FUSJONSPLAN for fusjon mellom Oslo Børs Holding ASA Verdipapirsentralen Holding ASA

Transkript

1 FUSJONSPLAN for fusjon mellom Oslo Børs Holding ASA og Verdipapirsentralen Holding ASA

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13 Bilag 1

14

15 Bilag 2

16

17

18 Bilag 3

19

20 Bilag 4 Oslo Børs Holding ASA - årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for de tre siste regnskapsår, styrefastsatt årsregnskap og årsberetning for 2006 samt revisjonsberetning for

21 Årsrapport 2003

22 30 Årsberetning og årsregnskap

23 Årsberetning 2003 Oslo Børs Holding ASA omfatter Oslo Børs Holding ASA, Oslo Børs ASA og Oslo Børs Informasjon AS. Med mindre annet fremgår dekker kommentarene konsernet Oslo Børs Holding ASA. Utvikling i Hovedindeksen (OSEBX) Virksomhetens art Oslo Børs har som hovedmål å være den sentrale markedsplassen for omsetning av finansielle instrumenter i Norge. Børsens rolle er å legge til rette for at de som ønsker å kjøpe eller selge finansielle instrumenter kan få gjort dette på en rask og effektiv måte januar 01 april 01 juli 01 oktober 01 januar 02 april 02 juli 02 oktober 02 januar 03 april 03 juli 03 oktober 03 Oslo Børs Informasjon distribuerer finansielle markedsdata fra markedsplassene og fra egne databaser. Oslo Børs Holding ASA er lokalisert i Tollbugata 2, Oslo. Markedsutvikling 2003 ble et av de beste årene på Oslo Børs noensinne. Årets tre første måneder var preget av flat eller negativ utvikling i indekser og tilsvarende lav handelsaktivitet. Hovedindeksen hadde sitt bunnpunkt på 98,57 den 25. februar. Utviklingen endret seg i mars og april. Etter en svak oppgang i mars steg hovedindeksen med hele 13% i april. Hovedindeksen ved utgangen av 2003 var på 170,97, en økning på 48,4% fra utgangen av 2002 og en økning på 73,5% siden 25. februar Økningen i handelsaktivitet kom til syne i mai og utover. Aksjer omsetning i verdi pr. måned (NOK mill) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Aksjer antall transaksjoner pr. måned (i 1000) Des Det ble i 2003 omsatt aksjer og grunnfondsbevis for 553 milliarder kroner, et daglig gjennomsnitt på ca 2,2 milliarder kroner. Dette er en økning på ca 22 prosent i forhold til fjoråret. Også antall handler økte til ca 2,35 millioner handler for hele året, eller i gjennomsnitt ca handler per dag. Det er en økning på ca 15 prosent i Jan 2001 Feb 2002 Mar Apr 2003 Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 31

24 forhold til Gjennomsnittlig antall handler pr. dag i første og andre halvår av 2003 var henholdsvis og I 2003 ble det foretatt emisjoner med et totalt proveny på 6,7 milliarder kroner i aksjemarkedet, kun 1 milliard kroner mer enn i 2002 som hadde det laveste emisjonsvolumet siden 80-tallet. Med fem nynoteringer og 30 strykninger fikk Oslo Børs en netto avgang på 25 selskaper i Med få unntak har selskapene som ble strøket betalt en årlig kursnoteringsavgift på NOK (minimumsavgift), og hatt lav handelsaktivitet. Ved utgangen av året var 178 selskaper notert ved Oslo Børs. Også i 2003 har flere toneangivende internasjonale meglerhus blitt medlemmer ved Oslo Børs. Totalt sett har fire nye medlemmer kommet til i løpet av 2003, mens seks meglerhus har avsluttet sitt medlemskap. Totalt sett var det ved utgangen av medlemmer hvorav 14 var fjernmedlemmer. Salg av finansielle markedsdata måles i hovedsak i antall terminaler med tilgang til markedsdata fra Oslo Børs. Kunder av informasjonsdistributører som Reuters, Bloomberg etc. kjøper tilgang til kurs- og indeksinformasjon fra ulike markedsplasser. Antall terminaler med data fra Oslo Børs er gjennom året redusert med ca 8%. Inntektene fra rentemarkedet er primært knyttet til antall noterte lån. Ved årets avslutning var det 826 noterte lån, en nedgang på 12 lån fra forrige årsskifte. Gjennom 2003 har antall noterte lån vært noe lavere enn i Emittert volum i nye og eksisterende lån i 2003 var på 194 milliarder kroner, ca 3% lavere enn i Økt aktivitet i aksjemarkedet medfører økt aktivitet i derivatmarkedet. I tillegg har Oslo Børs de siste årene iverksatt en rekke tiltak rettet mot å øke aktiviteten i dette markedet. Antallet inngåtte derivatkontrakter økte med ca 20% fra Som følge av fallende aksjekurser har også premien som betales for derivatene blitt redusert med ca 7% i forhold til Handelsavgiftene for derivater beregnes ut fra de betalte premiene. Økonomi Den økte markedsaktiviteten førte til at driftsinntektene økte fra MNOK 222 i 2002 til MNOK 228 i Driftsinntekter MNOK Totale driftskostnader i 2003 ble MNOK 159 i forhold til MNOK 170 i Sammensetningen av driftskostnadene er påvirket av vesentlige hendelser i løpet av året, og sammenligninger bør foretas for hver kostnadsart. Lønns- og personalkostnader økte med MNOK 7 fra MNOK 73 i 2002 til MNOK 80 i Det ble i 2002 aktivert ca MNOK 2,5 for bruk av interne ressurser i prosjekter. I 2003 er det ikke foretatt slik aktivering. Aktivering av interne ressurser reduserer lønns- og personalkostnadene i resultatregnskapet. Det ble videre i 2003 vedtatt en ordning med variabel lønnsandel for Driftskostnader MNOK alle ansatte ved Oslo Børs. Ordningen tar utgangspunkt i resultatet for inneværende år, risikojustert avkastningskrav til bundet kapital, oppnåelse av fastsatte mål for året samt utvikling i enkelte andre faktorer. Det er i denne forbindelse foretatt avsetning på MNOK 4 med tillegg av offentlige avgifter i årsregnskapet for I forbindelse med årsregnskapet for 2002 ble det foretatt avsetning med MNOK 1 for bonus til de ansatte. Det er videre foretatt endring av de økonomiske forutsetningene for beregning av pensjonsforpliktelser. Dette har medført en økning i pensjonskostnadene på MNOK 4 i Avskrivningene har økt med MNOK 4 fra MNOK 16 i 2002 til MNOK 20 i Økningen skyldes i hovedsak at det nye handelssystemet med tilhørende omkringliggende systemer først ble avskrevet fra og med ultimo mai 2002 mens det er foretatt avskrivninger i hele Andre driftskostnader ble redusert med MNOK 21 fra MNOK 80 i 2002 til MNOK 59 i Andre driftskostnader i 2002 inkluderer kostnadsføring av MNOK 12 vedrørende vedlikehold av børsbygget. Vedlikeholdsprosjektet ble avsluttet i Andre driftskostnader for 2003 er påvirket av at Oslo Børs har opp- 32

25 nådd positive resultater på forhold som det i 2002 ble foretatt avsetninger for. I alt er det i 2003 foretatt tilbakeføringer av MNOK 3 i avsetninger som ble foretatt i Overgangen til leie av handelssystem ultimo mai 2002 har videre økt andre driftskostnader med ca MNOK 8 i forhold til Korrigert for virkningen av rehabilitering av børsbygget, engangseffekter i 2003 og overgang til leie av handelssystem er andre driftskostnader for 2003 redusert med ca MNOK 14 i forhold til Dette er et resultat av børsens arbeide for å redusere driftskostnadene. Driftsresultatet ble MNOK 69, en økning på MNOK 17 fra Finansinntektene er redusert med MNOK 3 til MNOK 6. Dette skyldes i stor grad lavere rentesatser. Driftsresultat MNOK Resultat før skatt ble MNOK 76, en økning på MNOK 15 eller 23% sammenlignet med Resultat etter skatt ble MNOK 53 sammenlignet med MNOK 43 i Balanseposten immaterielle eiendeler består av aktiverte kostnader i forbindelse med utvikling og implementering av it-systemer foretatt i 2001 og Resultat før skatt MNOK Finansielle anleggsmidler inkluderer blant annet pensjonsmidler som ved utgangen av 2003 beløper seg til MNOK 11. Endring av de økonomiske forutsetningene for beregning av pensjonsforpliktelsene har medført en økning i ikke resultatførte estimatavvik. Ikke resultatførte estimatavvik har økt fra MNOK 6 ved utgangen av 2002 til MNOK 22 ved utgangen av Dersom alle estimatavvik hadde blitt resultatført ville balansen ha vist en pensjonsforpliktelse på MNOK 11. Det vises til note 7 til årsregnskapet. Kortsiktige fordringer utgjør MNOK 37 som er på samme nivå som tidligere år. Forskuddsbetalte kostnader inngår med MNOK 12 hvorav MNOK 8 er forskuddsbetaling til OM Technology i forbindelse med handelssystemet Saxess. Avsetning for forpliktelser består av avsetninger til pensjonsforpliktelser utover det som inngår i de kollektive pensjonsordningene. Forpliktelsen har sammenlignet med 2002 økt med MNOK 3 til MNOK 17. Dette skyldes blant annet endring i de økonomiske forutsetningene for beregning av forpliktelsene. Det vises til note 7 til årsregnskapet. Den kortsiktige gjelden utgjør MNOK 95, en økning på MNOK 20 i forhold til Avsetning til utbytte har økt med MNOK 20 til MNOK 50 sammenlignet med Betalbar skatt inngår med MNOK 17, en økning på MNOK 7 i forhold til Ved utgangen av 2003 var Oslo Børs Holdings egenkapital på ca. MNOK 159 og egenkapitalandelen var 59%. Omløpsmidler utgjorde 51% av balanseverdiene. Av egenkapitalen utgjør fri egenkapital TNOK 43. Egenkapitalrentabiliteten økte fra 17,6% i 2002 til 28,4% i Oslo Børs Holding søker å opptre som et børsnotert selskap. Som en konsekvens av dette vil Oslo Børs Holding ASA fra og med 2005 innrette den finansielle rapporteringen til å være i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS). I løpet av første del av 2004 vil forskjeller mellom disse og de norske regnskapsstandardene analyseres. En mulig endring som kan ha større beløpsmessig effekt er føring av ikke resultatførte estimatavvik i forbindelse med beregning av pensjonsforpliktelser mot egenkapitalen. Dette vil i så fall ha en negativ effekt på egenkapitalen på MNOK 22. Egenkapitalen og egenkapitalandelen i konsernet vil i så fall reduseres fra MNOK 159 og 59% til MNOK 137 og 51%. Konsernet hadde i 2003 en positiv kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter på ca MNOK 80 og en negativ kontantstrøm fra investeringsaktiviteter på ca MNOK 2. Etter utbetaling av utbytter på i alt MNOK 90 er netto kontantstrøm negativ med ca MNOK 12. Likvidbeholdningen var ved utgangen av året på ca MNOK 101. Grunnet forskuddsfaktureringer i begynnelsen av året er likvidbeholdningen generelt sett på sitt laveste nivå i måne- 33

26 dene før og etter årsskifte. Selskapet Oslo Børs Holding ASA oppnådde for 2003 et årsresultat på MNOK 53,3. Resultatet består i all hovedsak av andel av resultat i Oslo Børs ASA. Årsresultatet på NOK foreslås anvendt som følger: NOK tillegges fond for vurderingsforskjeller, NOK avsettes til utbytte og NOK går til reduksjon av annen egenkapital. Styret i Oslo Børs Holding ASA har ved vedtakelsen av årsregnskapet til hensikt å foreslå overfor generalforsamlingen at det utdeles et ordinært utbytte på NOK 10,0 pr. aksje. Det er tatt hensyn til det foreslåtte utbyttet i talloppstillinger og kommentarene til disse. Hendelser og aktiviteter i 2003 Styret har gjennom 2003 hatt en rekke saker til behandling. Disse omfatter både faste saker hvor vedtaksmyndigheten ligger til styret og saker av mer prinsipiell og strategisk karakter. Styret har vært involvert i samtalene med VPS Holding ASA om mulig grunnlag for integrasjon mellom de to selskapene. Styret er av den oppfatning at en slik integrasjon kan bidra til å styrke og effektivisere det norske verdipapirmarkedet samtidig som det skapes merverdi for aksjonærene i begge selskaper. Partenes forhandlingsutvalg klarte ikke å enes om de kommersielle betingelsene rundt en integrasjon, og samtalene ble avsluttet uten resultat i januar Partene ga samtidig uttrykk for at de fortsatt ønsker å holde en nær kontakt med sikte på å kunne gjenoppta forhandlingene dersom forhandlingsforutsetningene skulle endres. I mai 2003 meddelte svenske OM, som eier Stockholmsbörsen og Helsingsforsbørsen at det var inngått avtale om fusjon mellom de to selskapene. I desember 2003 ble det offentliggjort at HEX Integrated Markets, markedsplassen til OMHEX, og NOREX hadde blitt enige om neste skritt i integrasjonen i de nordiske og baltiske markeder ved at HEX Integrated Markets inkluderes i NOREX-alliansen. En ny NOREX-avtale vil bli fremforhandlet. For Oslo Børs betyr fusjonen mellom OM og den finske børsen HEX, som inkluderer både den finske børsen og verdipapirsentralen, at den nordiske børsalliansen NOREX blir mer konkurransedyktig. Utgangspunktet for NOREX var at de nordiske børsene handelsmessig skulle fremstå som én markedsplass, og den finske børsen vil i tråd med dette ta i bruk det samme handelssystemet som de øvrige børsene i NOREX. Dette vil styrke distribusjonen av alle finansielle instrumenter som er notert på NOREX-børsene, og dermed gjøre det mer attraktivt både å være notert på Oslo Børs og å handle finansielle instrumenter i det norske markedet. Siden implementeringen av handelssystemet Saxess i mai 2002 har Oslo Børs hatt som mål å øke antallet utenlandske meglerhus som er medlemmer på Oslo Børs. Det antas at et økt antall medlemmer gir økt distribusjon og økt interesse for de noterte finansielle instrumenter og derved også økt handel. Det er også en kjensgjerning at utenlandske investorer står for en betydelig andel av handelen på Oslo Børs. Tilrettelegging for utenlandske medlemmer vil bidra til å bevare og øke denne handelen, som sammen med den nøkkelrolle de norske medlemmene spiller, gir de beste forutsetninger for et vitalt og levende norsk verdipapirmarked. Det potensial for økt handel som ligger i økt privat sparing i finansielle instrumenter er også avhengig av felles innsats fra alle norske aktører. Det norske verdipapirmarkedet, og derved også børsen, er avhengig av at investorer, så vel norske som utenlandske, har tillit til dets virkemåte, kontrollmekanismer og integritet. Uten dette vil bruken av markedsplassene og den øvrige infrastrukturen kunne bli redusert og det norske verdipapirmarkedet marginalisert. Oslo Børs arbeider kontinuerlig med disse spørsmålene. Det ble i 2003 blant annet igangsatt et prosjekt for å kunne innføre mer systematisk overvåking av handelen i derivatmarkedet. Andre forhold som påvirker dette området er eierstyring og selskapsledelse (corporate governance) samt hvem som skal ha ansvar for kontroll og tilsyn med blant annet finansiell rapportering og prospekter fra de noterte selskapene. Oslo Børs utga i 2002 en anbefaling om redegjørelse for corporate governance-politikk i årsrapporten for Gjennom 2003 har en arbeidsgruppe hvor børsen har deltatt utarbeidet en foreløpig norsk anbefaling for god eierstyring og selskapsledelse. Styret håper at Norge gjennom dette arbeidet vil få en god og tidsmessig anbefaling for prinsipper for eierstyring og selskapsledelse, noe som vil være viktig for alle som ønsker å investere i norske finansielle instrumenter. EU satte i 1999 i gang et større arbeid med sikte på å effektivisere kapital- og verdipapirmarkedene som ledd i den overordnede politiske målsettingen at unionen skal ha verdens mest konkurransedyktige og bærekraftige økonomi innen år Endringsarbeidet omfatter både en lang rekke områder som tidligere ikke har vært regulert og en revisjon 34

27 av eksisterende regler. Gjennom EØS-avtalen vil dette få direkte betydning for norsk lovgivning, Oslo Børs og dens brukere. Etablering av IFRS (International Financial Reporting Standards) og tilsyn med de børsnoterte selskapenes etterlevelse av regnskapsstandardene samt reguleringen av prospektkontroll er to områder som Oslo Børs for egen del anser som viktige. EUs prospektdirektiv innebærer at Kredittilsynet skal være kontrollmyndigheten for prospekter. EU har dog åpnet for at dette kan delegeres til andre institusjoner, som Oslo Børs. Flertallet i regnskapslovutvalget har i sin innstilling konkludert med at regnskapskontrollen bør legges til Oslo Børs. Styret er av den oppfatning at det er viktig at Oslo Børs beholder både prospekt- og regnskapskontrollen ut fra at den nærhet og direkte tilknytning til markedsplassen som børsen har, er viktig for en tilfredsstillende utførelse av dette arbeidet. Styret har også registrert at Staten i egenskap av å være majoritetseier i flere børsnoterte selskaper gjennom det siste året har fattet beslutninger som oppfattes å ha bedret tilliten til det norske verdipapirmarkedet. Dette gjelder blant annet beslutningen om ikke å foreta en rettet emisjon i DnB NOR ASA, nedsalget i Telenor ASA og gjennomføringen av fisjoneringen av landsbruksdelen av Norsk Hydro ASA. Styret har siden børsvirksomheten ble overført til Oslo Børs Holdingkonsernet i mai 2001 hatt som mål å redusere kapitalbindingen i virksomheten. Dette har resultert i at det i løpet av 2002 og 2003 er foretatt utbetalinger til aksjonærene på til sammen MNOK 180. Å ha en kapitalbinding som ikke er større enn hva som er nødvendig ut fra krav til likviditet og soliditet som er naturlige for en børs vil også være et tema i de kommende år. På bakgrunn av forventninger om store endringer i verdipapirmarkedenes konkurransestruktur og virkemåte, brukte Oslo Børs mesteparten av 1999 til å utvikle en strategi for børsen som i første rekke hadde som visjon å sikre at notering og handel av norske papirer finner sted på Oslo Børs. Det la grunnen for en langsiktig prioritering av følgende forhold: Bli en del av en større markedsplass Fokus på investors og selskapenes behov Skape en markedsplass med høy integritet og tillit Kostnadseffektiv drift Kompetente og motiverte medarbeidere Gjennom en rekke tiltak har børsen suksessivt styrket sin stilling. En stadig større del av handelen i norske papirer skjer i Oslo. Gjennom en betydelig økt satsing på markedsovervåking er tilliten vesentlig bedre og gjennom deltakelsen i NOREX-samarbeidet har børsen lagt til rette for at fjernmedlemmer enkelt kan handle norske papirer i Oslo. Det styrker distribusjonen av norske papirer og er en utvikling utstederne og investorene støtter. En åpen og godt gjennomlyst ordrebok har også bidratt til effektivitet og rettferdighet i handelen. Børsens driftskostnader er redusert, og børsen har god soliditet og likviditet og anses relativt godt posisjonert og forberedt på de endringer som sannsynligvis vil komme. Utfordringene i årene som kommer vil trolig være drevet av behov for og ønske om effektivisering og forenkling hos både de som utgjør infrastrukturen i verdipapirmarkedet og hos investorene og de som representerer disse. Verdipapirmarkedene er fortsatt i stor grad preget av nasjonale enheter for markedsplasser så vel som oppgjør og clearing. Kostnadseffektive løsninger for handel og oppgjør over landegrensene forventes å bli en stadig større konkurransefaktor i årene som kommer. Norsk næringsliv og det norske verdipapirmarkedet er helt avhengig av utenlandske investorer for kapitaltilførsel og likviditetsdannelse. Det er derfor av stor viktighet at det norske verdipapirmarkedet finner løsninger som sikrer utenlandske investorers fortsatte deltakelse i handelen på Oslo Børs. Børsens strategi for de kommende år er preget av fokus på investorenes behov og består blant annet i å arbeide med: Å bidra til effektivisering av det norske verdipapirmarkedet for derved å redusere kostnadene ved handel og oppgjør Å fokusere på børsens driftskostnader for derved å kunne holde handelskostnadene nede Økt likviditet gjennom blant annet økt distribusjon og en listestruktur som synliggjør likviditet Å fortsatt øke tilliten til det norske verdipapirmarkedet ved å begrense omfang og effekt av informasjonslekkasjer, innsidehandel og kursmanipulasjon Produkter, herunder forbedring av derivatmarkedet og andre eksisterende produkter samt utvikling av nye produkter Børsens strategi og mål for 2004 er også beskrevet på side 13 i årsrapporten. Personal og organisasjon Oslo Børs og Oslo Børs Informasjon har til sammen 108 ansatte, derav 3 35

28 i midlertidig stilling. Aldersfordelingen blant de ansatte strekker seg fra 25 til 63 år, med hovedtyngden innenfor gruppen år. Med en gjennomsnittsalder på 36 år er det en utfordring å legge forholdene til rette for foreldre av begge kjønn til å kunne kombinere en krevende jobb med ansvar for familie. Både permisjonsordninger og tilbud om fleksible arbeidsbetingelser er et viktig element i dette. I 2003 har 9 kvinner og 3 menn hatt fødselspermisjon med gjennomsnittlig permisjonstid på henholdsvis 7,5 og 1,6 måneder. I 2003 har vi hatt to deltidsansatte, begge kvinner i henholdsvis 60 og 80% stilling. Oslo Børs tilstreber en bred sammensetning av personalet iht. kjønn, alder og bakgrunn. Per utgjør kvinner 37% av personalet. Etter at en av de kvinnelige lederne har sagt opp i slutten av 2003 er kvinnene for tiden kun representert på mellomledernivå, der de innehar en tredjedel av lederstillinger. For tiden er det to kvinnelige ledere på et ettårig lederutviklingsprogram. To av syv styremedlemmer er kvinner. Ansattes representant har vært en kvinne de siste to år, ved nyvalg på våren ble hun etterfulgt av en mannlig ansatt. Vår lønnsstatistikk viser ikke forskjell i disfavør av kvinner sammenlignet med mannlige kolleger i tilsvarende stilling og bakgrunn. I 2003 har vi hatt spesielt fokus på medarbeiderens forventninger til Oslo Børs som arbeidsgiver hva innebærer en attraktiv arbeidsplass og ønsket lederadferd. Dette vil bli fulgt opp i En årlig medarbeiderundersøkelse gir verdifull tilbakemelding på hvordan medarbeidere opplever intern kommunikasjon og forhold med betydning for arbeidsmiljø og motivasjon. I 2003 viser resultatet et positivt helhetsbilde, men også med tydelig tilbakemelding om enkelte forbedringspunkter. Disse inngår i aktivitetsplanen for I løpet av 2003 sluttet 4% av de som var ansatt ved inngangen til året. Omtrent 70% av personalet har nå en ansiennitet på 3 år eller mer. Dette bidrar til å beholde verdifull kompetanse og børserfaring på børsen. Intern rokering har vært et viktig virkemiddel til å utnytte og beholde verdifull børskompetanse. I løpet av 2003 har åtte medarbeidere overtatt oppgaver i en annen avdeling. Oslo Børs arbeider aktivt med forebyggende helsetiltak, særlig med tanke på belastningsskader knyttet til PC-arbeidsplasser. Sykefraværet er på 2%. Styret vil benytte anledningen til å takke de ansatte for den meget gode innsatsen i året som har gått. Oslo, 25. februar 2004 Miljørapport Oslo Børs virksomhet har ikke merkbar negativ innvirkning på det ytre miljø. Oslo Børs virksomhet er ikke regulert av miljømessige konsesjoner eller pålegg. Utsikter for 2004 I siste halvdel av 2003 har det vært gjennomgående høy aktivitet på børsens markedsplasser. Børsens inntekter for 2004 vil variere i takt med aktivitetsnivået, herunder spesielt omsetningen i aksjemarkedet og utviklingen i salg av markedsdata målt i antall terminaler. Børsens driftskostnader for 2004 påvirkes i negativ retning av flere forhold sammenlignet med 2003, herunder svekkelse av den norske kronen, lønnsregulering med virkning fra 1. januar 2004 og engangsposter med positiv effekt på børsens kostnader i Virksomhetens soliditet og likviditetssituasjon gjør Oslo Børs i stand til å gjennomføre prosjekter og møte utfordringene for år 2004 på en offensiv og strategisk god måte. Det bekreftes at årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, og styret bekrefter at forutsetningen er tilstede. Ved tidspunkt for avleggelse har det ikke inntruffet forhold av betydning for årsregnskapet for Harald Norvik Kristin Normann Aarum Georg Størmer Svein Støle Leder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Ottar Ertzeid Bente A. Landsnes Knut Norheim Kjær Sven Arild Andersen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Børsdirektør 36

29 Resultatregnskap OSLO BØRS HOLDING KONSERN Note Tall i hele Driftsinntekter 1 Driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader 4,16 Lønnskostnad Avskrivninger ,4 Annen driftskostnad ,4 Tap på fordringer Sum driftskostnader Driftsresultat Inntekt investering i datterselskap Finansinntekter Finanskostnader Finansresultat Ordinært resultat før skatt Skattekostnad Årsresultat ,66 8,60 9,95 14 Resultat pr. aksje 10,66 8,60 9,95 Overføringer Overført til fond for vurderingsforskjeller Utbytte Tillagt annen egenkapital Sum overføringer

30 Balanse OSLO BØRS HOLDING KONSERN Note Tall i hele ANLEGGSMIDLER Immaterielle eiendeler 10 Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler 3,10 Eiendom Handelssystem, inventar m.v Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investering i datterselskap 3,5,13 Investering i aksjer mv Andre fordringer Pensjonsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Fordringer 2 Kundefordringer , 9 Krav på utbytte 1 5,9 Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler

31 OSLO BØRS HOLDING KONSERN Note Tall i hele EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Aksjekapital Overkursfond Sum innskutt egenkapital Annen egenkapital Fond for vurderingsforskjeller Annen egenkapital Sum annen egenkapital Sum egenkapital GJELD Avsetninger for forpliktelser 7 Pensjonsforpliktelser Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig skattetrekk og arb.giveravgift Avsatt utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Oslo, 25. februar 2004 Harald Norvik Kristin Normann Aarum Georg Størmer Svein Støle Leder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Ottar Ertzeid Bente A. Landsnes Knut Norheim Kjær Sven Arild Andersen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Børsdirektør 39

32 Kontantstrømoppstilling OSLO BØRS HOLDING ASA KONSERN Tall i hele Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Ordinært resultat før skattekostnad Inntekt fra datter Periodens betalte skatt Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler Avskrivninger på varige driftsmidler Mottatt utbytte Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Endring i pensjonsmidler/forpliktelser Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Økning langsiktig fordringer Investering i aksjer mv Innbetaling ved salg av varige driftsmidler Innbetaling ved kapitalnedsettelser og innløsning obligasjoner Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetaling ved kapitalnedsettelse Utbetaling ved kapitalnedsettelse Utbetalt utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Beh. av kontanter og kontantekv. ved per. begynnelse Beh. av kontanter og kontantekv. ved per. slutt Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter og bankinnskudd. Bundne midler er inkludert og utgjør tnok (tnok i 2002). Av dette gjelder tnok garanti for fremtidige pensjonsutbetalinger. 40

33 Noter til årsregnskap 2003 Om Oslo Børs Holding ASA Oslo Børs Holding ASA ble stiftet i april Ultimo mai 2001 ble samtlige eiendeler og forpliktelser i den selveiende institusjonen Oslo Børs overført til Oslo Børs ASA med aksjer i Oslo Børs ASA som vederlag. Aksjene i Oslo Børs ASA ble overført Oslo Børs Holding ASA med aksjer i Oslo Børs Holding ASA som vederlag. Aksjene i Oslo Børs Holding ASA ble solgt ved offentlig spredningssalg i mai Transaksjonen hvor børsvirksomheten ble overført til Oslo Børs ASA var gjenstand for kontinuitetsgjennomskjæring, og balanseførte verdier av eiendeler og forpliktelser ble dermed videreført fra Overføringen av aksjene i Oslo Børs ASA til Oslo Børs Holding ASA ble behandlet på samme måte. Konsernregnskapet for Oslo Børs Holding presenteres som om de nevnte transaksjonene hadde funnet sted ved inngangen til den tidligste periode det presenteres tall for. Oslo Børs Holding ASA eier 100% av aksjene i Oslo Børs ASA som igjen eier 100% av aksjene i Oslo Børs Informasjon AS. Prinsipper for utarbeidelse av konsernregnskapet Konsernet omfatter Oslo Børs Holding ASA, Oslo Børs ASA og Oslo Børs Informasjon AS. Konsernregnskapet viser konsernets økonomiske stilling og resultat når konsernselskapene betraktes som en økonomisk enhet. Ved konsolideringen er oppkjøpsmetoden benyttet. Dette innebærer at den historiske kjøpesummen for aksjene i datterselskapet er erstattet med den virkelige verdien av eiendeler og gjeld i datterselskapet på kjøpstidspunktet. Alle interne transaksjoner samt gjeld og tilgodehavende mellom mor og datterselskap er eliminert. I morselskapets regnskap er andelen i datterselskapet vurdert etter egenkapitalmetoden. De benyttede regnskapsprinsippene Regnskapene er utarbeidet i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk. Prinsippene som er beskrevet nedenfor er benyttet på en ensartet og konsistent måte i de presenterte regnskapene. Prinsipper for klassifisering, periodisering og vurdering Klassifisering i resultatregnskapet Inntekter og kostnader som vedrører driften er klassifisert som driftsinntekter og driftskostnader og inngår i beregningen av driftsresultatet. Finansielle poster er klassifisert etter driftsresultat men før ordinært resultat før skattekostnad. Disponering av årets resultat fremgår av årsregnskapet. Klassifisering i balansen Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler i balansen. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Inntekter og kostnader Børsens inntekter består i stor grad av honorar for tjenester som utføres på daglig basis, men som faktureres i forkant eller i ettertid. I samsvar med opptjeningsprinsippet periodiseres fakturerte inntekter utfra hva som er opptjent i den enkelte regnskapsperiode. Utgifter kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt (sammenstillingsprinsippet). Utgifter som ikke kan knyttes til noen inntekt kostnadsføres når de påløper. Utgifter som bare indirekte kan knyttes til inntekter kostnadsføres basert på tilnærmingsmetoder, som for eksempel avskrivninger av driftsmidler over antatt økonomisk levetid. Valutabehandling Pengeposter i utenlandsk valuta behandles til dagskurs. Resultatposter i utenlandsk valuta regnskapsføres til transaksjonsdagens kurs. Det samme gjelder andre balanseposter enn pengeposter. Usikre forpliktelser Usikre forpliktelser regnskapføres i samsvar med NRS (F) usikre forpliktelser og betingde eiendeler. Usikre forpliktelser blir regnskapsført dersom det er sannsynlighesovervekt for at de kommer til oppgjør. Beste estimat benyttes ved beregning av oppgjørsverdi. Vurdering av eiendeler og gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld er vurdert til henholdsvis laveste og høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Dersom det foreligger indikasjoner på verdifall undersøkes det om det er behov for nedskrivninger til virkelig verdi (høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi). Hvis nødvendig foretas nedskrivning til virkelig verdi. Varige driftsmidler balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte avskrivninger og eventuelle nedskrivninger. Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader. Påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives over gjenværende levetid for driftsmidlet. Skillet mellom vedlikehold og påkostning/forbedring vurderes i forhold til driftsmidlets stand ved anskaffelsen av driftsmidlet. Ved endring i estimat for levetid avskrives balanseført verdi ved begynnelsen av regnskapsperioden over ny gjenværende levetid. Driftsmidler som leies på betingelser som i det vesentligste overfører økonomiske rettigeter og forpliktelser til Oslo Børs aktiviseres som varige driftsmidler til nåverdien av minimumsleien, alternatit til virkelig vedi dersom denne er lavere. Forpliktelsen inngår som en langsiktig gjeld. For øvrige leieavtaler er leiebetalingen en driftskostnad som fordeles systematisk over leieperioden. Pensjonskostnader og pensjonsmidler/- forpliktelser er regnskapsmessig behandlet i henhold til Norsk RegnskapsStandard Pensjonskostnader. Konsernets pensjonsordning er en ytelsesplan. Ved beregninger av pensjonskostnaden benyttes en lineær opptjeningsprofil basert på forventet sluttlønn. Planendringer amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid. Det samme gjelder estimatavvik i den grad de akkumulert overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor). Skattekostnaden knyttes til det regnskapsmessige resultatet og består av betalbare skatter og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel i balansen er beregnet med nominell skattesats på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Midlertidige forskjeller knyttet til anleggsmidler som vil reversere langt frem i tid er ikke medtatt i beregning av utsatt skattefordel. 41