FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN BJERKELI SAND- VISTDALEN NESSET KOMMUNE

Transkript

1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN BJERKELI SAND- VISTDALEN NESSET KOMMUNE Dato: Fastsatt i Nesset kommunestyre (dato) FORSLAGSTILLER: Bjerkeli Sand AS PLANKONSULENT: Angvik Prosjektering AS side 1

2 Plannavn Plan ID Saksnummer i kommunen Formål/Hensikt Planavgrensning Sammendrag PROSJEKTBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR BJERKELI SAND- VISTDALEN /1075 Legge til rette for nytt masseuttak i Vistdalen, Nesset kommune. Planområdet strekker seg fra elva Visa ved Indre Lange i Vistdalen og sørvestover mot Tverrelva og Langevegen. Videre fra Langevegen og opp på sørsiden av Langedalsvegen. Planområdet er ca 250 daa. Bjerkeli Sand AS, ved Stein Bjerkeli, ønsker å legge til rette for masseuttak på et område på Lange i Vistdal, Nesset kommune. Hanset Sand er etablert rett sør for planlagt uttak og vil etter hvert bli avsluttet. Bjerkeli Sand AS ønsker derfor å regulere et nytt område og søke om driftskonsesjon slik at dette arealet er klart for å starte opp med sand- og grusproduksjon den dagen man er ferdig med uttaket i Hanset Sand. Planlagt uttak ligger sentralt til i forhold til etablert utskipingskai i Vistdalsbukta. Det planlegges ny bru over elva Visa slik at man kommer direkte inn på Vistdalsvegen og unngår på denne måten økt trafikkbelastning på den smale Langevegen. Prosjektet er delt i 2 områder, ett nedenfor Langevegen (område1) og ett ovenfor Langevegen (område2). Planen er at uttaksområdene skal tilbakeføres til landbruksområder etter ferdig uttak. Matjord vil bli tatt vare på og tilbakeført til skråninger og ferdige uttaksområder underveis i driftsfasen slik at områdene blir istandsatt etappevis etter hvert som driften skrider frem. Skråninger vil bli lagt med et fall på 1:3 slik at det er mulig å benytte disse arealene til beiteområde. Foreløpig masseberegning viser at planlagt uttak gir ca m3 Framdriftsplan Oppstart og høring av planprogram: desember 2018 Fastsettelse av planprogram: februar 19 Utarbeidelse av planforslag med konsekvensutredning: desember 18- april 19 Første gangs behandling: mai 19 Høring av planforslag: mai 19- juli 19 Justeringer planforslag: juli - august 19 Andre gangs behandling: september 19 Andre gangs høring: september 19- november 19 Egengodkjenning av plan: desember 19 Organisering Planen utarbeides som et privat reguleringsplanforslag. Plankonsulent er Angvik Prosjektering AS (APAS) og forslagstiller er Bjerkeli Sand AS (BSAS). APAS utarbeider planforslaget i samarbeid med BSAS. APAS vil innhente nødvendig faglig kompetanse/dokumentasjon innenfor fagområder som ikke løses internt. side 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Formål Premisser for planarbeidet Planavgrensning Lovgrunnlaget Planer og utredninger som ligger til grunn for planen Beskrivelse av planområdet Beskrivelse av planforslaget Planprosess Organisering og framdrift Medvirkning Utredningsbehov i planprosessen Metode for konsekvensutredning Tema i konsekvensutredning Risiko og sårbarhet Alternative planforslag Oppfølging av planforslaget Kildehenvisning side 3

4 1. Innledning 1.1 Formål Bjerkeli Sand AS ønsker å legge til rette for nytt masseuttak på Lange i Vistdalen, Nesset kommune. Hanset Sand ble etablert på midten av 1980 og det er ventet at dette uttaket avsluttes i løpet av noen år. Bjerkeli Sand AS ønsker derfor å regulere et nytt område og søke om driftskonsesjon slik at dette arealet er klart for å starte opp med sand- og grusproduksjon den dagen man er ferdig med uttaket i Hanset Sand. Planlagt uttak ligger sentralt til i forhold til etablert utskipingskai i Vistdalsbukta. Det planlegges ny bru over elva Visa slik at man kommer direkte inn på Vistdalsvegen og unngår på denne måten trafikkering på den smale Langevegen. I kommuneplanens arealdel for er området avsatt til masseuttak (M12), landbruk-, natur- og friluftsområde (LNF- område) og spredt boligbygging (S4): side 4

5 1.2 Premisser for planarbeidet Premissene for planarbeidet framgår av plan- og bygningsloven 4 og 12 og forskrift om konsekvensutredning. Etter forskriftens vedlegg I skal det utarbeides konsekvensutredning for: - reguleringsplaner med uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser, dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m3 masse, eller dersom tiltaket kan få vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn. Planforslaget omfatter dessuten en omdisponering av et natur-, landbruks- og friluftsareal til masseuttak. Planforslaget blir utarbeidet med planprogram (dette dokumentet), planbeskrivelse med konsekvensutredning, risiko- og sårbarhetsanalyse, plankart, planbestemmelser og andre faglige utredninger/vurderinger som er hensiktsmessig og nødvendig i denne sammenheng. 1.3 Planavgrensning Planavgrensing er vist under: Planavgrensningen vises på ovenstående kart ( Planområdet er ca. 250 daa. Følgende eiendommer inngår helt eller delvis i planområdet: gnr/bnr 114/1,114/5, 114/6, 114/42, 99/5 og 99/58. side 5

6 1.4 Lovgrunnlaget Under er lovgrunnlag, forskrifter og retningslinjer som danner rammer for reguleringsplanen og tiltakene som er planlagt tatt inn. Dette er ikke en uttømmende liste og annet lovverk og forskrifter kan komme til etter hvert som planarbeidet skrider fram. Mineralloven gir regler for uttak av mineralforekomster gjennom konsesjon. Driftskonsesjon og driftsplan kreves når samlet uttak er mer enn m3 og ved alle uttak av naturstein. Plan og bygningsloven er lovgrunnlaget for arealplanlegging og gir rammer for kommuneplan, reguleringsplan og det som kan gjennomføres av tiltak på en eiendom. For større tiltak som kan få vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn er det krav om reguleringsplan og konsekvensutredning jfr. forskrift om konsekvensutredninger. Jfr forskriftens vedlegg I skal det utarbeides konsekvensutredning når det planlegges uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser og minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m³ masse, eller uttak av torv på et område større enn 200 dekar. Det er kommunen som er den ansvarlige planmyndighet og Direktoratet for mineralforvaltninger ansvarlig myndighet for uttak av mineralressurser. Naturmangfoldloven skal ta vare på naturen med dens biologiske, landskapsmessige, geologiske mangfold og økologiske prosesser ved bærekraftig bruk og vern. Samtidig skal den gi grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i framtida gir prinsippene for dette: - krav om kunnskap - føre- var- prinsippet - samlet belastning - tiltakshaver bærer kostnadene - miljøforsvarlige teknikker T Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging skal: - anbefale etablering av støysoner som skal sikre at støyutsatte områder rundt eksisterende støykilder synliggjøres, - gi klare anbefalinger om hvor støyfølsom arealbruk ikke bør etableres, og hvor etablering bare kan skje med særlige avbøtende tiltak, - gi klare anbefalinger for støygrenser ved etablering av nye støykilder, slik at disse lokaliseres og utformes med tanke på å hindre nye støyplager. T Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging skal: Denne retningslinjen skal bidra til å ivareta hensynet til menneskers helse og trivsel gjennom: - å gi anbefalinger for når og hvordan lokal luftforurensning skal tas hensyn til ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse - å gi anbefalinger med hensyn til områdets egnethet for ulik arealbruk ut fra luftforurensningsforhold, samt vurdere behovet for avbøtende tiltak Statlige planretningslinjer for samordnet bolig- areal og transportplanlegging skal oppnå samordning av bolig-, areal- og transport- planleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Målet er å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for side 6

7 verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Det bør legges til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. 1.5 Planer og utredninger som ligger til grunn for planen I kommuneplanens arealdel for er området avsatt til masseuttak (M12), landbruk-, natur- og friluftsområde (LNF- område) og spredt boligbygging (S4). For deler av planområdet er det foretatt kartlegging med georadar og borepunkt med sandprøver. Disse viser at det for de kartlagte områdene er grus- og sandforekomster med en dybde på meter. 2. Beskrivelse av planområdet Planområdet i Vistdalen i Nesset kommune, Møre og Romsdal. Planområdet er ca 250 daa og på kartene under vises beliggenheten for området ( og Se også pkt 1.3 for en nærmere beskrivelse av planavgrensningen. side 7

8 Planområdet omfatter for det meste jordbruksarealer med noe skog, innmarksbeite og utmarksområder oppe i vest og nede i øst mot elva Visa og Tverrelva. ( Planområdet omfatter et gårdstun, gnr114 bnr5. Disse byggene er planlagt revet i forbindelse med anleggelse av masseuttaket ( Planområdet ligger ca 1 km sør for Vistdal sentrum. Her er det dagligvarebutikk, kirke, campingplass, skole og barnehage. I tillegg ligger det et kaianlegg nede ved fjorden ( side 8

9 3. Beskrivelse av planforslaget Det planlegges å regulere området til masseuttak og ta ut masser innenfor planområdet. Foreløpige tall viser at området gir ca 2,1 mill kubikkmeter masser. Planområdet er delt opp i to, et område øst for Langevegen (område 1) og et område vest for Langevegen (område 2), se pkt Det planlegges å lage ny bru over Visa i tråd med kommuneplanens arealdel (se pkt. 1.1). Masseuttaket fra planområdet er tenkt for salg. Massene blir fraktet med båt via etablert kaianlegg i Vistdalen samt at noe blir transportert med lastebil lokalt. Knuseverket er planlagt lagt til nordre del av området, i nærheten av ny bru. I randsonene mot elva skal det settes igjen vegetasjon for å hindre støv og støy i størst mulig grad. Tilgang til område 2 vil bli via driftsveg og over Langevegen. Masseuttak fra område 1 vil bli gjort først før man begynner på område 2.Suksessivt istandsetting av ferdig uttatte områder med istandsetting av skråninger og tilsåing. All masse fra område 2 fraktes til nordenden av planområdet (ved brua) for bearbeiding. Snitt og plan som viser eksisterende terreng og planlagt uttak for del av område 1 (PlanSnitt_1B_BjerkeliSand Loddrett, Angvik Prosjektering AS): side 9

10 Snitt og plan som viser eksisterende terreng og planlagt uttak for del av område 2 (PlanSnitt_2_BjerkeliSand Loddrett, Angvik Prosjektering AS): side 10

11 Etter endt uttak skal området tilbakeføres til landbruksarealer. Matjord skal tas vare på underveis og tilbakeføres etter endt uttak. Skråninger utformes med stigning 1:3 slik at skråninger kan benyttes til beitemark. Dette skal skje suksessivt etter hvert som uttaket skrider frem. Under er det vist hvordan anlegget kan se ut under og etter endt uttak (Angvik Prosjektering AS 2018): side 11

12 4. Planprosess 4.1 Organisering og framdrift Planen utarbeides som en reguleringsplan jfr plan og bygningsloven Planforslaget vil inneholde følgende hovedprodukt: plankart, planbestemmelser, planbeskrivelse med konsekvensutredning og ROS- analyse. I tillegg er det aktuelt med støyrapport og støvvurdering. Andre faglige utredninger/vurderinger basert på opplysninger som kommer fram underveis i planprosessen kan også bli aktuelt, slik som for eksempel arkeologisk rapport. Hovedmomentene i planprosessen vil være: Oppstart: Oppstartsmøte med tiltakshaver og kommune. Sjekk av tilgjengelige data for planområdet i diverse offentlig tilgjengelige databaser. Omfang og premisser blir framlagt. Oppstartsmøte ble avholdt Møte med aktuelle grunneiere er aktuelt for å legge fram foreløpige planer. Forslagstiller har kontaktet aktuelle grunneiere flere ganger i løpet av sommeren/høsten Planavgrensingen er et resultat av disse henvendelsene. Planprogram/oppstartsmelding: Planprogrammet angir formålet med planarbeidet, beskriver planprosessen, opplegg for medvirkning, alternativer som blir vurdert og behovet for utredninger samt metodikk for vurdering av utvalgte tema (jfr plan og bygningsloven 4-1). side 12

13 Forslag til planprogram blir sendt på høring og legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker samtidig med varsel av planoppstart. Innkomne merknader og eventuelle endringer av planprogrammet vil bli vurdert i samråd med Nesset kommune. Kommunestyret i Nesset kommune fastsetter planprogrammet. Planforslag med konsekvensutredning: Plankart som viser arealdisponeringen, planbestemmelser som gir nærmere retningslinjer for bruk av planområdet, planbeskrivelse med konsekvensutredning som gir nærmere vurderinger og beskrivelse av planområdet, planlagte tiltak og konsekvensene av tiltak. Planforslaget leveres med ROS- analyse som gir vurdering av risiko og sårbarhet for planlagte tiltak. Konsekvensutredningen utarbeides med bakgrunn i fastsatt planprogram. Planforslaget behandles og sendes på høring, 1. gang: Når planforslaget er behandlet i Nesset kommune sendes planforslaget på høring i 6 uker. Planforslaget behandles og sendes på høring 2. gang: Planforslaget blir eventuelt vedtatt eller revidert i henhold til innkommende merknader og sendt på ny høring i 6 uker ved vesentlige endringer. TEMA START FRIST/SLUTT ANSVARLIG Oppstart med tiltakshaver APAS/BSAS Forespørsel om oppstart APAS/BSAS Oppstartsmøte med APAS/BSAS/NK kommune Avklaringer med naboer BSAS Forslag til planprogram på høring/varsel om planoppstart APAS/BSAS/NK Fastsetting av planprogram/varsel om planoppstart Utarbeidelse av planforslag, KU og eventuelt andre utredninger/faglige vurderinger November 2018 Februar 2019 April 2019 APAS/NK APAS Planforslag leveres April 2019 APAS Administrativ April 2019 Mai 2019 NK saksbehandling i kommunen 1. gangs behandling i Mai 2019 NK kommunen 1. gangs høring/offentlig Mai 2019 August 2019 NK ettersyn Justeringer av planforslag August 2019 September APAS/NK gangs behandling i Oktober 2019 NK kommunen Høring/offentlig ettersyn Oktober 2019 Desember 2019 NK side 13

14 Vedtak i kommunestyret APAS - Angvik Prosjektering AS BSAS Bjerkeli Sand AS NK Nesset kommune Desember 2019 NK 4.2 Medvirkning Planoppstart vil på vanlig måte bli varslet gjennom avisannonse i minimum en avis og oppstartsvarsel legges ut på Nesset kommune og Angvik Prosjektering AS sine hjemmesider, og Her vil også forslag til planprogram være tilgjengelig. Naboer og gjenboere til planområdet vil bli tilskrevet direkte med eget oppstartsvarsel. Her vil det følge med kart som viser planområdet og forslag til planprogram. Sektormyndigheter vil bli varslet på ordinær måte med egne brev sammen med kart og forslag til planprogram. Det vil gjennom ordinær saksgang være muligheter for medvirkning i planarbeidet ved å gi merknader til oppstartsvarselet og høring av planprogrammet. Ved offentlig høring/ettersyn av planforslaget vil det også bli muligheter for medvirkning til planforslaget. 4.3 Utredningsbehov i planprosessen Etter forskrift om konsekvensutredning, vedlegg I skal det utarbeides konsekvensutredning for: - Reguleringsplaner for uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser, dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m3 masse, eller dersom tiltaket kan få vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn. 4.4 Metode for konsekvensutredning Det tas utgangspunkt i to alternativ, 0- alternativet er dagens situasjon og alternativ 1 er planlagte tiltak. Konsekvensutredningen bygges opp med en tematisk beskrivelse og vurdering av hvert alternativ, jfr SVV sin håndbok 712. Det tas utgangspunkt i eksisterende kunnskap og innhenting av data fra tilgjengelig databaser. Der det er aktuelt kan det bli innhentet tilleggsinformasjon fra felt og /eller fra andre fagmiljø. Eventuelle avbøtende tiltak og behov for tilleggsundersøkelser blir gjennomgått for hvert tema i konsekvensutredningen. Alternativ 0-alternativet Alternativ 1 Beskrivelse Området forblir uregulert. Ingen forskjell fra dagens situasjon. Legge til rette for masseuttak innenfor planområdet. Legge til rette for ny bru over Visa. Istandsetting og opparbeiding av området til landbruksarealer etter endt uttak. 4.5 Tema i konsekvensutredning Konsekvensutredningen skal identifisere og beskrive faktorer som kan bli påvirket av planlagte tiltak. Herunder vurdere vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Under er det listet opp ulike tema som er aktuelle i arbeidet med konsekvensutredningen. Dette er ikke en uttømmende liste og andre tema kan komme til etter hvert som planarbeidet skrider fram. side 14

15 4.5.1 Infrastruktur og trafikksituasjon: Nøyaktig plassering av eksisterende VA- løsning innenfor planområdet undersøkes nærmere. Det skal undersøkes om det er muligheter for påkobling til eksisterende anlegg for planlagte tiltak. Hvilke energibehov tiltaket krever og behovet for egen trafostasjon vurderes nærmere. Det går eksisterende kraftledninger i området, hvordan disse blir påvirket av planlagte tiltak vurderes nærmere i samarbeid med netteier, Nesset Kraft AS. En nærmere vurdering av avkjøringsforhold og kryssløsninger med Vistdalsvegen og Langevegen vurderes nærmere i konsekvensutredningen. Bruløsning over Visa skal også vurderes nærmere. NVE og SVV involveres i denne sammenheng for å undersøke behov og krav. Forventet/planlagt trafikk som genereres av planlagte tiltak skal vurderes nærmere Støy og støv: Støy fra planlagt drift utredes i henhold til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T Støysonekart som viser gul og rød sone utarbeides. Konsekvensutredningen skal inneholde en oppsummering av støyvurderingen med vurderinger, resultater, eventuelle avbøtende tiltak og konklusjon. Støv fra planlagt drift skal utredes i henhold til retningslinjene for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T Støvflukt fra planlagte tiltak skal vurderes nærmere. Eventuelle avbøtende tiltak skal beskrives nærmere og inngå i planmaterialet Flomfare og rasfare: Deler av det vestre området ligger i aktsomhetsområde for snøskred og steinsprang (NGI), samt aktsomhetsområde for jord- og flomskred side 15

16 Konsekvensutredningen skal vurdere nærmere rasfaren i området og hvilke konsekvenser dette har for planlagte tiltak. I tillegg skal flomfaren langs Visa og Tverrelva vurderes nærmere og hvilke konsekvenser eventuelt dette kan ha for planlagte tiltak Landskap: Etablering av masseuttak vil endre landskapet. Store mengder masser vil tas ut og landskap og topografi vil endre seg. Området vil bli åpent. En nærmere vurdering av konsekvensene med masseuttak i forhold til endringer i landskap og topografi skal vurderes i konsekvensutredningen. Det skal utarbeides illustrasjoner som viser området før, under og etter uttak Landbruksinteresser Store deler av planområdet benyttes i dag som landbruksarealer og er delvis avsatt LNFområde i kommuneplanens arealdel. I tillegg ligger det landbruksareal nært planområdet både i vest, nord, sør og øst. Konsekvensutredningen skal redegjøre for hvordan planlagte tiltak påvirker landbruksinteressene i området Kulturmiljø: Vurderingen av kulturmiljøet omfatter automatisk fredede kulturminner jfr kulturminneloven, nyere kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. En nærmere vurdering av dette gjøres i samråd med kulturavdelingen hos Møre og Romsdal fylkeskommune Naturmangfoldloven: Ved sjekk i og ble det funnet 1 registrering for planområdet. Elva Visa er registrert som et varig vernet vassdrag ( side 16

17 Konsekvenser for vassdraget i forhold til planlagte tiltak skal vurderes og beskrives nærmere i konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen skal vise hvordan planen hensyntar prinsippene i Naturmangfoldloven Risiko og sårbarhet Plan- og bygningsloven gir i 4-3 bestemmelser om utarbeidelse av planer med risiko og sårbarhetsanalyse. Fylkesmannen i Møre og Romsdal sin sjekkliste for risiko og sårbarhet, sist revidert , benyttes som grunnlag for ROS- analysen. 6. Alternative planforslag Det utarbeides ikke alternative planforslag. Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i planlagt tiltak (alternativ 1) og ingen utbygging (0- alternativet). 7. Oppfølging av planforslaget Planen med tilhørende bestemmelser, avgrensing, krav og tiltak må følges opp i senere vedtak etter plan- og bygningsloven og annen aktuell lovgivning. 8. Kildehenvisning Kommuneplanens arealdel , Nesset kommune. side 17