Ungdomsrehabilitering Et notat fra Unge funksjonshemmede

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ungdomsrehabilitering Et notat fra Unge funksjonshemmede"

Transkript

1 Ungdomsrehabilitering Et notat fra Unge funksjonshemmede

2 Om Unge funksjonshemmede Unge funksjonshemmede er et samarbeidsorgan for landsdekkende ungdomsorganisasjoner, samt grupper, lag og utvalg for funksjonshemmet ungdom i Norge. Unge funksjonshemmede ble stiftet i 1980 og er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon. Unge funksjonshemmede er i stadig vekst og representerer i dag til sammen 28 ungdomsorganisasjoner med et vidt spekter av funksjonshemminger og diagnoser. Unge funksjonshemmedes overordnede mål er full deltakelse og likestilling for funksjonshemmet ungdom. Dette notat er oppdatert, september

3 Sammendrag Mens barn, voksne og eldre opplever et tilbud tilpasset sin situasjon møter ungdom et rehabiliteringssystem som ikke er tilrettelagt deres særegne livssituasjon. Dette notatet er Unge funksjonshemmedes vurdering av og forslag til løsning på problemet. Unge funksjonshemmede mener følgende tiltak må iverksettes 1. Der må lages en behovsutredning på feltet ungdom og rehabilitering 2. Ungdom må anerkjennes og fremmes som egen målgruppe innen rehabilitering 3. Det må etableres et nasjonalt kompetansesenter på ungdom og rehabilitering 4. Det må etableres et helhetlig, nasjonalt behandlingstilbud for ungdom Unge funksjonshemmede har videre en rekke innspill til funksjonsmåten i systemet i dag samt innspill til hva som bør innlegges i et nytt system for å skape en rehabilitering som ivaretar ungdom som gruppe og den enkelte som individ. Den enkelte ungdom bærer erfaringer som gjør arbeid på tvers av diagnoser både viktig og riktig. Unge funksjonshemmede ønsker derfor ikke et tilbud som er separert på diagnose. For Unge funksjonshemmede handler god rehabilitering om klare mål om deltagelse i utdanning og arbeidsliv og om tilrettelegging av utdannings- og arbeidssituasjonen underveis i rehabiliteringen. Rehabilitering skal også ha klart fokus på mestring av samfunnet, hverdagen og de konsekvensene det å leve med en funksjonshemning eller kronisk lidelse kan ha. Et nasjonalt senter skal fungere som senter for en virksomhet vi ønsker skal desentraliseres etter oppbygningen av den nasjonale enhet. Dette bør så videre bestå som en faglig støtteinstans og utviklingspartner for de regionale enhetene. Med et nasjonalt kompetansesenter som har utgangspunkt i en grundig behovsanalyse kan ungdom fremmes som en målgruppe som fortjener en spesiell oppfølging. Ikke fordi gruppen er viktigere enn andre, men fordi gruppen er spesiell og kan tilføre hverandre noe viktig. Målsetningen er økt deltagelse og likestilling i utdanning, arbeidsliv og samfunn for funksjonshemmet og kronisk syk ungdom. En slik innsats lønner seg ikke bare for den enkelte, det er en investering for samfunnet. 3

4 Innholdsfortegnelse Om Unge funksjonshemmede... 2 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Hvorfor ungdomsrehabilitering... 6 Situasjonsbeskrivelse... 7 Behovet for et helhetlig, nasjonalt ungdomsrehabiliteringstilbud... 8 Mestring... 8 Utdanning... 9 Arbeid... 9 Erfaringsutveksling fra ungdom til ungdom... 9 Informasjon Individuell plan Sammenhengen med medisinsk rehabilitering Organisering av et nasjonalt ungdomsrehabiliteringstilbud Samarbeid med utdanningsinstitusjoner Behovsvurdering Ungdomsrehabilitering en god investering Avslutning

5 Innledning Mange ungdommer med funksjonshemming opplever at de ofte mister all oppfølging og tilbud om habilitering og rehabilitering når de trer ut av barndommen. Det samme gjelder ungdom som får funksjonshemmingen i ungdomsårene. Dette er bakgrunnen for Unge funksjonshemmedes fokus på behovet for helhetlig ungdomsrehabilitering. Følgende notat skisserer våre ønsker og tanker rundt spørsmålene om ungdomsrehabilitering. Dette er strukturert i følgende punkter: - Hvorfor ungdomsrehabilitering? - Situasjonsbeskrivelse - Behovet for et helhetlig ungdomsrehabiliteringstilbud - Organisering av et nasjonalt ungdomsrehabiliteringstilbud - Behovsvurdering Rehabilitering er i dette notat definert som arbeid for å bedre og bevare menneskers funksjonsnivå på bakgrunn av konsekvenser av en sykdom eller skade. Habilitering er definert som tjenester til mennesker med tidlig ervervede eller medfødte funksjonsnedsettelser 1. I notatet brukes begrepet rehabilitering til å betegne både habilitering og rehabilitering slik det er definert her. På de punkter der det gir mening å skille disse begrepene fra hverandre blir dette gjort eksplisitt. Avslutningsvis i notatet oppsummeres Unge funksjonshemmedes hovedpoenger og politiske ønsker til et helhetlig ungdomsrehabiliteringstilbud. 1 Denne definisjonen er i tråd med Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering: 5

6 Hvorfor ungdomsrehabilitering I henhold til FNs standardregler 2 er det statenes ansvar å sikre at mennesker med funksjonshemming får tilbud om rehabilitering, slik at de kan oppnå og opprettholde en optimal grad av selvstendighet og funksjonsevne. Som ungdom blir man stilt ovenfor mange viktige beslutninger. Man skal velge utdanning, bli sikrere på sin egen identitet, bli mer voksen og selvstendig. I tillegg flytter man ut fra foreldrene, søker jobb, finner kjæreste og etablerer seg. For ungdom med funksjonshemminger er dette overganger som ofte krever noe ekstra i forhold til, for eksempel, informasjon og tilrettelegging. Ungdom med funksjonshemminger har de samme drømmene om utdanning og arbeid som annen ungdom, men usikkerhet rundt egen helsetilstand og samfunnsmessig tilpasning blir sett på som hindre for å oppnå dette 3. Rehabilitering er et eget tilbud hvor de kan lære å mestre egen funksjonshemning i forhold til sin livssituasjon. Det er derfor Unge funksjonshemmede ønsker å sette fokus på behovet for ungdomsrehabilitering. Det er viktig å lage egne tilbud som er helhetlig og skreddersydd til ungdomssituasjonen, ikke minst i relasjon til utdanning og overgangen til arbeidslivet. Ungdomsrehabilitering er spesielt viktig fordi det er fordelaktig både for enkeltindividet og for samfunnet at man på et tidlig tidspunkt tar tak i problemer som måtte oppstå. Her er det i all hovedsak snakk om utfordringer som knytter seg til deltakelse i utdanning og arbeidsliv, evne til å opprettholde vennenettverk og evne til å mestre hverdagen til tross for andre forutsetninger. Et rehabiliteringstilbud til ungdom vil legge et godt grunnlag for håndtering av funksjonshemningen og dens konsekvenser. 2 FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming. 3 Grue, Lars (2001). Motstand og mestring. Om funksjonshemning og livsvilkår. NOVA Rapport 1/

7 Situasjonsbeskrivelse Unge funksjonshemmede opplever at ungdom er en glemt gruppe innenfor rehabilitering. I løpet av 2006 var det opphold på rehabiliteringsinstitusjoner, disse brukerne hadde en aldersmedian på 67 år 4. Barn med funksjonshemming har ofte god oppfølging, men i det de trer ut av barnerollen mister de ofte all oppfølging og tilbud om rehabilitering. Også for ungdom som får funksjonshemmingen eller sykdommen i ungdomsårene er tilbudet mangelfullt. Det å delta på rehabilitering med eldre i en helt annen livssituasjon er verken ideelt eller ønskelig for ungdom. En undersøkelse SINTEF Helse utførte på oppdrag av Sosial og helsedirektoratet viste at en stor andel av personer under 30 år som fikk innvilget midlertidig eller varig uførepensjon i 2005/2006, ikke kjente til viktige habiliteringstilbud 5. Unge funksjonshemmede mener dette kan tyde på at mange ungdommer ikke får tilstrekkelig tilbud om habilitering og rehabilitering før de blir tilbudt uføretrygd. De tilbudene som finnes er oftest diagnoseorientert og tar ikke for seg det helhetlige ungdomsperspektivet som vi mener er essensielt for å sikre at ungdommer med funksjonsnedsettelser eller kroniske lidelser sikres god livsfasetilpasset rehabilitering. Når det i dag ikke eksisterer en helhetlig kobling mellom rehabilitering og utdanning og arbeid er det vanskelig for ungdommer å passe inn i et rehabiliteringsforløp. Rehabilitering må så langt det er mulig kunne tilpasses den situasjonen ungdom befinner seg i og kombineres med enten utdanning eller arbeid. Synergieffekten av vellykket rehabilitering, som igjen gir bedrede muligheter til gjennomføring av utdanning og arbeid, vil gi en positiv mestringsopplevelse og økt livskvalitet. 4 Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering , Helse- og omsorgsdepartementet. 5 SINTEF-rapport STF78 A

8 Behovet for et helhetlig, nasjonalt ungdomsrehabiliteringstilbud Et sterkt rehabiliteringsvesen rettet mot ungdom som gruppe er avhengig av at det fra begynnelsen opparbeides et sterkt fagmiljø som fokuserer på særegenhetene ved gruppen. For å oppnå et sterkt fagmiljø er det nødvendig med et nasjonalt kompetansesenter på rehabiliteringstilbud for ungdom mellom 15 og 30 år. Dette vil samle og heve kompetansen på ungdomsrehabilitering, tilbudene som gis vil være tilpasset ungdomsfasen og man slipper dagens situasjon hvor det eneste tilbudet mange unge møter er rehabilitering sammen med pensjonister. Med utgangspunkt i en god individuell plan må det nasjonale tilbudet må ha sterkt fokus på følgende områder: o Mestring o Utdanning o Arbeid o Informasjonsarbeid Det er videre sentralt at arbeidet har basis i, og fokus på, informasjonsutveksling mellom ungdom. Det at tilbudet ikke skilles på diagnosebasis er sentralt for å utnytte fordelene ved erfaringsutveksling med livssituasjon som bakgrunn. For mange handler det om å se at også andre har utfordringer og finner løsninger på dem. Mestring Mange ungdommer med kroniske sykdommer og funksjonshemminger strever med følelsen av annerledeshet. I en fase av livet hvor det å være mest mulig lik alle andre kan være av stor betydning kan dette være vanskelig å håndtere. Krav til prestasjoner i utdanning og arbeidsliv gjør at det å mestre hverdagen kan være svært utfordrende. Nettopp derfor er mestring en viktig del av ungdomsrehabiliteringen. I tillegg til opptrening må det altså også være opplæring i å leve livet med en sykdom. 8

9 Utdanning Vårt syn er at målet med ungdomsrehabilitering må være at funksjonshemmet ungdom i større grad skal klare å gjennomføre en utdanning. Undersøkelser viser drastisk økning i sysselsettingsgraden med økende utdanningsnivå. Ved 4-årig høyere utdanning er 70 prosent av funksjonshemmede i arbeid. Tallet for samme gruppe med bare videregående opplæring er 47,6 prosent. Utslaget for utdanning er omfattende. 6 Mange funksjonshemmede og kronisk syke mister deler eller hele skoleår som følge av funksjonshemmingen, rehabilitering kan avhjelpe dette problemet. Det er viktig å besørge at den enkelte både kan gjennomføre rehabilitering under utdanning og at et slikt tiltak også styrker den enkelte ungdom i forhold til å fortsette utdanningen senere. At rehabiliteringen er utdanningsrettet innebærer at den skal legge til rette for pedagogisk veiledning knyttet til tilrettelegging av skolehverdagen og planlegging av studieforløp. Det er også viktig at ungdommene får lære hvordan de selv kan mestre sin diagnose i tilknytning til den situasjonen de befinner seg i. Arbeid Vi ser en manglende utvikling av antallet personer med funksjonsnedsettelser i arbeidslivet, dette skjer samtidig som ca 20 % i denne gruppen oppgir at de gjerne ville ha hatt et arbeide 7. Rehabiliteringen må i stor grad ha som mål å gjøre den enkelte i stand til å komme seg tilbake til, eller ut i arbeidslivet og bli selvforsørgende. Slik Unge funksjonshemmede ser det, er det helt essensielt å se rehabilitering i sammenheng med yrkesdeltakelse. Rehabiliteringstilbudet rettet mot denne gruppen bør i stor grad ta sikte på å forbedre arbeidsevne. På denne måten vil tilbudet både kunne bidra til at færre funksjonshemmede ungdommer blir uføretrygdet og sørge for at de som blir uføretrygdet får en reell mulighet til å komme seg tilbake i arbeidslivet. Et rehabiliteringstilbud rettet mot funksjonshemmet ungdom vil kunne bidra til vesentlig økning i sysselsettingen i denne gruppen, og følgelig redusere antall uføretrygdede. Erfaringsutveksling fra ungdom til ungdom Å delta på rehabilitering med eldre er verken ideelt eller attraktivt for ungdom. Man har andre utfordringer som ung, gjerne med en medfødt lidelse, enn en eldre person med ervervede sykdommer. Eldre og yngre kan nok ha nytte av å lære av hverandre, men innen rehabilitering mener Unge funksjonshemmede at det å være likemann er et viktig stikkord. Det er viktig at det, til dels, er ungdommer som informerer ungdommer, slik at man opplever en erfaringsutveksling som står i direkte relasjon til den hverdag unge lever i. En ungdom kan lett miste motivasjonen i rehabiliteringen sammen med svært syke eldre, slik at hensikten med rehabiliteringen blir borte. Gjenkjennelse gjennom erfaringsutveksling med noen i samme aldersgruppe som en selv gjør at rehabiliteringen blir mer troverdig og meningsfull for den enkelte. Nettverk 6 Olsen og Van, Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet, Rapport fra tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) 2. kvartal SSB-rapport 2007/40 7 SSB. Arbeidskraftundersøkelsen. Tilleggsundersøkelse om funksjonshemmede, 2. kvartal

10 som bygges med unge i samme livsfase og situasjon styrker dessuten rehabiliteringsprosessen. Informasjon Å være ung er en avgjørende fase der man skal etablere sitt eget liv og man er kanskje usikker på seg selv og sykdommen sin. Man må ta ansvaret for egen helse i tillegg til utfordringer i forhold til utdanning, jobb, rettigheter og lignende. Dessuten er sex, samliv, svangerskap og familieetablering temaer som kan by på ekstra utfordringer for funksjonshemmede ungdommer. Nettopp derfor er informasjon rettet mot denne gruppen spesielt viktig. Unge funksjonshemmede har fått innspill fra mange ungdommer om at de, i tillegg til opptrening og mestring, ønsker tilbud med fokus på følgende: Informasjon om rettigheter Informasjon eller veiledning om valg av utdanning og arbeid Informasjon eller veiledning om kosthold, livsstil og fysisk helse Informasjon om sex, samliv og graviditet Informasjon om psykiske reaksjoner og håndtering av disse Informasjon eller veiledning om hvordan leve med funksjonshemningen eller sykdommen Individuell plan Individuell plan er et svært viktig verktøy som kan bidra til å få koordinert rehabilitering med andre tiltak og former for behandling som ungdom mottar. Imidlertid fungerer ikke individuell plan tilstrekkelig som system i dag, det er derfor en forutsetning at denne ordningen styrkes vesentlig. Dersom en individuell plan fungerer etter intensjonen vil den være en viktig del av et rehabiliteringstilbud til ungdom. En individuell plan er for det første eid av brukeren selv, noe som innebærer at funksjonshemmede ungdommer vil ha bedre kontroll med hvordan deres rehabiliteringstiltak blir koordinert med det øvrige opplegget i planen. Videre er det også et viktig poeng at en individuell plan vil sørge for å gjøre koordinering med eksempelvis tilretteleggingstiltak i utdanningssituasjonen bedre. Synergieffekten mellom rehabilitering og tiltak som gjøres i utdanningssituasjonen eller på en arbeidsplass blir dermed styrket. Sammenhengen med medisinsk rehabilitering Unge funksjonshemmede anser den medisinske rehabiliteringen som en oppgave som er knyttet til det øvrige helsevesenet. I vår modell er det sosiale konsekvenser, erfaringsutveksling og tilrettelegging overfor samfunnet som står i fokus. Det er imidlertid viktig å sørge for at det medisinsk også blir ivaretatt på en betryggende måte. 10

11 Unge funksjonshemmede konstaterer imidlertid at medisinsk rehabilitering alt for ofte blir det eneste fokuset ved tilbudene som allerede eksisterer og at det mer helhetlige bildet dermed kommer i bakgrunnen. Helsevesenet har behov for å erkjenne at helhetsaspektet er helt sentralt for et vellykket tilbud. Tilbudet må derfor bestå av oppfølging og samarbeid mellom ulike spesialister, institusjoner og behandlere. I dag er det ofte slik at pasienten blir sendt til en spesialist for en ting og en annen for noe annet. Dermed stykker man opp pasienten og glemmer helheten, til tross for at de ulike plagene ofte henger sammen og derfor også bør behandles sammen. Organisering av et nasjonalt ungdomsrehabiliteringstilbud I dag er det kommunens ansvar å ha en generell oversikt over behov for habilitering og rehabilitering i kommunen. Kommunen skal sørge for at alle som bor eller oppholder seg i kommunen tilbys nødvendig utredning og oppfølging ved behov for habilitering og rehabilitering. Men som det fremgår av det nasjonale tilsyn med habiliteringstjenester for barn fra 2006 er det tydelig at: at tenestene til barn i målgruppa som har behov for habilitering, ikkje er likeverdige. Tenestetilboda varierer med kva fagkompetanse som er tilgjengeleg i barnehabiliterings-tenestene og kommunane barna bur i 8 Vi kan kun anta at situasjonen er enda verre for ungdommer siden det ikke eksisterer et koordinert tilbud rettet mot ungdommer. Unge funksjonshemmede er av den oppfatning at et nasjonalt ungdomsrehabiliteringstilbud må etableres med et sentralt kompetansesenter for ungdomsrehabilitering. Herfra skal man veilede og koordinere ungdomsrehabiliteringsinnsatsen. Sammen med den nasjonale enheten bør det første regionale senteret bygges opp slik at en får et modellsenter før en fullskala oppbygging iverksettes. Ettersom ansvaret for habilitering og rehabilitering i utgangspunktet er et kommunalt anliggende mener Unge funksjonshemmedes at et nasjonalt ungdomsrehabiliteringstilbud på sikt må desentraliseres og gis tilknytning til de regionale helseforetakene. Det er Unge funksjonshemmedes klare oppfatning at det nasjonale leddet må opprettholdes som en støttefunksjon og et kompetansesenter for de regionale aktørene også etter perioden med innfasing. 8 Rapport fra helsetilsynet 4/

12 Samarbeid med utdanningsinstitusjoner Unge funksjonshemmede anser det som essensielt for et godt rehabiliteringstilbud at det inngås samarbeid med utdanningsinstitusjonene slik at rehabiliteringsopphold på en god måte kan kombineres med ulike typer utdanning både på videregående og høyere nivå. Samarbeidet må blant annet innebære god yrkes- og studieveiledning, tilrettelegging av studiene og ikke minst et tilbud om undervisning integrert i rehabiliteringsoppholdet. For å muliggjøre et tilstrekkelig godt samarbeid med aktuelle utdanningsaktører mener Unge funksjonshemmede at det er viktig å ha både departementer og direktorater tilknyttet utdanningssektoren med på arbeidet med å opprette et godt rehabiliteringstilbud. Et godt samarbeid med utdanningssektorens aktører vil både styrke mestringsdelen i rehabiliteringsoppholdet og sikre en opplevelse av personlig progresjon hos den enkelte. I utdanningshenseende finner Unge funksjonshemmede det særlig relevant å gi den enkelte klare rettigheter på to felt. Det første er tilrettelegging for å fullføre det aktuelle utdanningsløp med et annet tidsperspektiv en det ordinære løpet legger opp til. I videregående skole finnes der åpninger for å strekke løpet til inntil fem år, blant annet dersom sykdom forårsaker forsinkelsen. Det er imidlertid vanskelig å anslå hvorvidt denne muligheten fungerer godt i virkeligheten. Det andre feltet som må være klart er ungdommenes rettigheter til oppfølging fra sin utdanningsinstitusjon under opphold på rehabilitering. Samarbeid mellom senter og utdanningsinstitusjon er sentralt sammen med behovet for at der finnes kompetent utdanningspersonell på rehabiliteringsinstitusjonene. 12

13 Behovsvurdering Arbeidet med ungdomsrehabilitering krever en fornuftig behovsanalyse, men da den nåværende situasjonen for ungdommer ikke er skikkelig kartlagt er det ikke mulig å gjennomføre en virkelig behovsvurdering. Vi tar derfor utgangspunkt i tallene fra SSBs Levekårsundersøkelse fra 2005 som viser at 4 prosent av befolkningen i gruppen år ( personer) mener at deres funksjonsnedsettelse eller kroniske sykdom påvirker hverdagen i høy grad. Dersom vi antar at en del av denne gruppen har et behov for et helhetlig ungdomsrehabiliteringstilbud er det tale om et betydelig antall unge som i dag ikke får nødvendig rehabilitering. I 2005 var det i alt opphold i rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner, helsesportssenter og attføringsinstitusjoner. Unge funksjonshemmede har ikke oversikt over hvor mange av disse plassene som var tildelt personer i gruppen år. Ettersom de oppholdene dekker hele aldersspektret, og aldersmedianen er 67 år, er det trygt å fremholde at ungdomssegmentet ikke har et tilstrekkelig tilbud. Behovet for et helhetlig ungdomsrehabiliteringstilbud er altså til stede, men det egentlige behovet er vanskelig å beregne eksakt fra vår side og det heller ikke finnes god tilgjengelig statistikk på området. Men like tydelig som vi ser behovet, erkjenner vi at ungdomsrehabilitering er en god forretning. Resultatet blir lavere kostnader i form av færre uføreytelser og flere folk i arbeid. Unge funksjonshemmede mener det må foretas en kartlegging av behovsomfanget for et rehabiliteringstilbud rettet mot ungdom. Denne bør fokusere på det særskilte ved situasjonen for ungdom og hvilke særegenheter og behov gruppen trenger. Det er sentralt at arbeidet gjennomføres i nær dialog med de funksjonshemmedes egne ungdomsorganisasjoner. 13

14 Ungdomsrehabilitering en god investering Rehabiliteringstilbud uten faglig kompetanse er utilstrekkelige, og kan i verste fall føre til unødvendige medisinske komplikasjoner for pasientene. Våre organisasjoner har erfaring med at mangelfull rehabilitering fører til forverring av helsetilstand, eller at bedring uteblir på grunn av manglende behandling. En ser også at mangelfull rehabilitering kan føre til tilleggsplager. Dette er i en del tilfeller utslagsgivende for forlengede sykdomsperioder der avbrutte studier og sykemeldinger fra arbeid blir resultatet. Mange havner i en ond sirkel som kunne ha vært avverget av en tidlig oppfølging. Resultatet av både manglende og mangelfull rehabilitering kan derfor raskt bli uføretrygd. Unge funksjonshemmede ønsker å understreke den viktige forebyggende rollen som rehabilitering har, og ønsker at man skal se denne prioriteringen i relasjon til den overordnede diskusjonen om å få ned antall trygdemottakere og flere funksjonshemmede i jobb. I en rapport utgitt av SINTEF 9 forteller to tredeler av respondentene at de anser sine muligheter for å komme inn på arbeidsmarkedet for dårlige. For å komme ut av en slik situasjon oppgir mange av disse at de trenger psykisk og fysisk bedring. Med et godt rehabiliteringstilbud kan en øke sysselsettingsgraden. Graden av sysselsetting blant funksjonshemmede øker også drastisk med utdanningsnivå. Ved fullført videregående skole er sysselsettingsgraden for funksjonshemmede 47,6 prosent. Ved fullført fireårig høyere utdanning øker graden til 70 prosent 10. Gjennom å gjøre ungdommene i stand til å fullføre utdanning gjennom personlig oppfølging og godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene kan sysselsettingsgraden dermed gå betraktelig opp. Som vist over er det, i tillegg til den umiddelbare verdi for den enkelte, sentralt for Unge funksjonshemmede at rehabilitering også er positivt i et samfunnsøkonomisk perspektiv. 9 Hem, Braathen og Skøien (2007), Rehabiliteringsbehov hos unge trygdemottakere, SINTEF Helse, rapport A Olsen og Thi Van(2007), Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet, SSB-rapport 2007/40, s

15 Avslutning Rehabilitering for ungdom er samfunnets mulighet for å tilrettelegge for ungdom med funksjonshemninger eller kroniske lidelser. Som samfunnsverktøy kan rehabilitering bidra til mestring og en bedre hverdag for den enkelte. Det er også et viktig virkemiddel for å skape overganger fra å være mottaker av stønader til å bidra aktivt til egen hverdag. Unge funksjonshemmede anser et rehabiliteringstilbud for ungdom som en god investering for den enkelte og en god investering for samfunnet. Det er imidlertid, i skrivende stund, dårlig oversikt over feltet og hvilket behov som finnes, både hva kvalitet og omfang angår. Unge funksjonshemmede mener derfor at det er sentralt å få på plass følgende: 1. Der må lages en behovsutredning på feltet ungdom og rehabilitering 2. Ungdom må anerkjennes og fremmes som egen målgruppe innen rehabilitering 3. Det må etableres et nasjonalt kompetansesenter på ungdom og rehabilitering 4. Det må etableres et helhetlig, nasjonalt behandlingstilbud for ungdom Ta gjerne kontakt med vårt sekretariat for utdypning av holdningene i dette notatet. E-post: Telefon: Postadresse: Postboks 4568 Nydalen, 0404 Oslo 15

16 Unge Funksjonshemmede Besøksadresse: Sandakerveien 99, Oslo Postadresse: Postboks 4568 Nydalen, 0404 Oslo Telefon: Fax: E-post: URL: 16

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Prinsipprogram. Behandling

Prinsipprogram. Behandling Prinsipprogram Behandling Prinsipprogrammet beskriver de prinsippene som ligger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet skal være et dokument som både

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle

Detaljer

Tid for ungdomsrehabilitering

Tid for ungdomsrehabilitering Politisk nyhetsbrev Unge funksjonshemmede September 2008 - Tema: Ungdomsrehabilitering nr 2 2008 Tid for ungdomsrehabilitering Ansvarlig redaktør: Martin Kaasgaard Skribenter: Mari Lund Haanshus Andreas

Detaljer

Arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede 2018

Arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede 2018 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2018 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Unge funksjonshemmede er en interesseorganisasjon for 35 frivillige ungdomsorganisasjoner, som til sammen har over

Detaljer

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 Vedtatt på generalforsamlingen 2.-4. november 2012 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for

Detaljer

Geilomo. en god start på livet

Geilomo. en god start på livet Geilomo en god start på livet Geilomo barnesykehus er landets eneste spesialsykehus for habilitering av barn og ungdom med astma og andre kroniske lungesykdommer, eksem, allergi, samt hjertefeil. EFFEKTIV

Detaljer

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Behandling Dette dokumentet skal regulere linjene for det politiske og organisatoriske arbeidet i perioden som kommer. Styret nedsatte en arbeidsprogramkomité,

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Et helhjertet liv med medfødt hjertefeil

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Et helhjertet liv med medfødt hjertefeil SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: Prosjektnavn: Et helhjertet liv med medfødt hjertefeil Søkerorganisasjon: Foreningen for hjertesyke barn 1 Forord: Denne rapporten tar for seg

Detaljer

Forslag til endringer i arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede 2018

Forslag til endringer i arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede 2018 Forslag til endringer i arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2018 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Unge funksjonshemmede er en interesseorganisasjon for 35 frivillige ungdomsorganisasjoner,

Detaljer

Forslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/16

Forslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/16 Forslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/16 Arbeidsprogram Arbeidsprogramkomiteen (Camilla Lyngen fra Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer, Asgeir Fagerli Langberg fra Ung Kreft, Bjarne Langeland

Detaljer

Forslag til Arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede

Forslag til Arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede Forslag til Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling

Detaljer

Møtesaksnummer 06/10. Saksnummer 09/285. Dato 1. desember 2009. Kontaktperson Kristin Skutle. Sak. helsetjenestebehov SAKSFREMLEGG

Møtesaksnummer 06/10. Saksnummer 09/285. Dato 1. desember 2009. Kontaktperson Kristin Skutle. Sak. helsetjenestebehov SAKSFREMLEGG Møtesaksnummer 06/10 Saksnummer 09/285 Dato 1. desember 2009 Kontaktperson Kristin Skutle Sak Rehabiliteringsprosesser for ungdom/unge voksne med særlige helsetjenestebehov Bakgrunn Saken var presentert

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Arbeidsprogram Sak: GF 08/09

Arbeidsprogram Sak: GF 08/09 Arbeidsprogram 2009-2010 Sak: GF 08/09 Behandling Dette dokumentet skal regulere linjene for det politiske og organisatoriske arbeidet i perioden som kommer. Ledermøtet nedsatte en arbeidsprogramkomité,

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012 Vedtatt på generalforsamlingen 6. november 2011 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer

Detaljer

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID 1 Riktige tiltak på riktig nivå til rett tid God habilitering og rehabilitering for funksjonshemmede og kronisk

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Rehabilitering del 1. Støtteark

Rehabilitering del 1. Støtteark Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel

Detaljer

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016 Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

Forslag til nytt arbeidsprogram

Forslag til nytt arbeidsprogram Forslag til nytt arbeidsprogram Arbeidsprogram Arbeidsprogramkomiteen (Simen Brændhaugen fra UG, Ida Utne fra NBfU og Gustav Granheim fra FFMU) har utarbeidet et forslag til nytt arbeidsprogram. Programmet

Detaljer

Ungdom og hjelpemidler. Et notat fra Unge funksjonshemmede

Ungdom og hjelpemidler. Et notat fra Unge funksjonshemmede Ungdom og hjelpemidler Et notat fra Unge funksjonshemmede Om Unge funksjonshemmede Unge funksjonshemmede er en paraplyorganisasjon for landsdekkende ungdomsorganisasjoner, samt grupper, lag og utvalg for

Detaljer

Unge tanker om overganger. Sluttrapport

Unge tanker om overganger. Sluttrapport Unge tanker om overganger Sluttrapport Forord I denne rapporten vil Unge funksjonshemmede kort gjøre rede for arbeidet med prosjektet Unge tanker om overganger. Rapporten vil også ta for seg vurdering

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/ Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/ Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET Saksfremlegg Saksnr.: 10/4139-6 Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET 2010-2013 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: :::

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Fagrådet i ARR september 2007 Arbeidsrettet Rehabilitering Definisjon: Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare virkemidler og deltagelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

I faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede

I faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede I faresonen for å falle ut og bli ung ufør Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede Hvem er Unge funksjonshemmede? Samarbeidsorgan for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge Formål: sikre

Detaljer

Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet

Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet Oppsummering Erfaringssamling ngdom med funksjonshemninger er en gruppe som møter helsevesenet langt oftere Uenn annen ungdom. For dem kan fastlegen eller

Detaljer

HABILITERING OG REHABILITERING

HABILITERING OG REHABILITERING FFOs plattform for HABILITERING OG REHABILITERING Politisk notat nr 01/12 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Et tydelig løft Ingen har garanti for å gå skade- og sykdomsfri gjennom livet. Noen blir født

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Presentasjon for Ungdomsgruppen i Kreftforeningen. v/ Statssekretær Arvid Libak, 25. april 2008

Presentasjon for Ungdomsgruppen i Kreftforeningen. v/ Statssekretær Arvid Libak, 25. april 2008 Presentasjon for Ungdomsgruppen i Kreftforeningen v/ Statssekretær Arvid Libak, 25. april 2008 Vårt (Regjeringens) mål er å sørge for lik tilgjengelighet og et likt tilbud til helsetjenester i hele landet!

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Sjeldne møter. Unge med sjeldne diagnoser og deres møter med helsevesenet

Sjeldne møter. Unge med sjeldne diagnoser og deres møter med helsevesenet Sjeldne møter Unge med sjeldne diagnoser og deres møter med helsevesenet Innledning ange med en sjelden diagnose er vant til mye kontakt med ulike deler av helsevesenet, Mprimærhelsetjenesten så vel som

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus Geilomo en god start på resten av livet Geilomo barnesykehus Geilomo er landets eneste spesialsykehus for habilitering av barn og ungdom med astma og andre kroniske lungesykdommer, eksem, allergi og medfødt

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/00443-031 H &25 DRAMMEN 23.11.2004 ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR

Detaljer

DEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument

DEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument DEMENSPLAN 2020 KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn Høringsdokument Innhold Hva handler dette dokumentet om?... 2 Hva er målet med Demensplan 2020?... 5 Hvem er Demensplan 2020 for?... 6 Utfordringer...

Detaljer

Til fylkestinget Fra fylkesordfører

Til fylkestinget Fra fylkesordfører Til fylkestinget Fra fylkesordfører Spørsmål fra Svein Abrahamsen (venstre): Jeg har følgende spørsmål til fylkesordføreren til fylkestingsmøtet den 21. april 2015, jf. reglementet for ansvar og myndighet

Detaljer

Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens. undersøkelse om veier til

Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens. undersøkelse om veier til Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens andre ikke gjør det? Første resultater fra en OECD undersøkelse om veier til utdanning og arbeid Om undersøkelsen Spørreskjema utformet av OECD Oppdrag

Detaljer

Nytt liv i arbeidslivet En utredning fra unge funksjonshemmede om sysselsetting av funksjonshemmet og kronisk syk ungdom

Nytt liv i arbeidslivet En utredning fra unge funksjonshemmede om sysselsetting av funksjonshemmet og kronisk syk ungdom Nytt liv i arbeidslivet En utredning fra unge funksjonshemmede om sysselsetting av funksjonshemmet og kronisk syk ungdom Et notat fra Unge funksjonshemmede 2 Om Unge funksjonshemmede Unge funksjonshemmede

Detaljer

Statusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017

Statusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Statusrapport hjernehelse Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Agenda Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet Hva er hjernehelse Hva er bra i dag? De viktigste utfordringene 10.02.2017

Detaljer

Tjenesteavtale 2. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Tjenesteavtale 2. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE NOPCCA ll,, VERSiTE-ITAEL.OHCCEV ESSJ BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 2 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om retningslinjer for samarbeid

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse: STRATEGIDOKUMENT

Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse: STRATEGIDOKUMENT Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse: STRATEGIDOKUMENT 2018-2022 2 Innledning Om NAKMI Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI) arbeider for å frembringe

Detaljer

Alle ungdommer har rett til. Sluttrapport

Alle ungdommer har rett til. Sluttrapport Alle ungdommer har rett til Sluttrapport 1 Forord I 2009 søkte Unge funksjonshemmede prosjektet Alle ungdommer har rett til hos Helse og rehabilitering og fikk prosjektmidler innvilget. Prosjektet gikk

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

Vi ønsket å etablere et tiltak som skulle åpne dørene til arbeidslivet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.

Vi ønsket å etablere et tiltak som skulle åpne dørene til arbeidslivet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Vi ønsket å etablere et tiltak som skulle åpne dørene til arbeidslivet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Ved å integrere tilbud om arbeidsrettet rehabilitering med behandling i psykisk helsevern

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Dykkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato 2013/ Elizabeth Miciano Regional plan for habilitering - uttale fra Surnadal kommune

Dykkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato 2013/ Elizabeth Miciano Regional plan for habilitering - uttale fra Surnadal kommune Surnadal kommune Rådmannen Helse Midt-Norge Postboks 464 7501 STJØRDAL Dykkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato 2013/2045-3 Elizabeth Miciano 30.09.2013 Regional plan for habilitering - uttale fra Surnadal

Detaljer

Strategi for folkehelse i Buskerud

Strategi for folkehelse i Buskerud Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014 Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse (St.meld. nr. 16 (2002 2003); Resept

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et -Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til Ungdoms fritidsmiljø. Ungdom, demokratisk deltakelse og innflytelse

Unge Funksjonshemmedes merknader til Ungdoms fritidsmiljø. Ungdom, demokratisk deltakelse og innflytelse Unge Funksjonshemmedes merknader til Ungdoms fritidsmiljø. Ungdom, demokratisk deltakelse og innflytelse Unge Funksjonshemmedes merknader til: Ungdoms fritidsmiljø. Ungdom, demokratisk deltakelse og innflytelse

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Anne-Grete Strøm-Erichsen KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 201102674 Dato: 16.12.11 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Detaljer

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Forebygging og rehabilitering i en brytningstid Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Del 2: Rehabilitering og forebygging hva er nytt? Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing

Detaljer

Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen

Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen Til: Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 23.09.2009 Ref.:6.4.9 /ST Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen Om høringssvaret

Detaljer

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013 Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Unge arbeidssøkjarar (16-24 år) Kven er dei som står utanfor arbeidsmarknaden og er registrert hos NAV? Kjelde: Arbeid

Detaljer

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,

Detaljer

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Ungdomshelse. - Hvordan sikre et tilrettelagt tilbud til unge brukere av helsetjenester. Et notat fra Unge funksjonshemmede

Ungdomshelse. - Hvordan sikre et tilrettelagt tilbud til unge brukere av helsetjenester. Et notat fra Unge funksjonshemmede Ungdomshelse - Hvordan sikre et tilrettelagt tilbud til unge brukere av helsetjenester Et notat fra Unge funksjonshemmede Om Unge funksjonshemmede Unge funksjonshemmede er et samarbeidsorgan for landsdekkende

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Ungdom og helse. Utdrag fra erfaringskonferanse om ungdomshelse 2013

Ungdom og helse. Utdrag fra erfaringskonferanse om ungdomshelse 2013 Ungdom og helse Utdrag fra erfaringskonferanse om ungdomshelse 2013 Erfaringer rundt ungdomshelse Unge funksjonshemmede arrangerte i mai 2013 en erfaringskonferanse om ungdomshelse. Konferansen ble finansiert

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

HVA MED SOSIALE FAKTORER?

HVA MED SOSIALE FAKTORER? HVA MED SOSIALE FAKTORER? Introduksjonskurs i revmatologi, tirsdag 15.oktober. 2013 Anne Tøvik, sosionom /ass.enhetsleder NBRR 1 Disposisjon Bio-psyko-sosial modell Sosiale miljøfaktorer Hvordan bidra

Detaljer

Ung mestring. Sluttrapport

Ung mestring. Sluttrapport Ung mestring Sluttrapport Forord I denne rapporten vil Unge funksjonshemmede kort gjøre rede for arbeidet med prosjektet Ung mestring. Rapporten vil også ta for seg vurdering av måloppnåelse i prosjektet.

Detaljer

c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse.

c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. ... ST. OLAVS HOSPITAL UNIVERSITETSSYKEHUSET i TRONDHEIM RUSBEHANDLING MIDT-NORGE idtre (3AUPAL KOMMUME TJENESTEAVTALE 2 FOR SAMARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING

Detaljer

Spreng en grense på Voss. Astma- og Allergiforbundet

Spreng en grense på Voss. Astma- og Allergiforbundet RAPPORT Rehabilitering Spreng en grense på Voss Astma- og Allergiforbundet Forord I Norge er det mange ungdommer som har en kronisk sykdom som astma, allergi og eksem og mange av dem føler seg ofte ensomme

Detaljer

Unge tanker om fattigdom. Sluttrapport

Unge tanker om fattigdom. Sluttrapport Unge tanker om fattigdom Sluttrapport Forord I denne rapporten vil Unge funksjonshemmede kort gjøre rede for arbeidet med prosjektet Unge tanker om fattigdom. Rapporten vil også ta for seg vurdering av

Detaljer

Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger

Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger Frambu 10. januar 2008 Kinderegg tre ting på en gang 1. Tiltak og tjenester for

Detaljer

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi?

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Finn F. Sommer. Barnehabiliteringen, Akershus universitetssykehus. Oslo 14.02.03. Hva er habilitering? Med medisinsk habilitering

Detaljer

Hjelp, tiltak og støtte til unge funksjonshemmede i overgangen mellom skole og arbeid kommer folk i jobb?

Hjelp, tiltak og støtte til unge funksjonshemmede i overgangen mellom skole og arbeid kommer folk i jobb? Hjelp, tiltak og støtte til unge funksjonshemmede i overgangen mellom skole og arbeid kommer folk i jobb? Sveinung Legard, Sigtona Halrynjo og Kristin Floer Danielsen. Økt fokus på den kritiske fasen Flere

Detaljer

Erfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune

Erfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune ÅFJORD KOMMUNE Erfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune Laila Refsnes Åfjord kommune Innbyggere pr.2016: 3275 Fritidskommune-»hyttekommune» Kommunesenter med kommuneadministrasjon,

Detaljer

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud

Detaljer

Et NAV-blikk på folkehelsesatsingen Forholdet mellom arbeid og helse. Ungdom, passivitet psykiske plager og utenforskap

Et NAV-blikk på folkehelsesatsingen Forholdet mellom arbeid og helse. Ungdom, passivitet psykiske plager og utenforskap Arbeid og folkehelse Christian Høy, Ibsenhuset 19.01.17 Arbeid og folkehelse Et NAV-blikk på folkehelsesatsingen Forholdet mellom arbeid og helse Særlige utfordringer Ungdom, passivitet psykiske plager

Detaljer

Kamera går! Sluttrapport

Kamera går! Sluttrapport Kamera går! Sluttrapport Forord Unge funksjonshemmede fikk innvilget prosjektet Kamera går! hos Stiftelsen Helse og rehabilitering i 2009. Prosjektet hadde som målsetning å kurse organisasjoner for ungdom

Detaljer

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer og kommentarer

Detaljer

Høringssvar fra Unge funksjonshemmede Kravet til sykdom og nedsatt arbeidsevne

Høringssvar fra Unge funksjonshemmede Kravet til sykdom og nedsatt arbeidsevne Oslo, 1. november 2016 Høringssvar fra Unge funksjonshemmede Unge funksjonshemmede viser til høringsbrev fra Arbeids- og sosialdepartementet av 8. juli 2016, og benytter med dette anledningen til å komme

Detaljer

Kartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene

Kartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene Kartlegging Finnmark 2014 - sammendrag fra kommunene Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnet har rett til å si sin mening

Detaljer