M ILJ0VERNAVDELINGEN. Aurens gytebeld<er i Snåsavatnet. RAf PORT nr ~." FY U <ES MANNEN I NORD-TRØNDELAG

Transkript

1 ft!ke s m 3~ ' -;" - ' ; f"y ~j- TrøIld6! aq Miljø vernavoel!n~~n FY U <ES MANNEN I NORD-TRØNDELAG M ILJ0VERNAVDELINGEN RAf PORT nr Aurens gytebeld<er i Snåsavatnet... ~." ; ".:~:

2 FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG MILJØVERNAVDELINGEN Miljøvernavdelingen er en del av Fylkesmannsembetet i Nord-Trøndelag. Avdelingen ble opprettet l. september 1982 og består av følgende faggrupper: Ferskvannsfisk Forurensning (V.A.R.) Kart og data (Fylkeskartkontoret) Naturvern og friluftsliv - Vassdragsforvaltning - Vilt Miljøvernavdelingen har 27 personer ansatt i fast eller midlertidige stillinger. Resultatene aven del av avdelingens virksomhet trykkes bl.a. i denne rapportserien. I tillegg vil resultatene av enkelte konsulenttjenester som er utført for avdelingen bli presentert i serien. Opplaget er begrenset. Rapportens form og innhold er bestemt av hurtig prestasjon av resultater og datagrunnlaget for den enkelte undersøkelse. Det er tillatt og ønskelig at data og vurderinger i rapporten gjengis og benyttes av andre. så fremt kildene oppgis. En liste over tidligere utarbeidete rapporter er gjengitt bak i heftet. Forespørsel kan rettes til: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen Postboks Steinkjer Tlf. 077/64400

3 ISSN FYL KE SMANNEN I NORD-TRØNDELAG, MILJØVERNAVDELINGEN A U REN S G YTE BEK K E RIS N A S A V A T N E T AV JO N-HAVAR HAUKLAND ANTON RIKSTAD RAPPORT NR STEINKJER, DESEMBER 1985

4 - 2 - FORORD Undersøkelser av gytebekkene til Snåsavatnet kom i gang som et samarbeid mellom Snåsavatnet Grunneierlag og Fylkesmannens miljøvernavdeling v/fiskerikonsulenten. Disse har også finansiert arbeidet. Utmarkstekniker Jon-Håvar Haukland og fiskerikonsulent Anton Rikstad har planlagt undersøkelsen. Haukland har utført feltarbeidet sammen med feltassistent Eva Myhren og skrevet rapporten i samarbeide med Rikstad. Rapporten er maskinskrevet av l.sekretær Jorunn Bråthen. Torstein øyen miljøvernleder Anton Rikstad fiskerikonsulent

5 I N N H O L D FOR O R D 1- Sammendrag 2. Innledning 3. Metoder og materiale 4. Resultater 5. Diskusjon

6 SAIIIIEIDRAG Etter at krepsdyret Mysis relicta vandret inn i Snåsavatnet har røyefangstene gått kraftig tilbake. Dette har ført til at beskatningstrykket på aure er større enn tidligere, og grunneierlaget fryktet en overbeskatning. I 1985 ble det for første gang fisket mer aure enn røye (henholdsvis 5,4 og 3,1 tonn). Dette var bakgrunnen for undersøkelsen av aurens gytebekker i Snåsavatnet. Formålet med undersøkelsen var å registrere aurens gyteområder og se på omfanget av forurensningssituasjonen i bekkene. Samtidig var det ønske om å skaffe en oversikt over aktuelle utsettingsområder for aureyngel. I alt finnes ca. 34 gytebekker til Snåsavatnet. Fisketettheten i disse er undersøkt med elektrisk fiskepparat og produksj6nsområdene er arealberegnet. Granaelva og Jørstadelva er de største og viktigste gyteelvene for auren i Snåsavatnet. Disse utgjør ca. 80 % av det totale gyteog oppvekstområdet for aure. Totalt utgjør aurens oppvekstområder ca. 620 da. Av dette er 42 da helt eller delvis ute av produksjon p.g.a. forurensning. Dette er Via, Fenningen, Nordgårdsbekkens vestre løp, Guinelva, Lauva, Litjelva og Buråsbekken. Disse bekkene utgjør 6,7 % av det tilgjengelige gyte- og oppvekstområdet for aure i Snåsavatnet. Tettheten av fiskeunger var meget varierende fra bekk til bekk. Størst var fisketettheten i Viabekken, Langhammerelva, Hoabekken, Dravlandsbekken, Leiråa, Tiltneselva, Borgelva. Hammerelva og Nødalselva er også viktige produksjonsområder. Best egnet for utsetting av aureyngel er øvre deler av Stor Aunbekken, Knedalsbekken, Hoabekken, Nødalsbekken, Borgelva, Bruvollelva, Dravlandsbekken, Heggesbekken og Tiltneselva. Utsettingsområdet i disse elvene utgjør ca. 144 da. Dersom disse arealene tas i bruk vil oppvekstområdene for aureunger øke med 25 %. Forutsatt en utsettingstetthet på en yngel pr. 2 m2 vil yngelbehovet være ca stk. Denne undersøkelsen gir ikke svar på om auren i Snåsavatnet er overbeskattet. Forutsetningen for yngelutsetting må være at det er tilstrekkelig næring til en øket aurebestand i vatnet.

7 2. I H LED. I G Snåsavatnet er Nord - Tr øndelags største og viktigste fiskevatn. Etter innvandring av krepsdyret Mysis relicta har det skjedd store endringer i det økologiske system i Snåsavatnet. Mysis relicta vandret ned fra Bangsjøen etter utsetting i 1971 og ble første gang registrert i Snåsavatnet i 1983 (Baste et. al ) Erfaringer fra Sverige og Selbusjøen har vist at Mysis gjennom predasjon på dyreplankton har blitt næringkonkurrent til pelagiske bestander av røye (F~rst et. al. 1984). Det er de fiskeartene som lever langs botn som først Og fremst utnytter Mysis som føde, disse er bl.a. aure og lake (F~rst op. cit. 1984). En omfattende brukerundersøkelse blant fiskerne i Snåsavatnet viste at røyefangstene har gått kraftig tilbake etter Lakefangstene har økt, og aurefangsten ser ut til å holde seg forholdsvis stabil (Haukland et. al. 1985, Haukland og Rikstad 1986). Gjøvik (1981) antyder at aurebestanden er overbeskattet. Da røyebestanden har gått tilbake etter 1983 utgjør auren en stadig større del av fangstene. I 1985 var aurefangstene større enn røyefangstene, h.h.v kg og kg. I denne forbindelse frykter vi en overbeskatning av auren i vatnet. Fra grunneierlagets side er det uttrykt bekymring for forurensingssituasjonen og aurens reproduksjonsmuligheter i gytebekkene til Snåsavatnet. Dette sammen med en frykt for overbeskatning gjorde det ønskelig å undersøke aurens reproduksjonsforhold i Snåsavatnet. Målet med undersøkelsen har vært å se på omfanget av forurensningene av aurens gyte- og oppvekstbekker, og skaffe en oversikt over tilgjengelig gyte- og oppvekstområder for auren i bekkene til Snåsavatnet. Samtidig var det ønske om å registrere aktuelle utsettingsområder for aureyngel overfor det som er til gjengelig for naturlig gyting i dag. \

8 12. Bruvollelva Kilometer N l Horjemsbekken \ 14, Oravlandbekken \ Via bekken 1. Langhammerelva 7. Nødalselva Stor Aunbekken ~ 3. Knedalsbekken 4. Hoabekken 5. Guinelva \6.~? \ 60. ~ 8. Borgeelva ~.::-- 9. Hammerelva <J 4;:7' 25. Svartelva 26. Strindmoelva 27. Heggesbekken 28. Kor sdalsbekken 29, Bøla Litleelva Granaelva 18. Lauva Fenningen 21. Buråselva 23, Via 22. Grytbekken Jørstadelva '" / 34. Råmåbekken 31. Stor bekken Nordgårdsbekken Myrabekken 30. Tiltneselva Figur 1. Aurens gytebekker til Snåsavatnet, Gytefisk kan gå til tverrstrek over bekken/elva. Inntegnet bekkestrekning ovenfor dette er anbefalt ut s ettingsområde. Eks. [ Moabekken Inr 111 går auren ca 150 meter ovenfor riksvegen før den møter en foss. Bekken er ikke inntegnet ovenfor fossen, ITverrstrekl. Da er utsetting ikke anbefalt. I Bruvollelva Inr 12) er bekken inntegnet ovenfor tverrstreken. Oa er utsetting av aureyngel anbefalt,

9 M E ~ ODE R OG M A ~ E R I A L E Samtlige tilløpsbekker til Snåsavatnet (se fig. 1) er undersøkt m.h. t tetthet av ungfisk, tilgjengelig areal for gytefisk fra Snåsavatnet, botnsubstrat og egnethet for utsetting av yngel. Feltarbeidet er utført i perioden juli Det ble brukt elektrisk fiskeapparat til ungfiskundersøkelsene. Denne metoden gir opplysninger om tetthet av ungfisk i bekken/ elva og artsfor deling. Prøveflatene for avfisking med elektrisk fiskeapparat er forsøkt lagt slik at de gir et representativt bilde av forholdene i bekken m. h. t. strømhastighet og substrat. Totalt er 34 bekker/elver undersøkt. I de fleste bekker er det utført tetthetsundersøkelser på fra 1-3 lokaliteter, både ovenfor og nedenfor det tilgjengelige areal fo r gytefisk fra Snåsavatnet. Prøveflatene er avfisket to ganger med 20 min. opphold mellom omgangene. Tettheten er uttrykt ved antal l f angede fisk pr. 100 m2 ~luss antall observerte i siste fiskeomgang. Siste års yngel (0+) er ikke med r egnet i tetthetsberegningene. Det produktive areal tilgjengelig for gytefisk fra Snåsavatnet er beregnet ved breddernålinger av bekkene/elvene i felt eller et skjønnsmessig anslag og lengdemåling på kart. Strekningen ovenf or det som er tilgjengelig for naturlig gyting er i noen grad befart og vurdert m.h. t. egenhet for utsetting av aureyngel. Hvorvidt bekkene nyttes som gytebekker for fisk fra Snåsavatnet er kartlagt enten ved intervju med l okalbefolkningen eller ved gytefiske om høsten. Det er også undersøkt om bekkene har mistet sin aurebestand p. g. a. forurensning.

10 R ~ S U L ~ A T Gytebekkene/elvene til Snåsavatnet går fram av tabell 1 og flgur 1. Bekkenes produktive areal er angitt ved lengde og bredde. Resultatene av tetthetsundersøkelsene er også angitt i tabellen. Mulige utsettingsområder framgår av både tabell 1 og figur 1. Tabellen viser at Snåsavatnet har ca. 34 tilløpselver/gytebekker. Av disse var sju satt helt eller delvis ut av produksjon p.g.a. forurensning. I Via, Fenningen og Nordgårdsbekkens vestre løp ble det ikke registrert fisk. I Guinelva, Lauva, Litjelva og Buråsbekken var fisketettheten svært lav. Mye tyder på at forurensningsforholdene i disse bekkene er i ferd med å bedre seg. Produksjonsarealet i de bekkene som helt eller delvis er satt ut av produksjon utgjør 6,7 % av det tilgjengelige gyte- og oppvekstarealet til auren i Snåsavatnet. De to største gyteelvene til Snåsavatnet, Granaelva og Jørstadelva utgjør h.h.v. 54 % og 30 % av det totale gyte- og oppvekstområdet som er intakt. Dersom en ser bort fra Granaelva og Jørstadelva utgjør de bekkene som er satt ut av produksjon 30 % av produksjonsarealet. Tettheten av fiskeunger var meget varierende fra bekk til bekk. Størst var ungfisktettheten i Viabekken, Langhammerelva, Hoabekken og Moabekken, h.h.v. 87, 61, 48 og 47 aure pr. 100 m2. I øvre deler av Jørstadelva og Granaelva er det store områder som ikke er tilgjengelig for gytefisk fra Snåsavatnet. Disse områdene har en forholdsvis tett bestand avelveaure og er derfor ikke særlig egnet som utsettingsområde. Det samme gjelder Bøla. Områdene ovenfor fossene i Stor Aunbekken, Knedalsbekken, Hoabekken, Nødalselva, Borgelva, Bruvollelva, Dravlandbekken, Heggesbekken og Tiltneselva er egnet for utsetting av aureyngel. Det totale utsettingsområdet i disse elvene/bekkene utgjør ca. 144 da. Dersom en tar i bruk alt dette vil oppvekstområdene for aure i bekkene til Snåsavatnet øke med 25 %.

11 Tabell " Overslokt over produksjonsareal, fl.sketetthet og anllefalte utsett1ngsomrider, t1løpselvene td sn~scivatnet. Tett - het pr AV f l.ske! Ant. Fa ng s t 100 m NL El v/bekk PrQd. a real d, areal m, to aure aure KQmmentarer bredde ro lengde ro l. langhflmfl1erelva 3. 5, 3200: 11,2 95 sa m pi nivå med snåsavatnet - Hlt, etterhvert substrat 20-JO cm. Og så g y ting, to side.. bekker, 2. Stor Aunbekk.. n, 100 ;; O. 1 O Reg. hsk nedenfor over foss, 1000: 1 O 60 O EG. 1kke ovenfor,!.!thu~ng? Blir muligens tørr. 3. Knedillr.bekk en O J2 13 ovel' foss 1 5, l 50 O: 2.3 \O Utset.ting 4. Hoabt'kken 700 : O ovel" foss, 1000 : '. O O O Utsetting k,n bil tørr, me n sjelden. 5. GUln(' J va 2, 1600= kun O' O Hi4r vært sterkt forurenset - bedring, red. tilførsel. ove r foss 2, 2000 = 100 U~Si!:t:t.l.n9 6. Kl 1ngabekken, 50 = 0,05 Trol19 gyting nederste 50 m. over ros s 1.2, 3000 ; C'lelvl.S 19Jenlagt. O O Tidligere 'H det kattfisk i bekken, fors... ant " " " 7. NødilIselva, 5, 900 =, over foss 3, 1 10 O = ,,., Utsetti ng sområde,. Borgeelva 9, 1 e 00 = God prod. elv. Hye årsyllgel. o... er foss 5, 10000= God utsett.l.ngse!y. 9. Hafl1ml'fpl va, 1800= ' God prod. elv. Tkke ut,. område. 10. Høln... lkbekken, 1100~ I O 11. Hoabt'kken 1.5, 200 :- 0.3 'O 19 P,5 Hy. årsyngel Kl'oss vollelva 2, 7 O O O:: " " 12. Br uvollelva 6, J O O: 1,, 10' 29 26,9 FlO prod,elv over foss 5, " 65 2\0, 1 7 Stor oekkclure, mulig stor predasjon... /utatt,bng. "9 9 6, O Hy. årsyngel, stor nat.prod. 13. Horjemsoekken, 1500 : Lite Skjul neders t, bes te prod.omr. 0verst, g y ting l dag, ikke ut s.omr. 14. Oravl andsoekken l, 5, J.,OOO= J Vikt lg gytebe kk. o... e r (oss 1.5, 1600= 2.7 Stamfis kbekk, god prod.bekk. 15. l e irå a 2.5, 8000: ' 30 28,8 Fuken går,i langt det vann, silt I sand. " stasjon ikke representativ.

12 TeL l hel pr Avflsket 2 An t. F"ng.,t I n O m ",. Elv/hekk Prod. area l d' dreal. o? st. a (jl:_'~_..!l..!j!:.!l~ I(.Qr~fn~ rl.l.i!..!:.q r bredde m lengde m 16. Via bekken 0,7, 1000= 0,7 J9 H 87,2 Ikke uts.område Gammel gytebekk. 17. Granaelva 20, 10500= 315, O O Viktigste gytpelv bl Snåsavatnet, 18. Lauva, 310 O" 9, Hoc vært fisketom, sterkt forurenset, forholdene bedrer 5 eg. 19. LltJelva 3,5, 310 O '" 1 I,O 525 O,, HH vært fisketom, sterkt fol'urenset, forholdene bedrer seg. 20. Jørstadelvrt 8,7, 20000: 17 ~,O O Viktig oppvekstområde fo, aure 21. Burasbekken, 3200:: 6,, 100 1, O Hoc vært fisketom, sterkt forurenset,,, dårlig renseanl, 22. Grytbekken 2, 5, HO;: I, O O Gytebekk over foss, 2500= 5,0 ~ttin9sområde 23. V",5, 700= I, 7 " 200 O Sterkt forurense t, død. ". Fenningen 2, 5, 2800= 7, 3 c, 200 O Ikke reg. fis k. Sterkt forurenset. Tidligere gytebekk 25. Svartelva 1, 7, 2000" 3,, O 26. Strlndmoelva 10, 300= 3,0 Stort tjern i Strlndmoelva m/egen aurebestand 27. Heggesbekken 2 200= O,, over foss 1, 5, 3200=,, 8 Fin, god bekk Utsettingsområder 28. I(orsdalsbekken 1, 5, 1500" J 8, O God pr od ".bekk. 29. Bøla O Renner l foss ot i vatnet, stor bestand elva " aure l ovenfor. 30. Tlltneselva,, 5, 700" 3,2 135 over foss, 2000= " 29.fi Meget god prod. hekk. Utsettingsområde 31. Storbekken, 100 O ~ 90 O Obs. årsyngel, "" forurenset.

13 Nr. Elv/bekk Prod. areal da br8dde m lengde m Avfisket areal m 2 Ant. s t. Fangst aure Tetthet P2' aure K0æ.!!!~D...1al'er. 32. Nordgårdsbekk"n - v&stre løp 1.5 x -østre løp l.5 x 2000 = 3 800= O 2 O Død pga forurensing Intakt gytebekk 33. Hyrabekken 0.6 x 100 O = Intakt gytebekk Råmåbekken 1, 5 x 200= Intakt gytebekk. periodisk sterkt forurenset Tot. tilg. gyteareal Red. prod. p.g.a. forurensning Intakt gyte og oppvekstareal da 41,9 da da Utsettingsområder 144,4 da.

14 DIS K U S JON Ut fra de foretatte undersøkelsene av aurens gytebekker til Snåsavatnet er det ikke mulig å si noe om rekrutteringen er en minimumsfaktor eller ikke. Men erfaringene med utsetting av en-somrige aureunger i områder av vatnet som har dårlig med gytebekker har t jf. grunneierne, gitt gode resultat (pers med. Aage N. Valøen). Dette tyder på at rekrutteringen er en minimumsfaktor i deler at vatnet. Erfaringene fra mysisutsettinger i Sverige tyder på at auren får bedret sitt næringsgrunnlag (FUrst et. al. 1984). Dersom dette er tilfelle skulle Snåsavatnet kunne huse en større bestand av aure etter at Mysis ble overført til vatnet. Behovet for utsetting har da økt dersom rekrutteringen er en minimumsfaktor. Utsetting av en-somrige aureunger i de delene av vatnet med få gytebekker bør fortsette. I tillegg kan det settes ut ca. en aureyngel pr. 2 m2 på de anbefalte utsettingsområdene i bekkene, dvs. ca yngel. De intakte produksjonsområdene for Snåsaaure utgjør ca. 580 da. Fra disse områder vil aureunger etter 1-4 år vandre ned i Snåsavatnet. I tillegg er det sannsynligvis en stor nedvandring av bekkaure fra ovenforliggende områder. Hvor mye dette utgjør av den totale nedvandringen vites ikke, men den kan være betydelig.

15 LITTERATUR Baste, I., Bergan, P.I., Eggan, G., Greiff, S., Hartvigsen, R., Moen, V. og Thun, H. under ledelse av Berg, O.K., Gausen, D. og Ofstad, K. Rapport fra hovedfagskurs i Ferskvannsøkologi ved Snåsavatnet Feltstasjon ( ). Universitetet i Trondheim, Zoologisk institutt, 46 s. Furst, M., Hammer, J., Hill, C., Bostrøm, U og Kinsten, B Effekter av introduktion av Mysis relicta i reglerade sjøar i Sverige, Information fran Søtvattenslaboratoriet, Drottningholm. nr , 84 s. Gjøvik, J.A Vurdering av fiskeinteressene i Snåsavatnet (Nord Trøndelag). Rapport i serien 10-årsverna vassdrag, Fiskerikonsulenten i Midt-Norge. Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, 13 s. Gunnerød, T.B Utsetting av Mysis relicta i Selbusjøen og Stugusjøen i Neavassdraget og i Gjelvilvatnet (Driva) i Oppdal, Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk. Reguleringsundersøkelsene. Rapport nr , 21 s. Haukland, J.H., Rikstad, A. og Bergin, J., Fisket i Snåsavatnet En spørreundersøkelse blant grunneiere og fiskekortkjøpere. Fylkesmannen i Nord Trøndelag. Miljøvernavdelingen. Rapport , 29 s. Haukland, J.H., Rikstad, A Fisket i Snåsavatnet Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, miljøvernavdelingen. Rapport nr Jonsson, B. og Matzow, D. (red.), NIVA, Fiske i vann og vassdrag. Om økologien til aure, røye og laks. H. Aschehoug & Co., 160 s. Snåsavassdraget og elver ved Namdalseid. Rapport nr. 2. Teoretisk beregning av forurensningstilførsler. Utførte undersøkelser i , 32 s.

16 Hittil utkommet i samme serie: Nr : Tiltak for å redusere antall kollisjoner mellom elg og tog i kommunene Grong og Snåsa. Nr. 1984: Kontroll med landbruksavrenning. Resultat Nr : Viltomr~dekartlegging. Erfaring fra Nord-Trøndelag. Nr : Skjøtselsplan for Bergsåsen naturreservat og plantelivsfredningsområde i Sn~sa (under utarb.). Nr : Skjøtselsplan for edellauvskogreservater i Nord-Trøndelag. med spesiell vekt på Byahalla i Steinkjer (under utarb.). Nr. 1985: Forsøksfiske med kilenot i Leksdalsvatnet. Nr : Fisket i Leksdalsvatnet En spørreundersøkelse blant grunneiere og fiskekortkjøpere. Nr : Skogrydding som tiltak for ~ redusere antall kollisjoner mellom elg og tog. En beskrivelse av iverksettelsen av tiltaket i Grong og Sn~sa i Nr : Jegerobservasjoner i elgforvaltningen. Erfaringer med bruk av "Sett elg» i Nord-Trøndelag. Nr : Rapport fra studietur til Spania. Dagene april Nr : Fisket i Snåsavatnet En spørreundersøkelse blant grunneiere og fiskekortkjøpere. Nr : Jegerprøven som valgfag i ungdomsskolen. Erfaringer fra et prøveprosjekt i Nord-Trøndelag skoleåret Nr : Tung metaller i fisk i Indre Namdalen. Nr : Erfa ringer fra drift av minirenseanlegg cklargester Bi odisc B2>. Nr : Fisk og forurensing i sidebekkene til Verdalselva. Nr : Fisket i Snåsavatnet Nr : Teinefiske etter røye. En spørreundersøkelse blant brukere av nettingteiner. Nr. 5 Nr : Canadagås i Nord-Trøndelag. 1986: Forra-omrildet i kommunene Levanger. Stjørdal. Verdal og Mer~ker. Forslag til vern. Nr : Lakselver og lakseforvaltning i Spania. Rapport fra studietur til regionen Asturias mai Nr. 8 Nr : Fiskeundersøkelser i Bognavassdraget. 1986: Bever i Nord-Trøndelag. Nr. 1987: Fiskeundersøkelser i Oppløyvassdraget. Nr : Radioaktivitet i ferskvannsf isk i Nord-Trøndelag i 1986.