Ungdomsrehabilitering Et notat fra Unge funksjonshemmede

Transkript

1 Ungdomsrehabilitering Et notat fra Unge funksjonshemmede

2 Om Unge funksjonshemmede Unge funksjonshemmede er et samarbeidsorgan for landsdekkende ungdomsorganisasjoner, samt grupper, lag og utvalg for funksjonshemmet ungdom i Norge. Unge funksjonshemmede ble stiftet i 1980 og er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon. Unge funksjonshemmede er i stadig vekst og representerer i dag til sammen 28 ungdomsorganisasjoner med et vidt spekter av funksjonshemminger og diagnoser. Unge funksjonshemmedes overordnede mål er full deltakelse og likestilling for funksjonshemmet ungdom. Dette notat er oppdatert, september

3 Sammendrag Mens barn, voksne og eldre opplever et tilbud tilpasset sin situasjon møter ungdom et rehabiliteringssystem som ikke er tilrettelagt deres særegne livssituasjon. Dette notatet er Unge funksjonshemmedes vurdering av og forslag til løsning på problemet. Unge funksjonshemmede mener følgende tiltak må iverksettes 1. Der må lages en behovsutredning på feltet ungdom og rehabilitering 2. Ungdom må anerkjennes og fremmes som egen målgruppe innen rehabilitering 3. Det må etableres et nasjonalt kompetansesenter på ungdom og rehabilitering 4. Det må etableres et helhetlig, nasjonalt behandlingstilbud for ungdom Unge funksjonshemmede har videre en rekke innspill til funksjonsmåten i systemet i dag samt innspill til hva som bør innlegges i et nytt system for å skape en rehabilitering som ivaretar ungdom som gruppe og den enkelte som individ. Den enkelte ungdom bærer erfaringer som gjør arbeid på tvers av diagnoser både viktig og riktig. Unge funksjonshemmede ønsker derfor ikke et tilbud som er separert på diagnose. For Unge funksjonshemmede handler god rehabilitering om klare mål om deltagelse i utdanning og arbeidsliv og om tilrettelegging av utdannings- og arbeidssituasjonen underveis i rehabiliteringen. Rehabilitering skal også ha klart fokus på mestring av samfunnet, hverdagen og de konsekvensene det å leve med en funksjonshemning eller kronisk lidelse kan ha. Et nasjonalt senter skal fungere som senter for en virksomhet vi ønsker skal desentraliseres etter oppbygningen av den nasjonale enhet. Dette bør så videre bestå som en faglig støtteinstans og utviklingspartner for de regionale enhetene. Med et nasjonalt kompetansesenter som har utgangspunkt i en grundig behovsanalyse kan ungdom fremmes som en målgruppe som fortjener en spesiell oppfølging. Ikke fordi gruppen er viktigere enn andre, men fordi gruppen er spesiell og kan tilføre hverandre noe viktig. Målsetningen er økt deltagelse og likestilling i utdanning, arbeidsliv og samfunn for funksjonshemmet og kronisk syk ungdom. En slik innsats lønner seg ikke bare for den enkelte, det er en investering for samfunnet. 3

4 Innholdsfortegnelse Om Unge funksjonshemmede... 2 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Hvorfor ungdomsrehabilitering... 6 Situasjonsbeskrivelse... 7 Behovet for et helhetlig, nasjonalt ungdomsrehabiliteringstilbud... 8 Mestring... 8 Utdanning... 9 Arbeid... 9 Erfaringsutveksling fra ungdom til ungdom... 9 Informasjon Individuell plan Sammenhengen med medisinsk rehabilitering Organisering av et nasjonalt ungdomsrehabiliteringstilbud Samarbeid med utdanningsinstitusjoner Behovsvurdering Ungdomsrehabilitering en god investering Avslutning

5 Innledning Mange ungdommer med funksjonshemming opplever at de ofte mister all oppfølging og tilbud om habilitering og rehabilitering når de trer ut av barndommen. Det samme gjelder ungdom som får funksjonshemmingen i ungdomsårene. Dette er bakgrunnen for Unge funksjonshemmedes fokus på behovet for helhetlig ungdomsrehabilitering. Følgende notat skisserer våre ønsker og tanker rundt spørsmålene om ungdomsrehabilitering. Dette er strukturert i følgende punkter: - Hvorfor ungdomsrehabilitering? - Situasjonsbeskrivelse - Behovet for et helhetlig ungdomsrehabiliteringstilbud - Organisering av et nasjonalt ungdomsrehabiliteringstilbud - Behovsvurdering Rehabilitering er i dette notat definert som arbeid for å bedre og bevare menneskers funksjonsnivå på bakgrunn av konsekvenser av en sykdom eller skade. Habilitering er definert som tjenester til mennesker med tidlig ervervede eller medfødte funksjonsnedsettelser 1. I notatet brukes begrepet rehabilitering til å betegne både habilitering og rehabilitering slik det er definert her. På de punkter der det gir mening å skille disse begrepene fra hverandre blir dette gjort eksplisitt. Avslutningsvis i notatet oppsummeres Unge funksjonshemmedes hovedpoenger og politiske ønsker til et helhetlig ungdomsrehabiliteringstilbud. 1 Denne definisjonen er i tråd med Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering: 5

6 Hvorfor ungdomsrehabilitering I henhold til FNs standardregler 2 er det statenes ansvar å sikre at mennesker med funksjonshemming får tilbud om rehabilitering, slik at de kan oppnå og opprettholde en optimal grad av selvstendighet og funksjonsevne. Som ungdom blir man stilt ovenfor mange viktige beslutninger. Man skal velge utdanning, bli sikrere på sin egen identitet, bli mer voksen og selvstendig. I tillegg flytter man ut fra foreldrene, søker jobb, finner kjæreste og etablerer seg. For ungdom med funksjonshemminger er dette overganger som ofte krever noe ekstra i forhold til, for eksempel, informasjon og tilrettelegging. Ungdom med funksjonshemminger har de samme drømmene om utdanning og arbeid som annen ungdom, men usikkerhet rundt egen helsetilstand og samfunnsmessig tilpasning blir sett på som hindre for å oppnå dette 3. Rehabilitering er et eget tilbud hvor de kan lære å mestre egen funksjonshemning i forhold til sin livssituasjon. Det er derfor Unge funksjonshemmede ønsker å sette fokus på behovet for ungdomsrehabilitering. Det er viktig å lage egne tilbud som er helhetlig og skreddersydd til ungdomssituasjonen, ikke minst i relasjon til utdanning og overgangen til arbeidslivet. Ungdomsrehabilitering er spesielt viktig fordi det er fordelaktig både for enkeltindividet og for samfunnet at man på et tidlig tidspunkt tar tak i problemer som måtte oppstå. Her er det i all hovedsak snakk om utfordringer som knytter seg til deltakelse i utdanning og arbeidsliv, evne til å opprettholde vennenettverk og evne til å mestre hverdagen til tross for andre forutsetninger. Et rehabiliteringstilbud til ungdom vil legge et godt grunnlag for håndtering av funksjonshemningen og dens konsekvenser. 2 FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming. 3 Grue, Lars (2001). Motstand og mestring. Om funksjonshemning og livsvilkår. NOVA Rapport 1/

7 Situasjonsbeskrivelse Unge funksjonshemmede opplever at ungdom er en glemt gruppe innenfor rehabilitering. I løpet av 2006 var det opphold på rehabiliteringsinstitusjoner, disse brukerne hadde en aldersmedian på 67 år 4. Barn med funksjonshemming har ofte god oppfølging, men i det de trer ut av barnerollen mister de ofte all oppfølging og tilbud om rehabilitering. Også for ungdom som får funksjonshemmingen eller sykdommen i ungdomsårene er tilbudet mangelfullt. Det å delta på rehabilitering med eldre i en helt annen livssituasjon er verken ideelt eller ønskelig for ungdom. En undersøkelse SINTEF Helse utførte på oppdrag av Sosial og helsedirektoratet viste at en stor andel av personer under 30 år som fikk innvilget midlertidig eller varig uførepensjon i 2005/2006, ikke kjente til viktige habiliteringstilbud 5. Unge funksjonshemmede mener dette kan tyde på at mange ungdommer ikke får tilstrekkelig tilbud om habilitering og rehabilitering før de blir tilbudt uføretrygd. De tilbudene som finnes er oftest diagnoseorientert og tar ikke for seg det helhetlige ungdomsperspektivet som vi mener er essensielt for å sikre at ungdommer med funksjonsnedsettelser eller kroniske lidelser sikres god livsfasetilpasset rehabilitering. Når det i dag ikke eksisterer en helhetlig kobling mellom rehabilitering og utdanning og arbeid er det vanskelig for ungdommer å passe inn i et rehabiliteringsforløp. Rehabilitering må så langt det er mulig kunne tilpasses den situasjonen ungdom befinner seg i og kombineres med enten utdanning eller arbeid. Synergieffekten av vellykket rehabilitering, som igjen gir bedrede muligheter til gjennomføring av utdanning og arbeid, vil gi en positiv mestringsopplevelse og økt livskvalitet. 4 Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering , Helse- og omsorgsdepartementet. 5 SINTEF-rapport STF78 A

8 Behovet for et helhetlig, nasjonalt ungdomsrehabiliteringstilbud Et sterkt rehabiliteringsvesen rettet mot ungdom som gruppe er avhengig av at det fra begynnelsen opparbeides et sterkt fagmiljø som fokuserer på særegenhetene ved gruppen. For å oppnå et sterkt fagmiljø er det nødvendig med et nasjonalt kompetansesenter på rehabiliteringstilbud for ungdom mellom 15 og 30 år. Dette vil samle og heve kompetansen på ungdomsrehabilitering, tilbudene som gis vil være tilpasset ungdomsfasen og man slipper dagens situasjon hvor det eneste tilbudet mange unge møter er rehabilitering sammen med pensjonister. Med utgangspunkt i en god individuell plan må det nasjonale tilbudet må ha sterkt fokus på følgende områder: o Mestring o Utdanning o Arbeid o Informasjonsarbeid Det er videre sentralt at arbeidet har basis i, og fokus på, informasjonsutveksling mellom ungdom. Det at tilbudet ikke skilles på diagnosebasis er sentralt for å utnytte fordelene ved erfaringsutveksling med livssituasjon som bakgrunn. For mange handler det om å se at også andre har utfordringer og finner løsninger på dem. Mestring Mange ungdommer med kroniske sykdommer og funksjonshemminger strever med følelsen av annerledeshet. I en fase av livet hvor det å være mest mulig lik alle andre kan være av stor betydning kan dette være vanskelig å håndtere. Krav til prestasjoner i utdanning og arbeidsliv gjør at det å mestre hverdagen kan være svært utfordrende. Nettopp derfor er mestring en viktig del av ungdomsrehabiliteringen. I tillegg til opptrening må det altså også være opplæring i å leve livet med en sykdom. 8

9 Utdanning Vårt syn er at målet med ungdomsrehabilitering må være at funksjonshemmet ungdom i større grad skal klare å gjennomføre en utdanning. Undersøkelser viser drastisk økning i sysselsettingsgraden med økende utdanningsnivå. Ved 4-årig høyere utdanning er 70 prosent av funksjonshemmede i arbeid. Tallet for samme gruppe med bare videregående opplæring er 47,6 prosent. Utslaget for utdanning er omfattende. 6 Mange funksjonshemmede og kronisk syke mister deler eller hele skoleår som følge av funksjonshemmingen, rehabilitering kan avhjelpe dette problemet. Det er viktig å besørge at den enkelte både kan gjennomføre rehabilitering under utdanning og at et slikt tiltak også styrker den enkelte ungdom i forhold til å fortsette utdanningen senere. At rehabiliteringen er utdanningsrettet innebærer at den skal legge til rette for pedagogisk veiledning knyttet til tilrettelegging av skolehverdagen og planlegging av studieforløp. Det er også viktig at ungdommene får lære hvordan de selv kan mestre sin diagnose i tilknytning til den situasjonen de befinner seg i. Arbeid Vi ser en manglende utvikling av antallet personer med funksjonsnedsettelser i arbeidslivet, dette skjer samtidig som ca 20 % i denne gruppen oppgir at de gjerne ville ha hatt et arbeide 7. Rehabiliteringen må i stor grad ha som mål å gjøre den enkelte i stand til å komme seg tilbake til, eller ut i arbeidslivet og bli selvforsørgende. Slik Unge funksjonshemmede ser det, er det helt essensielt å se rehabilitering i sammenheng med yrkesdeltakelse. Rehabiliteringstilbudet rettet mot denne gruppen bør i stor grad ta sikte på å forbedre arbeidsevne. På denne måten vil tilbudet både kunne bidra til at færre funksjonshemmede ungdommer blir uføretrygdet og sørge for at de som blir uføretrygdet får en reell mulighet til å komme seg tilbake i arbeidslivet. Et rehabiliteringstilbud rettet mot funksjonshemmet ungdom vil kunne bidra til vesentlig økning i sysselsettingen i denne gruppen, og følgelig redusere antall uføretrygdede. Erfaringsutveksling fra ungdom til ungdom Å delta på rehabilitering med eldre er verken ideelt eller attraktivt for ungdom. Man har andre utfordringer som ung, gjerne med en medfødt lidelse, enn en eldre person med ervervede sykdommer. Eldre og yngre kan nok ha nytte av å lære av hverandre, men innen rehabilitering mener Unge funksjonshemmede at det å være likemann er et viktig stikkord. Det er viktig at det, til dels, er ungdommer som informerer ungdommer, slik at man opplever en erfaringsutveksling som står i direkte relasjon til den hverdag unge lever i. En ungdom kan lett miste motivasjonen i rehabiliteringen sammen med svært syke eldre, slik at hensikten med rehabiliteringen blir borte. Gjenkjennelse gjennom erfaringsutveksling med noen i samme aldersgruppe som en selv gjør at rehabiliteringen blir mer troverdig og meningsfull for den enkelte. Nettverk 6 Olsen og Van, Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet, Rapport fra tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) 2. kvartal SSB-rapport 2007/40 7 SSB. Arbeidskraftundersøkelsen. Tilleggsundersøkelse om funksjonshemmede, 2. kvartal

10 som bygges med unge i samme livsfase og situasjon styrker dessuten rehabiliteringsprosessen. Informasjon Å være ung er en avgjørende fase der man skal etablere sitt eget liv og man er kanskje usikker på seg selv og sykdommen sin. Man må ta ansvaret for egen helse i tillegg til utfordringer i forhold til utdanning, jobb, rettigheter og lignende. Dessuten er sex, samliv, svangerskap og familieetablering temaer som kan by på ekstra utfordringer for funksjonshemmede ungdommer. Nettopp derfor er informasjon rettet mot denne gruppen spesielt viktig. Unge funksjonshemmede har fått innspill fra mange ungdommer om at de, i tillegg til opptrening og mestring, ønsker tilbud med fokus på følgende: Informasjon om rettigheter Informasjon eller veiledning om valg av utdanning og arbeid Informasjon eller veiledning om kosthold, livsstil og fysisk helse Informasjon om sex, samliv og graviditet Informasjon om psykiske reaksjoner og håndtering av disse Informasjon eller veiledning om hvordan leve med funksjonshemningen eller sykdommen Individuell plan Individuell plan er et svært viktig verktøy som kan bidra til å få koordinert rehabilitering med andre tiltak og former for behandling som ungdom mottar. Imidlertid fungerer ikke individuell plan tilstrekkelig som system i dag, det er derfor en forutsetning at denne ordningen styrkes vesentlig. Dersom en individuell plan fungerer etter intensjonen vil den være en viktig del av et rehabiliteringstilbud til ungdom. En individuell plan er for det første eid av brukeren selv, noe som innebærer at funksjonshemmede ungdommer vil ha bedre kontroll med hvordan deres rehabiliteringstiltak blir koordinert med det øvrige opplegget i planen. Videre er det også et viktig poeng at en individuell plan vil sørge for å gjøre koordinering med eksempelvis tilretteleggingstiltak i utdanningssituasjonen bedre. Synergieffekten mellom rehabilitering og tiltak som gjøres i utdanningssituasjonen eller på en arbeidsplass blir dermed styrket. Sammenhengen med medisinsk rehabilitering Unge funksjonshemmede anser den medisinske rehabiliteringen som en oppgave som er knyttet til det øvrige helsevesenet. I vår modell er det sosiale konsekvenser, erfaringsutveksling og tilrettelegging overfor samfunnet som står i fokus. Det er imidlertid viktig å sørge for at det medisinsk også blir ivaretatt på en betryggende måte. 10

11 Unge funksjonshemmede konstaterer imidlertid at medisinsk rehabilitering alt for ofte blir det eneste fokuset ved tilbudene som allerede eksisterer og at det mer helhetlige bildet dermed kommer i bakgrunnen. Helsevesenet har behov for å erkjenne at helhetsaspektet er helt sentralt for et vellykket tilbud. Tilbudet må derfor bestå av oppfølging og samarbeid mellom ulike spesialister, institusjoner og behandlere. I dag er det ofte slik at pasienten blir sendt til en spesialist for en ting og en annen for noe annet. Dermed stykker man opp pasienten og glemmer helheten, til tross for at de ulike plagene ofte henger sammen og derfor også bør behandles sammen. Organisering av et nasjonalt ungdomsrehabiliteringstilbud I dag er det kommunens ansvar å ha en generell oversikt over behov for habilitering og rehabilitering i kommunen. Kommunen skal sørge for at alle som bor eller oppholder seg i kommunen tilbys nødvendig utredning og oppfølging ved behov for habilitering og rehabilitering. Men som det fremgår av det nasjonale tilsyn med habiliteringstjenester for barn fra 2006 er det tydelig at: at tenestene til barn i målgruppa som har behov for habilitering, ikkje er likeverdige. Tenestetilboda varierer med kva fagkompetanse som er tilgjengeleg i barnehabiliterings-tenestene og kommunane barna bur i 8 Vi kan kun anta at situasjonen er enda verre for ungdommer siden det ikke eksisterer et koordinert tilbud rettet mot ungdommer. Unge funksjonshemmede er av den oppfatning at et nasjonalt ungdomsrehabiliteringstilbud må etableres med et sentralt kompetansesenter for ungdomsrehabilitering. Herfra skal man veilede og koordinere ungdomsrehabiliteringsinnsatsen. Sammen med den nasjonale enheten bør det første regionale senteret bygges opp slik at en får et modellsenter før en fullskala oppbygging iverksettes. Ettersom ansvaret for habilitering og rehabilitering i utgangspunktet er et kommunalt anliggende mener Unge funksjonshemmedes at et nasjonalt ungdomsrehabiliteringstilbud på sikt må desentraliseres og gis tilknytning til de regionale helseforetakene. Det er Unge funksjonshemmedes klare oppfatning at det nasjonale leddet må opprettholdes som en støttefunksjon og et kompetansesenter for de regionale aktørene også etter perioden med innfasing. 8 Rapport fra helsetilsynet 4/

12 Samarbeid med utdanningsinstitusjoner Unge funksjonshemmede anser det som essensielt for et godt rehabiliteringstilbud at det inngås samarbeid med utdanningsinstitusjonene slik at rehabiliteringsopphold på en god måte kan kombineres med ulike typer utdanning både på videregående og høyere nivå. Samarbeidet må blant annet innebære god yrkes- og studieveiledning, tilrettelegging av studiene og ikke minst et tilbud om undervisning integrert i rehabiliteringsoppholdet. For å muliggjøre et tilstrekkelig godt samarbeid med aktuelle utdanningsaktører mener Unge funksjonshemmede at det er viktig å ha både departementer og direktorater tilknyttet utdanningssektoren med på arbeidet med å opprette et godt rehabiliteringstilbud. Et godt samarbeid med utdanningssektorens aktører vil både styrke mestringsdelen i rehabiliteringsoppholdet og sikre en opplevelse av personlig progresjon hos den enkelte. I utdanningshenseende finner Unge funksjonshemmede det særlig relevant å gi den enkelte klare rettigheter på to felt. Det første er tilrettelegging for å fullføre det aktuelle utdanningsløp med et annet tidsperspektiv en det ordinære løpet legger opp til. I videregående skole finnes der åpninger for å strekke løpet til inntil fem år, blant annet dersom sykdom forårsaker forsinkelsen. Det er imidlertid vanskelig å anslå hvorvidt denne muligheten fungerer godt i virkeligheten. Det andre feltet som må være klart er ungdommenes rettigheter til oppfølging fra sin utdanningsinstitusjon under opphold på rehabilitering. Samarbeid mellom senter og utdanningsinstitusjon er sentralt sammen med behovet for at der finnes kompetent utdanningspersonell på rehabiliteringsinstitusjonene. 12

13 Behovsvurdering Arbeidet med ungdomsrehabilitering krever en fornuftig behovsanalyse, men da den nåværende situasjonen for ungdommer ikke er skikkelig kartlagt er det ikke mulig å gjennomføre en virkelig behovsvurdering. Vi tar derfor utgangspunkt i tallene fra SSBs Levekårsundersøkelse fra 2005 som viser at 4 prosent av befolkningen i gruppen år ( personer) mener at deres funksjonsnedsettelse eller kroniske sykdom påvirker hverdagen i høy grad. Dersom vi antar at en del av denne gruppen har et behov for et helhetlig ungdomsrehabiliteringstilbud er det tale om et betydelig antall unge som i dag ikke får nødvendig rehabilitering. I 2005 var det i alt opphold i rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner, helsesportssenter og attføringsinstitusjoner. Unge funksjonshemmede har ikke oversikt over hvor mange av disse plassene som var tildelt personer i gruppen år. Ettersom de oppholdene dekker hele aldersspektret, og aldersmedianen er 67 år, er det trygt å fremholde at ungdomssegmentet ikke har et tilstrekkelig tilbud. Behovet for et helhetlig ungdomsrehabiliteringstilbud er altså til stede, men det egentlige behovet er vanskelig å beregne eksakt fra vår side og det heller ikke finnes god tilgjengelig statistikk på området. Men like tydelig som vi ser behovet, erkjenner vi at ungdomsrehabilitering er en god forretning. Resultatet blir lavere kostnader i form av færre uføreytelser og flere folk i arbeid. Unge funksjonshemmede mener det må foretas en kartlegging av behovsomfanget for et rehabiliteringstilbud rettet mot ungdom. Denne bør fokusere på det særskilte ved situasjonen for ungdom og hvilke særegenheter og behov gruppen trenger. Det er sentralt at arbeidet gjennomføres i nær dialog med de funksjonshemmedes egne ungdomsorganisasjoner. 13

14 Ungdomsrehabilitering en god investering Rehabiliteringstilbud uten faglig kompetanse er utilstrekkelige, og kan i verste fall føre til unødvendige medisinske komplikasjoner for pasientene. Våre organisasjoner har erfaring med at mangelfull rehabilitering fører til forverring av helsetilstand, eller at bedring uteblir på grunn av manglende behandling. En ser også at mangelfull rehabilitering kan føre til tilleggsplager. Dette er i en del tilfeller utslagsgivende for forlengede sykdomsperioder der avbrutte studier og sykemeldinger fra arbeid blir resultatet. Mange havner i en ond sirkel som kunne ha vært avverget av en tidlig oppfølging. Resultatet av både manglende og mangelfull rehabilitering kan derfor raskt bli uføretrygd. Unge funksjonshemmede ønsker å understreke den viktige forebyggende rollen som rehabilitering har, og ønsker at man skal se denne prioriteringen i relasjon til den overordnede diskusjonen om å få ned antall trygdemottakere og flere funksjonshemmede i jobb. I en rapport utgitt av SINTEF 9 forteller to tredeler av respondentene at de anser sine muligheter for å komme inn på arbeidsmarkedet for dårlige. For å komme ut av en slik situasjon oppgir mange av disse at de trenger psykisk og fysisk bedring. Med et godt rehabiliteringstilbud kan en øke sysselsettingsgraden. Graden av sysselsetting blant funksjonshemmede øker også drastisk med utdanningsnivå. Ved fullført videregående skole er sysselsettingsgraden for funksjonshemmede 47,6 prosent. Ved fullført fireårig høyere utdanning øker graden til 70 prosent 10. Gjennom å gjøre ungdommene i stand til å fullføre utdanning gjennom personlig oppfølging og godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene kan sysselsettingsgraden dermed gå betraktelig opp. Som vist over er det, i tillegg til den umiddelbare verdi for den enkelte, sentralt for Unge funksjonshemmede at rehabilitering også er positivt i et samfunnsøkonomisk perspektiv. 9 Hem, Braathen og Skøien (2007), Rehabiliteringsbehov hos unge trygdemottakere, SINTEF Helse, rapport A Olsen og Thi Van(2007), Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet, SSB-rapport 2007/40, s

15 Avslutning Rehabilitering for ungdom er samfunnets mulighet for å tilrettelegge for ungdom med funksjonshemninger eller kroniske lidelser. Som samfunnsverktøy kan rehabilitering bidra til mestring og en bedre hverdag for den enkelte. Det er også et viktig virkemiddel for å skape overganger fra å være mottaker av stønader til å bidra aktivt til egen hverdag. Unge funksjonshemmede anser et rehabiliteringstilbud for ungdom som en god investering for den enkelte og en god investering for samfunnet. Det er imidlertid, i skrivende stund, dårlig oversikt over feltet og hvilket behov som finnes, både hva kvalitet og omfang angår. Unge funksjonshemmede mener derfor at det er sentralt å få på plass følgende: 1. Der må lages en behovsutredning på feltet ungdom og rehabilitering 2. Ungdom må anerkjennes og fremmes som egen målgruppe innen rehabilitering 3. Det må etableres et nasjonalt kompetansesenter på ungdom og rehabilitering 4. Det må etableres et helhetlig, nasjonalt behandlingstilbud for ungdom Ta gjerne kontakt med vårt sekretariat for utdypning av holdningene i dette notatet. E-post: post@ungefunksjonshemmede.no Telefon: Postadresse: Postboks 4568 Nydalen, 0404 Oslo 15

16 Unge Funksjonshemmede Besøksadresse: Sandakerveien 99, Oslo Postadresse: Postboks 4568 Nydalen, 0404 Oslo Telefon: Fax: E-post: URL: 16