OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Oppdatert med forespørsel FO 14/ Utvalg: Levanger kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Levanger Rådhus Dato: Tid: 15:00 Merk! Tidspunkt! Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e- post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Etter møtet vil det bli servert julemat i kantina Saksnr Innhold PS 70/11 Regional transportplan - høring PS 71/11 Endring av selskapsavtale - Innherred Renovasjon PS 72/11 Overføring av Levanger Boligforvaltning KF og Levanger rådhus AS til Levanger kommune PS 73/11 Reguleringsplan Vollamarka boligfelt 2. etappe - endring PS 74/11 Skogn Idrettslag søker om forskuttering av spillemidler til kunstgressbane på Remyra, Skogn PS 75/11 Spillemidler til idrettsanlegg 2011/ Rullering av handlingsprogram/prioritering av søknader PS 76/11 Frol oppvekstsenter - Byggeregnskap for nybygg, rehabilitering og trafikksikkerhetstiltak. PS 77/11 Trønderhallen KF - budsjett 2012 PS 78/11 Levanger Boligforvaltning KF - Budsjett 2012 PS 79/11 Vann og Avløpsgebyr 2012 PS 80/11 Budsjett 2012 og Økonomiplan Levanger kommune FO 14/11 Spørsmål fra Hanne Ihler Toldnes vedrørende flomsikring (utlagt ) Det vil bli avholdt følgende ekstraordinære generalforsamlinger fra kl (kommunestyrets møte vil settes etter dette): AS Levanger Tomteselskap jfr. egen innkalling til ekstraordinær generalforsamling. Levanger Næringsselskap AS jfr. egen innkalling til ekstraordinær generalforsamling Kulturelt innslag: Fiolininnslag og sanginnslag v/kulturskoleelever. Levanger, den 8. desember 2011 Hans Heieraas Varaordfører OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 Sakliste Saksnr Innhold PS 70/11 Regional transportplan - høring PS 71/11 Endring av selskapsavtale - Innherred Renovasjon Levanger kommune Kommunestyret Sakliste PS 72/11 Overføring av Levanger Boligforvaltning KF og Levanger rådhus AS til Levanger kommune PS 73/11 Reguleringsplan Vollamarka boligfelt 2. etappe - endring PS 74/11 Skogn Idrettslag søker om forskuttering av spillemidler til kunstgressbane på Remyra, Skogn PS 75/11 Spillemidler til idrettsanlegg 2011/ Rullering av handlingsprogram/prioritering av søknader PS 76/11 Frol oppvekstsenter - Byggeregnskap for nybygg, rehabilitering og trafikksikkerhetstiltak. PS 77/11 Trønderhallen KF - budsjett 2012 PS 78/11 Levanger Boligforvaltning KF - Budsjett 2012 PS 79/11 Vann og Avløpsgebyr 2012 PS 80/11 Budsjett 2012 og Økonomiplan Levanger kommune Innhold Regional transportplan - høring... 3 Endring av selskapsavtale - Innherred Renovasjon Overføring av Levanger Boligforvaltning KF og Levanger rådhus AS til Levanger kommune Reguleringsplan Vollamarka boligfelt 2. etappe - endring Skogn Idrettslag søker om kommunal støtte til realisering av kunstgressbane på Reemyra, Skogn Spillemidler til idrettsanlegg 2011/ Rullering av handlingsprogram for anlegg/prioritering av søknader Frol oppvekstsenter - Byggeregnskap for nybygg, rehabilitering og trafikksikkerhetstiltak Trønderhallen KF - budsjett Levanger Boligforvaltning KF - Budsjett Vann og Avløpsgebyr Budsjett 2012 og Økonomiplan Levanger kommune FO 14/11 Spørsmål fra Hanne Ihler Toldnes vedrørende flomsikring Side 2 av 52

3 Levanger kommune Sakspapir Regional transportplan - høring Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2005/ /120 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /11 Levanger kommunestyre /11 Verdal kommunestyre /11 Saksprotokoll i Samkommunestyret Forslag i møte: AP v/arild Børseth fremmet følgende tillegg til pkt. 2 og nytt pkt. 3: Tillegg pkt. 2 Hell-Muruvik framstår som den beste løsningen. 3. Det er viktig at vi beholder regulariteten i fergeavganger på ruten Levanger-Ytterøy, eller helst øke den. Avstemning: Innstillingas pkt. 1 enstemmig vedtatt. Innstillingas pkt. 2 alternativt mot innstillingas pkt. 2 inkludert tilleggsforslaget fra AP innstillinga med tilleggsforslag ble vedtatt med 10 stemmer. 7 stemmer ble avgitt for administrasjonssjefen innstilling. Forslag til nytt pkt. 3 vedtatt med 14 mot 3 stemmer. INNSTILLING: Kommunen mener Regional transportplan (RTP) er et godt grunnlag for felles strategi i Midt-Norge for prioriteringer i Nasjonal transportplan (NTP). Forslaget til RTP viser på en god måte relevante problemstillinger innen samferdselssektoren i landsdelen. Kommunen vil spesielt peke på: 1. Videreutvikling av Trønderbanen må prioriteres i tråd med ambisjoner om Trondheim - Steinkjer 1 time. Viktige milepeler er nådd med Gevingåsen tunell og detaljplaner for elektrifisering. Dette må følges opp med ytterligere investeringer. Realisering av elektrifisering er en klar milepel for å oppnå redusert reisetid, framtidsrettet materiellutskifting og betydelige klimaeffekter. Kommunen viser til uttalelse til konseptvalgutredning (KVU) Trondheim Steinkjer for samordna utbygging av E6 og jernbane. Det pekes her på at jernbanen må bygges ut i henhold til konsept 4 (maksimumskonseptet), og at E6 bygges med fire felt der trafikkbelastningen er størst, og ellers trefeltsveg. Dette må legges til grunn for Side 3 av 52

4 Side 4 av 52 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste langsiktig utvikling på aksen. I tillegg bør mulighetsstudie Meråkerbanen løftes fram for å oppnå synergieffekter med elektrifisering og for styrking av det Midt-nordiske transportsystemet. 2. Lokalisering av logistikknutepunkt for Trondheimsregionen er viktig for at knutepunktet kan bli et midtpunkt for effektiv handtering av godsstrømmer både på veg, sjø, bane (og fly). Logistikknutepunktet skal være et intermodalt knutepunkt med god vegforbindelse for omlasting mellom bil, båt, bane (og fly), og det må innrettes med tanke på å gjøre næringslivet mer konkurransedyktig. Det skal lokaliseres slik at det har potensial som næringsklynge for gods og logistikk. Dess mer en vektlegger rollen som brohode i internasjonal handel, dess viktigere blir sjødelen, og dess større regional betydning vil lokaliseringen ha. Hell-Muruvik framstår som den beste løsningen. 3. Det er viktig at vi beholder regulariteten i fergeavganger på ruten Levanger-Ytterøy, eller helst øke den. Administrasjonssjefens forslag til innstilling: Kommunen mener Regional transportplan (RTP) er et godt grunnlag for felles strategi i Midt-Norge for prioriteringer i Nasjonal transportplan (NTP). Forslaget til RTP viser på en god måte relevante problemstillinger innen samferdselssektoren i landsdelen. Kommunen vil spesielt peke på: 1. Videreutvikling av Trønderbanen må prioriteres i tråd med ambisjoner om Trondheim - Steinkjer 1 time. Viktige milepeler er nådd med Gevingåsen tunell og detaljplaner for elektrifisering. Dette må følges opp med ytterligere investeringer. Realisering av elektrifisering er en klar milepel for å oppnå redusert reisetid, framtidsrettet materiellutskifting og betydelige klimaeffekter. Kommunen viser til uttalelse til konseptvalgutredning (KVU) Trondheim Steinkjer for samordna utbygging av E6 og jernbane. Det pekes her på at jernbanen må bygges ut i henhold til konsept 4 (maksimumskonseptet), og at E6 bygges med fire felt der trafikkbelastningen er størst, og ellers trefeltsveg. Dette må legges til grunn for langsiktig utvikling på aksen. I tillegg bør mulighetsstudie Meråkerbanen løftes fram for å oppnå synergieffekter med elektrifisering og for styrking av det Midt-nordiske transportsystemet. 2. Lokalisering av logistikknutepunkt for Trondheimsregionen er viktig for at knutepunktet kan bli et midtpunkt for effektiv handtering av godsstrømmer både på veg, sjø, bane (og fly). Logistikknutepunktet skal være et intermodalt knutepunkt med god vegforbindelse for omlasting mellom bil, båt, bane (og fly), og det må innrettes med tanke på å gjøre næringslivet mer konkurransedyktig. Det skal lokaliseres slik at det har potensial som næringsklynge for gods og logistikk. Dess mer en vektlegger rollen som brohode i internasjonal handel, dess viktigere blir sjødelen, og dess større regional betydning vil lokaliseringen ha. Vedlegg: RTP, rapport Transportstrømmer og udekket transportbehov Planprogram for RTP RTP, delrapport Hurtigbåt RTP, delrapport Ferjestrategi Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

5 Ingen Saksopplysninger: Bakgrunn Fylkeskommunene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal har fattet vedtak om at det skal utarbeides en felles regional transportplan (RTP). Denne skal være regionens innspill til neste rullering av Nasjonal transportplan (NTP). RTP skal bidra til å nå fylkeskommunens målsetting om å utvikle et konkurransedyktig og fremtidsrettet transportsystem sett i en helhet mellom de ulike transportformer (veg, bane, sjø og luftfart). Fylkestinget i Nord-Trøndelag vedtok å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn med høringsfrist Vedtaket i fylkestinget ble følgende: 1. Regional transportplan (RTP) gis status som regional plan, og blir dermed bestemmende på de områder fylkeskommunen har myndighet og forvaltningsansvar. Planen legges ut til offentlig ettersyn. Høringsfrist settes til Fylkestinget vil at konklusjonene i RTP utredningene gis som et innspill til arbeidet med Nasjonal transportplan. 3. Det er bred trøndersk politisk enighet om elektrifisering av både Trønderbanen og Meråkerbanen. Planen endres slik at dette kommer tydelig fram. Det er nødvendig med systematiske og strekningsvise investeringer på E6 mellom Grong og Nordlandsgrensa og satsing på jernbane nord for Steinkjer i NTP For at denne satsingen skal komme med i NTP er det viktig at tiltakene innarbeides i høringsutkastet for RTP som innspill i arbeidet med NTP. Da fylkesrådet behandlet saken (som en innstilling til fylkestinget) gjorde rådet følgende vurderinger som fulgte saken til fylkestinget: Fylkesrådet anbefaler å gi RTP status som regional plan, og gjøre den bestemmende eller retningsgivende innenfor de områder fylkeskommunen har myndighet og forvaltningsansvar. Kommunene og andre interesserte gis reell påvirkningsmulighet gjennom offentlig ettersyn. Gjennom høringen kan det bli avdekket behov for nærmere vurdering av udekte transportbehov i regionen, og en vil ha et breiere grunnlag for å vedta strategi for ferje og hurtigbåt. Videre løftes konklusjonene i RTP fram som et innspill til arbeidet med Nasjonal transportplan (NTP). Forrige NTP løftet fram drift og vedlikehold som utfordring. I gjennomføringsfasen av NTP har det vist seg at vedlikeholdsetterslepet har vært underestimert. Det er fortsatt behov for å øke fokuset på drift og vedlikehold for å ta vare på eksisterende infrastruktur i regionen. For å bedre vedlikeholdet av fylkesvegene er det behov for å øke rammetilskuddet. Samtidig er det behov for standardøkning på deler av fylkesvegnettet, både for å sikre regional utvikling og bedre trafikksikkerhet. Det er viktig å ha godt teknisk grunnlag for å dimensjonere pengebehovet for både transportetatenes og fylkeskommunenes pengebehov innen samferdsel. Videreutvikling av Trønderbanen må prioriteres i tråd med ambisjoner om Trondheim Steinkjer 1 time. Viktige milepeler er nådd med Gevingåsen tunell og detaljplaner for Side 5 av 52

6 Side 6 av 52 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste elektrifisering, men dette må følges opp med ytterligere investeringer. Realisering av elektrifisering er en klar milepel for å oppnå redusert reisetid, framtidsrettet materiellutskifting og betydelige klimaeffekter. Det forutsettes at konseptvalgutredning (KVU) Trondheim Steinkjer for E6 og jernbane legges til grunn for langsiktig utvikling på aksen, og at mulighetsstudie Meråkerbanen løftes fram for å oppnå synergieffekter med elektrifisering og for styrking av det Midt-nordiske transportsystemet. Med utgangpunkt i antallet skadde og drepte i trafikken, bør NTP tilrettelegge for systematisk styrking av trafikksikkerhetsarbeidet. Rassikringspakken bør styrkes, med økt vekt på utfordringene ved planlegging og gjennomføring av tiltak i områder med kvikkleire. Det er viktig å videreutvikle flyplassene i fylket. Trondheim lufthavn, Værnes er sentral for regional utvikling, på samme måte som de regionale flyplassene er svært viktige for næringslivet i respektive influensområder. Fylkesrådet mener det må stilles til disposisjon tilstrekkelig midler for kollektivtransport i distriktene, og er svært opptatt av å oppnå bedre utnyttelse av midlene. Det er viktig med en bedre samordning av kollektivtilbudet og andre offentlig betalte transporter. Dette kan være syketransport, men i distriktene også skoleskyss og tilrettelagt transport for funksjonshemmede. Indre Namdal og Ytre Namdal er så langt lite tilgodesett med tiltak i NTP. Fullføring av Nes bru er viktig. Fylkesrådet mener det skal satses på utbedring av flaskehalser på E6 Nord for Grong, for eks ved å prioritere innen strekningsvis vedlikeholdsprogram. Logistikknutepunkt Trondheimsregionen skal være et intermodalt knutepunkt med god vegforbindelse for omlasting mellom bil, båt, bane (og fly), og det skal innrettes med tanke på å gjøre næringslivet mer konkurransedyktig. I tråd med nasjonale målsettinger, og i et langsiktig perspektiv, må en effektiv og rasjonell tilknytning til havn vektlegges i det videre planarbeidet. Kommunene og andre interesserte gis reell påvirkningsmulighet gjennom offentlig ettersyn. Endelig behandling med vedtak vil gjøres av nytt fylkesting, med sikte på nyåret RAPPORTEN (Planforslaget) De ulike delrapportene i RTP er vedlagt i form av linker. Delrapportene er: Transportstrømmer og manglende transportbehov Ferjestrategi Hurtigbåt I det følgende er det gjengitt utdrag fra oppsummeringen i rapporten "Transportstrømmer og manglende transportbehov. Nasjonal transportplan er under arbeid, og vil legge premisser og rammer for den nasjonale transportpolitikken de neste 10 år. I denne fasen er det viktig at de regionale behov blir synliggjort og dokumentert. De tre fylkene Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag har valgt å utarbeide en felles transportplan som ser transportutfordringene i regionen i sammenheng, og synliggjør de viktigste

7 Side 7 av 52 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste transportbehovene. Hensikten er å gi et samordnet innspill til NTP-prosessen. Samtidig synliggjør planen noen av de viktigste felles utfordringer som fylkeskommunene selv må løse innenfor de rammer de har til rådighet. I tillegg til den felles regionale transportplanen, utarbeider hver enkelt fylkeskommune fylkesvegplaner og andre planer som grunnlag for konkrete prioriteringer i de enkelte fylker. Ut fra analysene i kapitlene foran, er de udekte transportbehovene store i hele regionen og i alle transportsektorer. De økonomiske rammene er begrenset og det vil ikke være mulig å innfri alle behov i overskuelig framtid. Det er derfor nødvendig å prioritere de utfordringene som har størst betydning for befolkning og næringsliv i regionen. Nedenfor oppsummeres de viktigste transportbehovene som bør innfris på kort sikt, samt strategier og tiltak som er nødvendig for å tilfredsstille disse transportbehovene. Det er i denne sammenheng særlig fokusert på de regionale utfordringer, dvs. utenfor de største byene. Også byområdene har store behov og utfordringer i forhold til transport, men disse blir behandlet mer inngående i andre planer. Viktigste transportbehov Ut fra gjennomgangen av transportstrømmer, transportinfrastruktur og transporttilbud kan man oppsummere de viktigste transportbehovene i følgende punkter: Behov for reisetidsforbedring mellom Trondheim og Steinkjer. Aksen Trondheim Stjørdal Levanger Verdal Steinkjer er en viktig bo- og arbeidsmarkedsregion med potensial for videreutvikling av en flerkjernet bystruktur med effektive forbindelser mellom byene. Som ledd i utvikling av en større felles bo og arbeidsmarkeds- og serviceregion på strekningen, er det behov for reduksjon av reisetider på Trønderbanen. Redusert reisetid på Trønderbanen vil også ha stor betydning for å knytte ytre og indre Namdal nærmere Trondheim. Dette er regioner med spredt bosetting og utfordringer i forhold til befolkningsutvikling. Behov for bedre framkommelighet på hovedvegnettet i regionen, særlig på E6 og E39. Riksvegnettet er ryggraden i vegsystemet. For næringslivets transporter og befolkningens transport mellom byer og tettsteder, er det viktig å ha høyt fokus på å forbedre disse hovedårene, både med hensyn til reduserte reisetider, økt pålitelighet og sikkerhet. I tillegg er det en del fylkesveger med utpreget regional funksjon som er viktig for næringsliv og befolkning. Behov for bedre tilrettelegging for gods på sjø og bane. Potensialet for overføring til sjø og bane er størst mellom Midt-Norge og andre regioner. Internt i regionen må det forventes at godstransport i stor grad må foregå med lastebil. Aktuelle virkemidler er nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen, bedre vegtilknytninger til knutepunktene, samt en gjennomgang av rammebetingelser innenfor sjøtransport. Behov for mer helhetlig virkemiddelbruk i transportytelsene for persontransport. Kollektivtilbudet i regionen er ikke optimalt, noe som bl.a. skyldes at ansvaret er fragmentert mellom Staten, Fylkeskommunen og kommunene. Det er behov for en gjennomgang og endring av ansvarsforholdene, slik at Fylkeskommunene får et mer

8 helhetlig ansvar. Strategier og tiltak Innspill til Nasjonal transportplan Med utgangspunkt i de viktigste transportbehovene i regionen, er det foreslått konkrete strategier og tiltak for å innfri behovene. Nasjonal transportplan omhandler i hovedsak statlig infrastruktur og statlige rammebetingelser for Fylkeskommunene. De foreslåtte strategier og tiltak i dette avsnittet er derfor i hovedsak konsentrert om de strategier og tiltak som Staten har ansvaret for. Det er valgt å konsentrere seg om få, men viktigste strategier som har stor betydning for befolkning og næringsliv i regionen og som samtidig synes realistisk å få gjennomført på kort sikt. Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Det første skrittet mot en forbedret reisetid på Trønderbanen er elektrifisering av Trønderbanen. Elektrifisering vil bidra til redusert reisetid, miljøgevinster, bedre muligheter til å kjøre gjennomgående tog sør og nord for Trondheim, enhetlig togpark, lavere driftskostnader, større fleksibilitet og bedre utnyttelse. Dagens dieseltog har en forventet levetid på ca. 8 år, og det er lite fremtidsrettet å investere i nye dieseltog. Videre utvikling av Trønderbanen er først og fremst innkortinger, lengre kryssingsspor, revidert holdeplasstruktur, knutepunktsutvikling m.m. Når Trønderbanen er elektrifisert, gjenstår en strekning på Meråkerbanen på ca 7 mil mellom Hell og Storlien. Med tanke på å utnytte et framtidig potensial for jernbaneforbindelser til Sverige, vil det være gode synergieffekter ved å elektrifisere disse to strekningene som en samlet pakke med felles strømforsyning. Framdrift på viktige riksvegprosjekter. Det er viktig at det stilles midler til rådighet for at foreliggende handlingsprogram for perioden blir gjennomført som planlagt. Deretter er det viktig å fokusere på planlegging og gjennomføring av nye prosjektstrekninger på riksvegnettet i neste planperiode. De pågående konseptvalgutredningene for E6 og E39 vil klargjøre løsningsvalg og investeringsrekkefølge for strekningene. Det bør særlig fokuseres på å få sammenhengende standard på de to riksvegene E6 og E39, men også andre riksvegstrekninger har store investeringsbehov, som beskrevet i rutevise utredninger og i pågående konseptvalgutredninger, og som betinger betydelig økt innsats i forhold til i dag. Rassikring I dag bevilges en øremerket årlig ramme til rassikring over statsbudsjettet på 1 mrd til sammen for riks- og fylkesveger i Norge. Denne er ikke høy nok til å ivareta de utfordringene som finnes på riks- og fylkesvegnettet. Denne posten bør dobles til 2 mrd pr. år for å kunne løse de viktigste problemene. I tillegg til jord, stein og snøskred, har deler av regionen også mye kvikkleire. Dette gir spesielle utfordringer, særlig knyttet til nye anlegg, og det er behov for bedre kartlegging og undersøkelser, slik at ras kan unngås. Side 8 av 52

9 Økte rammetilskudd til samferdselsformål i fylkene Det er behov for økte rammetilskudd til samferdselsformål i fylkene, bla er det stort behov for forbedring av vegstandarden på viktige regionale fylkesveger som har stor betydning for befolkning og næringsliv. For at fylkene skal være i stand til å oppgradere disse vegene, i tillegg til alle andre utfordringer innenfor fylkeskommunens ansvarsområde, er det behov for økte rammetilskudd til samferdselsformål. Prioritering av de konkrete vegprosjektene gjøres av hvert enkelt fylke ved behandling av fylkesvegplanene. Rammetilskuddene til samferdsel i fylkeskommunene tar ikke høyde for store vedlikeholds- og ombyggingsbehov for ferjekaier. Regionen har et stort antall fergekaier som krever oppgradering i en størrelsesorden som langt overskrider det fylkeskommunene kan dekke gjennom rammetilskuddet. Det er derfor nødvendig at rammetilskuddene til samferdselsformål i større grad tar hensyn til de store utfordringene knyttet til ombygging av fergekaier, biloppstillingsplasser og å ta igjen vedlikeholdsetterslep for det store antallet fergekaier i regionen. Befolkningsveksten, særlig i de større byene skaper utfordringer som bare kan løses ved hjelp av en økt satsing på kollektivtransport. Dette krever også økte rammetilskudd i årene framover. Etablere logistikknutepunkt i Trondheimsregionen For å styrke jernbanetransportens konkurransekraft i årene framover, er det nødvendig å flytte dagens godsterminal på Brattøra. Konseptvalgutredningen for nytt logistikknutepunkt belyser aktuelle konsepter, men endelig lokalisering er ikke avgjort. Det er viktig å holde framdrift i arbeidet, slik at et nytt logistikknutepunkt kan realiseres. Gjennomgang av rammebetingelser innenfor sjøtransport Det hevdes at de mange avgiftene på sjøtransport bidrar til å svekke konkurranseevnen for sjøtransport i forhold til lastebil. Det er behov for en samlet gjennomgang av rammebetingelsene med tanke på å utnytte sjøtransportens fordeler der dette er hensiktsmessig i forhold til bil. Fylkeskommunene må få et helhetlig ansvar for kjøp av transporttjenester i fylkene. I dag har staten ansvaret for nasjonal kollektivtransport i form av flytilbud og landsdekkende jernbanetilbud. I tillegg har staten ansvar for deler av det regionale kollektivtransporttilbudet i form av kjøp av regionale jernbanetjenester og helsetransport. Fylkeskommunene har ansvaret for kollektivtransport med buss og båt, skoletransport, TT-transport. Det er behov for en bedre samordning av regionale kollektivtjenester. Dette kan gjøres ved at Fylkeskommunene får et helhetlig ansvar for all regional kollektivtransport, herunder tog og helsetransporter. Strategier innenfor fylkeskommunenes ansvar Innen samferdsel har Fylkeskommunen først og fremst ansvar for drift, vedlikehold og investeringer på fylkesvegnettet og innkjøp/ konsesjoner for transporttjenester for persontransport. Fylkeskommunen finansierer virksomheten ved hjelp av skatteinntekter og rammetilskudd fra Staten, men har i utgangspunktet innenfor visse betingelser politisk frihet til å disponere midlene fritt. Side 9 av 52

10 Det politiske handlingsrommet er begrenset og bør som beskrevet i forrige kapittel økes for å oppnå sterkere regional utvikling. De strategiske valgene innenfor det eksisterende handlingsrommet, vil først og fremst dreie seg om avveininger i forhold til: Fordeling av midler til samferdselsformål i forhold til andre sektorer (f.eks videregående opplæring). Fordeling mellom ulike samferdselsformål; drift, vedlikehold og investeringer for fylkesveger, midler til kjøp av persontransporttjenester på buss, båt og ferge. Prioritering av fylkesvegprosjekter. Servicenivå og standard for de enkelte persontransporttilbud og fergetjenester. Muligheter for mer effektiv utnyttelse av midlene gjennom smartere løsninger eller mer effektive innkjøpsrutiner. Det er de enkelte fylkeskommunene som gjør disse avveiningene for de enkelte fylker. Fylkene er forskjellige og har til dels ulike behov/ ulike prioriteringer i forhold til de enkelte fylkenes geografi, befolkning, bosetting og næringsliv. Det utarbeides derfor egne fylkesvegplaner for de enkelte fylker som er viktig strategiske dokument. Samtidig er det en del felles utfordringer som strekker seg over fylkesgrensene og som er egnet til samarbeid. I en felles regional transportplan som dette, er det valgt å fokusere på de områdene som kan egne seg for samarbeid og arbeidsdeling, utveksling av kunnskap og erfaringer, samt felles strategier i forhold til statlige myndigheter. I det etterfølgende er det skissert enkelte forslag til strategier og tiltak fylkeskommunene bør arbeide med framover i fellesskap. Tilrettelegging av et sammenhengende høyfrekvent kollektivtilbud internt i regionen På aksen Volda Ålesund Molde Kristiansund Trondheim Steinkjer Namsos er det behov for et sammenhengende forutsigbart tilbud. Viktige elementer er: Forlenge timeekspressen fra Kristiansund til Trondheim langs E39. Oppgradere knutepunkter langs hele aksen Samordnet ruteplan, billettsystem, reiseinformasjon Samordne tilknytningsruter slik at parallellkjøring minimaliseres Bedre utnyttelse av midlene til kollektivtransport i distriktene I flere områder med lite markedsgrunnlag vil det være potensial for å vurdere dagens rutetransporttilbud i forhold til andre måter å tilby et godt tilbud til befolkningen. Noen steder kan man samle små og spredte transportstrømmer til mer effektive tilbud. Andre steder vil økt bruk av bestillingstransport kunne gi både et bedre tilbud og mer effektiv utnyttelse av fylkeskommunens midler enn i dag. De tre fylkeskommunene bør samarbeide om en samlet strategi for kollektivtransport i distriktene. For å videreutvikle kollektivtilbudet trengs økte økonomiske rammer med langsiktighet og forutsigbarhet kombinert med incentivordninger for å prøve ut nye tilbud. Det er viktig med en bedre samordning av kollektivtilbudet og andre offentlig betalte transporter. Dette kan være syketransport, men i distriktene også skoleskyss og tilrettelagt transport for funksjonshemmede. Samarbeid om innkjøp av transporttjenester. Hver enkelt fylkeskommune kjøper i dag inn transporttjenester for store beløp innen lokal og regional busstransport, båttransport og fergetjenester, enten i egen regi, gjennom Side 10 av 52

11 egne innkjøpsselskap eller via Statens vegvesen. De politiske avveiningene foregår i de enkelte fylkeskommuner. Etter at de politiske valg med hensyn til standard og servicenivå er gjort, er det videre arbeid av administrativ og innkjøpsteknisk art. I dag er innkjøpspraksisen uensartet og kompetansen til dels spredt. Samarbeidet mellom Fylkeskommunene og Statens vegvesen har vært variabelt, og Fylkeskommunene opplever i varierende grad at Statens vegvesen er i stand til å prioritere planleggingsinnsats og forvaltning av de fylkeskommunale veger og fergesamband. Det bør samarbeides om å utarbeide en felles innkjøpsstrategi hvor også potensialet for større samordning og effektivisering av innkjøpene vurderes. I dette arbeidet må også forholdet til sams vegadministrasjon i Statens vegvesen klargjøres. I en slik strategi må det bl.a. vurderes: Anbudsperioder Kontraktsstrategi, herunder bruk av netto- eller bruttoanbud Fylkesoverskridende buss og båtruter. Behov for en felles innkjøpsenhet Vurdering: Administrasjonssjefen mener RTP er et godt grunnlag for felles strategi i Midt-Norge for prioriteringer i NTP, og at forslaget til RTP på en god måte trekker fram relevante problemstillinger innen samferdselssektoren i landsdelen. Administrasjonssjefen viser til fylkesrådets vurderinger av og tilrår at kommunen peker på samordna utbygging av bane og veg mellom Trondheim og Steinkjer som det viktigste samferdselsprosjektet å bringe inn i første revisjon av Nasjonal transportplan. Videreutvikling av Trønderbanen må prioriteres i tråd med ambisjoner om Trondheim Steinkjer 1 time. Viktige milepeler er nådd med Gevingåsen tunell og detaljplaner for elektrifisering, men dette må følges opp med ytterligere investeringer. Realisering av elektrifisering er en klar milepel for å oppnå redusert reisetid, framtidsrettet materiellutskifting og betydelige klimaeffekter. Det tilrås å vise til kommunen sin uttalelse til konseptvalgutredning (KVU) Trondheim Steinkjer for E6 og jernbane. Dette må legges til grunn for langsiktig utvikling på aksen. I tillegg bør mulighetsstudie Meråkerbanen løftes fram for å oppnå synergieffekter med elektrifisering og for styrking av det Midt-Nordiske transportsystemet. I forbindelse med KVU logistikknutepunkt for Trondheimsregionen, er det reist noen grunnleggende spørsmål, som RTP bør forholde seg til. Det er grunnleggende diskusjon om nytten av et knutepunkt. Det er vist til mulig lokalisering som kan være midtpunkt for effektiv handtering av godsstrømmer både på veg, sjø, bane (og fly). Administrasjonssjefen mener at det er grunn til å understreke at logistikknutepunktet skal være et intermodalt knutepunkt med god vegforbindelse for omlasting mellom bil, båt, bane (og fly), og det skal innrettes med tanke på å gjøre næringslivet mer konkurransedyktig. Det skal lokaliseres slik at det har potensial som næringsklynge for gods og logistikk. Grunnlaget for dette er et spørsmål om hva logistikknutepunktet skal inneholde, et spørsmål som kan ha betydning for alle tre fylkene. Dess mer en vektlegger rollen som brohode i internasjonal handel, dess viktigere blir sjødelen, og dess større regional betydning vil lokaliseringen ha. Dette bør påpekes i kommunens uttalelse. Side 11 av 52

12 Levanger kommune Sakspapir Endring av selskapsavtale - Innherred Renovasjon Saksbehandler: E-post: Tlf.: Finn Christiansen finn.christiansen@levanger.kommune.no Arkivref: 2005/ /F50 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /11 Levanger kommunestyre /11 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Arild Børseth (DNA) fremmet på vegne av DNA, SP og KRF følgende endringsforslag: 14 Siste avsnitt endres til: Representantskapets og styrets møter er åpne og kan kun lukkes på bakgrunn av særskilt vedtak. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling, med endringsforslag i møtet, enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Med forbehold om endelig vedtak i representantskapet i Innherred Renovasjon IKS godkjenner Levanger kommune selskapsavtale for Innherred Renovasjon med endringer i 1, 6, 8 og Siste avsnitt endres til: Representantskapets og styrets møter er åpne og kan kun lukkes på bakgrunn av særskilt vedtak. Rådmannens forslag til innstilling: Med forbehold om endelig vedtak i representantskapet i Innherred Renovasjon IKS godkjenner Levanger kommune selskapsavtale for Innherred Renovasjon med endringer i 1, 6, 8 og 14. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Brev datert den fra Innherred Renovasjon IKS. 2. Forslag til ny selskapsavtale (endringer markert med rødt). Side 12 av 52

13 Saksopplysninger: I brev datert den ber Innherred Renovasjon IKS om at deltakerkommunene godkjenner endringer i selskapsavtalen. Dette skal normalt skje etter formelt vedtak i Innherred Renovasjons IKS sitt representantskap, men i forbindelse med at Inderøy og Mosvik kommuner slår seg sammen er det imidlertid nødvendig at slik godkjenning gis før endelig vedtak fattes i representantskapet. Når det gjelder forslag til endringer vises til brev og forslag til ny selskapsavtale. Vurdering: Rådmannen vil tilrå at formannskapet innstiller til kommunestyret på at den nye selskapsavtalen godkjennes. Side 13 av 52

14 Levanger kommune Sakspapir Overføring av Levanger Boligforvaltning KF og Levanger rådhus AS til Levanger kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bjørn Petter Salberg Arkivref: 2011/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /11 Levanger kommunestyre /11 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Karl M. Buchholdt (V) fremmet følgende forslag til innstilling: 1. Levanger Boligforvaltning videreføres som eget foretak. 2. Levanger Rådhus legges til enheten Bygg og eiendom. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling tiltrådt med 6 mot 3 stemmer som ble avgitt for Buchholdts forslag til innstilling. INNSTILLING: Levanger Boligforvaltning KF og Levanger Rådhus AS avvikles som egne foretak. Drift av virksomhetene/selskapene legges til enheten Bygg og Eiendom. Rådmannens forslag til innstilling: Levanger Boligforvaltning KF og Levanger Rådhus AS avvikles som egne foretak. Drift av virksomhetene/selskapene legges til enheten Bygg og Eiendom. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Omstillingsprogrammet i 2009 sluttrapport fra arbeidsgrupper - Høring Saksopplysninger: I forbindelse med budsjettet for 2009 ble det vedtatt å gjennomføre et omstillingsprogram i Levanger kommune. 1 av 6 delprosjekt som inngikk i programmet var: Side 14 av 52

15 Effektiviserings-gjennomgang administrasjon Levanger kommune Kommunestyret Sakliste I forbindelse med Omstillingsprogrammet i 2009 skrev rådmannen en sluttrapport (heretter rapporten) basert på arbeidet fra gruppene. Rapporten er datert Rådmannen konkluderer i rapporten med at Når det gjelder Levanger boligforvaltning KF og Levanger rådhus as ser rådmannen ikke motforestillinger til å legge disse inn i linjeorganisasjonen etter hvert. Dette har også sammenheng med endringer i valgbarhetsreglene fra neste valg. Levanger kommunestyre fattet den i sak PS 32/10 Omstillingsprogrammet 2009 sluttbehandling etter høring følgende vedtak: Aktiviteten i Levanger boligforvaltning KF og Levanger rådhus as vurderes overført til Levanger kommune innen Rådmannen legger frem en sak om hvordan dette kan gjennomføres innen Vurdering: Levanger Rådhus AS: Levanger Rådhus AS (heretter selskapet) er et heleid kommunalt aksjeselskap etablert den 8. mai Selskapets formål er å bygge og eie forretnings- og kontorbygg i Levanger, samt annen virksomhet som står i naturlig forbindelse med dette, herunder delta i andre selskap med lignende virksomhet. Selskapet har ingen egen driftsorganisasjon eller ansatte, og har i praksis vært fulgt opp av den rådmannsorganiserte eiendomsforvaltningen, med rådgiver Finn Christiansen som daglig leder av selskapet. Dette har vært noe av grunnen til at styret i den siste perioden har vært bemannet fra kommunens administrasjon. Selskapet eier og forvalter 3 bygninger i Levanger sentrum: 1. Levanger rådhus - gnr. 315 bnr. 204 og gnr 315 bnr 202 snr. 1 og 2 2. Levanger bibliotek - gnr. 315 bnr Rolfsfjordgården - gnr. 315 bnr. 13 Selskapet har Levanger kommune som den klart største leietaker. Øvrige leietakere er: 1. Levanger blomsterbutikk AS (årlig husleie kr ,-) 2. Statens Vegvesen (årlig husleie kr ,-) 3. Leva Fro AS (årlig husleie kr ,-) 4. Levanger Legesenter AS (årlig husleie kr ,-) 5. Skatteetaten/Levanger likningskontor (årlig husleie kr ,-) 6. Den Norske Kirke (årlig husleie Betaler ikke husleie som går inn på selskapets konto) 7. Andre etasjen på biblioteket står tom, øvrig areal er utleid Levanger kommune foretar årlige overføringer til selskapet for leie av areal. Overføringene reguleres slik at regnskapet i selskapet går i balanse. Dagens styre består av Ola Stene som styrets leder, Elin Aune Som nestleder, Gerd Talsnes Heggdal, Jostein Trøite og Gunnar L. Myhr. Side 15 av 52

16 Side 16 av 52 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Aksjekapitalen er tapt. Regnskap for 2010 viser en samlet gjeld på kroner ,-. Påløpte, ikke forfalte rentekostnader er på kr ,-. Varige driftsmidler er bokført med kr ,-. Langsiktig gjeld er kr ,- Selskapets omsetning i 2010 var kr ,-. Godtgjøring til styrets medlemmer: Fast godtgjøring styrets leder kr ,- Fast godtgjøring styremedlemmer kr ,- Møtegodtgjørelse kr ,- pr. møte. Levanger Rådhus AS hadde pr et skattemessig fremførbart underskudd på kr. 7,1 mill. Dette gir et mulig fradrag i skatt på over 2 mill. Ved en avvikling vil dette fremførbare underskuddet gå tapt, noe som igjen gir grunnlag for å tilbakeføre tidligere utsatt skattefordel på kr ,- med resultatvirkning for Kommunen kan ikke se at det er mulig å benytte det skattemessige underskuddet verken som et konsernbidrag eller som et skattemessig fradrag i Levanger Rådhus AS. Regnskapet til Levanger rådhus har så langt vært et nullspill, dvs. at underskuddet i driften dekkes via overføringer fra Levanger kommune. Det er derfor lite sannsynlig at selskapet vil gå i overskudd i fremtiden slik at det fremførbare underskuddet på kr. 7,1 millioner kan benyttes. Konsernbidrag kan kun benyttes i et konsern. Kommunen som eier av datterselskaper kan ikke ses på som et konsern i henhold til definisjonen i aksjeloven 1-3 flg.. Det er derfor ikke en reell mulighet å benytte underskuddet gjennom et konsernbidrag. Spørsmålet om konsernbidrag er tatt opp med KOM REV TRØNDELAG IKS, revisjonen uttalte følgende i e-post av : Konsernbidragsbestemmelsene i skatteloven er gitt i 10-2 til Reglene gjelder for aksjeselskaper og likestilte selskaper. Likestilte selskaper er selskaper nevnt i skatteloven 2-2 første ledd b til e, og selskaper nevnt i f og g (dvs. interkommunale selskaper) så langt det passer. Sktl 10-4 viser til konserdefinisjonen i asl 1-3. Imidlertid uttales det i Lignings ABC 2011 s. 73 at morselskapet kan være et AS, ASA eller likestilt selskap. Jeg antar derfor at f.eks. et IKS (likestilt selskap) kan utgjøre konsernspissen, men ikke en kommune. Etter min vurdering er det altså ikke anledning til å bruke konsernbidrag for å utnytte skatteposisjonene i det selskapet som skal avvikles. Siden kommunen ikke kan være konsernspiss i denne sammenheng, vil heller ikke bestemmelsene om konserninterne overføringer etter sktl komme til anvendelse. Jeg antar at kommunen som eier ikke vil være skattepliktig ved en realisasjon av aksjene i de aktuelle selskapene, jf. sktl 2-5. Skattefritaket i 2-38 kommer således ikke til anvendelse. Siden en gevinst ikke vil være skattepliktig, vil det heller ikke være fradrag for eventuelt tap. Ved avvikling av et AS vil det for kommunen som aksjonær utbetales et eventuelt likvidasjonsutbytte, som vil være skattefritt etter skattelovens På den andre siden har ikke kommunen fradragsrett for eventuelle tap ved avviklingen.

17 Beslutning om å oppløse selskapet må fattes av generalforsamlingen med flertall i henhold til reglene i aksjeloven kap. 16. Selve avviklingen skjer i to trinn. Trinn 1 er en beslutning i generalforsamlingen om å oppløse selskapet. Beslutningen meldes straks til Foretaksregisteret. Trinn 2 er kunngjøring av beslutningen i Brønnøysundregistrene slik at eventuelle kreditorer kan melde seg innen en frist på 2 to -måneder. Et selskap som er meldt oppløst, kan ikke slettes før kreditorfristen er utløpt og avviklingsregnskapet er godkjent av selskapets generalforsamling. Melding om at avviklingsregnskapet er godkjent sendes Brønnøysundregistrene som foretar den endelige slettingen. Ved en eventuell oppløsning av Levanger Rådhus AS vil selskapet slettes i enhetsregisteret, men selskapet vil fortsatt være registrert som hjemmelshaver på eiendommene i grunnboken. Det bør derfor før oppløsningen foretas en hjemmelsoverføring av eiendommene i selskapet. Spørsmålet i den sammenhengen blir om det må betales dokumentavgift på hjemmelsoverføringen fra selskapet til Levanger kommune? Kommunen har vært i kontakt med Rådgiver ved Miljøverndepartementet angående spørsmålet om dokumentavgift. Departementet viser til et stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen Vedtaket viser til at gave og lignende til det offentlige er fritatt for avgift jf. vedtakets 2 bokstav a: 2. Fritatt for avgift er a) gaveandel i dokument som inneholder gave og lignende til det offentlige eller til stiftelser og legater med allmennyttige formål, eller til foreninger med allmennyttige formål som har styresete her i landet Det er registerfører ved kartverket - som avgjør om overdragelse av fast eiendom skal anses som en hjemmelsoverføring som utløser dokumentavgift eller ikke. Avgjørelsen kan ankes til lagmannsretten, jf. tingl. 3. Levanger Tomteselskap AS (Tomteselskapet) er under avvikling. I denne prosessen har Tomteselskapet overskjøtet flere eiendommer til kommunen. Ved overskjøtingen benyttet Tomteselskapet fritaksbestemmelsen i ovennevnte stortingsvedtak med positivt utfall. Rådmannen vurderer derfor spørsmålet dit hen at overføringen ikke vil utløse dokumentavgift jf. unntaket i stortingsvedtak om særavgifter til statskassen. Vurdering: Når spørsmål om evt. selskapsorganisering av kommunal virksomhet, eller deltakelse i selskapsorganisert virksomhet, skal besluttes, bør noen forhold vurderes og avveies: a) Hvorfor det er ønskelig/fordelaktig med selskapsorganisering b) Ev. ulemper med selskapsorganisering, særlig i forhold til samordningsbehov med den rådmannsorganiserte virksomheten, og mulige rollekonflikter/inhabilitet for styremedlemmer i den forbindelse. Levanger Rådhus AS leverer i hovedsak internt, og inngår i praksis i den rådmannsorganiserte eiendomsforvaltningen. Dette harmonerer dårlig med formålet til selskapet. Det er uhensiktsmessig å organisere en virksomhet som er så integrert i den løpende interne driften som aksjeselskap jf. ovennevnte vurderingskriterier. Videre har vurderingen sammenheng med endringer i valgbarhetsreglene og inhabilitetsreglene fra neste valg. Side 17 av 52

18 En avvikling vil heller ikke få noen økonomiske konsekvenser i form av tapt bruk av skattemessig fradrag eller påløpt dokumentavgift. Styret i Rådhuset as behandlet saken i møte 14. juni 2011 hvor følgende vedtak ble fattet: 1. Saken utsettes og tas opp til behandling ved en senere anledning. 2. Avklaringer rundt dokumentavgiften og den skattemessige side må foretas. Det vil bli avviklet nytt styremøte i selskapet før kommunestyrets behandling. Uttalelse fra styret vil bli framlagt for kommunestyret. Anbefaling: Selskapet avvikles og eiendommene overføres til kommunen. Drift av virksomheten legges til enheten Bygg og Eiendom, noe som i realiteten bare er en videreføring av dagens kommunale drift. Levanger Boligforvaltning KF Levanger Boligforvaltning KF (heretter foretaket) ble stiftet den Foretakets formål er å sørge for effektiv ivaretakelse av bygging, forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens boligmasse. Foretaket skal skaffe utleieboliger til ungdom og flyktninger og andre som har krav i forhold til sosiallovverket. Foretaket skal gjennom bygging, kjøp, salg og rehabilitering av eiendommene sørge for at eiendomsmassen utvikles i samsvar med kommunens målsetting for servicenivå og utvikling i kommunen. Antall boenheter er 308, fordelt på 154 omsorgsboliger og 154 gjennomgangsboliger, med et samlet areal på m2 grunnflate. Boligene har en bokført verdi på ca. 150 mill kr. Foretaket har tre fast ansatte. I tillegg viser kommunens lønnssystem at det er flere personer som lønnes på timer i foretaket. Styret består av: Robert Svarva, leder med varamedlem Anne Grete Hojem Hanne Ihler Toldnes, nestleder med varamedlem Reidar Dullum Gunnhild M Ø Nesgård med varamedlem Jann Karlsen Arne Solem med varamedlem Gerd Haugberg Hans Aalberg med varamedlem Nina Bakken Bye Side 18 av 52

19 Side 19 av 52 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Prosessen med å oppløse et kommunalt foretak er vesentlig enklere enn å avvikle et AS jf. ovenfor. For å oppløse Foretaket trenger man kun å sende en samordnet registermelding til Brønnøysundregisteret som viser at kommunestyret ønsker å avvikle foretaket. Kun 20 av de totalt 308 boenhetene står tinglyst på Foretaket. Også her som nevnt ovenfor kan Foretaket overføre eiendommene uten å betale dokumentavgift i form av en gave til det offentlige. Vurdering: Hensikten med å etablere et foretak skal gjenspeiles i formålet. Etter en del år kan kommunens forhold til foretaket bli fjernt og den opprinnelige grunnen til at selskapet ble etablert er ikke lenger aktuell, eller har gått i glemmeboken. Kommunen bør i slike tilfeller ta eierskapet tilbake og finne tilbake til hva som var den opprinnelige grunnen for etableringen og vurdere om dette fortsatt er viktig sett i sammenheng med kommunens totale tjenesteproduksjon. Da foretaket ble opprettet var det i hovedsak for å oppnå en regnskapsmessig fordel for kommunen/foretaket. Denne effekten er nå tatt ut i sin helhet. Videre må det antas at kommunen ved etableringen av foretaket ønsket: å oppnå effektivisering, skille forvaltning og forretning, forretningsmessig frihet, markedsorientering, mindre politisk styring samt økonomisk gevinst. Det må vurderes om disse ønskene/hensynene fortsatt gjør seg gjeldende, og da på bekostning av politisk innflytelse på et lovpålagt område i henhold til sosiallovverket. Formålet til selskapet er i stor grad sammenfallende med den drift som utføres i enheten bygg og eiendom i Levanger kommune. Videre er formålet tett knyttet til kommunens målsetting for servicenivå og utvikling. Det er med andre ord lite som skiller seg fra den kommunale drift i foretaket. Behovet for foretaksorganiseringen gjør seg ikke sterkt gjeldende da det i liten grad dreier seg om forretningsvirksomhet. Foretaket kan i følge formålet delta på eiersiden i andre selskaper. Dette skiller seg ut fra den ordinære kommunale driften, men foretaket har så langt ikke benyttet seg av denne muligheten. Enheten bygg og eiendom og Foretaket har som sagt sammenfallende oppgaver jf. formålet: Effektiv ivaretakelse av bygging, forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens boligmasse. Rådmannen ser det som fornuftig å slå disse enhetene sammen da oppgavene knyttet til eiendomsforvaltning i stor grad er de samme. Ved en ev. sammenslåing vil man få et større fagmiljø, samt en mer profesjonell- og helhetlig eiendomsforvaltning. Bygningsmassen som ligger i enheten bygg og eiendom er i bedre forfatning enn den som ligger i Foretaket. Det er grunn til å tro at noe av denne forskjellen har sin årsak i at Foretaket ikke har ressurser eller erfaring til å håndtere den store bygningsmassen som ligger i Foretaket, slik enheten bygg og eiendom besitter. Boenhetene i Foretaket vil få en langt bedre oppfølging ved en sammenslåing, noe som gir innsparinger på fremtidig vedlikeholdsutgifter osv. Ved bedre oppfølging og vedlikehold vil bygningene også ta del i den fremtidige verdistigningen i boligmarkedet fremfor at eiendommene synker i verdi.

20 Ved en sammenslåing kan foretaket benytte seg av og bidra inn i den eksisterende arbeidskraften og kompetansen som ligger i enheten bygg og eiendom, fremfor å leie inn håndverks- og renholdstjenester m.m. slik praksisen er i dag. Rådmannen ønsker en mer helhetlig boligpolitikk og eiendomsforvaltning. En fornuftig løsning vil da være å opprette en enhet som tildeler boliger, og en enhet som forvalter bygningsmassen. I dag fattes vedtak om tildeling av boliger av enhetene pleie- og omsorg samt helse og rehabilitering i henhold til sosiallovverket. I tillegg inngår Foretaket egne leieavtaler uten at tildelingen/avtaleinngåelsen blir saksbehandlet i henhold til nevnte lovverk. I tillegg ligger boligmassen i 2 ulike enheter i kommunen. Videre vil man ved å sentralisere all tildeling av boliger kunne rapportere på de sosiale tjenestene - i forhold til botilbud - på en mer presis måte, da det er grunn til å tro at avtaler som inngås direkte med Foretaket er å betrakte som annen bolig i henhold til definisjonen i veilederen til IPLOS. Levanger kommune har utarbeidet en Boligsosial handlingsplan som ble vedtatt i Kommunestyret den PS 58/11. Planen omtaler i punkt den kommunale boligmassen: Kommunale boliger For å lykkes i det boligsosiale arbeidet er det avgjørende at det til enhver tid er god oversikt over ledige/snart ledige kommunale boliger, tilstand og ikke minst at den er egnet for den enkelte. Det er også avgjørende med god oppfølging i boligen, både med tanke på og ivareta praktiske og økonomiske forpliktelser, men også for å hjelpe de som trenger det til å mestre å bo. Levanger Boligforvaltning KF (senere benevnt BKF) BKF har ansvar for 308 leieligheter (se vedlegg 3) Boligene som disponeres av BKF er den viktigste ressursen i det boligsosiale arbeidet med tanke på målgruppen planen omhandler. Det er viktig at BKF har avklarte mål om foretakets rolle i boligsosialt arbeid, slik at boligeier og tildeler har samme ståsted i arbeidet med tildeling og tjenester i boligene. Bygg og eiendom Bygg og Eiendom har ansvar for 55 leiligheter. Dette er stort sett leiligheter i bofellesskap eller bokollektiv på Åsen helsetun, Skogn helsetun, Ytterøy helsetun og Breidablikktunet I tillegg har enheten ansvar for 98 institusjonsplasser Boligmassens tilstand Levanger kommune eier og/eller disponerer i alt 363 leiligheter med omsorgsboliger og gjennomgangsboliger. Mange av leilighetene har god, eller bra standard, men alt for mange har dårlig eller svært dårlig standard. Dette gjelder deler av boligmassen som BKF disponerer.. Kartlegging viser at vi har for lite differensiert boligmasse, det er for eksempel for mange 2-roms leiligheter og for få større leiligheter. Det er på bakgrunn av dette behov for omfattende vedlikehold i store deler av boligmassen. Prosjektgruppen anbefaler at BKF selger ut leiligheter som vurderes som uegnet for målgruppen. Side 20 av 52

21 Det fremgår av utdraget fra den boligsosiale handlingsplanen at det er store utfordringer knyttet til standarden og vedlikehold av kommunens boliger, og da spesielt de som ligger i Foretaket. Planen sier videre at det er viktig at Foretaket har avklarte mål om foretakets rolle i boligsosialt arbeid, slik at boligeier og tildeler har samme ståsted i arbeidet med tildeling og tjenester i boligene. Det fremgår av denne uttalelsen at det er knyttet utfordringer til dagens organisering hvor både Foretaket og kommunale enheter foretar tildeling av boliger. Denne problemstillingen unngår man ved å legge tildelingen til et organ. Videre anbefaler den boligsosiale handlingsplanen at deler av bygningsmassen i Foretaket blir solgt. Dette gjelder leiligheter som vurderes uegnet for målgruppen. Ved en sammenslåing av Foretaket og enheten bygg og eiendom vil vurderingen vedrørende salg av leiligheter/eiendommer kunne gjøres på et bredere og mer strategisk grunnlag. Etter en sammenslåing kan man se den kommunale bygningsmassen samlet før man foretar et ev. salg. Kommunens eiendomsforvaltning blir da mer helhetlig og strategisk. Rådmannen har verken instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor Foretakets styre og ledelse. Videre har ikke kommunestyret like god innflytelse og kontroll på Foretaket som en kommunal enhet. Som en følge av at store deler av kommunens eiendommer er lagt til et foretak som rådmannen ikke kan instruere er det vanskelig å gjennomføre den ønskelige helhetlige eiendomsforvaltningen. Dagens organisering gjør at man har et uoversiktlig bilde av kommunens eiendommer. Ved å samle eiendommene vil man oppnå en bedre og mer effektiv eiendomsforvaltning som sikrer både boligverdiene og tjenestene til borgerne på en langt bedre måte. Videre er oppgavene Foretaket er satt til å løse knyttet så nært opp til forvaltning av sosiallovverket at det er lite hensiktsmessig å organisere driften som et foretak. Reglene om kommunale foretak er utformet med sikte på å være et tilbud om organisering av kommunens forretningsmessige virksomhet, men hvor det likevel er ønskelig å knytte virksomheten tett opp til de sentrale kommunale organene. Det er slik rådmannen ser det lite forretningsdrift i Foretaket. KF modellen er derfor ikke en hensiktsmessig organisering til å forvalte eiendommer som i stor grad tildeles etter sosiallovverket. Styret i Levanger Boligforvaltning KF har på styremøtet den 16. september 2011 behandlet fremtidig organisering av Foretaket. Det fremgår av styremøteprotokollen at leder mente det var økonomisk gunstig å legge BKF (foretaket) til Enhet Bygg og Eiendom og trekke veksler på enhetens administrasjon. Øvrige styremedlemmer var ikke enig i leders betraktninger. Styret fattet følgende vedtak: Styret i BKF ønsker at Boligforvaltningen opprettholdes som eget foretak. Rådmannen vil til slutt presisere at man er godt fornøyd med den jobben og oppryddingen som er foretatt i Foretaket den siste tiden, men hensynet til helhetlig og effektiv boligforvaltning taler likevel for en sammenslåing med enheten bygg og eiendom. Anbefaling: Foretaket avvikles og driften legges til enheten Bygg og Eiendom, noe som harmonerer med enhetens eksisterende drift. Side 21 av 52

22 Levanger kommune Sakspapir Reguleringsplan Vollamarka boligfelt 2. etappe - endring Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2011/ /L12 Saksordfører: Alf Magnar Reberg, SP Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /11 Levanger kommunestyre /11 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Ingen. Saksordfører: Alf Magnar Reberg, SP Avstemning: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. INNSTILLING: Med hjemmel i plan- og bygningslovens og vedtas følgende endring av reguleringsplan for Vollamarka boligfelt 2. etappe: Bestemmelsene 5.3 Gang-/sykkelveg langs rv. 753 skal være opparbeidet før innflytting kan skje på tomter i følgende boligområder: B8, B9, B10 og B11, utgår. Rådmannens forslag til innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens og vedtas følgende endring av reguleringsplan for Vollamarka boligfelt 2. etappe: Bestemmelsene 5.3 Gang-/sykkelveg langs rv. 753 skal være opparbeidet før innflytting kan skje på tomter i følgende boligområder: B8, B9, B10 og B11, utgår. Vedlegg: Plankart Vollamarka boligfelt, 2. etappe, vedtatt Bestemmelser Vollamarka boligfelt 2. etappe, vedtatt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): PUK sak nr. 58/11. 3 stk. uttalelser. Saksopplysninger: Bakgrunn. Side 22 av 52

23 Side 23 av 52 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Reguleringsplan for Vollamarka boligfelt 2. etappe i Åsen ble vedtatt av Levanger kommunestyre den , sak nr. 44/99. Med bakgrunn i innsigelse fra Statens vegvesen ble det lagt inn en rekkefølgebestemmelse i 5.3, om at gang-/sykkelveg langs fv. 753 (tidl. rv) skal være opparbeidet før innflytting kan skje på tomter i boligområdene B8, B9, B10 og B11. Denne gang-/sykkelvegen er i planen vist fra kryss med kommunal veg Vollamarka til kryss med fv Krav om opparbeiding av gang-/sykkelveg langs denne vegstrekningen var hovedsakelig begrunnet ut fra at vegstrekningen var en del av skolevegen til Solhaug skole, som lå langs fv. 102 lengre sør-vestover mot Åsenfjord. Solhaug skole er nå nedlagt og elevene er overført til Åsen barne- og ungdomsskole i Åsen sentrum, og skoleelevene fra Vollamarka har skoleskyss. I tillegg er butikken som lå ved kryss fv. 753/fv. 102 nedlagt. Levanger kommune er opptatt av at skolevegene skal gjøres mest mulig sikre, og er sterkt engasjert i å få etablert gang-/sykkelveg langs fv. 753 mellom Vollamarka og Åsen sentrum. Samtidig ønsker kommunen å utnytte boligpotensialet for å styrke bosettingen i grendene, og når det her ligger ferdig regulerte tomter er det ønskelig å få igangsatt utbygging snarest mulig. Dersom utbygging av 7 tomter i Vollamarka må belastes med kostnader for opparbeiding av gang-/sykkelvegen som inngår i planen, vil tomteprisen bli så høy at utbyggingen ikke kan realiseres. Endringsforslaget. Kommunen ønsker med grunnlag i dette at rekkefølgebestemmelsen i 5.3 utgår, slik at utbygging av de aktuelle tomter kan skje uten at dette knyttes til ferdigstilling av gang- /sykkelvegen. Dette bør være forsvarlig ut fra de endringer som er gjort med hensyn til skolestruktur siden planen ble vedtatt i 1999, samt at butikken er nedlagt. Planprosess. Medvirkning. Saken er forelagt Statens vegvesen og de har i sin uttalelse dat gitt følgende konklusjon: På bakgrunn av endrede forutsetninger deriblant nedleggelse av skolen, aksepteres det at rekkefølgebestemmelsen om opparbeiding av gang- og sykkelvegen tas ut av reguleringsbestemmelsene. Statens vegvesen har samtidig opplyst om at kommunen må prioritere en framtidig gangog sykkelveg på strekningen langs fv. 753 mellom Vollamarka og Åsen sentrum på ordinær måte gjennom fylkesvegplanen. Høring. Planforslaget er framlagt for høring og offentlig ettersyn i samsvar med PUK-sak nr. 58/11, og kunngjort på kommunens hjemmeside og i Levangeravisa den I forbindelse med høringen har det innkommet følgende uttalelser som nedenfor er gjengitt i sammendrag og kommentert: 1. Statens vegvesen, dat Viser til tidligere uttalelse dat der det aksepteres at rekkefølgebestemmelsens krav om opparbeiding av gang-/sykkelveg tas ut av planen

24 med bakgrunn i endrede forutsetninger. 2. Nord-Trøndelag fylkeskommune, dat Med bakgrunn i de endrede forutsetninger og vegvesenets vurderinger, kan foreslått reguleringsendring aksepteres. 3. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, dat Det forutsettes at sikkerhetsmessige hensyn generelt og trafikksikkerhet spesielt, ivaretas også ved endring av reguleringsplan. Har ut over dette ingen merknader til forslaget. Kommentar. De endrede forutsetninger med nedlegging av skole og butikk, gjør at de trafikksikkerhetsmessige utfordringer må vurderes på en annen måte enn tilfelle var i opprinnelig plan. Vurdering: Kommunen har i forbindelse med behandling av Handlingsprogram for nye fylkesveger ( ) i PUK-møte den , sak nr. 74/09, vedtatt å prioritere gang- og sykkelveg langs fv. 753 fra Åsen til Vollamarka på topp, noe som også er i samsvar med prioriteringer i kommunens trafikksikkerhetsplan. Kommunen er således meget opptatt av at det mellom Åsen sentrum og Vollamarka blir bygd gang- og sykkelveg snarest mulig. Det tilrås på dette grunnlag at foreslått reguleringsendring vedtas. Side 24 av 52

25 Levanger kommune Sakspapir Skogn Idrettslag søker om kommunal støtte til realisering av kunstgressbane på Reemyra, Skogn Saksbehandler: E-post: Tlf.: Anette Bartnes Dalheim Side 25 av 52 Arkivref: 2011/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /11 Levanger kommunestyre /11 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Hans Heieraas (SP) fremmet på vegne av DNA, KRF og SP følgende forslag til vedtak: 1. Skogn Idrettslag innvilges et lån på til 3 % rente, som forskudd på spillemidler. Lånet tilbakebetales i sin helhet når spillemidler mottas. 2. Beløpet dekkes ved bruk av investeringsfondet. Avstemning: Heieraas forslag til vedtak enstemmig vedtatt. INNSTILLING: 1. Skogn Idrettslag innvilges et lån på til 3 % rente, som forskudd på spillemidler. Lånet tilbakebetales i sin helhet når spillemidler mottas. 2. Beløpet dekkes ved bruk av investeringsfondet. Rådmannens forslag til vedtak: Skogn Idrettslag gis kommunal garanti ved opptak av lån til bygging av kunstgressbane på Reemyra, Skogn. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Brev fra Skogn Idrettslag Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Skogn Il Fotball har i brev til Levanger kommune, datert 12. september 2011, søkt kommunen om støtte til realisering av kunstgressbane på Reemyra på Skogn. Skogn Il har i sitt brev fremmet ulike alternativer for støtte fra kommunen:

26 1. Forskuttering av tippemidler Kan Levanger kommune forskuttere kommende tippemidler slik at igangsetting av bygging av kunstgressbanen kan forseres. 2. Økonomisk støtte til prosjektet Kan Levanger kommune støtte prosjektet økonomisk slik at behovet for lån reduseres. Ett alternativ er at kommunen kjøper andelsbrev i kunstgressbanen. 3. Kommunal garanti ved opptak av lån Kommunal garanti vil i en slik sammenheng ha stor betydning for at klubben skal få lånetilsagn. Skogn Il ønsker derfor en tilbakemelding om Levanger Kommune er villig til å stille med kommunal garanti. 4. Leieavtale mellom Skogn IL og Skogn Barne- og Ungdomsskole Banen vil være et godt egnet området for fysisk aktivitet og kan brukes til fysisk aktivitet i skolen. Byggingen av kunstgressbane på Skogn vil i så måte være til nytte for både frivilligheten og skolen. Skogn IL ønsker en dialog på dette og vil gjerne ha en tilbakemelding på mulighetene for et samarbeid. Det vises til vedlagt brev fra Skogn Idrettslag. Økonomi Siden 2007 har Skogn Idrettslag jobbet med planene om en kunstgressbane på Reemyra på Skogn. Planene om kunstgressbane er godkjent av Fylkeskommunen og i høst er det femte året på rad at Skogn Idrettslag søker om spillemidler til prosjektet. Totalt kostnadsoverslag på kr, som gir en godkjent søknadssum på spillemidler på kr. Anlegget planlegges finansiert på følgende måte: Nr. Post Beløp 1 Søknadssum Egenkapital Kommunalt tilskudd 0 4 Fylkeskommunalt 0 tilskudd 5 Lån Dugnad Gaver/rabatter Andre tilskudd 0 9 Tidligere 0 spillemidler 10 Sum Formelt er godkjenning av spillemiddelsøknad ingen garanti for at søkere får spillemidler, men innen juni 2013 har laget med stor sannsynlighet fått bevilget spillemidler. Dette bekreftes av Fylkeskommunen. Spillemiddeltilskuddet blir da delt i to runder og to tilsagn på hver kr blir gitt for henholdsvis 2013 og Fram til anlegget står ferdig kan det søkes om å få delutbetaling av spillemidlene. Det vil si at det Side 26 av 52

27 Side 27 av 52 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste er være mulighet for å søke om å få 85 % av de kr utbetalt før anlegget er ferdigstilt. Når anlegget står ferdig deles tilsagnet ut i sin helhet. Skogn Idrettslag fotballavdelingen Klubben er i vekst og hadde i 2011 delmål om å engasjere 60 % av barna i klassene 6 12 år, ett mål de er meget nære ved å nå. Fotballavdelinga hadde i år 16 aktive lag, 250 registrerte spillere og til sammen engasjeres over 400 personer i fotballen på Skogn. Skogn Il samarbeider med klubbene Markabygda, Ronglan og Ekne og en kunstgressbane på Skogn favner derfor fire skolekretser. Nærmeste kunstgressbane per dags dato ligger på Moan. En kunstgressbane på Reemyra vil være en naturlig plassering i sørdelen av Levanger kommune. Behovsvurdering Laget har over flere år lidd under dårlige treningsfasiliteter og en behovsberegning gjennomført av Fotballforbundet i 2009 viser at anleggets kapasitet i forhold til antall lag er sprengt. Dagens anlegg har total kapasitet på 740 timer/år, og udekket timebehov i 2012 ble beregnet til timer/år. Tidligere lignende saker: Søknad fra Sp.klubben Nessegutten om kommunal forskuttering av spillemidler til en kunstgressbane på Nesset (Sak 19/07 - Levanger formannskap ) Saken: Søknaden fra Sp.klubben Nessegutten om forskuttering av kr i spillemidler til kunstgressbane ble ikke imøtekommet. Rådmannens vurdering var da at kommunen var skeptisk til å gå inn på en praksis med å forskuttere spillemidler, med bakgrunn i at dette ville skape presidens. En eventuell forskuttering av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet som bygges av lag/foreninger, ble derfor vurdert som uaktuell dersom det ikke forelå helt spesielle forhold. Søknad om rentefritt lån til langrenns- og skiskytteranlegg i Storlidalen på Frolfjellet (Sak 20/08 - Levanger kommunestyre ) Saken: Frol IL fikk innvilget et lån på inntil kr til en rente på 3%, hvor begrunnelsen for vedtaket var at søknaden om spillemidler allerede var godkjent og prioritert av fylkeskommunen, samt at dette er et anlegg som tilfredsstiller nasjonale krav. Søknad om forhåndsutbetaling av spillemidler - Innherred Motorsportklubb - Torsbustaden motorkrossanlegg (Sak 41/09 - Levanger kommunestyre ) Saken: Levanger kommune innvilget et lån på kr til 3 % rente, under den forutsetning at reguleringsplanen ble godkjent. På grunn av den spesielle situasjonen ved at motorsportklubben måtte forlate sitt anlegg i Strømsgruva, ble det presisert at saken ikke skulle skape presidens. Vurdering: I Idrettspolitisk plan utarbeidet av Levanger kommune i 2010 understrekes det at: Alle innbyggerne i Levanger kommune skal ha tilgang til tidsriktige og innbydende anlegg for variert fysisk aktivitet i hele kommunen. Dersom kommunen skal nå dette målet er

28 Side 28 av 52 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste kommunen helt avhengig av frivillige lag og foreninger. Idrettslag som Skogn Il representerer en del av frivilligheten hvor aktiviteten er avhengig av kostnadskrevende anlegg. Bygging av slike anlegg krever betydelige ressurser av ildsjeler i idrettslagene, som bruker av sin egen fritid til å realisere prosjekter som kommer Levangers befolkning til gode. Kommunal støtte til disse byggeprosjektene, kan bidra til at idrettslagene i større grad kan bruke sine ressurser på god aktivitet, fremfor byggeprosessene. Gjennom ny folkehelselov og samhandlingsreformen er Levanger kommune forpliktet til å jobbe helsefremmende. En eventuell kommunal støtte til bygging av anlegg kan stimulere til samhandling mellom idrettslag og kommune omkring helsefremmende aktivitet. Dette, sammen med frigjøring av lagets ressurser til den helsefremmende aktivitet, bør sees i et langsiktig folkehelseperspektiv. I Plan for frivillighet, vedtatt i høst, ble det også understreket at støtte til lag og foreninger i størst mulig grad bør gjenspeiles i de mål som kommunen har satt seg gjennom kommunalt planverk. Skogn Il s søknad om kommunal støtte til realisering av kunstgressbane aktualiserer behovet for en helhetlig vurdering omkring dette. I idrettspolitisk plan ble det også fremhevet at kommunen skal: Legge til rette for at ulike anlegg blir tilgjengelige for uorganisert fysisk aktivitet. Stor aktivitet på kommunens allerede eksiterende kunstgressanlegg (Nesset og Moan) beviser en positiv sammenheng mellom kunstgress og økt uorganisert fysisk aktivitet. Dette er med og understreker viktigheten av at det finnes lokale kunstgressbaner, som ligger i nærheten av der barna bor. Dette kan også bekreftes av Norges Fotballforbund og av Trøndelag Fotballkrets. Skogn sentrum er et område som har hatt positiv befolkningsvekst de siste årene. Tilgang på tidsriktig og innbydende idrettsanlegg er med på å styrke Skogns attraktivitet for barnefamilier i etableringsfasen. Realisering av kunstgressbane lokalt på Skogn er derfor også her i tråd med overordnede mål for anlegg i idrettspolitisk plan for Levanger kommune. En eventuell kunstgressbane på Skogn gir også Barne- og Ungdomsskole tilgang på en kvalitetsarena for uteaktivitet. Rådmannens vurdering er at en kunstgressbane på Skogn vil gi bygda og de nærliggende områdene økte muligheter for både organisert og uorganisert aktivitet, anlegget øker Skogns attraktivitet for barnefamilier og det vil være et viktig tilskudd til barn og unges tilgang på tidsriktige og innbydende idrettsanlegg i Levanger. Behovet for anlegget er godt dokumentert og begrunnet. Likevel, på nåværende tidspunkt er det ingen praksis i Levanger kommune for å støtte idrettslag ikke foreligger spesielle forhold rundt anleggene, jf sakene i skiskytteranlegget i Storlidalen og motorcrossbanen i Torsbustaden. Følgende vurdering er derfor gjort med hensyn til de ulike alternativene fremmet av Skogn Il: 1. Forskuttering av tippemidler eller økonomisk støtte til prosjektet Rådmannens vurdering er at det ikke foreligger spesielle forhold omkring det planlagte kunstgressanlegget på Skogn, utover de generelle forhold beskrevet over. Dette er et faktum som vil gjelde svært mange av idrettsanleggene i kommunen, og en forskuttering av tippemidler eller en økonomisk støtte vil skape presidens for andre sammenlignbare prosjekter i kommunen. På bakgrunn av dette

29 finner rådmannen ikke å kunne tilrå at Levanger kommune støtte til realisering av kunstgressbane på Skogn i form av forskuttering av spillemidler eller gjennom økonomisk støtte. 2. Kommunal garanti ved opptak av lån Rådmannens vurdering er at kommunal garanti ved opptak av lån kan tilbys Skogn Idrettslag som et alternativ til økonomisk støtte. Kommunal garanti bidrar til å løse lagets utfordring med å skaffe sikkerhet for banklån. Med hjemmel i FOR nr 144: Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier, kan Levanger kommune gi Skogn Idrettslag garanti for lån til bygging av kunstgressbane. For garantier der maksimumsansvaret er større enn kr trengs det statlig godkjenning. 3. Leieavtale mellom Skogn IL og Skogn Barne- og Ungdomsskole Rådmannens vurdering er at administrasjonen ikke kan ta stilling til et eventuelt samarbeid mellom idrettslag og skole og forespørselen må derfor rettes direkte til skolen. Side 29 av 52

30 Levanger kommune Sakspapir Spillemidler til idrettsanlegg 2011/ Rullering av handlingsprogram for anlegg/prioritering av søknader Saksbehandler: E-post: Tlf.: Anette Bartnes Dalheim anette.bartnes.dalheim@levanger.kommune.no Side 30 av 52 Arkivref: 2011/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /11 Levanger kommunestyre /11 Saksprotokoll i Driftskomiteen i Levanger Forslag i møte: Trude Nøst fremmet nytt forslag til innstilling fra rådmannen: 1. Idrettspolitisk plan Handlingsprogram for anlegg vedtas. Alle prosjekter på prioriteringslisten for spillemidler skal inngå i planen. 2. Levanger kommune vedtar følgende forslag til prioritering av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet for søknadsperioden : Ordinære anlegg: 1. Levanger kommune svømmebasseng - Ytterøy skole (gjentatt) 2. Levanger kommune liten idrettshall - Frol oppvekstsenter (gjentatt) 3. Levanger kommune - svømmehall, overvåkningsanlegg og klatrevegg Trønderhallen (fornyet) 4. Skogn il - Kunstgressbane (fotball) - Reemyra, Skogn (fornyet) 5. Levanger Jeger- og fiskerlag - ny grav elgbane - Torsbustaden (fornyet) 6. Innherred Motorsportklubb - motorcrossbane - Torsbustaden (fornyet) 7. Levanger Fritidspark - nytt toppdekke friidrett - Moan (fornyet) 8. Skogn il - Hoppanlegg K-63 - Torsbustaden (fornyet) 9. Levanger Fritidspark - nytt kunstgress (fotball) Moan (fornyet) 10. Frol Il - Rehabilitering av eldre o kart, Storlivola - Vulusjøen (ny) 11. Aasguten Il - Stokkvola Tusenårssti Stokkvola (ny) 12. Sp.Kl. Nessegutten - 7'er bane kunstgress (fotball) - Nessebanen (ny) 13. Levanger kommune - Skognhallen rehabilitering Skogn barne- og ungdomsskole (ny) 14. Aasguten IL- Kunstgrasbane (fotball) Åsen stadion (ny) Nærmiljøanlegg: a) Innherred RC bilklubb bane for radiostyrte biler Torsbustaden (fornyet) b) Skogn Il - Torsbustaden skileik, snøproduksjon Torsbustaden (fornyet) c) Skogn Il - Torsbustaden skileik, lysanlegg Torsbustaden (fornyet) Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling, fremmet i møtet, enstemmig tiltrådt.

31 INNSTILLING: 1. Idrettspolitisk plan Handlingsprogram for anlegg vedtas. Alle prosjekter på prioriteringslisten for spillemidler skal inngå i planen. 2. Levanger kommune vedtar følgende forslag til prioritering av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet for søknadsperioden : Ordinære anlegg: 1. Levanger kommune svømmebasseng - Ytterøy skole (gjentatt) 2. Levanger kommune liten idrettshall - Frol oppvekstsenter (gjentatt) 3. Levanger kommune - svømmehall, overvåkningsanlegg og klatrevegg Trønderhallen (fornyet) 4. Skogn il - Kunstgressbane (fotball) - Reemyra, Skogn (fornyet) 5. Levanger Jeger- og fiskerlag - ny grav elgbane - Torsbustaden (fornyet) 6. Innherred Motorsportklubb - motorcrossbane - Torsbustaden (fornyet) 7. Levanger Fritidspark - nytt toppdekke friidrett - Moan (fornyet) 8. Skogn il - Hoppanlegg K-63 - Torsbustaden (fornyet) 9. Levanger Fritidspark - nytt kunstgress (fotball) Moan (fornyet) 10. Frol Il - Rehabilitering av eldre o kart, Storlivola - Vulusjøen (ny) 11. Aasguten Il - Stokkvola Tusenårssti Stokkvola (ny) 12. Sp.Kl. Nessegutten - 7'er bane kunstgress (fotball) - Nessebanen (ny) 13. Levanger kommune - Skognhallen rehabilitering Skogn barne- og ungdomsskole (ny) 14. Aasguten IL- Kunstgrasbane (fotball) Åsen stadion (ny) Nærmiljøanlegg: a) Innherred RC bilklubb bane for radiostyrte biler Torsbustaden (fornyet) b) Skogn Il - Torsbustaden skileik, snøproduksjon Torsbustaden (fornyet) c) Skogn Il - Torsbustaden skileik, lysanlegg Torsbustaden (fornyet) Rådmannens forslag til innstilling: 1) Idrettspolitisk plan Handlingsprogram for anlegg vedtas. Alle prosjekter på prioriteringslisten for spillemidler skal inngå i planen. 2) Levanger kommune vedtar følgende forslag til prioritering av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet for søknadsperioden : Ordinære anlegg: 1. Levanger kommune svømmebasseng - Ytterøy skole (gjentatt) 2. Levanger kommune liten idrettshall - Frol oppvekstsenter (gjentatt) 3. Levanger kommune - svømmehall, overvåkningsanlegg og klatrevegg Trønderhallen (fornyet) 4. Skogn il - Kunstgressbane (fotball) - Reemyra, Skogn (fornyet) 5. Levanger Jeger- og fiskerlag - ny grav elgbane - Torsbustaden (fornyet) 6. Innherred Motorsportklubb - motorcrossbane - Torsbustaden (fornyet) 7. Levanger Fritidspark - nytt toppdekke friidrett - Moan (fornyet) 8. Skogn il - Hoppanlegg K-63 - Torsbustaden (fornyet) 9. Levanger Fritidspark - nytt kunstgress (fotball) Moan (fornyet) 10. Frol Il - Rehabilitering av eldre o kart, Storlivola - Vulusjøen (ny) 11. Sp.Kl. Nessegutten - 7'er bane kunstgress (fotball) - Nessebanen (ny) 12. Aasguten Il - Stokkvola Tusenårssti Stokkvola (ny) Side 31 av 52

32 13. Levanger kommune - Skognhallen rehabilitering Skogn barne- og ungdomsskole (ny) 14. Aasguten IL- Kunstgrasbane (fotball) Åsen stadion (ny) Nærmiljøanlegg: a) Innherred RC bilklubb bane for radiostyrte biler Torsbustaden (fornyet) b) Skogn Il - Torsbustaden skileik, snøproduksjon Torsbustaden (fornyet) c) Skogn Il - Torsbustaden skileik, lysanlegg Torsbustaden (fornyet) Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1 Vedlegg - Handlingsprogram anlegg Vedlegg - Spillemiddelsøknader Prioritering spillemiddelsøknader - innstilling Levanger Idrettsråd Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Generelt Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er hjemlet i lov om pengespill m.v. (pengespilloven) av 28. august 1992 nr Kulturdepartementet og fylkeskommunen administrerer fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping - de midlene som hvert år settes av til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene. Kommunenes oppgaver er bl.a. å veilede søkerne, godkjenne planer og sørge for at søknadene som oversendes fylkeskommunen oppfyller kravene i departementets bestemmelser. Det kan søkes om tilskudd til ordinære anlegg (både nybygg og rehabilitering) nærmiljøanlegg anlegg for friluftsliv i fjellet Kommunen skal foreslå en prioritering av søknadene innenfor disse kategoriene og forslaget skal behandles politisk. Den vedtatte prioriteringslista samt søknadene med vedlegg oversendes fylkeskommunen innen 15. januar. Fylkeskommunen lager en samla oversikt som sendes departementet før 15. mars. Departementet fastsetter rammene for de enkelte fylkeskommuner etter en bestemt fordelingsnøkkel innen 1. mai. Fylkeskommunen fordeler det tildelte beløp og underretter søkerne innen 1. juli. Krav til søknadene Søkere på tilskudd fra spillemidlene kan være fylkeskommuner, idrettslag, andelslag eller andre sammenslutninger som ikke har kommersielt formål. For å få godkjent spillemiddelsøknaden må søkere ha følgende godkjente vedlegg: Idrettsfunksjonelt forhåndsgodkjente planer med behovsoppgave Side 32 av 52

33 Side 33 av 52 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Detaljert kostnadsoverslag Finansieringsplan med redegjørelse og dokumentasjon for de enkelte poster Plan for forvaltning, drift og vedlikehold Dokumentasjon på eiendomsrett eller feste-/leierett til grunn (leierett på minimum 40 år, for nærmiljøanlegg er kravet 20 år) Søknadene deles inn i tre ulike søknadstyper: Ny: Benyttes når søknaden ikke har vært fremmet tidligere. Fornyet: Benyttes når søknad har vært fremmet tidligere, men ikke fått tilskudd Gjentatt: Benyttes når foregående søknad har fått deltilskudd og søknaden skal fremmes på nytt. Prioriteres foran fornyede og nye søknader Tilskuddets størrelse Det ytes vanligvis tilskudd til ordinære anlegg på inntil 1/3 av godkjent kostnadsramme. Maksimalt tilskudd er generelt kr ,-. For nærmiljøanlegg er satsene ½ av godkjent kostnad, med en øvre grense på kr ,- For en del større anlegg er det egne maksimalsatser. Nasjonale føringer Gjennom Bestemmelsene for tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet fremheves følgende statlige anleggspolitikk: Staten har som mål å bidra til bygging og rehabilitering av infrastruktur, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Det offentlige har imidlertid ikke ansvar for å etablere anlegg for alle typer særidretter og ferdighetsnivå i alle lokale sammenhenger. Det er viktig og nødvendig at det foretas behovsvurderinger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. I den forbindelse er det viktig for staten å fremheve at de viktigste målgruppene for bruk av spillemidler til idrettsformål er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg skal bidra til en infrastruktur som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Det et mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utformingen av anlegg. Anleggene bør fungere som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene. Spillemidler til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet med stort brukspotensial, samt nærmiljøanlegg, er sentrale virkemidler for å innfri de Idrettspolitisk plan Handlingsprogram for anlegg Det er et vilkår for å kunne søke om spillemidler at anlegget er med i en kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Handlingsprogram for anlegg er en del av Idrettspolitisk plan, programmet skal rulleres hvert år og hovedrevisjon skjer hvert 4. år. Idrettspolitisk plan Handlingsprogram for anlegg skal være et verktøy

34 for arbeidet med en helhetlig anleggsstrategi i Levanger kommune. Handlingsprogrammet skal inneholde alle - planlagte nye idrettsanlegg - eksisterende anlegg som planlegges rehabilitert Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Dette innebærer at både offentlige og private anlegg er inkludert i handlingsprogrammet. Uavhengig av eier bidrar alle anlegg i kommunen til det totale tilbudet innenfor idrett og fysisk aktivitet. Kommunen ønsker gjennom handlingsprogrammet å se på offentlige og private anlegg i sammenheng. Dette for best mulig utnyttelse av ressurser, samt at en helhetlig anleggsstrategi er viktig for å nå målet om at Alle innbyggerne i Levanger kommune skal ha tilgang til tidsriktige og innbydende anlegg for variert fysisk aktivitet i hele kommunen. Handlingsprogrammet skal ta utgangspunkt i: Vurderinger av nye behov for anlegg og områder, prioritert etter mål og strategier, med grunnlag i behovsvurderinger på aktivitetssiden. Vurderingene skal være kunnskapsbasert, forankret i Idrettspolitisk plan og de skal baseres på en helhetlig anleggsstrategi for Levanger kommune. Rammebetingelsene i økonomiplanen. Handlingsprogrammet er derfor koordinert med økonomiplanen (se figur). Kommunens utbyggingsplaner og øvrige arealplaner. Frivillighetens behov, muligheter og ønsker. Spillemiddelsøknader 2011/2012 Følgende 17 søknader er med i årets søknadsrunde: Side 34 av 52

35 Ordinære anlegg: Levanger kommune svømmebasseng - Ytterøy skole (gjentatt) Levanger kommune liten idrettshall - Frol oppvekstsenter (gjentatt) Levanger kommune - svømmehall, overvåkningsanlegg og klatrevegg Trønderhallen (fornyet) Skogn il - Kunstgressbane (fotball) - Reemyra, Skogn (fornyet) Levanger Jeger- og fiskerlag - ny grav elgbane - Torsbustaden (fornyet) Innherred Motorsportklubb - motorcrossbane - Torsbustaden (fornyet) Levanger Fritidspark - nytt toppdekke friidrett - Moan (fornyet) Skogn il - Hoppanlegg K-63 - Torsbustaden (fornyet) Levanger Fritidspark - nytt kunstgress (fotball) Moan (fornyet) Frol Il - Rehabilitering av eldre o kart, Storlivola - Vulusjøen (ny) Sp.Kl. Nessegutten - 7'er bane kunstgress (fotball) - Nessebanen (ny) Aasguten Il - Stokkvola Tusenårssti Stokkvola (ny) Levanger kommune - Skognhallen rehabilitering Skogn barne- og ungdomsskole (ny) Aasguten IL- Kunstgrasbane (fotball) Åsen stadion (ny) Nærmiljøanlegg: Innherred RC bilklubb bane for radiostyrte biler Torsbustaden (fornyet) Skogn Il - Torsbustaden skileik, snøproduksjon Torsbustaden (fornyet) Skogn Il - Torsbustaden skileik, lysanlegg Torsbustaden (fornyet) Av disse søknadene har 10 vært fremmet tidligere (fornyet) men har av ulike årsaker ikke fått tilskudd. To søknader - svømmebasseng (Ytterøy skole) og liten idrettshall (Frol oppvekstsenter), har mottatt delutbetaling på til sammen 2,5 mill og gjenstår med et restbeløp på til sammen 2,9 mill. Fem søknader/prosjekter er nye av året. Disse må tas inn i det prioriterte handlingsprogrammet for idrettsanlegg, og gis en prioritering i årets søknadsrunde. Rådmannen er kjent med at søknadene fra Levanger kommune (Skognhallen rehabilitering) og Aasguten IL (Kunstgrasbane fotball) ikke er i formell orden per dags dato. På grunn av at det fortsatt jobbes for å få nødvendig dokumentasjon på plass, har søkere fått forlenget frist til 14. januar. Vurdering: Kulturdepartementet har gitt direktiv om at omsøkte prosjekter ved den årlige søknadsbehandlingen skal stilles likt og at ansiennitet ikke skal opparbeides. Ved prioritering av anlegg prioriterer rådmannen i hovedsak etter følgende kriterier: 1. Gjentatte søknader - anlegg som tidligere har fått innvilget deler av søknadssummen 2. Anlegg som er ferdig 3. Anlegg som skal rehabiliteres 4. Anlegg under oppføring 5. Planlagte anlegg. Side 35 av 52

36 Innenfor disse kriteriene prioriteres anleggene i henhold til Idrettspolitisk plan. Prosjekter i tråd med mål og tiltak i planen vektlegges. Levanger Idrettsråds innstilling til prioritering av søknader er også vektlagt i det endelige vedtaket. Side 36 av 52

37 Levanger kommune Sakspapir Frol oppvekstsenter - Byggeregnskap for nybygg, rehabilitering og trafikksikkerhetstiltak. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Håkon Lorås hakon.loras@levanger.kommune.no Side 37 av 52 Arkivref: 2005/ /614 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /11 Levanger kommunestyre /11 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: 1. Byggeregnskapet for byggearbeidene på Frol oppvekstsenter er gjennomført med et samlet forbruk på kr ,- og godkjennes. Godkjent budsjett og godkjent spillemiddelsøknad ble til sammen 66,4 mill kroner. 2. Tilgodebeløp på kr ,- overføres investeringsfondet. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Byggeregnskapet for byggearbeidene på Frol oppvekstsenter er gjennomført med et samlet forbruk på kr ,- godkjennes. Godkjent budsjett og godkjent spillemiddelsøknad ble til sammen 66,4 mill kroner. 2. Tilgodebeløp på kr ,- overføres investeringsfondet. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyrets sak 41/06 der samlet budsjett på 62 mill kroner for hele byggesaken ble vedtatt. Saksopplysninger: Byggearbeidene ved oppvekstsenteret startet på nyåret 2006 med riving av svømmehallen og gymnastikksalen til Hegle skole. På denne delen ble det bygd en liten idrettshall der det ble søkt om 4,4 mill kroner i spillemidler. Søknaden ble godkjent.

38 I tillegg til idrettshallen ble det bygd elevkantine, nye kontorer og personalrom for en samlet administrasjon ved oppvekstsenteret. Lokalene ble tatt i bruk i februar Dette arbeidet ble gjennomført uten flytting av skoleaktiviteter. Primo januar 2007 ble restaureringen av ungdomsskolebygget oppstartet. Da var all undervisning flyttet til lokalene etter videregående på Frol. Restaureringsarbeidet ble ferdigstilt og ungdomsskolen var tilbake i nyrestaurerte lokaler primo januar Helt på tampen av prosjektet gikk totalentreprenøren for bygningsmessige arbeider Fuglesang & Olesen konkurs. Via sikkerhetsstiller Fokus bank ASA fikk kommunen full regress på sine merkostnader. Det viste seg imidlertid at valget av åpne baseløsninger ikke ble vellykket. Saken omkring den de åpne klasseromsløsningene ble utover våren 2009 svært betent og ga store arbeidsmiljømessige utfordringer, og i stedet for å kjøre en egen sak på dette med søknad om etterbevilgning ble arbeidene igangsatt i sommerferien 2009 etter en administrativ beslutning. Det var ingen tid å miste dersom bedre skolelokaler skulle stå ferdig til neste skoleår. Det ble gitt orientering om dette i folkevalgte organer. Arbeidet ble i alt vesentlig gjennomført i skoleferien til en samlet kostnad på 1,1 mill kroner. I opprinnelig prosjekt var utbygging av større parkering og trafikksikkerhetstiltak ikke innkalkulert. Dette ble et fellesprosjekt der trafikksikkerhetsmidler, budsjett til kommunale veier og prosjektmidler/bruk av ikke utbetalte spillemidler var finansieringen. Arbeidene som ble belastet skoleprosjektet kom samlet på 2,9 mill kroner. Samlet har ikke budsjetterte arbeider til omgjøring samt parkering og trafikksikkerhetsarbeider belastet budsjettet med 4,0 mill kroner. På årets fordeling av spillemidler kom idrettshallen på Frol OS inn med 2 mill kroner. Det er da sannsynlig at resten, 2,4 mill kommer til utbetaling i Brukerne var ikke fornøyd med den heisbare veggen som delte idrettshallen i to like deler. I kommunestyret 24/ ble det bevilget inntil kr ,- fra driftsmidlene til å skifte ut denne til en vegg med bedre lyddemping. Kostnaden for dette arbeidet kom på kr ,- Tilgodebeløpet i forhold til ekstrabevilgningen ble kr ,- og dette beløpet er tilbakeført driftsregnskapet. Med fradrag for inventar og utstyr samt trafikksikkerhetsarbeider har nye og rehabiliterte lokaler blitt etablert til en gjennomsnittlig brutto kvadratmeterpris på ca. kr ,- inkl. mva. Vurdering: Utbyggingen og rehabiliteringen av Frol OS er gjennomført med et tilfredsstillende resultat der trafikksikkerheten for hele oppvekstområdet inklusive barnehagen er godt ivaretatt. Via utbyggingen ble Frol oppvekstsenter reelt samlet til en funksjonell enhet. Side 38 av 52

39 Levanger kommune Sakspapir Trønderhallen KF - budsjett 2012 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Sturla Lorås sturla.loras@levanger.kommune.no Arkivref: 2011/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /11 Levanger kommunestyre /11 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Budsjett 2012 for Trønderhallen KF vedtas. Det settes av totalt 7,63 MNOK i kommuneregnskapet 2012 for å dekke drifts- og finanskostnader i Trønderhallen. Inkludert i beløpet er subsidiering av mosjonssvømming og av lag/foreninger som benytter hallen. Styret i Trønderhallen KF sin innstilling Budsjett 2012 for Trønderhallen KF vedtas. Det settes av totalt 7,63 MNOK i kommuneregnskapet 2012 for å dekke drifts- og finanskostnader i Trønderhallen. Inkludert i beløpet er subsidiering av mosjonssvømming og av lag/foreninger som benytter hallen. Hjemmel/bakgrunn for saken: Kommunestyrets vedtak sak 64/10- Retningslinjer for anleggsleie kommunale anlegg Kommunestyrets vedtak sak 75/10- Trønderhallen KF- Budsjett 2011 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Trønderhallen KF har følgende formål: Forvalte og drive idretts- og svømmehallen Side 39 av 52

40 Ut fra anleggenes muligheter: Tilrettelegge for bredest mulig aktivitet innenfor idrett, kultur, utdanning for forskning, messer, utstillinger, konserter og andre aktiviteter som anleggene gir muligheter for. Sørge for at driften av anleggene skjer etter sunne økonomiske prinsipper. Trønderhallen KF har ansvaret for både drift- og finanskostnader. Trønderhallen KF har utarbeidet et budsjett for 2012 basert på erfaringstall fra andre liknende anlegg og egen drift i ca 7 måneder. Trønderhallen har ikke vært i drift i vintermånedene ennå og det mangler derfor erfaringstall fra denne årstiden. Tall fra andre tilsvarende virksomheter gir tro på vekst i besøket til svømmehallen i de neste månedene. Det er knyttet usikkerhet til energikostnadene i vintermånedene. I budsjettet er følgende lagt til grunn: Til lag og foreninger er det lagt inn en gjennomsnittspris på 300,- pr time for en håndballflate og tilsvarende for en normal utleieenhet i svømmehallen. Lag og foreninger leier fast treningstid i perioden 20.august-20.juni. Trønderhallen bad vil være åpen stort sett hele året, fra på hverdager og i helger/ferier. Flerbrukshall og klatrevegg vil ha åpent på hverdager og noe lenger enn bassenget i helger/ferier, tilpasset arrangement betalende gjester i bassenget, til en snittpris på 55,- Levanger kommune benytter bassenget til skolesvømming og inkludert i leien inngår utdannet svømmeinstruktør. Det er lagt opp til en bemanning som gjør at hallen kan drives forsvarlig ihht gjeldende forskrift om drift av svømmehaller. Ansatte i Trønderhallen KF står for sikkerhet og renhold i Trønderhallen bad, drift av billettsalg/kafè, og vakthold i flerbrukshall. Lag og foreninger som leier flerbrukshallen blir pålagt rydding og enkelt renhold. Det antas en relativt stor vekst i inntekter fra svømmehallen og fra arrangement i flerbrukshallen sammenlignet med Det er spesielt disse inntektene og energikostnadene det er størst usikkerhet til. Rådmannens uttalelse: I henhold til kommunelovens 72 skal administrasjonssjefen ha mulighet til å uttale seg om en sak fra kommunalt foretak før den går til kommunestyret. Etter lovteksten skal denne uttalelsen følge med til styrebehandlingen. Dette har vært praktisert slik at rådmannen ved kommunalsjef for samfunnsutvikling har hatt tett dialog med daglig leder og deltatt i styremøtene som observatør og meddelt kommuneadministrasjonens vurdering. Ettersom ansvaret for driften av et KF er lagt til styret er det ikke verken rådmann eller kommunestyrets ansvar å ta standpunkt til detaljene i budsjettet. Det er den totale overføringen til foretaket kommunestyret skal ta standpunkt til. Rådmannen konstaterer med glede at foretaket har forholt seg til den rammen kommunestyret vedtok i sak 75/10 og at det er et offensivt budsjett i forhold til å forsøke å skaffe inntekter, samt at en legger opp til en nøktern drift på kostnadssiden. Forslaget til overføring er i samsvar med rådmannens forslag til kommunebudsjett for Side 40 av 52

41 Levanger kommune Sakspapir Levanger Boligforvaltning KF - Budsjett 2012 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Asbjørn Eriksen aer@levanger.kommune.no Arkivref: 2011/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /11 Levanger kommunestyre /11 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Styrets innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Budsjett 2012 for Levanger Boligforvaltning KF vedtas. Styret i Levanger Boligforvaltning sitt forslag til innstilling: Budsjett 2012 for Levanger Boligforvaltning KF vedtas. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1 Levanger Boligforvaltning KF - Budsjett 2012 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Styret i Levanger Boligforvaltning KF (senere benevnt BKF) behandlet i styremøte sak 35/11, Budsjett Vurdering: Foretakets inntekter består av innbetalt husleie. Det legges opp til samme nivå som for 2011 ettersom mange leiligheter erfaringsmessig blir stående tomme i lengre perioder. Mange utflyttede leiligheter bærer preg av hard bruk og istandsetting er både tids- og kostnadskrevende. Det arbeides fortsatt med å redusere alle unødvendige utgifter, bl.a. pågår arbeide med gjennomgang av renovasjonsordningen med tanke på reduksjon av restavfallsmengde. Side 41 av 52

42 Videre oppfølging av låneportefølje er også et viktig tiltak for å redusere foretakets renteutgifter. BKF har tidligere refinansiert 32 mill av låneporteføljen (ca 100 mill). Ytterligere refinansiering av ca 20 mill av låneporteføljen blir gjennomført i 2011/2012. En mindre besparelse vil oppnås allerede i 2012, men for 2013 vil dette forvente å gi en besparelse i rente- og avdragskostnader på ca kr. 1,3 mill. Det legges opp til en mindre husleieøkning/justering fra 1. februar 2012 i hht. indeks pr. 15. november 2011 (prisstigning siste år). Det legges ikke opp til store endringer på de forskjellige budsjettpostene. Alle disponible midler som ikke er bundet opp i faste utgifter må benyttes til vedlikehold. Arbeide med BKF s boligmasse av eldre årgang og leietakere er meget krevende. Det er vanskelig å drive Boligforvaltningen forsvarlig uten personell og det er foreslått utvidelse av boligkonsulentstillingen til 100 %. Boligkonsulenten må nødvendigvis være stedfortreder for daglig leder ved hans fravær (ferie/andre fravær). Boligkonsulenten har i dag ansvar for bl.a. ajourhold søkerliste (oversendelse inntaksnemnd og tildelingsutvalg), korrespondanse med søkere (avslag, tildelinger), kontraktsskriving, oppfølging husleie, innlegging av fakturagrunnlag, krediteringer m.m. I tillegg er arbeidet med innlegging av byggfakta for hvert enkelt bygg i Holte byggsafe oppstartet (forvaltnings- og kalkulasjonsprogram). Ved økning av stillingsprosenten for Boligkonsulent vil daglig leder få frigjort tid som kan benyttes til planlegging av vedlikeholdsarbeider og nye prosjekt, jfr. tiltaksplan i BSHP. Økning i lønnskostnader vurderes å være uunngåelig. Boligkonsulenten kan også være aktuell i etableringen av en felles ressurs for saksbehandling, utredning og tildeling (jfr. kommunestyrets behandling av Boligsosial Handlingsplan ). Rådmannens uttalelse: I henhold til kommunelovens 72 skal administrasjonssjefen ha mulighet til å uttale seg om en sak fra kommunalt foretak før den går til kommunestyret. Etter lovteksten skal denne uttalelsen følge med til styrebehandlingen. Dette har ikke vært praktisert i Levanger boligforvaltning KF, men det har selvsagt vært en dialog underveis. Ettersom ansvaret for driften av et KF er lagt til styret er det ikke hensiktsmessig at verken rådmann eller kommunestyret tar standpunkt til detaljene i budsjettet. Rådmannen konstaterer imidlertid at budsjettet er i balanse og at underskudd for 2010 dekkes inn. Det er imidlertid ikke budsjettert med noe overskudd for overføring til kommunen slik målet var da foretaket ble etablert. I rådmannens forslag til kommunebudsjett for 2012 er det heller ikke budsjettert med dette. Side 42 av 52

43 BKF - Styrets budsjettforslag 2012 Budsjett Budsjett Merknad Lønn faste stillinger %-stillinger Engasjementstillinger Sommervikar plen- og malerarbeider og enkeltprosjekter Lønn vedlikehold Vaktmester helgearbeid m/overtid Styrehonorar Pensjonspremie Kollektiv ulykkes-/gruppelivsforsikring Arbeidsgiveravgift Kommunal bevertning Rengjøringsmidler LBAS - innkjøp vaskemiddel, boning, mopper m.m Elektrisk forbruksmateriell Andre driftsutgifter Innfordringskostnader Gebyr innfordring Telefon, telefax, internett TV-pakker som faktureres inn senere som husleie Diverse gebyrer Reiseutgifter Andre transportutgifter Diesel leiebil Elektrisitetsforsyning LBAS + fellesrom/kontor, reforh. pris 2012 kan gi økning Olje, parafin ved til oppvarming Staupslia 29, 31, 33, Ringvegen 5, Åsen trygdeboliger Skadeforsikringer Vakthold og sikringstjeneste Yrkesskadeforsikring Husleie (fast) Husleie til borettslag (varslet til dels store økninger) Festeavgifter Olai Olsens veg Kommunale gebyrer Renovasjonsavgifter Andre gebyrer og avgifter Vannavgift Støringvegen 7 (6000) Inventar Utstyr Ny tilhenger påkrevet, utstyr vaktmester m.m Vedlikehold inventar og utstyr Leasing av transportmidler Kjøp av tjenester til bygg NB! Utgifter til brøyting, strøing ca kr , Service-/driftsavtaler og reparasjoner Service brannvarslingsanlegg LBAS, Åsen trygdeboliger, Stokkanvegen Service heiser Staupslia 33, LBAS, Åsen trygdeboliger Service brannslukningsanlegg Okkenhaugvegen 20, Verdandes veg 12, Nessestua m.fl Materialer til bygninger Materialer til vedlikehold Renholds-/vaskeri- og vaktmestertjenester % stilling LBAS Kjøp av tjenester fra andre etater Åsen trygdeboliger, Staupslia Generell momskompensasjonsordning Tap på fordringer/garantier Overføring til morkommune Renteutgifter Forsinkelsesrenter Avdragsutgifter Inndekning tidl. års negative netto driftsresultat Underskudd 2010 skal inndekkes Avskrivninger Sum driftskostnader Gebyrinntekter Rettsgebyr Husleieinntekter Leiligheter stående tomme lang tid Lønnsrefusjon fra NAV Refusjoner fra Staten Ref moms fra investeringsregnskapet Ref. moms fra driftsregnskapet Refusjon fra andre Refusjon tidligere tapsført Renter av bankinnskudd Forsinkelsesrenter Motpost til avskrivninger Sum driftsinntekter Totalt 0 0 Side 43 av 52

44 Levanger kommune Sakspapir Vann og Avløpsgebyr 2012 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Geir Jostein Larsen Arkivref: 2011/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /11 Levanger kommunestyre /11 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: 1. De vedlagte beregninger for avløp for årene godkjennes og legges til grunn for fastsetting av gebyrenes størrelse i De vedlagte beregninger for vann for årene godkjennes og legges til grunn for fastsetting av gebyrenes størrelse i Rådmannens forslag til innstilling: 1. De vedlagte beregninger for avløp for årene godkjennes og legges til grunn for fastsetting av gebyrenes størrelse i De vedlagte beregninger for vann for årene godkjennes og legges til grunn for fastsetting av gebyrenes størrelse i Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1. Gebyrgrunnlag for vann Gebyrgrunnlag for avløp Saksopplysninger: Vann og avløpsgebyr er innført i kommunen ved forskrift som er vedtatt av Kommunestyret i medhold av Lov om vass- og kloakkavgifter 3, og rammeforskrifter etter lovens 2. Loven bestemmer at gebyret skal bestå av ett engangsgebyr (tilkoblingsgebyr) og et årsgebyr. Gebyret fastsettes av kommunen. Gebyrene skal helt eller delvis dekke kommunens beregnede utgifter med anlegg og Side 44 av 52

45 drift av det ledningsnett som er felles for alle eiendommer, herunder renseanlegg av enhver art. Etter forskriftene skal gebyrfastsettelsen baseres på et regnskapsgrunnlag, hvor både kapitalkostnader ved avskriving av varige anlegg og årlig driftutgifter er tatt med. For å utjevne svingninger i gebyr kan kommunen i enkelte år ha overskudd på regnskapet, ved at overskuddet avsettes til bundet driftfond som brukes i år med underskudd. I løpet av en beregningsperiode på maks 5 år skal regnskapet gå tilnærmet i balanse. Denne perioden er tidligere fastsatt til årene for avløp. Derfor er beregningene lagt opp til å gå i 0 i løpet av års perioden for vann er tidligere fastsatt til årene Det beregnes renter av fond. Vurdering: Det foreslås ingen økning i avgiften for målt forbruk for vann og avløp i Fastavgiften for vann foreslås økt fra kr. 600,00 til kr. 660,00 pr. år. Fastavgiften for avløp foreslås økt fra kr. 800,00 til kr. 900,00 pr. år. Det foreslås økning i tilkoblingsavgiften for vann lav sats for hus til og med 100m2 bruksareal. Økningen blir fra kr ,00 til kr ,00. Tilkoblingsavgiften for vann lav sats for hus fra m2 ønskes økt fra kr ,00 til kr ,00. Tilkoblingsavgiften for avløp høy sats for hus til og med 100m2 bruksareal, ønskes redusert fra kr ,00 til kr ,00, og tilkoblingsavgiften for avløp høy sats fra 100 til 220 m2 bruksareal, ønskes redusert fra kr ,00 til kr ,00. Reduksjon i tilkoblingsavgiften for avløp ønskes for å stimulere til økt frivillig tilknytting til det kommunale nettet i spredt bosetningsområder. Investeringene som er tatt med i beregningsgrunnlaget følger av økonomiplan, og av hovedplan vann Side 45 av 52

46 Side 46 av 52 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste

47 Side 47 av 52 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste