Tid for ungdomsrehabilitering

Transkript

1 Politisk nyhetsbrev Unge funksjonshemmede September Tema: Ungdomsrehabilitering nr Tid for ungdomsrehabilitering Ansvarlig redaktør: Martin Kaasgaard Skribenter: Mari Lund Haanshus Andreas Kokkvoll Tveit Mads Andreassen Bjarne Kristoffersen Foto: Mari Haanshus SV, SP, KrF og Høyre Trykk: FFO trykk Leder Hva skjer den dagen barneavdelingen sender deg på dør og ber deg ta kontakt med voksenavdelingen? Side 2 Fakta Rehabilitering er et avgjørende politikkområde for funksjonshemmede. Hva er egentlig rehabilitering? Side 3 Krever nasjonalt senter for ungdomsrehabilitering Dagens tilbud for rehabilitering av unge funksjonshemmede er alt for dårlig, sier Unge Funksjonshemmede. Det er på tide med alternativer. Side 4 og 5 Pb Nydalen 0404 Oslo Telefon: post@ungefunksjonshemmede.no Hvem har ansvaret? Vi har spurt politikerne om de vil opprette et rehabiliteringstilbud tilpasset unge. Ingen er uenige, men ingenting skjer. Side 6 og 7

2 ungefunksjonshemmede Hva skjer den dagen barneavdelingen sender deg på dør og ber deg ta kontakt med voksenavdelingen? Hvordan sikrer vi sømløse overganger mellom behandlingene og et helhetlig rehabiliteringstilbud med en felles dør? Rehabilitering er i vinden som aldri før og de politiske løftene lar ikke vente på seg. Til tross for tilsynelatende økt oppmerksomhet uteblir de økonomiske initiativene. Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering poengterer at satsningen skal gjøres innen eksisterende økonomiske rammer, så spørsmålet blir: Hvordan gjør vi rehabilitering for ungdom viktig nok i konkurranse med andre viktige innsatsområder i helseforetakene? Fanget mellom voksne og barn Når vi vet at de aller fleste barneavdelinger rundt i Norge ender på enten 15 eller 16 år, sier det seg selv at det er en enorm overgang til en voksenrehabilitering hvor aldersmedianen er på 67 år. For de fleste ungdom er det faktisk slik at tilbudet til rehabilitering stopper helt opp i det du vokser ut av barneavdelingen. Behovet er imidlertid fortsatt der, og kanskje i enda større grad enn før. De avgjørende ungdomsårene er viktige i forhold til troen på seg selv og troen på at man kan være en aktiv bidragsyter i samfunnet, og da er god veiledning og tilrettelegging avgjørende både i forhold til utdanning og en tilpasset arbeidssituasjon. - Første steg er nå å få gjort en grundig utredning av behovet for et helhetlig, nasjonalt tilbud til unge funksjonshemmede, sier styreleder i Unge funksjonshemmede Mads Andreassen Som ungdom blir man stilt ovenfor mange viktige beslutninger. Man skal velge utdanning, bli sikrere på sin egen identitet, bli mer voksen og selvstendig. I tillegg flytter man ut fra foreldrene, søker jobb, finner kjæreste og etablerer seg. For ungdom med funksjonshemninger er dette overganger som ofte krever noe ekstra i forhold til, for eksempel, informasjon og tilrettelegging. Ungdom med funksjonshemninger har de samme drømmene om utdanning og arbeid som annen ungdom, men usikkerhet rundt egen helsetilstand og samfunnsmessig tilpasning blir sett på som hindre for å oppnå dette. Rehabilitering er et eget tilbud hvor de kan lære å mestre egen funksjonshemning i forhold til sin livssituasjon. Det er derfor Unge funksjonshemmede ønsker å sette fokus på behovet for ungdomsrehabilitering. Det er viktig å lage egne tilbud som er helhetlig og skreddersydd til ungdomssituasjonen, ikke minst i relasjon til utdanning og overgangen til arbeidslivet. Ungdom med funksjonshemninger har de samme drømmene om utdanning og arbeid som annen ungdom Unge funksjonshemmede deltar for tiden i en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet som har fått i oppgave å lage en handlingsplan for habilitering av barn, hvor egne tiltak for ungdom og overgangen mellom barn og voksen skal inkluderes. Målet er å sikre et samlet og helhetlig grep og en felles prioritering og habiliteringsinnsats innen helsesektoren. Utfordringen er å få helsetiltakene til å prioritere dette formålet og ungdom som satsningsgruppe. Et godt helhetlig rehabiliteringstilbud kan være med på å gi funksjonshemmet og kronisk syk ungdom fremtidshåp og motivasjon til å ikke bare overleve, men leve med sin diagnose. La oss sammen gi rehabilitering et løft, og ungdom det tilbudet de trenger og fortjener! 2 Om Unge funksjonshemmede Unge funksjonshemmede er en paraplyorganisasjon for landsdekkende ungdomsorganisasjoner, grupper, lag og utvalg for funksjonshemmet ungdom i Norge. Unge funksjonshemmede ble stiftet i 1980 og er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon. Unge funksjonshemmede er i stadig vekst og representerer i dag til sammen 27 ungdomsorganisasjoner med som organisere unge med forskjellige funksjonshemninger og diagnoser. Unge funksjonshemmedes overordnede mål er deltakelse og likestilling for funksjonshemmet ungdom.

3 tema: ungdomsrehabilitering oktober 2008 Andreas Kokkvoll Tveit Rehabilitering er et avgjørende politikkområde for funksjonshemmede, men hva er egentlig rehabilitering? Hva er rehabilitering? Litt forenklet kan vi forstå rehabilitering som at en person får hjelp til å hjelpe seg selv med å fungere best mulig og så selvstendig som mulig på alle måter i livet. Rehabilitering kan være alt fra at en trafikkskadd får hjelp til å lære seg å gå igjen til at en hjertesyk får hjelp til å ta utdanning. Rehabilitering skiller seg fra habilitering ved at sistnevnte skal hjelpe personen til å få et funksjonsnivå hun ikke har hatt før, mens rehabilitering skal gjenopprette et tidligere funksjonsnivå. Hvem har behov for og får rehabilitering? Typiske eksempler på mennesker i rehabilitering er hofteopererte som trener opp musklene etter operasjonen eller folk med hjerteinfarkt som får hjelp til kostholdsendring og å bearbeide følelsesmessige reaksjoner på infarktet. Flere og flere får behov for rehabilitering eller habilitering. Likevel er også dagens tilbud for dårlig. Det er også regjeringen enig i: I Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering er det slått fast at «Rehabilitering har ikke den posisjon og prestisje i helse- og omsorgstjenesten som de overordnede helse- og velferdspolitiske målene tilsier.» Hvordan blir rehabiliteringstjenester gitt? Det er i dag kommunene som er ansvarlig for at folk får de rehabiliteringstilbudene de har krav på. Ofte blir tilbudet gitt ved statlige eller private institusjoner som kommunene kjøper behandlingsplasser på. Av de private institusjonene, blir mange drevet av pasientorganisasjoner, som for eksempel Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL). Hva er problemet? For ungdom og unge voksne med funksjonshemninger er dagens rehabiliteringstilbud for dårlig. For det første er ikke det eksisterende tilbudet retta mot unge, men mot eldre eller barn. Kan de som er spesialiserte på å rehabilitere 70-åringer gi et godt tilbud til en 20-åring? Er de som er spesialiserte i barnerehabilitering de rette til å hjelpe henne? Og er det bra for ungdommer og unge voksne å bli plassert i samme behandlingsinstitusjoner som mennesker i helt andre aldersgrupper Kan de som er spesialiserte på å rehabilitere 70-åringer gi et godt tilbud til en 20-åring? og i helt ulike livssituasjoner? For det andre er det for lite helhetlig tenkning rundt rehabilitering i tilbudet som finnes: Funksjonshemmede har ekstra utfordringer i alle deler av livet, og må få hjelp med dem. Da må man i rehabiliteringen også fokusere på hvordan man kan få del i arbeidslivet, hvordan man skaffer seg utdanning, og ikke minst sosiale utfordringer. Hva er status i rehabiliteringspolitikken? Manglene i rehabiliteringstilbudet for unge er åpenbare. Og problemene som Unge funksjonshemmede påpeker blir langt på veg anerkjent: I Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering er flere av disse problemene omtalt. Blant annet vil regjeringen «Be Sosial- og Helsedirektoratet om å utarbeide en handlingsplan (...) herunder egne tiltak for ungdom og overgang fra barn til voksen. I dette oppdraget vil målet om et likeverdig tjenestetilbud stå sentralt.» Det er heller ingen politiske partier som er uenige i Unge Funksjonshemmedes syn på rehabilitering. Likevel har ingenting skjedd til nå. Fakta om ungdomsrehabilitering Det eksisterer ikke noe egentlig ungdomsrehabiliteringstilbud i Norge. Aldersmedianen for vanlige rehabiliteringstilbud var i år. Tekst: Andreas Kokkvoll Tveit 3

4 ungefunksjonshemmede Krever nasjonalt senter for ungdomsrehabilitering Dagens rehabiliteringstilbud for ungdom er alt for dårlig, sier Unge funksjonshemmede. - Nå er det på tide med alternativer. - Et slikt tiltak er statens ansvar og er høyst berettiget siden tiltakene som eksisterer i dag er alt for dårlige, Sier styremedlem i Unge funksjonshemmede Liv Beritt Esborg Tekst: Mari Lund Haanshus Unge Funksjonshemmede mener det er sterkt behov for etablering av et sentralt og nasjonalt kompetansesenter for ungdomsrehabilitering. Senteret må være nasjonalt fordi ingen kommuner har økonomisk styrke til å bygge kompetansen og det helhetlige tilbudet som behøves. -At senteret er nasjonalt, gir større muligheter for funksjonshemmede til å møte personer i samme livssituasjon enn det et regionalt tilbud vil gjøre, sier Liv Berit Esborg, styremedlem i Unge Funksjonshemmede. Unge Funksjonshemmede ønsker samtidig at kompetansen etter hvert blir desentralisert til regionale helseforetak, men at det nasjonale senteret skal kunne kvalitetskontrollere disse mens de er under oppbygging. - Et slikt tiltak er statens ansvar og er høyst berettiget siden tiltakene som eksisterer i dag er alt for dårlige, mener Esborg Helhetlig fokus Unge Funksjonshemmede mener at behandlingsformene som eksisterer i dag er for ensidig fokusert på problemene knyttet til funksjonshemninger, og at et nytt tilbud om rehabilitering må fokusere mer helhetlig. -Vi ønsker at rehabiliteringen skal fokusere på livskvalitet, mestring, det å takle hverdagen, arbeid og utdanning, sier Esborg. Funksjonshemmede ungdommer møter utfordringer som er farlig like de som andre unge møter. Utdanning, jobb, rettigheter, sex, samliv, og etterhvert: Familieetablering. For å nevne noe. I tillegg må man lære å takle en funksjonshemning. Det er lett å fokusere på problemer, det vet noen hver. Fokus må skifte fra medisin til det å være ung, sier Mads Andreassen, leder Unge funnksjonshemmede. Bruk individuell plan -Rehabiliteringstilbudet må inneholde utstrakt bruk av individuell plan, mener Unge Funksjonshemmede. Individuell plan er en strategi for den enkeltes rehabiliteringsopplegg, som utarbeides i samarbeid med bruker og behandler. Planen er en måte å skreddersy den enkeltes behandling på. Organisasjonen mener det er for lite informasjon om mulighetene og betydningen av individuell plan. 4

5 tema: ungdomsrehabilitering oktober 2008 Benyttes ikke planen i tilstrekkelig grad, kan den enkelte i ytterste konsekvens bli behandlet i tråd med en overordnet strategi som ikke passer for dennes behov, og vedkommende kan bli feilbehandlet. Unge Funksjonshemmede ønsker et tett samarbeid mellom behandler og behandlet slik at disse kan komme frem til best mulig løsning og fremgangsmåte. Må veiledes i studier og arbeid Unge Funksjonshemmede understreker at rehabiliteringstilbudet må være i samarbeid med utdanningsinstitusjoner både på lavere og høyere grad, og at tilbudet må inneholde yrkes- og studieveiledning. Funksjonshemmet ungdom må veiledes i studiehverdagen, både i henhold til planlegging av studieløpet, og om veien videre i arbeidssammenheng, Lars Grue, forsker i sosiologi ved NOVA arbeider med flere prosjekter om funksjonshemning. Han mener samfunnet i dag er lite tilgjengelig for ungdommer med sterke funksjonshemminger. Særlig bør utdanningssystemet tilpasses de funksjonshemmede bedre, mener han. -Utdanningssystemet i dag er veldig dårlig tilrettelagt, sier han. Han mener det finnes alt for få oppdaterte læremidler for funksjonshemmede og at institusjonene forbereder de funksjonshemmede dårlig på arbeidslivet. -Overgangen fra studiesituasjonen til arbeidslivet må bli mye bedre tilrettelagt for ungdom, sier han. Bør møte likesinnede Helse og omsorgsdepartementets nasjonale strategi for habilitering og rehabilitering, anslår at gjennomsnittsalderen for de som var på rehabilitering i 2005 var 65 år. SSB (Statistisk sentralbyrå)s levekårsundersøkelse fra 2005 viste at personer i alderen 16 til 24 år mente at deres funksjonsnedsettelse påvirket hverdagen i høy grad. En betydelig andel funksjonshemmet ungdom får ikke den oppfølgingen de behøver. -Ungdom er en glemt gruppe innen rehabilitering og habilitering, sier Unge Funksjonshemmede. At ungdommene havner i rehabiliteringsglemmeboka, gjør ikke behovet for hjelp mindre. Som en siste utvei plasseres de gjerne på institusjoner sammen med pensjonister. Dette er problematisk, siden ungdom åpenbart har behov for kontakt med likesinnede. -Ungdommer behøver erfaringsutveksling med andre ungdommer. De kan lett miste motivasjon i rehabilitering sammen med eldre svært syke, sier Unge Funksjonshemmede. -Ungdommer behøver erfaringsutveksling med andre ungdommer Gunstig for samfunnet Mangelfull habilitering og rehabilitering kan føre til tilleggsplager, som igjen fører til avbrutte studier og sykemeldinger. Mange havner i en ond sirkel som kan forvandle en funksjonshemmet til en arbeidsufør. En slik utvikling kan avverges med tidlig oppfølging, mener Unge Funsjonshemmede. Et godt rehabiliteringstilbud vil slik sett være økonomisk gunstig for samfunnet. Hvis tilbudet fungerer som det skal, vil det føre til en nedgang i antall trygdemottakere, og en økning i bemanningen. Vi ønsker å få funksjonshemmede ut i arbeid - noe som gjør at de kan bidra økonomisk, istedenfor å bli en belastning for samfunnet. -Overgangen fra studiesituasjonen til arbeidslivet må bli mye bedre tilrettelagt for ungdom, sier Lars Grue, forsker i sosiologi ved NOVA. Individuell plan Benytter du deg av individuell plan i din behandling, skal du ha stor grad kontroll over hvilken behandling du får. Planen utarbeides i samarbeid mellom lege og pasient. Sosialtjenesteloven 4-3a. Rett til individuell plan, fastslår at Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med brukeren. 5

6 ungefunksjonshemmede Hvem har ansvaret? Andreas Kokkvoll Tveit Vi har spurt politikerne om de vil opprette et rehabiliteringstilbud tilpasset unge. Ingen er uenige. Likevel har ingenting skjedd. - Første steg på veien er en grundig kartlegging av behovet, sier Mads Andreassen i Unge funksjonshemmede. - Første steg er nå å få gjort en grundig utredning av behovet for et helhetlig, nasjonalt tilbud til unge funksjonshemmede, sier styreleder i Unge funksjonshemmede Mads Andreassen 6 Tekst: Andreas Kokkvoll Tveit - Ungdom med funksjonshemninger faller i dag mellom to stoler. Det finnes et eget tilbud til både barn og eldre, men ingen har tenkt på å gi unge noe tilsvarende. Mennesker i alderen 15 til 30 er i helt andre livssituasjoner enn 10-åringer eller pensjonister. Politikerne må ta ansvar for å gi et helhetlig, nasjonalt rehabiliteringstilbud for unge med funksjonshemninger, sier Mads Andreassen, styreleder i Unge funksjonshemmede. De politiske partiene har i liten grad utviklet en klar politikk for ungdomsrehabilitering. Men ut fra kommentarene som Unge funksjonshemmede har hentet inn fra stortingspolitikere (se egen boks under), ser det ut til at de fleste har sympati for Unge funksjonshemmedes krav. Det er Andreassen glad for, og forventer at politikerne følger opp med konkrete tiltak. - Første steg er nå å få gjort en grundig utredning av behovet for et helhetlig, nasjonalt tilbud til unge funksjonshemmede. Det vil gi det nødvendige grunnlaget for neste steg, å få på plass et slikt tilbud, sier han. SVs stortingsrepresentanter Karin Andersen og Olav Gunnar Ballo går inn for å sette i gang en slik utredning. - Jeg er glad for denne forpliktelsen fra SV, og håper at de andre partiene følger etter, sier Andreassen. Mange trenger et tilbud Det har blitt gjort lite for å kartlegge behovet for rehabilitering blant ungdom og unge voksne. Men et enkelt overslag viser at det sannsynligvis er stort og per i dag udekket: I Statistisk sentralbyrås Levekårsundersøkelse fra 2005 har 4 prosent av befolkningen mellom 16 og 24 år personer oppgitt at deres funksjonsnedsettelse eller kroniske sykdom påvirker hverdagen i høy grad. Samme år var det i alt opphold i rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner i Norge alle aldersgrupper inkludert. Aldersmedianen her var 67 år. Hvis vi antar at et vesentlig del av de personene mellom 16 og 24 har behov for rehabilitering, er det mye som tyder på at det er mange unge som ikke får den hjelpen de trenger. - Må ha helhetlig fokus Når det gjelder innholdet i et eget rehabiliteringstilbud til unge, krever Unge funksjonshemmede at det må legges stor vekt på det å leve med funksjonshemning. I dag er mye av rehabiliteringstilbudet rettet inn mot det rent medisinske for eksempel å trene opp igjen en arm etter en ulykke eller lignende. Andreassen mener dette er viktige og selvfølgelige deler av rehabilitering, men at andre og avgjørende deler har blitt prioritert for lavt. -Dessverre har man nedprioritert fokuset på mestring av alt som går ut over de rent fysiske og medisinske utfordringene. Man trenger ikke bare hjelp til å lære å åpne dører eller bruke medisinen sin riktig, men også til å mestre alle faser av livet der funksjonshemning gir ekstra utfordringer: Å komme i kontakt med andre mennesker, få venner og en sosial omgangskrets, få kjæreste, og ikke minst å ta utdanning og komme seg inn i arbeidslivet, sier han. Andreassen mener dette er helt nødvendige deler av en rehabiliteringsprosess, men at det tilbudet som eksisterer i dag ikke tar hensyn til det.

7 tema: ungdomsrehabilitering oktober 2008 Dette er spesielt viktig for mennesker i aldersgruppen 15 til 30, som er i en livsfase der de legger grunnlaget for resten av livene sine. følge Andreassen er høyere utdanning spesielt viktig for funksjonshemmede, siden mange av funksjonshemmede ikke har mulighet til å gå inn i mer fysisk utfordrende yrker. - Veldig mange av de jobbene som våre medlemmer har mulighet til å ta, krever høyere utdanning. Mange er avhengige av å ha en jobb som ikke først og fremst er utfordrende fysisk, men der det som sitter mellom ørene avgjør, sier han. Dårlig informasjon Dessuten er det et stort behov for mer informasjon rettet mot unge med funksjonshemninger om hvilke tilbud de faktisk har. Det kom tydelig fram i en undersøkelse som ble gjort av SINTEF Helse for Helsedirektoratet, som avdekket at en stor andel av dem under 30 som fikk innvilget midlertidig eller varig uførepensjon i 2005/2006 ikke kjente til de habiliteringstilbudene som finnes. Hva mener politikene? Foto: SV Foto: Senterpartiet Sosialistisk venstreparti, stortingsrepresentantene: Karin Andersen og Olav Gunnar Ballo Ungdom trenger en annen livs- og diagnosemestring enn barn, pensjonister og voksne. Derfor mener vi at behovet for et rehabiliteringstilbud rettet mot ungdom, med fokus på ungdomssituasjonen og ungdommers livsfase må utredes og kartlegges. En slik utredning/kartlegging må gjøres i samarbeid med de som vet hvor skoen trykker, nemlig de funksjonshemmedes egne ungdomsorganisasjoner. Senterpartiet, stortingsrepresentant: Trygve Slagsvold Vedum Som ung stortingsrepresentant kjenner jeg mange som er unge og funksjonshemmet. En jevnaldring er Per Inge Bjerknes som er blind og heltidspolitiker for Senterpartiet i Østfold. Vi er opptatt av at alle som har en restarbeidsevne får nok hjelp til utnytte denne. Vi synes midlertidig uføretrygd velges for tidlig og for ofte. Vi vil ha mer fokus på den enkeltes muligheter og mindre på hindringer. Foto: Kristelig Folkeparti Foto: Høyre Kristelig Folkeparti, stortingsrepresentant: Laila Dåvøy Det var spennende å få presentert Unge funksjonshemmedes tanker om ungdomsrehabilitering i sommer. Funksjonshemmet ungdom har særlige utfordringer når det gjelder overgang mellom barn/voksen, ikke minst med tanke på etablering i bolig- og arbeidsliv. Forslaget om å etablere et nasjonalt rehabiliteringssenter med tverrfaglig kompetanse er svært interessant. Høyre, stortingsrepresentant: Partileder Erna Solberg Høyre går inn for en nasjonal storsatsing på habilitering og rehabilitering. Høyres har fremmet et forslag i Stortinget om en nasjonal opptrappingsplan med konkrete mål og øremerkede midler til en slik satsing. Vi mener dette er helt nødvendig for å gi mennesker med nedsatt funksjonsevne nye muligheter til å mestre hverdagen, og leve fritt som likeverdige samfunnsborgere. Barn og unge som har behov for habilitering og rehabilitering må prioriteres spesielt. 7

8 B Returadresse Unge funksjonshemmede Sandakerveien Oslo Statsbudsjett 2009 Forslaget til statsbudsjett for 2009 er fremlagt. Unge funksjonshemmede følger prosessen for å få gjennomslag for medlemmenes interesser. -Statsbudsjettet for 2009 har fine formuleringer som vi håper følges opp av penger og handling, Sier Organisasjonekonsulent i Unge funksjonshemmede Bjarne Kristoffersen Begynnende forståelse for rehabilitering Regjeringen forplikter seg til å satse på ungdom som særskilt gruppe i rehabilitering gjennom statsbudsjettet for Unge funksjonshemmede er fornøyd med klare politiske tegn, men savner klare bevilgninger til formålet. Budsjettfremlegget sier blant annet at Helsedirektoratet vil prøve ut nye måter å organisere og gjennomføre habiliterings- og rehabiliteringstilbud til unge. Unge funksjonshemmede anser dette som en klar forpliktelse og et gjennomslag for vårt syn. Budsjettet peker også på at det er nødvendig med en mer overordnet holdning til rehabilitering og habilitering for ungdom, også dette et budskap Unge funksjonshemmede har fremmet i vårt politiske arbeid. Unge funksjonshemmede følger saken videre for å sikre at dette blir mer enn bare ord. Det må både penger og handlinger til før systemet faktisk tar hensyn til de særegne behovene ungdom har. Foreldrepenger på avklaringstiltak Regjeringen vil innføre opptjening av foreldrepenger for mennesker som er på attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsavgrenset uførestønad (tiltakene omdøpes til arbeidsavklaringspenger). Unge funksjonshemmede har lenge jobbet for at også disse gruppene skal ha samme rettigheter som andre og mener dette er en viktig seier. Studiefinansiering Budsjettet myker også opp noe i forhold til studiefinansiering for funksjonshemmede. Regjeringen er imidlertid langt fra å ta de grepene Unge funksjonshemmede mener er nødvendige. Endringene fører til at det ikke lenger er nødvendig å være på ytelser i folketrygden for å kunne få godkjent et ekstra år forsinkelse fra lånekassen. Tekst: Bjarne Kristoffersen 8 FFO: Skuffende rekordbudsjett FFO er skuffet over at Regjeringen ikke bruker et rekordekspansivt budsjett ved inngangen til økonomiske nedgangstider til i større grad å bedre situasjonen for de svakeste i samfunnet. - Funksjonshemmede og kronisk syke står dårligst rustet av alle til å møte konsekvensene av finanskrisen. Økonomiske nedgangstider gir både rom for og krever sterkere lut fra Regjeringens side, sier FFOs leder Margaret Sandøy Ramberg. Mental Helse: Forpliktelser uten øremerking 2008 er siste år med Opptrappingsplanen for psykisk helse. De pengene som kommunene får i år, får de også neste år, men de får heller ikke mer. Det som var øremerket i år, var 3,5 milliarder, og det samme foreslår regjeringen i statsbudsjettet for neste år. Men da bestemmer kommunene selv hvordan pengene skal brukes. Helseforetakene får 2,3 milliarder av den gamle opptrappingspotten. Det skjer oktober 2008 Ledermøte i Unge Funksjonshemmede Unge funksjonshemmede avholder ledermøte i Bergen 31. oktober 2008 Aktivitetslederkurs på Lillehammer Unge funksjonshemmede avholder aktivitetslederkurs, les mer og meld deg på via ungefunksjonshemmede.no november 2008 Ungdomsmedisinsk konfernase Unge funksjonshemmede avholder i samarbeide med en rekke fagfolk en ungdomsmedisinsk konferanse, les mer på: 3. desember 2008 FNs dag for funksjonshemmede 3. desember er FN sin internasjonale dag for funksjonshemmede, Unge funksjonshemmede vil markere dagen.