STRATEGI FOR FOLKEHELSE I BUSKERUD

Transkript

1 STRATEGI FOR FOLKEHELSE I BUSKERUD S T R A T E G I F O R F O L K E H E L S E I B U S K E R U D

2 HVA ER FOLKEHELSE OG FOLKEHELSEARBEID? 4 DEFINISJONER OG BEGREPSAVKLARING 4 LOVVERK OG NASJONALE FØRINGER 5 GOD FOLKEHELSE I BUSKERUD VISJON OG MÅL 6 FOLKEHELSE I BUSKERUD I DAG 7 DET PÅGÅENDE FOLKEHELSEARBEIDET I BUSKERUD 8 VALG AV NYE INNSATSOMRÅDER 10 FOLKEHELSE PÅ DAGSORDEN 10 OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN 11 FOLKEHELSETILTAK RETTET MOT UNGDOM ÅR 12 FOLKEHELSETILTAK RETTET MOT UNGDOM ÅR 12 MÅL 13 GJENNOMFØRING 14 Etablering av gode modeller 14 Kommunikasjon og virkemidler 14 Kunnskap og kompetanse 15 Felles mål felles forståelse og innsats 15 Implementering i allerede igangsatte prosjekter 15 OPPFØLGING AV STRATEGIEN 15 FORORD Buskeruds viktigste ressurs er innbyggerne. De skal forme fremtidens næringsliv og lokalmiljøer, frivillige organisasjoner og fritidsaktiviteter, og de skal forvalte felles ressurser og offentlige tjenester. I tillegg skal innbyggerne være til for hverandre i hverdagen, når noen trenger omsorg og støtte. En forutsetning for dette er å ha overskudd til å møte egen hverdag, både psykisk og fysisk. Det er i hverdagens daglige gjøremål, arbeid, skole og fritid at god helse og livskvalitet bygges. Helse er noe alle kan være med å skape, både for seg selv og for andre. God helse er lett å ta for gitt, helt til helsen og livskvaliteten uteblir. Det er først da avisoverskrifter og regnskapstall konstaterer hvor viktig god helse faktisk er. Potensialet i systematisk innsats for å bevare god helse fremfor å reparere sykdom er fortsatt enormt. Tilrettelegging av gode nærmiljø, grønt areal og fritidsaktiviteter, sikring av utdanning og arbeid for alle vil gi fremtidige økonomiske besparelse for Buskerudsamfunnet. I tillegg økes livskvaliteten for innbyggerne. Buskerud fylkeskommune har gjennom enstemmig vedtak i fylkestinget satt innbyggernes helse på dagsorden. Med strategi for folkehelse utfordrer vi hele Buskerud til felles innsats for Buskerudhelsa. Roger Ryberg Fylkesordfører STRATEGI 010 FOR 2014 STRATEGI 2010 FOR 2 FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKE INNLEDNING Regional planstrategi for Buskerud peker ut folkehelse som et av åtte satsingsområder, og det er første gang det utformes en strategi for folkehelse i Buskerud. Strategien er formet gjennom en bred og tverrfaglig prosess med mulighet for innbyggere og fagpersoner i Buskerud å komme med innspill via møteplasser, diskusjonsforum på og høringer. «Strategi for folkehelse i Buskerud» er ment å være en omforent måte å peke ut satsingsområder på, og skal bidra til å peke ut en retning for kommunenes, fylkeskommunens og andre aktørers innsats innen folkehelse. Formål for strategien er bedre folkehelse i Buskerud. De fleste arenaer, sektorer og forvaltningsnivåer i Buskerud berøres av folkehelsearbeidet. Aktører på tvers av fag, sektorer og forvaltningsnivåer må arbeide sammen for å beholde god helse i Buskerudbefolkningen. Strategien må følges opp med konkrete handlingsplaner knyttet til ressurser for gjennomføring av aktører som er formelt involvert. Den kan også brukes som innspill til planlegging for andre aktører som er viktig for folkehelsa, for eksempel frivillige organisasjoner. Forventet resultat av det systematiske folkehelsearbeidet vil realiseres fra 2010 og 4-8 år fremover, mens helsegevinst vil bli synlig først om år. 2 S T R A T E G I F O R F O L K E H E L S E I B U S K E R U D S T R A T E G I F O R F O L K E H E L S E I B U S K E R U D

3 Partnerskap for folkehelse Partnerskap tar utgangspunkt i likeverdighet, klare avtaler og tydelige, gjensidige forventninger og forpliktelser. For folkehelsearbeidet innebærer dette alliansebygging både mellom ulike offentlige etater, og mellom offentlige instanser, det frivillige Norge og næringslivet (St.meld. nr. 16 ( ); Resept for et sunnere Norge). LOVVERK OG NASJONALE FØRINGER Lovverk En rekke lover støtter opp om formålet med folkehelsearbeidet. Lovene pålegger ulike aktører å arbeide helsefremmende og forebyggende innenfor sitt område. Folkehelsearbeid inngår i: Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet (2009) Lov om helsetjenesten i kommunene (1982) Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (1999) Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv (2005) Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (1998) Lov om planlegging og byggesaksbehandling (2008) (plan- og bygningsloven) Lov om tannhelsetjenesten (1983) HVA ER FOLKEHELSE OG FOLKEHELSEARBEID? 2010 DEFINISJONER OG BEGREPSAVKLARING Helse Professor Peter f. Hjort definerer helse som «å ha overskudd i forhold til hverdagens krav» (Hjort 1982). Man kan ha en sykdom i medisinsk forstand, men allikevel oppfatte egen helse som god. Folkehelse Folkehelse handler om befolkningens helse på gruppenivå, og påvirkes av de levekår som bidrar til å fremme eller hemme god helse i befolkningen. Eksempelvis boligforhold, økonomi, utdannings- og arbeidsmuligheter, helse- og velferdstilbud, sosial tilhørighet, ytre miljø og levevaner. Folkehelsearbeid «Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse» (St.meld. nr. 16 ( ); Resept for et sunnere Norge). Folkehelsearbeidet er sektorovergripende med sikte på å skape gode oppvekstvilkår for barn og unge, og tiltak for å utvikle samfunn som legger til rette for en sunn livsstil og som fremmer fellesskap, trygghet og medvirkning for den enkelte. «I folkehelsearbeidet retter strategiene seg mot hele befolkningen. I tillegg til helsesektorens innsatser, ligger påvirkningsfaktorer i alle samfunnssektorer» (St.meld. 47 ( ); Samhandlingsreformen). Det er to perspektiver i folkehelsearbeidet det helsefremmende og det sykdoms- og skadeforebyggende: Helsefremmende arbeid er definert som «den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse» (Ottawa-charteret; WHO, 1986 ). Dette arbeidet har fem hovedstrategier: føre helsefremmende politikk skape støttende miljøer for helse og utvikling styrke lokalsamfunnets muligheter og evne til å handle utvikle personlige ferdigheter som setter folk i stand til å gjøre valg som fremmer helsen styrke helsetjenestens forebyggende helsearbeid Forebyggende arbeid dreier seg om tiltak som skal forhindre at sykdom eller skade oppstår. Dette omfatter sykdoms-, skade- og problemforebyggende tiltak. Forebyggende tiltak baseres på kunnskap om mennesker med sykdommer, skader eller problemer. Kunnskapen benyttes for å avdekke risikofaktorer og iverksette tiltak for å forhindre at andre får samme type sykdom, skade eller problem (NOU 1991:10; Flere gode leveår for alle). STRATEGI 20 FOLKEHEL Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet trådte i kraft Folkehelsearbeidet var tidligere en frivillig oppgave for fylkeskommunen, mens loven nå pålegger fylkeskommunen en aktiv rolle i folkehelsearbeidet. Fylkeskommunen skal etter loven: fremme folkehelse herunder trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og bidra til å forebygge sykdom, skade eller lidelse, samt bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen ( 1) fremme folkehelse innen de oppgaver som fylkeskommunen er tillagt herunder regional utvikling og planlegging ( 3) være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket blant annet gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å understøtte kommunenes folkehelsearbeid( 3) ha den nødvendige oversikt over helsetilstanden i fylket og de faktorer som kan virke inn på denne, herunder trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller ( 4) Lov om helsetjenesten i kommunene regulerer kommunenes ansvar for folkehelsen og folkehelsearbeidet. Kommunen skal samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat slik at helsetjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet. Kommunenes helsetjeneste skal blant annet ( 1-4): til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer hvis virksomhet har betydning for helsetjenestens arbeid I Lov om spesialisthelsetjenesten m.m pålegges helseforetakende en rolle i folkehelsearbeidet gjennom 1-1. Lovens formål er særlig å: 1) fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjons-hemning. Arbeidsmiljøloven vektlegger helsefremmende perspektiver i arbeidslivet gjennom 1-1. Her finner vi: «Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger». Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa ( 9a-4) pålegger skolene et tydelig ansvar: «Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet.» 4 S T R A T E G I F O R F O L K E H E L S E I B U S K E R U D S T R A T E G I F O R F O L K E H E L S E I B U S K E R U D

4 I plan- og bygningsloven 3-1 finner vi: «Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet.» Nasjonale føringer St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge og St.meld. nr. 20 ( ) «Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller» trekker opp hovedlinjene i norsk folkehelsearbeid. Overordnet mål er flere leveår med god helse i befolkningen som helhet, og å redusere sosial ulikhet i helse. Politikken tar utgangspunkt i de faktorer som påvirker helsen, i motsetning til tidligere meldinger hvor det har vært tatt utgangspunkt i bestemte sykdommer. Eksempler på påvirkningsfaktorer kan være utdanning, arbeid, bo- og nærmiljø og valg av levevaner som kosthold, tobakk/rus og fysisk aktivitet. Videre legger stortingsmeldingene føringer for hvordan arbeidet med disse faktorene skal organiseres. St.meld. nr. 35 ( ) «Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning Framtidas tannhelsetjenester», viser at den sosiale ulikhet i tannhelse i stor grad følger ulikhet i helse. St. meld. nr 47 ( ) «Samhandlingsreformen» gir kommunen en utvidet rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Kommunen skal i årene fremover ha bedre oversikt over lokale folkehelseutfordringer, styrke sin evne og kapasitet til tverrsektorielt arbeid, øke sin kapasitet på helsestasjons- og skolehelsetjenesten, etablere lavterskeltilbud, øke sin kompetanse innen forebyggende tjenester og følge opp personer i risikogrupper. FOLKEHELSE I BUSKERUD I DAG Befolkningen i Buskerud har som den øvrige befolkningen i Norge generelt god helse, og Buskerud regnes som et gjennomsnittsfylke når det gjelder levekår og helse. Men gjennomsnittstall skjuler systematiske forskjeller, og kommunene har derfor ulike utfordringer, særlig knyttet til alderssammensetning og levekår. Det mangler fylkesvise data og systematisk sammenstilling av folkehelseindikatorer og materiale for eget fylke. For å belyse prioriterte innsatsområder i denne strategien trekker vi frem noe utvalgt materiale. I Fylkesbarometeret (se figur under) vises en sammenstilling av folkehelsestatistikk som gir et bilde av noen tilgjengelige indikatorer innenfor demografi og sosioøkonomiske forhold, risikofaktorer, beskyttende faktorer, helsetilstand og helsetjenester i Buskerud sammenlignet med landet for øvrig. GOD FOLKEHELSE I BUSKERUD VISJON OG MÅL VISJON FOR FOLKEHELSE I BUSKERUD: «Gode og aktive dager - for alle i Buskerud» Å oppleve hverdagen som god, er viktig for helsen. Hva hver av oss opplever som en god dag, varierer med alder og livssituasjon. En god dag kan for noen være opplevelse av trygghet, å få til noe man har arbeidet for, bety noe for andre, nok utfordringer, fysisk og psykisk overskudd til jobb og de rundt oss. Aktive dager er dager med gjøremål som oppleves meningsfylte. Strategien retter seg mot alle innbyggere i Buskerud uavhengig av kjønn, religion, alder, helsetilstand, sosial- og etnisk bakgrunn. Opplevelse av eget liv og helse er viktig for den enkelte innbygger. Innbyggernes helse har også stor innvirkning på det samfunnet vi lever i. Samfunnet som helhet har behov for at flest mulig bidrar i samfunnsutviklingen og at færrest mulig må ha hjelp til å mestre hverdagen. For å møte fremtiden på en god måte for både individ og samfunn må vi arbeide målrettet og planmessig med folkehelse. I fremtidens Buskerud vil vi at: innbyggere mestrer egen hverdag innbyggere er aktive både sosialt og fysisk innbyggere velger livsstil som fremmer helse og gir overskudd til å møte og takle utfordringer barn og unge har gode og trygge oppvekstvilkår ungdom fullfører videregående skole innbyggere i yrkesaktiv alder har høy yrkesaktivitet og jobbtilhørighet Overordnede mål og strategi for folkehelsearbeidet i Buskerud gjenspeiler statlige føringer: Overordnede mål: Flere leveår med god helse Utjevne sosiale ulikheter i helse Overordnet strategi: «å fremme god helse for å reparere mindre» Noen tall som belyser forhold mellom livsstil, arbeid og utdanning (landstall der Buskerud ikke er spesifikt nevnt): 53 % av befolkningen i Buskerud gikk minst 10 minutter hver dag. (NORSTAT juni/aug. 2008) Av voksne uten utdanning utover ungdomsskole er det 33 prosent som røyker, mens av voksne med utdanning på universitetsnivå er det 12 prosent som røyker Overvektige åringer er økt fra 13 prosent i 1998 til 21 prosent i 2005 I var 50 prosent av 15-årige jenter fysisk aktiv mindre enn 60 minutter pr. dag 53 prosent av menn og 40 prosent av kvinner over 20 år er overvektige. 16 prosent av mennene og 21 prosent av kvinnene har utviklet fedme. Det er dobbelt så mange som for tjue år siden. Det er overhyppighet av overvekt og fedme i grupper med lav sosial status og i enkelte innvandrergrupper Tannhelsetilstanden i Buskerud er bedre enn landsgjennomsnittet i de yngste aldersgruppene, men mål om 20 % kariesfrie 18-åringer er ikke nådd Blant åringer bruker 17 prosent 7 timer eller mer om dagen foran skjerm (PC, TV) (Kilde: SSB 2007) I Buskerud i dag er prosent av innbyggere i arbeidsfør alder ikke i arbeid. (Kilde: NAV Buskerud, september 2009) 22,8 % av elevene fullførte ikke skoleåret 2008/2009 (avbrudd, ikke bestått eller manglende vurdering) (Kilde: Buskerud Fylkeskommune) Kilde der ikke annet er opplyst: Helsedirektoratet T. Ouren (red), januar 2009 «Nøkkeltall for helsesektoren 2008») 6 S T R A T E G I F O R F O L K E H E L S E I B U S K E R U D S T R A T E G I F O R F O L K E H E L S E I B U S K E R U D

5 folkehelsearbeidet og må sikres videre utvikling og drift. Strategiprosessen har avdekket et ønske om at prosjekter og tiltak må få større forutsigbarhet og langsiktighet. Vellykkede prosjekter bør videreføres som et fast tilbud til innbyggerne. Dette forutsetter forutsigbar finansiering, fast organisatorisk tilhørlighet, bedre forankring, og lengre horisont i planlegging og utvikling av modeller og tiltak. Gjennom samhandlingsreformen blir kommunene tillagt en mer aktiv rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. De vil settes i stand til dette gjennom økte rammetilskudd. Kommunene bør overta driftsansvar for allerede igangsatte og vellykkede tiltak og prosjekter. Folkehelsearbeidet i kommende strategiperiode videreutvikles med innsats på nye områder. For å lykkes med dette må økonomiske midler, menneskelige ressurser og oppmerksomhet frigjøres og kanaliseres til nye innsatsområder. Faglig påfyll og inspirasjon skal fortsatt koordineres og tilbys regionalt, dette gjennom kompetansetiltak på tvers av sektorer og fagområder, fagnettverk og rådgivning. Dette er fortsatt en viktig oppgave som de regionale aktørene samarbeider om. Det er videre nødvendig å utvikle felles forståelse av mål, og å gjennomføre tiltak som støtter opp om hverandre, fremfor å arbeide parallelt og delvis i konkurranse med hverandre. DET PÅGÅENDE FOLKEHELSEARBEIDET I BUSKERUD Denne strategien er ment å fremme nye utviklings- og innsatsområder innen folkehelse i Buskerud. Aktørene i folkehelsearbeidet bør likevel videreføre tiltak som er vellykkede, uavhengig av de nye prioriteringene som er valgt for strategiperioden. Tilsvarende skal oppgaver i henhold til gjeldende lover fortsatt utføres (jfr. kapittel 2). I 2002 vedtok Buskerud fylkeskommune sin første satsing på folkehelse. Vedtaket viste politisk vilje til større satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid, med intensjoner om å finne løsninger på tvers av sektorer og nivåer i forvaltningen. Det ble dannet folkehelsenettverk på fylkesnivå og formelle partnerskap mellom aktører. Prioritert område var barn og unge med fokus på oppvekstvilkår, livsstil og fysisk aktivitet. Fylkesmannen, fylkeskommunen, kommunene, Høgskolen i Buskerud og frivillige organisasjoner har i en årrekke jobbet tett sammen om utformingen av folkehelsearbeidet i Buskerud. Buskerud fylkeskommune og Fylkesmannen i Buskerud inngikk i 2006 partnerskapsavtale om folkehelse. Videre er det partnerskapsavtale mellom fylkeskommunen og henholdsvis Høgskolen i Buskerud, alle fylkets kommuner, Buskerud Idrettskrets, Buskerud Røde Kors, Norsk Pensjonistforbund Buskerud, Oslofjorden Friluftsråd, Drammens og Oplands Turistforening og Ringerikes Turistforening. Partnerskapsavtalene har bidratt til vellykket gjennomføring av en rekke tiltak, blant annet etablering av femten frisklivssentraler. Arbeidet har i hovedsak vært rettet mot kommunal forankring, kommunalt planarbeid, videreutvikling av frisklivssentraler samt enkelttiltak knyttet til levevaner. Gjennomføringen har bestått av felles utvikling og finansiering av tiltak, etablering av ressursgrupper og nettverk, samt regionale konferanser og kompetansetilbud. Et resultat har vært at Buskerud har vært i front på landsbasis innen utvikling av frisklivssentraler og modeller for samarbeid idrett - skole. Som en del av partnerskapsarbeidet har det ved Høgskolen i Buskerud fra 2006 vært utviklet og drevet et tverrfaglig studium i folkehelsearbeid for å styrke kompetansen på lokalt folkehelsearbeid. Det regionale samarbeidet må videreutvikles med flere aktører som for eksempel Vestre Viken HF og NAV. Hva målene innbærer for den enkelte aktør, må tydeliggjøres og konkretiseres. Det samme gjelder roller og ansvar/myndighet. Samarbeid på tvers av fag og sektorer mot felles mål forutsetter at kunnskap må deles, og andre sektorer/profesjoners syn på utfordringene må forstås. På denne måten vil involverte aktører oppnå felles forståelse og kunnskap om de faktorer som påvirker helse. Dette krever felles møteplasser for dialog og kompetanseoverføring. Stor kompetanse er opparbeidet de seinere årene gjennom prosjekter og tiltak som er gjennomført. Erfaringer må systematiseres og tilgjengeliggjøres som «de gode eksemplene». Pågående og nye prosjekter må ha økt fokus på evaluering av effekt. Praktisk gjennomføring: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre nettverk, faggrupper og kompetansetiltak på regionalt nivå Revidere og videreutvikle partnerskapsavtalene Kommunene overtar ansvar for finansiering og gjennomføring av pågående tiltak og prosjekter Systematisere og tilgjengeliggjøre erfaringer og evaluering av gjennomførte tiltak Gevinst: Større forutsigbarhet for vellykkede folkehelsetiltak Frigjøre ressurser til nye innsatsområder Promotere folkehelsearbeidet. Spre kompetanse og erfaring... å gjennomføre tiltak som støtter opp om hverandre.. Forpliktende partnerskapsavtaler vil fortsatt danne fundamentet i eksisterende og nytt samarbeid. I oppstarten av folkehelsearbeidet i Buskerud har partnerskapsmidler blitt brukt som starthjelp for å få i gang definerte prosjekter og konkrete tiltak. Mange av disse prosjektene er nå utprøvd og til dels dokumentert gjennom forskning. Frisklivsarbeidet har i mange kommuner vært en motor i det lokale 8 S T R A T E G I F O R F O L K E H E L S E I B U S K E R U D S T R A T E G I F O R F O L K E H E L S E I B U S K E R U D

6 VALG AV NYE INNSATSOMRÅDER 2010 For strategiperioden foreslås det å konsentrere innsatsen om to utviklingsområder, samt tiltak rettet særlig mot en aldersgruppe: folkehelse på dagsorden politisk og administrativ oppmerksomhet om folkehelse oversikt over helsetilstanden i Buskerud og faktorer som påvirker denne tiltak for aldersgruppen år FOLKEHELSE PÅ DAGSORDEN Utviklingsmål: Økt politisk og administrativt engasjement for folkehelse i egen kommune og i fylkeskommunen. Kompetanse om folkehelsearbeid skal være representert i alle kommunale planutvalg. Økt lokalt engasjement for egen helse blant innbyggere. Tiltak som fremmer god helse, må gjerne virke lenge før gevinsten kan realiseres. Er det politisk og administrativ vilje til å fremme god helse for å reparere mindre, må dette tydelig fremgå i langsiktig samfunnsplanlegging. Tydelig strategi på ledelsesnivå kan bidra til bred implementering. Strategiske mål må etterfølges av operativ planlegging med tilhørende ressurser. God helse skapes først og fremst i sektorer utenfor helsetjenesten. De fleste arenaer hvor folk ferdes er potensielle produsenter av god helse enten det gjelder oppvekst, fritid eller arbeidsliv. Utfordringer knyttet til folkehelse krever forståelse for, og vilje til å møte disse på tvers av fag og samfunnsområder. Folkehelse handler også om bevissthet, holdninger, prioriteringer og valg. Bred innsats krever at mange sektorer og fagområder opparbeider forståelse for hvordan god folkehelse kan fremmes. Viktig er forståelse av egen rolle og muligheter, felles mål, og ikke minst inspirere til innsats. Et eksempel er hvordan arbeidsgiver kan setter i verk tiltak som fremmer helse og arbeidsnærvær for egne ansatte. Gode folkehelsetiltak kan ikke gjennomføres av det offentlige alene. Frivillige organisasjoner er essensielle aktører for å styrke folkehelsearbeidet lokalt. Praktisk gjennomføring: Bringe folkehelse inn som tema i fora og nettverk der kommunenes ledelse er samlet Iverksette kompetansehevende tiltak innen folkehelse for politikere og kommunenes ledergrupper Bringe status og tiltak i egen kommune frem til politisk drøfting i kommunestyrene STRATEGI 2014 FOR FOLKEHELSE I BUS Ta folkehelseperspektivet inn i kommuneplanene Gi veiledning om folkehelse til kommunene, dens virksomheter og i planprosesser Belyse samhandlingsreformens sammenheng med folkehelsearbeidet i kommunene Engasjere og involvere frivillige i folkehelsearbeidet Gevinst: Forankring av folkehelse på strategisk nivå forplikter til bred innsats Flere arenaer, sektorer og fagområder vil arbeide med tilrettelegging av forhold som gir god helse Tverrfaglig samarbeid gir bredere forståelse av hva som gir god folkehelse Økt bevissthet om hva som gir god helse og livskvalitet OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN Utviklingsmål: Fylkeskommunen og kommunene skal etablere og gjøre tilgjengelig oversikt over helsetilstanden i fylket og egen kommune, og de faktorer som påvirker denne. Fylkeskommunen skal identifisere og koordinere behov for innhenting av kunnskap på nye områder. Fra 2010 er det en lovpålagt oppgave for fylkeskommunen å holde oversikt over helsetilstanden i fylket (se kapittel 2), og det vil være behov for målrettet innsats i strategiperioden for å imøtekomme loven. Lov om helsetjenesten i kommunene har allerede i mange år pålagt kommunene å gjøre denne oppgaven på lokalt nivå. Kartlegging av faktorer som påvirker helsen har stor nytteverdi for folkehelsearbeidet nå og i fremtiden. Det er nødvendig å ha oversikt over tilstanden i fylket vårt for å se om det skiller seg fra andre fylker, og hvilke utfordringer de ulike kommunene har. Erfaringsmaterialet skal kunne brukes til målrettet arbeid og til vurdering av måloppnåelse. Prosessen frem mot denne strategien viser at kommunene etterspør materiale relatert til Buskerud, gjerne for egen kommune. Det er fortsatt kommunenes ansvar å ha oversikt over helsetilstanden i egen kommune, men oppdaterte og lett tilgjengelige materiale for Buskerud vil støtte kommunene og andre aktører i folkehelsearbeidet. I fremtiden vil det være behov for å skaffe oversikt over nye områder. Det finnes mye materiale om sykdom og levekår, mens faktorer som styrker friskhet ikke er kartlagt like godt. Samfunnsendringene skjer raskt og det er viktig å være i forkant med kartleggingen av nye forhold som kan ha betydning for helsen. Behov for nytt materiale må identifiseres og eventuell kartlegging iverksettes. Fylkeskommunen bør være et regionalt knutepunkt for dette. 10 S T R A T E G I F O R F O L K E H E L S E I B U S K E R U D S T R A T E G I F O R F O L K E H E L S E I B U S K E R U D

7 Praktisk gjennomføring: Innhente og systematisere eksisterende data for Buskerud med tilhørende kommuner Tilgjengeliggjøre data om helsetilstanden og levekår gjennom årlige statistikker (fylkeskommunens/ fylkesmannens årlige statistikker) Tilgjengeliggjøre på internett oppdatert statistikk og lenker til andre kilder Utrede hva som trengs av kunnskap i fremtiden og koordinere fremskaffelsen av denne Etablere allianser og nettverk innen forskning og utvikling Gevinst: Får oversikt over helsetilstanden og levekår i fylket og den enkelte kommune Får kunnskap om faktorer som påvirker helse og levekår Gir grunnlag for målrettet arbeid og evaluering av måloppnåelse FOLKEHELSETILTAK RETTET MOT UNGDOM ÅR Gode vaner etableres i ungdommen og har betydning for god helse hele livet. Derfor er aldersgruppen år valgt som satsingsområde. Denne gruppen omfatter ungdom i ungdomsskole, videregående skole, høyere utdanning og i begynnelsen av arbeidslivskarrieren STRATEGI FOR FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSETILTAK RETTET MOT UNGDOM ÅR Kommunene trenger unge innbyggere som har overskudd til å delta i og drive det politiske liv, frivillige organisasjoner, «ildsjel» aktiviteter, utvikle trygt bomiljø og ikke minst drive lokalt næringsliv. Ungdom er morgendagens arbeidstakere med de krav det stiller til sosiale ferdigheter, fysisk og mental helse. Å ha helse til å gjennomføre gode og aktive arbeidsdager som ung arbeidstaker er viktig både for den enkelte og for samfunnsøkonomien. Ungdom skal etablere egne husholdninger. Levevaner befester seg i ungdomsårene og er vanskelig å endre, derfor er bevissthet rundt egne hverdagsvalg viktig. Ungdom er morgendagens foreldre. Foreldres levevaner er viktig for barns helse, og foreldre er viktige rollemodeller. Samfunnstrender endrer seg hurtig. Spesielt blant ungdom er det endringer i hva de velger å gjøre i hverdagen, valg som igjen påvirker helsen. Et eksempel er antall timer som daglig tilbringes foran skjerm, som har økt markant de siste fem årene. Hvilke virkninger fysisk inaktivitet har på helsen vet vi mye om, og det er bekymringsfullt nok i seg selv. Å tilbringe mye tid i en virtuell verden på nett, eller en konstruert verden på TV kan ha negativ innvirkning på utviklingen av mellommenneskelige ferdigheter og evnen til å knytte gode sosiale relasjoner. Vi har foreløpig begrenset kunnskap om disse effektene. Ungdom er den gruppen som de frivillige organisasjoner har størst utfordring med å engasjere. Organisasjonene trenger ungdom som har vilje og overskudd til å videreutvikle attraktiv aktivitet, og å drive organisasjonene videre. Samtidig kan frivillige organisasjoner tilby ungdommene forhold som er viktig for god helse, sosiale relasjoner, engasjement, tilstedeværende voksne og fysisk aktivitet. I ny lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet har fylkeskommunen fått en formell rolle til å være pådriver i folkehelsearbeidet i regionen. Fylkeskommunens største virksomhetsområde er videregående skole med ca elever og 90 prosent av de ansatte i Buskerud fylkeskommune. Fylkeskommunen bør derfor rette mer oppmerksomhet mot denne arenaen. Å fullføre videregående skole er en av de viktigste enkeltfaktorene for å utjevne sosiale ulikheter i helse (Helsedirektoratet 2008, J.I. Elstad, «Utdanning og helseulikhet»). Kommunene har en viktig oppgave i å tilrettelegge for at ungdom gjennomfører ungdomsskolen og kvalifiserer seg for videregående utdanning. Mål Styrke det helsefremmende aspektet ved skolen gjennom utvikling av et miljø som fremmer mestring og læring. Øke andelen ungdommer som fullfører videregående skole. Gjøre skolehelsetjenesten til en tilgjengelig og integrert del av skolehverdagen. Gi ungdom bedre grunnlag for gode levevaner. Utforme arealer for ferdsel og rekreasjon som muliggjør og motiverer til fysisk aktivitet. Styrke det helsefremmende aspektet ved skolen gjennom utvikling av et miljø som fremmer mestring og læring Folkehelseforskning viser at mestring av egen livssituasjon er helt grunnleggende for å beholde god helse gjennom livet. Grunnlaget for dette er at den enkelte klarer å tilegne seg den nødvendige kunnskapen for mestring av egen hverdag. Viktigste oppgave for skolen er å tilrettelegge for at elevene oppnår dette ut i fra sine egne forutsetninger, uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn, individuelle forutsetninger, funksjonsevne og geografisk tilhørighet. Målet er en skole som tar hver elevs egenart på alvor (St.meld. nr. 16 ( ); Resept for et sunnere Norge). Rektorer og lærere er nøkkelpersoner i denne tilretteleggingen. Øke andelen ungdommer som fullfører videregående skole Buskerud har i en årrekke arbeidet målrettet for at flere skal fullføre videregående skole. Dette skjer både gjennom fylkeskommunens handlingsplan «Gjennomføring av videregående opplæring i Buskerud (Satsing mot frafall)», og pågående samarbeidsprosjekter som for eksempel «Mellom stoler» og «Livslang læring i Buskerud». Tiltakene retter seg mot utsatte grupper og har fokus på pedagogiske og organisatoriske forhold. Slike prosjekter er viktige folkehelseprosjekter. At fremtidig satsing inneholder tiltak knyttet til levevaner som fysisk aktivitet, kosthold og videreutvikling av relasjonskompetanse vil være en styrke. Det vil bedre ungdommenes evne til å fullføre skoledagen på en god måte, og samtidig tilegne seg gode levevaner for resten av livet. Gjøre skolehelsetjenesten til en tilgjengelig og integrert del av skolehverdagen. Skolehelsetjenesten har en viktig rolle i helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot all ungdom. Dette gjelder både ved gjennomføring av tiltak, og ved å bidra med kompetanse i utformingen av en helsefremmende skole. Skolehelsetjenesten er en kommunal tjeneste, også i videregående skole. Skoleeier har ansvar for å legge til rette for dette. 12 S T R A T E G I F O R F O L K E H E L S E I B U S K E R U D S T R A T E G I F O R F O L K E H E L S E I B U S K E R U D

8 Ungdommer i og utenfor risikosonen har i perioder av ungdomstiden behov for veiledning knyttet til egen helse. Tilgjengelig helsetjeneste der ungdom ferdes vil være viktig helsefremmende og forebyggende arbeid. Helsetjenesten må ha kompetanse på ungdommenes utfordringer og på å møte ungdommene på deres premisser. Skolehelsetjenesten bør fungere som et «sikkerhetsnett» for ungdom i risikosonen. Skolehelsetjenesten og sosialpedagogiske rådgivere bør sammen med skolens ledelse videreutvikle nettverk og allianser for at ungdom med behov for ytterligere oppfølgning hjelpes videre. Skolehelsetjenesten bør i samarbeid med skolen også arbeide med å tilrettelegge for helsefremmende valg i forhold til kosthold, fysisk aktivitet, tobakk/rus med mer. Utforming av arealer for ferdsel og aktivitet skal muliggjøre og motivere til fysisk aktivitet Gode arealer for ferdsel og aktivitet er viktig for å stimulere ungdommenes lyst til å være fysisk aktive. Ferdselsårer mellom boligområder og skole må planlegges slik at de er fremkommelige og trygge for alle. Bevisst planlegging av skoletransport er også et virkemiddel til økt fysisk aktivitet. Estetisk og fysisk utforming av arealer knyttet til skole og nærmiljø skal stimulere ungdommer til å ville være ute og i bevegelse. Ungdommer har andre preferanser for aktivitet enn barn. Hva som motiverer ungdom til aktivitet må vektlegges ved utforming av arealer. Fylkeskommune, kommunene, idretts- og friluftsorganisasjoner, veimyndigheter og andre relevante aktører må samarbeide på dette området. I løpet av strategiperioden må det arbeides med målrettet planarbeid, informasjon og videreutvikling av kompetanse på utforming av arealer for ungdom. Gi ungdom bedre grunnlag for gode levevaner Skolen er den arenaen hvor flest ungdommer tilbringer hverdagen i ungdomsårene. Det er en arena for læring, også når det gjelder læring av levevaner. Hvordan skolehverdagen organiseres og hvilke holdninger som formidles, legger premisser for ungdoms helseadferd. Skolehverdagen må tilrettelegges for at det skal være enkelt og lystbetont å gjøre gode valg. Skoleledelsen i ungdomsskolen (kommunal) og den videregående skole (fylkeskommunal) er sentral i dette arbeidet, og de må i samarbeid med flere aktører utforme en skolehverdag som fremmer gode valg. Ungdommene er også selv viktige ressurser. Skolens ansatte er rollemodeller og holdningsskapere, og må være bevisst på dette. Friske og opplagte ungdommer er mer mottakelige for læring, og gir lærere mer overskudd til faglig omsorg. Ungdommene må utfordres til å reflektere over egen kropp og helse, og daglige valg og vaner. Slik kan bevissthet og holdninger endres. Glede, motivasjon og mestring er nøkkelord for gjennomføring av tiltak. Valg bygger på gode opplevelser, og gode valg må gjentas for å bli varige vaner. Det finnes gode tiltak og modeller for organisering av folkehelsetiltak knyttet til skole. Et eksempel er at elever gjennom skolefag læres opp til å gjennomføre aktiviteter for resten av ungdommene. Modeller og tiltak må i strategiperioden videreutvikles og vellykkede tiltak forsterkes. Videreutviklingen vil kreve samarbeid på tvers av nivåer, sektorer og fagområder. Det må utarbeides planer med konkrete tiltak, spesielt innen sosial kompetanse, fysisk aktivitet, kosthold, røyk/snus og rus. Samarbeidspartnere med kompetanse på ulike områder kan knyttes til gjennomføring av tiltak. Overgangen fra ungdomsskole til videregående skole er en brytningstid. Fra regulerte forhold i ungdomsskolen må ungdommene i videregående ta egne valg i større grad. Videregående skole er for eksempel den arenaen hvor flest starter med røyk/snus.tiltak må rettes mot disse utfordringene. Kunnskap og kompetanse Vi trenger kunnskap om hvordan skolene kan arbeide helsefremmende på en måte som styrker faglige mål. Vellykkede eksempler på å kombinere faglig omsorg med helsefremmende skolehverdag må løftes frem. Vi har også behov for kunnskap om ungdommenes levevaner i dag, og hva som gir god læring av helsefremmende adferd. Opplæring i helsefremmende og forebyggende arbeid har hovedsakelig vært lagt inn i helsefaglig utdanning. For å øke kompetansen innen disse temaene må det inngå i basiskompetansen i alle yrker som arbeider med ungdom. Høgskolen i Buskerud vil være en viktig samarbeidspartner i dette arbeidet. Felles mål felles forståelse og innsats Mange aktører arbeider med ungdom og deres evne til å fullføre ungdoms- og videregående skole. Aktører som kommune, fylkeskommune, Fylkesmannen og NAV. Andre interessenter som kan involveres er frivillige organisasjoner, veivesenet, politiet, kampanjer/prosjekter (MOT, av-og-til, LionsQuest) med flere. Det må arbeides bevisst med samhandlingen mellom disse, og med forståelsen av hvordan de i fellesskap kan oppnå felles mål og gjennomføring av bærekraftige tiltak. Implementering i allerede igangsatte prosjekter I Buskerud er det i gang en rekke prosjekter (eks. Satsing mot frafall, Livslang læring i Buskerud) som har sammenfallende mål med denne strategien. Dette må det arbeides med på en helhetlig og bærekraftig måte. STRATEGI FOR FOLKEHELSE I BUSKERUD OPPFØLGING AV STRATEGIEN Denne strategi representerer et av åtte innsatsområder i regional planstrategi for Buskerud. Innsatsområdene i denne strategi forsterkes og suppleres av øvrige regionale planer og strategier. Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet, og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen (Plan- og bygningsloven 8-2). Fylkeskommunen skal utarbeide handlingsprogram for gjennomføring av planen. Dette skal vedtas politisk og rulleres årlig (ref. Plan- og bygningsloven 8-1) Strategiens føringer vil også gjenspeiles i gjensidig forpliktende partnerskapsavtaler med samarbeidsparter og kommuner. Videre planlegging må realiseres gjennom økonomiske disposisjoner og gjennomføringstiltak. Planen skal rulleres i 2014 for neste periode. GJENNOMFØRING Etablering av gode modeller For å utvikle gode modeller og skaffe erfaring med organisering, gjennomføres tiltak først på noen pilotskoler. Tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid for å oppnå helhetlig gjennomføring og bred forankring må stå sentralt. Partnerskapsavtaler brukes for å forplikte til felles innsats, med tydelig definerte mål og ansvar. Kommunikasjon og virkemidler Målrettet og planlagt kommunikasjon er viktig. Å begeistre og inspirere er nøkkelord i arbeidet. Ungdommene lar seg påvirke av nye trender og gjør gjerne valg ut fra hva som er «kult», ikke hva som er lurt. Dette er mekanismer som kan brukes. «Vannbølgen» er et vellykket eksempel på dette. At det er trendy å drikke vann gir nedgang i forbruk av sukkerholdig drikke. Ungdommen er selv aktive opinionsdannere og bidragsytere, og må være aktive i arbeidet med utforming og formidling av budskap, gjerne med utradisjonelle virkemidler. 14 S T R A T E G I F O R F O L K E H E L S E I B U S K E R U D S T R A T E G I F O R F O L K E H E L S E I B U S K E R U D

9 Buskerud fylkeskommune Postboks 3563, 3007 Drammen Telefon: E-post: S T R A T E G I F O R F O L K E H E L S E I B U S K E R U D S T R A T E G I F O R F O L K E H E L S E I B U S K E R U D