 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Nasjonale retningslinjer Statens Naturvernråd (SNR) påpeker at Sjunkan-Misten-området har storslåtte og varierte landskapstyper, og at sammenhengen mellom Rago nasjonalpark og de svenske nasjonalparkene i øst og Strandåsvassbotn/Karlsøyvær verneområder i vest øker områdets verneverdi (Gjærevoll 1986). SNR påpeker også at området tidligere har vært vurdert som ett av de mest aktuelle nasjonalparkalternativer i nord-norsk fjordlandskap (Gjærevoll 1986). Stortingsmelding nr. 62 ( ) (Miljøverndepartementet 1992) trekker opp linjene for vår framtidige nasjonalparkpolitikk, og foreslår å videreføre forslag om vern etter naturvernloven i 46 områder, der i blant Sjunkan-Misten. Pågående verneprosess er en oppfølging av signaler gitt denne Stortingsmeldingen. I verneprosessen arbeides det både med muligheter for vern som nasjonalpark (naturvernloven, 3) og landskapsvernområde ( 8). Stortingsmelding nr. 62 ( ) (Miljøverndepartementet 1992) påpeker behovet for oppdaterte kriterier for opprettelse av nasjonalparker og andre store verneområder, noe som konkretiseres i følgende 8 punkter: - naturgeografisk representativitet. Representativitet m.h.p. inndekking av et tverrsnitt av norske naturtyper - behovet for vern av større, sammenhengende urørte eller delvis urørte naturområder - ønsket om sikring av områder med landskapsmessige verneverdier/storslagenhet - nødvendigheten av å ta vare på spesielle biotoper, -vern av planter og dyr - ønske om å sikre verdifull vassdragsnatur - ønske om å sikre verdifulle marine områder - hensynet til friluftsliv - hensynet til kulturminner Se for øvrig IUCNs internasjonale kriterier for nasjonalparker som gjengis i Stortingsmeldingen. Stortingsmelding nr. 25 ( ) (Miljøverndepartementet 2003) slår fast at regjeringen vil vektlegge at gjennomføringen av nasjonalparkplanen bør bidra til å dekke viktige mangler som er identifisert ved evalueringen av skogvernet (Framstad m. fl. 2002). I planleggingen av nye nasjonalparker innebærer dette et sterkere fokus på skogdekte arealer enn tidligere. Regjeringens politikk m.h.p. skogområder innenfor nasjonalparker er relevant i Sjunkan-Misten, men ikke i stor grad, da det bare er nokså marginale skogområder innenfor utredningsområdet Lokale retningslinjer Fylkesmannen i Nordland og Nordland Fylkeskommune har valgt å slå sammen arbeidet med verneplan og fylkesdelplan, se Felles fylkesdelplan og verneplan for Sjunkan-Misten (Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune 2004). På grunn av at et eventuelt verneområde kan føre til endringer for primærnæringene eller reiselivet, skal området konsekvensutredes etter plan- og bygningsloven (kap VII a). I konsekvensutredningen for området foreslår Fylkesmannen å vurdere konsekvensene av vern på grunnlag av to sett med bestemmelser for utredningsområdet; det ene settet med bestemmelser som regulerer bruken strengt, Siste Sjanse-rapport

9 mens det andre er et mindre strengt vernealternativ. I tillegg utredes 0-alternativet som er en beskrivelse av forventet utvikling dersom det ikke blir mer vern. 1.2 Vern som tiltak Vern av Sjunkan-Misten som tiltak, fanges opp av Forskrift om konsekvensutredninger av 13. desember 1996, vedlegg I (Miljøverndepartementet 1996). Dette vedlegget angir hvilke tiltak som alltid skal konsekvensutredes etter forskriftens 2. Oppfangingskriteriet er: Nasjonalparker og andre verneområder større enn 500 km 2 og nasjonalparker og andre vernetiltak på mer enn 250 km 2 dersom tiltaket fører til en vesentlig endring i dagens bruk for primærnæringene eller reiseliv i lokalsamfunnet. I konsekvensutredningen for området foreslår fylkesmannen å vurdere konsekvensene av vern på grunnlag av to sett med bestemmelser for utredningsområdet; det ene settet med bestemmelser som regulerer bruken strengt, mens det andre er et mindre strengt vernealternativ. Bestemmelsene utredes relativt til 0-alternativet som er en beskrivelse av forventet utvikling i en 20- års horisont dersom det ikke blir mer vern. En sentral del av konsekvensutredningen er å fremstille 0-alternativet så presist og godt underbygd som mulig for det aktuelle deltema. I denne rapporten stiller vi spørsmålene: Hva er status for naturmiljø i dag? Hvilke muligheter og/eller begrensninger gjelder allerede innenfor utredningsområdet for vern? Hvordan forventes mulighetene og begrensningene å endre seg innenfor en 20-års horisont dersom det ikke fattes vernevedtak (0-alternativet), og hva er konsekvensene av 0-alternativet for naturmiljø? Konsekvensene av vern er de ytterligere mulighetene og begrensningene som berører naturmiljøet etter et vern, dvs. de som ikke allerede gjelder under dagens forvaltningsregime. Det er gjennomført få konsekvensutredninger der natur-/kulturvern er tiltakskategori, og erfaringene med denne typen utredninger er derfor begrenset. Det er særlig ett forhold som kompliserer oppgaven, og som kan bidra til vesentlige feilslutninger: Gjeldende lokal (og regional) forvaltning av utredningsområdet er per i dag påvirket av den pågående verneprosessen. Dette gjør at 0-alternativet ikke kan avleses direkte, og det blir derfor viktig å eliminere uttrykket for denne påvirkningen som reell del av 0-alternativet. Heggmovatnet med Heggvassbotn fotografert fra øst. Foto: Geir Gaarder. 8 Siste Sjanse-rapport

10 2 Metode 2.1 Definisjoner Naturmiljø defineres her etter veileder T-746; Konsekvensutredninger etter plan og bygningsloven 1990 (Miljøverndepartementet 1990) som: Naturområder eller naturgrunnlaget og levende organismer (plante- og dyreliv). Økologi betegner samspillet mellom levende organismer og naturområdet disse lever i. Her under kommer biologisk mangfold i ferskvannsmiljøer med hovedfokus på fisk, samt geologiske forekomster knyttet til kvartærgeologi, karst og grotter. Med biologisk mangfold menes alle levende organismer (mikroorganismer, planter, dyr) og sammenhengene mellom disse og mellom organismene og deres fysiske omgivelser (økosystem). Med naturtype menes et ensartet avgrenset område i naturen som omfatter plante- og dyrelivet og tilhørende miljøfaktorer. Med geologiske forkomster menes geotoper, herunder fossiler, karst og grotter av stor betydning for naturtypers karakter og forståelsen av det geologiske mangfoldet (alle definisjoner er hentet fra Statens Vegvesen sin Håndbok nr. 140; versjon pr. mars 2004: (Statens Vegvesen 2004). 2.2 Gjennomføringen av utredningsarbeidet Inndeling i underkategorier Deltema naturmiljø er i denne utredningen delt inn i 5 underkategorier. Inndelingen er tilpasset etter Statens Vegvesen sin håndbok 140 Konsekvensanalyse, foreløpig versjon pr (Statens Vegvesen 2004). De 5 kategoriene er: 1. Geologi: Bergrunn, kvartærgeologi, karst og grotter. 2. Naturtypelokaliteter (inkludert forekomster av rødlistearter): Viktigste biologiske kartleggingsenhet. Systematisert i 56 naturtyper som ansees som spesielt viktige for biologisk mangfold. Kartlegges etter DN-håndbok (Direktoratet for Naturforvaltning 1999a). Fremstad og Moen (2001) presenterer en oversikt over truete vegetasjonstyper i Norge. I gjeldende utredning inngår evt. truete vegetasjonstyper uten unntak i naturtypelokalitetene. 3. Vilt: Viltlokaliteter definert etter DN-håndbok 11: Viltkartlegging (Direktoratet for Naturforvaltning 1996). 4. Vassdrag og ferskvann: Naturmiljøverdier knyttet til vassdrag og ferskvann registrert og/eller verdisatt etter DN-håndbok (Direktoratet for Naturforvaltning 2000). 5. Inngrepsfrie områder: Områder i en viss avstand fra tyngre inngrep som veger, jernbane, kraftlinjer, vassdragsutbygginger etc. Inndeling følger Direktoratet for Naturforvaltning sin oversikt over inngrepsfrie områder i Norge ( ) Datagrunnlag Datainnsamling er gjort gjennom litteratursøk. Datagrunnlag for hver av underkategoriene er som følger: Naturtyper En ekstensiv, men omfattende registrering av biologisk mangfold ble foretatt i 2004, og er beskrevet i rapporten Kartlegging av naturtyper og vilt i utredningsområdet for vern i Sjunkan-Misten, Nordland (Heggland m. fl. 2005a). Heggland m.fl. (2004) registrerte i alt 23 naturtypelokaliteter (flater) og minst 187 forekomster av rødlistearter og andre spesielt interessante arter innenfor Siste Sjanse-rapport

11 utredningsområdet for vern. Kjente forekomster av truede vegetasjonstyper, definert av Fremstad og Moen (2001), er uten unntak inkludert i avgrensning og verdisetting av viktige naturtyper i kartleggingene fra 2004 (Heggland m. fl. 2005a). Biologisk mangfold undersøkelsene er det mest sentrale bakgrunnsmaterialet for underkategoriene naturtyper og vilt i foreliggende utredning. Kartlegging av biologisk mangfold (vilt og naturtyper) har tidligere vært foretatt i alle tre kommunene i utredningsområdet. Kartleggingen i Bodø var konsentrert om arealer utenfor utredningsområdet og er ikke relevant i denne sammenheng. Kartleggingene i Fauske og Sørfold er sluttrapportert (Strann m. fl. 2003b; Strann m. fl. 2003a), og data fra disse kartleggingene er inkorporert av Heggland m.fl. (2005a). Vilt Viltopplysningene som er sammenstilt i Heggland m.fl. (2005a) er hentet fra ulike kilder: En del kartlegginger av fuglelivet har vært foretatt på hobbybasis. En del opplysninger fra hobbyornitologer er referert i arealdisponeringsplanene og i arbeidet ned nasjonalpark/landskapsvernområde. Bernt- Gunnar Østerkløfts registreringer i Øvre Valnesfjord foreligger i rapportform (Østerkløft 1981). Spredte registreringer i regi av prosjekt havørn foreligger fra området (innmeldt til Fylkesmannen, tilgjengelig gjennom viltkartverket). Den samlede viltinformasjonen er overlevert utreder i form av digitale kartfiler. Med unntak av Øvre Valnesfjord, er undersøkelsesområdet forholdsvis dårlig undersøkt m.h.p. vilt (Heggland m. fl. 2005a). Frivillig ornitologisk aktivitet i regionen har vært høyere i områdene på ytterkysten, i lavtliggende og næringsrike sjø- og ferskvannssystemer og i mer bynære (og lettere tilgjengelige) strøk. Eksisterende datamateriale er m.a.o. stort sett tynt for utredningsområdet. Dette henger trolig sammen med den vanskelige tilgjengeligheten mange steder (bl.a. Mistfjorden med sidearmer og Sjunkfjorden), hvor en er avhengig av båt og godt vær. Heggland m.fl. (2005a) sitt inntrykk er at størstedelen av utredningsområdet er nokså fattig på vilt, og at den, for regionen, artsfattige (fugle)fauna også kan være en av årsakene til at området ikke er bedre undersøkt. Geologi Beskrivelse og verdivurdering av geologi, inkludert kvartærgeologi, er gitt i notat fra NVK Multiconsult (Utheim 2005). Utreder har mottat digitale filer for kvartærgeologiske verneverdier beskrevet i denne rapporten. Karst og grotter er beskrevet i notat fra Institutt for Geovitenskap, Universitetet i Bergen (Lauritzen 2005). Utreder har mottat digitale oversikter over punktfestede karstforekomster i fylkesdelplanområdet. Begge de to refererte arbeidene er bestilt av Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen, i samband med pågående utredningsarbeid. Vassdrag og ferskvann Kunnskapsstatus for vassdrag og ferskvann er sammenliknet med øvrige underkategorier adskillig svakere. I forbindelse med verneplaner for vassdrag foreligger det noe informasjon om Valnesvassdraget som ble vernet i verneplan I for vassdrag i 1973 (Fylkesmannen i Nordland 1987). Vi har ikke kjennskap til at det er foretatt biologiske ferskvannsundersøkelser i området. I sum må kunnskapen om biologisk mangfold i ferskvann ansees som sparsom. Tabell 1 gir oversikt over de viktigste kunnskapskildene til utredningen av deltema Naturmiljø. Tabell 1: Viktige kilder for tema Naturmiljø innen utredningsområdet til verneplanen for Sjunkan-Misten i Nordland fylke. For fullstendig referanse, se litteraturliste kap. 7. Kilde Deltema Dekningsområde Lauritzen 2005 Karstformer Hele utredningsområdet for vern Utheim 2005 Berggrunns- og kvartærgeologi Hele utredningsområdet for vern Heggland m.fl. 2005a Naturtyper, rødlistearter og vilt Hele utredningsområdet for vern Heggland m.fl. 2005b (notat Vilt Hele utredningsområdet for vern 10 Siste Sjanse-rapport

12 unntatt offentlighet) Fylkesmannen i Nordland 2004 Ferskvannsfisk Hele utredningsområdet for vern Vurdering av verdier, virkning og konsekvenser Tre-trinns metode Konsekvensvurdering med vern som tiltak gir på mange måter en motsatt problemstilling av hva som er tilfelle i en standard konsekvensutredning. Den sentrale forskjellen er at tiltaket ikke er et aktivt naturinngrep (som f.eks. vegbygging), men en endring av forvaltningsstatus av området med vern med hhv. milde eller strenge bestemmelser. Etter standard utredningsmetoder (jf. f.eks. Statens Vegvesen sin Håndbok 140 (Statens Vegvesen 1995a)) er det da i prinsippet konsekvenser av vernebestemmelsene som skal vurderes, ikke konsekvenser av å opprettholde dagens status (0-alternativet). Konsekvensene av vernebestemmelsene vurderes ved å sammenholde dokumenterte naturverdier i områdene med antatte utviklingstendenser for naturmiljø gitt 0-alternativet. Utviklingsscenariene som beskrives i 0-alternativet er i dette tilfellet omfattende, og innebærer en rekke tiltak innen ulike nærings- og friluftsinteresser som vil virke på naturverdiene i området. En KU bør være et lettfattelig og tydelig beslutningsgrunnlag. For å tydeliggjøre vurderingsgrunnlaget for konsekvenser av vernebestemmelsene har vi derfor valgt å også foreta en skjematisk vurdering av virkning og konsekvenser av 0-alternativet. I sin helhet baseres konsekvensutredningen på en systematisk tre-trinns prosedyre som i hovedsak følger Statens Vegvesen sin Håndbok 140 (Statens Vegvesen 1995a): Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets/underkategoriens status og verdi innenfor utredningsområdet. Trinn 2 omfatter en skisse av 0-alternativet, og vurdering av type og grad av evt. positive eller negative virkninger og konsekvenser for naturmiljøet gitt av det ikke blir mer vern. Trinn 3 omfatter en vurdering av virkning og konsekvens for vern ved hhv. milde og strenge bestemmelser ved å kombinere verdi fra trinn 1 og virkning av 0-alternativet fra trinn 2. Verdi Verdi angis for de enkelte naturmiljø-lokaliteter på en firedelt skala; ubetydelig/ingen verdi liten middels stor verdi, jf. Håndbok 140 (Statens Vegvesen 1995a). Verdikategoriene er forkortet med h.h.t. I, L, M og S i resultatpresentasjonen. Kriterier for verdisetting av de enkelte underkategorier er gitt i tabell 2. Der kildene allerede har gjennomført en verdisetting er dette tilordnet dette systemet. Dette gjelder i hovedsak viktige naturtyper og rødlistearter som er verdisatt etter DNhåndbok (Direktoratet for Naturforvaltning 1996) og DN-håndbok , Vilthåndboka (Direktoratet for Naturforvaltning 1996). Verdisetting av vassdrag og ferskvann følger kriterier gitt i DN-håndbok (Direktoratet for Naturforvaltning 2000), og overføres til KU-verdier som angitt i tabell 2. For inngrepsfrie og sammenhengende områder følger verdi-inndelingen Direktoratet for Naturforvaltning sine tre INON-soner for inngrepsfrie områder ( ). I beskrivelsen av verneverdige kvartær- og berggrunnsforekomster ble det ikke gjennomført noen systematisk verdivurdering hvor de enkelte delområdene er gitt liten, middels eller stor verdi (Utheim 2005). Derimot ble det kun omtalt områder eller avsetninger som, basert på foreliggende litteratur, ble vurdert til å være av regional eller nasjonal verdi. Utheim (2005) begrunner dette ut fra en metodeforståelse der konsekvensen av tiltaket vil være positivt uansett hvilken verdi en setter på de geologiske forekomstene (Utheim 2005). Dette er en metodeforståelse som divergerer fra forståelsen som ligger til grunn for konsekvensutredningen for deltema naturmiljø. Samlet verdi for hver underkategori, samt for hele deltema naturmiljø gis på en trinnløs skala som spenner fra liten verdi til stor verdi. Se figur 1 under. Samlet verdi for deltema naturmiljø er gitt ved Siste Sjanse-rapport

13 en enkel overlapp-analyse av verdikartene for hver underkategori. Regelen for overlappende områder er at høyeste verdi er den gjeldende. Alle verdikart er plassert bakerst i rapporten, og er angitt med tittel, ikke figurnummer. Figur 1: Skala for verdivurdering av deltema naturmiljø. Verdivurdering Liten Middels Stor Tabell 2: Kriterier for vurdering av naturmiljøverdier. Tilpasset etter Statens Vegvesen (2004) og Direktoratet for Naturforvaltning (2000) (vassdrag og ferskvann). Liten verdi (L) Middels verdi (M) Stor verdi (S) Naturtypelokaliteter Naturtyper registrert med lokal verdi for biologisk mangfold (verdi C etter DNhåndbok ). Viltområder Registrerte viltområder og vilttrekk av lokal betydning (viltvekt 1 etter DN-håndbok ). Naturtyper registrert som viktige for biologisk mangfold (verdi B etter DN-håndbok ). Viktige viltområder og vilttrekk (viltvekt 2 og 3 etter DN-håndbok ). Naturtyper registrert som svært viktige for biologisk mangfold (verdi A etter DN-håndbok ). Svært viktige viltområder og vilttrekk (viltvekt 4 og 5 etter DN-håndbok ). Vassdrag og ferskvann Inngrepsfrie naturområder Alle lokaliteter med viktige arter og bestander som ikke blir gitt regional eller nasjonal verdi. INON-sone 2, dvs. områder 1-3 km fra nærmeste tyngre tekniske inngrep. 1 Viktige gyte og oppvekstområder i alle vassdrag med anadrome laksefisk i kategori 2,3,4 og 5 jf. DNs lakseregister. Næringslokalitetene til alle storørretstammene som er definert som sikre i DN-utredning nr INON-sone 1, dvs. områder 3-5 km fra nærmeste tyngre tekniske inngrep. Alle nasjonale laksevassdrag jf. NOU 1999:19. Alle lokaliteter med reliktlaks. Gyte og oppvekstelvene til alle storørretstammene som er definert som sikre i DN-utredning nr Villmarkspregede områder, dvs. områder >5km fra tyngr tekniske inngrep. Virkning Virkning er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike områder eller miljøer. Virkning av 0-alternativet, mild og streng forskrift vurderes for de samme miljøer/områder som er verdivurdert (se Statens Vegvesen (1995a)). Kriterier for fastsettelse av virkning er gitt i tabell 3 (tilpasset etter Statens Vegvesen (1995a)). Virkningen begrunnes med utgangspunkt i kriteriene, og angis på en trinnløs skala fra store positive virkninger til store negative virkninger, se figur 2. Figur 2: Skala for vurdering av virkning. Skalaen spenner fra store positive virkninger til store negative virkninger. Virkning Store neg. Middels neg. Liten / ingen Middels pos. Store pos Tyngre tekniske inngrep inkluderer: Offentlige veger og jernbanelinjer (unntatt tunneler), skogsbilveiger, traktorveier, landbruksveger, anleggs- og seterveier > 50m, gamle ferdselsveger rustet opp for bruk av traktor og/eller terrenggående kjøretøy, kraftlinjer med spenning > 33kV, magasiner, regulerte elver og bekker, kraftstasjoner, rørgater, kanaler, forbygninger og flomverk ( ). 12 Siste Sjanse-rapport

14 Tabell 3: Kriterier for vurderinger av et planlagt tiltaks potensielle virkning på naturmiljø (tilpasset etter Statens Vegvesen sin håndbok 140 (Statens Vegvesen 1995b)). Viltområder Vassdrag ferskvann Inngrepsfrie områder og Store positive virkninger Naturtypelokaliteter Tiltaket vil i stor grad forbedre naturtypelokaliteter m.h.p. forholdene for biologisk mangfold. Tiltaket vil øke artsmangfoldet, forekomst av arter, eller bedre deres vekst- og levevilkår i betydelig grad. Tiltaket vil øke artsmangfoldet, forekomst av arter, eller bedre deres vekst- og levevilkår i betydelig grad. Positive virkninger Tiltaket vil forbedre naturtypelokaliteter m.h.p. forholdene for biologisk mangfold. Tiltaket vil øke artsmangfoldet, forekomst av arter, eller bedre deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil øke artsmangfoldet, forekomst av arter, eller bedre deres vekst- og levevilkår. Lite/ingen virkninger Tiltaket vil stort sett ikke endre naturtypelokaliteter. Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet, forekomst av arter, eller deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil stort sett ikke endre forholdene i vassdrag og ferskvann mhp. biologisk mangfold. Middels negative virkninger Tiltaket vil forringe naturtypelokaliteter m.h.p. forholdene for biologisk mangfold. Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet, forekomst av arter, eller forringe deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet, forekomst av arter, eller forringe deres vekst- og levevilkår. Store negative virkninger Tiltaket vil ødelegge naturtypelokaliteter og/eller ødelegge livsgrunnlaget for forekomster av truede og sårbare arter. Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet, fjerne forekomst av arter, eller ødelegge deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet, fjerne forekomst av arter, eller ødelegge deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil øke Tiltaket vil øke Tiltaket vil ikke Tiltaket vil redusere Tiltaket vil redusere størrelsen på størrelsen på berøre inngrepsfrie størrelsen på størrelsen på inngrepsfrie områder i inngrepsfrie områder. betydelig omfang. områder. inngrepsfrie områder i inngrepsfrie områder i 2-sone 1 (1-3 km fra INON-sone 1 (3-5km inngrep). fra inngrep) og/eller villmarkspregede områder (>5km fra inngrep). Konsekvens Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et tiltak medfører for de berørte områder eller miljøer. For alle kategorier gjøres det både en verdivurdering og en vurdering av virkning. Konsekvensen for hvert område/miljø vurderes ved å sammenholde verdi med virkning av tiltaket (jf Statens Vegvesen (1995a)). Konsekvensen vurderes i denne utredningen på en trinnløs 9-delt skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens (figur 3). Verdi og virkning sammenholdes som vist i figur 4. Figur 3: Skala for konsekvens. Symbol Beskrivelse ++++ Svært stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Ubetydelig/ingen konsekvens - Liten negativ konsekvens - - Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Svært stor negativ konsekvens Siste Sjanse-rapport

15 Figur 4: Figuren viser hvordan verdi og virkning sammenholdes i samband med konsekvensvurdering. Dette er figur 4.2 i Statens Vegvesens Håndbok 140 (Statens Vegvesen 1995a). 14 Siste Sjanse-rapport

16 3 Status - verdi 3.1 Generelt Sjunkan-Misten ligger nord-øst for Bodø og vest for E6 gjenom Fauske og Sørfold kommuner. Området spenner fra havnivå opp til 1185 m.o.h. Utredningsområdet er bestemt av arbeidsgrensene for utredningsområdet for vern, slik disse er avgrenset på digitalt kart mottatt fra Fylkesmannen i Nordland ved prosjektoppstart. Utredningsområdet dekker 432 km 2, hvorav 42,1 km 2 er sjø. 73,2% av landarealet er privat grunn, og 26,8% statlig grunn (fordelt mellom Bodø og Fauske kommuner). Av de tre kommunene som inngår i utredningsområdet, dekker Bodø størst areal (169 km 2 ). Innen utredningsområdet inngår om lag 36,4 km 2 produktiv skog, hvorav mesteparten i Bodø. Skogområdene ligger i mellom- og nordboreal vegetasjonssone (Moen 1998). Det største arealet med mellomboreale skoger finnes sør for Sørfjorden, nord for Mistfjorden og Nordfjorden og langs Sjunkfjorden. Det skogrike arealet i Øvre Valnesfjord og skogene rundt Heggmovatnet tilhører nordboreal sone. Store deler av utredningsområdet tilhører alpin sone. Området har mye og tung topografi. Hoveddalene er sjelden mer en 2 km lange, og fra dalbotnene hever det seg et vilt fjelllandskap med spisse tinder og lange flåg med stupbratte skrenter og fjellvegger. Denne typen tindelandskap dominerer den sentrale og vestlige delen. Øst for Øvre Valnesfjord og Korsvikdalen er det derimot et roligere fjellandskap med mer avrundede former. Det aller meste av fjellområdene er svært golde og fattige, og store deler er naken berggrunn nærmest helt uten vegetasjon. Arealer med interessant og rik vegetasjon er bare funnet et par steder, og utgjør arealmessig bare en liten del av fjellområdene (se Heggland m.fl. (2005a)). For videre beskrivelse av naturforhold vises det til kilder omtalt i litteraturlista samt fylkesmannens beskrivelse av 0-alternativet. 3.2 Geologi Informasjonen i er utdrag fra Utheim (2005), mens informasjon i er hentet fra Lauritzen (2005). Da disse arbeidene er for omfattende til at det er hensiktsmessig å gjengi innholdet i sin helhet, vises det til primærkildene for en mer grundig gjennomgang av berggrunn, jordarter og karstfenomener i utredningsområdet. Informasjonen i (geologisk verneverdi) er noe omarbeidet og omstrukturert til bruk i denne KU en, men er fremdeles til dels direkte hentet fra kildene Berggrunn Se figur 5. Bergartene i det sentrale partiet av utredningsområdet for vern domineres av stedegne grunnfjellsbergarter i Heggmofjell grunnfjellsvindu. Øst og vest for grunnfjellsvinduet består berggrunnen av forskjellige skyvedekker, henholdsvis Bodøgruppen i vest og Rødingsfjelldekkekompleks i øst. Disse bergartene ble flyttet på plass under den kaledonske fjellkjedefoldningen ved slutten av silur, for ca. 400 millioner år siden. Grunnfjellsbergartene består for en stor del av metaarkoser og glimmergneis, med granittisk gneis og granitt i det midtre partiet. Hovedbergartene i Bodøgruppen er kalkspatholdige og kalksilikatholdige glimmerskifere. Det er bare en forholdsvis liten del av utredningsområdet som, helt i vest, kommer inn i Bodøgruppens bergarter. Bergartene i Rødingsfjelldekkekompleks (RDK) består hovedsaklig av omdannede sedimentære bergarter av antatt senprekambrisk til kambrosilurisk alder. Bergartene i RDK omfatter forskjellige, ofte feltspatholdige, glimmergneiser og skifere foruten marmor og kvartsitt. Siste Sjanse-rapport

17 Det er påvist mineraliseringer av magnetitt-hematitt, wolfram og kobber innen utredningsområdet for vern Strukturgeologi Området gjennomsettes av strukturer i to hovedretninger, hhv. VNV-ØSØ og NNØ-SSV, som vil si omtrent normalt på hverandre. En yngre foldefase med orientering NØ-SV dominerer i området. Strukturelt danner bergartene i Bodøgruppen en bred synform, mens Heggmovassfjellvinduet danner en stor antiform med omtrent samme retning. Berggrunnens lineamenter, som sprekker og forkastninger, synes å ha vært avgjørende for retningene til fjordene og dalene. Figur 5: Berggrunnskart over Sjunkan-Misten Kvartærgeologi Se figur 6. Isens arbeid under isavsmeltingen er svært karakteristiske for området. Topografien preges av høye, spisse tinder, bratte fjellsider og flere tydelige botner. De høyereliggende strøkene er dominert av bart fjell. De lavereliggende partiene, særlig sentralt i området, er gjerne dekket av morenemateriale. Skredmateriale er relativt utbredt langs de bratte fjellsidene. Øst og vest i utredningsområdet finnes partier med humusdekke, samt mindre partier med forvitringsmateriale. Strandlinjedannelse er svært tydelig bl.a. langs Sjunkfjorden. Marin grense i området er ca m.o.h. 16 Siste Sjanse-rapport

18 Sammenhengende, stedvis tykt, dekke med morenemateriale er kartlagt med størst utbredelse sørøst og nord for Heggmovatnet samt langs Sjunkfjorden. For øvrig er det mange mindre forekomster av tykt morenemateriale innenfor utredningsområdet for vern, for det meste i tilknytning til fjordbunner, vassdrag og dalfører. Det er registrert mange randmorener i utredningsområdet for vern. Den mest utholdende (d.v.s. sammenhengende over lengre strekning) synes å være på Stordalstoppen sør for Heggmovatnet. Videre er avsetningene ved Sjunkfjorden gård nederst i Sjunkfjorddalen, Øyjord- Straumsnes-morenen og Mølnelva markerte avsetninger. Øst for Durmålsvatn er det en tydelig endemorene dannet fra en botnbre. Skredmateriale er utbredt i det sentrale tindeområdet, der vind, vær og is har tært på de spisse tindene gjennom årtusener. Humusdekke eller et tynt torvdekke er kartlagt med størst utbredelse langs Lakselvvassdraget nord for Valnesfjord. Det er beskrevet rullesteinstrender på vest-og østsiden av Sjunkfjorden, samt en markert rullesteinsås i bunnen av Sjunkfjorden. Figur 6: Kvartærgeologisk kart over Sjunkan-Misten Karst og grotter I det vesentligste er karstformer lokalisert til to områder: Hopsfjellet i vest, og Øvre Valnesfjord i øst. I begge områdene finnes det interessante karstformer også utenfor utredningsgrensa for vern: Øvre Valnesfjord Dalføret i Valnesfjordvassdragets dreneringsfelt danner en bred, nord-sørgående strøkdal som er begrenset av Kosmofjellet (og Klunksetmarka) i øst, i vest av et mektig granittmassiv (Vassviktindan) Siste Sjanse-rapport

19 som er skåret opp i en rekke botner som vender østover. Dreneringen fra disse dalene (i granitt) krysser kalksonene og går i mange tilfeller under jorda langs denne kontakten. Karst er utviklet i to hovedsoner langsmed dalen; Skulderbeltet og Sentralbeltet. Skulderbeltet strekker seg langsmed dalskuldrene mot vest og utgjøres av Lægda - Jordbrulian - Hola Domåkerfjellet Krybblia Røsvikdalen. Sentralbeltet befinner seg omtrent midt i dalbunnen og danner mindre lokale høydedrag: Jordbrua-Neverhaugen-Halshaugan. Sentralbeltet har en forholdsvis stor dolinetetthet 2 (oppløsnings- og kollapstyper). Dolinene har moderat størrelse (opp til ca 10 m i diameter) og bekker går hyppig under jorda, dels i ganske grunne løp. Et par steder antas dreneringen å gå ganske dypt, slik som fra utløpsdolina ved Trollvatnet. Det er ikke funnet grotter av vesentlig størrelse, men det er mulig at en kan komme videre i enkelte innganger i høydedragene. Dolinene vurderes ikke å ligge tett nok til at området fullt ut kvalifiserer som holokarst. Lauritzen (2005) konkluderer derfor med at Sentralbeltet har moderat karstutvikling med smågrotter og stort sett grunne underjordiske løp. Skulderbeltet viser en meget interessant karstutvikling. I hovedsak har hardhetskontrastene mellom kalk og glimmerskifre gitt opphav til en rekke mindre dalskuldre opp mot granittmassivet i vest. Det er stor tetthet av både doliner (sprekkedoliner, oppløsningsdoliner og kollapsdoliner) og mange steder svært mye grotter. 4 steder trekkes frem som særlig interessante: i) Lia opp fra Halsvatnet mot Domåkerfjellet. Her har særlig to soner i kalken vært svært mottakelig for grottedannelse, og trunkerte trykkledninger antas nesten sikkert å danne et system ii) Lia mellom Svartvatnet og Skolten. Her ligger en gruppe dype sjakter som sannsynligvis kan knyttes sammen til et større grottesystem. iii) Rett nord for Hola. Her ligger et system av i alt 16 store dype sjakter eller store doliner på rekke og rad i lia ned mot Hola, her under Østavindshola. Sammen med ii) er dette de desidert best utviklede lokalitetene iv) Dalskuldrene langsmed Jordbrulian. Området har mange bekkenedløp og en stor mengde grotteåpninger i form av åpne sprekker og gjennomskårne trykkledninger. Det er ikke påvist daterbart materiale (i.e. kalsitt) i noen av grottene, men grottene er i meget liten grad undersøkt. Lauritzen (2005) konkluderer med at Skulderbeltet i Øvre Valnesfjord har sjeldent høy grottetetthet og skiller seg klart ut som et av de mer betydelige grotteområdene i Norge, i og med at så mange trykkledninger er bevart. Grottetettheten ligger stedvis på samme nivå som en finner på Glomfjellet i Meløy, Elgfjellet i Grane eller i Glomdalen. I samme område som Skulderbeltet, utenfor utredningsområdet, ligger Singelhola, en betydelig grotte som brukes som turmål av bl.a. skoler. Grotta ligger i en større nedløpsdoline opp for Skytterli, hvor dan antakelig har sitt utløp. Hopsfjellet Hopsfjellet representerer den vestlige delen av undersøkelsesområdet. På tross av at det er store arealer med kalkstein på eidet mot Saltstraumen (Godøynes), er det knapt noe karst i det hele tatt innenfor utredningsområdet for vern. Kjente karstlokaliteter ligger i hovedsak langs Hopsfjellet og rundt Tussvatnet, d.v.s. utenfor utredningsområdet for vern. Her er det bl.a. kjent en kløft i kalkstein, Ragnhildgrøva, samt noen grotter og sjakter. På bakgrunn av flere verdifulle karstforekomster like utenfor grensa for utredningsområdet anbefaler Lauritzen (2005) å utvide vernegrensene i tilknutning til både Øvre Valnesfjord og Hopsfjellet, nærmere bestemt å utvide grensene til å inkludere: Singelhola i Jordbrulian, dens underjordiske drenering og kalkene rundt. Dette for å bevare et flott karstområde som viser systematiske variasjoner. Kalksteinsarealer på Hopsfjellet og ved Tusvatnet for å balansere bildet av karstformer i vest. 2 Doline er en lukket trakt eller panneformet forsenkning i karst. Størrelsen kan variere fra noen få meter til en kilometer i diameter. Ordet kommer fra Slovensk og betyr liten dal. 18 Siste Sjanse-rapport

20 3.2.5 Områder med geologisk verneverdi Se også om konsekvens ved registrering og verdisetting av geologiske objekter. Berggrunn Fylkesmannens rapport fra varig verna vassdrag (Fylkesmannen i Nordland 1987) beskriver geologiske verdier i Øvre Valnesfjord. Verdiene knytter seg i hovedsak til den instruktive og pedagogiske verdien som de ulike geologiske fenomenene her viser. Dette gjelder blant annet variasjonene i bergartssammensetningen i området, ofte med svært tydelige grenser mellom ulike bergarter. Likeledes sammenhengen mellom bergartssammensetning og berggrunnsstrukturer og sammenhengen mellom ulike bergarter og vegetasjon som kommer tydelig frem, ved rikere vegetasjon på marmorsonene. Videre nevnes landformer dannet av botn-og dalbreer, og landformer dannet av meandrerende elver. Ved Drogvasskardet øst for Drogvatnet er det beskrevet svært tydelig isskuring. I tillegg finnes andre iseroderte småformer som parabelriss og sigdbrudd i området. Karbonathorisontene i området kan følges i to hovedsoner langs dalføret nord for Valnesfjordvatnet, Sentralbeltet og Skulderbeltet (Lauritzen 2005). Lautitzen (2005) vurderer karstutviklingen i sentralbeltet som moderat, med smågrotter og stort sett grunne underjordiske løp. Skulderbeltet beskrives som ett av de mer betydelige grotteområdene i Norge. Utheim (2005) vurderer på bakgrunn av de ovenfor nevnte berggrunnsfenomenene i kombinasjon med lett tilgjengelighet og nærhet til Fauske og Bodø at det beskrevne området i Øvre Valnesfjord anses å ha, i hvert fall regional verdi, mulig også nasjonal verdi. Utreder deltema naturmiljø har valgt å benytte Lauritzen (2005) sine observasjoner som støttekriterier, og vi verdisetter dermed skulderbeltet som svært viktig og sentralbeltet som viktig. Alle påviste karstfenomoner (punktforekomster, gjelder begge belter) er vurdert som svært viktige. Som avgrensning av beltene har vi brukt grensene for marmorfeltet, slik det framgår av berggrunnskart 1: Sulitjelma (Gustavson 1996). Følgende 3 presiseringer kan være nyttig m.h.p. de verdisatte objektene: (i) Karstobjekter som ikke er nyregistrert av Lauritzen (2005) ( Tidligere observasjoner fra databasen ) kan være noe ut av posisjon. (ii) Området er ikke uttømmende undersøkt m.h.p. karstfenomener, og viktige forekomster kan mangle på verdikartet. (iii) Punktforekomstene er i virkeligheten av en utstrekning (både over og under bakken). Utheim (2005) påpeker dessuten følgende: (i) For Sjunkan-Misten-området vurderes landskapet som helhet, med det sjeldne og storslagne fjord-og fjellandskapet, som spesielt verneverdig, (ii) ved Straumsnes på sørsiden av Nevelsfjorden er det tydelige eksempler på strandlinjedannelse som viser seg både i fjell og ved terrassedannelse i løsmassene, (iii) Steigtind (med sin svært særpregete utforming) vurderes å ha en viss verdi som naturfenomen og som attraksjon for turgåere og (iv) Glimmergneisen ved Skauvika som skiller seg ut ved å inneholde en del distén. Lauritzen (2005) påpeker (v) verdifulle forekomster av karst utenfor utredningsområdet, både i Øvre Valnesfjord og ved Hopsfjellet. Utreder har, i tråd med antydninger hos Utheim (2005) valgt å ikke vektlegge momentene (i)-(iv) i verdivurderingen av berggrunn p.g.a.: Liten relevant for tema naturmiljø (gjelder (i), jfr. verdisetting av landskap (Clemetsen og Bøthum 2005) og delvis (ii)), fordi verdiene hører med under andre deler av naturmiljø (ii, se verdivurderingen av kvartærgeologi), fordi verdien muligens er noe lav (iii) og/eller fordi fenomenet faller utenfor utredningsområdet for vern (iv og v). Kvartærgeologi Det er flere interessante avsetninger av endemorene innefor det aktuelle området for vern. Den mest utholdende avsetningen synes å være på Stordalstoppen sør for Heggmovatnet, der randmorenen er ca. 3 km lang. Også avsetningen nederst i Sjunkfjorddalen er svært markert. Endemorenen ved Sjunkfjorden gård er erodert av havet, og både marine grense og flere andre terrassenivå som viser landets gradvise heving, er tydelige. Moreneryggen ved Mølnelva i Nevelsfjorden er svært markert. Siste Sjanse-rapport