Ungdomshelse. - Hvordan sikre et tilrettelagt tilbud til unge brukere av helsetjenester. Et notat fra Unge funksjonshemmede

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ungdomshelse. - Hvordan sikre et tilrettelagt tilbud til unge brukere av helsetjenester. Et notat fra Unge funksjonshemmede"

Transkript

1 Ungdomshelse - Hvordan sikre et tilrettelagt tilbud til unge brukere av helsetjenester Et notat fra Unge funksjonshemmede

2 Om Unge funksjonshemmede Unge funksjonshemmede er et samarbeidsorgan for landsdekkende ungdomsorganisasjoner samt grupper, lag og utvalg for funksjonshemmet ungdom i Norge. Unge funksjonshemmede ble stiftet i 1980 og er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon. Unge funksjonshemmede er i stadig vekst og representerer i dag til sammen 31 ungdomsorganisasjoner med et vidt spekter av funksjonshemminger og diagnoser. Unge funksjonshemmedes overordnede mål er full deltakelse og likestilling for funksjonshemmet ungdom. Oppdatert oktober 2010 Ungdomshelse 2

3 Sammendrag Mange ungdommer med funksjonshemming og kronisk sykdom blir møtt av et helsevesen som ikke er tilpasset deres livssituasjon. De havner enten på barneavdeling eller voksenavdeling, og møter leger som ikke er vant med å jobbe spesifikt med ungdom. Det finnes spesielle helsestasjoner for ungdom, men disse er gjerne rettet mot prevensjonsbruk og rusproblematikk, og har lite fokus på den unges generelle helsesituasjon. Sosiale forskjeller i helsesituasjon skapes tidlig. I ungdomsårene legger man et grunnlag for helsesituasjonen som følger med senere i livet. Derfor er det spesielt viktig med en helhetlig innsats rettet mot ungdom. Studier viser at om man oppdager sykdommer hos unge på et tidlig stadium er sjansen for at det kan behandles mye større. Det er derfor viktig med gode rutiner og tilgjengelighet i helsevesenet for unge brukere. Ungdomshelsetjenesten har i dag for lite fokus på sykdom blant unge. De spesielle helsestasjonene for ungdom er ofte heller rettet mot prevensjonsbruk og rusproblematikk enn den unges generelle helsesituasjon. Dette kan gjøre at mange som sliter vegrer seg for å oppsøke ungdomshelsetjenesten. Mange unge kvier seg for å oppsøke fastlege, både av økonomiske årsaker og av frykt for at taushetsplikten ikke overholdes. Dette fører dette til at enkelte holder sykdommen for seg selv, og ikke våger å oppsøke hjelp. Det nye fokuset på e- helsetjeneste kan kanskje bryte noen av barrierene, da det vil øke tilgjengeligheten på en arena unge benytter seg av. Unge funksjonshemmede anbefaler blant annet: Opprettelse av et nasjonalt kompetansesenter som sikrer en helhetlig tenkning rundt ungdomshelse i Norge. Aldersgrensen for egenandelstak 1 heves til 25 år og det innføres egenandelstak på tannhelse. At alle helseforetak pålegges å utarbeide konkrete handlingsplaner for håndtering av pasientflyt mellom barne- og voksenavdeling. Ungdomshelse 3

4 Innholdsfortegnelse Om Unge funksjonshemmede... 2 Sammendrag... 3 Innholdsfortegnelse... 4 Innledning... 5 Hva er ungdomshelse... 6 Ungdomshelse i Norge Situasjonsbeskrivelse... 7 Primærhelsetjenesten... 7 Spesialisthelsetjenesten... 7 Andre lavterskeltilbud... 8 Tannhelse... 8 Forskning og kompetanse... 9 Habilitering og rehabilitering... 9 Psykisk helse og funksjonshemming Ungdomshelse i andre land Sverige: Danmark: Tiltak for et helhetlig ungdomshelsetilbud Oppbygging og organisering av ungdomsrettede tjenestetilbud Tiltak innen primærhelsetjenesten Tiltak innen spesialisthelsetjenesten Habilitering og rehabilitering med ungdom i fokus Tiltak innen psykisk helse Kompetanseoppbygging innen ungdomshelse Nasjonalt kompetansesenter innen ungdomshelse E-helse og individuell plan Ungdomshelse en god investering Oppsummering Ungdomshelse 4

5 Innledning Unge funksjonshemmede har gjennom vårt arbeid med helsepolitiske områder og i kontakt med våre medlemsorganisasjoner registrert at ungdom ofte blir stående utenfor eller mellom ulike helsetilbud. Noen havner på barneavdeling, de fleste havner på voksenavdelinger, og noen få får tilbud tilpasset livssituasjonen sin. I dette notatet ønsker vi å forklare hva som gjør at ungdom har behov for et eget tilbud, hvordan situasjonen er i dag, og hva slags tilbud vi ønsker. Mange av våre medlemmer opplever overgangen fra barnehelsetjenesten til voksenhelsetjenesten som vanskelig. Mens de som barn får tett oppfølging og et helsetilbud skreddersydd deres behov, møter de i ungdomstiden et helsevesen som ikke er tilpasset deres livssituasjon, og fagpersoner som ikke er forberedt på deres problemstillinger. Dette notatet er en sammenstilling av noe av det vi anser som problemområder i dagens helsevesen, og forslag til tiltak som kan lette ungdoms møte med helsevesenet. Notatet er strukturert under følgende punkter: Hva er ungdomshelse Beskrivelse av dagens situasjon Hva slags løsninger finnes i andre land Unge funksjonshemmedes forslag til tiltak Ungdomshelse 5

6 Hva er ungdomshelse men hvilken aldersgruppe er det dere representerer? er et spørsmål vi i Unge funksjonshemmede ofte får i møte med andre. Sannheten er at antall levde år ikke er så interessant for oss, for de vi representerer er en gruppe som befinner seg i en unik livssituasjon. Livssituasjonen kjennetegnes blant annet ved at det er personer som ikke lenger er barn, de kan være i etableringsfase, under utdanning og på vei inn i arbeidslivet for første gang. I startfasen av et selvstendig voksent liv er det mange nye utfordringer og mye som skjer på en gang. Et viktig punkt i vår ungdomsdefinisjon er at unge med funksjonshemminger og kroniske sykdommer ofte havner i denne fasen senere enn andre. Dette har mange årsaker, men felles er at de ofte bor hjemme lengre, og kanskje bruker lengre tid på utdanning og på å komme i arbeid. Felles for ungdom er uansett at det er en livsfase der mye nytt i livet kommer på samme tid, og da er det ikke sikkert at helse er det som står øverst på listen over prioriteringer. Det kan derfor oppstå konflikt mellom det helsevesenet vil, og det de unge ønsker De siste årene har vi sett at det i større og større grad blir press rundt kroppsidealer. Disse idealene får konsekvenser for ungdommers bilde av hva som er god helse og riktig kropp. Disse idealene kan være ekstra vanskelig å leve opp til for unge med funksjonshemminger eller kroniske sykdommer Det å lære å være økonomisk uavhengig og ta vare på seg selv er en viktig del av ungdomstiden. Økonomisk stabilitet og inntekt er faktorer som har en effekt på individets helse. Undersøkelser viser at den generelle helsetilstanden blant ungdommer er god men samtidig er sosiale helseforskjeller i ungdomsgruppen økende. Spesielt går dette utover unge marginaliserte grupper som ikke er yrkesaktive og mottar økonomisk støtte i form av uføretrygd og sosial hjelp 1. 1 [2] A. Jensen og A. Hedum, Marginalisert ungdom og helse mer usunne vaner, Ungdomshelse 6

7 Ungdomshelse i Norge Situasjonsbeskrivelse Dagens ungdomshelsefokus er særlig fokusert rundt seksualveiledning og forebygging av alkohol- og narkotikaproblemer. Tilnærmingsområdet er generelt smalt, og selv om dette er viktige temaer kan det ta oppmerksomhet vekk fra andre viktige områder. I dette kapitlet vil vi ta for oss noen av de temaene vi mener er viktige. Primærhelsetjenesten I følge SSB konsulterer unge mennesker sin fastlege i gjennomsnitt mer enn tre ganger i året. Flere er storbrukere, og er i kontakt med fastlegen mer enn seks ganger i året. Undersøkelser viser at mange ungdommer ikke oppsøker primærhelsetjenesten selv om de har behov for helsehjelp. Dette skyldes blant annet dårlige åpningstider, kostnader og redsel for brudd på taushetsplikten 2. Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2010 å heve aldersgrensen for fritak fra 12 til 16 år for alle tjenester som går inn under egenandelstak 1. Vedtaket gjør det enklere for ungdom i denne aldersgruppen å oppsøke lege, men egenandelsgrensen er fremdeles for lav 3. Mange fastleger er heller ikke vant til å møte ungdom, og mangler de pedagogiske evnene som kreves for å håndtere denne gruppen. For funksjonshemmede og kronisk syk ungdom er fastlegen en nøkkelperson i møtet med helsevesenet. Fastlegen har ansvar for å sikre en helhetlig behandling, og har blant annet en viktig rolle innenfor utarbeidelsen av individuell plan. Spesialisthelsetjenesten Det er fastlegens ansvar å henvise pasienten videre til spesialisthelsetjenesten, som er de helsetjenester som ikke hører til kommunens ansvar. Tjenesten omfatter sykehus og institusjoner innen det psykiske helsevernet samt en rekke andre spesialiserte institusjoner og privatpraktiserende spesialister. 2 Den norske lægeforening, Mot i brystet stål i ben og armer?, 3 Dommerud, 2001, Vil ha gratis legehjelp til ungdom, Ungdomshelse 7

8 Mange av de vi representerer opplever en mangelfull oppfølging av samarbeid med kommunalhelsetjenesten og overføringen til spesialisthelsetjenesten for voksne. Det eksisterende tilbudet for pasientene i aldersgruppen 16 år og oppover er svært begrenset. Barneavdelingene er stort sett tilpasset ungdommer i yngre alder og har aldersgrenser på rundt 16 år, med unntak av noen få avdelinger som har 18 års aldersgrense. Mange ungdommer i aldersgruppen år opplever i dag å bli plassert på voksenavdelinger som har en høy gjennomsnittsalder på sine pasienter. Voksenavdelinger er i tillegg dårlig tilpasset unge pasienters ønsker og behov. Det er mangel på fasiliteter tilpasset ungdommer, og mange opplever det som utfordrende å følge skole og undervisning når de er innlagt over en lengre periode 4. Andre lavterskeltilbud Helsestasjon for ungdom (HSU) er et lokalt lavterskeltilbud for ungdom i alderen år. Dette kommer i tillegg til skolehelsetjenesten og fastlegen. HSU driver helsefremmede og forebyggende arbeid med utgangspunkt i ungdoms behov. Stikkordene de arbeider etter er tilgjengelighet og brukerorientering. HSU var en nykommer i kommunehelsetjenesten på begynnelsen av 1990 tallet, og ble startet opp etter positive erfaringer med slike tilbud fra Sverige 5, Danmark og England 6. Foruten om helsestasjon for ungdom, er også Suss (Senteret for ungdomshelse, samliv og seksualitet) sentral i forhold til noen aspekter av ungdoms helse. Suss er en stiftelse som arbeider for å sikre ungdom hjelp til å oppnå bedre helse, med spesielt fokus på å forebygge overføring av seksuelt overførbare sykdommer og uønskede graviditeter. Tannhelse God tannhelse er viktig for den generelle helse, for velvære og for livskvalitet. Barn og unge har gratis tannlegetjenester til og med fylte 18 4 Den norske lægeforening, Mot i brystet stål i ben og armer?, 5 Kelly K.Berg (1998) Ungdomsmedicin. Liber AB, Stockholm. Kelly 6 Teenage Pregnancy Unit (2000) Best practice guidance on the provision of effective contraception and advice services for young people.(www. teenagepregnancyunit.gov.uk) Ungdomshelse 8

9 år. Etter dette må man dekke tannlegekostnadene selv. Mens annen behandling kommer under egenandelsgrensa, er dette ikke tilfelle for tannhelse, noe som fører til at mange får svært høye tannlegeutgifter. En undersøkelse fra helseinstituttet viser at mens tannhelsen blant unge i Norge har blitt kraftig forbedret de siste årene, har forskjellen i tannhelse mellom de sosiale lagene blitt større 7. Forskning og kompetanse Det er gjort lite forskning på ungdomshelse. Dette er et fagfelt hvor legemiddelindustrien har liten interesse, og det er derfor lagt til rette lite forskningsmidler 8. Den norske legeforening har tidligere anbefalt om å åpne regionale kompetansesentre for ungdomshelse, men lite har blitt gjort på denne fronten, og ungdomsfokuset overskygges av kompetanseområder som fokuserer på aldrende pasientgrupper. I USA og Sverige er ungdomsmedisin en egen spesialitet 9. Det er i Norge i dag lite kompetansefokus på fagområdet ungdomshelse, og dette er et felt som trenger bedre samhandling. Ungdomsmedisin i et allmennmedisinsk perspektiv er et stort klinisk fagområde som er lite beskrevet og lite underlagt forskning i Norge. Dette til tross for at det i ungdomsperioden er stort potensial for å sikre god helse og gode levekår. Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering har som mål å opprette eller gjenopprette best mulig funksjonsevne, og det er dermed viktig med god medisinsk behandling. Med den nye definisjonen 10 handler re-/habilitering også om å skape mestringsevne og selvstendighet. Her trenger man oppfølging utover det rent medisinske. For ungdom er dette en spesielt stor utfordring, da de er i en livsfase mellom barndom og voksenliv hvor man er i ferd med å bygge seg en selvstendig livssituasjon. 7 FHI, 2003, Bedre tannhelse, men større forskjell mellom sosiale lag, 8 Dommerud, 2001, Vil ha gratis legehjelp til ungdom, 9 Dommerud, 2001, Vil ha gratis legehjelp til ungdom, 10 St. meld. nr. 21 ( ) Ansvar og meistring. Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk. Ungdomshelse 9

10 Aldersmedianen for brukere av private re/-habiliteringsinstitusjoner var i 2006 på 67 år. 11 De fleste som deltar på re-/habiliteringstilbud er eldre, og det er vanskelig å ha et godt tilbud til ungdom når de delta på de samme tilbudene som personer som er i en helt annen livsfase. Selve overgangen fra barndom til ungdom kan medføre at tilbud om re- /habilitering endres eller forsvinner. Ungdom kan oppleve å gå fra tett oppfølging i barneårene til å plutselig stå uten tilbud. Det finnes ingen systematisk kobling mellom re-/habiliteringstilbudene, utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet. Opprettelsen av koordinerende enheter for re-/habilitering regionalt og kommunalt skal i prinsippet føre til bedre samhandling, men det er fortsatt store variasjoner fra enhet til enhet i hvor godt dette fungerer. 12 Mange unge opplever å få dårlig informasjon om re-/habiliteringstilbud 13. Det er i stor grad opp til den enkelte bruker både å finne frem til relevante tilbud og skaffe adgang til disse. Dette kan føre til at ungdom som har en ressurssterk familie og godt nettverk får bedre tilbud enn annen ungdom. Det kan også bety at mange ungdommer ikke får tilstrekkelig tilbud om re-/habilitering før de tilbys uføretrygd. Psykisk helse og funksjonshemming Det er dokumentert at funksjonshemning og kronisk sykdom øker risikoen for å utvikle depresjon. Personene makter ikke oppgavene slik som før, motivasjonen reduseres, og mestringen avtar. Depresjon kan ha både direkte og indirekte effekter på funksjonshemning, det siste ved helsereduserende atferd 14. Funksjonshemmede rapporterer langt oftere og langt flere psykiske problemer enn ikke-funksjonshemmede, viser en undersøkelse fra forskningsinstituttet NOVA. Rapporten dokumenterer at funksjonshemmede langt oftere enn ikke-funksjonshemmede rammes av psykiske vansker, angst og depresjoner. Bevegelseshemninger, svekket 11 St.prp. nr. 1 ( ) kapittel 9. Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 12 Sørensen, L. B. (2009) Undersøkelse om rollen til koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunene. Synovate-undersøkelse på oppdrag fra Helsedirektoratet. 13 Hem, K., Hellum, S. B. & Skøien, R. (2007). Rehabiliteringsbehov hos unge trygdemottakere. Rapport fra SINTEF Helse. 14 Thorsen og Clausen 2008, Funksjonshemning, ensomhet og depresjon: Hva betyr ensomhet for om personer med funksjonshemning opplever depresjon?, Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 1, Ungdomshelse 10

11 selvhjulpenhet og liknende funksjonsbegrensninger ledsages ofte av lavere psykisk livskvalitet 15 Det er større andeler som uttrykker både ensomhet og at de har depressive plager blant de funksjonshemmede enn blant de som ikke er funksjonshemmet. Vel en tredel av de funksjonshemmede plages av depressive symptomer, mens andelen bare er 15 % blant de ikkefunksjonshemmede. 29 % av de funksjonshemmede opplever at de føler seg ensomme, mens blant de ikke-funksjonshemmede er denne andelen rundt 20 %. Ensomhet er det forholdet som har sterkest betydning for om funksjonshemmede personer har depressive symptomer Funksjonshemmede og psykisk helse, En analyse av Statisktisk sentralbyrås Helseundersøkelser, Elstad Funksjonshemmede og psykisk helse, En analyse av Statisktisk sentralbyrås Helseundersøkelser, Elstad 1998 Ungdomshelse 11

12 Ungdomshelse i andre land Ungdomsmedisin er en veletablert gren i USA, Canada, Sør Amerika, Australia og New Zealand, men har et mindre fotfeste i Europa og Norden, til tross for gode initiativer i Sverige og Danmark. Sverige: I Sverige har man fordypning i barne- og ungdomsmedisin under studiene, og dette innbefatter alderen 0-18 år. Fordypningen barne- og ungdomsmedisin omfatter fordypende kunnskaper om og ferdigheter i behandling av skade og sykdom hos barn og ungdom opp til 18 år, samt i spesifikke tilfeller høyere alder, da særlig i forbindelse med kroniske sykdommer. I tillegg til direkte behandling tar fordypningen også for seg forebygging. I Sverige har de totalt 42 barnemedisinske klinikker, der barne- og ungdomsmedisin utøves. De fleste landsdelene har egne barneklinikker utenom sykehusene. Målsetningen er at barn og ungdommer skal få pleie av høy kvalitet i et miljø tilpasset deres behov. Danmark: I Danmark er ikke ungdomsmedisin eget fagfelt, men de har til gjengjeld et eget ungdomsmedisinsk vitenskapssenter. Der arbeider et tverrfaglig team med tiltak som skal bedre unge pasienters sykehusopphold, og engasjere de unge i sin behandling. Blant arbeidet som utføres er utvikling av ungdomsmedisinske arbeidsmetoder, rådgivning, arrangering av tverrfaglige ungdomsmedisinske konferanser og undervisning av rikshospitalets personale. I tillegg til vitenskapssenteret finnes også Dansk Ungdomsmedicinsk Netværk, som ble opprettet i Dette nettverket er for alle fagpersoner som arbeider med kronisk og alvorlig syke unge, og har som målsetning å spre kunnskap og informasjon om ungdomsmedisinske tiltak på danske sykehus og i primærhelsetjenesten. Ungdomshelse 12

13 Tiltak for et helhetlig ungdomshelsetilbud Det er et stort gap mellom barnehelsetjenesten og helsetjenesten for voksne. Ungdommer havner på midten, og opplever ofte at deres spesielle livssituasjon ikke blir tatt til betraktning i møte med helsevesenet. Unge funksjonshemmede har utarbeidet en rekke forslag som vi mener vil bedre dagens situasjon. Disse forslagene er delt under tre overskrifter: oppbygging og organisering av tjenestetilbud, utvikling av kompetanse, og E-helse og individuell plan. Oppbygging og organisering av ungdomsrettede tjenestetilbud Unge funksjonshemmede oppfatter ungdomshelse som et nedprioritert fagfelt i Norge i dag, og ser at ungdommer ikke får tilpasset de helsetjenestene de har krav på. God kommunikasjon er viktig for tillitsforholdet mellom lege og pasient, og er avgjørende for effektiv konsultasjon og riktig behandling. Et sterkt helsevesen rettet mot ungdom er viktig for den generelle helsetilstanden blant unge, og da særlig våre medlemsgrupper, som ofte er hyppige brukere av helsevesenet. Tiltak innen primærhelsetjenesten For ungdom med funksjonshemninger og kroniske sykdommer er primærhelsetjenesten svært viktig. Allmennlegen er ungdommers viktigste kontakt med helsevesenet og fungerer som inngangsporten til spesialisthelsetjenesten ved behov. Unge funksjonshemmede ønsker en primærhelsetjeneste som kan møte ungdommer på deres premisser. Unge funksjonshemmede anbefaler at: Opprustning av skolehelsetjenesten, fortrinnsvis gjennom økt involvering av allmennleger. Aldersgrensen for egenandelstak 1 heves til 25 år Alle ungdommer automatisk tilbys å skifte fastlege etter fylte 16 år. Man innfører egenandelstak på tannhelse Ungdomshelse 13

14 Tiltak innen spesialisthelsetjenesten Tilbudet i spesialisthelsetjenesten er liten grad tilpasset for ungdommers ønsker og behov. Overgangen fra et alderstilpasset helsetilbud til et generelt helsetilbud for både voksne og gamle kan virke skremmende for mange ungdommer. I følge forskrift om barn på sykehus skal avdelinger som sjeldent mottar barn legge pasienter under 18 på rom med andre barn. En slik tilnærming hvor unge pasienter kan samles på rom med andre ungdomspasienter vil ha en positiv effekt på ungdommers motivasjon til behandling og helseforbedring. Unge funksjonshemmede ønsker en spesialisthelsetjeneste som møter ungdommer på deres premisser. Unge funksjonshemmede anbefaler: At alle helseforetak pålegges å utarbeide konkrete handlingsplaner for håndtering av pasientflyt mellom barne- og voksenavdeling. At det opprettes egne ungdomsavdelinger på tvers av diagnoser. Habilitering og rehabilitering med ungdom i fokus I dag hviler ansvaret for å ha oversikt over og informere om tilbud for ungdom som trenger re-/habilitering i stor grad på de regionale koordinerende enhetene. Disse har som ansvar å sikre at re- /habiliteringstilbudet er samordnet, tverrfaglig og planmessig 17. Unge funksjonshemmede erfarer at dette ikke fungerer godt nok. I tillegg til at det kan være vanskelig å finne gode re/-habiliteringstilbud generelt, er det ekstra vanskelig å finne frem til re-/habiliteringstilbud spesifikt rettet mot ungdom. 17 Forskrift om habilitering og rehabilitering Ungdomshelse 14

15 Unge Funksjonshemmede mener videre re/-habiliteringstilbudene for ungdom må være rettet spesifikt mot ungdom. Disse tilbudene bør i større grad være basert på livssituasjon, ungdom har mer utbytte av å være sammen med annen ungdom med noe forskjellige diagnoser enn å være sammen med eldre med samme diagnose. Unge funksjonshemmede anbefaler: Det lages en behovsutredning på feltet ungdom og re-/habilitering. Det lages en nasjonal opptrappingsplan for at kapasiteten på de tverrdiagnostiske re-/habiliteringstilbudene til ungdom økes. Informasjon om re-/habiliteringstilbud for ungdom gjøres lettere tilgjengelig, spesielt gjennom fastlegen. Tiltak innen psykisk helse Mange unge som trenger psykiatrisk hjelp får i dag enten ikke et godt nok tilbud, eller hjelp alt for sent. Barne- og ungdomspsykiatrien har i mange år hatt for liten kapasitet både når det gjelder polikliniske tilbud og når det gjelder eventuell innleggelse 18. Et studie fra SINTEF 19 viser at i 2009 ventet 70 prosent av pasientene mindre enn 3 måneder på behandlingstid, mens 1 av 5 ventet mer enn 4 måneder. Det er i flere studier påvist at det er en sammenheng mellom det å ha en funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom, og psykiske vansker Unge funksjonshemmede mener derfor det er viktig at funksjonshemmet og kronisk syk ungdom får en tidlig og tilrettelagt oppfølging. Unge funksjonshemmede anbefaler at: Det etableres tverrfaglige team som fokuserer på samhandlingen mellom fysisk og psykisk sykdom Man sikrer en god helhetlig oppfølging av ungdom med funksjonshemminger og kronisk sykdom 18 Absentia, Ungdoms helse, 19 Sintef, 2009, Pasienter og behandlingstilbud i psykisk helsevern for barn og unge 20 Funksjonshemmede og psykisk helse, En analyse av Statisktisk sentralbyrås Helseundersøkelser, Elstad Thorsen og Clausen 2008, Funksjonshemning, ensomhet og depresjon: Hva betyr ensomhet for om personer med funksjonshemning opplever depresjon?, Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 1, Ungdomshelse 15

16 Kompetanseoppbygging innen ungdomshelse Det er gjort lite forskning på fagfeltet ungdomshelse. Dette er et fagfelt hvor legemiddelindustrien har liten interesse, og det er derfor lagt til rette lite forskningsmidler 22. Unge funksjonshemmede kommer her med våre anbefalinger til hvordan man kan sikre en stabil kompetanseopprustning innen feltet. Nasjonalt kompetansesenter innen ungdomshelse For å oppnå et sterkt fagmiljø som fokuserer på særegenhetene ved vår gruppe anser vi det som nødvendig med et nasjonalt kompetansesenter som fokuserer på ungdomshelse. Dette vil samle og heve kompetansen på ungdomshelse, tilbudene som gis vil være tilpasset ungdommers livssituasjon, og man slipper dagens situasjon, der ungdom havner midt mellom to grupper, barn og voksne. Kompetansesenteret skal være et ressurssenter innen fagutvikling og skal bidra til å styrke behandling gjennom implementering av kunnskapsbasert praksis. Det er kunnskapssenteret for ungdomshelse sin oppgave å bidra til nytekning, kunnskapsutvikling og kompetansebygging for å sikre kvaliteten av helsetjenesten som tilbys ungdomspasienter. Unge funksjonshemmede foreslår at et nasjonalt kunnskapssenter organiseres som et nettverk og lokaliseres ved et av universitetssykehusene, slik at forskning og fagutvikling foregår i nært samarbeid mellom praktikere og forskere. For å sikre en stabil og forutsigbar utvikling av det nasjonale kompetansesenteret er det også viktig med en stabil og forutsigbar finansiering. Unge funksjonshemmede mener at dette kan best oppnås hvis senterets finansiering forankres i statsbudsjettet med årlige direkte bevilgninger. På sikt mener vi at det er viktig at kompetansesenteret desentraliseres i mer behandlingsrettet form til de regionale helseforetakene for å sikre likeverdig kompetanseutvikling og behandling av ungdom. 22 Dommerud, 2001, Vil ha gratis legehjelp til ungdom, Ungdomshelse 16

17 Unge funksjonshemmede foreslår: Opprettelse av et nasjonalt kompetansesenter på ungdomshelse. Opprettelse av regionale kompetansesentre på ungdomshelse og tverrdiagnostiske behandlingstilbud Møte med unge brukere blir en del av pensumet for medisinstudenter, så de innehar kompetansen som kreves for å møte denne gruppen At det settes av øremerkede forskningsmidler for å få mer kunnskap om ungdoms helse og muligheter for godt kurativt og forebyggende arbeid E-helse og individuell plan Ifølge statistisk sentralbyrå har 45 % av unge i alderen år brukt internett de siste tre månedene til å tilegne seg helserelatert informasjon. Flere unge pasienter velger å bruke nettet til å finne informasjon fremfor å konsultere med lege. I dag finnes det få nettsider som tilbyr kvalitetssikret helserelatert informasjon. Unge funksjonshemmede ønsker en helseportal på nett og mener at dette vil øke kvaliteten av helsetjenester som tilbys, bidra til økt bevissthet rundt helsevesenet og tjenester som leveres. For våre medlemmer vil et slikt tilbud forenkle prosessen med å komme i kontakt med helsevesenet. Individuell plan er et viktig verktøy for unge mennesker som er i hyppig kontakt med helsevesenet. Dessverre opplever vi at alt for få får dette tilbudet, og at de individuelle planene ofte ikke utnytter det potensialet denne ordningen gir. Unge funksjonshemmede foreslår Digitalisert tilgang til pasientjournal, med tilgang til innsynslogg. Digitalisert tilgang til individuell plan, tilrettelagt for brukermedvirkning og dialog mellom pasient og fagpersonell. Nasjonal helseportal med kvalitetskontrollert informasjon om sykdom og symptomer At alle får tilgang til e-konsultasjon inne 2015 Ungdomshelse 17

18 Ungdomshelse en god investering Grunnlaget for god helse legges i stor grad i ungdomsårene. Spesielt for funksjonshemmet og kronisk syk ungdom er det viktig å oppleve et positivt møte med helsevesenet, der grunnlaget for et godt forhold mellom brukeren og helsevesenet legges. Et positivt møte med helsevesenet danner i mange tilfeller grunnlaget for mestring av egen diagnose senere i livet. Denne tidlige mestringen er essensiell for å senere å mestre utdannelse og arbeidsliv. På den måten kan et godt ungdomshelsetilbud medvirke til å hindre at ungdommer ender på trygd. Samtidig kan tidlig innsats ha en positiv effekt på utviklingen av god psykisk, såvel som somatisk helse, noe som på sikt kan sparer samfunnet for store utgifter. Et godt tilbud rettet mot ungdommer vil også motvirke sosiale helseforskjeller, da grunnsteinene for god helse ligger i ungdomsårene. Spesielt for ungdommer med funksjonshemninger eller kroniske sykdommer er dette viktig da en kontinuerlig og fortrolig relasjon til helsevesenet er avgjørende for sykdomsutviklingen. Unge funksjonshemmede er av den oppfattelse at ungdomshelse bør være et satsningsområde innen i den nærmeste fremtiden, ikke bare fordi det er lønnsomt men fordi at ungdommer må møtes på egne premisser av et helsevesen som taler samme språk. Ungdomshelse 18

19 Oppsummering Unge funksjonshemmede anbefaler følgende tiltak: Opprustning av skolehelsetjenesten, fortrinnsvis gjennom økt involvering av allmennleger. Aldersgrensen for egenandelstak 1 heves til 25 år Alle ungdommer automatisk tilbys å skifte fastlege etter fylte 16 år. Man innfører egenandelstak på tannhelse At alle helseforetak pålegges å utarbeide konkrete handlingsplaner for håndtering av pasientflyt mellom barne- og voksenavdeling. At det opprettes egne ungdomsavdelinger på tvers av diagnoser. Det lages en behovsutredning på feltet ungdom og re-/habilitering. Det lages en nasjonal opptrappingsplan for at kapasiteten på de tverrdiagnostiske re-/habiliteringstilbudene til ungdom økes. Informasjon om re-/habiliteringstilbud for ungdom gjøres lettere tilgjengelig, spesielt gjennom fastlegen. Det etableres tverrfaglige team som fokuserer på samhandlingen mellom fysisk og psykisk sykdom Man sikrer en god helhetlig oppfølging av ungdom med funksjonshemminger og kronisk sykdom Opprettelse av et nasjonalt kompetansesenter på ungdomshelse. Opprettelse av regionale kompetansesentre på ungdomshelse og tverrdiagnostiske behandlingstilbud Møte med unge brukere blir en del av pensumet for medisinstudenter, så de innehar kompetansen som kreves for å møte denne gruppen At det settes av øremerkede forskningsmidler for å få mer kunnskap om ungdoms helse og muligheter for godt kurativt og forebyggende arbeid Digitalisert tilgang til pasientjournal, med tilgang til innsynslogg. Digitalisert tilgang til individuell plan, tilrettelagt for brukermedvirkning og dialog mellom pasient og fagpersonell. Nasjonal helseportal med kvalitetskontrollert informasjon om sykdom og symptomer At alle får tilgang til e-konsultasjon inne 2015 Ungdomshelse 19

20 Mange ungdommer med funksjonshemming og kronisk sykdom blir møtt av et helsevesen som ikke er tilpasset deres livssituasjon. De havner enten på barneavdeling eller voksenavdeling, og møter leger som ikke er vant med å jobbe spesifikt med ungdom. Om man oppdager sykdommer hos unge på et tidlig stadium er sjansen for at det kan behandles mye større. Derfor må man ha gode rutiner og lett tilgjengelighet i helsevesenet for unge brukere. Ungdomshelsetjenesten har i dag for lite fokus på sykdom blant unge. De spesielle helsestasjonene for ungdom er ofte heller rettet mot prevensjonsbruk og rusproblematikk enn den unges generelle helsesituasjon. Unge funksjonshemmede Besøksadresse: Mariboesgate 13, 0183 Oslo Postadresse: Mariboesgate 13, 0183 Oslo E-post: URL: Ungdomshelse 20

Ungdomshelse. - Hvordan sikre et tilrettelagt tilbud til unge brukere av helsetjenester. Et notat fra Unge funksjonshemmede

Ungdomshelse. - Hvordan sikre et tilrettelagt tilbud til unge brukere av helsetjenester. Et notat fra Unge funksjonshemmede Ungdomshelse - Hvordan sikre et tilrettelagt tilbud til unge brukere av helsetjenester Et notat fra Unge funksjonshemmede Om Unge funksjonshemmede Unge funksjonshemmede er et samarbeidsorgan for landsdekkende

Detaljer

Fellesdokument for høringssvar på nasjonal helseplan

Fellesdokument for høringssvar på nasjonal helseplan Til Helsedepartementet 19.01.2011, Oslo Ref: 6.4 MW Fellesdokument for høringssvar på nasjonal helseplan s høringsuttalelse om arbeid og helse I høringsnotatet legges det vekt på at man i protokollen til

Detaljer

Ungdomshelse er folkehelse

Ungdomshelse er folkehelse Dato: 14.12.2012 Ansvarlig: Ane Lindholt Saksreferanse: 6.4.23/121214 AL Ungdomshelse er folkehelse Skriftlig innspill til Helse- og omsorgsdepartementet i forbindelse med samråd om folkehelse og arbeidet

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Forslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/16

Forslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/16 Forslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/16 Arbeidsprogram Arbeidsprogramkomiteen (Camilla Lyngen fra Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer, Asgeir Fagerli Langberg fra Ung Kreft, Bjarne Langeland

Detaljer

Ungdom og helse. Utdrag fra erfaringskonferanse om ungdomshelse 2013

Ungdom og helse. Utdrag fra erfaringskonferanse om ungdomshelse 2013 Ungdom og helse Utdrag fra erfaringskonferanse om ungdomshelse 2013 Erfaringer rundt ungdomshelse Unge funksjonshemmede arrangerte i mai 2013 en erfaringskonferanse om ungdomshelse. Konferansen ble finansiert

Detaljer

Politisk nyhetsbrev. Ungdoms helse mellom to stolar? s. 2 s. 3 s. 4 s. 5 s. 6 s. 7 s. 8. Februar 2011 Tema Ungdomshelse

Politisk nyhetsbrev. Ungdoms helse mellom to stolar? s. 2 s. 3 s. 4 s. 5 s. 6 s. 7 s. 8. Februar 2011 Tema Ungdomshelse Politisk nyhetsbrev Februar 2011 Ungdoms helse mellom to stolar? Ansvarleg redaktør Martin Kaasgaard Nielsen Skribentar Tore Syvert Haga, Torunn Berg, Mona Wærnes, Martin Kaasgaard Nielsen. Foto Martin

Detaljer

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Behandling Dette dokumentet skal regulere linjene for det politiske og organisatoriske arbeidet i perioden som kommer. Styret nedsatte en arbeidsprogramkomité,

Detaljer

Sjeldne møter. Unge med sjeldne diagnoser og deres møter med helsevesenet

Sjeldne møter. Unge med sjeldne diagnoser og deres møter med helsevesenet Sjeldne møter Unge med sjeldne diagnoser og deres møter med helsevesenet Innledning ange med en sjelden diagnose er vant til mye kontakt med ulike deler av helsevesenet, Mprimærhelsetjenesten så vel som

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Forslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/14

Forslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/14 Forslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/14 Arbeidsprogram Arbeidsprogramkomiteen (Marianne Kufaas Sæterhaug fra Dysleksi Ungdom, Torunn Brandvold fra Voksne med medfødt hjertefeil, Aina Myrvik fra Norsk

Detaljer

Veien til et helsetilbud tilpasset unge brukere

Veien til et helsetilbud tilpasset unge brukere Veien til et helsetilbud tilpasset unge brukere INNHOLD Om visjonen... 3 Bakgrunn... 4 1. Fagmiljø... 6 2. Forskning... 8 3. Rettigheter... 10 4. Tilgjengelighet... 12 5. Overganger... 14 6. Miljø... 16

Detaljer

Prinsipprogram. Behandling

Prinsipprogram. Behandling Prinsipprogram Behandling Prinsipprogrammet beskriver de prinsippene som ligger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet skal være et dokument som både

Detaljer

Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet

Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet Oppsummering Erfaringssamling ngdom med funksjonshemninger er en gruppe som møter helsevesenet langt oftere Uenn annen ungdom. For dem kan fastlegen eller

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Ungdomsrehabilitering Et notat fra Unge funksjonshemmede

Ungdomsrehabilitering Et notat fra Unge funksjonshemmede Ungdomsrehabilitering Et notat fra Unge funksjonshemmede Om Unge funksjonshemmede Unge funksjonshemmede er et samarbeidsorgan for landsdekkende ungdomsorganisasjoner, samt grupper, lag og utvalg for funksjonshemmet

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Høringssvar «Plan for psykisk helse » Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud

Detaljer

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 Vedtatt på generalforsamlingen 2.-4. november 2012 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for

Detaljer

Pasientens helsetjeneste

Pasientens helsetjeneste Pasientens helsetjeneste Befolkning 2015: 5 167 475 2030 5 948 156 Utfordringsbildet Eldre 2015: 503 051 2030 794 873 Mangfold 2030 Hva lever vi med og hva dør vi av? Vi kan ikke bemanne oss ut av utfordringene

Detaljer

Forslag til nytt arbeidsprogram

Forslag til nytt arbeidsprogram Forslag til nytt arbeidsprogram Arbeidsprogram Arbeidsprogramkomiteen (Simen Brændhaugen fra UG, Ida Utne fra NBfU og Gustav Granheim fra FFMU) har utarbeidet et forslag til nytt arbeidsprogram. Programmet

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012 Vedtatt på generalforsamlingen 6. november 2011 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har med bakgrunn i teksten til gjeldende rundskriv, lagt inn forslag til ny tekst basert på denne

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

Forslag til Arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede

Forslag til Arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede Forslag til Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene Therese Sivertsen, KS Rogaland Møteplass for koordinerende enhet innen habilitering/rehabilitering, 28.oktober 2010 KS

Detaljer

Ungdomsmedisin. Operasjon selvstendighet. Presentasjon av transisjonsprogrammet Ahus. BUP dagene 4.april 2014

Ungdomsmedisin. Operasjon selvstendighet. Presentasjon av transisjonsprogrammet Ahus. BUP dagene 4.april 2014 Ungdomsmedisin Operasjon selvstendighet Presentasjon av transisjonsprogrammet Ahus BUP dagene 4.april 2014 Presentasjonen Film 4 minutter Prosjekt ungdomsmedisin Utfordringsbildet generelt Transisjonsprogram

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

SAMDATA kommune. Prioriteringsrådet. Julie Kjelvik/Beate Huseby 6. april 2017

SAMDATA kommune. Prioriteringsrådet. Julie Kjelvik/Beate Huseby 6. april 2017 SAMDATA kommune Julie Kjelvik/Beate Huseby 6. april 2017 Innhold Formål og funn Anvendelsen av SAMDATA kommune Relevansen til s mandat KPR vs SAMDATA kommune Veien videre www.samdata-kommune.helsestatistikk.no/

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

~ ' Levanger. o2 JULI Tjenestavtale 2 HELSE NORD TRØNDELAG

~ ' Levanger. o2 JULI Tjenestavtale 2 HELSE NORD TRØNDELAG HELSE NORD TRØNDELAG Tjenestavtale 2 INNHERRED SAMKOMMUNE o2 JULI 2012 ~ ' Levanger Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER les mer på www.vhss.no Bodø(45 min) Fauske (25 min) VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Etablert

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID 1 Riktige tiltak på riktig nivå til rett tid God habilitering og rehabilitering for funksjonshemmede og kronisk

Detaljer

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid. Oslo, 23.09.16 Innspill til Bergens barn byens fremtid. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Bergens barn byens fremtid. Felles plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nettverk for læring og mestring, Helse Vest, 10. nov 2016 Helhet,

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39 Byrådssak 215/13 Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre TEFO ESARK-03-201300090-39 Hva saken gjelder: Byrådet legger i denne saken frem et forslag til høringsuttalelse fra Bergen kommune til Helsedirektoratets

Detaljer

Sentralstyrets forslag til uttalelser

Sentralstyrets forslag til uttalelser Sak Sentralstyrets forslag til uttalelser a) Vi krever økt satsning på varig lønnstilskudd! b) Økt fokus på psykisk helse og CP c) CP-diagnosen krever spesialister! d) Alle barn har rett på et tilpasset

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG HELSENORD-TRØNDELAG 1111111~.1911/1 IN INOM VÆRNESREGIONEN www. -Fro fiord til eli Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene

Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Samhandlingskonferansen Regionrådet Nord-Hordaland 17. januar 2011 Utfordringene fremover Brudd og svikt i tilbudet i dag Sykdomsbildet

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? NASJONALE FØRINGER OG KUNNSKAP OM NESBUEN Unni-Berit Schjervheim 9.3 2017 Visjon: Nes kommune «Det gode liv der elevene møtes» Verdier: Nærhet Engasjement Synlighet 3 satsningsområder:

Detaljer

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47

Detaljer

En sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand

En sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand En sjelden dag Fredag 27. februar 2015 Å leve med en sjelden diagnose bety Living with a rare disease day by day, hand in hand Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å delta på dette arrangementet.

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Aldersadekvat informasjon basert på formidlingsstrategier tilpasset ungdom

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Møtesaksnummer 06/10. Saksnummer 09/285. Dato 1. desember 2009. Kontaktperson Kristin Skutle. Sak. helsetjenestebehov SAKSFREMLEGG

Møtesaksnummer 06/10. Saksnummer 09/285. Dato 1. desember 2009. Kontaktperson Kristin Skutle. Sak. helsetjenestebehov SAKSFREMLEGG Møtesaksnummer 06/10 Saksnummer 09/285 Dato 1. desember 2009 Kontaktperson Kristin Skutle Sak Rehabiliteringsprosesser for ungdom/unge voksne med særlige helsetjenestebehov Bakgrunn Saken var presentert

Detaljer

Rehabilitering og mestringstiltak for personer med kols: -Nasjonale utfordringer og løsningsforslag. Olav Kåre Refvem Bergen 15.

Rehabilitering og mestringstiltak for personer med kols: -Nasjonale utfordringer og løsningsforslag. Olav Kåre Refvem Bergen 15. Rehabilitering og mestringstiltak for personer med kols: -Nasjonale utfordringer og løsningsforslag Olav Kåre Refvem Bergen 15.april 2016 Noen mål for rehabilitering ved lungesykdom Økt fysisk kapasitet

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare

Detaljer

STRATEGIPLAN RHABU. en regional kompetansetjeneste innen barnehabilitering

STRATEGIPLAN RHABU. en regional kompetansetjeneste innen barnehabilitering STRATEGIPLAN RHABU en regional kompetansetjeneste innen barnehabilitering 2015 2017 1 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for opprettelsen av RHABU... 3 1.2 Formål... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Organisering...

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

HELE BARNET I FRAGMENTERTE SYSTEMER

HELE BARNET I FRAGMENTERTE SYSTEMER HELE BARNET I FRAGMENTERTE SYSTEMER Midia Aminzadeh, seniorrådgiver 15.11.2016 Fylkesmannen i Finnmark Politiske mål Det er tverrpolitisk enighet om at barn og unge med nedsatt funksjonsevne skal, ut i

Detaljer

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial Lover, organisering og planer Komite for helse og sosial 11.01.12 Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Ny lov fra 1.1.2012 Sammenslåing av Kommunehelseloven og Sosialtjenesteloven Rettigheter i

Detaljer

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi?

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Finn F. Sommer. Barnehabiliteringen, Akershus universitetssykehus. Oslo 14.02.03. Hva er habilitering? Med medisinsk habilitering

Detaljer

Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Fagrådet i ARR september 2007 Arbeidsrettet Rehabilitering Definisjon: Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare virkemidler og deltagelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Andre variabler: kjønn og geografi etter fylke og små/store kommuner.

Andre variabler: kjønn og geografi etter fylke og små/store kommuner. Bilag 1: Kravspesifikasjon 1.1 Innledning Det ønskes å inngå avtale om levering av en baselineundersøkelse om unges helse. Baselineundersøkelsen skal gi grunnlag for å vurdere om: Ungdom og unge voksne

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla kommunestyre 80/ Til enkelte oppsummeringspunkt, bemerkes følgende:

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla kommunestyre 80/ Til enkelte oppsummeringspunkt, bemerkes følgende: Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2016/7259-2 Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Høringssvar -Strategi 2030 Helse Midt Norge Utvalg Utvalgssak Møtedato

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Prosjekt rehabilitering Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Hvorfor prosjekt rehabilitering? Rehabilitering som fagfelt Ansvarsforholdene mellom nivåene

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 20. og 21. Oktober Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 20. og 21. Oktober Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN Turnusseminar Drammen 20. og 21. Oktober 2016. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten.

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Høringsutkast. Høringsfrist 030611. Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Retningslinjene beskriver samhandling på både individ

Detaljer

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

Ungdommer i barneavdelingene trenger vi mer kompetanse?

Ungdommer i barneavdelingene trenger vi mer kompetanse? Ungdommer i barneavdelingene trenger vi mer kompetanse? Barnesykepleierforbundets Vårseminar 13.04.2016 Kjersti Sirevåg, prosjektleder Barne- ug ungdomsklinikken Liv Grete Kristoffersen Rajka 12 år som

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen

Detaljer