Studieplan Master i karriereveiledning - erfaringsbasert

Transkript

1 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Studieplan Master i karriereveiledning - erfaringsbasert HBV

2 Innhold Studieplan Master i karriereveiledning/master s degree in Career Guidance and Development... 6 Innledning... 6 Opptakskrav... 6 Godskriving av tidligere bestått utdanning... 7 Kvalifikasjoner... 7 Grad etter fullført studieprogram... 7 Studiemodell... 7 Valgemner (med linker)... 7 Videre utdanning... 8 Internasjonalisering og studentutveksling... 8 Læringsutbytte... 8 Kunnskap... 8 Ferdigheter... 9 Generell kompetanse... 9 Arbeidsformer og organisering... 9 Vurdering og eksamen i studieprogrammet... 9 Introduksjon til masterprogram i karriereveiledning/ Introduction to Master Program in Career Guidance and Development Innhold Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Pedagogiske metoder / undervisnings- og læringsformer Arbeidskrav Emne 1 Karriereveiledning i et individ- og samfunnsperspektiv/ Career Guidance and Development in individual and societal perspectives Innhold Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Undervisnings- og læringsformer

3 Obligatoriske arbeidskrav Avsluttende vurdering Vurderingsuttrykk Pensum Emne 2: Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring / Career Development and Guidance in change Innhold Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Undervisnings- og læringsformer Obligatoriske arbeidskrav Avsluttende vurdering Vurderingsuttrykk Pensum Emne 3: Arbeid, utdanning og sosial inkludering/ Vocation, education and social inclusion Innhold Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Undervisnings- og læringsformer Obligatoriske arbeidskrav Avsluttende vurdering Vurderingsuttrykk Pensum Emne 4: Å veilede prosesser og arbeidsmåter/ Guidance processes and methods Innhold Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Undervisnings- og læringsformer Obligatoriske arbeidskrav Avsluttende vurdering

4 Vurderingsuttrykk Pensum Emne 5: Vitenskapsteori og forskningsmetoder /Scientific theories and research methods Innhold Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Undervisnings- og læringsformer Arbeidskrav Avsluttende vurdering Vurderingsuttrykk Pensum Masteroppgave/ Master thesis Innhold Forkunnskapskrav Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Undervisnings- og læringsformer Obligatoriske arbeidskrav Vurdering Vurderingsuttrykk Pensum / Litteratur Valgemne (vedlegg) Utdanningsvalg /Educational choises Innhold Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Undervisnings- og læringsformer Obligatoriske arbeidskrav Avsluttende vurdering Vurderingsuttrykk Pensum

5 5

6 Studieplan Master i karriereveiledning/master s degree in Career Guidance Nivå (Grad) Mastergrad Antall studiepoeng: 120 Program (Kull) Master i karriereveiledning (Høst 2014) Programansvarlig: Epostadresse: Undervisningsspråk: Norsk Innledning Karriereveiledning bidrar til å nå mål innen utdannings- og arbeidsmarkedspolitikk og i arbeid med sosial inkludering. Utdanningen har som mål å utvikle studentenes personlige kompetanse til å håndtere utfordringer i yrket i relasjoner til personer, grupper, organisasjoner og samfunn basert på forskning og profesjonell yrkeskunnskap i karriereveiledning. Utdanningen er erfaringsbasert, yrkesrelatert og vitenskapsbasert. Det innebærer at studentenes erfaringer i å utøve, forvalte og/eller å utforme karriereveiledning er et utgangspunkt for læreprosesser. Gjennom læreprosessene videreutvikler studentene sin forståelse av karriereveiledning ved å tilegne seg begreper, teorier og modeller fra vitenskapelige disipliner og profesjonell yrkeskunnskap. Utdanningen utfordrer studentene til å prøve ut sin forståelse i praksis for derigjennom å videreutvikle sin personlige kompetanse. Utdanningen har en læringsfilosofi som forstår kunnskap som sosialt konstruert i kommunikasjon og samhandling i praksisfellesskaper. Samarbeidende læringsformer har derfor en sentral plass. Utdanningen forutsetter at studentene har erfaringer fra ulike funksjoner og posisjoner som til sammen utgjør et variert mangfold av faglige fellesskap Utdanningen ser disse erfaringene som en rik kilde til læring. Utdanningen Master i karriereveiledning er et samarbeid mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Lillehammer, og blir gitt som deltidsstudium med oppstart høsten Opptakskrav Opptak krever ett av følgende fullførte utdanningsløp: - Bachelorgrad eller tilsvarende fra profesjonsutdanninger i helse- og sosialfag, samfunnsvitenskapelig utdanning eller profesjonsutdanninger for pedagogisk virksomhet i barnehage eller skole. - Annen grad eller yrkesutdanning av minst 180 studiepoeng omfang, og som inkluderer minst 80 studiepoeng i samfunnsfaglige emner (samfunnsfaglige emner kan være pedagogikk, psykologi, veilednings- og kommunikasjonsteori). Søkere som ikke fyller kravet om minst 80 studiepoeng i samfunnsfaglige emner, men som dokumenterer relevant tilleggsutdanning og yrkespraksis fra karriereveiledning, kan etter individuell vurdering bli kvalifisert til studiet. I tillegg stilles det krav om minst to års relevant yrkespraksis. For opptak må søker ha karaktersnitt C eller bedre fra sitt utdanningsløp som kvalifiserer til opptak. 6

7 Godskriving av tidligere bestått utdanning I henhold til lov om universiteter og høyskoler 3-4 og 3-5 og forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold 5-3 kan den enkelte student søke om godskrivning av annen høyere utdanning som faglig jevngod med emner i masterutdanningen i karriereveiledning. Søknad om godkjenning av annen høyere utdanning kan først gjøres etter at man har blitt tatt opp på masterutdanningen. Kvalifikasjoner Studiet kvalifiserer til stillinger som karriereveileder, i offentlig forvaltning og organisasjoner som driver politikkutforming innen feltene utdanning, arbeidsliv og sosial inkludering og/eller til videre forskerutdanning. Utdanningen er yrkesrettet og gir kompetanse for å lede, utøve og utvikle karriereveiledning som fag- og praksisfelt i relasjoner til personer, organisasjoner og institusjoner. Grad etter fullført studieprogram Master i karriereveiledning Studiemodell (deltid, 4 år) Emnets navn Studiepoeng Studiepoeng pr. semester O/V S1 H S2 V S3 H S4 V S5 H S6 V S7 H S8 V Emne 1: Karriereveiledning i et individ- og samfunnsperspektiv Emne 2: Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring Emne 3: Arbeid, utdanning og sosial inkludering Emne 4: Å veilede prosesser og arbeidsmåter Vitenskapsteori og forskningsmetoder Valgemne (se oversikt over valgemner nedenfor) 15 sp O sp O sp O sp O sp O sp V 15 Masteroppgave 30 sp O 30 O = Obligatorisk V= Valgfritt Valgemner (med linker) Linker til gjeldende emneplaner på mulige valgfrie emner i andre masterprogrammer Emnets navn Antall studiepoeng Studiested Rådgivning og innovasjon *) 15 HBV Arbeidsinkludering og 15 HiL sosialfaglig arbeid Utdanningsvalg **) 15 HBV 7

8 Kommunikasjon i profesjonelle kontekster *) emne MP-RÅD **) se vedlegg 15 HiL Videre utdanning Studiet kan gi grunnlag for opptak til videre studier på ph.d.-nivå. Eventuelle tilleggskrav vil det være opp til den aktuelle utdanningsinstitusjonen som tilbyr ph.d.-utdanning å avgjøre. Internasjonalisering og studentutveksling Det vil bli lagt til rette for at studentene kan få tilpasset emner ved tilsvarende tilbud i utlandet. Det arbeides med å inngå samarbeidsavtaler mellom HBV/HiL og Aarhus Universitet, University of Derby, samt Universitetet i Jyväskylä. Den forskningsbaserte kunnskapen i studiet fokuserer karriereveiledning i et nordisk, europeisk, nordamerikansk og et globalt perspektiv. Disse perspektivene er inkludert i alle emner. Deler av pensum er på engelsk. Aktuelle utenlandske gjesteforelesere er Peter Plant (ved Aarhus Universitet), Siobahn Neary (ved University of Derby), Anders Lovèn (ved Högskolan i Malmö) og Raimo Vourinen (ved Universitetet i Jyväskylä) HBV skal, i likhet med alle norske utdanningsinstitusjoner, tilby studenter som ønsker det et studieeller praksisopphold i utlandet av tre til tolv måneders varighet som en del av et gradsstudium på lavere eller høyere grads nivå. Alle studieprogrammer skal derfor tilrettelegge for minst ett semester hvor studentene har en reell mulighet til å ta et studie- eller praksisopphold i utlandet ved en av HBVs partnerinstitusjoner. I dette tilfelle kan det være intenderte samarbeidspartnere i Danmark, Finland, England, Island og Tyskland. I studieprogrammet Master i karriereveiledning vil semester 6 være tilrettelagt for et utenlandsopphold av minimum tre måneders varighet. For dette studieprogrammet er følgende intenderte avtaler aktuelle: Aarhus Universitet, Högskolan i Malmö, University of Derby, Universitetet i Jyväskylä, Universitetet i Reykjavik. Informasjon om flere relevante avtaler vil bli lagt ut på HBVs nettsider. Studentene kan kontakte Seksjon for Internasjonalisering for å få mer informasjon om hvilke ordninger som finnes dersom de ønsker et studie- eller praksisopphold i utlandet. Internasjonalisering betyr også at en rekke emner ved HBV vil bli undervist på engelsk og tilrettelagt slik at internasjonale utvekslingsstudenter kan studere ett til to semestre ved høgskolen. I studieprogrammet undervises etter behov følgende emner på engelsk: Career Management Skills (CMS), Career Guidance in international perspective og Exclusion and inclusion i modern society. Det vil også kunne forekomme gjesteforelesere fra høgskolens intenderte partnerinstitusjoner i utlandet, som underviser på engelsk, innenfor alle emner. Master i karriereveiledning vil også tilknyttes internasjonale prosjekter eller studieturer av kortere varighet. Læringsutbytte Studieprogrammet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: Kunnskap Kandidaten 8

9 har inngående kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner med relevans for fagområdene i masterprogrammet har avansert kunnskap om karriereveiledningens utvikling på individ- og samfunnsnivå har omfattende kunnskap til ulike retninger, tradisjoner og teorier innen karriereveiledning Ferdigheter Kandidaten kan demonstrere innsikt i hvordan livslang læring har betydning for utforming av karriereveiledning i ulike overgangsfaser og institusjonelle sammenhenger kan analysere og kritisk vurdere de barrierer og muligheter som ligger i mangfoldsamfunnet når det gjelder utdanning, arbeid og sosialt liv har en utviklet evne til å tilpasse arbeidsmåter til personers og gruppers forutsetninger, livssituasjon og erfaringsbakgrunn Generell kompetanse Kandidaten kan kritisk analysere relevante forskningsmetodiske og etiske problemstillinger innenfor karriereveiledning kan anvende kunnskap og ferdigheter til nytenkning, innovasjon og formidling innenfor karriereveiledning kan bidra til at forskningsbasert kunnskap blir brukt og utviklet i arbeid med karriereveiledning på individ- og samfunnsnivå Arbeidsformer og organisering Arbeidsformene i studiet er varierte, fra forelesninger til gruppearbeid, individuelle oppgaver og selvstudium. Det blir lagt vekt på refleksjon og utveksling av kunnskaper og erfaringer i et læringsfellesskap. Derfor skal studentene samarbeide og være aktive gjennom bidrag i diskusjoner og dialoger i større og mindre grupper, muntlige presentasjoner og tilbakemeldinger til andre. Det er lagt vekt på at studentene skal veilede medstudenter i skriveprosesser og faglige arbeider innenfor de enkelte emnene. Det kreves normalt minst 80 prosent oppmøte ved hver av studiets samlinger. Oppmøte blir registrert. Eventuelle avvik avtales med fagansvarlig. Vurdering og eksamen i studieprogrammet Gjennom arbeidsprosessen i hvert studieemne og i løpet av hele studiet vil studentene møte ulike vurderingsformer. I alle studieemnene benyttes vurderinger av skriftlige arbeider, og gjennom omfattende skriveerfaring skal studentene lære å formulere og lage egne prosjekter. Vurderingsformene er valgt under hensyntagen til det enkelte studieemnets læringsmål, innhold, lærestoff og arbeidsformer. Tabellen nedenfor gir en oversikt over vurderingsformene i de obligatoriske emnene i utdanningen. Vurderingen er todelt ved at hvert emne har et eller flere obligatoriske arbeidskrav som må være godkjent for at studenten kan gå opp til eksamen og få en avsluttende vurdering i emnet. 9

10 Tabell: Oversikt over vurderingsformer Emne Emne 1: Karriereveiledning i et individ- og samfunnsperspektiv Emne 2: Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring Emne 3: Arbeid, utdanning og sosial inkludering Emne 4: Å veilede prosesser og arbeidsmåter Stp og vurderings uttrykk 15 stp A-F 15 stp A-F 15 stp A-F 15 stp A - F Vurdering Arbeidskrav: Delta i kasusbaserte drøftinger. Lese og kommentere studentarbeider i basisgruppen. En skriftlig temaoppgave Avsluttende vurdering: Muntlig eksamen i gruppe med individuelle presentasjoner av temaoppgaven Arbeidskrav: Deltakelse i kasusbaserte drøftinger Skriftlig temaoppgave. Avsluttende vurdering: En individuell skriftlig hjemmeeksamen over 14 dager hvor studenten blir utfordret til å analysere praksisfeltet ut fra relevante karriereteorier. Arbeidskrav: Skriftlig oppgave med utgangspunkt i ett eller flere av emnets fire hovedtemaer. Lese og kommentere studentarbeider i gruppene. Avsluttende vurdering: En individuell skriftlig fordypningsoppgave over 14 dager der oppgaven er videreutviklet på grunnlag av veiledning og tilbakemeldinger. Arbeidskrav: Deltakelse på samlinger hvor studentene øver på utøvelse av veilederkompetanse Innlevering av en oppgave hvor studentene reflekterer over sin egen læreprosess i emnet på faglig grunnlag. Avsluttende vurdering: Individuell muntlig eksamen tar utgangspunkt i en aktivitet hvor hver deltaker planlegger og gjennomfører en veiledning, alene eller sammen med andre, og viser hvordan vedkommende kommuniserer og samhandler for å fremme karriereveiledning med den/de andre. Tiltaket dokumenteres i en læringsfortelling. Studenten presenterer læringsfortellingen for et utvalg medstudenter og sensorene i et eksamensseminar. På bakgrunn av den muntlige presentasjonen blir framlegget vurdert. Fellesemne: Vitenskapsteori og forskningsmetoder 15 stp A-F Arbeidskrav: Metode/design som er knyttet mot masteroppgaven 10

11 Avsluttende vurdering: I løpet av emnet skal studentene skrive et individuelt essay som hjemmeeksamen over fire uker om en vitenskapsteoretisk problemstilling. Masteroppgave 30 stp A-F Arbeidskrav: Delta på tre seminarer som tar opp temaene: 1) Utarbeidelse av prosjektbeskrivelse, 2) Akademisk skriving og 3) Dokumentere og formidle forskning og faglig utviklingsarbeider i masteroppgaven. Legge fram prosjektbeskrivelse til godkjenning for veileder. Avsluttende vurdering: Avsluttende vurdering består av masteroppgave og justerende muntlig eksamen. Det settes en foreløpig karakter på den skriftlige oppgaven som kan justeres opp eller ned med én bokstavkarakter ved muntlig eksamen. For å avlegge muntlig eksamen, forutsettes det at den skriftlige oppgaven er vurdert med bestått karakter. 11

12 Introduksjon til masterprogram i karriereveiledning/ Introduction to Master Program in Career Guidance Studiepoeng: Ingen Ansvarlig avdeling: Studiested: Faglig ansvarlig / Emneansvarlig: E-postadresse: Undervisningsspråk: Norsk Innhold Introduksjonen gir en innføring til hva det innebærer å være student på master i karriereveiledning. Internettbaserte aktiviteter forbereder studentene på emnene i masterprogrammet og setter i gang refleksjonsprosesser rundt sentrale begreper og problemstillinger i studiet. Læringsutbytte Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten har kunnskap om og oversikt over hovedinnholdet i de emnene som inngår i masterprogrammet Ferdigheter Studenten kan reflektere rundt og beskrive sentrale grunnbegreper og perspektiver i karriereveiledningsfeltet Generell kompetanse Studenten har utviklet en reflektert holdning til hva det innebærer å gjennomføre et masterprogram i karriereveiledning Pedagogiske metoder / undervisnings- og læringsformer Emnet organiseres gjennom internettbaserte aktiviteter. De øvrige emnene i masterprogrammet vil bli presentert gjennom korte videoforelesninger med tilhørende refleksjonsoppgaver. Arbeidskrav Besvare skriftlig korte refleksjonsoppgaver knyttet til videoforelesningene. Refleksjonsoppgavene må være innlevert og godkjent for at studenten kan avlegge eksamen på de påfølgende emnene. 12

13 Emne 1 Karriereveiledning i et individ- og samfunnsperspektiv/ Career Guidance in individual and societal perspectives Studiepoeng: 15 Ansvarlig avdeling: Studiested: Faglig ansvarlig / Emneansvarlig: E-postadresse: Undervisningsspråk: Norsk Innhold Karriereveiledning har både internasjonalt og nasjonalt lange tradisjoner i å ha en regulerende funksjon på befolkningens forhold til utdanning og arbeid. I vår samtid blir karriereveiledning både betraktet som et politisk redskap og en individuell service. Dette emnet retter fokus mot potensielle spenninger, muligheter og etiske utfordringer som kan finne sted mellom samfunnets behov og individets behov. Innholdet organiseres i følgende tema: Ulike perspektiver på samfunnsutvikling og karrierevalg Karriereveiledning som politisk virkemiddel og individuell service Menneskesyn og etikk Karriereveiledning i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Læringsutbytte Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten har oversikt over og kunnskap om fremveksten av moderne samfunns betydning for utvikling og regulering av karriereveiledningsfeltet kan redegjøre for og har innsikt i etikk og faglige etiske retningslinjer, samt bevissthet om etikkens plass i karriereveiledning har kunnskap om og innsikt i hvordan nasjonal og internasjonal politikkutforming og samfunnsutvikling påvirker utforming av karriereveiledning i vår samtid Ferdigheter Studenten kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i karriereveiledningens historie, dens tradisjoner, egenart og plass i samfunnet, både nasjonalt og internasjonalt kan diskutere og reflektere over det spenningsforholdet som kan finne sted mellom samfunnets og individets behov kan demonstrere overblikk over og innsikt i karriereveiledningens samfunnsmessige rasjonaler, funksjoner, konfliktområder samt økonomiske begrunnelser kan demonstrere etisk bevissthet og reflektere over verdier, menneskesyn og rolleforståelse som ligger til grunn for utøvelse av karriereveiledning 13

14 Generell kompetanse Studenten kan analysere forholdet mellom samfunnsmessige utviklingstrekk og karriereveiledningens fremvekst har utviklet selvstendig innsikt i og holdninger til verdimessige og etiske problemstillinger i eget fagfelt kan analysere faglige problemstillinger relatert til nasjonal og internasjonal samfunnsutvikling og politikkutforming Undervisnings- og læringsformer Emnet organiseres gjennom samlinger, arbeid og veiledning i grupper og individuelt arbeid. Fellessamlingene består av forelesninger, studentframlegg og teori- og kasusdrøftinger i gruppe og plenum. Litteraturstudier og refleksjonsoppgaver er sentrale komponenter i emnet. Kasusbaserte drøftinger skal problematisere samfunnsmessige, faglige og etiske dilemmaer. Studentene vil få veiledning i gruppene. Obligatoriske arbeidskrav Studentene skal delta i kasusbaserte drøftinger. De skal lese og kommentere studentarbeider i basisgruppen. Oppgaven baseres på relevante temaer innenfor emnet og må være gjennomført og godkjent før eksamen kan avlegges. Nærmere retningslinjer for arbeidskravet presenteres ved studiestart. Avsluttende vurdering Individuell muntlig eksamen med presentasjoner av temaoppgaven for en gruppe medstudenter og sensorene. Vurderingsuttrykk Det anvendes en gradert karakterskala fra A til F (F for ikke bestått). Pensum Obligatorisk litteratur totalt ca 1000 sider. Felles ca 900 sider og 100 sider selvvalgt. Bøker: Eide, Solveig Botnen, Grelland, H.H., Kristiansen A., Sævareid, H.I. og Aasland, D.G. (2003) Fordi vi er mennesker. En bok om samarbeidets etikk. Bergen: Fagbokforlaget. 147 s Engelstad, Fredrik (red.) (1999): Om makt teori og kritikk Makt- og demokratiutredningen Gyldendal Akademisk (Kap. 1,2,3,4,5 og 6). 140 s Giddens, Anthony (2000): The third way and its critics Polity Press. 150 s Kjærgård, R (2012). Karriereveiledningens genealogi. Den suverene stats regulering av det frie utdannings- og yrkesvalg. Ph.D.avhandling, Aarhus Universitet (Kap. 7,8,9,10 og 11). 110 s Lingås, L.G. (2014). Etikk for pedagoger. Oslo: Gyldendal Akademisk. 2. utgave: kapitlene 1, 2 og s 14

15 Lingås, L.G. (2014). Med blikk for etikk og danning. I Høihilder, E.K. & Lingås, L.G. Pedagogikk trinn Profesjonsutdanning av lærere. Oslo: Gyldendal akademisk. 14 s Pedersen, Ove K. (2011). Konkurrencestaten Hans Reitzels Forlag (Kap. 1,2,3 og 4) 130 s Utdanningsforbundet (2012). Lærerprofesjonens etiske plattform. Oslo: Utdanningsforbundet. 2 s Artikler/Kompendier: Bengtsson, Anki (2011): European policy of career guidance: interrelationship between career selfmanagement and production of human capital in the knowledge economy. Journal of Policy Futures in Education, 9(5), Bengtsson, Anki (in press): Making a European Career Guidance Space: A Critical Policy Analysis Paper presented at the ESREA conference Trans-nationalization of Educational Policy making: Implications for Adult & Lifelong Learning, University of Nottingham, UK, February, EU (2000): Lisbon European Council 23 and 24 March Presidency Conclusions. Hentet fra: EU (2004): Council of the European Union. On strengthening policies, systems and practices in the field of guidance. Doc. 9286/04. EU (2008): Council of the European Union. On better integrating lifelong guidance into lifelong learning strategies. Doc /08. EU (2010): Strategy for Smart, Sustainable and Inclusive growth. EU Fejes, Andreas (2008): European Citizens under Construction: The Bologna process analysed from a governmentality perspective Educational Philosophy and Theory, Vol.40 No.4, 2008 doi: /j x. Heidenreich, M & Zeitlin, J. (2009): Changing European Employment and Welfare regimes. The influence of the Open Method of Coordination on National Reforms. Routledge. Taylor & Francis Group. DOI: / OECD (2002): Landrapport fra Norge 2002: Gjennomgang av politikk for yrkesveiledning. OECD. OECD (2004): Career Guidance. A Handbook for Policy Makers. OECD European Communities. Savickas, M. L. (2008): Helping people Choose Jobs: A History of the Guidance Profession. I Athanasou, J.A. & Van Esbroeck, R (editords) International Handbook of Career Guidance Springer. Watts, A.G. & Fretwell, D. (2004): Public Policies for Career Development: Policy Strategies for Designing Career Information and Guidance Systems in Middle-Income and Transitions Economies. Washington, DC: World Bank. Watts, A.G. & Fretwell, D. (2004): Public Policies for Career Development: Policy Strategies for Designing Career Information and Guidance Systems in Middle-Income and Transitions Economies. Washington, DC: World Bank. Watts & Sultana (2004): Career Guidance a handbook for policymakers. OECD. Watts, Sultana og McCarthy (2010): 'The involvement of the European Union in career guidance policy and practice: a brief history.' International Journal of Educational and Vocational Guidance, Vol.10(2), Anbefalt selvvalgt: Amdam, Jørgen og Veggeland Noralv (2001): Teorier om samfunnsstyring og planlegging Universitetsforlaget Beck, Ulrich (2004): Globalisering og Individualisering Bind 1,2 og 3 Abstrakt forlag 15

16 Dean, Mitchell (1999): Governmentality Makt & Styring i det moderne samfund Forlaget Sociologi Dk Giddens, Anthony (1997): Modernitetens konsekvenser. Oslo:Pax Forlag Gravås, T. F. (2011) Karriereveiledning og etikk. I: Gravås, T. & Gaarder, I.E. (2011). Karriereveiledning. Oslo: Universitetsforlaget Hagen, Roar (2006): Nyliberalismen og samfunnsvitenskapene. Oslo: Universitetsforlaget Henriksen, J-O og A.J. Vetlesen (2006): Nærhet og distanse. Grunnlagsverdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. Oslo: Gyldendal Akademisk Karlsen, Gustav E. (2006): Utdanning, styring og marked. Oslo: Universitetsforlaget Lingås, L.G. (2013) Etikk i veiledning veiledning i etikk. I. Lingås, L.G.& Olsen, K-R. (red.) (2012). Pedagogisk veiledning. Oslo: Gyldendal akademisk Lingås, L.G. (2013) Ansvar for likeverd etikk i tverrfaglig arbeid med habilitering og rehabilitering. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap 5 «Et verdig liv» s Mydske, Per Kristen, Claes, Dag Harald og Lie Amund (red) (2007): Nyliberalisme ideer og politisk virkelighet. Universitetsforlaget Plant, Peter (2009): Fæste Dansk uddannelses- og erhvervsvejledning SE Studie & Erhverv Skinner, Quentin (2011): Staten og friheten Res Publica Weber, Max (1995): Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd. Pax Forlag, Oslo. 16

17 Emne 2: Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring / Career Development and Guidance in change Studiepoeng: 15 Ansvarlig avdeling: Studiested: Faglig ansvarlig / Emneansvarlig: E-postadresse: Undervisningsspråk: Norsk Innhold Emnet tar for seg ulike karriereteoretiske retninger, og retter et kritisk blikk på hvordan de ulike teoriene kan nyttiggjøres i profesjonell karriereveiledning. Teoriene har betydning for karriereveiledningskontekster, i møte med enkeltmennesker, grupper og i og imellom ulike organisasjoner. Emnet retter seg særlig mot utviklingen av den enkelte karriereveileders kompetanse i å vurdere og planlegge karriereveiledning basert på en avansert teoretisk forståelse. Emnet legger til grunn et livslangt perspektiv på karriereutvikling. Emnet ser på karriereutvikling som en prosess hvor menneskets mange livsroller og de sammenhenger karrierevalgene tas innenfor må tas med i betraktning i planlegging av karriereveiledning. Innholdet organiseres i følgende tema: Karriereteoretisk utvikling Kontekstuell og institusjonalisert karriereveiledning Valgkompetanse i et livslangt perspektiv Læringsutbytte Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten: har kunnskap om og innsikt i karriereveiledningsteorienes vitenskapelige fundament har kunnskap om og innsikt i karrierevalgteorier, og kan relatere denne kunnskapen til ulike overgangsfaser i en persons livslange karriereutviklingsprosess har kunnskap om og innsikt i hvordan livslang læring og livslang veiledning påvirker utforming av karriereveiledning i vår samtid Ferdigheter Studenten: kan på selvstendig grunnlag vurdere aktuelle karriereteoretiske perspektiver i utviklingen av karriereveiledningsaktiviteter i eget praksisfelt kan på en gjennomtenkt måte lede og koordinere både etablert praksis og bærekraftige endringer i karriereveiledningens praksisfelt kan gjøre en helhetlig analyse av veisøkers karrieremessige behov kan demonstrere overblikk og innsikt i modeller som belyser karriereveiledning i ulike overgangsfaser og institusjonelle sammenhenger 17

18 Generell kompetanse Studenten: har innsikt i og evne til selvrefleksjon over eget karriereteoretisk ståsted kan analysere og kritisk vurdere karriereteorienes betydning for individers, gruppers og organisasjoners ulike behov kan kommunisere med fagmiljøer og til allmennheten om karriereteorienes betydning innen karriereutvikling Undervisnings- og læringsformer Emnet organiseres gjennom samlinger, arbeid og veiledning i grupper, og individuelt arbeid. Samlingene består i hovedsak av forelesninger, og teori- og kasusdrøftinger i gruppe og plenum. Kasusbaserte drøftinger vil særlig problematisere forholdet mellom teori og praksis. Obligatoriske arbeidskrav Deltakelse i kasusbaserte drøftinger Skriftlig temaoppgave. Nærmere retningslinjer for dette arbeidet presenteres ved studiestart Oppgaven baseres på relevante temaer innfor emnet og må være godkjent før framstilling til eksamen. Avsluttende vurdering Individuell skriftlig hjemmeeksamen av 14 dagers varighet. I eksamensoppgaven blir studenten utfordret til å analysere praksisfeltet ut fra relevante karriereteorier. Studentene velger tema og/eller problemstilling i samråd med veileder. Tema/problemstilling skal være klar innen fire uker før frist for innlevering av oppgaven. Vurderingsuttrykk Det anvendes en gradert karakterskala fra A til F (F for ikke bestått). Pensum 900 sider obligatorisk, 100 sider selvvalgt pensum Obligatorisk pensum Bøker Cochran, L. (1997). Career Counseling A Narrative Approach. Sage Publications. 165 s Holland, J. (1997). Making vocational choices. A theory of careers. Florida: Psychological Assessment Resources. 146 s Parsons, F. (1909). Choosing a vocation. Meyer Bloomfield. 165 s Plant, P. (2006). Vejbred en antologi om vejledning. København: Danmarks Pædagogiske Universitets Forlag. 153 s Kompendium Amundson, N. (2006). Challenges for Career Interventions in Changing Contexts. International Journal for Educational and Vocational Guidance. 11 s 18

19 Blustein, D. L. (1997). A context-rich perspective of career exploration across the life role. The Career Development Quarterly, 14 s Gelatt, H. B. (1989). Positive uncertainty: A new decision making framework for counseling. Journal of Counseling Psychology, 5 s Gottfredson, L.S. (2002) Gottfredson s theory of circumscription, compromise, and self creation. I: D. Brown (red), Career Choice and Development. San Francisco: Jossey-Bass. 63 s Hooley T., Watts A.G., Sultana R.G. & Neary S. (2012) The Blueprint framework for career management skills: a critical exploration. British Journal of Guidance & Counselling, 17 s King, Z. (2004). Career Self-management: Its nature, causes and consequences. Journal of Vocational Behavior, 11 s Krumboltz J. (2009). Happenstance Learning Theory. Journal of Career Assessment. 21 s Law B. & Watts A.G. (1996). New DOTS: Career Learning for the Contemporary World. Hentet fra 6 s Lent R.W., Brown S.D. & Hackett G. (2002). Social Cognitive Career Theory. I: D. Brown (Red.). Career Choice and Development. San Francisco: Jossey-Bass, 35 s Lovén, A. (2003). The paradigm shift rhetoric or reality? International journal for educational and vocational guidance. 14 s Lovén, A. (2011). Trenger i teorier i veiledning? I: Gaarder, I.E. og Gravås, T.F. (Red.). Karriereveiledning. Oslo: Universitetsforlaget. 20 s Sampson J.P. Jr., McClain M.-C., Musch E., Reardon R.C. (2013). Variables Affecting Readiness to Benefit from Career Interventions. The Career Development Quarterly. 12 s Savickas, M. (2012). Life Design: A Paradigm for Career Intervention in the 21st Century. Journal of Counseling & Development. 7 s Super, D. (2007). Livsforløb og leverums betydning for karriere. I: Højdal, L. & Poulsen, L. Karrierevalg teorier om valg og valgprosesser. 31 s 19

20 Emne 3: Arbeid, utdanning og sosial inkludering/ Vocation, education and social inclusion Studiepoeng: 15 Ansvarlig avdeling: Studiested: Faglig ansvarlig / Emneansvarlig: E-postadresse: Undervisningsspråk: Norsk Innhold Emnet gir studentene en forståelse av hvordan god karriereveiledning forutsetter avansert kunnskap om og en helhetlig forståelse av hvordan utdanning, arbeid og sosialt liv innvirker på menneskers identitet i et livslangt perspektiv. Studentene utvikler kompetanse om karriereveiledningens oppgaver på høyt nivå. Innholdet organiseres i følgende fire temaer: Historiske og aktuelle utviklingslinjer i samfunnets politikk vedrørende utdanning og arbeid Overgangsfaser gjennom livet Mangfoldsamfunnet Mekanismer for inkludering og ekskludering Læringsutbytte Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten kan forklare og eksemplifisere ulike samfunnsvitenskapelige og historiske utviklingslinjer på arbeid og utdanning har kunnskap om og innsikt i klasserelaterte, kjønnsrelaterte og sosiale ulikheter i utdanning og arbeidsliv samt endringer i samfunnets etniske og kulturelle mangfold kan presentere samfunnsvitenskapelige forståelser av inkluderings- og ekskluderingsmekanismer i utdanning og arbeidsliv Ferdigheter Studenten kan analysere og vurdere kritisk hvordan utdanning og arbeid i vår samtid er påvirket av historiske utviklingslinjer kan arbeide med de barrierer og muligheter som ligger i mangfoldsamfunnet når det gjelder utdanning, arbeid og sosialt liv kan analysere og vurdere kritisk de mekanismene som innvirker på ekskludering og inkludering i utdanning og arbeidsliv og vurdere hvordan karriereveiledning kan innvirke på slike mekanismer Generell kompetanse Studenten kan forklare betydningen av likestilling, sosial utjamning og mangfold i utdanning og arbeid 20

21 kan medvirke til at allmennheten får økt forståelse for hvordan karriereveiledning kan påvirke ekskluderings- og inkluderingsmekanismer i utdanning og arbeid kan analysere og begrunne betydningen av arbeid og utdanning i et identitetsperspektiv Undervisnings- og læringsformer Emnet organiseres gjennom samlinger, arbeid og veiledning i grupper og individuelt arbeid. Samlingene består av forelesninger, studentframlegg og drøftinger av teorier og forskning i gruppe og plenum. Litteraturstudier og refleksjonsoppgaver er sentrale komponenter i emnet. Drøftinger skal utdype og problematisere samfunnsmessige sammenhenger. Studentene vil få veiledning i gruppene. Obligatoriske arbeidskrav Studenten skal skrive en individuell, obligatorisk fordypningsoppgave med utgangspunkt i ett eller flere av emnets fire hovedtemaer. De skal lese og kommentere medstudenters arbeider i en gruppe.. Nærmere retningslinjer for arbeidskravet presenteres ved studiestart. Oppgaven må være levert for veiledning og tilbakemelding før den kan videreutvikles og leveres til eksamen. Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering er en individuell skriftlig hjemmeeksamen der fordypningsoppgaven er videreutviklet på grunnlag av veiledning og tilbakemeldinger. Vurderingsuttrykk Det anvendes en gradert karakterskala fra A til F (F for ikke bestått). Pensum Obligatorisk litteratur er totalt ca 1000 sider, felles ca 800 sider og 200 sider selvvalgt. Andreassen, I.H. (2014). Kjønn og utdanning. I: Høihilder, E.K. & Lingås, L.G. Pedagogikk trinn Profesjonsutdanning av lærere. Oslo: Gyldendal akademisk. 13 s Andreassen, T.A, og Bergene, A.C. (2011) Forpliktelse, omsorg eller nytte? Arbeidsgivers inkluderingsansvar og forventninger til NAV. Søkelys på arbeidslivet, nr. 4, s s Barth, Erling og Kristine von Simson (2012) Ungdomsarbeidsløshet og konjunkturer i: Økonomiske analyser 5/2012 Oslo: SSB s Bauman, Z.(2002) Formålet med at arbejde: at skabe arbejdsetikken. I: Bauman, Z. Arbejde, forbrugerisme og de nye fattige. København: Hans Reitzels forlag. Kap s. Befring, E. og Moen, B.-E. (2011). Ungdom, læring og forebygging. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (utdrag 150 s) Brenna, L. (2014). Flerkulturell kompetanse. I: Høihilder, E.K. & Lingås, L.G. Pedagogikk trinn Profesjonsutdanning av lærere. Oslo: Gyldendal akademisk. 12 s Center for Ungdomsforskning (2010). Unge, køn og uddannelse. Finnes på nett: (85 s) 21

22 Dahl, Ø. (2013). Møte mellom mennesker innføring i interkulturell kommunikasjon. Oslo: Gyldendal Akademisk (kapitlene 2, 3 og 9) Eide, T.H. og Lauritzen, T. (2013). På kryss, på tvers og på langs om behovet for en helhetlig likestillingssatsing. I: Stousland, H. & Witsø, H. Likestilling Kunnskap og innovasjon på Agder Fløtten, T., Hermansen, R., Hippe, J. og Lescher-Nauland, B.R. (2011) Innmeldt, utmeldt eller påmeldt? Et annet bilde av utenforskap i Norge. Fafo-rapport nr s. Hernes, Thorgeir, Ingar Heum og Paal Haavorsen (red.) (2010) Arbeidsinkludering: om det nye politikk- og praksisfeltet i velferds-norge. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 4, 5, 7, s. Hodkinson, P. ; Sparkes, A.C. (1997) Careership: A sociological theory of career decision making British Journal of Sociology of Education, March 1997, Vol.18(1), pp [Fagfellevurdert tidsskrift] Lingås, L.G. (2013). Ansvar for likeverd etikk i tverrfaglig arbeid med habilitering og rehabilitering. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 2, 3 og s Mastekaasa, A. (2008) Profesjon og arbeidsmarked. I: Molander, A. og L.I. Terum (red.) Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. Kap s. NOU 2011: 7. Velferd og migrasjon. Den norske modellens fremtid. kap. 5 og s. 6 Olsen, Bjørnar og Pål Nystuen (2010) Rushtid stress og stresshåndtering. I: Olsen, B. og P. Nystuen En jobb å gjøre. Fra jobbnerver til arbeidsnærvær. Oslo: Gyldendal Arbeidsliv. 32 s. Rugkåsa, Marianne (2011) Arbeid nøkkelen til integrasjon? Fontene Forskning, nr. 1, s s Røysum, A. (2009) Ulike forståelser av helhetlig oppfølging i NAV? Tidsskrift for velferdsforskning, nr. 3, s s. Stray, Karianne Nyheim (2011) Veilederen som endringsagent. I: Gaarder, I.E. og T.F. Gravås (red.) Karriereveiledning. Oslo: Universitetsforlaget. Kap s. Trygstad, Sissel C. og Mona Bråten (2011) Tilrettelegging i arbeidslivet. Fafo-rapport, nr. 22. Kap s. 22

23 Emne 4: Å veilede prosesser og arbeidsmåter/ Guidance processes and methods Studiepoeng: 15 Ansvarlig avdeling: Studiested: Faglig ansvarlig / Emneansvarlig: E-postadresse: Undervisningsspråk: Norsk Innhold I emnet utvikler studentene sin innsikt i veiledningsprosessen. Det innebærer å videreutvikle evner til å planlegge, begrunne, gjennomføre, evaluere og utvikle veiledning av den/de andre i karrierevalg. I emnet integrerer deltakerne veiledningsteori og metoder i sine personlige arbeidsmåter. De lærer å reflektere faglig og systematisk over sine erfaringer i den hensikt å utvikle sin kompetanse til å lede og veilede den andre i utvikling av endrings- og handlingskompetanse. Innholdet er organisert i temaene: Metoder, prosesser og arbeidsmåter i veiledning Tverrfaglig samarbeidskompetanse i karriereveiledning Læringsutbytte Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten: har kunnskap om og innsikt i hvordan veileders kommunikasjon og samhandling skaper betingelser for den/de andres endrings- og handlingskompetanse har kunnskap om relasjonskompetanser som etablerer, fremmer og vedlikeholder samarbeidet mellom veileder og den/ de andre har oversikt over og innsikt i tilpasning av metoder og arbeidsmåter til ulike sekvenser i veiledningsprosessen har kunnskap om tverrfaglig samarbeidskompetanse som middel til å fremme personers karriereutvikling Ferdigheter Studenten: evner å sette rammer for, etablere relasjoner og lede veiledningsprosessene på en måte som fremmer den /de andre sin evne til å gjøre karrierevalg har evne til å tilpasse og kritisk vurdere arbeidsmåter til personers forutsetninger, livssituasjon og erfaringsbakgrunn har utviklet et personlig forhold til valg og begrunnelse av arbeidsmåter i karriereveiledning Generell kompetanse Studenten: har evne til systematisk å forbedre sin praksis gjennom å reflektere over sine erfaringer i lys av teoretisk kunnskap 23

24 er i stand til å kommunisere og samhandle i samsvar med yrkesetiske normer og verdier har evne til å styre og lede forandringsprosesser i relasjoner til personer, grupper og organisasjoner evner å se sin rolle som karriereveileder i en kulturell sammenheng og delta i utviklingen av karriereveiledning som en samfunnsmessig virksomhet Undervisnings- og læringsformer Undervisnings- læringsformene har til hensikt å utvikle deltakernes evne til å utøve veilederkompetanse. Det skjer ved å invitere studentene sine praksiserfaringer inn i undervisningen, utforske disse i lys av ulike teoretiske perspektiver og utvikle fleksibilitet og mangfold i måter å utøve karrierveiledning. Tilrettelagte læreprosesser består av en kombinasjon av arbeidsformer som forelesning, demonstrasjoner, øvelser, gruppearbeid, skriving, litteraturstudier, studentframlegg, plenumsdrøftinger og oppgaveløsninger. Undervisningen skjer i samlinger. Mellom samlingene arbeider studentene individuelt og/eller i grupper med oppgaveløsning som relaterer til praksis og teori. Det gis veiledning underveis i arbeidet. Obligatoriske arbeidskrav Emnet har følgende arbeidskrav: Deltakelse på samlinger hvor studentene øver på utøvelse av veilederkompetanse Innlevering av en oppgave hvor studentene reflekterer over sin egen læreprosess i emnet på faglig grunnlag Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges. Avsluttende vurdering Individuell muntlig eksamen tar utgangspunkt i en aktivitet hvor hver deltaker planlegger og gjennomfører en veiledning, alene eller sammen med andre, og viser hvordan vedkommende kommuniserer og samhandler for å fremme karriereveiledning med den/de andre. Tiltaket dokumenteres i en læringsfortelling. Studenten presenterer læringsfortellingen for et utvalg medstudenter og sensorene i et eksamensseminar. På bakgrunn av den muntlige presentasjonen blir framlegget vurdert. Vurderingsuttrykk Eksamen vurderes til bestått/ ikke bestått. Pensum Sidetallet på pensum er 792 sider. I tillegg kommer et selvvalgt pensum på 200 sider. Aubert, A.-M. (2008). Utvikling av relasjonskompetanse: nøkler til forståelse og rom for læring. Oslo: Gyldendal akademisk. 200 s Løve, T. (2009). Vejledning ansigt til ansigt: teorier og metoder i den individuelle vejledning. Fredensborg: Studie og erhverv. 200 s Morgan, A. (2005). Narrative samtaler. København: Hans Reitzels Forlag, Socialpædagogisk Bibliotek. [Originalsprog: engelsk] (utdrag) 24

25 Peavy, R. V. (1999). SocioDynamic Counselling (Revised and Expanded.). Trafford Publishing. 200 s / eller Amundson, N. E. (2009). Active Engagement: The being and doing of career counseling. (Edition three). BC: Ergon Communications. Savickas, M. L. (2011). Career Counseling (1 edition.). Washington, D.C.: American Psychological Association. 175 s Thomsen, R., Skovhus, R. B., & Buhl, R. (2013). At vejlede i fællesskaber og grupper. [S.l.]: Schultz. 130 s Kompendium Althaug, B. (2010). Improvisasjon i veiledning. I B. Karlsson & F. Oterholt (Red.), Fenomener i faglig veiledning. Oslo: Universitetsforlaget. 17 s Askheim, O.-P. (2007). Empowerment ulike tilnærminger. I O.-P. Askheim & B. Starrin (Red.), Empowerment i teori og praksis. Oslo: Gyldendal. 13 s Skau, G. M. (2012). Personlig kompetanse en dobbel utfordring i veiledning. I A. K. Ulvestad & F. U. Kärki (Red.), Flerstemt veiledning. Oslo: Gyldendal. 17 s Stray, K. N. (2011). Veilederen som endringsagent. I T. F. Gravås & I. E. Gaarder (Red.), Karriereveiledning. Oslo: Universitetsforlaget. 25 s Ulvestad, A. K. (2012). Makt i og rundt veiledningsrommet. I A. K. Ulvestad & F. U. Kärki (Red.), Flerstemt veiledning. Oslo: Gyldendal. 15 s 25

26 Fellesemne: Vitenskapsteori og forskningsmetoder /Scientific theories and research methods Studiepoeng: 15 Ansvarlig avdeling: Studiested: Faglig ansvarlig / Emneansvarlig: E-postadresse: Undervisningsspråk: Norsk Innhold Emnet omfatter vitenskapsteori og forskningsmetoder. Den delen som omhandler forskningsmetode er en videreføring av undervisning på bachelornivå, spesielt når det gjelder det vitenskapsfilosofiske grunnlaget for kvalitative og kvantitative metoder. I undervisningen presenteres ulike vitenskapelige metoder, og det forklares hvordan de kan anvendes i forskning og i profesjonelt arbeid. Etiske aspekter ved metodene belyses, og det legges spesiell vekt på å problematisere metodiske utfordringer i forskning på personer. Undervisningen i forskningsmetode følges opp i seminarer, den relateres til de fagspesifikke områdene i masterprogrammet og den vinkles i stor grad opp mot studentenes arbeid med masteroppgaven. Et avgjørende mål i emnet er å hjelpe studentene til å utvikle et godt prosjektdesign for masteroppgaven. I vitenskapsteorien knyttes undervisningen til grunnleggende forklaringsmodeller, menneske- og samfunnssyn og til diskusjonen mellom ulike former for vitenskaper. Sentrale temaer er grunnlaget for teorier om forståelse (hermeneutikk), forholdet mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap, og motsetningen mellom ulike former for realisme og idealisme. Nyanseringer og mellomposisjoner vektlegges ved å knytte undervisningen til historiske og aktuelle vitenskapsteoretiske debatter. Hovedvekten vil bli lagt på debattene innenfor samfunnsvitenskap, og spesielt på de som er relevante i forhold til fagområdene innenfor masterprogrammet. Læringsutbytte Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: Kunnskap Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner med relevans for fagområdene i masterprogrammet vitenskapelige metoder og deres teoretiske forankring kvalitetsvurdering innenfor kvalitativ og kvantitativ metode forholdet mellom teori om empiri i empiriske studier generaliseringsmuligheter og formidling av forskningsresultater begreper og distinksjoner som gjør det mulig å reflektere systematisk over vitenskapelig virksomhet og analytiske refleksjonsprosesser Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne anvende vitenskapelige metoder i eget arbeid med masteroppgave 26

27 vurdere og diskutere vitenskapsteoretisk forankring av eget forskningsprosjekt analysere og vurdere vitenskapelige studier og refleksjonsprosesser kritisk formidle et konsistent syn på kunnskap og begrunnelse vurdere etiske problemstillinger ved bruk av vitenskapelig metode Generell kompetanse Etter fullført emne skal studenten kunne utvikle en velfundert metodisk og teoretisk prosjektdesign til masteroppgave. fremføre gode begrunnelser for valg av metode i masteroppgave vurdere egne og andres resonnementer kritisk ut fra vitenskapsteoretiske og metodiske perspektiver Undervisnings- og læringsformer Arbeidsformene i emnet er en kombinasjon av forelesninger og arbeid med essay og forskningsdesign individuelt og i grupper. Det vil også bli gitt veiledning individuelt og gruppevis i forbindelse med studentarbeidene. Obligatoriske arbeidskrav Metode/design som er knyttet mot masteroppgaven. Avsluttende vurdering I løpet av emnet skal studentene skrive et individuelt essay som hjemmeeksamen over fire uker om en vitenskapsteoretisk problemstilling. Vurderingsuttrykk Det anvendes en gradert karakterskala fra A til F (F for ikke bestått). Pensum Obligatorisk pensum (bøker): Jacobsen, D.I. (2010). Forståelse, beskrivelse og forklaring. Innføring i metode for helse- og sosialfagene. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (266 sider) Thagaard, T. (2011). Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode.bergen: Fagbokforlaget. (220 sider) Thomassen, M. (2006) Vitenskap, kunnskap og praksis. Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag. Oslo: Gyldendal Akademisk. (185 sider) Obligatorisk pensum (kompendium): Askheim, O.P. & Borg, M.(2010). Deltakerbasert forskning i psykisk helsearbeid - et bidrag til mer "brukbar" kunnskap? Tidsskrift for psykisk helsearbeid, nr 2, s (8 s) Bengtsson, S. (2011). Etnografi online: å forstå og analysere internettkulturer. I K. Fangen og A.-M. Sellerberg (red),mange ulike metoder (s ).Oslo: Gyldendal. (11 s) Bergstrøm, G. og Boréus, K. (2005). Samhällsvetenskaplig text- og diskursanalys. I G. Bergstrøm og K. Boréus, Textens mening och makt (2. opplag,s.9-42). Studentlitteratur. (33 s) 27

28 Brante, T. (1997): Kausal realism och sociologi. Sociologisk forskning, 37 (1-2), s (24 sider) Bregnballe, A. og Øvrelid, B. (2011). Samfunnsforskning er løsningen, men hva var problemet? To forskningsarbeideres spørsmål om relevans. Tidsskrift for samfunnsforskning 03,s ( 13 sider) Haaland, Ø.: Råd, fortelling og pedagogisk forskning, Nordisk Pedagogikk nr , s (11 sider) Huang, H. B. (2010). What is good action research? Why the resurgent interest? I Action Research 8(1),s (17 sider) Hummelvoll, J.K. (2008). The multistage focus group interview. A relevant and fruitful method in action research based on a co-operative inquiry perspective. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, (10) 1, 3-14 (11 sider) Järvinen, M. og Mik-Meyer, N. (2005). Innledning. Kvalitative metoder i et interaktionistisk perspektiv. I M. Järvinen og N. Mik-Meyer (Red), Kvalitative metoder i et interaktionistisk perspektiv: Interview, observationer og dokumenter(s. 9 23). København: Hans Reitzels forlag. (14 sider) Møller, J. (1996). Aksjonsforskning i spenningsfeltet mellom politikk og vitenskap, Nordisk pedagogikk Volum 16, s (10 sider) Nordby, H. (2008): Barn og unges etiske kompetanseutvikling i et dannelsesperspektiv. I P. Nygren & H. Thuen, Barn og unges kompetanseutvikling (s ). Oslo: Universitetsforlaget. (11 sider) Nordby, H. (2009): Verdier som sosial kapital. I R. Rønning & B. Starrin (Red), Sosial Kapital i et velferdsperspektiv. ( ). Oslo: Gyldendal akademisk. (14 sider) Olsen, O.E., Mikkelsen, A. & Lindøe, P.H. (2002) Fallgruver i følgeforskningen.tidsskrift for samfunnsforskning nr 2, s (23 sider) Persson, A. og Sellerberg, A. M. (2011). Lytting på offentlig sted. I K. Fangen og A.-M. Sellerberg (Red), Mange ulike metoder(s ). Oslo: Gyldendal (14 sider) Wibeck, V. (2011). Med fokus på interaksjon om å fange opp samspillet mellom deltakere, ideer og argumenter i fokusgruppestudier. I K. Fangen og A.-M. Sellerberg (Red), Mange ulike metoder(s ). Oslo: Gyldendal (20 sider) Ås, M. (2011). Forskeren som virksomhetens premissgiver og fortolker? - En kritisk vurdering av Cultural-Historical Activity Theory (CHAT). Nordic Studies in Education nr 04, s (10 sider) Supplerende: I tillegg kommer 100 sider obligatorisk pensum som fordypning etter valg. 28