Hydro: Vil ha pilotprosjekt på Karmøy

Transkript

1 Nr 3/2013 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Hydro: Vil ha pilotprosjekt på Karmøy Akerselva et kulturminne av verdensformat

2 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk innhold nr Redaktøren har ordet Et godt oppgjør Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO. Forbundet har ca medlemmer og har 27 ansatte. Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) Webadresse: E-postadresse: postkasse@flt.no Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Redaktør: Astor Larsen E-post: astor.larsen@flt.no Grafisk produksjon: GLOG as E-post: tor@glog.no Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Leder side 3 Hydro: Vil satse på Karmøy side 4 Hydro: Bedriftsgruppe på Karmøy side 6 Akerselva: Her vokste industri-norge fram side 8 Offshore tar over i Moss side 12 FLT på Aps landsmøte side 14 Ungdomsgruppe i Kongsberg side 16 Forbereder FLTs landsmøte side 20 Utdanning: Dette tilbyr FLT side 22 Kronikk: Arbeidet i ILO side 24 Kryssord side 26 Kontroll og overvåking side 27 Tips for tillitsvalgte side 28 Satser på samferdsel side 29 Fra Teknikk, forskning, vitenskap side 32 Lønnsoppgjøret endte godt til slutt. En takk til Roar Flåten som loste det hele i land. NHOs retorikk varsler at det kan bli mange vanskelige tariffoppgjør i årene som kommer. Som alle vet var det et samordnet mellomoppgjør der LO og NHO var først ute rundt forhandlingsbordet. LO og forbundene møtte med relativt moderate krav for å imøtekomme den vanskelige økonomiske situasjonen som vi og resten av verden opplever i disse dager. Med et moderat krav om et generelt tillegg og et ekstra tillegg for lavtlønte grupper var det mange som regnet at oppgjøret ikke ville gå til mekling, men bli ordnet av partene. Men det ble ganske raskt klart at NHO hadde et annet syn på hva som er moderat oppgjør. NHO ønsket null i generelt tillegg for alle som har lokal forhandlingsrett dvs. alle av FLTs medlemmer. NHO ønsket også at langt færre LO-medlemmer skulle nyte godt av lavlønnstillegget. Som de fleste er kjent med så endte forhandlingene med brudd og partene måtte møte hos Riksmekleren for å finne en løsning. Resultatet av meklingsrunden, som ble avsluttet på overtid, ble som kjent et generelt tillegg på 75 øre pr time og 1,40 pr time i lavlønnstillegg for overenskomster med snittlønn under 90 prosent av industriarbeiderlønn. Det siste er svært viktig. Hadde NHO fått gjennomslag for sitt krav om 85 prosent av gjennomsnittelig industriarbeiderlønn ville bare 15 prosent fått tillegget. Resultatet er at 25 prosent nå omfattes av lavlønnstillegget. For svært mange av FLTs medlemmer og mange andre skjer lønnsdannelsen gjennom lokale forhandlinger. Det er viktig å presisere at disse forhandlingene skal være reelle, ikke bare et skuebrød. I protokollen heter det også at Partene forutsetter at den samlede lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt skal være normgivende både for ledere og andre grupper arbeidstakere i bedriften og arbeidsmarkedet ellers. Det siste er selvsagt tatt inn for å hindre at toppledere igjen tar for seg i millionklassen. Det er bra. NHO og administrerende direktør Kristin Skogen Lund gikk midt under meklingen ut til pressen med sine vanlige utlegninger om konkurranseevnen. At Skogen Lund kom med sitt utspill midt under meklingen vakte naturlig nok sterke reaksjoner. Det er utenfor enhver innarbeidet praksis, og det hadde vært en fordel om NHO og toppledelsen der lærte seg spillereglene. Men utspillet varsler muligens en hardere linje fra NHO i årene som kommer. Det lover ikke godt for Los krav var moderate og på et riktig nivå. Astor Larsen Redaktør Spørsmål og svar om Bank og forsikring side 34 Forsidefotoer: Tor Berglie 3

3 Hydro Aluminium i norge Virksomhetene i Sogn er rendyrket for utvikling og satsing mot valsesegmentet. Sunndal er innrettet mot høyt volum og lave kostnader for leveranser til pressverk og støperier. Karmøy skal levere mot spesialsegmenter innenfor pressverk og valsetråd. Årdal også vil være et satsingsområde for produksjon av neste generasjons anoder. Aluminium er et av de vanligste elementene i jordskorpa, men finnes sjeldent i metallisk form. Årsaken er at det er et reaktivt grunnstoff som danner en kjemisk binding med oksygen. En reduksjon av aluminiumoksid til aluminium ved hjelp av karbon (karbotermisk), som er en vanlig prosess for flere metaller, vil ikke være mulig fordi aluminium har en sterkere oksygen-affinitet enn karbonet. Det er imidlertid en teoretisk mulighet for å utnytte at det dannes aluminiumkarbid (Al4C3) som mellomtrinn i den karbotermiske reaksjonen. Aluminiumkarbidet kan gi aluminium metall ved temperaturer på mellom 1900 og 2000 grader. Den industrielle framstillingen av aluminium foregår i dag ved elektrolyse i en flytende saltløsning, også kalt «bad» eller «smelte». Aluminiumoksid i pulverform løses da opp i et «bad» som består av kryolitt, aluminiumfluorid og kalsiumfluorid ved en temperatur på rundt C. Kryolitt er et naturlig mineral som har noen svært unike egenskaper som i praksis gjør det til det eneste brukbare valget som elektrolytt i prosessen. Det er bl.a i stand til å løse opp aluminiumoksid, som er et svært stabilt keramisk materiale, det leder elektrisk strøm og har en tetthet i flytende form som er lavere enn flytende aluminium. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: tor berglie Hydro ønsker å teste ut et pilotanlegg for produksjon av aluminium på Karmøy. Blir pilotprosjektet en realitet vil Karmøy få verdens mest energieffektive aluminiumsproduksjon. Hydro vil satse på Karmøy Det er Bjørn Nedreaas som tar i mot Ledelse og teknikk på Karmøy. Han er FLTs mann på verket, og han kan det meste om aluminiumsverket og Norsk Hydro. Men før han legger ut om et mulig nytt pilotanlegg på Karmøy, legger han ut om rivinga av det gamle Søderberg-anlegget. Der ble produksjonen stoppet for en del år siden på grunn av for høye utslipp. Det var et stort anlegg og det hele ble revet ned, så å si stein for stein: - Vi resirkulerte over 95 prosent av det gamle anlegget, knapt noe ble kastet, forteller han. Målsettingen var å resirkulere 90 prosent. Uansett: Hydro satser grønt. Det er omtrent som med aluminium, det kan resirkuleres nærmest i det uendelige. Mesteparten av den aluminiumen som er produsert gjennom tidene er fortsatt i bruk. Energieffektiv Hydro utreder nå muligheten for å teste ut et fullskala pilotanlegg med en årlig produksjonskapasitet på om lag tonn. For å være en vinner i aluminiumsbransjen må vi være best på teknologi og drift. Derfor jobber vi intenst med å videreutvikle og teste fremtidens aluminiumteknologi verdens mest energieffektive og med lavest CO2-fotavtrykk, sier Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg på Hydros hjemmesider. Nedreaas kan bekrefte Brandtzægs uttalelser: Elektrisitet er en svært viktig innsatsfaktor i aluminiumsproduksjon. Bare en liten prosentvis nedgang gir store innsparinger. Dersom man går fra 12 kilowatt til 11.8 per kilo produsert aluminium, er det snakk om store summer. Alle ledd For det er ikke snakk om noen revolusjonerende ny teknologi Hydro er i gang med. Det er et spørsmål om å bruke dagens teknologi langt mer effektivt. Det er Hydros teknologisenter i Årdal som leder an i utviklingen av ny celleteknologi. Det er denne teknologien, sammen med blant annet nye anoder og råmaterialer, som Hydro ønsker å teste ut i et større pilotanlegg. Det er en rekke ting som må på plass før Hydro setter spaden i jorda. Strømnettet i regionen må gjøres sterkt nok til å tåle både elektrifisering av sokkelen og industriutbygging. Selskapet må også sikre seg kraft til konkurransedyktige betingelser og få på plass et samarbeid med Enova om finansiering, der Enova innenfor sitt mandat kan gi betydelig og avgjørende støtte. Enova eies av olje- og energidepartementet og har som formål å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Fordel for alle Et pilotanlegg i fullskala vil kunne bli en virkelighet her på Karmøy, ingen andre steder. Forteller Nedreaas. Det blir hevdet at Årdal er oppgitt over at et nytt verk blir satt opp der? Uansett, dette vil bli en fordel for oss alle i Hydro, ikke bare for oss her på Karmøy. La oss glemme regionale kriger, også for a/s Norge er det snakk om gode nyheter. Årdal vil mest sannsynlig produsere neste generasjons anoder. Forskningssenteret kommer jo bare til å bli viktigere og viktigere, blant annet for å utrede muligheten for CO2-fangst. Hydro vil satse i Norge, påpeker Nedreaas. Vi har klart å gjøre noe med kostnadene internt. Nå er det samtidig sånn at rammebetingelsene er i ferd med å falle på plass, i årene som kommer er det sannsynlig at Norge får et kraftoverskudd. Noen storsatsing i utlandet blir det nok ikke med det første, sier Nedreaas. Når kan et nytt anlegg komme i gang. Det ligger noen år fram i tid. 5

4 For 11 år siden ble det opprettet en FLT-gruppe på luminiumsverket på Karmøy. Før den tida var det de gule forbundene som dominerte blant arbeidsledere og tekniske funksjonærer. Kryolitt betyr «kald stein» fra gresk, sannsynligvis fordi mineralet kun finnes på Grønland. I dag er det uten betydning for prosessen fordi kryolitt dannes i dagens Al-elektrolyseceller ved at aluminiumfluorid tilsettes «badet» for å nøytralisere effekten av den natriumoksiden som kommer inn som en forurensning i aluminiumoksidet. Begge elektrodene i en elektrolysecelle består av karbon. «Anoden», som er den positive polen i elektrolysecella er imidlertid et forbruksmateriale, mens «katoden» som er den negative polen er et ildfast foringsmateriale av svært høy kvalitet. Katoden utgjør bunnforinga i elektrolysecella og skal helst vare i flere år før den må omfores. Når aluminiumoksidet løses opp i flytende kryolittbadet så dannes det ioner, dvs molekyler med elektrisk ladning. Disse kan bevege seg rundt i «badet». Når man setter på et elektrisk felt mellom to elektroder vil de positivt ladede ionene bevege seg eller «migrere» mot den negative elektroden, mens de negativt ladede ionene beveger seg mot den positive elektroden. De ionene som dannes i badet ved oppløsningen kan være svært komplekse, men det viktigste er prinsippet om at negativt ladede oksygenholdige ioner trekkes mot anoden, der de reagerer med karbon og går ut av cella, mens aluminium dannes av andre ioner på katodeoverflaten, som er fysisk adskilt ifra anoden og er fritt for oksygen. På denne måten «splittes reaksjonen i to» og man omgår problemet med aluminiums enorme oksygenaffinitet. Aktiv FLT-gruppe 6 Karmøy Næringslivet på Karmøy er tradisjonelt knyttet til jordbruk og fiske. Karmøy er og har vært en av de stor fiskerikommunene i Norge. Nylig er det etablert en ny stor fiskerihavn, Karmsund Fiskerihavn, som er en av de største og mest moderne i landet. Likevel er det industri- og servicenæringene som betyr mest for sysselsettingen i dag. Hydro Aluminium Karmøy på Håvik (samt flere søsterbedrifter i Norsk Hydro-konsernet) er den største bedriften med ca ansatte. Ellers har kommunen en betydelig mekanisk industri, særlig rettet mot maritim virksomhet og oljevirksomheten. Karmøy har landets eneste gassdistribusjonsselskap med lavtrykksnett for naturgass. Den er i ferd med å erstatte tungolje som energibærer i industrien. Når det gjelder gasstrømmen i de store rørgatesystemene i Nordsjøen mot Kontinentet, så styres dette fra Gasscos kontrollsenter på Bygnes i Kopervik, via avanserte satellitter og datamaskiner. Karmøy kommune består av 7 tidligere kommuner som i 1965 ble slått sammen. Folketallet har steget med ca. 50 prosent siden kommunesammenslåingen og er i dag på ca , ca på øysida og ca på fastlandsida. Øy og fastland knyttes sammen av Karmsundbrua som ble åpnet i Det arbeides nå med en ny forbindelse mellom øy og fastland, den såkalte T-forbindelse, som er et tunnel- og vegsystem som knytter sammen kommunene Karmøy, Haugesund og Tysvær og som knytter Karmøy og Haugesund direkte til stamvegen mellom Bergen og Stavanger. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: tor berglie Det tok sin tid før LO var representert på alle plan på Karmøy. Før 2002 var det vertikal organisering på verket, det vil si at daværende Norsk Kjemisk (i dag IndustriEnergi) var LOs eneste reprsentant på stedet. I dag er FLT-erne på Karmøy en del av avdeling 22, FLT i Rogaland. Det var ikke vellykket med vertikal organisering? Nei, sier Bjørn Nedreaas, nestleder i avdeling 22. Det gjorde bare at gule forbund tok medlemmer som burde vært i LO-familien. Lederne var store her på verket. I dag har vel vi like mange medlemmer som dem. Hvor mange? Vi har rundt 70 medlemmer i dag. I sin tid ble målet satt til 100. Det har dere ikke oppnådd? Det første målet var 50 medlemmer. Det klarte vi, og det feiret vi. Men etter den tid har jo Søderberg-anlegget forsvunnet, 20 medlemmer forsvant til BIS Production Partner. Så 100 har vi ennå ikke klart. Men jeg mener vi har en bra aktivitet, vi har like mange på vårt årsmøte lokalt som det IE har. Hvordan er samarbeidet med IE i dag? Det er helt ok, men vi er jo uenige om en del også. Stor avdeling Avdeling 22 er en stor avdeling, den nest største i FLT. Avdelingen dekker hele Rogaland minus Sandnes og Jæren. Nedreaas var den første lederen i avdelingen. Så tok han det litt roligere før han vendte tilbake som nestleder i år. Han ble valgt på årsmøtet i mars. Avdeling 22 arrangerte et årsmøte og en konferanse midt i mars i år. Gikk det bra? Ja, forteller Nedreaas. På årsmøtet møtte det 37 stykker. På konferansen, som hovedsakelig handlet om ledelse, kom det med stort og smått 60 personer. Dessverre måtte tidligere LO-leder Yngve Hågensen melde forfall på grunn av sykdom, men ellers gikk det etter planen. Og det er ikke helt enkelt å samle FLT-erne i avdeling 22. Avdelingen dekker et stort geograisk område, fra Sauda til grensa mot Vest-Agder. Derfor la vi konferansen og årsmøtet til samme helg. På den måten ble det en sosial bit rundt det hele. Det setter man pris på. 7

5 Museum for i morgen «Langs elva vokste industrien fram, elva ble grå og industriarbeiderklassen i Norge ble til. Akerselva er et kulturminne av verdensformat» sier Dag Andreassen. Over nytrukket kaffe og vafler med rømme forteller kulturkonservator Andreassen hvordan Norge ble industrinasjon akkurat her. Hønse-Lovisas hus er et godt sted å sitte ned, i gammeldagse omgivelser, med utsikt til sentrale kulisser i norsk industrihistorie. Huset er nå kulturhus i Sagene bydel. Sentralt LO-kongressen i jubileumsåret 1999 vedtok å arbeide for et museum for og om arbeiderbevegelsens framvekst ved Akerselva. LO har støttet industrimuseet i Rjukan og bevaring av gruvene i Bergstaden, Røros. Støtte til arbeidermuseum ved Akerselva bygger på samme idé om å gjøre arbeidserklassen synlig, og skille industriepoken fra bondesamfunnet og embedmannstaten. På fjorårets statsbudsjett var det satt av en klump penger for å komme igang med prosjektet. LO i Oslos kulturutvalg fornyet sitt engasjementet. Paralelt er det etablert samarbeid mellom Oslo Museum og Norsk Teknisk Museum. Arbeidrbevegelsens arkiv skal med arkivmaterialet. Snart åpner Oslo museum informasjonssenter i Sagveien 28. Norsk Teknisk Museum har lagt ut museets samlinger på Digitalt Museum, og presenterer stoff om industri, maskiner og lokaler langs Akerselva i som også er base for Akerselva-guiden Akerselva Digitalt. Vandrere langs elva vil om ikke lenge kunne ha fortellingene om elva og industrien på øre og skjerm via mobiltelefonen. Elva, og bygningene langs bredden, er selve museet, sier museumskonservatoren. Det kan ikke bli mer sentralt enn det. Visjon om velferd Hønse-Lovisa er Oskar Bråtens fiktive figur i skuespillet «Ungen». Huset var møllermester-bolig ved Graahs mølle. Hønse-Lovisa er også en visjon om velferds-norge, slik vi ønsker det skal være. Den omsorgsfulle nabokjerringa som bryr seg, og et samfunn med daghjem for alle barn. Da Hjula veveri fikk sving på hjula, hadde fabrikken 400 vevstoler, 400 kvinnelige vevere og 100 menn ansatt i andre funksjoner. Daghjem var det lite av. Virksomhetene langs Akerselva var et næringskluster som, i industriens vekstperiode fra 1840 og fram til vendepunktet på 1970-tallet, skapte hundretusener av arbeidsplasser. Ved Vøyenfossen med de to fallene og Beierbrua skjedde alt raskt da virksomhetene fikk moderne teknologi. Sporene finnes i bygningene, fossen, langs turveien fra elveoset i Maridalsveien til Akerselvas utløp i Oslo-fjorden der Nyland Mek. Verksted i mange år var Norges største skipsverft. Tidene skifter. Andreassen peker på at mange store bedrifter og kulturinstiusjoner har flyttet til Nydalen, og at det kanskje vil finnes flere moderne arbeidsplasser langs elva enn da industrien var på topp. Folk spør: «Hvor er Beierbruka og Hønse-Lovisas hus? Jeg forklarer, og de svarer Å ja, ved Månefisken. Konger og kriger Det fantes mølledrift langs Akerselva på 1300-tallet. Etter Reformasjonen i 1537 ble de klostereide gårdene langs Akerselva krongods. Bybrannen i Oslo i 1624 førte til at byen ble lagt tettere til Akershus festning, og byens vannforsyning hentet fra Akerselva. Fra 1625 til 1679 deltok kongeriket Danmark og Norge i fem påfølgende kriger. Kongen solgte krongods og fallrettigheter i Akerselva til byborgerne for å dekke krigskostnadene. Dermed fikk byborgerskapet i Oslos kjøpe eiendom og fallrettigheter. Det skapte ny næring. Fossefall, tomter og trelasteksport var tilgjengelig, men de manglet moderne teknologi. Trelasteksport fra Norge møtte veggen da England fra 1806 boikottet land som hadde støttet Napoleon. Da boikotten var borte, og England opphevet forbudet mot eksport av spinnerimaskiner i 1843, sto døra åpen. Teknologien de manglet ble utviklet i England, som ledd i en flere hundreårig, historisk prosess som også skapte den nye samfunnsklassen av eiendomsløse lønnsarbeidere. Industrisamfunn og arbeiderklasse ble først til i Engand. Fra 1720 til 1820 økte antall innbyggere i industribyen Manchester fra til innbyggere. De eiendomsløse søkte lønnsarbeid i fabrikkene. Oslos sendt byborgernes sønner til Manchester og andre industribyer for å hente teknologien hjem. Møte i Manchester Oppfinnelsene av flygeskyttelen la grunnlaget for industrielt drevne spinnerier. Koks var bedre enn kull til smelteovnene i smier og jernverk. Vannturbiner ga bedre effekt enn skovlhjul for utnyttelse av fossekraft. Nye teknologier førte til at industrien, og dermed også klassen av eiendomsløse lønnsarbeidere, vokste raskt. På 1840-tallet vendte Norges første sivilingeniør, Oluf Roll, hjem med doktorgrad. Bryggerimester Christian Schou sendte sønnen til Paris for å lete etter teknologi som kunne effektivisere familiens virksomheter ved Akerselva. To av Oslos yngre byborgere møttes tilfeldig på et skjenkested i Manchester. Begge var i byen for å studere moderne spinnerier Spinning Jennys. Trådene ble lagt til rette. Utviklingen skjøt fart: Tekst:: Øystein Hagen Foto: tor berglie Vøyen spinneri, eid av Graah kom i full virksomhet med 1000 ansatte. Hjula Veveri, eid av Schou, kom full drift med 400 kvinner ved vevstolene, 100 menn i andre funksjoner. Nydalen Compagni, eid av Hjorth fikk etter hvert 1000 ansatte. 9

6 Ny, moderne industri med mange ansatte og stort marked hjemme og ute. Stadig flere arbeidssøkere trakk til Oslo. Nye virksomheter vokste fram: Christiania Seilduksfabrikk, Lilleborg Fabrikker, Bjølsen Valsemølle. Jern og metallbedriftene Christiania Spigerverk, Myrens verksted, Vulkan Jernstøperi, Mustad&Søn, Nylands mek. verksted, Akers mek versted. De gamle sagene, møllene, papirfabrikkene og teglverkene ble også modernisert, og forlenget levetida med tiår. Paternalisme og lønnskamp «Den paternalistiske styringsstrukturen var et nettverk som bandt bedriftsledelse, arbeidere og lokalsamfunn sammen» forteller Tallak Moland i «Historien om Akerselva gjennom de siste 400 år» (2012). Da Sagene arbeiderforening ble stiftet i 1881, var det som forening til fred og forsoning mellom arbeiderne og brukseiere. I 1851 hadde Sagene Arbeiderforening 162 medlemmer, alle menn. De kom fra Bentse Bruk, Nydalens spinneri, Akers Mekaniske Verksted, Youngs spinneri, Lilleborg såpekokeri, Bjølsen bruk og Nedre Foss Papirmølle. Lønnskamp fantes like fullt. Møllearbeiderne på Øvre Foss mølle fikk en dag beskjed om lønnsnedslag på fire shilling, og stanset arbeidet. Kort etter kom samme beskjed til arbeiderne ved Nedre Foss Mølle, fra driftseier Fredrik Glad. Arbeiderne fortsatte arbeidet, men ble kritisert av de streikende. Nedre Foss-arbeiderne tok mot til seg, valgte talsmann, troppet opp ved Glads hus i samla flokk, og ble mottatt av Glads husbestyrer. Hun ba dem la Grad rase fra seg før de sa noe. Arbeidere fulgte rådet. Etter raserianfall spurte Glad tilslutt hva de ville. De fortalte hva arbeiderne på Øvre Foss hadde sagt, og la til: Men vi vet ikke annet enn at det er et godt forhold mellom oss og Dem. Derfor gikk vi trøstig for å snakke med Dem og be om å få den gamle lønna igjen. Det fikk de. Glad, som følte seg som arbeidernes faderlige opphav, lovet at slik skulle det være i hans levetid. Solidaritet og streikestøtte Knut Kjelstadli forteller (1989) hvordan paternalismen brøt sammen i Direktøren på Spigerverket satte ned akkorden, og arbeiderne svarte med streik. Finske streikebrytere ble satt inn. En natt ble vinduene i sovesal og spisebrakke, der streikebryterne oppholdt, pælmet inn. På gulvet lå det spoler fra nabofabrikken Nydalen Compagni. De kvinnelige arbeiderne på nabofabrikken støttet streiken med det de hadde for handa. Marcus Thrane agiterte i industrimiljøet langs Akerselva, uten hell. Våren 1849 talte Thrane i et forsamlingslokale ved Vaterlands Bro. Forsamlingen var ikke så lydhør, og han ble flere ganger avbrutt av fyllesnakk, forteller Thrane til Arbeiderforeningenes Blad. Nylands Mekaniske Verksted ble flyttet til Bjørvika der Akerselva munner ut i havnebassenget. Et par hundre meter utenfor, på Hovedøya, ble noen av verdens største krigsskip bygget på midten av 1600-tallet. Arbeiderne som bygget krigsskipene Hannibal og Sophis Amelia (begge sjøsatt 1647), dengang de største krigsskipene verden hadde sett, var ikke moderne. Arbeiderne fra Nyland, Aker og andre verft langs kysten, bygget de første oljeplattformene i Nordsjøen. I september 1978 ledet arbeidere fra Nyland Mekaniske verksted den første store streiken i norsk sektor av Nordsjøen, på Statfjord A-plattformen. Det er også historie nå. LO, med tilhørende forbund, er Norges største arbeidslivsorganisasjon og har snart en million medlemmer. Har det noen verdi å undersøke hva som førte fram til denne posisjonen, ved å gjenfortelle historien som råvare for framtida? Solidaritet, organisering av arbeiderklassen og deltakelse i interessekampen var en nødvendig forutsetning for velferd da, og er det vel fortsatt. 10

7 Offshore tar over i Moss Aker Solutions kan vise til gode ordrereserver og stadig skrives det nye store kontrakter. I dag har de femskift, og fortsetter de med det, vil det bli ansatt flere titalls nye i årene framover. Foreløpig er de 120 faste ansatte, og cirka 60 innleide. Blant dem er det tolv FLT-medlemmer. Enn så lenge. - Mange av våre nye medlemmer har kommet fra Fellesforbundet. Med en gang de har blitt formenn, har vi vært på dem. Det har ikke vært vanskelig å rekruttere. I løpet av de siste to årene har vi fått med fire nye. Det vil helt klart bli flere etter hvert. Flere vil stige i gradene og bli formenn, når vi ansetter flere, sier avdelingssjef Vidar Andersen, eller Termination and FATmanager som han også kalles. Det meste går i engelsk hos Aker Solutions. Avansert teknologi Aker Solutions har fokuset på avanserte kabler som legges på havbunnen av oljeindustrien. Produktene fra Moss brukes både på norsk sokkel og internasjonalt. Umbilical - eller navlestreng - er den typiske betegnelsen for disse avanserte kablene. En umbilical binder sammen kontrollsystemet på havoverflaten med brønnventiler på havbunnen. Ulike profiler kan inneholde et stort antall rør i flere dimensjoner og kabler for kraft- og signaloverføring f.eks. fra en plattform til et brønnhode under vann. I løpet av de siste 20 årene har Aker Solutions levert mer enn 400 umbilicals til noen av verdens mest krevende olje- og gassfelt, fra værharde områder til felt på store havdyp og med høyt trykk. Aker Kværner, forgjengeren til Aker Solutions, var et av de norske selskapene som spesialiserte seg på dette, og fikk store leveranser til oljeindustrien. I dag er Aker Solutions verdensledende på Tekst og foto: Terje Hansteen umbilical, med produksjon i Moss og i Mobile, i Alabama i USA. Den lengste kabelen de har produsert, var på hele 76, 1 kilometer. Det betydde seks måneders produksjon. Kabelen fikk navnet Gorgon Janz, og ble nylig fraktet til Australia. Båten som skulle frakte kabelen, brukte en hel måned på å få den og to andre kabler ombord. Mange kjente navn figurerer på kundelista til Aker Solutions. Det er nok å nevne navn som Statoil, Shell, BP, Chevron, Woodside, Lundin, Husky, ENI, FMC og Subsea Seven, alle store aktører innen offshore, olje og gass. Fyller ulike funksjoner Kurt Poulsen (67), stedlig representant for FLT i bedriften, kunne med god samvittighet ha sagt takk og farvel til Aker Solutions. Etter å ha jobbet i konsernet helt siden 1970, skulle man tro at det var på tide å nyte pensjonisttilværelsen. For i forrige uke ble han pensjonist. Men nei. Poulsen vil gjerne holde på en stund til. - Jeg tar ett år om gangen så lenge helsa holder. Joda, jeg innrømmer at jeg trives veldig godt her. Jeg begynte hos det som het Kværner i 1970, og siden har jeg jobbet i Norge. Tidligere jobbet jeg med HMS, nå holder jeg på med kvalitetsoppfølging, sier den joviale dansken som har holdt Peterson er borte og med den mosselukta. Men nye aktører vokser seg store i Moss. Blant annet innen offshore. Aker Solutions har allerede klart å bli blitt den viktigste industribedriften i Moss. Og bedriften spås å vokse stort i årene framover. på språket. Men ellers har han liten tilknytning til Danmark i dag. Kollega Bjørn Are Johnsen (50), født og oppvokst på Jeløya, har tittelen planlegger. Det innebærer planlegging av produksjon, mottak av varer til utlasting og å lage arbeidsordrer. Sammenlignet med sin danske kollega, er han for novise å regne. Johnsen begynte i Som leder for Test og FAT-avdelingen, har fredrikstadmannen Vidar Andersen (44) ansvaret for alle arbeidsoppgaver og at de har riktig bemanning til riktig tid. I tillegg har han det økonomiske ansvaret for avdelingen, og rapporterer til fabrikksjefen/site manager. Resten av medlemmene i FLT jobber med teknisk støtte, planlegging, og tilrettelegging for sveiserne. Ryddige forhold Muligheten for å stige i gradene hos Aker Solutions er absolutt til stede. Andersen begynte som sveiser og montør, før han ble planlegger og senere avdelingssjef. Poulsen startet som såkalt kleinsmed i Danmark, og da han kom til Norge ble han først montør. Mens Johnsen tok til som formann. Da det ble opprettet en egen stilling som planlegger i 2008, søkte han på den og fikk den. Alle tre omtaler Aker Solutions i bare positive vendinger. De beskriver et godt arbeidsmiljø, og med svært lite gjennomtrekk av folk. Avstanden til ledelsen er kort. Fellesarrangementer flere ganger i året sveiser folk sammen. - Nå har jeg jobbet her i 42 år, og har ikke vært arbeidsledig en eneste time. Og lønna har alltid kommet når den skulle, sier Poulsen og får bifallende nikk fra de andre to. Jeg er helt enig. Det er stadig nye utfordringer, høyt tempo og mye replanlegging. Arbeidsdagene mine er veldig varierte, og det gjelder samtlige her, sier Johnsen. Det er høy trivsel. HMS er høyt prioritert, man føler seg ivaretatt og det er noe alle gleder seg over. Sykefraværet er dessuten veldig lite, i snitt ligger det på tre prosent. Aker Solutions er en sikker arbeidsplass med gode framtidsutsikter, konkluderer Andersen. - Er dere med på et nytt industrieventyr i Moss? - Jeg føler i alle fall at jeg jobber i en bedrift med godt omdømme. Det lokale næringslivet nyter godt av vår tilstedeværelse, og vi sørger for viktige skattekroner til Moss kommune, svarer Johnsen. - Tror nok at Aker Solutions blir den nye hjørnesteinsbedriften i Moss. Da Peterson la ned, tok vi imot mange derfra. Fabrikksjefen vår var fabrikksjef hos Peterson. Nest største klubben - Vi kommer ikke utenom spørsmålet om det å være organisert. Hva tenker dere om det? - Å være organisert gir trygghet, rimelige forsikringer er også viktig, mener Johnsen. Addisco? Joda, vi har fått henvendelser fra FLT om det. Selv holdt jeg på å hoppe på i fjor, men så fant jeg ut at jeg hadde for mange jern i ilden. Dessuten har vi mye intern kursing. Og ønsker vi å gå på et kurs og kurset er relevant, så får vi lov til det. FLT-medlemmene ved Aker Solutions sorterer under Avd. 4 Oslo/Akershus og Avd. 21 Fredrikstad. Klubbleder er Dag Zakariassen, som til daglig sitter i Tranby. Klubben forhandler også lønn for ét medlem fra HK. FLT-klubben er den nest største klubben etter Fellesforbundets klubb. Kurt Poulsen har vært medlem i FLT siden Det er nok ikke mange som kan vise til så lang fartstid i forbundet. En ny hjørnesteinsbedrift - Hvilken betydning har Aker Solutions fått for Moss? Snakker vi om byens nye hjørnesteinsbedrift? - Aker Solutions er først og fremst en stor arbeidsgiver som sysselsetter mange personer. Bedriftens virksomhet som er produksjonsrelatert gir også betydelig arbeid til mange underleverandører innenfor både tekniske og merkantile bransjer, sier Gunnar Laursen, daglig leder i Moss Industri og Næringsforening.- I dagens situasjon hvor flertallet av de gamle industrielle hjørnebedriftene er dels borte og dels nedbemannet, så fremstår Aker S. som en hjørnesteinsbedrift. Bedriften representerer en høyteknologisk bransje som er sterkt ønsket i Mosseregionen (kunnskapsbasert industri). - Ser dere store muligheter innen offshore i mossedistriktet? - I våre bestrebelser for å kompensere for bortfallet av tradisjonell industri, er det opprettet et eget utviklingsselskap som nettopp har til oppgave å ivareta de eksisterende bedriftene og ikke minst finne nye bedrifter hvor produkter og strategi er rettet inn mot offshore. Mosseregionen har gode rammebetingelser for å kunne forny industrien innenfor offshore, det vil si industrikompetanse, god infrastruktur, dybvannskaifronter, nærhet til EU-markedet, tilgang på kompetent arbeidskraft, positiv politisk ledelse i kommunene, og kort vei til Osloregionen. - Hvilke andre bedrifter innen denne bransjen vil du trekke fram som betydningsfulle for Moss? - Wärtsillä - offshore, Hansen Protection (tidligere Helly-Hansen) tekstil/offshore, Rockwool isolasjon/offshore, Langset Mek stor bedrift som underleverandør til blant annet Wärtsillä, Handicare internasjonal produsent av rullestoler og utstyr til helesektoren/offshore, Partnertech tynnplateprodusent (bl. a. returautomater til Tomra), og Olimb Offshore. Det finnes også flere mindre bedrifter som også leverer til offshore, f. eks. IKT-bedrifter og vi har et par logistikkselskaper med spesialfokus på offshore, avrunder Laursen