Anbefalingsnotat for medlemskontingent i YATA

Transkript

1 Anbefalingsnotat for medlemskontingent i YATA 1. Introduksjon Å innføre medlemskontingent har lenge vært et spørsmål for YATA-nettverket. En kontingent kan medføre større muligheter for organisasjonen. Men, det vil også kreve mer arbeid spesielt i oppstartsfasen og et større budsjett vil føre til større risiko og krav til styrene. I denne rapporten utreder vi grunnen for en større debatt om innføring av medlemskontingent. Etter en kort diskusjon om viktige utfordringer YATA står overfor og hva målet med YATA er, utreder vi om medlemskontingent som konsept, vi drøfter fordeler og ulemper med innføring av kontingent og fremdriftsplan for gjennomføring. Vi avslutter med å legge fram alternative løsninger til å innføre kontingent, og avslutter med anbefalinger Dagens utfordringer Medlemshåndtering Organisasjonen mangler en god oversikt over hvem som er medlem. Organisasjon selv har ikke i dag et effektivt system for medlemshåndtering. I dag er medlemmene knyttet til abonnenter på nyhetsbrev, og er organisert i e-postlistene i mailchimp. Medlemmene er selv ikke bevisste på om de er medlem eller ikke, og det er medlemmer som opplever at de blir utmeldt når man ikke lenger vil motta nyhetsbrevet. Det er i dag ingen tydelige skiller på medlemmer og ikke-medlemmer utover mottakere av nyhetsbrevet Organisasjonsdemokrati Dårlig økonomi gjør det vanskelig å gjennomføre et representativt årsmøte eller landsmøte.yata Norges årsmøte har i dag i praktisk nesten kun deltakelse fra Oslo, og da gjerne utelukkende nåværende og påtroppende styremedlemmer Frie midler Mangelen på frie midler gjør administrativ drift vanskelig. Slike midler er ofte nødvendig for å finansiere utgifter i forbindelse med årsmøte, lokallagssamlinger, reiser til lokallag og lignende. I tillegg må faste kostnader til nettside, e-postkonto, medlemsregister og lignende kunne dekkes inn med frie midler Internasjonalt 1

2 Organisasjonen har ikke mulighet til å gi reisestøtte eller på annen måte stimulere til deltakelse på YATA-arrangementer internasjonalt. Det internasjonale YATA-nettverket har en rekke arrangementer som kunne vært interessant for medlemmer og aktive i YATA, men erfaring tilsier at det er lav deltakelse her hvis alle kostnader må dekkes av den enkelte selv. 2. Medlemskontingent som konsept I norsk organisasjonsliv er det å betale en medlemskontingent det som vanligvis knytter en person formelt til en organisasjon. Et medlemskap i en organisasjon krever at individuell og frivillig innmeldelse i organisasjonen. Det å betale en medlemskontingent en gang i året den vanligste måten å gi en tydelig bekreftelse på at man ønsker å være medlem i organisasjonen. Kontingentbetalingen gir rett til å være med å påvirke beslutninger i organisasjonen, og mulighet til å stille til verv. For organisasjoner er betaling av medlemskontingent både en viktig kilde til frie midler, og samtidig en tydelig indikator for å skille medlemmer fra ikke-medlemmer. I Norge regnes en organisasjon som en barne- og ungdomsorganisasjon hvis den retter seg mot personer under 26 år. Organisasjoner med tellende medlemmer under 26 år kan kvalifisere til en rekke støtteordninger. Et tellende medlem er et medlem under fylte 26 år som har betalt en medlemskontingent på minimum 50 kroner. Dette reguleres gjennom Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet i «Forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner». Størrelsen på kontingenten varierer fra organisasjon til organisasjon. For barne- og ungdomsorganisasjonene er som oftest den viktigste inntektskilden støtteordninger som baserer seg på antall tellende medlemmer og ikke medlemskontingentene i seg selv. Det er derfor vanlig å legge seg på en medlemskontingent på minimumsbeløpet 50 kroner Eksempel på modell fra andre organisasjoner Det er i rapporten ikke hentet inn erfaringer og råd fra andre organisasjoner. De aller fleste sammenlignbare organisasjoner i Norge har medlemskontingent, her kommer en liten oppsummering av hvordan dette løses: Europeisk Ungdom: Medlemskapet gjennom kontingent på 50kr per kalenderåret for medlemmer under 26 år. De over kan bli støttemedlem for 200 i året. Kontingenten betales med en SMS til fire-sifferet nummer. Spire: Relativt ny ungdomsorganisasjon. Kontingent på 50kr per året. De foretar innmelding gjennom en tekstmelding (e.g. <organisasjon, epost, bursdag> til firesifret-nr. Eller, ved direkte betaling til deres bankkonto, med navn og epost. 2

3 YATA Tyskland: YATA Tyskland har andre regler og satser mer enn oss, men har en ganske lik medlemsstruktur og tilhørighet til ATA Tyskland: de har lokallag, og gode relasjoner med deres versjon av DNAK. YATA Tyskland har en årlig kontingent på 20 euro for alle medlemmer, med 10 euro for studenter og frivillige i lokallag. Dette betales direkte gjennom ATA Tyskland medlemskapet på deres hjemmeside. Det kunne vært aktuelt med noe lignende for YATA Norge om DNAK har vært interessert. DNAK har allerede en sats på 50kr for studenter til å bli medlem i DNAK. Om denne kunne blitt direkte delegert til YATA Norge, kunne vi hektet/koblet oss på deres eksisterende lister og brukt deres systemer. Etter samtaler med DNAK, ser ikke dette ut som en enkel løsning slik det er nå. 3. Drøfting fordeler og ulemper ved en innføring 3.1. Arbeidsmengde for styremedlemmer Bedret økonomi vil gjøre det lettere å lage attraktive arrangementer og aktiviteter. Det vil kunne stabile inntekter, og mer frihet til å arrangere det man ønsker. Da kan tiden brukes mer på å skape gode arrangement i stedet for at mye tid går med til en stadig jakt på finansiering. I dag brukes mye tid på å søke og rapportere på små støtteordninger. Mangelen på frie midler gjør det nær umulig å bygge opp en egenkapital som buffer for organisasjonen. Frie midler vil gjøre det mulig å bruke penger på programvare og utstyr som vil lette resten av YATAs arbeid. Med vesentlig bedre økonomi vil det på sikt kunne åpne seg muligheter for å gjøre ansettelser/frikjøp i YATA det vil igjen gi nye muligheter for vekst. Det er ingen tvil om at innføring av medlemskontingent vil kreve en del arbeid. Mer penger i organisasjonen vil trolig øke ambisjonsnivået og gi ønske om enda flere og bedre arrangementer. Dette vil naturlig nok gi merarbeid for styrene. Medlemskontingent kreve mer ryddig, gjennomsiktig og systematisk arbeid. Mer penger i organisasjonen øker sannsynligheten for økonomisk rot og underslag. Det vil kreve at YATA opparbeider seg gode rutiner for regnskapsføring og håndtering av personalinformasjon. Særlig hvis organisasjonen lykkes i å få et så høyt medlemsantall at det kvalifiserer til offentlig støtte vil det stilles relativt strenge krav. I dag baserer mye av YATAs aktiviteter seg på lave budsjetter og enkeltstående prosjektstøtte, det reduserer sårheten for økonomisk mislighold YATAs lokallag Medlemskontingent vil kreve at organisasjonen bruker mer tid på medlemsvekst og verving. Dette er riktignok noe flere lokallag allerede driver med, men med kontingent vil dette måtte ha større prioritet. Dersom man velger en enkelt og manuell løsning for medlemsregister vil det kreve en del arbeid for lokallagene å registrere nye medlemmer. 3

4 For økonomien vil en overgang til frifond organisasjon kreve mye mindre arbeid, være mer forutsigbart og gi friere midler for lokallaget enn dagens ordning gjør. I praksis vil det gjøre lokalt YATA-arbeid lettere. Medlemskontingent vil ikke ha direkte betydning for lokallags mulighet til å søke midler fra studentstøtteordninger, som velferdsting, kulturstyret og lignende. Det disse ordningene stiller krav om er andel av medlemmer med tilknytning til universitetet, der de fleste slike ordninger krever at mellom % av medlemmene er studenter. Det er sannsynlig at en medlemskontingent vil gjøre at det også rekrutteres medlemmer som ikke er studenter. Dette er likevel ikke direkte relatert til kontingent, men heller relevant i alle den tid YATA også skal være for yrkesaktive og kadetter. I dag kommer kanskje YATA-lag litt i overkant heldig ut av dette fordi medlemslistene ikke ettergås nøye av studentstøtteordningene. Innføring av medlemskontingent vil oppsummert ikke ha en betydning for bortfall av økonomiske støtteordninger som lokallag bruker i dag. Støtteordninger som er undersøkt i forbindelse med denne rapporten som økonomiske bidragsytere er velferdstinget ved universitet og høyskoler, og frifond. Det må likevel tas høyde for at andre støtteordninger som ikke er inkludert kan gi avslag dersom en innføring av medlemskontingent blir vedtatt. Det kan derfor være behov for ytterligere undersøkelse av andre mulige støtteordninger som kan bortfalle YATA Norge For YATA Norge vil det kreve en del arbeid å holde orden på medlemsregisteret. Prosessen og arbeidet er beskrevet nærmere i kapittel 4. Særlig ved en billig variant uten automatiske funksjoner vil medlems- og betalingsregistrering være en litt knotete prosess. Likevel vil denne jobben gi mye bedre oversikt over medlemmene og vil gjøre det lettere å gjennomføre årsmøter, gi riktig informasjon, oppdatere medlemsstatus osv. Det et er likevel slik at de aller fleste organisasjoner som mottar slik støtte på sikt vil velge å ansette en administrativ person for både følge opp ordningene, søke på støtteordninger, følge opp organisasjonen og lignende. Her går ofte mye av tilskuddet av frie driftsmidler, men samtidig gjør dette at organisasjonen får kapasitet til å søke på andre ordninger, drive prosjekter og lignende som organisasjonen ikke ville klart utelukkende med frivillighet. Dette normalt et valg som følge av flere muligheter, og ikke noe organisasjonen føler seg tvunget til å gjøre Inntekter og utgifter Det er vanskelig å beregne nøyaktige tall for hvordan inntektene og utgiftene vil være for YATA med medlemskontingent. Tallene som er oppgitt her gir et forsiktig anslag YATAs lokallag 4

5 Lokallagene får i dag støtte fra lokale studentsamskipnader, og kan søke om inntil kroner fra LNU sin støtteordning Frifond barn og unge. Med medlemskontingent og 200 betalende medlemmer under 26 år vil YATA kunne søke om å bli med i ordningen frifond organsisasjon. I denne ordningen vil tildelingen variere med antall medlemmer og lokallag, men trolig vil tildelingen ligge like i underkant av kroner. Hvordan disse pengene skal fordeles på lokallagene må landsstyret avgjøre. Fordelt på hvert lokallag vil kontingent i seg selv ikke gi bedre økonomi enn lokallagene har i dag om laget faktisk nytter støtteordningen. Det er her likevel verdt å nevne at det så langt fremdeles ikke skjedd at hvert lokallag har gjort dette fullt ut YATA Norge Den store forskjellen i økonomi med medlemskontingent vil være for YATA Norge sentralt. I dag baserer YATA Norge seg på en årlig støtte på rundt fra Atlanterhavskomiteen. Kontingenten i seg selv vil kunne gi en liten inntekt, med rundt 200 betalende medlemmer. Det er likevel ikke kontingentpengene i seg selv som vil gjøre den store forskjellen. Klarer organisasjonen 300 tellende medlemmer vil det kvalifisere til etableringsstøtte fra Fordelingsutvalget. Dette vil gi rundt i årlig tilskudd i frie midler til lokallaget. Klarer organisasjonen å på sikt nå 700 tellende medlemmer vil dette kunne gi en årlig inntekt på rundt kroner i grunnstøtte. Det finnes flere andre støtteordninger for å kunne få internasjonale prosjektmidler som vil bli mulig å benytte seg av som en medlemsorganisasjon. På utgiftssiden vil det også være krav å ha et medlemsregister bedre enn det YATA har i dag. Denne kostnaden kan bli høyere dersom man ønsker avanserte funksjoner for registrering av betalinger, men dette er ikke et krav. Dersom YATA fremdeles ønsker å være en medlemsorganisasjon, og samtidig følge reglene og kravene som stilles til dette vil det uansett være nødvendig med et nytt medlemsregister. Eksempler på medlemsregister kan her være fra StyreWeb eller Zubarus. Den billigste løsningen fra StyreWeb vil ha en årlig kostnad på 1200 kr, dette vil gi et nettbasert medlemsregister som er lett å administrere, men vil ha begrensede muligheter. Zubarus og utvidede moduler fra StyreWeb vil i en kostnad på opp til 5000 i året avhengig av antall funksjoner. Dette er en avveining styret må ta. Et bedre medlemsregister vil gjøre kontingentinnkreving lettere og spare styret for mye jobb. På utgiftssiden vil det utenom medlemsregister i utgangspunktet ikke være høyere kostnader med kontingent enn uten kontingent. En eventuell fremtidig ansettelse som følge av mer arbeid og økte inntekter vil selvsagt være en enorm investering. 4. Fremdriftsplan for gjennomføring 5

6 4.1. Prosessen for å innføre Steg 1: Vedtektsendring Vedtektene til YATA Norge fastsetter nå i 4-4 at Medlemsskap i YATA er gratis. Skal medlemskontingent innføres må denne paragrafen endres på YATA Norges årsmøte. Formelt kreves det at forslaget om vedtektsendringen er inne minst 14 dager før årsmøtet, men siden en endring av gratisprinsippet for medlemskap er en så betydelig endring i organisasjonen vil det være naturlig å sende dette inn tidligere, og helst i så god tid at landsstyret i forkant har mulighet til å diskutere og innstille på en formulering. Formuleringen av en slik paragraf bør fastsette hvem som kan fastsette kontingentsats, hvorvidt kontingenten skal kreves inn lokalt eller sentralt, og hvilken betydning kontingentbetaling har for å ha medlemsrettigheter i organisasjonen. I norsk organisasjonsliv er det vanlig praksis at kontingenten fastsettes av organisasjonens årsmøte. For en liten organisasjon som YATA med begrenset organisasjonsressurser vil det være lurt å velge å kun ha sentral innkreving av kontingent. Det vil si at det er YATA Norge som er ansvarlig for kontingentinnkreving for alle lokallagene i organisasjonen Eksempel på formulering av vedtektsendring: 4, punkt 4: Medlemskontingent i YATA kreves inn av sentralt av YATA Norge. Årsmøtet fastsetter kontingenten for det kommende kalenderåret. Kontingentkrav med rimelig betalingsfrist skal være sendt ut i løpet av årets tre første måneder. Nytt punkt 5 om medlemsrettigheter: For å inneha medlemsrettigheter i YATA skal kontingenten være betalt for inneværende år. Før første betalingsfrist er gått ut er det tilstrekkelig å ha betalt kontingent for foregående år Steg 2: Fastsette kontingentsats Etter vedtektsendringen er gått gjennom og blitt vedtatt, kan årsmøtet fastsette en sats for medlemskontingenten. Selv om vedtektsendringen formelt ikke trer i kraft før møteslutt, lam det være mulig å vedta denne satsen på samme årsmøte, gitt at forslaget om vedtektsendringen har blitt vedtatt med to tredjedelers flertall. Alternativet er å kalle inn til et ekstraordinært årsmøte i etterkant for å få fastsatt kontingent, eller vente et helt år til neste ordinære årsmøte. Tolkningen av dagens vedtekter og hvorvidt dette kan skje 6

7 på samme årsmøte eller ikke må landsstyret ta stilling til før sakspapirer og innkalling til årsmøtet sendes ut. Gitt at en betydelig andel av YATAs medlemmer er under 26 år, vil organisasjonen kunne regnes som en barne- og ungdomsorganisasjon. Barne- og likestillingsdepartementet har fastsatt 50 kroner som en minstesats for årskontingent for de ordningene for barne- og ungdomsorganisasjoner som gir støtte basert på medlemstall. En høyere kontingentsats vil kunne gi større kontingentinntekter for organisasjonen, men kan samtidig gjøre det vanskeligere å oppnå et høyt medlemsantall. Særlig siden YATA i hovedsak når ut til studenter er det viktig å holde kontingentsatsen på lavest mulig nå. Det siste vil være det viktigste for YATA i startfasen, og det anbefales derfor å ha fastsette medlemskontingenten til 50 kroner. For å øke inntektene kan det vurderes å ha en høyere kontingentsats for medlemmer over 26 år, for eksempel 200 kroner. Unge yrkesaktive har normalt bedre betalingsevne, og siden disse medlemmene ikke teller med for offentlige støtteordninger vil en høyere kontingent for denne gruppen fortsatt gjøre gruppen økonomisk relevant å rekruttere Steg 3: Forberede kontingentinnkreving Fra årsmøtet til kalenderårets slutt vil det kreves at YATA gjøres i stand til å ved nyåret kunne kreve inn medlemskontingenter. I praksis betyr dette å få på plass et medlemsregister der det er mulig å registrere betalinger. Et medlemsregister kan fås i ulike varianter, prisklasser og funksjonalitet. Det bør opprettes en egen bankkonto for kontingentinnbetalinger for å gjøre det enklere for organisasjonen ved en fremtidig kontroll med medlemsdata. Løsninger som for eksempel Vipps gjør i dag enkelt for medlemmer å betale medlemskontingenter. Minimumskravet til et medlemsregister må være at det gir mulighet for manuell registrering om kontingent er betalt eller ikke. Et mer avansert register vil også kunne generere fakturaer, ha SMS-system for betalinger og medlemskontakt, automatisk registrere betalinger og andre funksjoner. Alt dette vil være en fordel, men er ikke et krav. I startfasen bør organisasjonen velge den løsningen med lavest pris, men som svarer til absolutte krav. Betalt medlemskap i en organisasjon som YATA vil regnes ikke som en sensitiv personopplysning, men det vil likevel stilles relativt strenge krav til hvordan organisasjonen oppbevarer data om medlemmene. Disse kravene vil uansett gjelde YATA så lenge det er en medlemsorganisasjon, og vil derfor være organisasjonen må forholde seg til uavhengig om den innfører medlemskontingent eller ikke. 7

8 Ved en medlemskontingent vil det være en stor verdi i også verve medlemmer som ikke bor i en av byene med lokallag. I utgangspunktet velger hvert medlem lokallag selv. Dersom det ikke velges lokallag fra medlemmet kan dette for eksempel gjøres dette automatisk av YATA etter følgende fordeling: Nordland, Troms og Finnmark Tromsø Trøndelag, Oppland, og Møre og Romsdal (NTNU-fylker) Trondheim Sogn og Fjordane, Hordaland Bergen Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder Stavanger Oslo, Akershus, Telemark, Vestfold, Østfold, Hedmark, Buskerud, utlandet Oslo Steg 4: Første år med kontingent Jobben med å rekruttere medlemmer vil ligge både hos landsstyret og hos lokallagene. For å bidra til nødvendig fremdrift og innsats i hvert styret bør ett av styremedlemmene sentralt, og i hvert lokallagsstyre, ha medlemsvekst som sin dedikerte oppgave. Landsstyret har ansvar for å registrere medlemmer, sende ut fakturarer og følge opp kontingentinnbetalinger. Lokallagene har hovedansvar for rekruttering. Første år med kontingent gjelder det å få så mange som mulig til å betale medlemskontingenten til organisasjonen. Dette vil være krevende, men fullt mulig å oppnå. Målsetningen for det første året med medlemskontingent bør være å klare nå 300 betalende medlemmer under 26 år. Dette vil dette gjøre organisasjonen i stand til å bli kvalifisert for LNUs støtteordning Frifond organisasjon, og til etableringstilskudd fra Fordelingsutvalget. Førstnevnte ordning vil gi frie driftsmidler til lokallag, og sistnevnte driftsmidler for sentralleddet. 300 medlemmer på under et år vil være krevende, men det er fullt mulig å oppnå. Konkrete forslag til tiltak for å få betalende medlemmer medlemsbetalinger: Medlemsvekst og verving som fast punkt på alle møter. Mål om at hvert styremedlem skal verve fem personer i løpet av året. Oppfordre til medlemskap på alle åpne møter. Sommerfest og nyttårsfest for medlemmer. Prioritere å tilby mat og dyktige gjester her. Gjennomføre arrangementer med deltakeravgift, og så gi rabatt til medlemmer. F.eks: 100 kroner hvis du ikke er medlem, 50 kroner/gratis for medlemmer. 8

9 Kreve YATA-medlemskap for å delta på NORSEC Gi medlemmer mulighet til å få støtte til å delta på internasjonale konferanser Steg 5: Veien videre Organisasjoner kan motta etableringstilskudd i tre år. YATA sitt mål må være i løpet av disse årene nå 700 betalende medlemmer. Det vil kvalifisere til å få grunnstøtte. Dette er hovedinntektskilden for norske ungdomsorganisasjoner. For å kunne klare et så høyt medlemstall er ikke YATA bare avhengig av å fortsette rekruttering, det må også arbeides for å få eksisterende medlemmer til å fortsette å betale kontingent. Da er vi avhengig å gjøre det så enkelt som mulig å betale, fremdeles kunne tilby medlemmene noe, og gi grunner til å fortsatt støtte YATAs arbeid. Forslag til steg for å holde på medlemmer : Satse på enda bedre arrangementer, videreutvikle dagens vellykkede konsepter med særlig utenrikspolitisk pils, paneldebatter og temamøter, og praktiske arrangementer som krisesimulering. Kjøpe inn mat til arrangementer har organisasjonen nådd 300 medlemmer vil det åpne seg muligheter for å ha dette på arrangementene Eksklusive besøk (bare for medlemmer) hos relevante institusjoner, organisasjoner og lignende. Inngå avtaler som kan gi medlemstilbud på tidsskrift, nettsider, aviser og lignende. Arrangere studieturer og eksklusive arrangementer Formalisere et alumninettverk med minst en årlig samling 5. Alternative løsninger 5.1. Status quo Dette alternativet er å fortsette som i dag, uten medlemskontingent, og ikke gjøre noen større endringer. Dette vil ikke kreve noe arbeid, men heller ikke løse noen av de utfordringene knyttet til finansiering, medlemsregister og mulighet til å arrangere representative årsmøter Endringer uten medlemskontingent 9

10 Det er mulig å få til et løft av organisasjonen slik den er i dag uten medlemskontingent. For å rydde i dagens medlemmer kan medlemmene nullstilles. Det er mulig å innføre et nytt medlemsregister uten å knytte dette til en kontingent. En nullstilling gir mulighet å på nytt få kontroll over medlemmer og fordeling av lokallagene. Dette vil gi en mindre medlemsbase, men YATA kan være trygg på at de registrerte medlemmene bevisst ønsker informasjon og engasjere seg i organisasjonen. Økonomisk vil en slik nullstilling ikke ha noen betydning. Ellers, for å øke midler, kan en bedre benytte seg av eksisterende finansiering, som LNU. Og, en kan tenke nytt rundt hvordan en kan nå ut til flere og holde eksisterende medlemmer mer aktive Søke sponsorer og privat finansiering Et alternativ til finansiering kan også være å arbeide mer aktivt for å få private sponsorer til arrangementer og organisasjonsdrift. Typisk aktuelle samarbeidspartnere her kan for eksempel være den amerikanske ambassaden, NATO, norsk forsvarsindudstri som Nammo eller Kongsberggruppen, Norsk olje og gass, Telenor og lignende. Dette vil kunne gi inntekter, men det vil gå ut over YATAs uavhengighet Ikke lenger være en medlemsorganisasjon Det er også et alternativ å gå helt bort fra å være en medlemsorganisasjon, men å gå over til å bli et rent selvrekrutterende nettverk der styret er selvrekrutterende. Det vil likevel fremdeles være mulig for styret å nedsette valgkomiteer og ha åpne søknadsprosesser, men det gjør at styrene slipper å bruke noe tid på å skaffe medlemmer. I praksis vil organisasjonen på mange måter fungere som i dag, der de eneste aktive er personer med styreverv, samt enkelte alumnimedlemmer. Dette vil gjøre at organisasjonen slipper å være en lite fungerende medlemsorganisasjon. Det negative er selvsagt at YATA ikke lenger kan få midler der det stilles krav om interndemokrati. 6. Konklusjon og anbefalinger Å innføre medlemskontingent medfører ingen stor risiko i seg selv. I verste fall får man inn en sum penger som kan brukes til drift, uten at man når mange nok medlemmer til å kvalifisere til flere inntektskilder. Dersom man derimot gjør det stort og får mange betalende medlemmer over tid, medfører det både store muligheter og et stort ansvar for å håndtere disse pengene ansvarlig og ordentlig. Medlemskontingentkomitéen vil anbefale å innføre medlemskontingent, gitt at YATA fortsatt ønsker å være en medlemsorganisasjon, og med en presisjon: For å gjøre dette ordentlig, trengs (1) støtte og vilje innad i Landsstyret samt i lokallagene og (2) en evne til å gjennomføre denne endringen. Mye administrativt arbeid må forventes, og det vil ta mye arbeid fra YATA 10

11 Norge for å etablere de nødvendige rutinene det første året. Minst en fra Landsstyret vil måtte jobbe utelukkende og mye med dette, og få god støtte fra resten. For å få nok støtte til å gjøre dette ordentlig, anbefaler komitéen å ta en grundig diskusjon om dette basert på disse viktige spørsmålene: Hva slags organisasjon skal YATA være (og med hvilke mål), i hvilken grad ønsker YATA fortsatt å være en medlemsorganisasjon, og ønsker YATA mer ressurser? Uavhengig av svarene på disse spørsmålene, mener komitéen status quo er et dårlig alternativ. Det kanskje viktigste og mest presserende er medlemsregisteret: per i dag består dette av folk som ikke har oppdatert godkjennelse på flere år og som sjelden leser e-poster. Derfor har medlemslisten en veldig liten merverdi. Dersom medlemskontingent ikke er ønskelig, anbefales derfor en kombinasjon av de andre alternative løsningene: 5.2, 5.3. og 5.4. Hvordan denne løsningen ser ut, bør YATA Norge og lokallagene ta en grundig debatt på ved første og beste høve. Rapport levert til Landsstyret i YATA Norge 18. september