Jording av anleggsdeler for Trikk (Forstadsbaner og bysporvei) samt metroanlegg i Sporveien Oslo AS.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jording av anleggsdeler for Trikk (Forstadsbaner og bysporvei) samt metroanlegg i Sporveien Oslo AS."

Transkript

1 Jording av anleggsdeler for Trikk (Forstadsbaner og bysporvei) samt metroanlegg i Sporveien Oslo AS. 1

2 Kort om Sporveien Oslo AS > Frakter mennesker med Metro og Trikk, samt busser i Oslo > Ca 222 mill reisende pr år i Oslo > Vi er ca 4000 ansatte > Det er 190 km spor på metro, og ca 100 km spor for trikk. > Metrovognene kjører 36 mill km i året, trikken ca 4,1 mill km (1000 avganger pr døgn på t bane) > Sporveien benytter 750 V DC som system spenning for metro og trikk(forstadsbaner og trikk) > Makslast for 6 vogns tog metro er ca 4000 A, og for trikk ca 1800 A > Sporveien har til sammen for metro og trikk 62 likeretterstasjoner, hvor total installert ytelse er ca kva, og bruker ca 140 GWh årlig. 2

3 Historisk oppbygging > Likeretterstasjoner har i hovedsak blitt bygget med «klokke sikringer» (spenningsbegrensende sikring) som er koblet opp mellom retur og sand jord. Dette skal da på feilfritt anlegg holde retur krets og sann jord adskilt. > Metro anlegg har isolert returkrets der det på likeretterstasjoner, publikumstasjoner, i bryteranlegg i vekselområder, har blitt benyttet klokkesikringer. Grunnet signalanlegg er returkretsen koblet over impedanser for metro og enkelte forstadsbaner. > Forstadsbaner har isolert returkrets, og returstrøm går kun i en streng grunnet sikringsanlegg der dette er installert! > Bysporvei er skinner lagt rett i støp uten isolasjon mot omgivelsene, og returkrets koblet rett til skinnelivene > Sporvekselvarme har historisk vært kjørt med 60 V (via nedtransformering fra 230 V) på metro, og etter hvert 230 V/230V med galvanisk skille. > I bysporvei er det 230 V i gamle anlegg med og uten galvanisk skille, avhengig av alder. 3

4 Resultatet > Har delt opp forskriften i fire grupper 1. Fagpersonell Høyspent 2. Fagpersonell Lavspent 3. Instruert personell 4. Førere (Instruert personell) > Men for at opplæringen skal være tilpasset relevante problemstillinger og arbeidsoppgaver så ser vi for oss at det blir 7 kategorier. 4

5 5

6 Bysporvei Største delen av sporet for bysporvei er historisk lagt rett i støp i gatene, og kan således ikke regnes som adskilt fra sann jord i dag. Gamle anlegg som rehabiliteres, eller nye anlegg, bygges slik at sporene isoleres fra støp og annen ledende del, slik at dette er adskilt fra sann jord. For oppkobling av brytermaster, ledende deler, andre ledende deler i Bysporvei har det vært forskjellige løsninger gjennom tidene: Brytermaster og andre ledende deler delvis koblet direkte til returkretsen. Enkelte brytermaster og andre deler koblet opp over klokkesikringer mot retur. Noen er kun jordet direkte. 6

7 Dobbelisolert oppheng > Kontaktledningsmastene i bysporvei og forstadsbaner er i hovedsak bygget dobbelt isolert bortsett fra der det er brytere, og enkelte master og opphengs punkter som har enkelisolering(liten utstrekning). > I Norm er det beskrevet at det ikke er behov for jording av master når de har dobbelisolert oppheng. (Ut fra definering av slyngfelt, og risiko for at ledningsnedfall kan treffe mast tilsier at mast innenfor slyngfelt vill måtte vurderes jordes). > I mange gater er det hengt opp veilys over Kontaktledning. Dette er hengt opp i stålwire, og utstyr er ikke dobbelisolert. Ved oppheng i master innenfor slyngfelt, også utenfor, er det da ikke dobbelisolert system. Ved kontaktledningsbrudd kan ledning slå oppover og spennings sette wire for gatelys. Ved nedfall av belysning herunder wire kan denne treffe kontaktledning og bli spennings førende. > Ved ombygginger må det vurderes ikke ledende materiale, og dobbelisolert utstyr, eller tilkobling til Sporveiens jordingsanlegg. 7

8 Hvor ofte? - Repetisjon >. 8

9 Brytermast, nye skinner 9

10 Frister og pålegg > Plan for hvordan FSE opplæringen skal gjennomføres skal leveres til Sakkyndig Driftsleder Magne Høie innen 1/12-13 > Statusrapport leveres til Høie hver 3.måned > All opplæring skal teste forståelsen til deltakeren. Avsluttende spørsmål skal være dokumentert og identifiserbar > Opplæringen klar for verifisering av Høie innen 1/9-14 > Opplæringen ferdigstilt og iverksatt innen 1/10-14 > Alle skal ha gjennomført opplæringen innen 1/1-15, inntil da gjelder «dagens praksis» 10

11 Metro og Forstadsbaner >Metro og forstadsbaner er bygget i egne traseer og returkrets i ballast/pukk som blir som en isolator mot sann jord, derfor ikke samme utfordringer som med bysporvei >Metro har impedanser i returkrets grunnet signal 11

12 12

13 Endrede krav og forutsetninger utfordringer og bakgrunn for nytt regelverk > Startet med å lage jordingsfilosofi som baserte se på forskrifter. Forskrifter som er lagt til grunn er FEF kapittel 9, og herunder spesielt 9-5, som lyder: Anlegg skal utformes slik at tilgjengelige potensialforskjeller, berøringsspenninger og strømmer i jord og jordledere ikke representerer personfare eller fare for skade på utstyr eller materiell Veiledning sier blant annet: For å unngå vagabonderende strømmer i anlegg med likestrøm, skal ikke skinner jordes. Alle utsatte ledende deler skal derfor være forbundet med returkretsen. Spenningsbegrensende utstyr skal benyttes for å opprette skille mellom utsatte anleggsdeler og returkretsen, for å oppnå hurtig avbrudd, slik at kravene til største tillatte spenningsstigning blir overholdt. Alternativt kan master og annet utstyr isoleres fra jord og forbindes direkte til returkretsen. > Lagt Normen til grunn(som beskrevet i FEF 2006 kapitell 9. > Laget en generell risikovurdering, hva kan skje og hvor, basert på erfaring. > Definerte ett slyngfelt, hvor langt ut kan en kontakt ledning slå ved brudd? > Hvordan berører dette andre anleggseiere (Hafslund, Teleetater, Bymiljøetaten, vegvesen og andre? 13

14 14

15 15

16 16

17 Utdrag av Risikovurdering > Hvor stort må slyngfeltet defineres, det vil si hvor langt ut kan en kontaktledning slå ved nedfall? Legger til grunn kurver, holdeplasser, spennlengder og stedlige forhold. Kommer frem til at på generelt grunnlag benyttes 5 m og 2,5 m.(som ved jernbane anlegg) > Bør anleggsdeler «utsatte ledende deler» og «andre ledende deler» innenfor slyngfeltet jordes til Sporveiens jord? Lagt til grunn ledningsnedfall og slyngfelt, personer på eller i nærhet av utsatt ledende del, annenleden del, armlengdes avstand mellom utsatte ledende deler, annen ledende del, Ja dette skal kobles opp. Dette for å forhindre farlige berøringsspenninger og potensialforskjeller. FEF 9-5. Stedlige forhold legges til grunn for vurdering, og det skal risiko vurderes for hvert prosjekt. 17

18 Utdrag av risikovurdering (fortsettelse) > Høye kortslutningsstrømmer, dagens vern. Hvordan beskytter dette? Sporveiens vern(750 V) i dag er avansert moderne vern, også på gamle anlegg. Disse har overstrøm, kortslutning, strømstigning blant annet som de viktigste funksjonene som benyttes. Det vil si at vern ikke håndterer mindre strømmer mot jord. Det er gjeninnkobling på effektbrytere. Dette tilsier som FEF 9-5 sier «for å oppnå hurtig avbrudd» at alt innenfor slyngfelt generelt må tilkobles Sporveiens jord. Ved direkte kortslutning(også gjennom spenningsbegrenser) går bryter i blokkering likeretterstasjoner. > Mellom chassis på kjørestrøms tavle, likerettere, lastbrytere,- og jord i likeretterstasjoner skal det være forbindelse via en shunt for måling av eventuelle feilstrømmer. Hvis feilstrøm overstiger 35A (innstilt verdi) skal alle trafo- og linjebrytere legges ut automatisk. Mellom stasjonens hoved jord skinne og returfelt skal det installeres en kortslutningsenhet som sørger for at spenningen mellom kjøreskinne og jord ikke overstiger grenseverdier i henhold til EN Ute i nettet er kabelskjermer koblet opp på samme måte, men da seksjonert pr kurs/avgang ved feil. > Returkrets er på gamle anlegg indirekte jordet, og nye isolert,- men også indirekte jordet ved gitte årstider og ved stor grad av salting. Hva bidrar dette til? Strømmer på avveie og potensial forskjeller. Hvordan løse dette? Tiltak? Sette opp spenningsbegrenser mellom jord og returkrets(skinner) som håndterer potesialforskjeller via PLS programmert spenning /tid i henhold til norm, som da leder strømmer og utjevner potensialforskjeller i forhold til alt oppkoblet utstyr. 18

19 19

20 Slyngfelt rekkevidde > På kontaktledning har Sporveien definert ett slyngfelt på 5 m. (Slyngfelt er det området som er definert som området kontaktledningen kan treffe objekter innenfor ved nedfall. Forstadsbaner har samme slyngfeltet) > For Metro med strømskinne er det definert en rekkevidde på 2 m, det vil si alle anleggsdeler innenfor dette skal være koblet til langsgående jordledning. 20

21 Rekkevide for strømskinne/metro 21

22 Slyngfelt for kontaktledning trikk 22

23 Bygging av jordledning for trikken > Praksis i dag er at Sporveien bygger skinner som ligger isolert i støp, og legger med langsgående jordledning som ligger under underbygning (på ytterside av hvert spor), og termineres i hver kum. Mellom jordledning og returkrets monteres spenningsbegrenser som ivaretar potensialforskjeller og farlige berøringsspenninger (Det vil si den åpner under normal drift når mann har en feilfritt anlegg, og når feil oppstår legger den sammen og leder feilstrømmer til jord) > Objekter innenfor slyngfelt, som «utsatte ledende deler» og «annen ledede del», som kan anta annet potensiale ved kontaktledningsnedfall(spenningsatt) må kobles til Sporveiens jordledning, eller vurderes koble til langsgående jordledning. > Mindre Objekter som kan defineres som annen ledende del kan i henhold til norm unnlates tilkoblet avhengig, selv om det er innenfor slyngfelt under gitte forutsetninger. Dette vil i Bysporvei bli en risikovurdering for hvert enkelt sted, avhengig av hva som kan skje, antall mennesker i nærhet av objektet og risiko generelt. 23

24 24

25 Skinner i bysporvei 25

26 Ut isolering av jord på skjermer og sammenkobling av følgejord på Nettselskapet sine høyspent kabler i Sporveiens likeretterstasjoner. Regelverket til Sporveien har beskrevet følgende: > Hovedgrense snittene finnes i likeretterstasjonene der 11 kv nettet møter likeretteranleggene, men det finnes også anlegg der det er egen nettransformator eller der nettstasjon er plassert innenfor Sporveiens egne områder. > Hovedregel: Banestrømforsyningens returkrets skal aldri kobles sammen med jording fra netteier. > Normal praksis mot Hafslund Netts 11 kv nett i Oslo er at kabelskjerm på forsyningskabel avsluttes på egen og særskilt merket isolert jordskinne montert på isolatorer inne i RMU (Ring Main Unit dvs koblingsanlegget for 11 kv ringforbindelse). Eventuell følgejordleder (1 eller flere) avsluttes direkte på hovedjordskinnen i stasjonen. Likeledes forbindes RMUen med hovedjordskinnen med én enkelt forbindelse. Bakgrunn for at skjermer ikke tilkobles felles jord er for å ikke få Parallell strømvei Her det nok forskjellige løsninger opp gjennom årene, men ovenstående løsning er benyttet de siste årene. 26

27 Oppkobling av skjermer og følgejord på høyspenningsanlegg 27

28 Adskillelse av jord med forsyning fra nettselskap (og også fra Sporveiens egne anlegg) ved lavspentforsyning av anleggsdeler innenfor slyngfelt/rekkevidde > Der Nettselskapet( også fra Sporveiens egne tavler) har lavspent forsyning til objekter som skap, bygninger innenfor slyngfelt/rekkevidde (både i bysporvei og T- bane) skal kabel jordes i forsynings ende, og isoleres i forbruker ende(sporveien). > Objektene som da forsynes tilkobles banens langsgående jordledning. > Utfordring er 400 V TN-C-S systemspenning. Her må mann ha med PEN leder inn til første fordeling. > Sporveien bygger sine anlegg langs banen på samme måte innenfor definert rekkevidde og slyngfelt. > Her vil også stedlige forhold komme inn i bilde og kreve vurderinger 28

29 Kobling lavspentkabler innenfor slyngfelt/rekkevidde 29

30 Jordingsstruktur 30

31 Utfordringer > Å ha adskilte systemer fra de forskjellige infrastruktureiere er i praksis ikke mulig mange steder i Oslo, da det er både kabler, anleggsdeler (utsatte ledende deler og andre ledende deler) vannledninger, skinner, rekkverk og bygg, mm som henger sammen indirekte og direkte. Videre er det i veldig mange av gatene meget trangt. Så lenge mann ikke greier å adskille jordingssystemene så må de sammenkobles så lenge de står tett inntil hverandre eller innenfor armlengdes avstand slik at potensialer utjevnes og farlige berøringsspenninger unngås! > For Metro og forstadsbaner er det løsbart da disse går i egne traseer og påvirker i mindre grad andre systemer, det vil si bedre avstand. For Metro er tuneller utfordrende i forhold til jording. > For trikken i bysporveien er det større utfordringer der vi har slyngfelt på kontaktledning på generelt 5 m/2,5 m. Ved ledningsnedfall skal alt innenfor være koblet opp mot Sporveiens langsgående jordledning. > Anleggsdeler tilhørende Hafslund Nett, BYM, Tele etater og andre vil måtte kobles sammen med Sporveiens langsgående jord, der det er fare for potensial forskjeller og farlige berørings spenninger innenfor definert slyngfelt. Alternativt benytte ikke ledende materiale eller dobbelisolert utstyr. > De som blir leid inn for å prosjektere anleggene har meget ulik oppfatning om hvordan dette skal prosjekteres og bygges, og har ofte liten erfaring. > Sporveien har i senere tid hatt møte med infrastruktur eiere og diskutert utfordringene, og sammen med Hafslund Nett, BYM har vi god dialog i forhold til å finne løsninger. > Hvert prosjekt case løses på bakgrunn av stedlige forhold, og risikovurdering i forhold til dette. 31

Jording i jernbaneanlegg

Jording i jernbaneanlegg Jording i jernbaneanlegg Jernbaneverket Teknologi Jernbaneteknikk Øyvind Stensby, 5. februar 2016 Plan for presentasjonen Introduksjon til elektrisk jernbane og ulike kontaktledningssystemer Lovgrunnlag

Detaljer

1 OMFANG...2 2 GENERELT...3 3 JORDINGSPLAN/-TEGNING...4 4 JORDLEDERE...5 5 UTGJEVNINGSFORBINDELSER...6 6 JORDELEKTRODER...7

1 OMFANG...2 2 GENERELT...3 3 JORDINGSPLAN/-TEGNING...4 4 JORDLEDERE...5 5 UTGJEVNINGSFORBINDELSER...6 6 JORDELEKTRODER...7 Jording Side: 1 av 7 1 OMFANG...2 2 GENERELT...3 3 JORDINGSPLAN/-TEGNING...4 4 JORDLEDERE...5 5 UTGJEVNINGSFORBINDELSER...6 6 JORDELEKTRODER...7 Jording Side: 2 av 7 1 OMFANG Kapitlet gir utløsende krav

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C. Elektrotekniske anlegg

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C. Elektrotekniske anlegg Side: 1 / 8 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering C. Elektrotekniske anlegg 1. Kraftforsyning Side: 2 / 8 Innholdsfortegnelse C Generelle krav... 3 C.1 Kraftforsyning... 3 C.1.1 Funksjonelle og

Detaljer

Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg Jording

Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg Jording Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg Jording Jording og jordingssystemer Bergen 12.-13. 13. Februar 2008 Tekna Av Øystein Gåserud Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar 1-11 Formål Elektriske

Detaljer

INNFØRING I JERNBANETEKNIKK

INNFØRING I JERNBANETEKNIKK INNFØRING I JERNBANETEKNIKK Lavspenningsanlegg i jernbanen Rev. 3.0 Begrep Spenning er "trykket" som driver elektronene i en leder måleenhet Volt (V) Vekselspenning (AC) har et syklisk forløp 50 Hz mest

Detaljer

1 OMFANG GENERELT JORDINGSPLAN/-TEGNING JORDLEDERE UTJEVNINGSFORBINDELSER JORDELEKTRODER... 7

1 OMFANG GENERELT JORDINGSPLAN/-TEGNING JORDLEDERE UTJEVNINGSFORBINDELSER JORDELEKTRODER... 7 Jording Side: 1 av 7 1 OMFANG... 2 2 GENERELT... 3 3 JORDINGSPLAN/-TEGNING... 4 4 JORDLEDERE... 5 5 UTJEVNINGSFORBINDELSER... 6 6 JORDELEKTRODER... 7 Jording Side: 2 av 7 1 OMFANG Kapitlet gir utløsende

Detaljer

STRØMFORSYNINGSSYSTEMER...

STRØMFORSYNINGSSYSTEMER... Lavspent strømforsyning Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 STRØMFORSYNINGSSYSTEMER... 3 2.1 Behov for reservestrømsforsyning... 3 2.2 Spenningskvalitet... 4 3 PRIMÆRSTRØMFORSYNING... 5 3.1 Mating

Detaljer

Høy spenning i lavspenningsanlegg

Høy spenning i lavspenningsanlegg Høy spenning i lavspenningsanlegg Jording etter FEF 06 og NEK 440:2011 Kåre Espeland Prosjektleder REN AS NEK 440 NEK 440:2011 tråde i kraft som norsk norm 2011-09-01. NEK 440 er en norsk implementering

Detaljer

INNFØRING I JERNBANETEKNIKK. Jernbaneverkets lavspenningsanlegg

INNFØRING I JERNBANETEKNIKK. Jernbaneverkets lavspenningsanlegg INNFØRING I JERNBANETEKNIKK Jernbaneverkets lavspenningsanlegg Mål Litt elektro Generelt om Jernbaneverkets lavspenningsanlegg Jording som beskyttelse Begrep Spenning er "trykket" som driver elektronene

Detaljer

1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER...3 3 FORKORTELSER...6 4 SYMBOLER FOR KOBLINGSSKJEMA...7 4.1 Belysning...7 4.2 Reservestrømsystemer...

1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER...3 3 FORKORTELSER...6 4 SYMBOLER FOR KOBLINGSSKJEMA...7 4.1 Belysning...7 4.2 Reservestrømsystemer... Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER...3 3 FORKORTELSER...6 4 SYMBOLER FOR KOBLINGSSKJEMA...7 4.1 Belysning...7 4.2 Reservestrømsystemer...7 Definisjoner,

Detaljer

Kvalitetssystem EB Nett

Kvalitetssystem EB Nett DEL A: (Fylles ut av EL-Entreprenør) NETTSTASJON: Driftsmerking: Fabrikat: Nettstasjonstype (sett kryss) Nettstasjon i bygg Frittstående Nettstasjon Mastefot Mastearrangement KOBLINGSANLEGG: Fabrikat:

Detaljer

Endring Konsekvens for bruker

Endring Konsekvens for bruker Endringer per 01.01.08 Side: 1 av 5 510 4 2,1 til EN 60000-63 er rettet opp til [EN 61000-6-3]. Rettelse utført på grunn av trykkfeil 510 4 2.2b) Satt inn henvisning til nytt vedlegg 4d 510 4 3.1 Satt

Detaljer

Hovedprosjekt gruppe 46 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser

Hovedprosjekt gruppe 46 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser Hovedprosjekt gruppe 46 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser Erland S. Østgård Øyvind Bergsrønning Frode Øverby Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap - DSB Justis

Detaljer

Jording i kabelnett. Johnny Kjønås Senioringeniør planavdelingen

Jording i kabelnett. Johnny Kjønås Senioringeniør planavdelingen Jording i kabelnett Johnny Kjønås Senioringeniør planavdelingen Jordleder Krav til tverrsnitt For jordelektrode: Minimum tverrsnitt på jordelektrode: 25 mm 2 Cu. ( 4-11, veiledning, 5-5, veiledning) REN

Detaljer

1 Definisjoner av nettnivå i distribusjonsnettet

1 Definisjoner av nettnivå i distribusjonsnettet Retningslinje 01-00-02 TILKNYTNING PÅ ULIKE NETTNIVÅ Gyldig fra: 2016-05-01 Distribusjon: Åpen Side 1 av 5 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 DEFINISJONER AV NETTNIVÅ I DISTRIBUSJONSNETTET...1 2 HØYSPENNINGSTILKNYTNING

Detaljer

FEIL- OG AVBRUDDSSTATISTIKK I LAVSPENTNETT

FEIL- OG AVBRUDDSSTATISTIKK I LAVSPENTNETT FEIL- OG AVBRUDDSSTATISTIKK I LAVSPENTNETT NEKs Elsikkerhetskonferanse 21.-22.november Bjørn Tore Hjartsjø Fagsjef Drift- og feilanalyse Skagerak Nett AS Innledning Kort om Skagerak Nett Hva finnes av

Detaljer

HENSIKT OG OMFANG...2

HENSIKT OG OMFANG...2 Lavspent strømforsyning Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 STRØMFORSYNINGSSYSTEMER...3 2.1 Behov for reservestrømsforsyning...3 2.2 Spenningskvalitet...4 3 PRIMÆRSTRØMFORSYNING...5 3.1 Mating fra lokalt

Detaljer

Regelverk med krav til jording

Regelverk med krav til jording Regelverk med krav til jording 14. Februar 2012 AS Ingeniørtjenester og undervisning elektro Tlf: 33 06 26 64 fax: 33 06 26 65 Web: www.jnholtan.no E-post: joern@jnholtan.no 1 Dagens agenda Jording og

Detaljer

Endring Konsekvens for bruker

Endring Konsekvens for bruker Endringer per 01.01.07 Side: 1 av 7 510- hele r til FEA-F er erstattet med referanser til FEF, der dette er relevant. Det er referert spesielt til enkeltparagrafer i FEF i regelverket, dersom det er nødvendig.

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Denne tekniske spesifikasjonen gjelder elektrotekniske krav til nettstasjoner av typene

INNHOLDSFORTEGNELSE. Denne tekniske spesifikasjonen gjelder elektrotekniske krav til nettstasjoner av typene Spesifikasjon 211-05 NETTSTASJON ROM I BYGG OG UNDERJORDISK - ELEKTROTEKNISKE KRAV Dok. ansvarlig: Dok. godkjenner: Jørn Berntzen Kim Ove Asklund Gyldig fra: 2015-10-01 Distribusjon: Åpen Side 1 av 6 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Forskriftskrav jordfeil

Forskriftskrav jordfeil Agenda/læringsmål Agenda: Gå gjennom relevante forskriftskrav Læringsmål: Vite hvilke bestemmelser i FEF2006 som er relevante for jordfeilshåndtering Hva må vern stilles på for å håndtere forskriftskravene

Detaljer

Kapittel 5 Lavspenningsinstallasjoner

Kapittel 5 Lavspenningsinstallasjoner Kapittel 5 Lavspenningsinstallasjoner 5-1 Virkeområde Bestemmelsene i dette kapittel gjelder for utførelse av lavspenningsinstallasjoner med nominell spenning opp til og med 1000 V vekselspenning og 1500

Detaljer

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 6 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.09

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 6 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.09 Togvarme Side: 1 av 11 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 TOGVARMEANLEGG...3 2.1 Område for togvarmeanlegget... 3 2.2 Fordelinger og vern...4 2.2.1 Høyspenningsfordeling...4 2.2.2 Hovedkabel...5 2.2.3 1000V-fordeling...5

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C-Elektrotekniske anlegg

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C-Elektrotekniske anlegg Side: 1 / 6 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering C-Elektrotekniske anlegg 3. Likeretteranlegg Side: 2 / 6 Innholdsfortegnelse C Elektrotekniske anlegg... 3 C.3 Likeretteranlegg... 3 C.3.1 Innledning...

Detaljer

Kapittel 8 Elektriske jernbaneanlegg

Kapittel 8 Elektriske jernbaneanlegg Kapittel 8 Elektriske jernbaneanlegg 8-1 Virkeområde Bestemmelsene i dette kapittel gjelder for utførelse av faste tekniske installasjoner i tilknytning til elektrisk jernbanedrift med nominell spenning

Detaljer

SJEKKLISTE/ KVALITETSKONTROLL I FORBINDELSE MED IDRIFTSETTELSE AV NYE HØYSPENNINGSANLEGG / KABLER OG TRAFO / TRAFOSKIFT

SJEKKLISTE/ KVALITETSKONTROLL I FORBINDELSE MED IDRIFTSETTELSE AV NYE HØYSPENNINGSANLEGG / KABLER OG TRAFO / TRAFOSKIFT SJEKKLISTE/ KVALITETSKONTROLL I FORBINDELSE MED IDRIFTSETTELSE AV NYE HØYSPENNINGSANLEGG / KABLER OG TRAFO / TRAFOSKIFT NS. NR. NS NAVN Ved bestilling av koblingsordre skal punkt 1-4 fylles ut i sin helhet

Detaljer

Rev.: 9 Lavspent strømforsyning Side: 1 av 10

Rev.: 9 Lavspent strømforsyning Side: 1 av 10 Lavspent strømforsyning Side: 1 av 10 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 STRØMFORSYNINGSSYSTEMER... 3 2.1 Fordelingssystem...3 2.2 Overvåkning... 3 2.3 Spenningskvalitet... 4 3 PRIMÆRSTRØMFORSYNING... 5 3.1 Mating

Detaljer

Rev.: 4 Sporvekselvarme Side: 1 av 8

Rev.: 4 Sporvekselvarme Side: 1 av 8 Sporvekselvarme Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 SPORVEKSELVARMESYSTEM... 3 2.1 Sporvekselvarmeanlegg... 3 2.1.1 Strømforsyning...3 2.2 Fordelingsskap for sporvekselvarmeanlegg... 3 2.3 Aktivering,

Detaljer

Jordingsanlegg i store transformatorstasjoner

Jordingsanlegg i store transformatorstasjoner Jordingsanlegg i store transformatorstasjoner Tekna / kursdagene 2014 Jording og jordingssystemer. Trond Ohnstad Statnett Teknologi og Utvikling Innhold Utfordringer Maskenett Planering av løsmasse, utlegging,

Detaljer

Rev.: 3 Strømforsyning (hjelpekraft) Side: 1 av 7

Rev.: 3 Strømforsyning (hjelpekraft) Side: 1 av 7 Strømforsyning (hjelpekraft) Side: 1 av 7 1 OMFANG... 2 2 GENERELLE KRAV... 3 2.1 Fordelingsskap... 3 3 PRIMÆR STRØMFORSYNING... 4 3.1 Strømforsyning fra lokalt everk... 4 3.2 Strømforsyning via eget høyspentnett...

Detaljer

Dimensjonering av hovedjordleder og potensialutjevningsleder

Dimensjonering av hovedjordleder og potensialutjevningsleder 4-11 Jordingssystem Jordingssystem skal være tilpasset det elektriske anlegget og være dimensjonert og utført slik at det ved feilsituasjoner i det elektriske anlegget ikke oppstår fare for liv, helse

Detaljer

REN har innledet samarbeid med NELFO og identifisert en del samarbeidsområder:

REN har innledet samarbeid med NELFO og identifisert en del samarbeidsområder: REN NYTT d Nr. 1-20/2-2009 SAMARBEID MED NELFO REN har innledet samarbeid med NELFO og identifisert en del samarbeidsområder: AMS avanserte måling og styringssystem som skal installeres i alle husholdninger

Detaljer

Formålet med jording i elektriske anlegg

Formålet med jording i elektriske anlegg Formålet med jording i elektriske anlegg Arne Petter Brede SINTEF Energi AS Kursdagene 2014 TEKNA-NTNU 9. -10. januar 2014 Trondheim Teknologi for et bedre samfunn 1 Innledningsforedrag "Elkraftjording"

Detaljer

Løsningsvalg - Ombygging av mastearrangement (nettstasjon i mast) REN blad 6050 (Prosjektering) REN blad 6015 (Montasje)

Løsningsvalg - Ombygging av mastearrangement (nettstasjon i mast) REN blad 6050 (Prosjektering) REN blad 6015 (Montasje) Løsningsvalg - Ombygging av mastearrangement (nettstasjon i mast) REN blad 6050 (Prosjektering) REN blad 6015 (Montasje) Ulike løsninger Ulik løsninger via plattform Ulik løsninger som er bakkebetjent.

Detaljer

Elsikkerhet i jernbanesektoren

Elsikkerhet i jernbanesektoren Elsikkerhet i jernbanesektoren Hendelser og utfordringer Finn-Magne Nybrenna, DSB 1 Verdens eldste elektriske lok i drift 6600V 25 Hz 2 NSB Type BM73 15kV, 16 2/3 Hz 3 Strømforsyning av tog Spenningsatte

Detaljer

Sammenheng mellom. til jordingssystemet. Krav i forskrift om elektriske forsyningsanlegg. veiledning til fef en normer Bransjeretningslinjer

Sammenheng mellom. til jordingssystemet. Krav i forskrift om elektriske forsyningsanlegg. veiledning til fef en normer Bransjeretningslinjer Sammenheng mellom Forskrift om elektriske forsyningsanlegg(fef) veiledning til fef en normer Bransjeretningslinjer Krav i forskrift om elektriske forsyningsanlegg til jordingssystemet Sjefingeniør Espen

Detaljer

JERNBANEVERKETS LAVSPENNINGSANLEGG. Innføring i jernbaneteknikk

JERNBANEVERKETS LAVSPENNINGSANLEGG. Innføring i jernbaneteknikk JERNBANEVERKETS LAVSPENNINGSANLEGG Innføring i jernbaneteknikk Mål Litt elektro Generelt om Jernbaneverkets lavspenningsanlegg Jording som beskyttelse Begrep Spenning er "trykket" som driver elektronene

Detaljer

Rev.: 3 Sonegrensebryter Side: 1 av 11

Rev.: 3 Sonegrensebryter Side: 1 av 11 Sonegrensebryter Side: 1 av 11 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 PLASSERING... 3 3 UTFORMING... 4 4 TEKNISKE KRAV... 5 5 FUNKSJONSKRAV... 6 6 JORDING... 7 7 MERKING... 8 8 BYGNING OG INSTALLASJONER... 9 8.1 Bygning...

Detaljer

Krav til måling og dokumentasjon av nyinstallasjoner, endringer og utvidelser. NEK 400 og FEL.

Krav til måling og dokumentasjon av nyinstallasjoner, endringer og utvidelser. NEK 400 og FEL. Krav til måling og dokumentasjon av nyinstallasjoner, endringer og utvidelser. NEK 400 og FEL. 1 Forord: Forskrifter og normer er ikke alltid like enkelt å ta seg frem i. EFA har derfor forsøkt å lage

Detaljer

1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 DEFINISJONER... 3 3 FORKORTELSER... 6 4 SYMBOLER... 8

1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 DEFINISJONER... 3 3 FORKORTELSER... 6 4 SYMBOLER... 8 Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 1 av 9 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 DEFINISJONER... 3 3 FORKORTELSER... 6 4 SYMBOLER... 8 Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 2 av 9 1 HENSIKT OG OMFANG

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C-Elektrotekniske anlegg

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C-Elektrotekniske anlegg Side: 1 / 6 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering C-Elektrotekniske anlegg 3. Likeretteranlegg Side: 2 / 6 Innholdsfortegnelse C Elektrotekniske anlegg... 3 C.3 Likeretteranlegg... 3 C.3.1 Innledning...

Detaljer

Andre del: Generelle bestemmelser

Andre del: Generelle bestemmelser Andre del: Generelle bestemmelser Kapittel 2 Generelle krav ved prosjektering, utførelse, endring, drift og vedlikehold 2-1 Prosjektering, utførelse, drift og vedlikehold Elektriske anlegg skal prosjekteres,

Detaljer

Teknisk regelverk (TRV) og Elkraft. Bane NOR, Teknologi og Regelverk, Elkraft Tore Telstad,

Teknisk regelverk (TRV) og Elkraft. Bane NOR, Teknologi og Regelverk, Elkraft Tore Telstad, Teknisk regelverk (TRV) og Elkraft Bane NOR, Teknologi og Regelverk, Elkraft Tore Telstad, 2017-02-02 Temaer: Teknisk regelverk hensikt og anvendelse Andre verktøy for prosjektering Kort om arbeid med

Detaljer

Informasjon om krav til avstand mellom bygninger og nettanlegg som linjer, kabler og nettstasjoner.

Informasjon om krav til avstand mellom bygninger og nettanlegg som linjer, kabler og nettstasjoner. Informasjon om krav til avstand mellom bygninger og nettanlegg som linjer, kabler og nettstasjoner. Det er viktig at man helt i begynnelsen av byggeprosessen avklarer forholdene omkring avstand til nettanlegg

Detaljer

Utgitt/publisert

Utgitt/publisert Alle tidligere Side 1 av 5 KAPITTEL 4 Pos Del/system Kontroll Anvisninger Elektrisk system Visuell På båter bygget og satt i markedet senere enn 16.06.1998 skal alle elektriske motorer (vifter pumper etc)

Detaljer

KONTAKTLEDNINGSANLEGG

KONTAKTLEDNINGSANLEGG KONTAKTLEDNINGSANLEGG av Bjørn Ivar Olsen, ETE bygger på tidligere forelesning av Frode Nilsen, (versjon: TI02a), senere revidert av Hege Sveaas Fadum og Thorleif Pedersen. 1 av 46 INNHOLD: Introduksjon/hensikt

Detaljer

Jernbaneverket KONTAKTLEDNINGSANLEGG Kap.: 6 Infrastruktur Regler for bygging Utgitt:

Jernbaneverket KONTAKTLEDNINGSANLEGG Kap.: 6 Infrastruktur Regler for bygging Utgitt: Seksjonering Side: 1 av 13 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 UTFØRELSE AV SEKSJONER...3 2.1 Seksjonsisolator...3 2.2 Seksjonering på stasjonsområder...4 2.3 Seksjonering ved lokomotivstaller...5 2.4 Død-seksjoner...6

Detaljer

Rev.: 7 Kontaktledningsbrytere Side: 1 av 8

Rev.: 7 Kontaktledningsbrytere Side: 1 av 8 Kontaktledningsbrytere Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 PLASSERING AV KONTAKTLEDNINGSBRYTERE... 3 2.1 Jordingsbryter... 3 3 TEKNISKE KRAV... 5 4 FUNKSJONSKRAV... 6 5 JORDING... 7 6 MERKING... 8

Detaljer

Rev.: 3 Togvarme Side: 1 av 7

Rev.: 3 Togvarme Side: 1 av 7 Togvarme Side: 1 av 7 1 OMFANG...2 2 GENERELT...3 3 TOGVARMEPOST...4 3.1 Jording...4 3.2 Mekanisk skade...4 3.3 Togvarmepost med lastbryter...4 3.4 Togvarmepost med fjernstyrt bryter...4 3.5 Togvarmekabel

Detaljer

Dok.nr.: JD 510 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

Dok.nr.: JD 510 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT Jording Side: 1 av 13 1 OMFANG...2 2 PROSEDYRE FOR MÅLING AV OVERGANGSMOTSTAND MOT JORD FOR ENKELTELEKTRODER ELLER SAMLING AV ELEKTRODER...3 2.1 Bruksområde...3 2.2 Beskrivelse av metoden...3 2.3 Sikkerhetstiltak...5

Detaljer

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 9 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 9 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: Strømforsyning Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 STRØMFORSYNING...3 2.1 Lavspenningsanlegg...3 2.2 Høyspenningsanlegg...3 2.2.1 Kontaktledningsanlegg, 162/3Hz...3 2.2.2 E-verk, 50Hz...3 2.3 Kabler...3

Detaljer

Jording Side: 1 av 40

Jording Side: 1 av 40 Jording Side: 1 av 40 1 HENSIKT OG OMFANG... 3 2 ANLEGG INNENFOR ELLER NÆR KONTAKLEDNINGENS SLYNGFELT... 4 2.1 Generelt... 4 2.2 Endring i eksisterende anlegg... 4 2.3 Slyngfelt... 5 2.4 Dimensjonerende

Detaljer

Bygging av nytt LS nett i dag REN retningslinjer. v/hans Brandtun, REN

Bygging av nytt LS nett i dag REN retningslinjer. v/hans Brandtun, REN Bygging av nytt LS nett i dag REN retningslinjer v/hans Brandtun, REN Spenningsnivå 420kV 300kV 145kV De ulike spenningsnivå i Norge. (foretrukne) 24kV TN 400V 1995-2016 IT/TT 230 V Frem til 1996 2 LS

Detaljer

MED INSTALLASJONSTESTER ELIT EUROTEST 61557BT

MED INSTALLASJONSTESTER ELIT EUROTEST 61557BT VERIFISERING MED INSTALLASJONSTESTER ELIT EUROTEST 61557BT ELIT AS 2010 Denne kortversjonen av brukerveiledningen er ment for hurtig igangsetting ved bruk av EUROTEST 61557BT til verifikasjon av en elektrisk

Detaljer

Rev.: 3 Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Side: 1 av 9

Rev.: 3 Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Side: 1 av 9 Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Side: 1 av 9 1 HENSIKT OG OMFANG 2 2 KRAV TIL ISOLASJON 3 21 Isolasjonsavstander i kontaktledningsanlegget 3 22 Isolasjonsnivå i kontaktledningsanlegg

Detaljer

Femte del: Spesifikke krav for elektriske jernbane-, sporveis-, t-baneanlegg og lignende

Femte del: Spesifikke krav for elektriske jernbane-, sporveis-, t-baneanlegg og lignende Femte del: Spesifikke krav for elektriske jernbane-, sporveis-, t-baneanlegg og lignende Kapittel 8 Elektriske jernbaneanlegg 8-1 Virkeområde Bestemmelsene i dette kapittel gjelder for utførelse av faste

Detaljer

Informasjon fra Skagerak Nett. Krav til avstand mellom bygninger og nettanlegg som linjer, kabler og nettstasjoner.

Informasjon fra Skagerak Nett. Krav til avstand mellom bygninger og nettanlegg som linjer, kabler og nettstasjoner. Informasjon fra Skagerak Nett Krav til avstand mellom bygninger og nettanlegg som linjer, kabler og nettstasjoner. Porsgrunn februar 2017 Det er viktig at man helt i begynnelsen av byggeprosessen avklarer

Detaljer

Jernbaneverket TELE Kap.: 6 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.00

Jernbaneverket TELE Kap.: 6 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.00 Kabelanlegg Side: 1 av 10 1 Hensikt og omfang...2 2 Funksjonelle krav...3 2.1 Parkabel...3 2.2 Fiberkabel...3 3 Grensesnitt...4 4 Krav til sikkerhet...5 4.1 Personsikkerhet...5 4.1.1 Laserlys... 5 4.1.2

Detaljer

Tekna, Trondheim 5. januar 2010. Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast?

Tekna, Trondheim 5. januar 2010. Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast? Tekna, Trondheim 5. januar 2010 Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast? Birger Hestnes regionsjef Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forskriftskrav utskifting

Detaljer

Standard inntak i Eidsiva Nett AS

Standard inntak i Eidsiva Nett AS Standard inntak i Eidsiva Nett AS Eksempler på hvordan inntak kan utføres for tilknytning til Eidsiva sitt fordelingsnett. Henvisning til Eidsiva Nett AS «Tilknytningsforutsetninger» Oppdatert 1. mai 2008

Detaljer

Jording I Kraftforsyning. Arne Leif Strømsnes

Jording I Kraftforsyning. Arne Leif Strømsnes Jording I Kraftforsyning Arne Leif Strømsnes FEF 5-5. Jordingssystem Jordingssystem skal være dimensjonert og utført slik at det ved feilsituasjoner i det elektriske anlegget ikke oppstår fare for liv,

Detaljer

Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av PV-anlegg

Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av PV-anlegg Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av PV-anlegg Vedlegg 3 til Tilknytnings- og nettleieavtale for lavspente PV-enheter. Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder ÅPENT Utført av:

Detaljer

HENSIKT OG OMFANG...2

HENSIKT OG OMFANG...2 Kabellegging og kabelkanaler Side: 1 av 10 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 GENERELLE KRAV...3 2.1 Kabelfritt profil...3 2.2 Retur- og matekabler...4 2.3 Beskyttelsesledere...4 2.4 Tillatte konfigurasjoner av

Detaljer

Rev.: 2 Togvarme Side: 1 av 5

Rev.: 2 Togvarme Side: 1 av 5 Togvarme Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 TOGVARMEANLEGG...3 2.1 Fordelingstavler...3 2.2 Togvarmepost...3 2.4 Spor og returkrets...3 2.5 Vern og forrigling...3 2.6 Overvåking...4 3 DOKUMENTASJON...5

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C. Elektrotekniske anlegg

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C. Elektrotekniske anlegg Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering C. Elektrotekniske anlegg 1. Kraftforsyning Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse C.1 Kraftforsyning... 3 C.1.1 Kraftforsyning... 3 C.1.2 Hjelpekraftanlegg,

Detaljer

Anbefalt praksis for arbeid på lavspenningsanlegg

Anbefalt praksis for arbeid på lavspenningsanlegg Anbefalt praksis Godkjent av: Aarnes, Vibeke Side: 1 av 5 1. Hensikt og omfang Dette dokument beskriver rutiner for standard type arbeid i lavspenningsanlegg. Krav beskrevet i Internkontrollhåndboken for

Detaljer

Overspenningsvernsystemer Verne- og skillegnistgap

Overspenningsvernsystemer Verne- og skillegnistgap OBOs verne- og gnistgap fungerer som galvanisk skille og brokobling av anleggsdeler som ikke må være driftsmessig forbundet. Det galvaniske skillet forhindrer f. eks. korrosjonsstrømmer og utgjør samtidig

Detaljer

FORPROSJEKTRAPPORT. Nytt spenningsnivå Mosseporten trafostasjon 11. APRIL B16E11 Alexander Dahl & Andreas Lilleby Karlsen

FORPROSJEKTRAPPORT. Nytt spenningsnivå Mosseporten trafostasjon 11. APRIL B16E11 Alexander Dahl & Andreas Lilleby Karlsen Nytt spenningsnivå Mosseporten trafostasjon 11. APRIL 2016 B16E11 & Innholdsfortegnelse PROSJEKTINFORMASJON... 3 BAKGRUNN... 4 PROSJEKTMÅL... 5 HENSIKT... 5 KONKRETE MÅL... 5 HOVEDTILTAK... 5 PROBLEMSTILLING...

Detaljer

Jernbaneverket KONTAKTLEDNINGSANLEGG Kap.: 12 Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt:

Jernbaneverket KONTAKTLEDNINGSANLEGG Kap.: 12 Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt: Returkrets Side: 1 av 11 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 GENERELLE KRAV... 3 2.1 Grensesnitt mot andre anlegg... 3 2.1.1 Jordingsanlegg...3 2.1.2 Sporfelter...3 2.1.3 Kabelanlegg...3 2.2 Isolasjonsnivå... 3

Detaljer

41255 Elektroinstallasjoner

41255 Elektroinstallasjoner Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU INST. FOR ELKRAFTTEKNIKK Faggruppe: Energiomforming og Elektriske anlegg Adresse: 7491 Trondheim Telefon: 7359 4241 Telefax: 7359 4279 41255 Elektroinstallasjoner

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hvilke konsekvensene vil fremtidige klimaendringer ha for elsikkerheten i Norge? Sjefingeniør Espen Masvik 17.oktober 2014 Nasjonal elsikkerhetsmyndighet

Detaljer

Felles elektro/prosjektering og bygging/isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse

Felles elektro/prosjektering og bygging/isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Felles elektro/prosjektering og bygging/isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 < Felles elektro Prosjektering og bygging Innhold 1 Hensikt og omfang

Detaljer

EBL-seminar innføring i risikobasert vedlikehold og fornyelse av kraftnett

EBL-seminar innføring i risikobasert vedlikehold og fornyelse av kraftnett EBL-seminar innføring i risikobasert vedlikehold og fornyelse av kraftnett Hva ønsker DSB mht. analyse og dokumentasjon av risiko? Stein Kotheim 19. mars 2009 Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg

Detaljer

Tekniske funksjonskrav for lavspent. tilknytning av pv-anlegg

Tekniske funksjonskrav for lavspent. tilknytning av pv-anlegg Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av pv-anlegg Vedlegg 3 til Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder

Detaljer

TEKNISKE KRAV. Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett. Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett

TEKNISKE KRAV. Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett. Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett TEKNISKE KRAV Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett Mal godkjent av: AS(LARSHS) Utgave: 1.2 Eier Lyse Elnett AS Status: Utkast

Detaljer

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr IEC 60479 serien IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr Del 1: Generelle forhold Del 2: Spesielle forhold Kapittel 4: Virkninger av vekselstrøm

Detaljer

Jernbaneverket 7(/( Kap.: 6 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.99

Jernbaneverket 7(/( Kap.: 6 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.99 .DEHODQOHJJ Side: 1 av 10 +(16,.72*20)$1* )81.6-21(//(.5$9 3DUNDEHO )LEHUNDEHO *5(16(61,77.5$97,/6,..(5+(7 3HUVRQVLNNHUKHW /DVHUO\V,QGXVHUWHVSHQQLQJHU.9$/,7(7 7LOJMHQJHOLJKHWVEHUHJQLQJHU (UIDULQJVWDOONDEHO

Detaljer

Totalleverandør innen utvikling, drifting og sikring av kritisk infrastruktur

Totalleverandør innen utvikling, drifting og sikring av kritisk infrastruktur Totalleverandør innen utvikling, drifting og sikring av kritisk infrastruktur Organisering Hafslund Infratek ASA Bjørn Frogner (CEO) Økonomi og finans Heidi Ulmo (CFO) Infrastruktur - Lars Bangen Elmontasje

Detaljer

KL- ANLEGG HØYSPENNING. VED ROY KJÆRNET FAGLÆRER KL HØYSPENNING.

KL- ANLEGG HØYSPENNING. VED ROY KJÆRNET FAGLÆRER KL HØYSPENNING. KL- ANLEGG HØYSPENNING. VED ROY KJÆRNET FAGLÆRER KL HØYSPENNING. Mål for leksjonen Hvorfor det er omforming av elektrisk energi til togframføring Hvordan banestrømforsyningen er bygget opp Hvordan kontaktledningsanlegget

Detaljer

NEK EN 50119:2013. Norsk oversettelse av EN 50119:2009 som en del av NEK 900. Lansering 22. mai Bjørn Ivar Olsen - JBV Teknolog Elkraft

NEK EN 50119:2013. Norsk oversettelse av EN 50119:2009 som en del av NEK 900. Lansering 22. mai Bjørn Ivar Olsen - JBV Teknolog Elkraft NEK EN 50119:2013 Norsk oversettelse av EN 50119:2009 som en del av NEK 900 Lansering 22. mai 2014 Bjørn Ivar Olsen - JBV Teknolog Elkraft 1 Målet med standarden er Gjelder for kontaktledningsanlegg ved

Detaljer

Spenningssystemer. Arne Jorde Avdelingsleder MRIF, Sivilingeniør. Tema: Foredragsholder:

Spenningssystemer. Arne Jorde Avdelingsleder MRIF, Sivilingeniør. Tema: Foredragsholder: Tema: Spenningssystemer Foredragsholder: Arne Jorde Avdelingsleder MRIF, Sivilingeniør COWI AS Grenseveien 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon: 21009200 / 9307 Mobil tlf.: 959 48 764 Telefax:

Detaljer

Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Side: 1 av 14

Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Side: 1 av 14 Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Side: 1 av 14 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 KRAV TIL ISOLASJON... 3 2.1 Høyspenningsanlegg... 3 2.1.1 Isolasjonsnivå i 15 kv anlegget...3 2.1.2 Isolasjonsnivå

Detaljer

122-13 Vedlegg 1 Metode for å kontrollere og bestemme tilstand på stasjonsjord

122-13 Vedlegg 1 Metode for å kontrollere og bestemme tilstand på stasjonsjord Spesifikasjon 122-13 Vedlegg 1 Metode for å kontrollere og bestemme tilstand på stasjonsjord Dok. ansvarlig: Jan-Erik Delbeck Dok. godkjenner: Asgeir Mjelve Gyldig fra: 2013-01-22 Distribusjon: Åpen Side

Detaljer

Montasje, vedlikehold og support av EFP Systemet

Montasje, vedlikehold og support av EFP Systemet Montasje, vedlikehold og support av EFP Systemet 1.0 Tegninger av EFP Systemet montert i sikringsskap/tavle Bruk av Shunttrip koblet mot OV som bryterenhet Bruk av Shunttrip koblet mot automatsikring med

Detaljer

Prosjektet Venjar - Sørli. Leverandørdag Elektro Lien - Andersen

Prosjektet Venjar - Sørli. Leverandørdag Elektro Lien - Andersen Prosjektet Venjar - Sørli Leverandørdag Elektro 2017-02-02 Lien - Andersen Venjar - Sørli Prosjektet er en del av InterCity strekningen mellom Oslo og Hamar nytt dobbeltspor Ferdig utbygd 2024 Venjar Langset

Detaljer

HMS - kurs Elektriske anlegg og utstyr

HMS - kurs Elektriske anlegg og utstyr HMS - kurs Elektriske anlegg og utstyr Foreleser: Ted Bernhardsen (Forberedt av: Randulf Pedersen) Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL) 12 Kontroll. Erklæring om samsvar. Dokumentasjon. (utdrag)

Detaljer

Tekniske krav - Plusskunde

Tekniske krav - Plusskunde 1. Krav til spenningskvalitet Innledning Den kraft som mates inn på Nettselskapets nett skal overholde de til enhver tid gjeldende krav til spenning og effektflyt som følger av Avtaleforholdet, med mindre

Detaljer

Jernbaneverket KONTAKTLEDNINGSANLEGG Kap.: 6 Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt:

Jernbaneverket KONTAKTLEDNINGSANLEGG Kap.: 6 Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt: Seksjonering Side: 1 av 9 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 UTFØRELSE AV SEKSJONER... 3 2.1 Seksjonsisolator... 3 2.2 Seksjonering på stasjonsområder... 3 2.3 Seksjonering ved lokomotivstaller... 4 2.4 Død-seksjoner...

Detaljer

Jernbaneverket BANESTRØMFORSYNING Kap.: 10 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt:

Jernbaneverket BANESTRØMFORSYNING Kap.: 10 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt: Mate- og returkabel Side: 1 av 6 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 GENERELT... 3 3 SPESIFIKASJON MATEKABEL... 4 3.1 Kabeltype... 4 3.2 Redundans/Sikkerhet... 4 3.3 Tilkobling av matekabel til kontaktledningsanlegget...

Detaljer

E-sirkulære 2014-15. Ombygging av HK22 anlegg i forbindelsen med ny HK23 INFORMASJON OG EVENTUELT TILTAK:

E-sirkulære 2014-15. Ombygging av HK22 anlegg i forbindelsen med ny HK23 INFORMASJON OG EVENTUELT TILTAK: Doculivenr: 201101220 E-sirkulære 2014-15 Dato: 24.06.2014 BESKRIVELSE: Ombygging av HK22 anlegg i forbindelsen med ny HK23 INFORMASJON OG EVENTUELT TILTAK: Eidsvoll Vendeprosjekt er i gang med å bygge

Detaljer

Høyeste systemspenning kv. Dpp kv meter

Høyeste systemspenning kv. Dpp kv meter 6-4 Avstander, kryssinger og nærføringer Luftledningsanlegg skal ha tilstrekkelige avstand til omgivelsene for å unngå fare for allmennheten og materielle verdier. Spenningssatte deler skal ha tilstrekkelig

Detaljer

Lavspenning og 22 kv/vedlikehold/sporvekselvarme

Lavspenning og 22 kv/vedlikehold/sporvekselvarme Lavspenning og 22 kv/vedlikehold/sporvekselvarme Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 < Lavspenning og 22 kv Vedlikehold Innhold 1 Omfang 2 Generelt 2.1 Kontroll etter sporarbeid 2.2 Beskyttelse

Detaljer

kurs i nettsystemer, jording, galvanisk skille, potensialutjevning Eirik Selvik Formann NK64

kurs i nettsystemer, jording, galvanisk skille, potensialutjevning Eirik Selvik Formann NK64 kurs i nettsystemer, jording, galvanisk skille, potensialutjevning Eirik Selvik Formann NK64 Nettsystemer Betegnes med bokstavkoder 1. bokstav Forholdet mellom fordelingssystemet og jord T I direkte forbindelse

Detaljer

NEK 400-7-722 Forsyning av elektriske kjøretøy

NEK 400-7-722 Forsyning av elektriske kjøretøy 436 NEK 400-7-729:2014 NEK NEK 400-7-722 Forsyning av elektriske kjøretøy 722.1 Omfang De spesielle kravene i NEK 400-7-722 gjelder for: forbrukerkurser beregnet på å forsyne elektriske kjøretøy ved lading;

Detaljer

TEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2

TEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2 TEKNISKE FUNKSJONSKRAV Vedlegg 2 til tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Vedlegg 3 Tekniske

Detaljer

Vestfold Trafo Energi AS. Lokal spolekompensering ute i nettet

Vestfold Trafo Energi AS. Lokal spolekompensering ute i nettet 1 Vestfold Trafo Energi AS Lokal spolekompensering ute i nettet 2 Lokal spolekompensering av jordfeilstrømmer Fasene går fra å være i symmetri med alle fasene til å bli usymmetriske. Jordfeil strømmen

Detaljer

Jernbaneverket TELE Kap.: 6 Banedivisjonen Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.01.10

Jernbaneverket TELE Kap.: 6 Banedivisjonen Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.01.10 Kabelanlegg Side: 1 av 13 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 FUNKSJONELLE KRAV... 3 2.1 Parkabel... 3 2.2 Fiberkabel... 3 3 GRENSESNITT... 4 3.1 Balansert... 4 3.2 Halvfelt... 4 4 KRAV TIL SIKKERHET... 5 4.1 Personsikkerhet...

Detaljer

LEDER FOR SIKKERHET, LFS. NETTEIER Gransket dato/sign Godkjent dato/sign 01.08.15, Morten Øyrås 01.08.15, Erik I. Hansen

LEDER FOR SIKKERHET, LFS. NETTEIER Gransket dato/sign Godkjent dato/sign 01.08.15, Morten Øyrås 01.08.15, Erik I. Hansen Driftsleders instruks FEAS LEDER FOR SIKKERHET, LFS NETTEIER Gransket dato/sign Godkjent dato/sign 01.08.15, Morten Øyrås 01.08.15, Erik I. Hansen 01.08.15, Morten Øyrås 01.08.15, Erik I. Hansen 01.08.15,

Detaljer

Standard inntak i Eidsiva Nett AS (EN)

Standard inntak i Eidsiva Nett AS (EN) Standard inntak i Eidsiva Nett AS (EN) Eksempler på hvordan inntak kan utføres for tilknytning til EN sitt fordelingsnett. Henvisning til Eidsiva Nett AS «Tilknytningsforutsetninger» Oppdatert 1. januar

Detaljer

Valg av vern mot kortslutning og overbelastning. Kjell Morten Halvorsen

Valg av vern mot kortslutning og overbelastning. Kjell Morten Halvorsen Valg av vern mot kortslutning og overbelastning Takst og kontroll Dataløsninger Kurs og undervisning Prosjektering Agenda Verntyper Utløsekarakteristikker Normer for vern Beskyttelse mot overbelastningsstrøm

Detaljer