Innkalling til møte i styret for Helse Møre og Romsdal HF 26. februar 2014

Transkript

1 Til medlemmene i Styret for Helse Møre og Romsdal HF Vår ref.: 2014/HAF Dykkar ref.: Dato: Innkalling til møte i styret for Helse Møre og Romsdal HF 26. februar 2014 Vi kallar med dette inn til styremøte onsdag 26. februar 2014 og har følgjande tidsplan: kl kl Oppmøte ved Molde behandlingssenter (Veksthuset) Orientering om institusjonen. Synfaring. Lunsj ved Molde behandlingssenter kl Møterom Quality Hotel Alexandra Styremøte med behandling av saker Sakliste og saksframlegg blir lagt ut på styreadministrasjon. Eventuelt forfall skal meldast til Helse Møre og Romsdal HF telefon Vi ønskjer alle vel møtt. John Harry Kvalshaug styreleiar sign Kopi: Varamedlemmane Karsten Aak, Brukarutvalet Astrid J. Eidsvik adm. direktør Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadresse: E-post: Postboks Ålesund postmottak@helse-mr.no Internett: Org.nr.:

2 SAKLISTE TIL STYREMØTE Onsdag 26. februar 2014 Saker til behandling: Sak Godkjenning av innkalling og sakliste. Underskrift av protokoll nr. 01/14 frå møte (utan saksframlegg) Sak Orienteringssaker Sak Statusrapportering pr Aktivitet - Økonomi og Kvalitet Sak Budsjett 2014 Sak Årlig melding 2013 Sak Utkast til styrets årsberetning 2013 Sak Forsknings- og utviklingsarbeid i Helse Møre og Romsdal HF 2013 Sak Status samhandling Sak Oppfølging - Internrevisjonsrapport pasientreisekontor og pasientreiser Sak Eventuelt Sak Godkjenning av protokoll nr. 02/14 frå møte

3 Saksframlegg Orienteringssaker Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2014/09 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Hilde Amundsen Flø Arkivreferanse: 2014/967 Forslag til vedtak: Styret for Helse Møre og Romsdal HF tek orienteringssakene til orientering. Ålesund, Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg.

4 2 Saksutgreiing: Følgjande saker blir lagt fram til orientering for styret i styremøte : 1. Protokoll frå føretaksmøte Helse Møre og Romsdal HF 13.februar Styringskrav og rammer for 2014 for Helse Møre og Romsdal HF 3. Svar på brev frå Volda kommune «Kirurgisk beredskap i helgene ved Volda sjukehus». 4. Notat. «Ålesund sjukehus Strategi 2020 HMN RHF og føretaksprotokoll» 5. Avslutning av tilsyn: Spesialisthelsetjenestens håndtering og vurdering av pasienter med tykk- og endetarmekreft (kolorektalkreft) ved Helse Møre og Romsdal HF 6. Styret i Helse Midt-Norge RHF - Protokoll frå møte 06.februar Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Protokoll frå møte (vert lagt fram i møte) 8. Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Protokoll frå møte (vert lagt fram i møte.) 9. Oppfølging av styresaker status til styremøte 26. februar 2014

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15 STYRINGSKRAV OG RAMMER 2014 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Føretaksmøte 13. februar

16 Innhald 1 Overordna føringar Overordna styringsbodskap frå eigar Generelle føringar Strategi Andre strategiar, planar og føringar som skal liggje til grunn Hovudområde for styring og oppfølging Fokus Tildeling av midlar Resultatkrav Fordeling av inntekter i Investeringsramme Endringar i driftskredittramma Aktivitet Tilgjenge og brukarorientering Kvalitet og pasienttryggleik Personell, utdanning og kompetanse Forsking og innovasjon Krav og rammer for Andre styringskrav for Vidareutvikling av nasjonalt samarbeid betre samordning på tvers av regionane innanfor eigedomsverksemd Beredskap og tryggleik Endringar i pasient- og brukarrettslova Informasjonsteknologi og digitale tenester (e-helse) Teknologiskifte i Telenor Utvikling av nødmeldetenesta Logistikk og økonomiløysing (HMN LØ) og innkjøp Integrering av ambulansetenesta Deltaking i nasjonale og regionale utgreiingar og prosjekt Kostnader på pasientnivå (KPP) Laboratoriekodeverk Miljø og klima Regional utviklingsplan Innføring av ny multifunksjonsmonitor Styringsparametrar for Oppfølging og rapportering

17 1 Overordna føringar 1.1 Overordna styringsbodskap frå eigar Regjeringa har ambisjon om å skape ei helseteneste for pasientane. Helsetenesta må altså bli meir brukarorientert. Pasientane skal vere aktivt med på å ta avgjerder som gjeld dei sjølve, og ein skal bruke erfaringane deira aktivt for å betre tenestene. Viktige betringstiltak som er sette i gang, må førast vidare. Dette gjeld mellom anna betre oppgåvedeling, utvida opningstid for planlagd verksemd, ein større del faste stillingar og etablering av heiltidskultur. Styret har overordna ansvar for å sikre kvalitativt gode spesialisthelsetenester, berekraftig utvikling, godt omdømme og oppslutnad om offentlege helsetenester. Styret må halde seg til rammene som følgjer av helseføretakslova, krav frå eigaren og overordna politiske vedtak. Styret må sørgje for å ta vare på interessene til heile regionen og sjå regionen si rolle i samanheng med utviklinga av spesialisthelsetenesta på nasjonalt nivå. Ein skal i større grad bruke private aktørar for å redusere ventetider. Ein skal også utnytte den kapasiteten som ein raskt kan ta i bruk innanfor eksisterande avtalar og regelverk om tenesteinnkjøp. Helseføretaket må bidra til å sikre mangfald, valfridom, kvalitet og nærleik til tenestene, og til at rammevilkåra innanfor regelverket for offentlege innkjøp er mest mogleg føreseielege. Regjeringa vil følgje opp samarbeidsavtalen som er inngått med ideell sektor om leveransar av helse- og sosialtenester. Rapportar frå Riksrevisjonen eller andre tilsynsmakter og interne rapportar frå sjukehusa må vere i aktiv bruk internt og på tvers mellom sjukehus og regionar som grunnlag for betring. 1.2 Generelle føringar Gjennom styringskrav og rammer vil Helse Midt-Noreg RHF gje Helse Møre og Romsdal HF ein mest mogleg heilskapleg og samla styringsbodskap for Dette dokumentet skal klargjere premissane og rammene for Helse Møre og Romsdal HF. Helse Møre og Romsdal HF skal utføre dei pålagde oppgåvene og gjennomføre styringskrava innanfor dei rammene og ressursane som blir stilte til rådvelde. Helse Midt-Noreg RHF føreset at Helse Møre og Romsdal HF ser oppgåvene som er gjevne i dette dokumentet, i samanheng med dei måla, rammene og føringane for helsetenesta som går fram av lov og forskrifter, oppdragsdokumentet for 2014 frå Helse- og omsorgsdepartementet til Helse Midt- Noreg RHF og styringskrava som vart formidla i føretaksmøtet 7. januar 2014 til Helse Midt-Noreg RHF. Staten har det overordna ansvaret for at folkesetnaden får dei nødvendige spesialisthelsetenestene. Helse Midt-Noreg RHF har ansvar for at folkesetnaden i regionen får tilgang til spesialisthelsetenester slik dette er fastsett i lover og forskrifter. Helse Møre og Romsdal HF gjev tenester til folkesetnaden i sitt opptaksområde som ein del av dette overordna ansvaret. Helse Midt-Noreg RHF har ansvaret for at forsking, utdanning og opplæring av pasientar og pårørande blir teke hand om på ein god måte, og at desse oppgåvene underbyggjer god og forsvarleg pasientbehandling. Helse Midt-Noreg RHF skal sikre at den nødvendige kompetansen er til stades i alle delar av spesialisthelsetenesta og regelmessig prøve ut og oppdatere beredskapsplanane sine. Ein skal leggje vekt på likeverdige helsetenester og arbeid for å redusere sosiale helseskilnader i aktuelle samfunnsgrupper, medrekna innvandrargrupper. Helse Møre og Romsdal HF skal følgje 3

18 opp desse oppdraga og sjå til at dei blir lagde til grunn for tenestene i eigne ansvarsområde. Pasientar og brukarar må kunne vere trygge på at tenestene er tilgjengelege, og at dei blir møtte med omsorg og respekt. I dette ligg det at ein skal bruke kvalifiserte tolkar når dette er nødvendig. Dei rettane og behova samiske pasientar har til tilrettelegging av tenester, må ein følgje opp og synleggjere frå planleggingsfasen, gjennom utgreiingsfasen og til avgjerder blir tekne. Styring og kontroll med kvalitet og pasienttryggleik må ikkje stå i motsetnad til styring og kontroll av ressursbruken. Helse Møre og Romsdal HF skal tilpasse verksemda til dei økonomiske rammevilkåra som er sette for drifta i Hovudoppgåvene i spesialisthelsetenesta skal løysast ved dei offentlege sjukehusa. Det er ei utfordring at mange pasientar ventar unødig lenge på nødvendig behandling, også på helsetenester der det er ledig kapasitet hos private aktørar. Helse Møre og Romsdal HF må sørgje for meir bruk av private aktørar der dette bidreg til å redusere ventetidene på ein kostnadseffektiv måte. Helse Møre og Romsdal HF skal raskt utnytte kapasitet innanfor eksisterande avtalar og regelverk om tenesteinnkjøp, og dei private skal vere sikra at gjennomføringane av innkjøp er føreseielege og langsiktige. Samhandlingsreforma, Nasjonal helse- og omsorgsplan og Stortingets behandling (Innst. 212 S [ ] og Innst. 422 S [ ]) utgjer eit overordna rammeverk og gjev føringar for den vidare utviklinga av den samla helse- og omsorgstenesta. Gode pasientforløp og fleire tenester nær der pasientane bur, er sentrale mål. Helse Møre og Romsdal HF skal bidra til å desentralisere spesialisthelsetenester der dette er tenleg, og til å utvikle og styrkje den kommunale helse- og omsorgstenesta. Viktige verkemiddel er samarbeidsavtalane og den rettleiingsplikta spesialisthelsetenesta har overfor dei kommunale helse- og omsorgstenestene. Omstilling av tenester innanfor somatikk, psykisk helsevern, rusbehandling og rehabilitering som vedkjem kommunane, skal vere synkroniserte slik at dei ikkje blir gjennomførte før kommunane er i stand til å handtere dei nye oppgåvene. Det er ein føresetnad at omstillingane gjev brukarane eit kontinuerleg og minst like godt tenestetilbod som tidlegare. Det krev eit nært samarbeid mellom regionale helseføretak/føretak og kommunane og dessutan med brukarane og organisasjonane deira. Tenestene innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling skal vere samordna og tilpassa pasientar med samansette lidingar. Det er eit mål at det blir meir forpliktande samhandling mellom tenestene, både innanfor spesialisthelsetenesta og mellom spesialisthelsetenesta og kommunane. Tenestene bør helst vere tilbydde i nærleiken av der pasienten bur. Det er eit mål at poliklinisk oppbygging innanfor rusbehandling ikkje fører til dårlegare kapasitet for døgnbehandling der dette trengst. 1.3 Strategi 2020 Strategi 2020 er strategiplanen for Helse Midt-Noreg. Planen legg føringar for utvikling av pasienttilbodet innanfor spesialisthelsetenesta for regionen. For å nå hovudmåla i Strategi 2020 skal føretaksgruppa konsentrere arbeidet om strategiane «Betre pasienttryggleik og kvalitet» og «Effektivisering av drifta for å sikre økonomisk handlingsrom». Begge strategiane skal setjast i verk gjennom standardisering og effektivisering av pasientforløp og arbeidsprosessar støtta av gode IKT-løysingar systematisk arbeid med helse, miljø og tryggleik betre samhandling mellom einingar og nivå i helsetenesta vidareutvikling av tverrfaglege, kompetente og berekraftige fagmiljø bruk av pasienten sine eigne ressursar Strategi 2020 skal liggje til grunn for dei vidare omstillingsprosessane i helseføretaket. 4

19 1.4 Andre strategiar, planar og føringar som skal liggje til grunn Desse nye strategiane og handlingsplanane frå Helse- og omsorgsdepartementet skal liggje til grunn for utviklinga av tenestetilbodet: «Sammen mot kreft (Nasjonal kreftstrategi )» «Likeverdige helse- og omsorgstjenester god helse for alle (Nasjonal strategi om innvandreres helse )» «NCD-strategi : For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme folkesykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft» Desse nye strategiane, planane og føringane for Helse Midt-Noreg RHF skal liggje til grunn i utviklinga av tenestetilbodet: «Helse Midt-Norge: Langtidsplan og budsjett » (styresak 52/13) «IKT-strategi Helse Midt-Norge: Del II, Handlingsplan » (styresak 53/13) «Omdanning av Rusbehandling Midt-Norge» (styresak 55/13) «Regional plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Midt-Norge» (styresak 85/13) «Integrering av ambulansetjenesten i sykehusforetakene i Helse Midt-Norge» (styresak 98/13) Ein må rekne med at det vil kome supplerande eller nye styringsbodskapar i Desse vil helseføretaka få gjennom føretaksmøte, styrevedtak eller i form av eigne brev, men dei vil ikkje føre til revisjon av dette dokumentet. Helseføretaket er likevel ansvarleg for å sjå til at desse styringsbodskapane blir integrerte i styrings- og rapporteringssystema. 1.5 Hovudområde for styring og oppfølging Fokus 2014 Basert på den overordna styringsbodskapen frå eigaren og prioriteringane i Helse Midt-Noreg er det spesielt fem område som vil krevje eit særskilt gjennomgåande søkjelys på leiing i 2014 (Fokus 2014): Pasienttryggleik færre pasientskadar o Reduksjon i alvorlege pasientskadar med 10 pst. i 2014 målt gjennom GTT-resultat (alvorleggrad F-I) Ingen pasientar skal oppleve brot på fristar Ventetida skal ned o Gjennomsnittleg ventetid i spesialisthelsetenesta er under 65 dagar Reduksjon i avvik frå arbeidstidsreglane Berekraftig økonomi o Årsresultat og investeringar skal samla liggje på eit nivå som styrkjer eigenkapitalen i føretaket, og som oppfyller kravet frå eigaren om reduksjon av driftskreditt. Arbeidet med å betre kvaliteten generelt og pasienttryggleiken spesielt skal stå i fokus. Helse Midt- Noreg RHF vil setje i gang eit femårig regionalt program for kvalitetsbetring med utgangspunkt i den vedtekne kvalitetsstrategien. Områda kunnskap, samhandling, pasienttryggleik, HMS og leiing er viktige dimensjonar som går inn i kvalitetsstrategien. I den fyrste fasen av programmet skal ein prioritere området pasienttryggleik. Arbeidet med dette skal vere tett integrert med det nasjonale programmet for pasienttryggleik. Betre kvalitet og pasienttryggleik må bli til gjennom endringar i leiing, system og kultur. Vurderingar kring risiko og forbetringar må bli ein mykje større del av den daglege verksemda. Helse Møre og Romsdal HF skal redusere talet på alvorlege pasientskadar med 10 prosent innan utgangen av året. Det har over tid vore eit klart styringsmål å unngå fristbrot og å redusere ventetidene. Sjølv om ein kan registrere ei positiv utvikling, er måla likevel ikkje nådde. Helse Møre og Romsdal HF har særskilte utfordringar med tilgjenge til desse fagområda: 5

20 revmatiske sjukdommar, øyre-nase-hals-sjukdommar, nevrologi, plastisk kirurgi, lungesjukdommar, generell kirurgi, karkirurgi, kjevekirurgi, munnhòlesjukdommar og augesjukdommar. Brot på fristar skal ikkje skje, og ventetidene skal ned slik at vi når målet om ei gjennomsnittleg ventetid på under 65 dagar for spesialisthelsetenesta samla sett. Helse Møre- og Romsdal HF skal utarbeide og ha konkrete og gjennomførbare planar for å redusere ventetidene og unngå fristbrot. Det har vore ein kraftig reduksjon i talet på avvik frå arbeidstidsreglane i Gjennom å vidareføre og forsterke det systematiske betringsarbeidet som er knytt til aktivitetsplanlegging, arbeidsplanlegging og HMS, skal Helse Møre og Romsdal HF støtte arbeidet med å styrkje pasienttryggleiken. Økonomisk berekraft er viktig for ei stabil og føreseieleg drift, for å utvikle pasientbehandlinga og for å sørgje for handlingsrom til nye investeringar. God økonomistyring og økonomioppfølging vil vere ein føresetnad for å nå dei fastsette måla, og dette vil difor framleis vere ei prioritert oppgåve. Årsresultat og investeringar i helseføretaka skal samla liggje på eit nivå som styrkjer eigenkapitalen i føretaket, og som oppfyller kravet frå eigaren om reduksjon av driftskreditt. 2. Tildeling av midlar 2.1 Resultatkrav Styret i Helse Midt-Noreg RHF har vedteke eit budsjett (sak 83/13 og 96/13) med krav om resultatmessig overskot for å få midlar til framtidige investeringar i bygg, MTU og IKT. Kravet om overskot er på 534,8 mill. kroner i 2014 for regionen. Det er framleis behov for omstilling og tiltak for å kunne omfordele midlar frå drift til investeringar. Helse Møre og Romsdal HF må fokusere på styring av eigen likviditet og sørgje for at behovet for kassekreditt alltid blir så lite som mogleg. Helse Møre og Romsdal HF skal i 2014: gå med 67,2 mill. kroner i overskot sikre eit årsresultat og investeringar som samla ligg på eit nivå som styrkjer eigenkapitalen i føretaket, og som oppfyller kravet om reduksjon av driftskreditt. 2.2 Fordeling av inntekter i 2014 Tildelinga nedanfor gjev rammer for den verksemda føretaket skal drive i Ein føreset at beløpet skal ta omsyn til samla løns- og prisvekst i Tabell 1 Inntektsramme i budsjettet for 2014 (Tall i tusen) Helse Møre og Romsdal Særfinansiering Særfinansiering TSB Basisramme somatikk og PH Kvalitetsbasert finansiering (KBF) Sum basis, særfinansiering og KBF Poliklinikk HF ISF-inntekt Sum ramme, KBF og aktivitetsbasert finansiering Tilskudd barn som pårørende 1750 Tilskudd til turnustjeneste Sum bevilgning, jfr Prop 1 S. Tillegg

21 I tillegg til midlane i tabellen ovanfor vil Helse Møre og Romsdal få overført ytterlegare 4,1 mill. kroner i kvalitetsbasert finansiering som er fordelt mellom helseføretaka ut frå ressursbehovsindeksen i Magnussen-modellen. Det er ein føresetnad at desse midlane nyttast til pasienttryggleikstiltak. Aure rehabiliteringssenter Helse Møre og Romsdal HF får i ,883 mill. kroner som er øyremerkte til Aure rehabiliteringssenter utanom den ordinære basisramma. Fusjonsstøtte 2014 Helse Møre og Romsdal får 52,23 mill. kroner i øyremerkte midlar utanom den ordinære basisramma til dekking av meirkostnader som er knytte til utviklingsplan og samanslåinga av Helse Sunnmøre og Helse Nordmøre og Romsdal til eitt felles helseføretak. Nukleærmedisin Nukleærmedisin blir organisert og bemanna som regional eining/funksjon ved St. Olavs Hospital HF. Eininga skal gjennom ambulant teneste og IKT ta hand om den nukleærmedisinske spesialisttenesta ved dei andre føretaka i regionen på ein forsvarleg måte. Eininga vidarefører arbeidet for dette i samarbeid med dei respektive ansvarlege avdelingane i dei andre føretaka. St. Olavs Hospital HF vil ha det medisinske ansvaret for nukleærmedisin ved sjukehusa i Ålesund og Levanger i tillegg til ved eige sjukehus. St. Olavs Hospital HF fakturerer faktiske utgifter basert på ein fordelingsnøkkel, til kvar av dei to andre helseføretaka. St. Olavs Hospital HF fakturerer kvart halvår per 30. juni 2014 og 31. desember Helse Møre og Romsdal HF har fråtrekk grunna eiga legedekning. Tabell 2- Fordelingsnøkkel til kostnadsfordeling for 2014 (oppdatert indeks og prisjustert med 3,1 pst) Behovsindeks somatikk 2 ass.leger 3. overleger Ind. Kostn Totalt pr HF Tilskot til barn som pårørande Helse Møre og Romsdal HF tildeles 1,750 mill. kroner som skal nyttast til å: Fratrekk pga egen legedekning Helse Møre og Romsdal 37,43 % St. Olavs Hospital 41,80 % Helse Nord-Trøndelag 20,77 % Sum kostnad 100,00 % etablere nye lavterskeltilbod til gravide, mødre/foreldre med rus- og/eller psykiske problem, frå barnets fødsel og til skulealder forankre arbeidet med barneansvarleg Kommunale tilbod for omgåande hjelp Helse Møre og Romsdal HF skal setje av minst 22,7 mill. kroner av basisramma til finansiering av etablering og drift av kommunale tilbod for omgåande hjelp. Dersom behovet for finansiering i 2014 blir mindre, kan ein disponere dei ubrukte midlane til anna basisverksemd. Element i særfinansieringa Helse Møre og Romsdal HF har fått dette finansiert særskilt over basisramma for 2014: 7

22 Tabell 3 Særfinansiering 2014 Særfinansiering 2014 (1 000 kr) Helse Møre og Romsdal Tilskudd differensiert arbeidsgiveravgift FoU HMN satsning Særfinansiering TSB Pasienttransport Pasientreiser Luftambulanse Fusjonsstøtte HMR Rentekostnader langsiktige lån 921 Rentekostnader langsiktige lån - trekk/omfordeling Plankostnader nytt sykehus HMR SUM Særfinansiering for TSB I tillegg til beløpet 126,997 mill. kroner i tabell 3 skal Helse Midt-Noreg RHF overføre 6 mill. kroner til Helse Møre og Romsdal til etablering av fleksiplassar som skal vere knytte til poliklinikk, ambulant verksemd og dagtilbod i Forsking og utdanning Den vedtekne regionale forskingsstrategien i Helse Midt-Noreg styrer mot 3,0 pst. av ramma som er sett av til forsking. For å nå denne ramma har Helse Midt-Noreg byrja på ei opptrapping som det er gjort greie for i særfinansieringa. Midlane blir stilte til disposisjon gjennom årleg opptrapping, og ein forventar at føretaka innrettar seg slik at forskingsaktiviteten er på det venta nivået. Helse Møre og Romsdal HF har fått tildelt denne summen til forsking og utdanning: 18,298 mill. kroner Helse Møre og Romsdal HF skal innanfor auken av FoU-midlar ta hand om forskingsprosjekt som speglar prioriteringane i Strategi Eventuelle inntekter frå andre finansieringskjelder som skal brukast til FoU, skal kome i tillegg til dette. Det er vidare sett av forskingsmidlar under Helse Midt-Noreg RHF. Desse vil bli fordelte av Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Noreg og universitetet etter søknad. Pasienttransport Gjennom særfinansiering er helseføretaket tildelt midlar for utbetaling til transportørar og pasientar i tråd med forskrift og gjeldande kontraktar. Drift av pasientreisekontor Helse Møre og Romsdal HF er tildelt særfinansiering til drift av pasientreisekontoret. Regional koordinerande eining for habilitering og rehabilitering Helse Møre og Romsdal driv eininga og Helse Midt-Noreg dekkjer kostnader i 2014 med inntil 0,7 mill. kroner. Pasientopplæring Den regionale funksjonen som er knytt til lærings- og meistringssenteret i Helse Møre og Romsdal HF skal støtte opp under arbeidet i regionalt fagnettverk for opplæring av pasientar og pårørande. Helse Midt-Noreg RHF dekkjer i 2014 kostnader med inntil 1,085 mill. kroner. 8

23 Omfordeling av rentekostnader for langsiktige lån Det er lagt til grunn ei omfordeling av 30 prosent av budsjettert rentekostnad på langsiktige lån, totalt 138 mill. kroner. Dette fører til ein reduksjon av ramma til Helse Møre og Romsdal HF på totalt 12,346 mill. kroner. Raskare tilbake Ordninga «Raskere tilbake» skal redusera sjukefråværet anten ved at diagnostikk og/eller behandling hindrar sjukefråvær eller at personen blir raskare heilt eller delvis friskmeldt. Aktivitet som kjem inn under ordninga, blir dekt særskilt og skal ikkje finansierast av inntektsfordelinga. Helse Møre og Romsdal HF er tildelt 17,099 mill. kroner. Av desse skal 2,552 mill. kroner gå til rusrelaterte tiltak. Reell aktivitet vil avgjere dei endelege inntektene innanfor ramma. Rapportering skjer på same måten som tidlegare. Regionalt helseføretak og ordninga fritt sjukehusval skal ha melding om innhaldet i tilbodet. 2.3 Investeringsramme 2014 For tildeling av investeringsramme for 2014, sjå sak 5/2014, «Helse Midt-Norge Resultat- og investeringsbudsjett 2014». Tabell 4 Investeringsramme Investeringsramme 2014 (tall i tusen) Helse Møre og Romsdal Bygg/HMS MTU EK-innskudd KLP Tiltak Molde sykehus Sammenslåing intensiv Molde AMK Ålesund Sum investeringsramme For å gje lågare resultatkrav i 2014 og mindre omstillingsutfordringar er investeringsramma redusert med 40 mill. kroner. Helseføretaket kan få tildelt investeringsmidlar til særskilte enøktiltak i tillegg. 2.4 Endringar i driftskredittramma I St.prop. 1 S ( ) er det lagt til grunn at pensjonspremien blir 510 mill. kroner høgare enn pensjonskostnaden i Basert på desse overslaga blir den samla ramma for driftskreditt auka med 510 mill. kroner frå mill. kroner til mill. kroner ved utgangen av Helse Midt- Noreg RHF sin del av denne justeringa utgjer 73 mill. kroner. I tillegg vil Helse Midt-Noreg RHF få driftskredittramma si nedjustert med 240 mill. kroner med bakgrunn i tidlegare vedtak om fordeling av driftskredittramma i høve til ordinær inntektsfordeling. Samla vil Helse Midt-Noreg RHF si ramme for driftskreditt bli nedjustert med 167 mill. kroner i 2014, frå mill. kroner til mill. kroner ved utgangen av Driftskredittramma blir justert kvar månad. Driftskredittramma vil bli endeleg vurdert når pensjonspremien og pensjonskostnaden for 2014 er kjend. Driftskredittrammene for føretaka blir rekna ut med bakgrunn i inngåande saldo på driftskreditt, likviditet frå resultatbudsjett, tilført likviditet til investeringar, lån og avdrag, avvik mellom pensjonspremie og pensjonskostnad, og salsinntekter. Den tildelte ramma føreset difor at drift og 9

24 investeringar blir haldne innanfor dei budsjetterte rammene i Sjølv om føretaket ikkje har behov for driftskreditt, vil det likevel vere nødvendig å halde seg innanfor ramma av dei tildelte midlane til drift og investeringar. Dette er for å sikre at dei vedtekne planane for regionen på kort og lang sikt skal kunne gjennomførast. Helse Møre og Romsdal HF skal: halde seg innanfor ei driftskredittramme på 450 mill. kroner per 31. desember 2014 leggje fram ein langsiktig plan for reduksjon i driftskreditten. Denne føreset fasast inn i Helse Møre og Romsdal HF sin langtidsplan/langtidsbudsjett. 3 Aktivitet Ressursrammene som samla sett blir stilte til rådvelde i dette dokumentet legg til rette for den aktiviteten i pasientbehandlinga ved Helse Møre og Romsdal HF som er forventa, jf. tabell 5 og 6. Aktiviteten ved Helse Møre og Romsdal HF omfattar tenester til folkesetnaden i Helse Midt Noreg og tenester til pasientar som er busette i dei andre helseregionane. I 2014 skal denne aktiviteten utgjere totalt DRG poeng. I tillegg vil folkesetnaden i Helse Midt Noreg delvis få dekt tenestene sine ved helseføretak i andre RHF. For pasientar som er busette i opptaksområdet til Helse Møre og Romsdal HF, er tenestene som blir tilbydde av andre RHF, rekna til DRG-poeng i Tabell 5 Helse Møre og Romsdal HF Psykisk helsevern For psykisk helsevern brukar ein samlemålet PH aktivitet (jf. ØBAK) for å uttrykkje aktivitetsforventninga for Vektinga mellom utskrivingar, opphaldsdøgn og polikliniske konsultasjonar går fram av ØBAK. Tabellen nedanfor viser det forventa aktivitetsnivået for helseføretaket i Aktivitetsforventninga for psykisk helsevern for vaksne og born og unge (VP og BUP) vart presentert i styresak 83/13, «Inntektsfordeling og aktivitet 2014». Denne forventninga er basert på dei krava som ligg til aktivitetsutviklinga i statsbudsjettet Ein legg til grunn at dei reelle behova for aktivitetsvekst varierer i dei ulike helseføretaka, og det er difor rimeleg at veksttakten innanfor psykisk helsevern vil variere. Ein må samtidig ta omsyn til at den ambulante verksemda aukar. Utrekningsgrunnlaget for målet «PH-aktivitet» treng ein revisjon, og difor vil det bli sett i gang eit revisjonsarbeid i Ein føreset at alle helseføretaka bidreg i dette arbeidet. Tabell 6 PH - aktivitet Psykisk helsevern Forventa nivå 2014 Helse Nord- Trøndelag HF St. Olavs Hospital HF Private/ andre RHF Bestilling sørge for aktivitet HMN Bestilling sørge for aktivitet HMN Endring bestilling Prosentvis endring bestilling % 4 % 2 % 16 % 2 % Prognose sørge for aktivitet Endring prognose 2013-bestilling Prosentvis endring prognose 2013-bestilling % -1 % 3 % 16 % 3 % SUM Helse Møre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Sum Helse Midt-Noreg

25 Tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) For TSB brukar ein samlemålet TSB aktivitet (jf. ØBAK) for å uttrykkje aktivitetsforventninga for Vektinga mellom utskrivingar, opphaldsdøgn og polikliniske konsultasjonar går fram av ØBAK. Tabellen nedanfor viser det forventa aktivitetsnivået for helseføretaket i Aktivitetsforventninga for TSB vart presentert i styresak 83/13, «Inntektsfordeling og aktivitet 2014». Denne forventninga er basert på dei krava som ligg til aktivitetsutviklinga i statsbudsjettet Ein legg til grunn at dei reelle behova for aktivitetsvekst varierer i dei ulike helseføretaka, og det er difor rimeleg at veksttakten innanfor TSB vil variere. Som ein del av tilsvarande arbeid for psykisk helsevern vil ein i 2014 starte opp ein revisjon av grunnlaget for måltal. Tabell 7 TSB - aktivitet Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Forventa nivå 2014 Helse Møre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Sum Helse Midt-Norge Tilgjenge og brukarorientering Langsiktige mål: Reduserte ventetider. Gode og effektive pasientforløp. Pasientar og brukarar opplever god kvalitet og service. Pasientar og brukarar medverkar aktivt i utforminga av eige behandlingstilbod. Erfaringane frå pasientar og brukarar blir brukte aktivt i utforminga av tenestetilbodet. Mål for 2014: Gjennomsnittleg ventetid i spesialisthelsetenesta er under 65 dagar. o Bruke inngåtte avtalar med private leverandørar for å redusere ventetidene. o Leggje til rette for samarbeid med avtalespesialistar om ventetider, pasientforløp og fagleg utvikling. o Utarbeide og ha konkrete og gjennomførbare planar for å redusere ventetidene og unngå fristbrot innan 1. mars Ingen fristbrot. Alle ventetidene på frittsykehusvalg.no blir oppdaterte kvar månad. 80 pst. av kreftpasientane har starta behandlinga innan 20 dagar frå tilvisinga er motteken. Det er gjennomført lokale pasienterfaringsundersøkingar på behandlingseiningsnivå. Resultata er offentleggjorde på nettsidene til helseføretaka og blir aktivt følgde opp i tenesta. Det er etablert brukarstyrte plassar innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling i alle helseføretaka. Det er etablert og implementert fleire standardiserte pasientforløp i høve til nasjonale retningslinjer for dei ulike fagområda og i tråd med regional metodikk. Kompetansebehova skal greiast ut, og i dette arbeidet skal ein vurdere ei betre oppgåvedeling. St. Olavs Hospital HF tek ei aktiv leiande rolle i utviklinga av regionale standardiserte pasientforløp, jf. oppdrag om regionale fagleiarnettverk gjeve i brev får HMN RHF Det er oppnemnt ein koordinator for pasientar som har behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tenester. 11

26 5 Kvalitet og pasienttryggleik Langsiktige mål: Betre behandlingstilbod, auka overleving og mindre variasjon i resultat mellom sjukehusa. Helseføretaka er med på å styrkje den kommunale helse- og omsorgstenesta, i tråd med intensjonen i samhandlingsreforma. Helseføretaka har sett i verk sentrale tilrådingar frå dei relevante nasjonale faglege retningslinjene. Delen pasientskadar som kan førebyggjast, er redusert med 50 prosent innan fem år, målt ut frå GTT-undersøkinga for For å levere gode legemiddeltenester og dermed bidra til å betre kvaliteten på legemiddelbehandlinga i pasientforløpa, skal sjukehusføretaka i samarbeid med sjukehusapoteka gjennomføre og vidareutvikle klinisk farmasi med hovudmodulane legemiddelintervju, legemiddelsamstemming, legemiddelgjennomgangar og legemiddelsamtalar. Sjukehusa tek hand om oppgåver innanfor psykisk helsevern som berre kan gjennomførast på sjukehusnivå, dvs. tryggingsavdelingar, lukka akuttavdelingar og enkelte avgrensa spesialfunksjonar. Rett og redusert bruk av tvang innanfor psykisk helsevern. Auka kapasitet i tilbodet til personar som er avhengige av rusmiddel. Mål for 2014: Tiltakspakkane i pasienttryggleiksprogrammet går inn som ein del av den ordinære aktiviteten ved sjukehusa, og resultata blir følgde opp i leiinga. Under dette kjem også vidare bruk av GTT og målingar av kultur for pasienttryggleik. Deltaking i utforming og gjennomføring av regionalt program for kvalitet og pasienttryggleik. Reduksjon i alvorlege pasientskadar med 10 pst. målt gjennom GTT-resultat (alvorleggrad F-I) samanlikna med GTT-resultat, meldingar til Kunnskapssenteret ( 3-3-meldingar), varsel til Helsetilsynet, NPEsaker med medhald, komplikasjonsdata frå relevante kvalitetsregistre, resultat frå eigne gjennomførte hendingsanalysar, internrevisjonar og risikoanalysar blir brukte til å identifisere problemområde knytta til pasienttryggleik, samt for å identifisera tiltak som kan hindre gjentakingar av uønskte hendingar med alvorleg pasientskade. Pasienttryggleik er med som fast punkt på agendaen i styremøte og leiarmøte på alle nivå. Kvalitetssikring av legemiddelbruk ved auka bruk av klinisk farmasi i samarbeid med sjukehusapoteket. Integrated Medicines Management (IMM) skal brukast som metode. Sikring av gode læringssløyfer ved kompetanseoverføring til pasientar og samarbeidande helsepersonell. Bidra til en samordna utvikling av kvalitetsdokumentasjonssystemet (EQS), for å styrke moglegheitene for informasjonsutveksling og utviklingsarbeid på tvers i regionen. Helseføretaka skal bidra til å lære av kvarandre ved å dele erfaringar og kunnskap frå utviklings- og forbetringsarbeid. Kvalitetsindikatorar og ventetider som blir rapporterte til Helsedirektoratet, inkludert til fritt sjukehusval, blir rapporterte på sjukehusnivå. Levering av data til alle medisinske kvalitetsregister med nasjonal status. Medisinske kvalitetsregister med nasjonal status blir brukte til regelmessig evaluering av klinisk praksis, systematisk betringsarbeid og forsking. Det er lagt til rette for ein heilskapleg og kunnskapsbasert praksis for innføring av nye metodar i spesialisthelsetenesta. Der det er naturleg, skal dette skje i samarbeid med kommunane. Støtting av kommunane sitt arbeid med å etablere døgntilbod for omgåande hjelp. 12

27 Det er lagt fram ei styresak som opplyser kva konsekvensar samhandlingsreforma har for organiseringa og drifta av føretaket. Det er høgare vekst innanfor psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Ein legg til grunn at veksten innanfor psykisk helsevern skjer ved DPS og innanfor psykisk helsevern for born og unge. DPS skal byggast ut og utrustast til å ta ansvar for gode akuttenester gjennom døgnet, ambulante tenester, poliklinikk og døgnbehandling, slik at folkesetnaden sitt behov for vanlege spesialisthelsetenester er dekt. Veksten blir mellom anna målt gjennom endringar i kostnader, ventetid og aktivitet. Ved rapportering om måloppnåing kan ein ta omsyn til lokale forhold når det gjeld føremålstenleg organisering av tenestene. Ambulante tenester innanfor rusfeltet blir styrkte, og ein etablerer prosedyrar for å redusere talet på tenestefråfall for rusmiddelavhengige i Helse Midt-Noreg. Etablere tilvisingsadresse for tverrfagleg spesialisert behandling av rusmiddelproblem (TSB). Delen årsverk i DPS har auka i høve til talet på årsverk innanfor psykisk helsevern på sjukehusa. Delen tvangsinnleggingar i helseregionen er redusert med 5 prosent samanlikna med Personell, utdanning og kompetanse Langsiktige mål: Nok kvalifisert kompetanse og betre utnytting av dei samla personellressursane. Utdanningsoppgåver er tekne godt hand om. Rekruttere, ta vare på og utvikle kompetanse hos medarbeidarar i spesialisthelsetenesta og sikre berekraftig utvikling. Mål for 2014: Gjennomføre analysar og utarbeide planar for rekruttering og vidareutvikling av medarbeidarar og leiarar i tråd med behova på kort og lang sikt. Særleg innsats må rettast mot behovet for spesialisert kompetanse, både individuelt og i team, for å sikre gode tenestetilbod. Mange nok utdanningsstillingar for legespesialistar, også innanfor den nye spesialiteten i rusog avhengnadsmedisin som er venta å bli godkjend i Redusere omfanget av mellombelse stillingar i helseføretaka. Arbeidsprosessar som er knytte til personalforvaltning, skal bli standardiserte og effektiviserte. 7 Forsking og innovasjon Langsiktige mål: Auke omfanget av og implementering av klinisk pasientretta forsking, helsetenesteforsking og innovasjonar som bidreg til auka kvalitet, pasienttryggleik, kostnadseffektivitet og meir heilskaplege pasientforløp. Auke innovasjonseffekten av innkjøp. Auke brukarmedverknaden i innovasjon og i dei ulike fasane av forskinga. Auke talet på pasientar som får tilbod om å delta i kliniske studiar. Mål for 2014: Dei regionale helseføretaka har i samarbeid sett i gang minst tre nye kliniske multisenterstudiar av biotilsvarande legemiddel, ME (rituximab) og føflekkreft (ipilimumab) gjennom NorCRIN-nettverket eller Nordic Trial Alliance i Helseføretak som har relevante pasientgrupper, skal delta i studiane. 13

28 8 Krav og rammer for 2014 Nedlegging av akutt- og fødetilbod som ikkje er grunngjevne i kvalitet og pasienttryggleik, skal ikkje skje før den nasjonale helse- og sjukehusplanen til regjeringa er handsama i Stortinget. Føretaket skal halde seg til krav og føringar som følgjer av eigarskapspolitikken til regjeringa (jf. St. meld. 13 ( ), «Aktivt eierskap norsk statlig eierskap i en global økonomi»). Føretaka skal føre ein ansvarleg arbeidsgjevarpolitikk som også bidreg til å sikre tilgang på helsepersonell i framtida, og forsikre seg om at tilsette hos leverandørar også i andre land har forsvarlege vilkår. Tidlegare krav om intern kontroll og risikostyring, medrekna krav til betring av det pasientadministrative arbeidet, skal vidareførast. Ei god leiing som kan representere føretaket i det offentlege og overfor andre interessentar, er ein viktig føresetnad for å nå resultatkrava. Regjeringa tek sikte på å innføre nøytral moms for helseføretaka i stortingsperioden. Føretaka må ta omsyn til dette når dei planlegg og vedtek investeringar og innkjøp. 9 Andre styringskrav for Vidareutvikling av nasjonalt samarbeid betre samordning på tvers av regionane innanfor eigedomsverksemd Dei regionale helseføretaka er bedne om å etablere eit felles eigd helseføretak for samordning av eigedomsområdet innan utgangen av I påvente av eit nasjonalt helseføretak er det vedteke at Helsebygg Midt-Noreg skal vidareførast som ei felles kompetanseeining for føretaka i Helse Midt- Noreg. Sjå føretaksprotokoll av 19. juni 2013, sak 7.2, «Andre styringskrav eiendom». Helse Møre og Romsdal HF skal: bidra i arbeidet med å etablere eit felles eigd helseføretak for samordning av eigedomsområdet før etableringa av det nasjonale helseføretaket bruke den regionale kompetanseeininga Helsebygg Midt-Noreg i planlegging og gjennomføring av byggjetiltak større enn 30 mill. kr og ved tiltak som krev særleg spisskompetanse. Når det nasjonale helseføretaket er etablert, skal ein bruke dette føretaket. 9.2 Beredskap og tryggleik Helseføretaka skal ha oppdaterte beredskapsplanar som omfattar system for å førebyggje, oppdage og varsle hendingar, og system for effektiv, koordinert ressursdisponering ved kriser. Planane og systema skal vere koordinerte mellom partane dei vedkjem, og dei skal prøvast ut regelmessig. Helse Møre og Romsdal HF skal ha: etablert beredskap for kritisk infrastruktur, mellom anna vatn, straum, IKT og legemiddel etablert sikringstiltak i tråd med tryggleikslova, mellom anna objekttryggleiksforskrifta ferdigstilt oppfølgingstiltak for spesialisthelsetenesta etter 22. juli 2011 innan 31. desember Endringar i pasient- og brukarrettslova Sjå vedtak om endringar i «lov om pasient- og brukerrettigheter», jf. St.prop. 118 L ( ) og Innst. S. 388 L ( ). Hovudføremålet med endringane er å forenkle og forbetre regelverket, støtte betre opp under forsvarlege pasientforløp og sikre tilgang til spesialisthelsetenesta for dei pasientane som har behov for det. 14

29 Helse Møre og Romsdal HF skal: bidra i arbeidet med å utvikle betre systemstøtte for pasientrettar på tvers av verksemder og IKT-system, medrekna elektroniske tilvisingar mellom helseføretak. 9.4 Informasjonsteknologi og digitale tenester (e-helse) Helse Møre og Romsdal HF skal: bidra i arbeidet mot visjonen om éin innbyggjar éin journal. Samtidig skal ein leggje vekt på å fullføre tiltak som er sette i gang bidra i å gjennomføre arbeidet på IKT-området som følgjer av den vedtekne IKT-strategien (sak 82/12) og den vedtekne handlingsplanen (sak 53/13) bidra i arbeidet med nytt PAS/EPJ i regionen, mellom anna ved å gjere nødvendig personell tilgjengeleg for frikjøp 9.5 Teknologiskifte i Telenor I samband med det komande teknologiskiftet i Telenor med overgang frå analog til digital teknologi, er dei regionale helseføretaka bedne om å gjennomføre ein felles risiko- og sårbarheitsanalyse. Helse Møre og Romsdal HF skal: bidra i arbeidet med risiko- og sårbarheitsanalyse for å førebu ei mogleg standardisering av telefoni på ny plattform i Helse Midt-Noreg. 9.6 Utvikling av nødmeldetenesta Sjå tidlegare krav om utvikling av nødmeldetenesta og innføring av nødnett. I 2014 vil den nasjonale utbygginga av det nye digitale nødsambandet halde fram. Helse Møre og Romsdal HF skal: bidra til vidare utbygging av nødnettet i tråd med endringane i revidert styringsdokument for innføringsprosjektet, fastsett av Helse- og omsorgsdepartementet 11. november Logistikk og økonomiløysing (HMN LØ) og innkjøp Langsiktige mål: Helse Midt-Noreg har vedteke å setje i verk ei integrert logistikk- og økonomiløysing i føretaka. Løysinga skal dekkje alle oppgåver, funksjonar og prosessar innanfor økonomi og logistikk. Prosessane skal vere standardiserte på tvers av alle føretaka, og ein skal etablere ei felles forvaltning av det nye systemet. Ei vellukka implementering av ei integrert logistikk- og økonomiløysing krev gode førebuingar av organisasjonen i forkant av at systemet blir teke i bruk. Helse Møre og Romsdal HF skal: etablere lokale innføringsprosjekt med nok kvalifiserte ressursar. Oppgåvene til dei lokale innføringsprosjekta er relaterte til implementeringa av nytt LØ-system og realisering av vinstar som følgjer av dette. Oppgåvene vil bli konkretiserte i eit eige brev bruke konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) i innkjøpsprosessar registrere avtalar i ein regional innkjøpsportal sørgje for at innkjøp skjer i tråd med inngåtte avtalar 9.8 Integrering av ambulansetenesta Ambulansetenesta i Helse Midt-Norge skal f.o.m integreras i regionens tre sjukehusføretak, jf. styrevedtak 99/13 Integrering av ambulansetenesta i sjukehusføretaka. I planlegginga av overføringa er det vesentleg med eit tett samarbeid mellom Ambulanse Midt-Norge HF og dei 15

30 mottakande sjukehusføretaka. Helse Midt-Noreg har ei ambulanseteneste som er prega av høg fagleg kvalitet og eit godt omdømme. Overføringsprosessen må gjennomførast på ein slik måte at den støtte opp om eit fortsatt godt omdømme og at den faglege kvaliteten blir halda ved like. Arbeidet med integrering av ambulansetenesta vil bli organisert gjennom eit forprosjekt og eit overføringsprosjekt med tilhøyrande effekt- og resultatmål som vil gå fram av prosjektplanane. Helse Møre og Romsdal HF skal: bidra med naudsynte ressursar og kompetanse i forprosjektet og overføringsprosjektet for å sikre ein open og involverande prosess som ivaretek både tilsette og leiarar og som bidreg til at prosjektene når definerte mål som vil gå fram av prosjektplanane 9.9 Deltaking i nasjonale og regionale utgreiingar og prosjekt Helse Møre og Romsdal HF skal: delta med fagfolk i arbeidet med nasjonale og regionale utgreiingar og prosjekt. Helse Midt- Noreg RHF har eit ansvar for at deltaking og bruk av ressursar i slike tilfelle blir fordelt på dei ulike helseføretaka ut frå storleik og fagleg kompetanse. Frikjøp skjer i tråd med regionale retningslinjer Kostnader på pasientnivå (KPP) Betre og meir presis informasjon om KPP vil vere eit viktig verktøy for å analysere medisinsk praksis og kvalitet, for styring på ulike nivå i helsetenesta, og for samanlikning mellom ulike organisatoriske einingar. Målsetjinga er at KPP skal vere implementert som gjennomgåande kvalitets- og styringsverktøy for alle helseføretak innan 1. januar Strategien skal leggjast fram for departementet innan utgangen av 1. halvår Dei regionale helseføretaka har fått i oppdrag å utarbeide ein felles strategi med leveransar og milepålar som er nødvendige for å sikre at KPP blir teke i bruk i alle helseføretak i tråd med tidsplanen. Helse Møre og Romsdal HF skal: delta i strategiprosessen og arbeidet med utvikling og implementering av KPP i eige føretak Laboratoriekodeverk Helsedirektoratet skal etablere og gjennomføre eit nasjonalt program for kodeverk og terminologi for å auke kvaliteten på styringsdata. Vidare skal direktoratet innføre eit nasjonalt laboratoriekodeverk innan 1. oktober Helse Møre og Romsdal HF skal: bidra med nødvendige ressursar og støtte opp om dette arbeidet slik at implementeringa blir gjennomført innan fristen Miljø og klima Styret i Helse Midt-Noreg RHF handsama i møte 7. november 2013 sak 88/13, «Det nasjonale miljøog klimaprosjektet delprosjekt bygg og miljø». I vedtaket sluttar styret seg til vurderingane og tilrådingane frå prosjektgruppa for det nasjonale miljø- og klimaprosjektet og ber om at tiltaka som er lagde fram i delrapport 2, «Miljø- og klimatiltak innen bygg og eiendomsforvaltning i spesialisthelsetjenesten», med dei justeringane som den nasjonale prosjektgruppa føreslår, blir lagde til grunn for og sette i verk i byggjeprosjekta til helseføretaka. Helse Møre og Romsdal HF skal: gjere seg kjent med rapporten frå delprosjektet «Bygg og miljø» og styresak 88/13 og leggje til grunn dei føringane og tiltaka som følgjer av delrapporten og styresaka i arbeidet med eigedomsforvaltning. 16

31 9.13 Regional utviklingsplan Sjukehusføretaka har utarbeidd eigne utviklingsplanar etter oppdrag gjevne i tidlegare føretaksmøte. Slik desse planane i dag finnast er dei m.a. bygd på ulike føresetnader, ulik metode og ulike prosessar. Felles for planane sett i eit regionalt perspektiv er at dei er utarbeidd med auge på å optimalisere i eiga føretak og ikkje i høve til ein regional optimalisering av eit kvalitativt og fagleg godt tenestetilbod og logistikk. Helse Midt-Norge RHF vil i samarbeid med sjukehusføretaka utarbeide ein regional utviklingsplan. Helse Møre og Romsdal HF skal: bidra i arbeidet med å etablere ein regional utviklingsplan i Helse Midt-Norge Innføring av ny multifunksjonsmonitor Helse Møre og Romsdal HF skal: bidra med naudsynte ressursar og kompetanse i prosjektet for innføring av ny multifunksjonsmonitor, slik at prosjektet når dei definerte mål som er sett i prosjektplanen. Hemit er koordinerande prosjektleiiar og prosjektet skal gjennomførast i nær samarbeid med Ambulanse Midt-Norge HF og sjukehusføretaka. 10 Styringsparametrar for 2014 Styringsparametrane skal gje eit mest mogleg samla bilete av kvalitet, pasienttryggleik og brukarorientering i tenesta. Helse Møre- og Romsdal HF skal med bakgrunn i alle kvalitetsindikatorane varsle Helse Midt-Noreg RHF dersom indikatorane gjev haldepunkt for kvalitetsbrist eller uynskt variasjon i kvalitet. Tabell 8 Styringsparametrar for 2014 Styringsparametrar Mål Datakjelde Rapporteringsfrekvens Tilgjenge og brukarorientering Nasjonal kvalitetsindikator Gjennomsnittleg ventetid for avvikla pasientar i spesialisthelsetenesta Under 65 dagar Helsedirektoratet Kvar månad Nei Fristbrot for rettspasientar 0 % Helsedirektoratet Kvar månad Nei Pasientar med tjukktarmkreft som får behandling innan 20 yrkedagar Pasientar med lungekreft som får behandling innan 20 yrkedagar Pasientar med brystkreft som får behandling innan 20 yrkedagar Brukarerfaringar for inneliggjande pasientar som får behandling på somatiske sjukehus 80 % Helsedirektoratet Kvart tertial Ja 80 % Helsedirektoratet Kvart tertial Ja 80 % Helsedirektoratet Kvart tertial Ja Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta Kvart år Ja 17

32 Styringsparametrar Mål Datakjelde Rapporteringsfrekvens Kvalitet og pasienttryggleik Tvangsinnleggingar (tal per 1000 innbyggjarar i helseregionen) Del gjeninnleggingar av eldre pasientar innan 30 dagar Del pasientar år innlagde med blodpropp i hjernen som har fått behandling med trombolyse Antal alvorlege pasientskadar GTT (alvorleggrad F I) Antal hendingsanalysar/årsaksanalysar utført ved alvorlege pasientskadar Tal avgjerder i samarbeid mellom dei regionale helseføretaka om å innføre eller ikkje innføre ein ny metode, jf. nasjonale metodevurderingar i system for innføring av nye metodar i spesialisthelsetenesta Tal gjennomførte minimetodevurderingar som er sende til databasen til Kunnskapssenteret Del årsverk i psykisk helsevern for vaksne fordelt på høvesvis DPS og sjukehus Fastlegevurderingar av distriktspsykiatriske senter Pasienterfaringar med døgnopphald innanfor tverrfagleg spesialisert rusbehandling Redusert med 5 % samanlikna med 2013 Kvart år Nasjonal kvalitetsindikator 30 dagars totaloverleving Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta Sjukehusinfeksjonar Folkehelse- 2 gonger i året Ja instituttet Helsedirektoratet Kvart år Ja Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta Kvart år 20 % Helsedirektoratet Kvart tertial Ja Redusert med 10 % samanlikna med analysar årleg Eiga GTT resultat på føretaksnivå Tertialvis Ja Ja Nei Eigne analysar Årlig Nei Regionale helseføretak Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta Helsedirektoratet (SSB) Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta Kvart år Kvart år Kvart år Kvart år Kvart år Nei Nei Nei Nei Nei 18

33 11 Oppfølging og rapportering Helse Midt-Noreg vil ha tett dialog med helseføretaka om utviklinga av Fokus 2014 gjennom året. Helse- og omsorgsdepartementet har sett langsiktige mål for kategoriane tilgjenge og brukarorientering, kvalitet og pasienttryggleik, personell, utdanning og kompetanse og forsking og innovasjon. Helse Møre og Romsdal HF må sørgje for at arbeidet ein gjer, støttar opp under dei langsiktige måla. Helse Møre og Romsdal HF må gå gjennom dei strategiske planane sine og sørgje for at dei er i tråd med dei langsiktige målsetjingane. Helse Midt-Noreg vil følgje opp dette i dialogmøte med helseføretaket. I dialogmøta med Helse Møre og Romsdal HF vil Helse-Midt Noreg RHF følgje opp dei valde styringsparametrane og andre kvalitetsindikatorar ved behov. Styret og leiinga i Helse Møre og Romsdal HF har eit ansvar for å følgje med på kvalitetsindikatorane som Helsedirektoratet publiserer og eventuelt setje i verk tiltak for å betre kvaliteten på tenestene. I vedlegg 1 til føretaksprotokoll av 13. februar 2014 til Helse Møre og Romsdal HF er det gjeve ei oversikt over dei krav som vert stilt til laupande rapportering frå helseføretaket til Helse Midt- Noreg RHF. Den laupande rapporteringa skal gje Helse Midt-Noreg RHF informasjon om måloppnåing på dei oppgåver, krav og styringsparametre som er gjeve for året. Helseføretaket har ansvar for at avvik frå gjevne oppgåver og styringsparametrar blir melde til Helse Midt-Noreg RHF når slike avvik blir kjende. Rapportering om mål for 2014 Oppfølging av at tiltak blir utarbeidde og graden av måloppnåing, blir gjort gjennom året via ei eiga matrise i verksemdsportalen. Per 1. tertial skal tiltak som er knytte til oppgåvene, vere registrerte i matrisa og risiko vere vurdert og styrehandsama. Parameteren konsekvens i risikovurderinga blir sett av Helse Midt-Noreg RHF i matrisa i verksemdsportalen. Helseføretaka skal bruke same konsekvens som er sett av Helse Midt-Noreg RHF. Per 2. tertial skal ein rapportere om tiltaka fører til måloppnåing, og eventuelt kva for nye tiltak som blir sette i verk for å sikre måloppnåing. Per 15. januar 2015 skal ramma «Tekst til årleg melding» vere oppdatert og kvalitetssikra. Rapportering om styringsparametrar Det går fram av kapittel 10 kva for styringsparametrar ein skal rapportere om i 2014 og kor ofte ein skal gjere dette. Rapportering i høve økonomi, bemanning og aktivitet går fram av vedlegg 1 til føretaksprotokoll av 13. februar Alle styringsparametrane skal rapporterast inn i høve til rapporteringsmalen (ØBAK) og malen for årleg melding. Ein legg til grunn at helseføretaket brukar dei datakjeldene som er oppgjevne i kapittel 10 som grunnlag for rapporteringa. Helse Midt-Noreg RHF kan be om meir informasjon dersom dei enkelte styringsparametrane er uklare. Rapportering i årleg melding Oppfølging gjennom plan- og meldingssystemet skal gje informasjon om måloppnåing på helsepolitiske mål. I den årlege meldinga skal ein rapportere om korleis helseføretaket har følgt opp mål, krav og styringsparametrane for Ein skal ikkje rapportere om dei langsiktige måla. Frist for innsending av den årlege meldinga frå styret er 31. januar Ein føreset at brukarane blir tekne med i utarbeidinga av den årlege meldinga. Dette skal kome tydeleg fram i meldinga gjennom ei skildring av korleis brukarmedverknaden er teken hand om, og gjennom at eventuelle synspunkt brukarrepresentantane ynskjer å kome med, blir tekne inn i meldinga på ein tenleg måte 19

34 Helse Midt- Noreg Vedlegg 1: Utdanning av helsepersonell dimensjonering GRUNNUTDANNING omfattar studium ved vidaregåande skular, høgskular og universitet der elevane, lærlingane eller studentane har helseføretaka som praksisarena. Fylkeskommunane har ansvar for dei vidaregåande skulane, og for å sikre retten den enkelte har til slik utdanning. I dei fleste fylka er det eit opplæringskontor som i samarbeid med praksisarenaene skal sikre læreplassar i dei yrkesfaglege utdanningane. VIDAREUTDANNING omfattar legespesialistutdanninga og studium ved fagskular, høgskular og universitet der studentane har helseføretaka som praksisarena (og arbeidsplass). Høgskular som tilbyr vidareutdanning, skal i forkant inngå avtalar med helseføretak om praksisplassar. Eventuell usemje skal ein søkje å løyse i samarbeidsorganet. Kunnskapsdepartementet har tidlegare fastsett årlege aktivitetskrav for dei enkelte studia ved utdanningsinstitusjonane. For 2014 endrar departementet styringa av dimensjonering for enkelte av utdanningane frå aktivitetskrav til kandidatmåltal. Nedanfor finn ein Kunnskapsdepartementet sitt framlegg til kandidatmåltal for Det blir presisert at kandidatmåltalet for den enkelte institusjonen berre er eit minstekrav. Dei endelege tala vil vere å finne i tildelingsbreva/tilskotsbreva for 2014 frå KD til utdanningsinstitusjonane. Institusjonane kan formidle desse gjennom dei regionale samarbeidsorgana. Helseregion Høgskule/ Obligatorisk praksis Ikkje-obligatorisk praksis ABIOKsjukepleie universitet Sjuke- Radio- Bio- Fysio- Ergo- Vernepleie grafi ingeniør terapi terapi pleie Molde Nord-Trøndelag Jordmor Sør-Trøndelag Ålesund Audiografutdanninga ved Høgskolen i Sør Trøndelag har 29 som kandidatmåltal. Dette er kandidatmåltala som er fastsette for høvesvis medisin, psykologi og farmasi ved universiteta: Universitet Medisin Psykologi prof.utd. Farmasi Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen NTNU Universitetet i Tromsø TURNUSTENESTE er for nokre yrkesgrupper eit vilkår for å få autorisasjon. Helsedirektoratet (ved SAK) fastset kor mange turnusplassar for legar og fysioterapeutar ein skal leggje til rette for og formidlar dette i brev til kvart av RHF-a. Turnustenesta for legar vart endra med verknad frå Talet på turnusplassar for legar blir vidareført i Talet turnusplassar for fysioterapeutar blir vidareført i tråd med auken i FORDELING AV NYE LEGESTILLINGAR Ordninga med sentral fordeling av nye legestillingar vart avslutta 1. juli Oppretting av legestillingar skal framleis skje i tråd med behova innanfor sørgje-for-ansvaret til helseregionane, den helsepolitiske styringsbodskapen og dei økonomiske rammene som er stilte til disposisjon. Gode lokale, regionale og nasjonale analysar av kompetansebehov framover skal leggjast til grunn for RHF-a si fordeling av legar til HF-a og mellom spesialitetar. RHF-a skal særleg vurdere behovet for legestillingar til spesialitetar der ein i dag reknar med at utdanningskapasiteten er for låg, og spesialitetar der behovet for legespesialistar vil endre seg i åra framover som følgje av folkeutvikling, sjukdomsutvikling og organisatoriske endringar i helseføretaka. Ein skal prioritere stillingar i onkologi, patologi og radiologi. 20

35 Volda Kommune Vår ref.: 2012/ /2014 ERE Dykkar ref.: Dato: Kirurgisk beredskap i helgene ved Volda sjukehus Viser til brev d. 16. januar 2014, vedkomande ordning med kirurgisk (blautdelskirurgisk) vaktberedskap ved Volda sjukehus som del av Helse Møre og Romsdal HF. I brevet vert det omtala ein del faktiske forhold ved nattlegevaktordninga og røynsler ein har gjort seg der knytt til pasientvurderingar og henvisningar, vidare spissar ein problemstillinga: «Vi finn det uforståelig at vakthavande kirurg ikkje kan ta nødvendige vurderingar av pasientar henvist frå legevakta, og om nødvendig utføre operasjonar i helgene.» Legevaktordninga som det blir vist til i brevet, er ei interkommunal nattlegevakt i tidsromet kl. 22:00 8:00. Dette er eit vaktsamarbeid mellom kommunane Volda, Ørsta, Sande, Herøy, Ulstein og Hareid. Vaktlokala er i akuttmottaket ved Volda sjukehus. Utanom tidene for denne interkommunale ordninga driv kommunane legevakttenestene kvar for seg. Allereie i juni 2010 vart det i Helse Sunnmøre HF i samband med strategiplan 2015, gjort vedtak om å legge ned kirurgisk akuttberedskap ved Volda sjukehus. Dette vart gjort etter ein omfattande høyringsrunde. Realitetane bak kirurgvaktordninga ved Volda sjukehus er at sjukehuset ikkje har nok kirurgar til å sikre ei robust og berekraftig vaktordning for framtida. Dette går altså på tilgjengeleg tal på kirurgar, ikkje på kompetansen til dei fast tilsette kirurgane ved sjukehuset. Av både faglege og økonomiske grunnar er det ikkje aktuelt å auke talet på kirurgar ved sjukehuset. Derfor har helseføretaket sett seg nøydd til å redusere talet på vaktdagar for kirurgane ved Volda sjukehus og innføre eit vaktsamarbeid med Ålesund sjukehus. Eit liknande vaktsamarbeid er innført mellom Kristiansund og Molde sjukehus av same grunn, dvs. at faggruppene er for små og sårbare til å sikre ei god vaktordning 7 dagar per veke. I styresak «2014/05 Framdrift utviklingsplanen i HMR HF og tidlegfase for nytt felles akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal» handsama styret i HMR HF vidare arbeid med utviklingsplanen som vart vedteken i desember 2012 og framdrift mot lokaliseringsval av det nye felles akuttsjukehuset for Nordmøre og Romsdal. I tillegg til dette har styret gjennom fleire saker peika på at det er behov for ein samla gjennomgang av oppgåve og funksjonsdelinga i heile føretaket. Vaktberedskap Telefon: Molde/Kristiansund: Postadr.: 6026 Ålesund Ålesund: Internett: Org.nr.: Volda: E-post : postmottak@helse-mr.no

36 innan ulike medisinske disiplinar er ein heilt sentral del av spesialisthelsetenesta vaktberedskap er altså å definere som ein funksjon. Framdriftsplanen som er vedteken legg opp til at ein skal sende ut på høyring modellar for framtidig nivå, oppgåve og funksjonsdeling mellom sjukehus i Møre og Romsdal, i juni d.å. Når høyringssvara føreligg, vil styret handsama og avgjere oppgåve og funksjonsdeling mellom sjukehusa i føretaket. Ein viktig grunn til at ein vil gå ut med ei offentleg høyring av oppgåve og funksjonsdeling i helseføretaket, er den store merksemda desse spørsmåla får, og ikkje minst kor oppteken både pasientar, helsepersonell og samfunnet elles er av dette. Vennleg helsing Astrid J. Eidsvik Adm.direktør Espen Remme Strategi og utviklingssjef 2

37 NOTAT Til: Styret i Helse Møre og Romsdal HF Kopi: Frå: Astrid J. Eidsvik/ Espen Remme Dato: Vår ref.: 2012/231 Ålesund sjukehus - Strategi 2020 HMN RHF og føretaksprotokoll Styret i Helse Møre og Romsdal HF, bad i styremøte 18. desember 2013 om eit notat som orienterar om grunnlaget for «omtale og diskusjon» i f.t. Ålesund sjukehus sin posisjon og rolle i Helse Møre og Romsdal og i Helse Midt-Norge. Innleiingsvis er det viktig å understreke at dette notatet er utforma for å vise kva formelt grunnlag diskusjonar omkring Ålesund sjukehus sin plass i føretaket og regionen spring ut frå. Det er ikkje ei realitetsvurdering. Realitetsvurdering og synleggjering av konsekvensar er naturleg å kome attende til i høyringssaka som skal leggast fram for styret i HMR i juni, før utsending til høyringsinstansane. Styringssignalet som ligg til grunn for diskusjonen om Ålesund sjukehus si rolle og posisjon i Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge finn ein både i Strategi 2020 og saksvedtak og i protokollen frå føretaksmøtet i Helse Møre og Romsdal HF 30. juni 2011: Det er viktig å understreke at Strategi 2020 ikkje er eksplisitt på enkeltområder som direkte kan knytast til enkeltsjukehus, men at den gjev utviklingsretning innafor mange områder som påverkar forhold i og mellom sjukehus i føretaka - og for så vidt også mellom føretaka. I styremøte i Helse Midt-Norge 24. og 25. juni 2010, i samband med handsaming av sak «62/10 Strategi strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge » kan ein lese følgjande frå vedtaket i protokollen: (Utdrag av 26 vedtakspunkt) 10. Styret for Helse Midt-Norge RHF vil videreutvikle sitt tilbud for syke barn i alle helseforetak. Behovet for stabile fagmiljø og robuste vaktordninger gjør at styret i Helse Midt-Norge RHF i strategiperioden ønsker å samle døgnberedskap for syke barn til færre avdelinger. Barneavdelingene på St Olavs Hospital og Ålesund sjukehus skal ha et særskilt ansvar for kompetansestøtte til de andre 1 helseforetakene. 1 På vedtakstidspunktet var Helse Møre og Romsdal HF delt i to føretak, Helse Nordmøre og Romsdal og Helse Sunnmøre HF.

38 Føretaksprotokollen HMR HF I protokollen frå føretaksmøtet i Helse Møre og Romsdal HF 30. juni 2011 kan ein lese: «Sak 4 Samla plan for utvikling av sjukehusa i Helse Møre og Romsdal Føretaksmøtet gjev Helse Møre og Romsdal HF oppdrag med å utarbeide ein samla plan for utviklinga av sjukehusa i det nye helseføretaket. Dette inkluderer samarbeid mellom sjukehusa i det nye helseføretaket og deretter ei utviklingsplan for bygningsmassen, basert på føringar i Nasjonal helse- og omsorgsplan og Helse Midt-Norge sitt strategiarbeid. Ein tek sikte på at ein slik plan er klar innan 1. juni Tenester som treng mange tilleggsfunksjonar og/eller avansert teknisk infrastruktur, skal utførast ein stad i regionen og som hovudregel ved St. Olavs Hospital HF. Tilsvarande om slike tenester skal utførast to stadar i regionen, skal dette som hovudregel utførast ved St. Olavs Hospital HF og Ålesund sjukehus. Føretaksmøtet legg også til grunn meir tydeleg nivå og oppgåvedeling innom det einskilde HF. Føretaksmøtet gjorde fylgjande vedtak: Føretaksmøtet legg til grunn at fusjonen av helseføretaka i Møre og Romsdal krev noko lengre tid til planlegging av tiltak og arbeidsdeling. Ein ber om at samla plan for utvikling av sjukehusa i Helse Møre og Romsdal HF er klar innan 1. juni 2012.» Regional Traumesystem I styremøte i Helse Midt-Norge 22. mars 2012, i samband med handsaming av sak «Sak 25/12 Regionalt traumesystem» vedtok styret følgjande: «1. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar rapporten Traumesystem i Norge Forslag til organisering av behandling av alvorlig skadde pasienter til etterretning. 2. Styret legger til grunn inndelingen av behandlingskjeden i rapporten, der det skilles mellom prehospital tjeneste, akuttsykehus med traumefunksjon, traumesenter og rehabiliteringssykehus. 3. Anbefalingene om krav til infrastruktur, organisering og kompetanse legges til grunn for den videre utviklingen av behandlingen av alvorlig skadde pasienter i Helse Midt- Norge. 4. Styret forutsetter at behandling av andre pasienter med behov for akutt hjelp må skje i henhold til funksjonsfordeling i Strategi Styret vedtar at St. Olavs hospital er regionens traumesenter. 6. Styret vedtar at Ålesund sjukehus skal være akuttsykehus med traumefunksjon, og med mer omfattende behandlingsansvar. 7. Styret ber underliggende HF utarbeide en handlingsplan for hvordan alle sykehus, også de uten døgnkontinuerlig traumeberedskap, skal bidra innen feltet»

39 Regional plan for kreftomsorgen I styremøte i Helse Midt-Norge 20. juni 2012, i samband med handsaming av sak «Sak 49/12 Regional plan for kreftomsorgen i Helse Midt-Norge » vedtok styret følgjande: «1. Styret legger til grunn at diagnostikk, behandling og oppfølging av kreftpasienter skal sikre pasientene de beste muligheter for å vinne leveår, redusere konsekvenser av kreft og at pasienten i størst mulig grad kan mestre eget liv med egne ressurser. 2. Styret legger prinsippene i forslaget til Regional Kreftplan Helse Midt-Norge RHF til grunn i det videre arbeid med utvikling av tilbudet for kreftpasienter i Midt-Norge. 3. I tråd med forslaget til regional kreftplan forutsetter styret at den samlede innsatsen i kreftomsorgen styrkes. Så langt det er forsvarlig og faglig fornuftig skal kreftbehandlingen tilbys nær pasientens bosted. Styret er innforstått med at det vil være behov for å samle deler av diagnostikk og behandling for å oppnå fortsatt forbedring av behandlingsresultatene. 4. Kreftkirurgi og stråleterapi er viktig innen kreftomsorgen. Stråleterapi skal fortsatt skje i Ålesund sjukehus og St. Olavs hospital. Fremtidig organisering av kreftkirurgi skal skje ihht. nasjonale føringer, hensiktsmessig ressursbruk og skal ivareta behovene for robuste fagmiljø. 5. Styret ber administrerende direktør basere det videre utviklingsarbeidet på beskrivelse av helhetlige pasientforløp som uavhengig av bosted skal sikre alle innbyggerne i Midt-Norge et likeverdig tilbud. Helhetlige pasientforløp skal utarbeides i tråd med nasjonale faglige retningslinjer. 6. Styret ber administrerende direktør komme tilbake med en prioritert plan for hvordan diagnosespesifikke kreftbehandlingstilbud skal gjennomgåes. 7. Tiltak som involverer kommunehelsetjenesten skal utvikles og besluttes i samarbeid med kommunene. 8. Tiltak som medfører vesentlige endringer i kreftomsorgen skal konsekvensvurderes, og må få ny behandling i RHF styret..»

40

41

42 Side 1 av 12 Org.nr HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET MØTEPROTOKOLL Møtetid kl kl Møtested: Quality Airport Hotell Værnes Saksnr.: 01/14 16/14 Arkivsaksnr.: 2014/11 Møtende medlemmer: Marthe Styve Holte Ola H. Strand Vigdis Harsvik Paul Steinar Valle Brit Tove Welde Tore Kristiansen Rune Heggedal Bjørg Henriksen Tore Brudeseth Ellen M. Wøhni Forfall: Ingen Regionalt brukerutvalg: Snorre Ness Bjørn Hojem Fra administrasjonen møtte: Adm. dir. Trond Michael Andersen Administrasjonsleder Rita Bjørgan Holand (referent) Kommunikasjonsdirektør Tor Harald Haukås Direktør for samhandling Daniel Haga Direktør for eierstyring Torbjørg Vanvik Direktør for stab og prosjektstyring Ingerid Gunnerød Direktør for helsefag, forskning og utdanning Henrik A. Sandbu Økonomidirektør Anne Marie Barane HR direktør Sveinung Aune

43 Merknader: Innkalling til møtet ble sendt med e-post Samme dag ble saksdokumentene lagt ut i styreadministrasjonen. Side 2 av 12 Fredag ble ny versjon av sak 02/13 Statusrapport Helse Midt-Norge pr lagt ut i styreadministrasjonen. I tillegg ble 2 vedlegg til sak 12/14 og et notat i sak 14/14 Følgeevaluering finansieringsmodellen Forbruksanalyser lagt ut samme dag. Drøftingsprotokoller til sakene 03/14, 04/14 og sak 06/14 ble lagt ut i styreadministrasjonen Drøftingsprotokoll til sak 05/14 ble lagt ut i styreadministrasjonen Følgende dokumenter ble omdelt i møtet: Referat fra møte i Regionalt brukerutvalg Sak 03/14 vedlegg drøftingsprotokoll Sak 04/14 vedlegg drøftingsprotokoll Sak 06/14 vedlegg drøftingsprotokoll Utkast til foretaksprotokoller til HFene (Foretaksmøter 13. og 14. februar 2014). Styrets leder Marthe Styve Holte ønsket velkommen til styremøtet. Styremedlem Bjørg Henriksen ba om en orientering vedr. diagnosesentre. Dette ble gitt under sak 04/14. Innkalling og saksliste til møtet ble godkjent. Sak 01/14 Referatsaker o Referat fra møtet i Regionalt brukerutvalg o Protokoll fra møte i revisjonsutvalget Sak 02/14 Statusrapport Helse Midt-Norge pr Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar den rapporterte utviklingen for aktivitet, økonomi, kvalitet og bemanning til etterretning. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt

44 Side 3 av 12 Vedtak 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar den rapporterte utviklingen for aktivitet, økonomi, kvalitet og bemanning til etterretning. Sak 03/14 Oppdragsdokument og foretaksprotokoll 2014 fra Helse- og omsorgsdepartementet Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF tar oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helse Midt-Norge for 2014 og protokoll fra foretaksmøte 7. januar 2014 til etterretning. 2. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar til etterretning administrerende direktørs redegjørelse om hvordan det regionale helseforetaket har tilrettelagt for ivaretakelse og oppfølging av styringskravene fra Helse- og omsorgsdepartementet som er formidlet gjennom oppdragsdokumentet og protokoll fra foretaksmøter. 3. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar til etterretning at geografisk plassering av Nasjonal IKT HF er endret fra Oslo til Bergen, av statsråden i foretaksmøte, den 7. januar Adm. direktør får fullmakt til å følge opp dette i foretaksmøte for Nasjonal IKT HF. 4. Styret i Helse Midt-Norge RHF ber om å bli orientert om gjennomføring av oppdraget gjennom den ordinære rapporteringen og i årlig melding. Protokoll Styreleder Marthe Styve Holte fremmet følgende forslag til et pkt 5. Styret for Helse Midt-Norge RHF tar til etterretning at det skal etableres et felleseid helseforetak for nasjonal samordning innenfor eiendomsområdet og at selskapet skal ha hovedkontor i Trondheim. Helse Midt Norge RHF skal lede arbeidet og styret ber adm dir om at oppdraget utføres slik at selskapet blir operativt i 2014 Det ble stemt over alle punktene samlet. Disse ble enstemmig vedtatt Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF tar oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helse Midt-Norge for 2014 og protokoll fra foretaksmøte 7. januar 2014 til etterretning.

45 2. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar til etterretning administrerende direktørs redegjørelse om hvordan det regionale helseforetaket har tilrettelagt for ivaretakelse og oppfølging av styringskravene fra Helse- og omsorgsdepartementet som er formidlet gjennom oppdragsdokumentet og protokoll fra foretaksmøter. 3. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar til etterretning at geografisk plassering av Nasjonal IKT HF er endret fra Oslo til Bergen, av statsråden i foretaksmøte, den 7. januar Adm. direktør får fullmakt til å følge opp dette i foretaksmøte for Nasjonal IKT HF. 4. Styret i Helse Midt-Norge RHF ber om å bli orientert om gjennomføring av oppdraget gjennom den ordinære rapporteringen og i årlig melding. Side 4 av Styret for Helse Midt-Norge RHF tar til etterretning at det skal etableres et felleseid helseforetak for nasjonal samordning innenfor eiendomsområdet og at selskapet skal ha hovedkontor i Trondheim. Helse Midt Norge RHF skal lede arbeidet og styret ber adm dir om at oppdraget utføres slik at selskapet blir operativt i 2014 Sak 04/14 «Styringskrav og rammer 2014» og foretaksprotokoller til helseforetakene i Midt-Norge 2014 Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner «Styringskrav og rammer 2014 for Helse Nord-Trøndelag HF» i henhold til vedlegg Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner «Styringskrav og rammer 2014 for Helse Møre- og Romsdal HF» i henhold til vedlegg Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner «Styringskrav og rammer 2014 for St. Olavs Hospital HF» i henhold til vedlegg Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner «Styringskrav og rammer 2014 for Ambulanse Midt-Norge HF» i henhold til vedlegg Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner «Styringskrav og rammer 2014 for Sykehusapotekene Midt-Norge HF» i henhold til vedlegg Administrerende direktør gis anledning til å foreta mindre korreksjoner i Styringskrav og rammer 2014 for helseforetakene. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt

46 Side 5 av 12 Vedtak 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner «Styringskrav og rammer 2014 for Helse Nord-Trøndelag HF» i henhold til vedlegg Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner «Styringskrav og rammer 2014 for Helse Møre- og Romsdal HF» i henhold til vedlegg Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner «Styringskrav og rammer 2014 for St. Olavs Hospital HF» i henhold til vedlegg Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner «Styringskrav og rammer 2014 for Ambulanse Midt-Norge HF» i henhold til vedlegg Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner «Styringskrav og rammer 2014 for Sykehusapotekene Midt-Norge HF» i henhold til vedlegg Administrerende direktør gis anledning til å foreta mindre korreksjoner i Styringskrav og rammer 2014 for helseforetakene. Sak 05/14 Resultat og Investeringsbudsjett 2014 Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar følgende resultatkrav for foretaksgruppen: Resultatkrav 2014 STO HMR HNT AMN APO Hemit RHF HMN Resultatkrav Styret vedtar et investeringsbudsjett for foretaksgruppen i 2014 i henhold til tabell: Planlagte investeringer 2014 Nye St Olavs Hospital Bygg / HMS IKT MTU Sykehusapoteket EK-innskudd KLP Tiltak ved Molde Sjukehus Sammenslåing intensiv Molde AMK - Ålesund Prehospitale investeringer Selskapskapital Sum investeringsplaner Styret gir administrerende direktør fullmakt til å fordele investeringsmidler til ENØK-tiltak og regionale midler til medisinsk teknisk utstyr (MTU). 4. Styret ber om at helseforetakene avdekker alle risikoområder for å nå resultatkravet og sørge for at det er satt i verk tiltak i tilstrekkelig omfang, med god kvalitet og med tydelig ansvarlig ledelse på laveste nivå.

47 Side 6 av 12 Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret vedtar følgende resultatkrav for foretaksgruppen: Resultatkrav 2014 STO HMR HNT AMN APO Hemit RHF HMN Resultatkrav Styret vedtar et investeringsbudsjett for foretaksgruppen i 2014 i henhold til tabell: Planlagte investeringer 2014 Nye St Olavs Hospital Bygg / HMS IKT MTU Sykehusapoteket EK-innskudd KLP Tiltak ved Molde Sjukehus Sammenslåing intensiv Molde AMK - Ålesund Prehospitale investeringer Selskapskapital Sum investeringsplaner Styret gir administrerende direktør fullmakt til å fordele investeringsmidler til ENØK-tiltak og regionale midler til medisinsk teknisk utstyr (MTU). 4. Styret ber om at helseforetakene avdekker alle risikoområder for å nå resultatkravet og sørge for at det er satt i verk tiltak i tilstrekkelig omfang, med god kvalitet og med tydelig ansvarlig ledelse på laveste nivå. Sak 06/14 Overordna retningslinjer for samfunnsansvar i Helse Midt- Norge Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtar Overordna retningslinjer for samfunnsansvar i Helse Midt-Norge. 2. Styret i Helse Midt-Norge RHF ber helseforetakene i Midt-Norge implementere retningslinjene for samfunnsansvar i eget foretak. Herunder bes helseforetakene å a. sørge for at retningslinjene for samfunnsansvar er gjort kjent for ansatte b. følge opp at retningslinjene anvendes i den daglige drift

48 Side 7 av 12 Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtar Overordna retningslinjer for samfunnsansvar i Helse Midt-Norge. 2. Styret i Helse Midt-Norge RHF ber helseforetakene i Midt-Norge implementere retningslinjene for samfunnsansvar i eget foretak. Herunder bes helseforetakene å a. sørge for at retningslinjene for samfunnsansvar er gjort kjent for ansatte b. følge opp at retningslinjene anvendes i den daglige drift Sak 07/14 Pasientreiser Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar sak om pasientreiser til orientering. 2. Styret ber om at brukeres og pasienters erfaringer brukes aktivt i arbeidet med å utvikle tjenestene innen pasientreiseområdet Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar sak om pasientreiser til orientering. 2. Styret ber om at brukeres og pasienters erfaringer brukes aktivt i arbeidet med å utvikle tjenestene innen pasientreiseområdet Sak 08/14 4-årig handlingsplan for Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (HINAS) Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering.

49 Side 8 av 12 Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak Styret tar saken til orientering. Sak 09/14 Oppnevning av valgkomite til nye helseforetaksstyrer i Helse Midt- Norge Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar å endre antall styremedlemmer i følgende helseforetak som følger: Helseforetak Helse Møre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord- Trøndelag HF Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Antall styremedlemmer Antall eieroppnevnte Antall ansatte representanter (ikke på valg) Styret oppnevner følgende personer til valgkomiteen for innstilling av kandidater til helseforetakenes styrer: -, leder - - Adm dir Trond Michael Andersen er valgkomiteenes sekretær. Protokoll Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak

50 Side 9 av Styret vedtar å endre antall styremedlemmer i følgende helseforetak som følger: Helseforetak Helse Møre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord- Trøndelag HF Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Antall styremedlemmer Antall eieroppnevnte Antall ansatte representanter (ikke på valg) Styret oppnevner følgende personer til valgkomiteen for innstilling av kandidater til helseforetakenes styrer: Marthe Styve Holte, leder Tore Kristiansen Ellen Wøhni Adm dir Trond Michael Andersen er valgkomiteenes sekretær. Sak 10/14 Oppnevning av Styrets revisjonsutvalg Forslag til vedtak: Styret for Helse Midt-Norge RHF oppnevner følgende medlemmer til Styrets revisjonsutvalg 1. Leder av utvalget 2. Nestleder i utvalget 3. Medlem Protokoll Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak Styret for Helse Midt-Norge RHF oppnevner følgende medlemmer til Styrets revisjonsutvalg 1. Ola H. Strand Leder av utvalget 2. Vigdis Harsvik Nestleder i utvalget 3. Tore Brudeseth Medlem

51 Side 10 av 12 Sak 11/14 Oppfølging av vedtak fattet av styret i Helse Midt-Norge RHF 2013 Forslag til vedtak: Styret i Helse Midt-Norge RHF er tilfredse med oppfølgingen av de vedtak styret har fattet. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak Styret i Helse Midt-Norge RHF er tilfredse med oppfølgingen av de vedtak styret har fattet. Sak 12/14 Kapitalutvidelse HUNT Biosciences AS Da vedlegg til saken er unntatt offentlighet i hht Offlova 13 jfr. Fvl 13.1 nr 2 ble saken behandlet i lukket møte. Styremedlem Tore Kristiansen erklærte seg inhabil og deltok ikke under behandling av saken. Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF mener det er riktig at Helse Midt-Norge RHF er engasjert som strategisk eier i selskapet HUNT Biosciences AS. 2. Administrerende direktør gis fullmakt til å gjennomføre kapitalinnskudd i selskapet med 5 mill. kroner, samt til å vurdere sammen med øvrige eiere eventuell trinnvis kapitalutvidelse. Fullmakten forutsetter tilsvarende vedtak hos øvrige eiere. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF mener det er riktig at Helse Midt-Norge RHF er engasjert som strategisk eier i selskapet HUNT Biosciences AS. 2. Administrerende direktør gis fullmakt til å gjennomføre kapitalinnskudd i selskapet med 5 mill. kroner, samt til å vurdere sammen med øvrige eiere eventuell trinnvis kapitalutvidelse. Fullmakten forutsetter tilsvarende vedtak hos øvrige eiere.

52 Side 11 av 12 Sak 13/14 St. Olavs Hospital HF - salg av Mauritz Hansens gt. 4 Unntatt off.het Offlova 13 jfr. Fvl 13.1 nr 2 Saken ble behandlet i lukket møte (Offlova 13 jfr. Fvl 13.1 nr 2) Forslag til vedtak: Styret for Helse Midt-Norge RHF gir sin tilslutning til salg av Mauritz Hansens gt. 4 til Trondheim kommune. Saken oversendes Helse og omsorgsdepartementet for behandling i foretaksmøtet. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak Styret for Helse Midt-Norge RHF gir sin tilslutning til salg av Mauritz Hansens gt. 4 til Trondheim kommune. Saken oversendes Helse og omsorgsdepartementet for behandling i foretaksmøtet. Sak 14/14 Orienteringssaker Saken ble behandlet før sak 12/14 Styret i Helse Midt-Norge RHF tar fremlagte orienteringssaker til orientering. I styremøte ble styret i Helse Midt-Norge RHF gitt følgende orienteringer: - Nytt fra foretaksgruppen - Medieanalyse - Følgeevaluering finansieringsmodellen Forbruksanalyser - Beredskapsarbeid med utgangspunkt i siste dagers hendelser Sak 15/14 Eventuelt Det var ingen saker under eventuelt.

53 Side 12 av 12 Sak 16/14 Godkjenning og signering av protokoll Protokoll ble godkjent og signert i møtet. Stjørdal Marthe Styve Holte Ola H. Strand Vigdis Harsvik Paul Steinar Valle Tore Kristiansen Brit Tove Welde Rune Heggedal Tore Brudeseth Ellen Wøhni Bjørg Henriksen

54 Oppfølging av styresaker status til styremøte 26. februar 2014 Styremøte / /03 Tittel Oppfølging av føretaksprotokollen av 30. juni 2011 frå Helse Midt-Norge til Helse Møre og Romsdal strategi 2020 tilbod innan vaksenpsykiatri, ØNH- og auge-faget Merknad Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal Styremøte Tittel Merknad /14 Handlingsplan for forsking Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal 2012/15 Handlingsplan for brukarmedverknad i Helse Møre og Romsdal HF Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal Styremøte Tittel /33 Innføring av miljøleiing og miljøstyring i Helse Møre og Romsdal HF orientering om prosjektet Merknad Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal Styremøte Tittel Merknad /42 Fullmakt til vidare sal av eigedomar Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal Styremøte Tittel /10 Igangsetting tidlegfase - Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal 2013/11 Kommunedelplanarbeid - Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal Styremøte Tittel /19 Styrking av lokalbasert rusbehandling i Nordmørsområdet Merknad Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal Merknad Under oppfølging i RMN/RHF 1

55 Styremøte Sak 2013/52 Tittel Oppfølging internrevisjon iverksetting og lovendringer i psykisk helsevernloven og vurdering av sikkerhet i psykiatriske avdelinger Merknad Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal HF Styremøte Tittel /63 Vidare arbeid med utfordringsbiletet for Helse Møre og Romsdal HF 2013/64 Strategi 2020 rapportering på strategiske grep og innspel til rullering Merknad Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal HF Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal HF Styremøte Tittel Merknad /80 Budsjett 2014 Under oppfølging i Helse Møre Også sak: 2013/55, 2013/74 og Romsdal HF 2013/82 Organisering av tidlegfasen nytt felles akuttsjukehus Under oppfølging i Helse Møre for Nordmøre og Romsdal og Romsdal HF 2013/83 Deling og omdanning av rusbehandling Midt-Norge Under oppfølging i Rusbehandling Midt-Norge HF Styremøte Tittel /03 Sal av bustader i Molde - fullmakt til å starte salsprosessen 2014/04 Høring overordna retningslinjer for samfunnsansansvar i Helse Midt-Norge 2014/05 Framdrift utviklingsplanen i HMR og tidlegfase for nytt felles akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal. Også sak 2013/37 Merknad Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal HF Oversendt Helse Midt-Norge RHF Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal HF saka er sendt HMN til orientering 2

56 BRUKARUTVALET I HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Protokoll nr. 02/14 Møte Tilstades: X Medlemmer: Varamedlemmer: X Karsten Aak, leiar X Hanne-Lilian Søvik, nestleiar Atle Tangen X Kåre Steinsvik Daniel Ask X Hilde Marie Kleiven Frank Johnny Svendsen X Ingrid Løset Kjell Inge Skarbø X Ann Helene Skare Norunn Heggebakk Steinnes X Torbjørn Vorpenes X Inger Nossen Sandvik X Jakob Strand X Helge Ristesund Administrasjonen: Andre: Seniorrådgiver Fredrik Møller-Christensen og rådgiver Anne A. Strand Larsen frå Strategi- og utviklingsavdelinga. Sekretariatet: Helse Møre og Romsdal HF v/konsulent Randi Spjelkavik Ramnefjell. Fråvær: Møtet i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF vart halde på Ålesund sjukehus, adm. - styrerommet og starta kl Karsten Aak leia møtet og ønska alle velkomne.

57 2 Endring i saksliste: Styresakar vært gjennomgått først. Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF behandla følgjande saker: BU 2014/08 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE UNDERSKRIFT AV PROTOKOLL NR. 01/14 frå møte Innstilling: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner innkalling og sakliste til møte Vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner innkallinga og saksliste til møtet Brukarutvalet skreiv under protokoll nr. 01/14 som vart godkjent i møte BU 2014/09 ORIENTERINGSSAKER Innstilling: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek orienteringssakene til etterretning. Protokoll: Seniorrådgivar Fredrik Møller-Christensen frå Strategi- og utviklingsavdelinga, orienterte om omstillingsprosessen i Helse Møre og Romsdal og tankar rundt dette. Gjennomgang av liste over brukarrepresentantar som er satt opp i dei ulike råd, utval og grupper. Val av nye brukarrepresentantar til dei utvala som manglar representantar og der tidlegare brukarrepresentantar må erstattast med nye. Gjennomgang om vedtak i protokoll frå Regionalg Brukarutvalsmøte. - Vedrørande Regionalt Brukarutval så har ein praksis for å kalle inn 1 vara. Brukarutvalet Helse Møre og Romsdal ser det hensiktsmessig at 1 vara har muligheit for å delta på møta til Regionalt Brukarutval. - Regionalt Brukarutval har bedt om brukarundersøkelse i forbindelse med lange pasientreiser. Helseforetaket ser ikkje dette som nødvendig. Brukarututvalet Helse Møre og Romsdal er ikkje nøgde med dette Fellesmøte med brukerutvala i Helse-Midt Norge.

58 3-03. og Regional brukerkonferanse. Vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek orienteringssakane til etterretning. BU 2014/10 ORIENTERING OM SAKER TIL STYREMØTE Innstilling: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek styresakane som blir lagt fram for behandling i styret for Helse Møre og Romsdal HF i møte , til orientering. Vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek styresakane som blir lagt fram for behandling i styret for Helse Møre og Romsdal HF i møte , til orientering. BU 2014/11 BUDSJETT 2014 Innstilling: Vedlagt følgjer styresak 2014/11 Budsjett 2014 Styret skal behandle saka i styremøtet Protokoll: Positiv utvikling i januar måned. Budsjettsaka er ikkje ferdig enno. Det arbeidas med tiltak framover mot klinikkane, for å effektivisere og utnytte systemet betre. Vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal er glad for orientering frå ass. direktør. Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek Administrerande direktør si innstilling til styret i sak 2014/11 Budsjett 2014 til vitande. BU 2014/12 ÅRLIG MELDING 2013 Innstilling: Vedlagt følgjer styresak 2014/12 Årlig melding 2013 Styret skal behandle saka i styremøte

59 4 Vedtak: Til trass for at 2013 har vært eit vanskelig år med fokus på trong økonomi, er Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal nøgd med tanke på at helseforetaket arbeider for å best kunne ivareta pasientane. Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek Administrerande Direktør si innstilling til styret i sak 2014/12 - Årlig melding 2013 til vitande. BU 2014/13 UTKAST TIL STYRETS ÅRSBERETNING 2013 Vedlagt følgjer styresak 2014/13 Utkast til styrets årsberetning 2013 Styret skal behandle saka i styremøte Protokoll: Sakar som har vært viktig for Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal i 2013 er: Ventetid og fristbrot Varslingssystem i forbindelse med polikliniske timar Pasientforløp, habilitering/rehabilitering Kvalitetsindikatorane Pasientreiser Vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek Administrerande direktør si innstilling til styret i sak 2014/13 - Utkast til styrets årsberetning 2013 til vitande. BU 2014/14 STATUS SAMHANDLING Vedlagt følgjer styresak 2014/14 Status samhandling Styret skal behandle saka i styremøte Vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF er nøgd med at det tilførast ekstra ressursar og at det er satt ned ei gruppe for å forbetre samarbeidet mellom kommunane og helseforetaket. Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek Administrerande direktør si innstilling til styret i sak 2014/14 - Status samhandling til orientering. BU 2014/15 OPPFØLGING INTERNREVISJON PASIENTREISEKONTOR OG PASIENTREISER

60 5 Vedlagt følgjer styresak 2014/15 Oppfølging Internrevisjon pasientreisekontor og pasientreiser. Styret skal behandle saka i styremøte Vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek Administrerande direktør si innstilling til styret i sak 2014/15 - Oppfølging Internrevisjon pasientreisekontor og pasientreiser til vitande. BU 2014/16 EVENTUELT Ingen saker under eventuelt. BU 2014/17 GODKJENNING AV PROTOKOLL NR. 02/14 FRÅ MØTE Innstilling: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner protokoll nr. 02/14 frå møte Vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner protokoll nr. 02/14 frå møte Møtet slutt kl. 15:15 Ingrid Løset Hilde Marie Kleiven Ann Helene Skare Hanne-Lilian Søvik Jakob Strand Karsten Aak Kåre Steinsvik Torbjørn Vorpenes Inger Nossen Sandvik

61 ARBEIDSMILJØUTVALET FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Protokoll nr. 02/14 Møtedato: Representantar: Tilstades: x For arbeidsgjevaren: X Astrid J. Eidsvik, Adm. direktør X Olav Finnøy, Personaldirektør Ketil L. Gaupset, Klinikksjef X Henrik Erdal, Klinikksjef X Knut Nautvik, Klinikksjef Hans Christian Ofstad, Klinikksjef X Merete Hagbø, Avdelingssjef Mona Aagaard-Nilsen, Drift- og eigendomssjef Vararepresentantar: Helge Ristesund, Ass. direktør Heidi Nilsen, Økonomidirektør Ingrid Vasdal, Avdelingssjef Ståle Hoff, Klinikksjef Karl Arne Remvik, Klinikksjef Svanhild Tranvåg, Klinikksjef For arbeidstakarane: Kaspara Nesseth Tørlen, Unio X Tor Rune Aarø, Unio X Anette Lekve, Unio X Hilde Furnes Johannesen, LO, Nestleiar X Jan Øivind Kringstad, LO Georg Johnsen, YIf X Bjarte Jensen, Føretakshovudverneombod Leiar X Marianne Nydal, Unio Lars Arne Gjøringbø, Unio Trine Bruseth Sevaldsen, Unio Vebjørn Punsvik, Unio Bjørnar Rovde, Unio Inger-Lise Hanebrekke Lefdal, Unio Ivar Østrem, LO Jarle Rovde, LO Eldbjørg Gimnæs, LO Jan Arve Antonsen, LO Ralph Herter, Overlegeforeninga Anita Høgstøyl, Hovudverneombud Frå bedriftshelsetenesta: Birgitte Kirkegaard Frå administrasjonen: HMS-koordinator Oda Vederhus

62 2 Sekretariat: Helse Møre og Romsdal HF v/randi Spjelkavik Ramnefjell Administrasjonen: Fråvær: Ketil Gaupset, vara Ingrid Vasdal, Kaspara Nesseth Tørlen, Georg Johnsen, Hans Christian Ofstad for Anne Marie Andersson, da hun har gått ut i pensjon. Møtet i Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF vart halde som videomøte og starta kl. 10:00. Bjarte Jensen leia møtet. Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF behandla følgjande saker: AMU 2014/10 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE Vedtak: Innkalling og sakliste til møte , i Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF vart godkjent. AMU 2014/11 ORIENTERING FRÅ ADMINISTRERANDE DIREKTØR Innstilling: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek orienteringa frå administrerande direktør til vitande. Adm.direktør orienterte om: Orientering frå statsrådsmøte Prosess vedrørande val av nytt styre Vedtak: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek orienteringa frå administrerande direktør til vitande. AMU 2014/12 ORIENTERING FRÅ HMS-UTVALET Referat ligg på virksomheitsportalen. Munnleg orientering ved HMS-koordinator Oda Vederhus. Vedtak: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF har hatt ein lengre diskusjon om bruk av avvikssystem i forhold til personalskade.

63 3 Arbeidsmiljøutvalet forventer at lederane bruker retningslinjer og avvikssystemet. Henviser til retningslinje nr Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek orienteringa frå HMS-koordinator til vitande. AMU 2014/13 ÅRSOVERSIKT 2013 FOR BEDRIFTSHELSETENESTA Bedriftshelsetenesta v/birgitte Kirkegaard gjekk igjennom Årsoversikt 2013 for Bedriftshelsetenesta. Det vart vist til kompetanseutviklingsplanen og mål for 2014 til Bedriftshelsetenesta Ein viser til skriv utarbeida av Bedriftshelsetenesta v/birgitte Kirkegaard, som er vedlagt i samleheftet. Vedtak: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF er tilfreds med arbeidet Bedriftshelsetenesta har gjort i Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek saka til orientering. AMU 2014/14 STATUSRAPPORTERING PR AKTIVITET ØKONOMI OG KVALITET Innstilling: Styret skal behandle styresak 2014/10 Statusrapportering pr Aktivitet økonomi og kvalitet i styremøte Styret sitt forslag til vedtak til styresak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal er nøgd med at ein innan dei fleste områder ein rapporterer på, har ei god utvikling samanlikna med tal frå Dette gjeld så vel innan planlagt aktivitet, økonomi, kvalitetsindikatorarar og tal knytt til HR-områda. 2. Styret ser likevel at budsjettet og dei ulike målsettingane er svært stramme for føretaket og ber om at alle tiltak blir intensivert framover. Vedtak: 1. Arbeidsmiljøutvalet Helse Møre og Romsdal HF er tilfreds med fortsatt nedgang i sjukefråveret. 2. Arbeidsmiljøutvalet Helse Møre og Romsdal HF er ikkje tilfreds med at det fortsatt er registreringsfeil knytt til avvik på arbeidstidsbestemmelser. Ber om at dette blir tatt opp med Helse Midt-Norge HF.

64 4 3. Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal tek sak 2014/10 Statusrapportering pr Aktivitet økonomi og kvalitet, til vitande. AMU 2014/15 BUDSJETT 2014 Innstilling: Styret skal behandle styresak 2014/11- Budsjett 2014 i styremøte Styret sitt forslag til vedtaket til styresak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF sluttar seg til framlegg til budsjett for 2014 slik det går fram av saksframlegget. 2. Styret for Helse Møre og Romsdal HF ber om at det blir arbeidd vidare for å identifisere tiltak for dei resterande 48 mill. kroner slik at budsjettet for 2014 er i balanse. 3. Styret for Helse Møre og Romsdal HF viser til vedtak i Styret i Helse Midt- Norge RHF i sak 83/13 Inntektsfordeling og aktivitet 2014, og ber om at vedtaket blir følgt opp. Vedtak: 1. Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek administrerande direktør si innstilling til styret i sak 2014/11 Budsjett 2014, til vitande. 2. Saken er ikkje drøfta med dei tilsette. 3. Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF forutsetter at tiltak som har konsekvensar for dei tilsette, blir ROS-vurdert og drøfta. AMU 2014/16 ÅRLEG MELDING 2013 Innstilling: Styret skal behandle styresak 2014/16 Årleg melding 2013, i styremøte Styret sitt forslag til vedtaket til styresak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF sluttar seg til innhaldet i Årleg melding for 2013 og rapportering og oppfølging av styringsdokument 2013 og føretaksprotokollar av februar, juni og desember har vore eit år med månedlige utfordringar for Helse Møre og Romsdal, noko som påverkar måloppnåinga og gjer at føretaket ikkje har

65 5 klart å levere eit resultat som er i samsvar med styringskrava. Innanfor dei «vanlegaste» indikatorane er likevel trenden positiv i høve til fjoråret, og ein har god måloppnåing på andre område. Vedtak: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal sluttar seg til administrerande direktør si innstilling til styret i sak 2014/16 Årleg melding. AMU 2014/17 UTKAST TIL STYRETS ÅRSBERETNING 2013 Saka utgår. AMU 2014/18 INNDELING AV VERNEOMRÅDER - STABSAVDELINGANE Innstilling: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner inndeling av verneområder i stabsavdelingane, slik det er lagt fram i vedlegg 1. Viser til vedlegg 1 i saksframlegget. Vedtak: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner inndeling av verneområder i stabsavdelingane, slik det er lagt fram i vedlegg 1. AMU 2014/19 INNDELING AV VERNEOMRÅDER KLINIKK FOR MEDISIN Innstilling: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner inndeling av verneområder i klinikk for medisin slik det er lagt fram i vedlegg 1-6. Viser til vedlegg 1-6 i saksframlegget. Forslag til vedtak: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner inndeling av verneområder i klinikk for medisin slik det er lagt fram i vedlegg 1 6, med dei presiseringane som er gjort i møtet. Foretaksverneombudet har eit spesielt oppfølgingsansvar for verneombud som har verneområder på ulike geografiske lokalisasjoner. Organisering på tvers av geografiske områder, må vurderast fortløpande.

66 6 AMU 2014/20 HMS HANDLINGSPLAN 2014 Saka utgår. AMU 2014/21 TILDELING AV VELFERDSMIDLER 2014 Saka utgår. AMU 2014/22 EVENTUELT Invitasjon til Arbeidsmiljøkonferansen og ,vart sendt ut. Oppfordrar dei som ynskjer å delta om å søke midlar i egen organisasjon. AMU 2014/23 GODKJENNING AV PROTOKOLL NR. 01/14 FRÅ MØTE Innstilling: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner protokoll nr. 02/14 frå møte Vedtak: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner protokoll nr. 02/14 frå møte Møtet slutt kl. 14:25 Astrid J. Eidsvik sign Olav Finnøy sign Merete Hagbø sign Henrik Erdal sign Tor Rune Aarø sign Anette Lekve sign Jan Øivind Kringstad sign Bjarte Jensen sign Marianne Nydal sign Hilde F Johannesen sign Knut Nautvik sign Oda Vederhus sign Birgitte Kirkegaard sign

67

68 Saksframlegg Statusrapportering pr Aktivitet - Økonomi og Kvalitet Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2014/10 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen Arkivreferanse: 2014/1132 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal er nøgd med at ein innan dei fleste områder ein rapporterer på, har ei god utvikling samanlikna med tal frå Dette gjeld så vel innan planlagt aktivitet, økonomi, kvalitetsindikatorarar og tal knytt til HR-områda. 2. Styret ser likevel at budsjettet og dei ulike målsettingane er svært stramme for føretaket og ber om at alle tiltak blir intensivert framover. Ålesund, 20.februar 2014 Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg: Statusrapport for januar 2014

69 2 Saksutgreiing: Viser til vedlagt statusrapport for januar 2014.

70 Helseforetak: Helse Møre og Romsdal Periode: Januar 2014 Statusrapport fra HF 1. Helsefag 1.1 Aktivitet Somatikk Sørge for og egen produksjon Tabell nr 1: Aktivitet somatikk pr Aktivitet somatikk 2014 Hittil i år Realisert Budsjett Avvik Avvik % Prognose Budsjett Avvik Avvik % Sum egne pasienter behandlet i egen region ,2 % Kjøp fra andre regioner Sum DRG-poeng "Sørge for" ,2 % ,0 % Sum egne pasienter behandlet i egen region % Gjestepasienter - salg til andre regioner ,8 % Totalt for året Sum DRG-poeng produsert i egen region ,0 % ,0 % DRG-aktiviteten er budsjettert i samsvar med bestillinga frå eigar gitt i sak 83/13 Inntektsfordeling og aktivitet 2014, dvs DRG-poeng. Samanlikna med aktiviteten i 2013, tilsvarer dette ein aktivitetsvekst på om lag 4%, eller om lag DRG-poeng. I januar oppnådde vi ikkje den budsjetterte aktiviteten. Det er særlig svikt i øyeblikkelig-hjelp pasientar i Klinikk for medisin og Klinikk for barn og unge, samt at det er en relativt stor svikt i aktiviteten ved Klinikk for kirurgi i Kristiansund Aktivitet PHV Tabell nr 2: Aktivitet psykisk helsevern pr Aktivitet psykisk helsevern 2014 Hittil i år utført Hittil i år planlagt Avvik Avvik i % Psykisk helsevern voksne: Polikliniske v-konsultasjoner ,2 % Utskrivninger (sum sykehus og DPS) ,6 % Oppholdsdøgn (sum sykehus og DPS) ,0 % Psykisk helsevern barn og unge: Polikliniske v-konsultasjoner ,0% Utskrivninger ,0 % Oppholdsdøgn ,5 % Samlemål: PH-aktivitet ,3% Aktiviteten innen psykisk helsevern er budsjettert i samsvar med bestillinga frå eigar gitt i sak 83/13 Inntektsfordeling og aktivitet 2014, til saman i PH-aktivitet. Samanlikna med med aktiviteten i 2013, tilsvarer dette ein samla aktivitetsvekst på om lag 2,7%. I januar var aktiviteten tilnærma i samsvar med budsjett.

71 1.1.3 Aktivitet TSB Tabell nr 3: Aktivitet TSB pr Hittil i år utført Hittil i år planlagt Avvik i % Aktivitet TSB 2014 Avvik Polikliniske v-konsultasjoner Utskrivninger Oppholdsdøgn Samlemål: TSB-aktivitet % Aktiviteten innen tverrfagleg rusbehandling (TSB) er budsjettert i samsvar med bestillinga frå eigar gitt i sak 83/13 Inntektsfordeling og aktivitet 2014, til saman TSB-aktivitet. Samanlikna med med aktiviteten i 2013, tilsvarer dette ein samla aktivitetsvekst på om lag 2,6%. I januar var aktiviteten tilnærma i samsvar med budsjett. 1.2 Kvalitetsindikatorer Ventetider Ventetida er godt innanfor målkrava innan psykisk helsevern, det same gjelde somatisk verksemd ved Kristiansund og Volda sjukehus. Ved Klinikk for kirurgi i Ålesund er utfordringa størst innan tann/kjeve, auge og ØNH. For tann/kjeve vert det no gjennomført ein ryddeaksjon i ventelistene med særleg fokus på pasienter som har venta lenge. Innan fagområdet auge er det forventa at auka kapasitet i den nye dagkirurgiska avdelinga vil gje redusert ventetid for denne pasientgruppa. For ØNH er utfordringsbiletet knytt til ein vanskeleg bemanningssituasjon. Her vil eininga vurdere bruk av aksjonspoliklinikk for å redusere ventetida. Einingane med kort ventetid har og få eller ingen fristbrot. Frå psykiatri ser ein at feilregistreringar kan gje registrerte fristbrot, men desse er ikkje reelle. Tal frå NPR er ikkje klare enda, men eigne målingar viser ein jamn reduksjon i talet på fristbrot i HMR frå veke 40 i 2013 fram til i dag samla for HMR. Tabell nr 4: Ventetider pr Forrige periode Denne periode Endring Datakilde Ventetider 2014 Mål Gj.nittlig ventetid for avviklede pasienter i Under 65 Norsk spesialisthelsetjenesten dager Andel fristbrudd for rettighetspasienter - for avviklede pasienter 0 % 3,4 % 3,9 % 0,4 % pasientregister Norsk pasientregister Andre kvalitetsindikatorer pr tertial Epikrisetid HMR har samla ei epikrisetid på 74% i januar. Kristiansund sjukehus har etablert ein stabil og god arbeidsprosess knytt til arbeid med epikriser og har i januar ei epikrisetid på 82%. Ortopedisk avdeling i Kristiansund hadde nær 100% av sine epikriser ute innan 7 dagar. Også Volda sjukehus har gode epikrisetal med 78% avsine epikriser ute innan 7 dagar.

72 Størst utfordring knytt til denne prosessen har kirurgisk klinikk i Ålesund. Dei har no etablert ein 6 punkts tiltaksplan for å få kontroll med epikrisetida. Dette inneber endra arbeidsrutinar, flytting av dokumentansvar og kontinuerleg oppfølging frå dei lokale leierane. Korridorpasientar: Utviklinga med få pasientar i korridor i HMR held seg oppe med unntak av ortopedisk sengepost i Ålesund og Nevrologisk avdeling i Molde. Begge desse einingane har og tidelegare hatt store utfordringar knytt til å unngå korridorpasientar. Ny felles prosedyre for handtering av korridorpasientar er klar til godkjenning. Denne vil gjere det enklare å flytte pasientane mellom seksjonar og fagområde for å unngå å legge dei i korridor. 1.3 Raskere tilbake HMR har budsjettert med aktivitet innan Raskere tilbake i samsvar med løyvinga på til saman 16 mill. kroner i Det er tiltak i Klinikk for rehabilitering, Klinikk for rus- og avhengigsheitsbehandling og Klinikk for kirurgi Ålesund. 2 Økonomi 2.1 Resultat Innledning hovedårsak til evt avvik Helse Møre og Romsdal har budsjettert med eit overskot på 67,2 mill. kroner i hht til resultatkrav frå eigar gitt i sak 83/13 Inntektsfordeling og aktivitet Resultatkravet skal nyttast til finansiering av investeringar, innbetaling av eigenkaptialinnskot i KLP samt sparing knytt til lågare pensjonskostnader. Ved budsjettering av pensjonskostnader for 2014, er aktuarutrekning frå juni 2013 lagt til grunn. Det har kome ny aktuarutrekning i 2014 som viser høgare pensjonskostnader, men helseføretaka har fått melding om å rekneskapsføre pensjonskostnader lik budsjett i januar Styret handsama budsjettet for 2014 i sak 80/13 Budsjett 2014, og får ei ny sak til handsaming i februar. Det er framleis uspesifiserte tiltak i budsjettet for Resultatet for januar syner eit negativt avvik frå budsjett på 8,8 mill. kroner. Det er innsparing på lønskostnadene og tilnærma balanse for varekostnadene, medan det er svikt i inntektene og avvik knytt til uspesifiserte tiltak under andre driftskostnader. Dette er det gjort nærare greie for under Inntekter I 2014 har HMR budsjettert med til saman 5,152 mrd kroner i inntekter. Av dette utgjer basisramma inkl særfinansiering 3,286 mrd kroner (64%) og dei pasientrelaterte inntektene 1,732 mrd kroner (34%). Iom at det er ein svikt i DRG-aktiviteten i januar, er det følgelig og ein svikt i DRG-inntektene på om lag 6 mill. kroner. Dei aktivitetsbaserte inntektene knytt til psykisk helsevern og rus er tilnærma i balanse med budsjett, medan det er eit positivt avvik knytt til inntektene frå laboratorie- og røntgenverksemda.

73 2.1.3 Varekostnader I 2014 har HMR budsjettert med til saman 803 mill kroner i varekostnader. Av dette utgjer varekostnader knytt til aktiviteten 576 mill. kroner (72%), medan «kjøp av fremmedytelse frå annan offentleg verksemd» utgjer om lag 197 mill. kroner (25%). Dette er hovudsakeleg gjestepasientkostnader, fylkesandelar og tilskot til ø-hjelpsplassar i kommunane. Samla sett er det balanse innan varekostnader i januar Lønnskostnader I 2014 har HMR budsjettert med til saman 3,417 mrd kroner i lønskostnader. Av dette utgjer løn til ansatte inkl overtid og ekstrahjelp 2,582 mrd kroner, medan arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader utgjer 928 mill. kroner. Det er vidare budsjettert 130 mill. kroner i refusjon sjukeløn. I budsjettet for 2014 har det vore eit mål å budsjettere faste lønskostnader inkl faste tillegg så realistisk som mogeleg Andre driftskostnader I 2014 har HMR budsjettert med til saman 861 mill kroner i andre driftskostnader. Inkludert i dette talet ligger pt -87 mill. kroner i uspesifiserte tiltak, derav -47 mill. kroner på fellesavdeling og -40 mill. kroner i gjenstående tiltak på klinikknivået. Alle uspesifiserte tiltak er budsjettert på konto 7901 i årets budsjett. Kontogruppene «andre driftskostnader» består mellom anna av avskrivninger, transport- og pasientreisekostnader, kommunale avgifter, energi, drift- og vedlikehald av bygg, eksterne tenester, reisekostnader, forsikringar med mer. I januar er det eit negativt avvik knytt til uspesifiserte tiltak på 7,4 mill. kroner. Med unnatak av dei uspesifiserte tiltaka, er det balanse i andre driftskostnader i januar Finansposter I 2014 har HMR budsjettert med 8,3 mill. kroner i finanskostnader og 4,8 mill. kroner i finansinntekter. Det er balanse i finanspostene i januar. Tabell nr 7: Resultatavvik pr og hittil i år Resultat 2014 (Tall i tusen) Sum Denne periode Hittil i år Resultat Budsjett Avvik Resultat Budsjett Avvik 3 Inntekter Varekostnader Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader Finansposter Avvik knyttet til ny aktuarberegning Sum - korrigert for pensjon Prognose Tabell nr 8: Prognose pr

74 Prognose - Prognose - Endring - Avvik - Prognose 2014 forrige denne denne Budsjett Budsjettprognose (Tall i tusen) periode periode periode Inntekter Sum 4 Varekostnader Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader Finansposter Avvik knyttet til ny aktuarberegning 0 Sum - korrigert for pensjon Pr januar opererer vi med ei prognose for 2014 som samla tilsvarer budsjettet for uspesifiserte tiltak på fellesavdeling. Etterkvart forventar vi det som pr i dag er budsjettert som uspesifiserte tiltak på klinikknivået, vil gje positive avvik på andre hovudpostar, hovudsakeleg lønskostnader. 3 HR 3.1 Bemanning/innleie Tabell nr 9: Bemanning pr Bemanning 2014 (Brutto månedsverk utbetalt) Totalt Denne periode Faktisk Budsjett Avvik Hittil Endring - forrige år Faktisk Budsjett Avvik (2) (16) (2) - Fravær Netto månedsverk utbetalt Bemanning og forbruk av timar i januar ligg med 16 brutto månedsverk under nivået i januar Begge tal er inkludert 142 årsverk som frå 1.januar vart flytta frå Rusforetaket til HMR. I januar 2014 var det om lag 20% redusert overtid og meirtid målt i timar i høve januar Tabell nr 10: Innleie pr Innleie 2014 Fra byrå Denne periode Faktisk Budsjett Avvik Hittil Endring - forrige år Faktisk Budsjett Avvik Det er fakturert kr 0,67 mill for innleige av vikarar frå byrå i januar. Budsjettert 1,16 mill. kroner. Avdelingane sin bruk av innleige av vikarar frå byrå er redusert samanlikna med same periode i Deltid Tabell nr 11: Deltid pr

75 Deltid 2014 Denne periode Des 2010 Endring Mål Avvik Gjennomsnittlig stillingsandel 88,7 % 87,2 % 1,5 % Korrigert gjennomsnittlig stillingsandel Andel deltid Korrigert andel deltid 35,5 % 39,9 % -4,4 % Det er i januar ein reduksjon i andel deltid frå 39,9 % til 35,5 % i høve Det har i same periode vore ei auke i gjennomsnittleg stillingsstorleik frå 87,2 % i 2010 til 88,7%. 3.3 Sykefravær Tabell nr 12: Sykefravær pr Netto sykefravær (%) 2014 (_SE) Egenmelding (_SS) Sykemelding Samlet for foretaket: Denne periode Hittil Faktisk Forrige år Endring Faktisk Mål Avvik 1,3 % 1,3 % 6,2 % 6,2 % 7,5 % 8,9 % -1,4 % 7,5 % 7,0 % 0,5 % Sjukefråveret for januar i Helse Møre og Romsdal var på 7,5 prosent. Dette er 1,4 prosentpoeng lågare enn i fjor. Tal for akkumulert sjukefråver for 2013 var 7,6 prosent (heile 2013). Dette er 0,7 prosent lågare enn tal for Dette er ei positiv utvikling. Fortsatt viser våre tal at det er skilnader mellom einingar som det ikkje er lett og sjå ei forklaring på. Det er viktig å fortsatt arbeide for å redusere sjukefråveret på alle einingar. 3.4 Etterlevelse av arbeidstidsbestemmelser Det vart registrert 3530 avvik i januar. Tal for januar 2013 var 3678 avvik. Avdelingane arbeider med å redusere tal arbeidstidsavvik, både faktiske avvik og registreringsfeil. Det er fortsatt stor usikkerhet om kvalitet i tal avvik frå RS-systemet. 4 Generell vurdering Budsjettet for 2014 er svært stramt, og styret har vedteke eit budsjett med uspesifiserte tiltak for å oppnå resultatkravet på 67,2 mill. kroner i Som gjort greie for over har vi ei prognose for 2014 som tilsvarer det som er budsjettert av uspesifiserte tiltak på fellesavdeling, 47 mill. kroner dårlegare enn budsjett. Det er sett i gong eit omfattande omstillings-og effektiviseringsarbeid i klinikkane, med fokus på gode arbeidsprosessar, aktivitet og bemanning. Dette er eit langsiktig arbeid, men vil venteleg bidra til at klinikkane i større grad enn i 2013 kan halde drifta innanfor tildelte rammer.

76 Saksframlegg Budsjett 2014 Saksnr Utvalsnamn Møtedato Sak 2014/11 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen Arkivreferanse: 2013/979 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF sluttar seg til framlegg til budsjett for 2014 slik det går fram av saksframlegget. 2. Styret for Helse Møre og Romsdal HF ber om at det blir arbeidd vidare for å identifisere tiltak for dei resterande 48 mill. kroner slik at budsjettet for 2014 er i balanse. 3. Styret for Helse Møre og Romsdal HF viser til vedtak i Styret i Helse Midt-Norge RHF i sak 83/13 Inntektsfordeling og aktivitet 2014, og ber om at vedtaket blir følgt opp. Ålesund, 19. februar 14 Astrid J. Eidsvik adm. direktør

77 2 Saksutgreiing: Vi viser til sak Budsjett 2014, behandla i styret i Helse Møre og Romsdal HF 18. desember 2013 og orientering om budsjett 2014 i styremøte 29. januar Innleiing: Sak var lagt fram utifrå prognosetal basert på rekneskapen for oktober. Allereie i styremøtet i desember var det klart at prognosen var sett for lågt for den einskilde klinikk. Rekneskapen for 2013 er snart ferdig. Førebels resultat for 2013 for den einskilde klinikk er vist i tabellen under. Budsjettavvik pr. 31/ Resultat 13 D02 Klinikk for kirurgi Ålesund D03 Klinikk for kirurgi Volda D04 Klinikk for kirurgi Molde D05 Klinikk for kirurgi Krsund D06 Klinikk for medisin D07 Kvinneklinikken D08 Klinikk for diagnostikk D10 Klinikk for barn og unge D11 Klinikk for rehabilitering 599 D12 Klinikk for vaksenpsykiatri Sum Tabellen over syner budsjettavvik pr. klinikk totalt for Avviket for føretaket totalt er lågare da det er eit positivt budsjettavvik under stabs- og fellesavdelingar. Årsresultatet for 2013 viser førebels eit positivt resultat på ca. 29,5 mill. kroner målt mot eit resultatkrav på 122,2 mill. kroner (overskotskravet vart auka som følgje av overførte midlar frå RHF til HMR i desember 2013). Både inntektene og lønnskostnadene i desember var positive på overordna nivå målt mot budsjett. Nesten alle klinikkane kunne vise til meirinntekter i høve til budsjett i desember. Fleirtalet av klinikkane hadde også eit lågare lønnsavvik enn i november sjølv om dei ikkje kunne vise til innsparing. Det var eit stort meirforbruket i desember knytt til varekostnader og andre driftskostnader. Rekneskapstal for januar viser at lønnskostnadene har en innsparing i høve til budsjett på 3,4 mill. kroner. Fleirtalet av klinikkane kan vise til ein innsparing på løn i januar. Dette er svært positivt og gjev også eit uttrykk for at ein i 2014 har budsjettert på ein annan måte der urealiserte tiltak verken er budsjettert på løn eller varekostnader. Ser ein på kostnader knytt til overtid ligg denne 1,4 mill. kroner lågare enn januar Inntektssida viser ein svikt i januar. Dei pasientrelaterte inntektene viser eit avvik på 5,1 mill. kroner målt mot budsjett. Samanlikna med januar 2013 ser vi ein nedgang i ø-hjelps pasientar. Andre kostnader og varekostnader er vanskeleg å danne seg eit bilde av for januar da mykje av rekneskapen innan for desse områdane er basert på anslag. Resultatet for januar viser eit underskot målt mot budsjett på 8,4 mill. kroner, av dette utgjer manglande tiltak 7,4 mill. kroner. Utfordringsbilete Rekneskapsresultatet for 2013 har auka utfordringsbilete ytterlegare ved klinikkane. I tillegg har vi ein økonomisk utfordring innanfor klinikk for barn og unge då rekneskapsresultatet for 2013 er

78 ulikt samansett mellom psykisk helsevern og somatikk. Dette kom ikkje fram i budsjetthandsaminga i desember. Totalt hadde klinikken ei innsparing på ca. 10,5 mill. kroner innan barnehabilitering og psykisk helsevern for barn og unge i 2013, medan det innan somatikken var eit meirforbruk på nærare 16 mill. kroner. Dette gjer det utfordrande å kome i mål med budsjettet for 2014 for denne klinikken. Klinikken må også i 2014 halde stillingar vakante innanfor psykisk helsevern barn og unge dersom ein ser at ein oppfyller aktivitetskravet sett frå Helse Midt Norge. Dette er naudsynt for å redusere utfordringsbilete i klinikken. 3 Totalt er utfordringsbilete 176 mill. kroner for klinikkanei Dette er berekna ut frå den rekneskapsmessige situasjonen i 2013 og ytterlegare 1% effektivisering. I tillegg kjem den interne utfordringa i klinikk for barn og unge på ca. 10,5 mill. kroner. I desember var det lagt fram tiltak for å redusere dette utfordringsbilete. Differansen mellom utfordringsbilete over og allereie skisserte tiltak er 88,9 mill. kroner. Det er såleis skissert tiltak for 106 mill. kroner inklusiv tiltaka innanfor stabseiningane. Ytterlegare tiltak for å nå balanse for 2014 I styresak vart det skissert ein omstillings- og effektiviseringsplan. Som styret vidare vart informert om i styremøtet den 29. januar er det sett i gong eit omfattande arbeid i fleire klinikkar, der fokuset er gode arbeidsprosessar, aktivitet og bemanning. Arbeidet blir leia av dei ulike klinikksjefane med hjelp frå ei ressursgruppe med mandat godkjent av adm. direktør. I tillegg har vi også engasjert Deloitte i delar av arbeidet, i første omgang knytt til arbeidsprosessar i den nye dagkirurgiske eininga ved Ålesund sjukehus. Ressursgruppa har starta arbeidet sitt i hovudsak i dei kirurgiske klinikkane, klinikk for diagnostikk og klinikk for psykisk helsevern. Arbeidet vil bli rulla ut vidare i dei andre klinikkane etter kvart. Arbeidet som er satt i gang i dei ulike klinikkane er eit langsiktig arbeid. Dette vil etterkvart resultere i gode pasientforløp/arbeidsprosessar som medfører høgre aktivitet, lågare liggetid, betre utnytting av operasjonsstuer, meir dagbehandling og poliklinikk og effektiv bruk av personalet. Som nemnt i sak er målet å hente ut effektar tilsvartande 40 mill. kr i Administrerande direktør ønskjer å styrke budsjetta til dei klinikkane som har ei uløyst utfordring utover tiltaka skissert i styresak 2013/80 slik at dei berre står igjen med ytterlegare tiltak tilsvarande1,5 % av brutto ramme (eks pensjon). Dette sumerar seg til 40 mill. kroner i tillegg til tiltaka i sak 2013/80. Denne styrkinga er gjort for at klinikkane sine budsjett skal vere på eit realistisk nivå. Klinikksjefane har uttrykt at dei tiltaka som allereie er sett igong, vil bli intensivert gjennom arbeidet saman med ressursgruppa. Det er ei forventning om at allereie igongsette tiltak vil utløyse enten høgre inntekter eller ytterlegare reduserte kostnadar. Det er også sendt ut eit brev om betinga tilsettingsstopp. Dette betyr at det skal gjerast ein kostnad/nyttevurdering ved alle tilsettingar. Ved ledige stillingar skal det også vurderast om det er mogleg å flytte stillingar internt i klinikken. Resten av utfordringsbilete blir flytta til fellesområdet under administrerande direktør som ei uløyst utfordring i 2014 samla 47 mill. kroner. Førebels er det ikkje lagt fram forslag på korleis dette kan realiserast. Det blir derfor bede om meir tid for å kunne kartleggje ytterlegare potensiale gjennom dei omfattande prosessane vi er gjennom. Føretaket har allereie konkretisert tiltak for 106 mill. kroner og tek sikte på å ta ytterlegare 40 mill. kroner gjennom den jobben som no er sett i gang. I lys av det arbeidet som var gjort hausten 2013 er det urå å kome opp med forslag om strukturelle tiltak for å redusere utfordringsbilete ytterlegare.

79 4 Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde i sak 83/13 Inntektsfordeling og aktivitet 2014 følgjande vedtak i punkt nr 4. «Styret ser at omstillingsbehovet for Helse Møre og Romsdal HF er betydelig. Styret ber administrerende direktør følge opp foretakets arbeid med handlingsplaner for omstilling på kort og lang sikt. Detaljert tiltaksplan bes lagt frem for styret tidlig i 2014.» Vi vil gå i dialog med Helse Midt Norge for å diskutere ei langsiktig handlingsplan for å sikre ei realistisk omstilling både på kort og lang sikt.

80 Saksframlegg Årleg melding 2013 Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2014/12 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Anne Strand Alfredsen Larsen Arkivreferanse: 2014/961 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF sluttar seg til innhaldet i Årleg melding for 2013 og rapportering og oppfølging av styringsdokument 2013 og føretaksprotokollar av februar, juni og desember har vore eit år med monalege utfordringar for Helse Møre og Romsdal, noko som påverkar måloppnåinga og gjer at føretaket ikkje har klart å levere eit resultat som er i samsvar med styringskrava. Innanfor dei «vanlegaste» indikatorane er likevel trenden positiv i høve til fjoråret, og ein har god måloppnåing på andre område. Ålesund, Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg: Årleg melding 2013 Tabellrapport for rapportering av styringsparametrar etter mal frå Helse Midt-Norge

81 2 Saksutgreiing: Gjennom vedtektene for Helse Møre og Romsdal i 14 skal Styret kvart år sende ei melding til Helse Midt-Norge som omfattar rapport for føregåande år og plandokument for verksemda komande åra. Plandokumentet skal vere av ein strategisk og overordna karakter, og vise hovudtrekka i verksemda si drift i framtida innanfor dei rammene som er gitt av Helse Midt- Norge. Plandokumentet skal vidare skildre endringar i behov for helsetenester og i helsefagleg utvikling, vise behov for utvikling og endring av tenestene og drifta av verksemda i tillegg til styret si vurdering av ressursbruken for dei næraste åra. Gjennom malar frå Helse Midt-Norge har ein rapportert på dei ulike styringskrava frå styringsdokument og føretaksprotokollar tertialvis, og no til slutt gjennom Årleg melding har vore eit særs krevjande år for Helse Møre og Romsdal, og ein har hatt lav grad av måloppnåing på dei økonomiske tiltaka, der utfordringane særskilt har vore knytte til fagleg og økonomisk drift av fire akuttsjukehus. Føretaket har framleis ein veg å gå når det kjem til fristbrót og ventetider (for avvikla pasientar med rett), men trenden frå fjoråret er positiv. Ser ein på alle ventetider under eitt, er to av sjukehusa (Volda og Kristiansund) i fylket gode, og ligg under 65 dagar. I tillegg ser ein at det er lengst ventetid hjå «minst prioriterte» pasientar. Reduksjon i ventetidene for MR-undersøkingar i fylket har vore middels til monaleg, og ein ser føre seg at denne trenden vil halde fram i Innan psykisk helsevern har ein hatt ein monaleg reduksjon i gjennomsnittleg ventetid frå 54 dagar i januar til 39 dagar i desember. Ein er heller ikkje heilt i mål med epikrisetid, men ein ser mindre variasjon og fleire einingar held seg stabile på eit akseptabelt nivå. Monalege utfordringar til trass, Helse Møre og Romsdal har produsert gode resultat på fleire ulike område. Føretaket scorar særskilt godt innan nasjonale indikatorar for fødselsomsorg, og kjem godt ut på kvalitetsindikatoren for totaloverleving etter innlegging i sjukehus (særskilt Ålesund sjukehus). Innan kvalitets- og pasienttryggleiksarbeid har ein vorte oppfordra til å utforme ein nasjonal prosedyre kring legemiddelsamstemming i samarbeid med sjukehusapoteka, ein har god måloppnåing innan pasienttryggleikskampanjen og fleire einingar har vorte ISO-sertifiserte. Utviklingsplanarbeidet har hatt fokus gjennom heile året, og idéfasen for nytt felles akuttsjukehus i nordfylket vart vedtatt oppstarta i februar. Kommunedelplanarbeidet kring tomteutgreiing for dei tre aktuelle vertskommunane har også starta opp. Føretaket har elles feira Molde sjukehus sitt 300-års jubileum, og hatt besøk av både statsråd og barneombod som let vel av det dei vart møtte med. Ein har ferdigstilt ny dagkirurgisk eining i Ålesund, ny MR-maskin i Molde og starta arbeidet med å byggje ny strålebunker ved Kreftavdelinga, i tillegg til at helikopterlandingsplassen ved Kristiansund sjukehus re-opna i mars. Sjukefråveret har gått ned i høve fjoråret, og ein har såleis nådd målsetjinga på dette området. Føretaket er framleis relativt ungt, og det tek tid for organisasjonen å «sette» seg. Som ledd i vidareutvikling av organisasjonen og bygging av felles kultur, har ein starta opp ein brei prosess som skal setje lys på mogelegheitene til føretaket framover sett i samanheng med verdiane og visjonen vår. Gjennom verdibasert leiing og fokus på pasientforløpa våre i alle ledd skal vi freiste å møte framtida vår på ein god måte.

82 Årleg melding 2013 Helse Møre og Romsdal HF

83 Innhald 1. Innleiing Visjon, verksemdsidé og verdigrunnlag Styret for Helse Møre og Romsdal Om Årleg melding Pasient- og brukarmedverking Vernetenesta og helse-, miljø- og tryggleik Samandrag av positive resultat og uløyste utfordringar i Rapportering på krav i styringsdokumentet Satsingsområde Tilgjenge og brukarorientering Kvalitetsforbetring Pasientsikkerheit System for innføring av nye metodar og ny teknologi Samhandlingsreforma Kreftbehandling Behandling av hjerneslag Tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelavhengige og anna avhengigheitsbehandling Psykisk helsevern Habilitering og rehabilitering Behandling av kronisk utmattingssyndrom/ myalgisk encefalopati Fødselsomsorg Barn som har vore utsette for seksuelle overgrep og anna mishandling Kjeveleddsdysfunksjon Livsstilsrelaterte tilstandar Helseberedskap Utdanning av helsepersonell Forsking og innovasjon Forsking Innovasjon Rapportering på krav i protokoll frå føretaksmøte Resultatkrav og oppfølging for Organisatoriske krav og rammer for Andre styringskrav for Andre aktuelle saker i

84 4. Styret sitt plandokument Utviklingstrendar og rammevilkår Utviklinga innanfor opptaksområdet Økonomiske rammevilkår Personell og kompetanse Bygningskapital status og utfordringar Helseføretaket sine strategiar og planar Samfunnsansvaret 31 2

85 1. Innleiing 1.1 Visjon, verksemdsidé og verdigrunnlag Helse Møre og Romsdal har følgjande visjon: "På lag med deg for helsa di" Dei sentrale verdiane våre er: Tryggleik, respekt og kvalitet. Vedtektene for Helse Møre og Romsdal gir sentrale rammer for helseføretaket. Overordna mål/føremål Helse Møre og Romsdal skal yte gode og likeverdige spesialisthelsetenester til alle som treng det når dei treng det, uavhengig av alder, kjønn, bustad, økonomi og etnisk bakgrunn, og også legge til rette for forsking og undervisning og andre tenester i naturleg samanheng med dette. Helse Møre og Romsdal HF skal sørgje for at forsking, utdanning og opplæring av pasientar og pårørande blir gjennomført på ein god måte, og at desse oppgåvene gir grunnlag for ei god og forsvarleg pasientbehandling. Vidare skal ein sikre tilstrekkeleg kompetanse i alle delar av spesialisthelsetenesta. Det skal leggjast vekt på likeverdige helsetenester og arbeid for å redusere sosiale helseforskjellar i aktuelle grupper i befolkinga, mellom anna innvandrargrupper. Pasientar og brukarar må kunne vere trygge på at tenestene er tilgjengelege, og at dei blir møtte med omsorg og respekt. I samsvar med spesialisthelsetenestelova sine føremål skal helseføretaket: Fremje folkehelsa og motverke sjukdom, skade, liding og funksjonshemming Bidra til å sikre kvalitet på tenestetilbodet Bidra til eit likeverdig tenestetilbod Bidra til at ressursane blir utnytta best mogeleg Bidra til at tenestetilbodet blir tilpassa pasienten sine behov Bidra til at tenestetilbodet blir tilgjengeleg for pasientane Tenestene skal vere forsvarlege, og den enkelte pasient eller brukar skal få eit heilskapleg og koordinert tenestetilbod. Folkesetnaden skal ha lik tilgang til tenester av god kvalitet. Lov om pasient- og brukarrettigheiter skal bidra til å sikre dette. Sentrale oppgåver, mål og rammer går vidare fram av ulike nasjonale og regionale føringar, m.a. årleg styringsdokument og føretaksprotokollar. Hovudoppgåvene for Helse Møre og Romsdal er: Pasientbehandling Forsking Utdanning av helsepersonell Opplæring av pasientar og pårørande 3

86 Ansvarsområdet omfattar område- og lokalsjukehusfunksjonar. Gjennom lovverket inneber dette også forsking, undervising og rådgjeving. Omsynet til brukaren skal leggjast til grunn for føretaket si samla verksemd. Helse Møre og Romsdal skal drive: Helsefremjande og førebyggjande arbeid Helsemessig og sosial beredskap Rehabilitering og habilitering Somatisk helseteneste Psykisk helsevern Tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukarar Laboratorie- og radiologiske tenester Sjuketransport, ambulanseteneste og naudmeldeteneste Andre verksemder når det er eigna til å fremje føretaket sine føremål Helse Møre og Romsdal skal samarbeide med andre helseføretak, universitet og høgskular, og sikre naudsynt samarbeid og rettleiing overfor kommunane slik at pasientane blir sikra eit heilskapleg helse- og sosialtenestetilbod. Dette gjeld også andre samarbeidspartar som mellom anna det statlege barne- og familievernet, og også andre aktuelle statlege ansvarsområde. Medverknad frå pasientar og pårørande skal sikrast. Erfaringar, behovsvurderingar, prioriteringar og synspunkt frå pasientar og pårørande skal ein gi ein sentral plass i arbeidet med planlegging og drift av verksemda. 1.2 Styret for Helse Møre og Romsdal Styret for Helse Møre og Romsdal har hatt 10 møter i 2013, har handsama 85 saker og har desse medlemmane: John Harry Kvalshaug, styreleiar Petter Bjørdal, nestleiar Britt Sølvi Flem Svein Anders Grimstad Kirsti Slotsvik Yvonne Wold Torbjørg Vanvik (eigarrepr.) Charles Austnes (tilsettrepr.) Knut Ivar Egset (tilsettrepr.) Trine Bruseth Sevaldsen (tilsettrepr.) Harald Topphol (tilsettrepr.) Styret gjennomførte si eigenevaluering i styremøte 20. mars 2013, sak 2013/22. 4

87 1.3 Om Årleg melding Gjennom vedtektene for Helse Møre og Romsdal i 14 skal Styret kvart år sende ei melding til Helse Midt-Norge som omfattar rapport for føregåande år og plandokument for verksemda komande åra. Plandokumentet skal vere av ein strategisk og overordna karakter, og vise hovudtrekka i verksemda si drift i framtida innanfor dei rammene som er gitt av Helse Midt-Norge. Plandokumentet skal vidare skildre endringar i behov for helsetenester og i helsefagleg utvikling, vise behov for utvikling og endring av tenestene og drifta av verksemda i tillegg til styret si vurdering av ressursbruken for dei næraste åra. Rapporten frå føregåande år skal vise korleis pålegg og krav som er gitt i føretaksmøta eller sett som vilkår for økonomisk kompensasjon, er følgde opp. Årleg melding vert del av Helse Midt-Norge sitt svar til departementet på oppdragsdokumentet frå føregåande år. Helse Møre og Romsdal får tilsendt mal for korleis Årleg melding skal vere oppbygd, og svara for styringskrava frå føregåande år er førte i matrise på verksemdsportalen. Denne metoden er felles for heile regionen, og utvikla av Helse Midt-Norge. 1.4 Pasient- og brukarmedverking I vedtektene til Helse Møre og Romsdal heiter det at melding frå pasient- og brukarombodet i Møre og Romsdal skal leggast ved årleg melding til Helse Midt-Norge RHF, jf. 14. Ein har vore i kontakt med pasient- og brukarombodet som vil ettersende si melding når denne er ferdig. 1.5 Vernetenesta og helse-, miljø- og tryggleik Vernetenesta er sett saman av eitt føretakshovudverneombod, og eitt hovudverneombod, og under desse er det tilsaman 120 verneombod. Både vernerunde og anna arbeid har gått føre seg som tidligare i samarbeid med lokal leiar. Digital rapportering er innført i heile føretaket. Arbeidet med å tilpasse vernetenesta til ei organisering i klinikkar på tvers av sjukehusa og andre lokasjonar er ikkje heilt sluttført. Dette vil sannsynlegvis vere på plass i første halvdel av Hovedverneomboda har gjennom året felles møte med verneomboda på sjukehusa. I tillegg er dei involverte i saker av ulik karakter lokalt på fleire seksjonar, avdelingar og klinikkar. enten som støtte for lokalt verneombod, eller direkte som deltakar. I tillegg har hovudverneomboda vore involverte i arbeidet med overordna utviklingsplan og større og mindre omstillingar. Det har vore ulik tilnærming til større avvik funne på vernerunde i de to tidlegare føretaka. Både i høve til kvar ein hentar økonomi, og korleis ein prioriterer ulike tiltak. Det er ikkje landa ei felles forståing for korleis dette skal organiserast i Dette har hemma, og hemmar, delar av HMS-aktiviteten i føretaket. I 2013 er det etablert et system for avvikshandtering innan helse-, miljø- og tryggleik og personskade i høve til rapportering, handtering og oppfølging. Dette er særs positivt, og skal 5

88 gi føretaket ei betre mogelegheit til å oppfylle lovpålagd krav om å avdekke risiko og arbeide systematisk for å redusere denne. HMS-utvalet har gjennomført åtte møter og handsama 61 saker, og er eit underutval av arbeidsmiljøutvalet (AMU). AMU har gjennomført ti møter og handsama 118 saker. Ein er i prosess med å endre på HMS-rapporteringa, og vil halde fram med dette i Elles arbeidar ein innanfor dei ulike områda i HMS-handlingsplan og IA-handlingsplan. Tiltak innanfor dei ulike områda går som planlagt, og nokre vil halde fram i Samandrag av positive resultat og uløyste utfordringar i 2013 Positive resultat for 2013 Kvalitetsarbeid i fokus Helse Møre og Romsdal har gode resultat i den nasjonale fødselsstatistikken, og scorar særs godt på kvalitetsindikatorar innan dette området. Ålesund sjukehus kjem godt ut i målingar på kvalitetsindikatoren for 30 dagars totaloverleving etter innlegging i sjukehus. Fleire einingar har vorte ISO-sertifiserte i løpet av året. Helseføretaket er langt framme når det gjeld samstemming av legemiddellister i samarbeid med sjukehusapoteka, og har vorte oppmoda til å utarbeide ein nasjonal prosedyre på området. Ved sjukehuset i Kristiansund, medisinsk avdeling, har ein fått slutt på problemet med mange fristbrót, ein har også fått redusert ekstrajobbing på poliklinikk og forenkla pasientadministrasjonen ved å føre inn «time direkte». Generelt er den gjennomsnittlege ventetida i føretaket kortare enn i Nytt felles akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal I februar vart det vedtatt å starte idéfasen for nytt felles akuttsjukehus i nordfylket som første trinn i tidlegfaseplanlegginga, med bakgrunn i Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal. Kommunedelplanarbeidet kring tomteutgreiing for dei tre aktuelle vertskommunane er også starta opp. Jubileum, besøk og nyopningar Molde sjukehus feira sitt 300 års jubileum i august over to dagar. Mange var innom feiringa og tok del i aktivitetane knytt til dette. Helse Møre og Romsdal har hatt besøk av tidlegare helseminister Jonas Gahr Støre to gongar, som gav ros til arbeidet som vert gjort i føretaket. Ma. kalla han kreftavdelinga i føretaket ein spydspiss i norsk samanheng. Kreftavdelinga har også, i samarbeid med Kreftforeininga, opna landets første informasjonsrom for kreftpasientar. Barneombod Anne Lindboe har også vore på besøk i føretaket for å lære meir om «Mission possible»-prosjektet og vitje Avdeling for barn og unge. Ho var imponert over det som møtte henne. Helikopterlandingsplassen ved Kristiansund sjukehus vart gjenopna i mars, noko som er ein milepæl for sjukehuset. Ny dagkirurgisk eining er under ferdigstilling i Ålesund, og dette vert ei av dei mest moderne av sitt slag i landet. 6

89 Bygging av tilleggsareal for montering av den andre MR-maskinen ved Molde sjukehus. Det er starta opp bygging av ny bunker for strålemaskin ved Ålesund sjukehus. Vidare arbeid med desentralisering av tenester Som eit skritt vidare i samarbeidet mellom Sunndal kommune og Helse Møre og Romsdal omfattar no tilbodet ved Sunndal distriktsmedisinske senter også ortopedisk poliklinikk. Konferanser og leiarutvikling Helse Møre og Romsdal har arrangert regional forskingskonferanse i samarbeid med regional forskingskonferanse for psykiatri og rusfeltet, og samhandlingskonferanse saman med KS Møre og Romsdal. Første kullet for Leiarutvikling for mellomleiarar basert på Nasjonal plattform for leiing vart uteksaminert i juni. Arbeidsmiljø Sjukefråveret er under 7.7% og føretaket har såleis nådd målsetjinga for 2013 Uløyste utfordringar Helse Møre og Romsdal har hatt store utfordringar i 2013, og står framfor monalege oppgåver komande år. Ein har hatt lav grad av måloppnåing på dei økonomiske tiltaka, og utfordringane er særskilt knytte til fagleg og økonomisk drift av fire akuttsjukehus. Ved utgangen av 2013 er det ingen av klinikkane i føretaket som kan vise til overskót i drifta. Sidan juni månad har det vore ei svært negativ utvikling, med lågare inntekter og auka kostnader knytte til lønn og varer. Etter korrigert resultatkrav har Helse Møre og Romsdal eit negativt avvik på 95.7 millionar kroner. Manglande realisering av tiltak i 2013 er først og fremst knytt til varekostander og variable lønnskostnader. For somatiske tenester har alle klinikkane så nær som ein, lågare pasientbehandling (målt i DRG-poeng) enn føresett i Alt i alt forventar ein samla svikt på om lag 500 DRG-poeng (eigenproduksjon). For psykisk helsevern, målt i samla PH-aktivitet, låg aktiviteten 2% over budsjett etter 2. tertial. Det har vore jobba innanfor fleire område for å effektivisere drifta. Planlegging og koordinering av høg- og lavaktivitetsperiodar på tvers av avdelingar og sjukehus er ein del av dette. Det har også vore viktig å få inn lengre planleggingshorisontar for å planleggje aktiviteten betre. I tillegg har den einskilde klinikk sett på ei rekkje effektiviseringstiltak. Ein har også sett på moglege endringar innan det samla alderspsykiatritilbodet. Utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal har vore i fokus sidan oppstarten i 2012, og arbeidet med denne i tillegg til oppstart av tidlegfasen knytt til nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal vedtatt i februar 2013 har vore satsingsområde for føretaket 7

90 inneverande år. Til utviklingsplanen ligg også arbeidet med å identifisere moglege, prinsipielle løysingar på behovet for trygge, likeverdige, tilgjengelige, berekraftige og kvalitativt gode spesialisthelsetenester for innbyggjarane i Møre og Romsdal i tett samarbeid med andre aktørar i føretaket og regionen. Styret har i fleire saker gitt si tilslutning til at ein må gjennomføre ei samla oppgåve- og funksjonsdeling for heile føretaket, noko ein har lagt ned mykje arbeid i gjennom Dette viser seg å vere ei særs krevjande oppgåve som ein ikkje har kome i mål med. Ventetida (gjennomsnittleg ventetid for avvikla pasientar) ligg på 73 dagar jfr. novembertal. Dette er betre enn fjoråret, men ein har ikkje nådd målsetjinga om at ein skal liggje under 65 dagar totalt i føretaket. Ein ser likevel ein nedgåande trend i ventetidene, og i Volda og Kristiansund har den totale ventetida for alle pasientar lege under 65 dagar nesten gjennom heile året. Reduksjon i ventetid for MR-undersøkingar i fylket har gått frå middels til monaleg, og trenden ser ut til å halde fram inn i Lengst ventetid ser ein hjå mindre prioriterte pasientgrupper. For psykisk helsevern har ein hatt ein monaleg reduksjon i gjennomsnittleg ventetid for 2013, med 54 dagar i januar mot 39 dagar i desember, og ein har stor tru på at denne trenden vil halde fram. Målet om ingen fristbrót er ikkje nådd. Av novembertala ser ein likevel at ein stiller seg betre i år enn ved same tid i fjor. Det var særs få fristbrót innan psykiatri. Hovudproblemet for å nå målsetjinga ligg på to einingar ved Ålesund sjukehus og skuldast manglande kapasitet. Det er særs vanskeleg å få inn legevikarar for å løyse denne utfordringa, og ein har ikkje lukkast i å finne alternativ for dei pasientane dette gjeld. I desember månad fekk ein inn legevikar hjå eine eininga, utan at dette løyser heile problemet. Det er eit mål at epikriser skal vere sende ut innan sju dagar, noko føretaket ikkje har lukkast med i sin heilskap. Ein ser mindre variasjon i epikrisetidene, og fleire einingar held seg stabile på eit akseptabelt nivå. Det er nokre einingar som dreg ned snittet, og det resulterer i at Helse Møre og Romsdal endar opp på eit årsgjennomsnitt for samla epikrisetid 76%. 2. Rapportering på krav i styringsdokumentet Satsingsområde 2013 Mål 2013: Tilgjenge og brukarorientering Gjennomsnittleg ventetid i spesialisthelsetenesta er under 65 dagar. Sjå rapportering i tabell. Resultat frå pasienterfaringsundersøkingar er offentleggjorde på nettsidene til helseføretaka og aktivt følgde opp. Ansvaret for oppfølging av resultat av PasOpp-undersøkinga publisert hausten 2013 ligg til den enkelte klinikk/avdeling. Desse er ikkje lagde ut i sin heilskap på nettsidene til føretaket. Noko av det som vert spurd om i undersøkingane samsvarer 8

91 med indikatorar/mål som ein også elles rapporterer. Desse er tilgjengelege på nettsidene gjennom ulike lenker. Pasientar som skal gjennom omfattande utgreiing og behandling i spesialisthelsetenesta, har fått utarbeidd ein behandlingsplan som blir dokumentert i journal. Planen skal beskrive planlagt pasientforløp med tentative tidspunkt for dei ulike delane av forløpet. Planen skal vere eit arbeidsdokument for pasient og behandlar som blir revidert ved behov. I samarbeid med dei andre føretaka i regionen har Helse Møre og Romsdal utarbeidd metode for utvikling av standardiserte pasientforløp. Vidare tek Helse Møre og Romsdal del i det regionale arbeidet innan området, og i 2013 er det gjennomført kurs i metode for utvikling av forløp i føretaket. Det er også etablert nettverk for prosessvegleiarar. Godkjende pasientforløp er tilgjengelge for brukarane på føretaket sine heimesider. Tiltak i Regional handlingsplan for opplæring av pasientar og pårørande vert følgde opp. Alle krav i handlingsplanen vart følgde opp i 2013, og følgjast opp kontinuerleg. Konkert så freistar ein å gjere opplæring av pasientar og pårørande til ein naturleg del av standardiserte pasientforløp, ein arrangerer kurs i helsepedagogikk til tilsette i føretaket og ein nyttar gitt evalueringsverkty i opplæringstiltaka for pasientar og pårørande. Ein samarbeider tett med kommunane i dette arbeidet, og er også aktive for å marknadsføre opplæringstiltaka. Mål 2013: Kvalitetsforbetring Helseføretaket har utarbeidd planar for implementering av sentrale tilrådingar i relevante nasjonale faglege retningslinjer. Kvart fagområde har ansvar for å kjenne til og implementere tilrådingar i nasjonale retningslinjer fortløpande. Dei overordna planane i føretaket kring ein systematisk gjennomgang og strategi for implementering, er eit ledd i utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal. Helseføretaket legg elles vekt på å ta del i dei regionale fagleiarnettverka og den nasjonale pasientsikkerheitskampanjen. Ein har fokus på måling av kvalitet, både når det gjeld utvikling av eigne indikatorar og oppfølging av dei nasjonale. Betre kvalitet i rapporteringa frå psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling til Norsk pasientregister. MyWayToPas 1 skal implementerast. MyWayToPas er implementert i Klinikk for psykisk helsevern, og opplæring og vegleiing er gitt. 1 MyWayToPas: IT-løysing for å kunne registrere psykiatridata som skal rapporterast til NPR 9

92 100 % av epikrisar er sende ut innan sju dagar. Sjå rapportering i tabell Ingen korridorpasientar. Sjå rapportering i tabell. Mål 2013: Pasienttryggleik Alle sjukehus og helseføretak implementerer aktuelle tiltakspakkar i den nasjonale pasienttryggleikskampanjen I trygge hender og rapporterer eigne resultat. Helse Møre og Romsdal har innsatsteam på alle område i kampanjen, utanom for «Førebygging av trykksår». Breidding av tiltakspakkane for kvart område skal halde fram i Teama har gjort målingar på sine område, og publiserer desse kvar månad på ekstranettet. Leiinga i helseføretaket set i verk tiltak for å følgje opp eigne resultat i kampanjen, kartlegginga av pasienttryggleikskultur, meldingar til Kunnskapssenteret og tilsynsrapportar. Resultat frå eigne målingar i kampanjen er for kvart område publiserte på ekstranett. Det er gjennomført undersøkingar kring pasienttryggleikskultur, og ei ny undersøking skal gjennomførast ila. april og mai i Helse Midt-Norge. Helseføretaket har utarbeidd planar for løpande opplæring i bruk av pasientadministrative system. I 2013 er opplæringsdokumenta ferdigstilte, og ein har gjennomført ei omfattande opplæring ved alle sjukehusa i føretaket. Vidare er det skissert korleis ein ser føre seg at ein skal halde ved like kompetansen i avdelingane. Helseføretaket legg på eigna måte ut informasjon om melde 3-3-hendingar, og eigne resultat frå journalundersøkinga. Kvalitetsseksjonen har sidan september 2012 lagt ut læringshistorier på intranett med utgangspunkt i uønska hendingar som er av læringsverdi for føretaket. Tilbakemeldingar frå kliniske miljø er gode. Meldingane har førebyggande effekt og er nyttige i behandling og gjennomføring av tiltak i samband med liknande hendingar. Frå juni 2013 er også dei uønska hendingane publiserte på internett. Resultata frå journalundersøkinga vert lagde i form av årsskjema på ekstranett. Helse Møre og Romsdal HF skal utføre samstemming av legemiddellister i samarbeid med Sykehusapotekene i Midt-Norge HF. Helse Møre og Romsdal har i samarbeid med sjukehusapoteket utvikla ein arbeidsmetode for samstemming av legemiddelliste utført av anna helsepersonell 10

93 Mål 2013: enn farmasøyt. Metodikken er prøvd ut gjennom eit forskingsprosjekt i ein av klinikkane i føretaket, og det er også gjennomført to mastergradsprosjekt knytte opp mot Universitetet i Bergen kring dette temaet. Kunnskapssenteret har vidare oppfordra føretaket, saman med sjukehusapoteket, til å utarbeide ein nasjonal prosedyre kring legemiddelsamstemming utført av sjukepleiar. Måten dette arbeidet vert gjort på i Helse Møre og Romsdal er unik i nasjonal samanheng, og erfaringane som er gjorde i dette arbeidet har stor overføringsverdi til ande helseføretak nasjonalt System for innføring av nye metodar og ny teknologi Det er etablert naudsynt kompetanse og metodestøtte for utføring av minimetodevurderingar i samarbeid med HMN og dei andre helseføretaka. Mål 2013: Helse Møre og Romsdal har ikkje starta opp dette arbeidet enno, men er i ein fase der vi orienterer oss om metodikken og vurderer bruken på vårt nivå Samhandlingsreforma Det er utarbeidd planar for desentralisering av spesialisthelsetenester i dialog med kommunane. Planarbeidet som skal vi retning for vidare samarbeid mellom ulike tenestenivå og organisering av framtidige helsetilbod er i gang, også som del i utviklingsplanarbeidet. Samhandlingsstrategien vart planlagt i 2013, og skal starte i 2014.Det er også tilsett to praksiskonsulentar som er viktige i dette arbeidet. Samarbeidsavtalane mellom dei einskilde kommunane og føretaket er reviderte/under pågåande revisjon. Helseføretaket samarbeider med kommunane om etableringa av døgntilbod om augeblikkeleg hjelp i kommunane som eit alternativ til sjukehusinnlegging. Dei regionale helseføretaka har gjort sitt til at nye døgntilbod om augeblikkeleg hjelp i kommunane har ein kvalitet som reelt sett avlastar sjukehus. Sjå Helsedirektoratet sin rettleiar om kommunane si plikt til døgntilbod om augeblikkeleg hjelp. Tilbod om augeblikkeleg-hjelp sengar er etablert i 14 kommunar, og slik situasjonen er no, vil truleg ytterlegare to kommunar etablere tilbodet i Det er vurdert om desentraliserte spesialisthelsetenester bør lokaliserast saman med det kommunale tilbodet. Dette temaet vert naturleg inkludert i nyleg oppstarta arbeid med samhandlingsstrategi. Pr. i dag er det oppretta eit distriktsmedisinsk senter i Sunndal i samarbeid med Sunndal kommune, der ein tilbyr tenester innan røntgen, ortopedi og psykiatri. 11

94 Det er sikra at ordninga med betaling for utskrivingsklare pasientar ikkje har endra vurderinga av når ein pasient er utskrivingsklar. Mål 2013: Det er ingenting som tyder på slik praksis Kreftbehandling Det er gjennomført tiltak for å effektivisere utgreiing og redusere flaskehalsar i forløpa for kreftpasientar. Fleire avdelingar og klinikkar er involverte i arbeid med konkrete pasientflytprosjekt/pasientforløp. Målet er å effektivisere og sikre like forløp uansett kvar pasienten vert behandla i Helse Møre og Romsdal. 80 % av kreftpasientar har forløp innafor anbefalte forløpstider: o 5 arbeidsdagar frå motteken tilvising til tilvisinga er vurdert. o 10 arbeidsdagar frå motteken tilvising til utgreiing er påbegynt. o 20 arbeidsdagar frå motteken tilvising til behandling er starta. Sjå rapportering i tabell. Det er sett i verk tiltak for å betre informasjon til kreftpasientar og koordinere pasientforløp, for eksempel ved bruk av kreftkoordinatorar. Ein samarbeider med kreftkoordinatorane og har etablert møtepunkt med desse. Gjennom desse møte vil ein freiste å konkretisere kva oppgåver ein skal samarbeide om. Det er elles, i samarbeid med Kreftforeininga i eit pilotprosjekt, opna eit informasjonsrom ved Kreftavdelinga på Ålesund sjukehus som det første i landet. Det er bygd opp robuste fagmiljø med auka kapasitet for rekonstruksjon av bryst etter brystkreft. Dette er under arbeid, temaet har nettopp vore oppe i møte med aktuelle partar, og ein jobbar for å lage eit robust tilbod til desse pasientane. Det er etablert fleire tilbod for pasientopplæring, likemannsarbeid og meistring, mellom anna pusterom og vardesenter. Ein har inne søknad om økonomisk støtte til å opprette pusterom, som er eit treningstilbod knytt til rehabilitering av kreftpasientar. Ein reknar med at dette tilbodet er på plass i løpet av Informasjonsrom er opna i Kreftavdelinga i samarbeid med Kreftforeininga, der kreftpasientar har høve til å møte likemenn og finne informasjon. Det er arrangert fleire meistringskurs for pasientar og pårørande gjennom året. 12

95 I løpet av 2012 er det i alle helseføretaka i regionen arbeidet for å etablere gode rutinar som skal sikre at HMN oppfyller nye krav til forløpstider for kreftpasientar. Ein føresett at dette arbeidet vidareførast i 2013 og at det er etablert dokumenterte rutinar i alle einingar som sikrar korrekt måling av forløpstid i den aktuelle eininga og for pasientens totale forløpstid. Ein skal særskilt leggja vekt på at dokumenterte rutinar følgjes ved overføring av pasientar inne i sjukehusa, mellom sjukehusa og mellom helseføretaka i regionen. Dette ansvaret ligg både hos avgjevande og mottakande eining. Mål 2013: Kreftavdelinga i Helse Møre og Romsdal har tatt aktivt del i to regionale pasientforløp, brystkreft og tjukktarmskreft, som no er implementerte. I tillegg har ein ferdigstilt lokale forløp for hjernesvulstar i nært samarbeid med primærhelsetenesta. Ein har gjennomført internrevisjon for rutinar kring pasientar med tjukktarmskreft, der resultatet har vore positiv Behandling av hjerneslag 20 % av pasientar med hjerneinfarkt under 80 år har fått trombolyse. Sjå rapportering i tabell. Mål 2013: Tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelavhengige og anna avhengigheitsbehandling Det er behov for ein gjennomgang av den samla kapasiteten innanfor tverrfagleg spesialisert rusbehandling, og det bør vurderast om det er behov for å auke kapasiteten på feltet ytterlegare, særleg når det gjeld langtidsplassar drivne av ideelle organisasjonar. Innan psykisk helsevern opplever ein eit behov for ei styrking av tilbodet til pasientar med samansette lidingar. I Kristiansund styrkar ein tilbodet med auka poliklinisk og ambulant aktivitet i Tilbodet inkluderer også dagbehandling og oppretting av nokre fleksible senger. Styrkinga er tenkt å førebu og etterbehandle pasientar etter omfattande rehabilitering (langtidsplassar tverrfagleg spesialisert behandling). Helseføretaket har ikkje vore i dialog med private/ideelle organisasjonar om oppretting/drift av denne typen plassar, då ein har sett dette som ei oppgåve knytt til det tidlegare rusføretaket. Grunna lang ventetid på institusjonsplassar vil ein gjennomgang av samla kapasitet framleis vere ynskjeleg. Det er etablert tilbod om brukarstyrte plassar innanfor tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Det er ikkje etablert plassar for tverrfagleg spesialisert behandling spesifikt i Klinikk for psykisk helsevern, men vil verte vurdert knytt til oppretting av døgneining ved distriktspsykiatrisk senter i Kristiansund i Døgnseksjonane i dei distriktspsykiatriske sentera har etablerte tilbod om brukarstyrte plassar generelt, og 13

96 desse kan disponerast av pasientar som høyrer inn under målgruppa for tverrfagleg spesialisert behandling. Det er etablert system ved somatiske avdelingar for å fange opp pasientar med underliggjande rusproblem og eventuelt vise desse vidare til tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Ved innkomst vil pasienten verte spurt om bruk av stimulantia, noko system utover dette er ikkje kjent. Dette vil kunne vere eit element som må inn som eit ledd i arbeid med pasientforløp. Det er gjennomført brukarundersøkingar innafor tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Ein har ikkje gjort eigne brukarundersøkingar, og dette er avklart med regionen (mars 2013). Ein vil kome attende til dette ved at rusføretaket no er integrert. Mål 2013: Psykisk helsevern Det er utarbeidd ein plan for omstillinga av psykisk helsevern i tråd med dei gitte signala. Planen skal vise framdrift for utviklinga av distriktspsykiatriske senter (DPS), utvikling og spissing av sjukehusfunksjonane og overføring av ressursar frå sjukehus til DPS. Klinikk for psykisk helsevern har i 2013 gjennomført ein strategiprosess i samanheng med m.a. utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal. I dette arbeidet er det konkretisert at funksjonane innan DPS ane skal styrkast, medan sjukehusfunksjonane skal spesialiserast. Ambulant kapasitet har auka i 2013, og ein jobbar konkret med å redusere opne sjukehussenger og overføre frigjorde ressursar til DPS-nivå. Klinikken er tydeleg på at psykiatriske og somatisk tenester må samlokaliserast i nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. Akuttberedskap ved DPS er etablert på døgnbasis, eventuelt i samarbeid med andre institusjonar der lokale høve gjer det naudsynt På Sunnmøre er det etablert ambulante akutteam med utvida opningstid på kveld og i helgene. Det er ei målsetjing å få etablert tilsvarande ordning i Molde og Kristiansund. Ved Knausensenteret i Molde er det akuttberedskap på døgnbasis. Alle DPS har etablert ambulante funksjonar der legar og psykologar tek del. Dei fleste DPS har oppretta ambulante funksjonar, men med litt ulik dimensjonering og utforming. Pr. no er det etablert seks ambulante team med både lege og psykolog, og i tillegg fire team med berre legetilknyting. Prosentdel tvangsinnleggingar er redusert med 5 % i samarbeid med dei kommunale tenestene. 14

97 Ein har nådd målsetjinga begge stader. Talet på personar under vern har auka på Sunnmøre, men gått ned i nordfylket. Prosentdel tvangsbehandlingstiltak (tvangsmedisinering) er redusert med 5 %. Mål 2013: Reduksjon i tvangsbehandlingstiltak er 5% for nordfylket, men ein har ikkje klart denne målsetjinga på Sunnmøre. Det er meir bruk av tvangsmiddel på Sunnmøre, men årsaka til dette er ikkje klarlagt. Dette vil takast opp gjennom vidare strategiprosess i Klinikk for psykisk helsevern. Fagmiljøa på Sunnmøre er deltakarar i prosjekt kring redusert og riktig bruk av tvang, og eit prosjekt kring reduksjon av skjerming som tvang. I tillegg tek sjukehusseksjonane i Ålesund del i eit prosjekt i regi av Akershus universitetssjukehus som omhandlar datainnsamling om opplevd tvang. For nordfylket har tilsette vorte kursa innan tvang i psykiatrien, og det er fokus på miljøterapeutisk tilnærming for å redusere/førebyggje tvang Habilitering og rehabilitering Helseføretaket har lagt Helsedirektoratet sin modell, jf. Rapport IS-1947, til grunn i det vidare arbeidet på rehabiliteringsfeltet. Rapporten er nytta som grunnlag innan feltet. Det er under etablering eit regionalt prosjekt som har til hensikt å avklare helseføretak og kommunar sitt behov for rehabilitering og samarbeid mellom private rehabiliteringsinstitusjonar og HF/kommunar om pasientforløp. Helseføretaka skal bidra til at anbefalingar og vedtak som fattast som følgje av dette prosjektet realiserast. Mål 2013: Helse Møre og Romsdal har oppnemnt representant både til styringsgruppe og prosjektgruppe innan dette. Arbeidet er starta opp og det har vore fleire møter i fylket mellom dei ulike partane. Arbeidet forventast å vere avslutta i februar Behandling av kronisk utmattingssyndrom/ myalgisk encefalopati Det er sett i verk tiltak for å styrkje kunnskapsgrunnlaget om CFS/ME. Born og unge: Prosjekt sett i gang under leiing av overlege, prosedyre klar. Fagseminar på hausten, også for kommunane. Emnet vert også tema på ein nasjonal konferanse til sommaren Vaksne: Ulike spesialitetar handterer denne pasienttypen, og det er ei lite homogen gruppe. Ein har freista å ha grupper i lærings- og meistringssamanheng, men det viser seg vanskeleg. Pasientane får tilbod alt etter diagnostisering. For å få til eit meir samanhengande handtering av denne pasientgruppa, bør involverte partar lage eit felles opplegg i større grad enn det som er tilfelle i dag. 15

98 Mål 2013: Fødselsomsorg Redusert prosentdel fødselsrifter. Mål 2013: Ein har hatt ein monaleg reduksjon i fødselsrifter grad 3 og 4 i Helse Møre og Romsdal, med ein samla frekvens på 1.41% i 2013 mot 2.23% i 2012 (nedgang frå 51 til 33). Størsteparten av riftene er grad 3, berre to er av grad 4, mot 5 året før. Det er låg frekvens ved alle fødeavdelingane, og samla sett er dette svært gode resultat sett i nasjonal samanheng Barn som har vore utsette for seksuelle overgrep og anna mishandling Det er tilstrekkeleg kompetanse i helseføretaka og gode rutinar for å ta vare på barn som kan ha vore utsette for seksuelle overgrep og anna mishandling. Mål 2013 Klinikk for born og unge er med i «Mission Possible», som er eit stort, tverrsektorielt prosjekt med støtte frå Helse Midt-Norge. Der er mellom anna dette tema. Deltakarar er helseføretaket, BUF-etat, politi og alle kommunane på Sunnmøre Kjeveleddsdysfunksjon Det er gitt behandlingstilbod til pasientar med alvorleg kjeveleddsdysfunksjon som er vurderte og utgreidde ved det tverrfaglege tilbodet etablert i Helse Bergen HF. Dette er eit nasjonalt arbeid som Helse Møre og Romsdal tek del i. Mål 2013: Livsstilsrelaterte tilstandar Helseføretaket rapporterer data om skadar og ulykker til NPR. Akuttmottaket har prosedyrar og rutinar for å registrere skadar i skaderegisteret fortløpande. Helseføretaket har etablert ein overordna ernæringsstrategi i tråd med anbefalingar i faglege retningslinjer frå Helsedirektoratet og «Kosthåndboken veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten» (Helsedirektoratet 2012). HMR har prosedyrar som m.a. skal sikre oppfølging av nasjonale retningslinjer for dokumentasjon av ernæringsstatus (dokumentasjon i pasientjournal av god ernæringspraksis), ein omfattande prosedyre om ernæringsstrategi for eldre. Dessutan talrike prosedyrar og retningslinjer i kvalitetssystemet EQS, der ernæring er hovudtema eller bi-tema. Ein har eit arbeid gåande kring opprydding og strukturering 16

99 i EQS for å sikre at prosedyrar og retningslinjer ligg på rett stad og på rett nivå, då det har vore ulike måtar å gjere dette på i dei to føretaka frå tidlegare. Auka effektivitet i kirurgi mot sjukleg overvekt for å gi høgare kapasitet. Det er operert 64 pasientar i 2013, ein reduksjon frå 87 året før. Kapasiteten på operasjonsstove samt auka press frå andre pasientgrupper er grunn til reduksjonen. Ventetida til overvektsoperasjonar har imidlertifd ikkje auka ettersom det er færre som vert søkte inn til denne type operasjon, denne held seg stabil på ca. 1 år. Ein opererer framleis berre søkarar frå eigen helseregion (i praksis i eige fylke). Dersom ein opnar ventelistene vil ein sannsynlegvis få ei monaleg auke av pasientar, noko som ein ikkje har kapasitet til inneverande år. Trenden med redusert etterspurnad etter overvektsoperasjon ser ut til å også gjelde dei andre sjukehusa som gjer desse operasjonane. Mål 2013: Helseberedskap Med utgangspunkt i evalueringsrapportane etter terrorangrepet 22. juli 2011 og erfaringar frå øvingar og hendingar har helseføretaket oppdatert og gjort nødvendige tilpassingar i beredskapsplanane sine. Beredskapsplanverket for heile Helse Møre og Romsdal er på plass, og øvingar med fleire scenario er gjennomførde. Overordna beredskapsplan for epidemiar og pandemi er også sluttført, og tilhøyrande sjukehusplanar kjem på plass første halvår Naudsynt utstyr til bruk i katastrofesituasjonar er på plass. Eige beredskapsutval og leiar er ansvarleg for alt beredskapsarbeid i helseføretaket. Vedtak om bygging av ny AMK-sentral i Ålesund som reserve for regional AMK på St. Olav er gjort. Den nye AMK-sentralen er under prosjektering og planlagt ferdigstilt i slutten av Frå same tidspunkt skal noverande AMK-sentral i Molde avviklast, og AMK i Ålesund får ansvaret for heile fylket (dette mellom anna som følge av evalueringa etter ). Det er teke initiativ til felles trening og øvingar med andre naudetatar og frivillige organisasjonar. Helse Møre og Romsdal har vore engasjert i mange øvingar i samarbeid med dei andre naudetatane. Helseføretaket sitt overordna og gjennomgåande beredskapsplanverk er øvd. Det same er dei fire sjukehusplanane og mange avdelingar sine beredskapsplanar. 2.2 Utdanning av helsepersonell Mål 2013: Føretaksgruppa skal lage ein Strategisk handlingsplan for utdanning i samarbeid med utdanningsinstitusjonane og primærhelsetenesta. Plana skal beskrive mål, 17

100 organisering, ansvar og tiltak. Helse Møre og Romsdal HF skal bidra i utviklinga av handlingsplana og implementere vedtekne tiltak. Helse Møre og Romsdal arbeidar aktivt med å utvikle kompetanseplanar på klinikkog avdelingsnivå etter felles mal. Det er ikkje utforma ein overordna strategi så langt, men leiargruppa har diskutert temaet i tillegg til fordeling av utdanningsstipend som ein del av dette. Rask og effektiv tilsetjingsprosess for turnuslegar i samarbeid med aktuelle kommunar. Vi har i løpet av året fått på plass tilsetjingsrutinar for turnuslegar etter dei nye krava. Utfordringa er framleis å finne distriktsplassar til alle kandidatane, men ein har no kome fram til ei høveleg ordning som krev mindre justeringar for å verte endå betre. Talet på turnusplassar til fysioterapeutar er auka. Helse Møre og Romsdal har auka talet på turnusplassar for fysioterapeutar i tråd med dei pålegga vi har fått. Helseføretaket skal yte til kompetanseutveksling og kompetanseoppbygging i ei forsterka kommunehelse- og omsorgsteneste, spesielt innanfor geriatri, nevrologi, habilitering/rehabilitering, psykisk helse og rusmiddelavhengigheit. Dette som ei oppfølging av lovpålagte samarbeidsavtaler mellom helseføretak og kommune. Samarbeidsavtalane med kommunane er reviderte, og i desse er kompetanseoppbygging og utveksling eit sentralt tema. Ein har gjennomført ei kartlegging av kommunar og helseføretak for å sjå på kompetanse- og rekrutteringsbehov. Ein har tilbod om hospitering og fagleg oppdatering ved behov, og ein har eit kontinuerleg pågåande arbeid kring kompetanseplanar mm. 2.3 Forsking og innovasjon Mål 2013: Forsking Det er sett i verk tiltak for å få meir forsking på pasienttryggleik. Det er starta opp forskingsprosjekt for kartlegging av pasienttryggleikskultur i tilknyting til ein klinikk i Helse Møre og Romsdal i kombinasjon med brukar av «Trigger tool»-metoden. Fleire pasientflytprosjekt er i gang. Minst 40 prosent av publikasjonane frå 2013 i Helse Møre og Romsdal HF har internasjonalt samarbeid (ein eller fleire utanlandske medforfattarar). 18

101 Frist for publikasjonar i 2013 er sett til 1.april i Det er såleis ikkje mogeleg å gi svar på dette no. Minst 20 prosent av artiklane frå 2013 i Helse Møre og Romsdal HF var på nivå 2 eller 2a (publisert i tidsskrift som er vurderte til å ha høg kvalitet og relevans). Mål 2013: Frist for publikasjonar i 2013 er sett til 1.april i Det er såleis ikkje mogeleg å gi svar på dette no Innovasjon Helseføretaket skal legge til rette for innovasjon Ein har vedtatt å etablere eit eige innovasjonsutval. Dette er under arbeid. Elles vil Helse Møre og Romsdal arbeide saman med høgskulane i fylket kring innovasjon. Ein har særskilt eit samarbeid med Høgskulen i Ålesund kring simuleringsinnovasjon, og SINTEF har også tatt initiativ til samarbeid om innovasjon. 3. Rapportering på krav i protokoll frå føretaksmøte 3.1 Resultatkrav og oppfølging for 2013 Resultatkrav for 2013 Styring og oppfølging i 2013 Etter korrigert resultatkrav har Helse Møre og Romsdal eit negativt avvik på 95.7 millionar kroner. Manglande realisering av tiltak i 2013 er først og fremst knytt til varekostander og variable lønnskostnader. For somatiske tenester har alle klinikkane så nær som ein, lågare pasientbehandling (målt i DRG-poeng) enn føresett i Alt i alt forventar ein samla svikt på om lag 500 DRG-poeng (eigenproduksjon). For psykisk helsevern, målt i samla PH-aktivitet, låg aktiviteten 2% over budsjett etter 2. tertial. Helse Møre og Romsdal har hatt store utfordringar i 2013, og står framfor monalege oppgåver komande år. Ein har hatt lav grad av måloppnåing på dei økonomiske tiltaka, og utfordringane er særskilt knytte til fagleg og økonomisk drift av fire akuttsjukehus. Ved utgangen av 2013 er det ingen av klinikkane i føretaket som kan vise til overskót i drifta. Sidan juni månad har det vore ei svært negativ utvikling, med lågare inntekter og auka kostnader knytte til lønn og varer. 19

102 3.2 Organisatoriske krav og rammer for 2013 Endringar i lov om helseføretak m.m. Vedtektene er oppdaterte etter føringar frå føretaksprotokollar i 2013, og sende inn til Brønnøysund registera. Informasjonsteknologi og digitale tenester (ehelse) o o o o IKT-strategi i Helse Midt-Norge IKT-systemutvikling og prioriteringsprosessen IKT-systemutvikling og fasane for spesifisering, test og innføring av prioriterte systemutviklingsprosjekt Organisatoriske tilpassingar av IKT funksjonen i Helse Møre og Romsdal HF Oppfølging av stortingsmeldinga om digitale tenester i helse- og omsorgssektoren Innføring av ny registreringsløysning for psykiatri for rapportering til NPR Metodikk og IKT verktøy for heilskapleg styring av verksemda og risiko Helse Møre og Romsdal har koordinert arbeidet sitt internt etter dei vedtak som er gjort i Helse Midt-Norge knytt til framtidig IKT-strategi. Styret for Helse Møre og Romsdal har fått seg førelagt dei sakene som RHF har forventa skulle handsamast lokalt i samband med utarbeiding av ny IKT- strategi for regionen. Føretaket har representantar i dei grupperingane som utformar IKT-strategien. Når det gjeld utvikling av metodikk og IKTverktøy for heilskapleg styring av verksemda, er Helse Møre og Romsdal aktivt med i dette arbeidet ved å stille naudsynte ressursar til disposisjon. Ny registreringsløysing for psykiatri, MyWayToPas, er innført frå hausten Ein arbeider jamt med å kvalitetssikre data, og det går framleis føre seg utviklingsarbeid knytt til registreringsløysinga. Vedrørande oppfølging av stortingsmeldinga kring digitale tenester, har ikkje Helse Møre og Romsdal fått noko oppdrag knytt til arbeidet med ein journal. Ein har derimot gjennomført ein pilot i ekurve med særs godt resultat. Det er no avgjort at ekurve ikkje skal vidareførast i regionen, og prosjektet er under avvikling. Arbeid med eresept er planlagt og klart til oppstart så snart journalsystemet er klart. Elektronisk meldingsutveksling med fastlegar og kommunar er gjennomført, og ein har også starta opp fase to av prosjektet som omhandlar dialogmeldingar til kommunane. PULSprosjektet starta opp hausten 2013, og er forventa ferdigstilt i slutten av februar Innfasing av rusføretaket har gått som planlagt, det som står att er utfasing rusdata som fagsystem med overgang til dei systema som eksisterer i føretaket for journal- og pasientadministrasjon. Dette krev endringar som tidlegast vil vere klare til hausten i Tiltak på personalområdet o Leiing o Aktivitetsstyrt bemanningsplanlegging o Krav til tilsettingsforhold o Fleire lærlingplassar 20

103 o Helsepersonell med bierverv o Oppfølging av arbeidsmiljøloven o Oppfølging av IA-avtalen Det er gjennomført to kull i «Leiarutvikling for seksjonsleiarar» i 2013, på tilsaman 48 deltakarar. Det er sett saman eit nytt program/system for leiaropplæring som startar opp i Når det gjeld aktivitetsstyrt bemanningsplanlegging, er ein intern handlingsplan under utarbeiding. Det skal ikkje vere kortare planar enn 24 veker, med frist for gjennomføring Ein har sett av ressursar til vegleiing og støtte for seksjonane i arbeidet. Ein har ikkje kome i mål i høve til aktivitetsbasert planlegging/bemanning, så arbeidet vil halde fram i Personalavdelinga tek del saman med fagavdelinga i Regionalt nettverk for utdanning og kompetanse for å bidra til at måla innan «Samfunnskontrakten» vert innfridde. Dette arbeidet starta opp hausten 2013, og fokuserer på helsefagarbeidarar (støtte til kommunar gjennom systematisk hospitering), lærlingeplassar innan tekniske fag og IKT og kokkefag. Frå 2015 vil også lærlingar innan ambulansefag vere sjukehuset sitt ansvar. I høve arbeidet med utviklingsplanen er det tatt høgde for tiltak som sikrar robuste fagmiljø i tråd med dei kriteria som er sette i rapporten «Kompetanse og kapasitet». Det er sett i gang arbeid mellom sjukehusa for å få ein god prosess i høve oppfølging av krav i styringsdokumentet. Når det gjeld IA-avtalen, arbeidar ein etter lokal handlingsplan. Ein ligg godt an i høve målsetjinga kring sjukefråver, som i snitt har vore på 7.59% i Kartlegging av rapportering i spesialisthelsetenesta Helse Møre og Romsdal har i liten grad fått førespurnad om å ta del i dette arbeidet. Vurdering av utvida opningstid for planlagt verksemd. Inkludert strekpunkt frå «Tiltak for å utvide sjukehusa si opningstid for planlagt verksemd» frå føretaksmøteprotokoll Klinikkane har fått i oppdrag å vurdere korleis ein kan utvide opningstida innanfor gjeldande regelverk og tariffavtalar. Det er etablert SMS-varsling av polikliniske timar ved nokre klinikkar, noko ein håper vil redusere delen pasientar som ikkje møter til avtalt time. I tillegg har ein fått innvilga midlar til fleire jobbglidingsprosjekt. Intern kontroll, risikostyring og krav til forbetring av det pasientadministrative arbeidet Helse Møre og Romsdal har etter tilsyn frå fylkesmannen fått avvik i handtering av tilvisings- og utgreiingsrutinar. Lukking av dette avviket har vist seg å vere særs omfattande, då det krev systemendringar i det pasientadministrative systemet, nye tilgangsnivå og omlegging av dagens arbeidsrutinar. Dette er eit regionalt arbeid Helse Møre og Romsdal tek del i. For tilvisingar mellom sjukehusa i føretaket og regionen, er det utarbeidd prosedyrar og gitt opplæring, men retningslinjene er kompliserte og papirbaserte, og har vist seg å vere vanskelege å gjennomføre. Ein har førebudd ei risikovurdering kring nemnde rutinar for å synleggjere område med forbetringspotensial. 21

104 Etter planen skal dette gjerast i januar Uavhengig av resultatet på risikovurderinga meiner vi at prosedyra er førebels fram til elektronisk løysing mellom sjukehusa er på plass. For Helse Møre og Romsdal sin del, kan det vere ei løysing å slå saman dei fire journal- og pasientadministrative systema. Ny versjon av det pasientadministrative systemet kjem i mars 2014 og inkluderer dei endringane vi meiner må vere på plass for å innføre ein tilvisingsperiode for ein sjukdomstilstand internt på eit sjukehus. Saman med desse endringane, må det omfattande opplæring til både av legar og sekretærar. Regjeringa sin eigarpolitikk o Mangfald og likestilling o Lønnsutviklinga i helseføretaka Helse Møre og Romsdal følgjer eigarkrava når det gjeld mangfald og likestilling. Helseføretaket har offentleggjort tilsetjingsvilkår for alle leiarar (klinikksjefar/direktørar) i note til årsrekneskapen, og ein følgjer retningslinjer for leiarar i statlege føretak og selskap, der prinsippet er at leiarlønningane i føretak med heilt eller delvis statleg eigarskap skal vere konkurransedyktig, men ikkje lønnsleiande samanlikna med tilsvarande selskap/føretak. Forenkla oppgjer for pasientreiser Ein tar sikte på å tilpasse verksemda innanfor pasientreiser i tråd med tilrådingane frå ein revisjonsrapport som set lys på prosessane mellom helseføretak med pasientreisekontor og Pasientreiser ANS. Helse Møre og Romsdal vil gjerne vere med i arbeidet kring forenkling oppgjersordninga for pasientreiser utan rekvisisjon. Utvikling av naudmeldetenesta Innføring av nytt nasjonalt naudnett vert leia av lokal prosjektleiar, og ein har sett i gang prosjekt kring bygging av ny AMK-sentral i føretaket som skal ferdigstillast innan utgangen av august. Barn som tolk Dette er tatt hand om gjennom føretaket si gjeldande prosedyre for tolketenester. Landsverneplan Helse oppfølging av verneklasse 1 og 2 Regionalt samarbeid kring utarbeiding av forvaltningsplan har av ulike årsaker ikkje vorte prioritert i 2013, og ein har ikkje utarbeidd forvaltningsplan for Kløvertun som er eit bygg i verneklasse 2. Helse Møre og Romsdal vil prioritere dette arbeidet i 2014 om ynskjeleg. Sidan forvaltningsplanen ikkje er utarbeidd, kan ein heller ikkje tinglyse denne som hefte på aktuell eigedom. Det har heller ikkje vore aktuelt med sal av gjeldande eigedom. Grunna manglande forvaltningsplan er heller ikkje aktuelle eigedommar merka etter gjeldande praksis. 22

105 3.3 Andre styringskrav for 2013 Rapportering til Norsk pasientregister For å yte til auka kvalitet i rapporteringa til NPR gjennomfører Helse Møre og Romsdal kontrolloppgåver ved kvar innsending av data til NPR. Dette går føre seg fortløpande, med særskilt fokus ved tertialrapportering. Når det gjeld kodepraksis er det eit nettverk under etablering som skal sørge for koordinering av denne innan føretaket. Fagavdelinga sit med ansvaret for at kodenettverket vert etablert og naudsynt informasjon og kunnskap vert gjort tilgjengeleg mellom dei ulike partane. 3.4 Andre aktuelle saker i 2013 Eigedom (frå føretaksmøteprotokoll og ) Ein viser til styrevedtak i Helse Møre og Romsdal, styrevedtak i Helse Midt-Norge og vedtak i føretaksmøte i Helse Midt-Norge om sal av Åsebøen 7. I november vart dei rekneskapsmessige konsekvensane av salet av Åsebøen 7 ført, med tilsvarande «Gevinst ved sal av anleggsmider» (konto 3801) på mill. kroner. I oktober vart dei rekneskapsmessige konsekvensane av salet av tidlegare Sande psykiatriske senter ført, med eit «Tap ved avgang av anleggsmidler» (konto 7801) på mill. kroner. Sala utgjorde såleis et netto tap for Helse Møre og Romsdal. I prosessane rundt dei to sala har det vore dialog med ulike interessegrupper. Salet av Åsebøen, som tente som personalbustader, har vore drøfta og orientert om med tillitsvalde/tilsetterepresentantar. Salet av Sande psykiatriske senter er drøfta med Sande kommune, og kommunen har gått inn i ein langtidsavtale for leige med føretaket. Styret i Helse Møre og Romsdal vedtok i sak 2013/82 organisering av tidlegfase for nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal, og gav administrerande direktør fullmakt til å inngå naudsynte avtalar med Helsebygg Midt-Norge i samsvar med føringar gitt i styresak 2013/84 i Helse Midt-Norge. Tidlegfasen for det nye felles akuttsjukehuset er eit ledd i utviklingsplanen for føretaket, og denne vart vedtatt organisert på følgjande måte: 23

106 Figur 3.1: Organisering av tidlegfasen for nytt felles akuttsjukehus Helse Møre og Romsdal har utarbeida og gjort styrevedtak på følgjande vidare organisering av utviklingsplanen for føretaket inkludert tidlegfasen for nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. Figur 3.2: Organisasjonsmodellen vidareføring Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal 24

107 Modellen byggjer på føringar gitt i styrevedtak frå Helse Møre og Romsdal og seinare Helse Midt-Norge, og skisserer korleis dei ulike føretak er representerte inn i utviklingsplan og tidlegfase, og viser også kvar ein treng ekstern hjelp. 4. Styret sitt plandokument 4.1 Utviklingstrendar og rammevilkår I utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal er det gjort eit relativt stort arbeid kring utviklingstrendar innan demografi, medisin, infrastruktur o.a. Dette arbeidet er i sine framskrivingar basert på talmateriale frå 2011, med ein framskrivingsperiode fram til Auke i folkesetnad, fleire eldre og ein realvekst grunna teknologisk og medisinsk utvikling gjer at behovet for spesialisthelsetenester kjem til å auke med 30% fram mot Utviklinga innanfor opptaksområdet For framskriving til 2030 i Møre og Romsdal er SSB sin MMMM-modell lagt til grunn. Utvikling i Møre og Romsdal er vist slik: Tabell 4.1 Folketal 1. januar 2011 etter bustad Bustad Folketal 2010 Folketal 2020 Folketal 2030 Auke %auke Endring %auke Auke % auke Møre og Romsdal Midt- Norge , , , , , ,4 Landet , , Fylkeskommunen i Møre og Romsdal la fram Fylkesstatistikken 2013 i oktober. Frå denne kan ein lese at folkeveksten held fram i fylket. Folketalet har hatt ei relativ auke på 1.1% noko som er likt med året før, og knappe 0.2 prosentpoeng svakare enn landet elles. Folketalsauken skuldast i hovudsak nettoinnflytting (nærare 80%), medan fødselsoverskot forklarer litt over 20%. Pr. juli 2013 var det registrert i overkant av busette i Møre og Romsdal. 23,5 Tabell 4.2 Folkemengde og endringar i året før Møre Romsdal og Folkemengde Folkevekst Fødselsoverskot Nettoinnflytting innanlandsk Nettoinvandring Nettoinnflytting samla ,1 Landet ,3 Folketilvekst i % Kjelde: Fylkesstatistikk Møre og Romsdal 25

108 I Helsedirektoratet si nasjonale framskriving mot 2030 er det venta ein auke i aldersrelaterte lidingar på 50-60%. Med aldersrelaterte lidingar meiner ein i hovudsak høgt blodtrykk, hjerneslag, hjartesvikt, diabetes, kreft, muskel- og skjelettplager, lårhalsbrót og hofteslitasje/artrose. Det er også venta ein auke i aldersrelaterte psykiske lidingar som demens. I tillegg er det grunn til å forvente seg fleire eldre pasientar med samansette lidingar. Sjukdomsbiletet fram mot 2030 indikerer eit sterkt behov for tverrfagleg kompetanse på førebygging, behandling og oppfølging i desse mest-veksande gruppene. Utviklinga i talet på eldre i Møre og Romsdal fram mot 2030 er vist i figur 4.1. Figur 4.1: Utvikling i talet på eldre i Møre og Romsdal. Kjelde:SSB Fram mot 2023 vil talet på eldre mellom år auke frå til , medan det for dei som er 80 år og eldre vil auke frå til nær I Fylkesstatistikken opererer ein med omgrepet forsørgingsbyrde, som viser til kor mange eldre over 67 år som finst pr. 100 personar mellom 22 og 66 år. I 2013 låg denne på 24,7, mot landsgjennomsnittet på 21,5. Framskrivingar viser at forsørgingsbyrda kjem til å auke sterkt framover. I arbeidet med utvikingsplanen, har ein sett at det er dei sjukdomsgruppene som er mest vanleg mellom eldre som aukar mest framover mot Endring i alderssamansetjinga er noko ein kjem til å sjå i åra som kjem, og dette vil få følgjer for korleis ein må organisere helsetenestene i føretaket. I tillegg er det innan alle fagområde ein trend mot ei utvikling frå døgnpasientar til dag-/poliklinikkbehandling. Innanfor somatiske tenester, ser ein føre seg ei 50% auke i den polikliniske verksemda, og ei nær dobling innan dagbehandling. I arbeidet med framskriving mot 2030, har ein sett at sengetalet i føretaket truleg vil halde seg rimeleg stabilt i høve til dagens nivå. Dette også som ein funksjon av samhandlingsreforma. For psykiatrien ser ein også at det er poliklinisk verksemd som vil auke, saman med ambulante tenester. 26

109 Sjukehusa er teknologibedrifter, og teknologisk utvikling er ein særs potent endringsdrivar for spesialisthelsetenesta. Nye metodar og apparatur endrar grunnlaget for etablert praksis i sjukehusa, og gir også mogelegheit for å utføre behandling/diagnostikk andre stader. Skillet mellom behandling og diagnostikk vert viska ut jfr. nye biletvegleia og mini-invasive behandlingsmetodar. Den teknologiske og medisinskfaglege utviklinga vil krevje investeringar, og skaper meir tilgjengelege tilbod. På basis av dette, er det grunn til å tru at oppgåvene i spesialisthelsetenesta vert meir spesialiserte. Med ny teknologi ligg også mogelegheitene til nye/andre måtar å kommunisere på, noko som igjen vil kunne påverke korleis ein utøver tenestene, kven som utøver dei og kvar dei vert utøvde. Såleis kan ein seie at teknologiutviklinga vil gjere noko med kapasiteten i sjukehusa, ved at ein med moderne utstyr og teknikkar kan endre forløpa frå døgn til dag, og såleis korte ned liggetider, få meir eintydige undersøkingar som lettar indikasjonsstilling som kan påverke ventetider og fristbrót i positiv retning, få betre behandlingsresultat og betre kvalitet. Pasientrolla er endra og endrar seg, pasientane har god tilgang på informasjon om eigen tilstand og kjenner ofte til handtering av eigen diagnose og er medvitne kring eigne rettar. Eit av grepa knytt til rullering av Strategi er å gjere seg nytte av pasientane sine eigne ressursar, noko ein også finn att i styringskrava kring tilgjenge og brukarorientering. Pasientkunnskap er vesentleg for å styrke kunnskapsbasert praksis, og det er viktig at ein har eit medvite høve til å nytte den ressursen pasienten og dei pårørande er for å kunne utvikle spesialisthelsetenesta i tråd med verdigrunnlaget vårt. I føretaket har ein ei rekkje pasientskular og kurs, ein arrangerer fagdagar og har eit aktivt brukarutval som også er representert inn i sentrale utval for kvalitet, pasientsikkerheit, forsking og utvikling. Lett tilgang til informasjon og samtale med likemenn er også initiativ som er med på å verke inkluderande for pasientane. Ein kan også sjå føre seg at pasientar eller representantar for pasientane tek del i arbeid og utforming av pasientforløp Økonomiske rammevilkår Helse Møre og Romsdal har store utfordringar i langtidsperioden ( ) både når det gjeld vedlikehald av bygningsmasse, økonomiske rammer og krav til omstilling. Helse Møre og Romsdal går inn i 2014 med store utfordringar. Gjennom utviklingsplanarbeidet må funksjons- og oppgåvedelinga mellom sjukehusa avklarast, samstundes som drifta må ha eit klart fokus på dei økonomiske utfordringane både på kort og lang sikt. I arbeidet som administrerande direktør har presentert for styret knytt til arbeidsgrupper som har sett på funksjonsdeling hausten 2013, har styret gjennom desse arbeida og ROS-analysane fått nyttig kunnskap. Arbeidet har avdekt at ein har sårbare fagmiljø. Av denne årsak er det viktig å følgje opp dette i det vidare arbeidet inn i utviklingsplanen. Det må synleggjerast kva tiltak som må setjast i verk framover for å sikre meir robuste miljø. Helseføretaket står overfor store oppgåver i samband med planlegging og bygging av nytt sjukehus. Ei viktig oppgåve for styret er derfor å sikre at føretaket har ei drift som gir rom for å drifte det nye sjukehuset, samstundes som det gir gode og trygge tilbod til pasientane fram til det nye sjukehuset står ferdig. På slutten av året skal det gjerast vedtak om tomteval for det nye sjukehuset for Nordmøre og Romsdal. Alle desse nemnde prosessane vil vere utfordrande leiarmessig og arbeidskrevjande for tilsette i føretaket. Å handtere så mange prosessar samstundes som vi 27

110 må utvikle oss til å verte det mest kostnadseffektive helseføretaket i landet, er høge krav frå Helse Midt-Norge. Den eksterne bistanden skal hjelpe oss med dei naudsynte prosessane, sjølv om eigarskapet må ligge i føretaket og hjå leiarane våre. Lukkast vi med desse prosessane, har vi lukkast med ei stor omstilling og effektivisering som vil sikre at helseføretaket har både fagleg og økonomisk berekraft inn i framtida Personell og kompetanse I samband med utviklingsplanarbeidet vart det i 2012 halde seminar med dei kliniske miljøa der ein drøfta og fekk tilbakemeldingar på korleis ein såg føre seg at eige fagområde utvikla seg framover mot Ein fann fleire fellestrekk i tilbakemeldingane frå dei ulike fagområda, der mellom anna utfordringar innan rekruttering var nemnt av alle. Det er også ei felles oppfatning at spesialisthelsetenesta kjem til å verte meir subspesialisert i framtida, noko som vil påverke organisering og kompetansebehov. Kva for legespesialistar ein utdannar og innhaldet i spesialistutdanninga har stor tyding for kor godt helsetenestene fungerer. Meir subspesialisering kan føre til at spesialistløpa vil endre seg ma. innanfor korleis ein løyser vaktordningane i sjukehusa. Ein ser også føre seg at det vil verte auka krav til samarbeid mellom faggrupper og multidisiplinære team for handtering av meir komplekse sjukdomsbilete. Sjukepleieutdanninga vil også i større grad kunne verte supplert med masterutdanningsløp basert på ei kartlegging av kliniske behov. Jobbgliding og nye måtar å løyse arbeidsoppgåvene på, er også satsingsområde og vil truleg vere det i framtida. Det er allereie sett i gang jobbglidingsprosjekt i føretaket, og ein forventar fleire slike i komande år. Teknologiutvikling er ein av dei største endringsdrivarane i spesialisthelsetenesta, noko som vil påverke på ulike måtar. Med innføring av ny teknologi vil det også verte behov for nyare fagområde, og kommunikasjonsteknologi vil truleg få stor innverknad på korleis helsetenesta vert driven. Det vil verte auka behov for både å drifte teknologi, til å utnytte han effektivt og i tillegg utvikle organisasjonen i takt med innføring av nye metodar og apparatur. Ei arbeidsgruppe som i samband med utviklingsplanarbeidet har sett på rekruttering og robuste fagmiljø, har karakterisert rekrutterande faktorar. Ikkje uventa er fagleg tilfredsstillande oppgåver eit av dei viktigaste punkta. Eit godt psykososialt arbeidsmiljø og godt omdømme, karriere- og utviklingsmoglegehiter, god leiing og konkurransedyktig lønn er andre element som er framheva. Skal ein vere rekrutterande, både for personell og pasientar, som helseføretak er det også viktig å vere «up-to-date» med tanke på behandlingsmetodar og utstyr. FoU- og innovasjon er viktige område i så måte, og Helse Møre og Romsdal har ei rekkje arbeid på gang for å styrke innsatsen innan desse områda, ma. gjennom PhD-skule og etablering av partnerskap i forskingsnettverk lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette arbeidet vil halde fram i komande år. Innan fleire av fagområda i helseføretaket ser ein eit generasjonsskifte, noko som gjer rekrutteringsprosessen omfattande og utfordrande, samstundes kan privatisering gi større konkurranse om arbeidskraft. Helse Møre og Romsdal er i arbeid med kompetanseplanar og kartlegging. Dette er naudsynt for å kunne møte framtida sine utfordringar på dette området. Føretaket tek i dag også del i regionalt nettverk for utdanning og kompetanse. Ein er også forplikta gjennom «Samfunnskontrakt for fleire læreplasser» til å yte til at måla i denne vert innfridde. 28

111 4.1.4 Bygningskapital status og utfordringar Helse Møre og Romsdal HF har fire somatiske sjukehus i tillegg til tilbod innanfor psykisk helsevern og rehabilitering. Totalt utgjer bygningsmassen 14 ulike lokalisasjonar og 123 bygningar med stort og smått. Bygningsmassen sin arealvekta alder er berekna til 38 år. Dette medfører ein relativt stor bygningsmasse som skal rehabiliterast og haldast ved like for å kunne tilby moderne helsetenester til folkesetnaden i Møre og Romsdal. Den bygningsmessige standarden på bygga i helseføretaket er noko ulik, men alle bygga har eit behov for vedlikehald og rehabilitering i eit langtidsperspektiv. Ei totalvurdering av kvar enkelt bygning viser at over 35 % av bygningsmassen er å sjå på som svært god eller god/tilfredsstillande, 57 % er vurdert som utilfredsstillande, medan 7 % av arealet samla sett er vurdert som direkte dårleg. Helse Møre og Romsdal har sett på det mest akutte behovet for opprusting av bygningane. Tiltak som bør gjennomførast i langtidsperioden 0-5 år utgjer ein kostnad på mrd. kroner. Det er i dette beløpet også teke med bygningar som ikkje er i bruk i dag som til dømes bygningsmasse på Hjelset. Tek ein også med eit noko meir langsiktig behov for oppgradering, det vil seie kostnader relatert til utskifting av komponentar med tilnærma enda levetid og/eller behov for ekstraordinært vedlikehald, utgjer dette ytterlegare mrd. kroner. Det sistnemnde kan sjåast over ein periode på 6-10 år. Med desse tiltaka vil bygningsmassen kome opp i ein god og tilfredsstillande tilstand. Dersom ein vil gjere funksjonelle endringar (ombyggingar), vil kostnadene auke. Avdeling for drift og eigedom forvaltar dagens bygningsmasse i Helse Møre og Romsdal. Avdelinga er under reorganisering og vil i komande år arbeide med ein gjennomgåande verksemdsplan som omhandlar bygningsmasse og drift/vedlikehald av denne sett opp mot styringskrav og satsingsområdet regionalt og lokalt. Framtidsplanar Utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal vart ferdigstilt i 2012, med endeleg vedtak om å byggje eitt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. Vidare vedtok styret i Helse Møre og Romsdal i februar 2013 å starte opp tidlegfasen for dette prosjektet. Dei tre potensielle vertskommunane for det nye felles akuttsjukehuset er inviterte til å køyre ein kommunal delplanprosess for å kome fram til aktuelle sjukehustomter. Denne prosessen starta opp i 2013 og vil halde fram neste år. Det er avklara av tidlegare helseminister at Helse Møre og Romsdal kan leggje opp til ei avgjerd om tomtelokalisering i samband med handsaminga av «Idéfaserapporten», og Helse Midt-Norge har bede om at ein gjer ei kvalitetssikring av konseptfasen i samband med handsaminga av denne rapporten. Idéfasen for nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal er vedteken av styret. Det som ligg fast er at dagens Kristiansund sjukehus og Molde sjukehus skal erstattast av eit nytt felles akuttsjukehus, lokalisert på aksen mellom Hjelset og søre del av Frei. Som det går fram i brev frå Helse Midt-Norge vil det vere naturleg i idéfasen å utgreie spørsmåla om dagbehandling/ poliklinikk og psykiatriske sengepostar. Det vil også vere eit sentralt element i idéfasen å avklare grensesnittet mellom det nye felles akuttsjukehuset for Nordmøre og Romsdal og utviklingsplanen sine dimensjonerande føringar, i dette høve ved dei andre 29

112 sjukehusa i føretaket. Generelt er dei mest sentrale utviklingsområda i ein utviklingsplan som følgjer: Funksjons- og oppgåvedeling for heile føretaket Økonomisk berekraft på kort og lang sikt Desentralisering av spesialisthelsetenester Effektar av samhandlingsreforma Desse elementa finn ein også att i regionen sine strategiske føringar, Strategi Helseføretaket sine strategiar og planar Utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal omtalar mange av dei utviklingsområda som er skisserte, og planar for å møte utfordringane for dei ulike er delvis skildra i tidlegare kapittel. For framtida vil vedtaket i 2012 om eitt felles akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal og vidare arbeid med utviklingsplan, herunder oppgåve- og funksjonsdeling i heile føretaket, vere det som kjem til å vere førande for korleis Helse Møre og Romsdal «vert sjåande ut» med omsyn til nær og fjern framtid. Utviklingsplanen skal sikre langsiktige løysingar for å oppnå eit helsemessig godt og samfunnsøkonomisk effektivt sjukehustilbod til innbyggjarane i føretaket sitt ansvarsområde. Den heilskaplege modellen for innhaldet i utviklingsplanarbeidet er skildra som følgjer: Figur 4.2: Heilskapleg modell for utviklingsplanen i Helse Møre og Romsdal 30

113 Modellen viser planen i sentrum med brukarbehova som den viktigaste målsetjinga, slik også kravet er i lova om spesialisthelsetenesta. Modellen tydeleggjer overordna nasjonale og regionale føringar som styrande for verksemda vår, og også korleis innsatsfaktorar spelar ei rolle for korleis ein klarer å levere kvalitativt gode og framtidsretta tenester i tillegg til at samarbeid med andre aktørar er avgjerande for at helseføretaket kan levere tenester i tråd med dei krava som er stilte. Helse Møre og Romsdal har allereie gjort eit omfattande arbeid kring oppfølging av Strategi 2020, med effekt av tiltaka hovudsakleg i Det vidare arbeidet med oppfølging av strategien, vil vere gjennom prosessane førte i arbeidet med utviklingsplanen for føretaket. Ein har mellom anna starta opp ein omfattande prosess kring gjennomgang og vurdering av oppgåve- og funksjonsdelinga i fylket som eit ledd i dette, og som ein del av oppstart for tidlegfaseplanlegging for nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal. Dei store linjene i Strategi 2020 som omhandlar likeverd, standardisering, berekraft og endring av ressursbruk frå drift til investering er innlemma i utviklingarbeidet. I tråd med Strategi 2020, freistar ein gradvis å gå meir over frå døgnbehandling til dagbehandling og poliklinikk. Ei stor auke her vil gjere noko med korleis ein driv sjukehusa i føretaket og korleis ein må planlegge areal og drift i framtida. Meir areal må prioriterast til dagbehandling, poliklinikk og hotellfunksjonar. Inneliggande pasientar vert av dei sjukaste og kanskje mest komplekse. Ein ser føre seg at det kan verte eit auka behov for intensivsenger og overvaking. Dei geografiske høva i Møre og Romsdal vil kunne føre til eit auka behov for hotellsenger samanlikna med andre helseføretak. Vidare har Helse Midt-Norge, jfr. nasjonale føringar, ei målsetjing om ein skal sentralisere det ein må og desentralisere det ein kan. Saman med samhandlingsreforma vil dette tyde at ein freistar å leggje meir poliklinikk med fleire spesialitetar ut til dei sjukehusa som ligg innanfor kvart føretak og, om det er føremålstenleg, ut til lokalmedisinske sentra. Noko av det som i dag er dagbehandling, vil truleg i framtida kunne gå føre seg i kommunehelsetenesta eller heimen til pasienten. Innanfor psykisk helsevern vil ein større del av behandlinga truleg gå føre seg i distriktspsykiatriske senter og i kommunehelsetenesta har vore eit særs krevjande år for Helse Møre og Romsdal. Føretaket er framleis relativt ungt, og det tek tid for organisasjonen å «sette» seg. Som ledd i vidareutvikling av organisasjonen og bygging av felles kultur, har ein starta opp ein brei prosess som skal setje lys på mogelegheitene til føretaket framover sett i samanheng med verdiane og visjonen vår. Gjennom verdibasert leiing og fokus på pasientforløpa våre i alle ledd skal vi freiste å møte framtida vår på ein god måte. 4.3 Samfunnsansvaret Helse Møre og Romsdal vedtok i sak 2014/04 å slutte seg til «Overordna retningslinjer for samfunnsansvar i Helse Midt-Norge», og legg desse til grunn for all verksemd i helseføretaket. I dette ligg det ei tydeleggjering av kva dette ansvaret står i og korleis ein best kan ta vare på det. Samfunnsansvaret går ut over det å yte gode og likeverdige spesialisthelsetenester. I tillegg til å etterleve verdigrunnlaget vårt, omfattar dette også å ta 31

114 vare på menneskerettane, arbeidstakarrettane, arbeide mot korrupsjon og ta vare på miljøet og klimaet. Helse Midt-Norge skal såleis pregast av 1. Ansvar a. Respekt for tenestene si omfattande tyding for enkeltmenneske og lokalsamfunn b. Opptre som ein aktiv samfunnsaktør, ha god kjennskap til og samhandle godt med omgivnadene c. Alltid vurdere om vi kan yte til betre løysingar for enkeltmennesket og samfunnet 2. Openheit a. Vektlegge openheit i dialog med enkeltmenneske, medarbeidarar og omgivnadene b. All kommunikasjon er ærleg, tydeleg og truverdig c. Opptatt av å synleggjere kva slags vurderingar som vert gjort og kva for omsyn ein vektlegg ved avgjerdsler 3. Etikk a. Etiske retningslinjer leggast til grunn, jfr. etiske retningslinjer i Helse Midt- Norge vedtekne Respekt for arbeidstakarrettane a. Respekterer grunnleggande rettar jfr. ILO sine åtte kjernekonvolusjonar 5. Respekt for menneskerettar a. Støttar og respekterer FN si menneskerettserklæring og FN sin konvensjon om rettar til menneske med nedsett funksjonsevne 6. Aktivt høve til miljø- og klimautfordringar a. I dagleg drift yt vi til ei berekraftig utvikling og ein kontinuerleg reduksjon av påverknad på ytre miljø b. Hele føretaksgruppa er miljøsertifisert i samsvar med ISO standard innan utgangen av 2014 Helse Midt-Norge, og dermed Helse Møre og Romsdal, forvaltar viktige samfunnsoppgåver og store ressursar på vegne av fellesskapet, noko som krev at føretaka vert drivne profesjonelt og forsvarleg. Samfunnsansvaret handlar om å skjøne forventningane frå omgivnadene, og halde seg til desse på ein måte som skaper gjensidig tillit og respekt. Samfunnsoppdraget vårt må løysast i samspel med andre og gjennom korleis vi påverkar menneske, miljø og samfunn ved aktivitetar og det vi avgjer. Vi har ansvar for korleis samfunnet totalt utviklar seg, og dette gjer at den fagleg sett beste måten å løyse samfunnsoppdraget vårt på vert meir robust om vi også vurderer kva påverknad det vi avgjer har for samfunnet rundt oss. Det er viktig at vi evnar å sjå oppgåvene våre i samanheng med andre samfunnssektorar. 32

115 Dette er viktige element i vidare arbeid med utviklinga av Helse Møre og Romsdal, og særskilt med tanke på komande nytt felles akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal som ledd i den totale utviklingsplanen for føretaket. 33

116 Side 1 av 6 Tabellrapportering: Rapportering av styringsparametre 2013 (vedlegg 2 i oppdragsdokumentet) Styringsparametre Datakilde 2013 Mål Antall produserte DRG-poeng helseforetak Målet ikkje nådd. Avviket i klinikkane på om lag 850 DRGpoeng (endelege tal ) Refunderte polikliniske inntekter helseforetak Refunderte polikliniske inntekter innen somatikk, ekskl DRG-refusjon, er 2,2 mill. kroner over budsjett i Antall PH-aktiviteter helseforetak Den samla PHaktivitetn er 2% høgare enn kravet i styringsdokumen tet Antall TSB-aktiviteter helseforetak Styringsparametre Datakilde Mål Tiltak iverksatt for å oppnå styringsmålet Vurdering av måloppnåelsen:er målet nådd? Hvis nei, hvorfor ikke? Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter i spesialisthelsetjenesten Norsk pasientregister HSM: 83, HNR: Under 65 dager Jamt fokus på denne styringsindikatoren Ikkje nådd målet, men betre enn tidlegare år. Jamt fokus på ventetider, jobbar med dette inn mot pasientforløpsarbeid i heile føretaket. Styringsparametre Datakilde 3. tertial tertial tertial 2013 Mål Tiltak iverksatt for å oppnå styringsmålet Vurdering av måloppnåelsen:er målet nådd? Hvis nei, hvorfor ikke? Andel fristbrudd for rettighetspasienter Norsk pasientregister 12.0%* 5.50% 3.97% 0 % Freista å auka kapasitet, funne vikar for ein periode. Reduksjon på 21% i talet i høve til 2012, men framleis ikkje 0%. Det er spesikfikke fagområde som slit med å kome i mål, og det har vore gjort ulike tiltak for å kome dette i møte. Ein er klar over kvar avviket ligg, og jobbar aktivit innanfor desse områda. *fusjon HMR/HNR i juli 2011 Styringsparametre Datakilde 1. tertial tertial tertial tertial 2013 Mål Tiltak iverksatt for å oppnå styringsmålet Andel ventetider på nettsiden fritt sykehusvalg som er oppdatert siste 4 uker - somatikk Norsk pasientregister N/A 98.6% for 3. tertial 100 % Vurdering av måloppnåelsen: Er målet nådd? Hvis nei, hvorfor ikke? Nesten i mål. Best i regionen, heile HMN 97%, som elles er best av alle RHF. Andel epikriser sendt ut innen en uke Norsk pasientregister Ålesund: 80% Volda: 73% Molde:74% Kristiansund: 65% Ålesund: 80% Volda: 73% Molde:74% Kristiansund: 65% 76 % 76 % 100 % Kartlagt kvar problemet ligg, klinikkleiinga må ha fokus på denne styringsparameteren Delmål på 90% for 3. tertial. Dette re ikkje nådd. Fleire klinikkar er tett på målet, men har store utfordringar i ande klinikkar. Andel korridorpasienter ved somatiske sykehus Norsk pasientregister % Ikkje heilt i mål, men reduksjon frå tidlegare. Færre enn landssnittet pasientdøgn pr. mnd (1. halvdel av 2013) 108 pasientdøn pr. mnd (2. halvdel av 2013) Det er sett i verk arbeid med gjennomgang av nye felles rutinar i føretaket for ytterlegare reduksjon av korridorpasientar _READONLY

117 Side 2 av 6 Andel pasienter under 80 år med akutt akutt hjerneinfarkt som får intravenøs trombolysebehandling Norsk pasientregister 3,4 7,4 N/A 15% (Molde sjukehus) 20 % System for trombolyse ved alle fire sjukehusa. Systemprosedyrar på plass. Oppretta trombolysealaram i 2013 Arbeider med å samordna prosedyrane sa. ein kan få auka talet på trombolyse Andel pasienter med tykktarmskreft som får behandling innen 20 virkedager Norsk pasientregister % Feilkjelde i å splitte om tilvisingsperioden i pasientfoløpet. Denne feilkjelda reknar vi med å eliminere i Svak nedgang i talet på tjukktarmspasientar. Svak positiv utvikling i delen pasientar behandla innan 20 dagar. Landsgjennomsnittet ligg på >60%, HMR på >70%. Andel pasienter med lungekreft som får behandling innen 20 virkedager Norsk pasientregister 50 82, MEN sjå kommentar "55.6" MEN sjå kommentar 80 % Feilkjelde i å splitte om tilvisingsperioden i pasientfoløpet. Denne feilkjelda reknar vi med å eliminere i Talmaterialet kan vanskeleg seie noko valid om Helse Møre og Romsdal som behandlingsstad, då utgreiing/behandling går føre seg på ulike sjukehus (HMR og St.Olav). Det er meir nyttig å sjå på regionale tal for denne indikatoren i så måte. Andel pasienter med brystkreft som får behandling innen 20 virkedager Norsk pasientregister 70,7 77, Feilkjelde i å splitte om tilvisingsperioden i pasientfoløpet. Denne feilkjelda reknar vi med å eliminere i % Nedgang i talet behandla innan 20 dagar. Ventetida har auka litt, og dette kan skuldast at talet på pasientar til behandling har auka mykje i perioden frå januar til juli. Andel forløsninger foretatt ved keisersnitt totalt, og andel keisersnitt utført hhv. som øyeblikkelig hjelp og planlagt (elektivt) Helsedirektoratet For heile 2012: 17.0%, 470 keisarsnitt; 11.3%Ø-hjelp, 5,7% elektive For heile 2013: 16.2%, 454 keisarsnitt; 10.9% Ø-hjelp, 5.7% elektive For vidare forbetring har alle fødeavdelingane vorte innmelde i eit nasjonalt gjennombrótsrprosjekt om keisarsnitt i regi av Norsk gyn. Foreining, med oppstart på hausten. Det er klare skilnader mellom fødeavdelingane, utan at dette kan forklarast medisinsk, men det har vore ie positiv utvikling gjennom heile 2013 mtp. utjamning av frekvens av keisarsnitt. Styringsparametre Datakilde Tiltak iverksatt for å oppnå bedre resultat Fødselsrifter (sfinkterruptur) grad 3 og 4 MFR 2,10 % 2,20 % KK HMR hadde i 2013 ein samla frekvens av alvorlege fødselsrifter på 1,41 % og totalt 33 stk. mot høvesvis 2,23 % og totalt 51 stk. i Andel årsverk i psykisk helsevern for voksne fordelt på henholdsvis DPS og sykehus Styringsparametre Datakilde Helsedirektoratet (SSB) N/A mai.13 N/A nov.13 Etter styrevedtak 2012/12 om etablering av Søre Sunnmøre DPS blir det 57 % av årsverk på DPS, og 43 % på sykehus, fra Vi har i 2013 hatt et stort press på de lukkede sjukehusseksjonene. Det har vært et svært høyt belegg og en krevende pasientsammensetning. Dette har medført at vi ikke har kunnet overføre ressurser fra sjukehuspsykiatrien til DPS. Vi har imidlertid flyttet et ambulant team organisatorisk fra sjukehusseksjon til DPS.Det jobbes nå med å redusere antall åpne sjukehussenger og overføre ressurser til DPS (4 senger i Ålesund). Det forventes at dette gjennomføres i løpet av Tiltak iverksatt for å oppnå bedre resultat Prevalens av sykehusinfeksjoner Folkehelseinstituttet Dette er gjennomført Dette er gjennomført Styringsparametre Datakilde Mål Registrering lovgrunnlag psykisk helsevern voksne Norsk pasientregister HSM: 12.9 HNR:1.1 N/A 100 % Tiltak iverksatt for å oppnå styringsmålet Innføring av MyWayToPas hausten 2013 gjer at ein no får sikrare registrering av dette. Det har vore fokus på dette i opplæringa av systemet, og ein ser ei forbetring. Men ein er ikkje heilt der ein vil vere enno. Vurdering av måloppnåelsen: Er målet nådd? Hvis nei, hvorfor ikke? Ikkje heilt i mål, men har fokus på dette. Nytt system. Styringsparametre Datakilde Tiltak iverksatt for å oppnå bedre resultat 30 - dagers overlevelse etter innleggelse for lårhalsbrudd Helsedirektoratet 91,5 91,7 Helse Møre og Romsdal vart skipa i juli Ein finn ikkje noko av dei fire sjukehusa i fylket med avvik frå referanseverdien for hoftebrót i dette materialet 30 - dagers overlevelse etter innleggelse for hjerteinfarkt Helsedirektoratet 87,9 87 Ikkje avvik frå ref.verdi hjarteinfarkt 30 - dagers overlevelse etter innleggelse for hjerneslag Helsedirektoratet 86,1 85,7 Ikkje avvik frå ref.verdi hjerneslag 30 - dagers risikojustert totaloverlevelse Helsedirektoratet 95 95,1 Ålesund sjukehus har signifikant betre 30-dagars overleving uansett årsak (hjarteinfarkt, hjerneslag, hoftebrót). Og betre indikasjon enn referanse for føretaket (2011) uansett årsak. Andre sjh. på landssnittet. Andel tvangsbehandlingstiltak (antall per innbyggere > 18 år) Helsedirektoratet; SAMDATA rapport N/A N/A Ikkje tal for 2013 på Sunnmøre, men nordfylket har nådd sine krav om reduksjon på 5%. Variasjon i bruken mellom nord og sør, dette vil ein sjå vidare på. Sjå elles tekstleg rapportering. Andel reinnleggelser innen 30 dager for pasienter med schizofreni Norsk pasientregister N/A N/A Tre pasientar på Sunnmøre står for ein 2013-tal: Nord:19% Sør: 34% stor del av re-innleggingane Andel tvangsinnleggelser (antall per innbyggere i opptaksområdet) Norsk pasientregister N/A N/A Jamt fokus på dette i klinikken tal: Nord: 5% Sør: 5% Publisert _READONLY

118 Side 3 av 6 Styringsparametre Datakilde Pleiepersonalet Informasjon Legene Pårørende Organisering Pasientsikkerhet Standard Ventetid Samhandling Utskrivning Brukererfaringer for inneliggende pasienter som får behandling i somatiske sykehus. Gjennomsnittsskårer på indeksene for hver helseregion. Skala 0-100, der 100 er best). Kunnskapssenteret (Nasjonale brukererfaringsundersøkelse) Publisert 2013 Styringsparametre Datakilde Brukererfaringer svangerskap/føde/barsel Kunnskapssenteret (Nasjonale brukererfaringsundersøkelse) Kortversjonen er at brukarane stort sett er fornøgde med svangerskaps- og fødselsomsorga, men har dårlegare erfaringer med barselomsorga på sjukehusa. HMN scorar best av RHFa og i HMR er det Volda sjukehus som har den beste scoren.kk HMR har planlagt å bredde pasientforløpet "Barseltida ved Kvinneklinikken" frå Ålesund til Kristiansund, Molde og Volda i Dette meiner ein vil skape forbetring i både faktisk og pasientopplevd kvalitet. Ein vil også jobbe med fleire av dei andre funna i denne PasOpp-rapporten. Alt frå 2013 Styringsparametre Datakilde 2012 Mål Antall gjennomførte journalundersøkelse etter GTTmetoden, i tråd med pasientsikkerhetskamapnjensføringer Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 20 journalar pr. sjukehus 100 % pr. mnd. Tiltak iverksatt for å oppnå styringsmålet Fokus på kampanjen, etablering av team, prioritert Vurdering av måloppnåelsen: Er målet nådd? Hvis nei, hvorfor ikke? Målet er nådd Andel helseforetak som rapporterer data om ulykker og skader til NPR Norsk pasientregister Vanskeleg å setje opp 100 % prosentandel Akuttmottak har rutinar og prosedyrar i orden, og er mellom dei beste i landet. Denne registreringa bør breiddast til fleire poliklinikkar. Målet er delvis nådd. Ein bør vurdere om fleire skal registrere. Antall helseforetak som har utarbeidet ernæringsstrategi Andel DPS som dekker akuttberedskap ut over normal arbeidstid Antall gjennomførte mini-metodevurderinger som er sendt til Kunnskapssenterets database helseforetak Vanskeleg å setje opp 100 % prosentandel helseforetak Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Vanskeleg å setje opp prosentandel. 50% i føretaket?? Ingen Alle HMR har rutinar for dette, men kan verte meir sameina innan føretaket. Etablert på Sunnmøre, ikkje i nordfylket, anna enn ved Knausen i Molde. Reorganisering av prosedyreverkty (EQS) for å samle praksis. Ynskjer å etablere same praksis i nordfylket. Målet delvis nådd _READONLY

119 Side 4 av _READONLY

120 Side 5 av _READONLY

121 Side 6 av _READONLY

122 Saksframlegg Utkast til styret si årsberetning for 2013 Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2014/13 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Anne Strand Alfredsen Larsen Arkivreferanse: 2011/421 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal tek utkast til årsberetning for 2013 til vitande Ålesund Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg: Utkast til styret si årsberetning for 2013

123 2 Saksutgreiing: Vedlagt følgjer utkast til styret si årsberetning for Endeleg godkjenning av årsoppgjeret (styret si årsberetning og årsrekneskapen) vert gjort i mars-møtet, jamfør brevet om årsoppgjer. Aktuelle endringar vil verte innarbeidde i endeleg årsberetning.

124 STYRET SI A RSBERETNING FOR 2013

125 Innhald 1 Innleiing Vår verksemd Selskapsstruktur og organisering Styret for Helse Møre og Romsdal HF Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Intern organisering administrerande direktør og stabsleiarar Styring, strategi og utvikling Styring Strategi Rullering av strategi Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal IKT-strategi Oppgåver i Pasientbehandling Somatiske tenester Psykisk helsevern Samhandling Utdanning av helsepersonell Forsking, utvikling og innovasjon Årsrekneskap Føretaket si økonomiske utvikling Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Kontantstraum Investeringar Framleis drift Framtidsutsikter for Helse Møre og Romsdal Arbeidsmiljø Sjukefråver, skadar og ulukker Likestilling og diskriminering Ytre miljø Energi

126 11.2 Avfall Transport Innkjøp Disponering av årsresultatet

127 1 Innleiing Helse Møre og Romsdal HF er organisert under Helse Midt-Norge RHF (eigar), og dekkjer primært behovet for spesialisthelsetenester for innbyggjarane i dei 36 kommunane i fylket med ein folkesetnad på knappe menneske (med unntak av Rindal, som høyrer til 20132St.Olav innanfor somatikken). Føremålet er å sørgje for at folkesetnaden har tilgang til gode og likeverdige spesialiserte helsetenester når ein treng det, uavhengig av alder, kjønn, bustad, økonomi eller etnisk bakgrunn 1.1 Vår verksemd Hovudoppgåvene til Helse Møre og Romsdal er pasientbehandling, forsking, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasientar og pårørande. Føretaket får oppdrag frå Helse Midt-Norge medan det er Helse Midt Norge som har det samla sørgje for -ansvaret og skal sikre folkesetnaden eit tilbod om spesialisthelsetenester. Som del av Helse Midt-Norge, har Helse Møre og Romsdal verdiane Kvalitet, Tryggleik, Respekt, og visjonen På lag med deg for helsa di. Det er stor geografisk spreiing av institusjonane i Helse Møre og Romsdal. Føretaket er samansett av Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Molde sjukehus og Kristiansund sjukehus, og ei rekkje mindre institusjonar: Mork Rehabiliteringssenter, Aure Rehabiliteringssenter, Kristiansund Distrikstpsykiatriske senter (DPS) med poliklinikk Halsa, Molde DPS/Knausensenteret, Volda DPS, Sjøholt DPS, Ålesund DPS og Sunndal distriktsmedisinske senter (i samarbeid med Sunndal kommune). Helseføretaket har også ansvar for ambulanseog naudmeldetenesta i opptaksområdet. Helse Møre og Romsdal disponerer ressursar på om lag 4,9 milliardar kroner, og over 4000 stillingar/årsverk, og over 6000 tilsette. Helse Møre og Romsdal er den største verksemda i Møre og Romsdal. Helse Møre og Romsdal har føretaksadresse og hovudadministrasjon i Ålesund. 1.2 Selskapsstruktur og organisering Styret for Helse Møre og Romsdal HF Styret for Helse Møre og Romsdal vart oppnemnt og hadde sitt første møte same år. Styret har hatt 10 møter i 2013, har handsama 85 saker og har desse medlemmane: John Harry Kvalshaug, styreleiar Petter Bjørdal, nestleiar Britt Sølvi Flem Svein Anders Grimstad Kirsti Slotsvik Yvonne Wold Torbjørg Vanvik (eigarrepr.) Charles Austnes (tilsettrepr.) Knut Ivar Egset (tilsettrepr.) Trine Bruseth Sevaldsen (tilsettrepr.) Harald Topphol (tilsettrepr.) 3

128 Styret gjennomførte si eigenevaluering i styremøte 20. mars 2013, sak 2013/22, evaluering av administrerande direktør vart gjort i styremøte 14. november 2013, sak 2013/ Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF har hatt ni møter i 2013, og har handsama 75 saker. Desse har vore medlemmar i brukarutvalet i 2013 Hanne-Lilian Søvik, leiar Karsten Aak, nestleiar Edgar Bæverfjord Ingrid Løset Hilde Marie Kleiven Kari Samdal Daniel Ask Johannes J. Vaag Jakob Strand Styret i Helse Møre og Romsdal oppnemnde i styresak 2013/75 følgjande som medlemmar i brukarutvalet, med funksjonstid for perioden : Karsten Aak, leiar Hanne Lilian Søvik, nestleiar Hilde Marie Kleiven Ann Helene Skare Ingrid Løset Kåre Steinsvik Torbjørn Vorpenes Jakob Strand Inger Nossen Sandvik Intern organisering administrerande direktør og stabsleiarar Administrerande direktør er Astrid J. Eidsvik. Leiargruppa har følgjande samansetjing: Astrid J. Eidsvik Adm. direktør Helge Ristesund, Ass. direktør Odd Veddeng, Fagdirektør Heidi Nilsen, Økonomidirektør Olav Finnøy Personaldirektør Britt Valderhaug Tyrholm, Samhandlingssjef (ny frå ) Espen Remme, Strategi- og utviklingssjef Trine Kvalheim, Kommunikasjonsdirektør (ny frå ) Mona Aagaard-Nilsen, Drift- og eigedomssjef (ny frå ) 4

129 2 Styring, strategi og utvikling 2.1 Styring Gjennom styringsdokumentet stiller Helse Midt-Norge RHF til disposisjon dei midlane som er løyvde til Helse Møre og Romsdal HF for aktuelt år, og pålegg helseføretaket å utføre oppgåver og gjennomføre styringskrav innan gitte rammer og ressursar. Vidare skal oppgåvene gjennomførast i tråd med verdiane tryggleik, respekt, kvalitet. Helse Møre og Romsdal HF skal levere tenester til folkesetnaden i tråd med rammer og krav som vert stilte i lover og føreskrifter av myndigheitsorgan og Helse Midt-Norge RHF. Oppdragsdokument frå Helse- og omsorgsdepartementet, styringsdokument og føretaksprotokoll(ar) frå regionalt helseføretak utgjer den samla styringsbodskapen for helseføretaka. 2.2 Strategi Helse Midt-Norge har følgjande strategimodell, Strategi 2020: -med følgjande strategiske grep: 1. Auka tilgjenge til tenestene for å sikre likeverdige tenester 2. Standardisere 3. Ta i bruk pasientane sine eigne ressursar 4. Sikre berekraftige fagmiljø både regionalt og lokalt 5. Vri ressursbruk frå drift til investering, forsking og utvikling Dei strategiske grepa skal gi føringar for utviklingsarbeid og gi grunnlag for betre utnytting av ressursar og ei berekraftig utvikling av spesialisthelsetenesta. 5

130 2.2.1 Rullering av strategi 2020 Helse Møre og Romsdal har allereie gjort eit omfattande arbeid kring oppfølging av Strategi 2020, med effekt av tiltaka hovudsakleg i Det vidare arbeidet med oppfølging av strategien, har vore, og vil vere, gjennom prosessane førte i arbeidet med utviklingsplanen for føretaket. Ein har mellom anna starta opp ein omfattande prosess kring gjennomgang og vurdering av funksjonsdelinga i fylket som eit ledd i dette, og som ein del av oppstart for tidlegfaseplanlegging for nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal. Sjå vidare om Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal. Styret i Helse Møre og Romsdal handsama rulleringa av Strategi 2020 hausten 2013 der ein svarer for korleis ein arbeider med dei strategiske grepa, og korleis ein planlegg å implementere dei i vidare dagleg drift. 2.3 Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal Arbeidet med Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal starta opp i Det er utvikla ein heilskapleg modell for kva som ligg i dette arbeidet. Figur 2.2: Heilskapleg modell for utviklingsplanen i Helse Møre og Romsdal Utviklingsplanen skal sikre langsiktige løysingar for å oppnå eit helsemessig godt og samfunnsøkonomisk effektivt sjukehustilbod til innbyggjarane i føretaket sitt ansvarsområde. Modellen viser planen i sentrum med brukarbehova som den viktigaste målsetjinga, slik også kravet er i lova om spesialisthelsetenesta. Modellen tydeleggjer overordna nasjonale og regionale føringar som styrande for verksemda vår, og også korleis innsatsfaktorar spelar ei rolle for korleis ein klarer å levere kvalitativt gode og framtidsretta 6

131 tenester i tillegg til at samarbeid med andre aktørar er avgjerande for at helseføretaket kan levere tenester i tråd med dei krava som er stilte. Utviklingsplanen har vore eit satsingsområde også i I februar vedtok styret oppstart av tidlegfaseplanlegginga av nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal, som er definert som det øvste prioriterte investeringsprosjektet i Helse Møre og Romsdal. Arbeidet med tidlegfasen er organisert som følgjer: Figur 2.3: Organisering av tidlegfasen for nytt felles akuttsjukehus Målet for idéfasen er, på grunnlag av vedtatt utviklingsplan, å identifisere mogelege, prinsipielle løysingar på behovet for trygge, likeverdige, tilgjengelege og kvalitativt gode spesialisthelsetenester for innbyggjarane i Nordmøre og Romsdal, i tett samarbeid med andre aktørar i føretaket og regionen. Styret har i fleire saker gitt si tilslutning til at ein må gjennomføre ei samla oppgåve- og funksjonsdeling for heile føretaket, noko ein har lagt ned mykje arbeid i gjennom Dette viser seg å vere eit svært krevjande oppgåve, som ein ikkje har kome i mål med. Det er lagt overordna politiske føringar frå regjeringa om at det ikkje kan gjennomførast endringar på grunn av økonomiske omsyn før Nasjonal Sykehusplan er handsama av Stortinget. 2.4 IKT-strategi Helse Møre og Romsdal koordinerer arbeidet sitt internt etter dei vedtak Helse Midt-Norge knyter til IKT-strategien for føretaket. Styret i Helse Møre og Romsdal har handsama aktuelle saker kring dette temaet, og føretaket er representert i ulike grupper der strategien vert lagt. Når det gjeld stetting av krav til deltaking i driftsstyre i HEMIT, har Helse Møre og Romsdal følgt opp dette. 7

132 3 Oppgåver i 2013 Hovudtyngda av styresakene i 2013 har omhandla utviklingsplanen for føretaket, budsjett og økonomi. I tillegg har ein hatt ei rekkje høyringssaker og rapportering i tillegg til orienteringssaker. I februar vart det gjort styrevedtak på oppstart av tidlegfaseplanlegginga av nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. Dette arbeidet har vore eit satsingsområde for Kommundelplanarbeidet kring tomteutgreiing for dei tre aktuelle vertskommunane for nytt sjukehus er også starta opp. Til utviklingsplanen ligg også arbeidet med å identifisere moglege, prinsipielle løysingar på behovet for trygge, likeverdige, tilgjengelige, berekraftige og kvalitativt gode spesialisthelsetenester for innbyggjarane i Møre og Romsdal i tett samarbeid med andre aktørar i føretaket og regionen. Styret har i fleire saker gitt si tilslutning til at ein må gjennomføre ei samla oppgåve- og funksjonsdeling for heile føretaket, noko som viser seg å vere ei krevjande oppgåve og som ein har lagt ned mykje arbeid i gjennom Helse Møre og Romsdal har hatt store utfordringar i 2013, og står framfor monalege oppgåver komande år. Ein har hatt lav grad av måloppnåing på dei økonomiske tiltaka, og utfordringane er særskilt knytte til fagleg og økonomisk drift av fire akuttsjukehus. Ved utgangen av 2013 er det ingen av klinikkane i føretaket som kan vise til overskót i drifta. Sidan juni månad har det vore ei svært negativ utvikling, med lågare inntekter og auka kostnader knytte til lønn og varer. 4 Pasientbehandling Gjennom styringsdokumentet stillast det ulike krav til Helse Møre og Romsdal i tråd med hovudoppgåvene våre. Til pasientbehandlinga ligg det 16 ulike satsingsområde. Innanfor desse områda, finn ein ma. dei nasjonale kvalitetsindikatorane som gir eit indirekte mål på kvaliteten i struktur, prosess eller resultat. 4.1 Somatiske tenester Innan somatiske tenester har det generelt vore lågare pasientbehandling, målt i DRG-poeng (aktivitetsmål relatert til opphald og mål på pasienttyngde), enn kva som var planlagt i den einskilde klinikk. Kvalitetsindikatorane er i fokus for helseføretaket, og ein ser ei forbetring på fleire område i høve til føregåande år. Ein er likevel ikkje heilt i mål, men både for ventetider, fristbrót og korridorpasientar er trenden positiv. Alle fire sjukehusa har resultat likt med landsgjennomsnittet eller betre for 30-dagars risikojustert totaloverleving. Arbeid med pasientforløp er viktig for å sikre likeverdige helsetilbod og kvalitet i tenestene. Dette har vore i fokus i føretaket over fleire år, og ein held fram med dette arbeidet innan ulike område. Kvaliteten i tenestene har også gjennom året fått auka merksemd gjennom diverse tiltak der ein i større grad har involvert styret direkte, og ein har synleggjort avvik og korrigerande tiltak som ledd i forbetringsarbeid og pasientsikkerheitsarbeid. Deltaking i den nasjonale pasientsikkerheitskampanjen har vore høgt prioritert. 8

133 4.2 Psykisk helsevern Innan psykiatrien har ein hatt ei auke i polikliniske vekta konsultasjonar (høve mellom ulike konsultasjonstypar), noko som er i tråd med målsetjingane om samla aktivitetsauke, då særskilt innan poliklinisk aktivitet. Distriktspsykiatriske senter er ein nøkkelstruktur for utvikling av tenestene på feltet og framover vil det vere naudsynt å integrere den nye Klinikk for rus- og avhengigheitsbehandling på ein god måte for å halde fram med dette arbeidet. Psykisk helsevern skal i størst mogeleg grad vere basert på frivillegheit, og det skal leggjast til rette for brukarstyrte tilbod der det er høve til det. Ein har sterkt fokus på reduksjon i bruk av tvang, og har for nokre institusjonar i føretaket klart å redusere talet på tvangsinnleggingar i samsvar med målsetjinga på 5%. Innan tverrfagleg spesialisert behandling er det ikkje oppretta eigne brukarstyrte plassar på klinikknivå, men dette vert vurdert knytt til etablering av døgnseksjon i distriktspsykiatriske senter. Det er skildra eit behov for fleire døgnplassar for pasientar med rus og psykiatriske lidingar. Pr. i dag er det generelle brukarstyrte plassar i dei distriktspsykiatriske sentera, og pasientar som skal inn under tverrfagleg spesialisert behandling kan vere ei målgruppe til desse. Innan fagfeltet er det også viktig å ha eit godt samarbeid med 1.linjetenesta gjennom dei etablerte tverrfaglege teama. Frå årsskiftet 2013/2014 er Rusbehandling Helse-Midt Norge integrert som klinikk i dei ulike føretaka i regionen. 4.3 Samhandling Arbeidet med å etablere og vidareutvikle effektive lokale behandlingstilbod i samarbeid med kommunane og etablere heilskaplege pasientforløp er av hovudmålsetjingane i samhandlingsreforma. I 2013 har ein lagt planar for ein samhandlingsstrategi som skal setjast i verk gjennom Ein har kome godt i gong med arbeidet kring samarbeid med kommunane om etablering av døgntilbod om augeblikkeleg hjelp, og det er etablert eit distriktsmedisinsk senter i Sunndal i samarbeid mellom Sunndal kommune og føretaket. Ein vurderer behovet for fleire distriktsmedisinske senter eller andre former for desentraliserte spesialisthelsetenester i samarbeid med kommunane gjennom arbeid med samhandlingsstrategien. Ein har fullført revisjon av samhandlingsavtalane med kommunane. Helse Møre og Romsdal har god kommunikasjon med kommunane og har på det jamne informasjonsmøter med dei ulike regionråda der administrerande direktør og styreleiar tek del. 5 Utdanning av helsepersonell Rett kompetanse på rett stad til rett tid er eitt av måla i Strategi I framtida er det viktig å sikre rekruttering og robuste fagmiljø. Dette har vore gjennomarbeidd i samband med utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal og i arbeidet med rekruttering og robuste fagmiljø frå regionen si side. Ein ser føre seg store behov for kompetanseutvikling og opplæring i åra som kjem. Ein vil også kunne oppleve eit skift i typen kompetanse som trengs mot meir rettleiing og meir spesialisering, i tillegg til eit auka behov innan teknologifag. Helse Møre og Romsdal arbeider aktivt med å utvikle kompetanseplanar på klinikk- og avdelingsnivå. I 2013 har det kome på plass rutinar for tilsetjing av turnuskandidatar etter nye krav, og ein har auka talet på turnusplassar for fysioterapeutar i tråd med styringssignala. 9

134 Innan samhandling er kompetanseutveksling og oppbygging eit sentralt tema som ledd i samarbeidet mellom kommunane og føretaket. Ein har tilsett praksiskonsulentar som eit viktig bindeledd i dette arbeidet. I tillegg er det Tilgang til arbeidskraftressursar er eit viktig element i å sikre berekraftige fagmiljø, noko ein ma. kan oppnå gjennom reduksjon i sjukefråver. Helse Møre og Romsdal har jobba jamt med å redusere sjukefråveret, og dette ser ein resultat av i Jobb-/oppgåvegliding er også eit ledd i å byggje eit berekraftig fagmiljø for framtida. Dette er noko Helse Møre og Romsdal utfører ved ulike einingar, og har planar om å utføre ved andre. Det er søkt om prosjektmidlar frå regionen til denne typen arbeid og ein har gjennom dette starta opp prosjekt på sju ulike område. 6 Forsking, utvikling og innovasjon Rullering av ny handlingsplan for forsking er sett i verk, og ein har ei rekkje prosjekt gåande i føretaket. Ein har etablert samarbeid med ulike grupper både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Ein har innleia samarbeid innan innovasjon med høgskulane i fylket og SINTEF. Det er halde tre disputasar for PhD-grad i Helse Møre og Romsdal i 2013, og ein har hatt fleire publikasjonar i ulike former for tidsskrift og er i ulik grad involvert i medisinske studiar. 7 Årsrekneskap NB! Ein understrekar at årsrekneskapen ikkje er avslutta, og at teksten difor ikkje er ferdigstilt på området. Tala kan også verte endra. 7.1 Føretaket si økonomiske utvikling Helse Møre og Romsdal hadde eit årsresultat på 29.2 mill. kroner i Det er lagt til grunn at eigenkapitalen i helseføretaka skal prioriterast framfor styrking av eigenkapitalen ved Helse Midt Norge RHF, jfr. styresak 3/11. Med bakgrunn i dette er inntektsramma for 2013 for helseføretaka auka totalt med 113 mill. kroner mot tilsvarande reduksjon i det regionale helseføretaket. For Helse Møre og Romsdal HF utgjer dette ein inntektsauke på 39,2 mill. kroner. Denne delen av inntektsramma vart fordelt mellom helseføretaka i brev av 13. januar Eigars styringsmål for 2013 var opphavleg eit overskot på 83 mill. kroner. Overskotskravet var knytt til finansiering av investeringar og nedbetaling av driftskreditt. Korrigert styringsmål etter korrigering for auka basisramme var eit overskot på mill. kroner. Rekneskapen viser eit overskot på 29.2 mill. kroner, noko som gjev eit resultat som er ca. 93 mill. kroner lågare enn eigars styringsmål. 10

135 Tabell 7.1: Årsresultat for Helse Møre og Romsdal Årsresultat HMR Opprinneleg styringsmål 2013 frå HMN Korrigert styringsmål auka inntektsramme (jan 2013) Korrigert styringsmål Avvik frå styringsmål Driftsinntekter Finansiering av spesialisthelsetenesta baserer seg i hovudsak på basisrammer, øyremerka driftstilskot og aktivitetsbaserte inntekter (eigedelar, poliklinisk refusjon og ISF refusjon). Sum driftsinntekter utgjer mill. kroner i Av dette utgjer internt sal ein minimal del. Driftsinntektene er samla 39.2 mill. kroner over budsjett. Dei pasientrelaterte inntektene viser ein svikt på 17.3 mill. kroner i høve til budsjett, mens pasientrelaterte tilskot/refusjonar (basisramme, mm.) viser ei meirinntekt på 43.6 mill. kroner. Det er inntektsført ein gevinst ved sal av anleggsmidlar på 11.6 mill. kroner, mens det under driftskostnader er kostnadsført tap på sal av anleggsmidlar på om lag 20 mill. kroner. 7.3 Driftskostnader Sum driftskostnader utgjer mill. kroner i Driftskostnadene er ca mill. kroner over budsjett. Lønn har ein meirkostnad på 5.1 mill. kroner i høve til budsjett. I dette talet ligg det ei innsparing på pensjonskostnader på 39 mill. kroner. Avviket på varekostnader var 56 mill. kroner, medan det var ein meirkostnad på andre driftskostnader tilsvarande 33.4 mill. kroner. Avviket på varekostnader skuldast mellom anna innkjøpte varer til medisinar ( 17 mill. kr), implantat ( 6.9 mill. kr) og laboratorierekvisita ( 6.8 mill. kr). Det var også eit budsjettavvik på innleige av helsepersonell frå firma ( 15.8 mill. kr) og fylkesandelar ( 16 mill. kr). Utgifter til ø hjelpsplassar i kommunane blei noko lågare enn budsjettert. Avviket i andre driftskostnader skuldast først og fremst auka kostnader til pasienttransport (15 mill. kr), tenestekostnader til Hemit (5.6 mill. kr) og vedlikehald, utstyr og driftsmateriell (9.8 mill. kr). Kostnadsført tap på sal av anleggsmidlar på om lag 20 mill. kroner er også ført her. I rekneskapen er det ei innsparing på annan kostnad. 7.4 Driftsresultat Driftsresultatet for Helse Møre og Romsdal viser eit overskot på mill. kroner. Netto finanskostnader var på 0.68 mill. kroner. Likviditetssituasjonen er vanskeleg, og ved utgangen av året hadde Helse Møre og Romsdal eit trekk på konsernkredittkontoen på xx mill. kroner. Helseføretaket har ingen ekstraordinære inntekter eller kostnader. 7.5 Kontantstraum 7.6 Investeringar 7.7 Framleis drift I samsvar med rekneskapslova sin 3 3, stadfestar vi at rekneskapen er utarbeidd i samsvar med føresetnaden om framleis drift. Dette legg vi til grunn ut frå forventningar om ei 11

136 framtidig finansiering som er tilstrekkjeleg i høve til dei løpande driftskostnader som er naudsynte for å oppretthalde det aktivitetsnivået som frå eigaren si side krevjast av helseføretaka. Vidare legg vi til grunn for framleis drift den lovreguleringa av helseføretak som slår fast at helseføretak ikkje kan gå konkurs. 8 Framtidsutsikter for Helse Møre og Romsdal Kjem frå økonomi 9 Arbeidsmiljø Helse Møre og Romsdal har over 6000 tilsette og over 4000 årsverk. Av dei tilsette er 79.6% kvinner og 20.4% menn. Verksemda er fordelt på fire sjukehus, i tillegg til institusjonar for psykiatri og rehabilitering. Helse Møre og Romsdal skal gjennom målretta og systematisk HMS-arbeid skape helsefremjande arbeidsplassar. HMS-handlingsplan for 2013 har hatt ti hovudområde. Ein har endra noko på rapporteringsstrukturen og innført nytt system for elektronisk registrering av yrkesskadar. Arbeidsmiljøpris er delt ut, men arbeidsmiljødag er ikkje gjennomført. Ein har «revitalisert» AKAN-arbeidet. I høve til IA-handlingsplan har ein gjennomført tiltak som planlagt, og såleis kome i mål m.a. kring sjukefråver, seniortiltak, og gravide arbeidstakarar. 9.1 Sjukefråver, skadar og ulukker Sjukefråveret i Helse Møre og Romsdal var på 7,6 % i Tilsvarande tal for 2012 var 8,2 %. I Helse Møre og Romsdal vart det rapportert inn 208 mindre skadar, som er om lag same tal som åra før. Desse deler seg mellom skadar med fare for blodsmitte, truslar, vald og anna skade. I 2013 har vår interne bedriftshelseteneste saman med personalavdelinga og fagavdelinga, utarbeidd eit nytt system for melding av personskadar. Systemet vil kvalitetssikre alle meldingar om skadar. Det har ikkje vore ulukker med alvorlege personskadar i Likestilling og diskriminering Helse Møre og Romsdal har som mål å praktisere likestilling mellom kjønn, alder, kulturell bakgrunn og fagleg profesjon. Føretaket ynskjer å gi rom for utvikling av alle medarbeidarar som vil ta aktivt del i utviklinga av føretaket. Den tradisjonelle dominansen av kvinner i pleieog omsorgsfaga gjer sitt til den totale kjønnsfordelinga i Helse Møre og Romsdal. Ved utlysing av leiarstillingar vert kvinner oppfordra til å søkje, og det er kome inn tre nye kvinner i leiargruppa i Leiargruppa er sett saman av ti klinikkar og åtte stabseiningar (inkludert administrerande direktør), av desse er ein klinikkleiar kvinne medan fire av stabsleiarane er kvinner. Administrerande direktør i Helse Møre og Romsdal er kvinne. Styret i føretaket er balansert i høve til kjønnsfordeling, med seks menn og fem kvinner, der styreleiar er mann. Helse Møre og Romsdal har opplæring i og har sett inn tiltak knytte til diskrimineringslova og diskriminerings og tilgjengelegheitslova. Helseføretaket vil halde fram med kartlegging, og 12

137 vil setje inn tiltak for betre tilgjengelegheit for rørslehemma og auke fokus på tilrettelegging av arbeidstakarar med funksjonshemming. Det er ikkje lønnsskilnader i Helse Møre og Romsdal basert på kjønn. Den gjennomsnittlege skilnaden kan forklarast med at kvinner er overrepresenterte i hjelpepleiar og assistentgruppene. Det er også fleire kvinner i utdanningsstillingar for legar, og det er framleis flest menn i legespesialiststillingar. Helse Møre og Romsdal har opplæring i og har sett inn tiltak knytte til diskrimineringslova og diskriminerings og tilgjengelegheitslova. Helseføretaket vil halde fram med kartlegging, og vil setje inn tiltak for betre tilgjengelegheit for rørslehemma, og auke fokus på tilrettelegging for arbeidstakarar med funksjonshemming. 11 Ytre miljø Helse Møre og Romsdal som organisasjon viser samfunnsansvar ved å vere ein aktiv aktør på miljøsida. Føretaket vil difor ha ei leiing og eit styringssystem som sørgjer for at ein legg minst mogleg press på det ytre miljøet gjennom eigne aktivitetar. Innføringsprosjekt i miljøleiing starta opp i 2013, og vil gå føre seg fram i perioden , så ein har såleis ikkje eit fullstendig miljøleiingssystem operativt enno Energi Tabell 11.1: Forbruk av energi i Helse Møre og Romsdal 2012 og 2013 Mengde Beløp Type energi Mengdeang Elektrisk kraft kwh Fyringsolje L Fjernvarme kwh Gass Fjernkjøling kwh Tabell 11.1 viser forbruket både i mengde og beløp for Helse Møre og Romsdal i 2012 og Av tabellen ser ein at det samla energiforbruket har auka frå 2012 til 2013, og at energikostnaden har auka med om lag 3.1 mill. kroner. Ein har nytta meir elektrisk kraft og fjernkjøling, og kostnadsauken er særskilt knytt til førstnemnde. Energiforbruket i bygningsmassen som er bygd i tidsrommet er sterkt varierande, og i tiltaka ein foreslår vil det vere ønske frå miljøprosjektet si side å prioritere tiltak med størst mogeleg miljøpotensiale. I eigen miljørapport frå prosjektet, vil energieffektivitet pr. hovudanlegg verte presentert med brukt kwh/ k.meter. Miljøprosjektet vil definere fleire tiltak utover 2014, i samarbeid med teknisk avdeling, for å finne gode og berekraftige tiltak som både stettar krav til økonomisk forsvarlegheit og som har miljømessig gevinst. Tiltak for å redusere energiforbruket: 13

138 Utskifting av ventilasjonsaggregat i sentral 6 ved Ålesund sjukehus Renovering av fyrhus ved Kristiansund sjukehus (delvis ferdig) Utskifting av gamle vindauge i fleire bygg Molde Lundavang/Kristiansund Måla for perioden for miljøleiinga: Bruk av fornybar energi aukast med 5% i løpet av 2015 Relativt forbruk av energi reduserast med 2 % i løpet av Avfall Tabell 11.2: Avfallshandtering i Helse Møre og Romsdal 2012 og 2013 Sortering og separat levering av desse avfallfraksjonane, mengde (tonn): Handtering av avfallet, og evt. andre kommentarar Avfall til attvinning Restavfall til forbrenning Avfall til energiattvinning er i år flytta opp i gruppa "avfall til attvinning" Papp og papir Glas 0 2 Bygningsavfall og treverk Kompost / matavfall Glas og metall 19 0 Elektronisk avfall Metall, blikk, plast og folie Smitteavfall og risikoavfall mv 53 0 Anna (spesifiser) Makulator 4 Hageavfall 3 Avfall til destruering eller anna handtering Restavfall Farleg avfall 7 9 Sum Tabell 11.2 viser avfallshandtering i Helse Møre og Romsdal, som har vore eit innsatsområde i fleire år. Rutinane på dei enkelte sjukehusa har fungert tilfredsstillande i Etter samanslåinga av føretaka i 2011, har ein lagt ned arbeid i å lage felles standardar for sortering og felles avfallsplan. Dette arbeidet vert avrunda i 2014 med etablering av ny kontrakt med for heile føretaket på alle lokasjonar. Elles vert brukte datamaskinar og mobiltelefonar vert leverte attende til innkjøpsleddet, som er lokal leverandør av det aktuelle utstyret. 14

139 Mål for : Restavfallsfraksjonen skal reduserast med 10% innan utgangen av 2015 Total avfallsmengde skal redusertast med 5% i løpet av Transport Tabell 11.3 viser transport i Helse Møre og Romsdal i 2012 og Kommentarar Utbetalte kjøregodtgjørelser i km Tal parkeringsplassar til tilsette Tal parkeringsplassar dei tilsette må betale for Liter bensin og diesel brukt i eininga sine bilar (eigd og/eller leigd) Del liter bensin / diesel som eininga kjøper klimakvoter for 0 0 Sum Omfattar kun bruk av private bilar i tenestekøyring I 2013 har føretaket arbeida i miljøprosjektet for å kartleggje mengda transportaktivitet fordelt på bil/fly og bruka av tenestebilar. Kartlegginga viser at ein kan erstatte ein del av intern reiseverksemd gjennom å vere medviten kring alternative møteplattformer som videokonferanse/lync-møter. I tillegg kan ein bytte ut diesel-/bensindrivne tenestebilar med elektriske, leggje tilrette for kollektivtransport og sykling til og frå jobb. Mål for : Delen av tenestereiser skal redusertast med 5% innan utgangen av 2015 Bruk av videokonferanser/lync-møter eller tilsvarande aukast med 10% i løpet av 2014 Delen av tenestebilar med fossilt brennstoff reduserast med 10% i løpet av

140 11.4 Innkjøp Tabell 11.4 viser oversikt over miljøomsyn i samband med innkjøp for Helse Møre og Romsdal i 2012 og 2013 Type avfall som vert generert Eininga har retningslinjer for vurderingar av miljøomsyn i tilskaffinga nei nei Del av innkjøpsvolum der det vert stilt krav til medlemsskap i returordning For kvar produktgruppe: *Del av tilskaffing der miljøkriterier, frå Difi eller andre, har vorte brukte ingen reg. * Andre typer miljøomsyn tatt i tilskaffinga ingen reg. * Del økologisk (mat, catering og kantine). ingen reg. Sum 0 0 Tabell 11.4 viser korleis Helse Møre og Romsdal tek omsyn til miljøet i tilskaffingar. Føretaket er i førebuing av «Innføring av miljøleiing», eit prosjekt som starta opp i Førebels har ein ikkje fokusert på innkjøp i prosjektet, men ein forventar at ein skal lage både tiltakspakkar og målsetjingar innan dette området i tiltaksperioden som er frå Helseføretaket set krav knytte til miljøomsyn i samband med alle anbod/konkurransar som vert utlyst. Det vert sett særskilte krav knytte til miljøomsyn i samband med dei fleste konkurransar som gjeld levering av tenester og i nokre av desse vert miljøkriterier frå mellom anna Difi brukt i evalueringa av tilboda. 12 Disponering av årsresultatet Kjem frå økonomi. 16

141 Saksframlegg Forsknings- og utviklingsarbeid i Helse Møre og Romsdal HF 2013 Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2014/14 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Berit Kvalsvik Teige Arkivreferanse: 2014/17 Forslag til vedtak: Styret for Helse Møre og Romsdal HF tek orienteringa om forsking og utviklingsarbeid i Helse Møre og Romsdal HF i 2013 til vitande. Ålesund, 20. februar 2014 Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg: 1. Forskingsmelding Helse Møre og Romsdal HF Handlingsplan for forskning Helse Møre og Romsdal Status handlingsplan 4. Prosedyre - Roller og ansvar ved forsking i Helse Møre og Romsdal HF

142 2 Saksutgreiing: Vedlagt følgjer Forskingsmelding for Helse Møre og Romsdal HF for 2013 med vedlegg. Forskingsmeldinga omhandla eit oversyn over FOU-seksjonen, økonomi og resultat, status og vidare utvikling. Det vert i tillegg ei munnleg orientering i styremøte om forsking og utviklingsarbeidet i helseføretaket.

143 Forskingsmelding Helse Møre og Romsdal 2013

144 Innhald Forsking i Helse Møre og Romsdal 2013: Oversyn 3 Avgrensing 4 Generelt 4 Det går framover 4 Ambisjonar 4 Kompetanse = grunnmuren i HMR 5 Organisasjon og administrasjon 5 Forskingsutvalet 6 Økonomi og resultat 7 Forskingsmidlar totalt til HMR 8 Budsjett og regnskap 8 Kort om forskingsaktiviteten i HMR Forskingsaktivitetar i HMR samanlikna med ST. Olav 9 (Det Medisinsk Fakultet - DMF) og Helse Nord-Trøndelag (HNT) 2012 Forsking i Helse Møre og Romsdal: Status 10 Forsking 11 Innovasjon/utvikling 11 Framover 12 Kan vi bli best? 14 2 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2013

145 Forsking i Helse Møre og Romsdal 2013: Oversyn FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL

146 Avgrensing Sidan 2001 har helseføretaka hatt forsking og utdanning som to av sine fire lovpålagde oppgåver. Dei overordna føringane for forskingsaktivitetane vert lagde gjennom det årlege oppdragsdokumentet til dei regionale føretaka. For Helse Møre og Romsdal sitt vedkomande kjem oppdraget frå Helse- og omsorgsdepartementet via Helse Midt- Norge HF 1 (heretter HMN HF). FoU-seksjonen, som ligg under fagdirektøren og Fagavdelinga, har det administrative ansvaret for forsking, innovasjon/utvikling, utdanning, internopplæring/kursverksemd og lærlingordninga i Helse Møre og Romsdal (heretter HMR). Denne årsmeldinga fokuserer kun på forsking og innovasjons-/utviklingsarbeidet (FoU-arbeidet) og ikkje på dei andre ansvarsområda som ligg til Fagavdelinga/FoU-seksjonen. Denne årsmeldinga er vedlegg I til styresaka. Andre vedlegg til saka er: Vedlegg II: Handlingsplan for forsking Vedlegg III: Status handlingsplan for forsking Vedlegg IV: Roller og ansvar ved forsking i Helse Møre og Romsdal HF Generelt Gjennom forsking og innovasjon/utvikling (FoU-arbeid) skal HMR bidra til å få fram kunnskapsbasert og framtidsretta kunnskap om helse- og omsorgstenestene. FoU-arbeidet skal i seg sjølv ha høg kvalitet, og det skal bidra fagleg til kvalitetsheving i tenestene som vert ytt til pasientar og pårørande. FoU-arbeidet skal gjennomførast i samsvar med internasjonale og nasjonale lover og reglar, nasjonale føringar, regional strategiplan for HMN HF og HMR sin forskingsstrategi og handlingsplan. All medisinsk og helsefagleg forsking skal organiserast og utøvast med høg kvalitet på ein etisk forsvarleg måte. Forskinga skal være basert på respekt for menneskerettane og menneskeverdet til forskingsdeltakarane. Omsynet til velferd og integritet for deltakarane skal gå føre interessene til vitskapen og samfunnet. Det går framover HMR, som blei etablert 1. juli 2011, er ein heller ung organisasjon under parasollen HMN HF. Konsekvensen av etableringa av HMR vart etablering av ein felles FoU-seksjon for føretaket. Seksjonen tilsette mellom anna den første forskingssjefen tidleg i Det å skulle bygge opp eit bærekraftig FoU-miljø i HMR er ikkje gjort i ei snarvending. Det byr også på utfordringar å skulle bygge opp FoU-aktivitetar innanfor eit breitt spekter av fagområde og i samarbeid med klinikkar med til dels svært varierande ansvarsområde. Men i den korte perioden FoU-seksjonen har eksistert, har ein nå begynt å hauste fruktene av arbeidet som er lagt ned både i seksjonen og ute i klinikkane (sjå under). Ambisjonar HMR har på fleire område store utfordringar som ventar på å bli løyste. Drivkrafta i alt arbeidet som skal gjerast i føretaket framover er: Vi skal bli best. Når det gjeld forsking og innovasjon/utvikling så ønskjer HMR å bli best i hvert fall på nokre utvalde område. Gjennom dei såkalla infrastrukturmidlane vil ein bidra til å leggje grunnsteinen til nokre satsingsområder. Per dato har ortopedimiljøet i Kristiansund (leia av PhD/overlege Øystein Lian/Team Lian) fått midlar for tre år. Vidare har klinikk for rehabilitering (leia av klinikksjef Karl Arne Remvik) og eit miljø med utspring frå klinikk for kirurgi (og til dels medisin) i Ålesund og Molde - i samarbeid med Høgskolen i 1 Jf. Oppdragsdokument 2013 Helse Midt-Norge HF/ Styringskrav og rammer for Helse Møre og Romsdal. 4 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2013

147 Molde - fått midlar for eit år for å sy saman søknad til ei større infrastruktursatsing (leia av klinikksjef Kjell Erik Strømskag). Kompetanse = grunnmuren i HMR Både nasjonalt, regionalt og lokalt i HMR vert det peika på kor viktig det er å ha rett kompetanse på rett plass til rett tid. For framtida vil helsesektoren - saman med andre sektorar - måtte konkurrere om dei beste hovuda. Viktige føresetnadar for å kunne bygge Helse Møre og Romsdal som merkevare, ligg i det å rekruttere arbeidskraft med høg kompetanse samt å halde på og vidareutvikle denne kompetansen på ein best mogleg måte. Eit stort satsingsområde for føretaket/fou-seksjonen er difor å stimulere til at fleire tilsette gjennomfører mastergradsstudiar og PhD-grader. Ein ser det og som heilt vesentleg at HMR på ulike vis må bidra med tiltak for at forskingsinteresserte skal kunne forske også i arbeidstida. Organisasjon og administrasjon HMR er forskingsansvarleg institusjon for alle forskingsprosjekt som blir gjennomført i Møre og Romsdal, samt for dei deler av multisenterstudiar som blir gjennomført i helseføretaket. Ansvaret for FoU- satsinga er delegert til Fagavdelinga og FoU-seksjonen, klinikksjefane, avdelingsleiarar og prosjektleiar. FoU-seksjonen skal: I samarbeid med klinikksjefane halde oversikt over - og godkjenne klinikkovergripande forskingsprosjekt, multisenterstudiar, kvalitetssikringsstudiar, kvalitetsregister og andre register Leggje til rette for at medisinsk og helsefagleg forsking blir utført slik at omsyn til etikk, medisinsk- og helsefagleg forsvarlegheit, god vitskapleg metode, personvern og informasjonssikkerheit blir ivareteke i heile helseføretaket Leggje til rette for forsvarleg organisering, igangsetjing, gjennomføring, formidling, avslutning og etterforvalting av forskingsprosjekt FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL

148 Leggje til rette for at forskingsdata og humant biologiske materiale blir behandla på forsvarleg måte Syte for nødvendig forsikring av forskingsdeltakarar, der det ikkje blir dekt av pasientskadeerstatninga Rapportere om forsking i helseføretaket Leggje til rette for rapportering til regionale, nasjonale og internasjonale mynde og interessehavarar Syte for opplæringstiltak om forsking og forskingsaktivitet. I samarbeid med klinikksjefane halde oversikt over- og godkjenne klinikkovergripande forskingsprosjekt, multisenterstudiar og kvalitetssikringsstudiar Vedlegg III gir eit oversyn over dei andre aktørane sine ansvarsområde. Forskingsutvalet Forskingsutvalet er rådgjevande organ for direktøren i HMR. Arbeidet i utvalet tek utgangspunkt i dei overordna planane og strategiane for helseføretaket. Forsking og utviklingsarbeid skal stø primærverksemda i føretaket. Nært samarbeid med relevante fagmiljø regionalt, nasjonalt og internasjonalt er ein viktig del av arbeidet. Forskingsutvalet skal ha 12 medlemmer. Forskingssjefen er leiar for utvalet, og helsefagleg rådgivar er sekretær. Direktøren nemner opp 10 medlemmer for to år. Halvparten av medlemmene skal nemnast opp kvart år, og medlemer kan sitje fleire periodar. Brukarutvalet for HMR nemner ut ein medlem til utvalet. Medlemene i utvalet kan vere frå HMR, høgskular eller universitet og frå primærhelsetenesta i området. Ved samansetjing av utvalet vert det lagt vekt på forskingskompetanse og interesse for forsking. Ein ser det som vesentleg at utvalet har brei samansetjing frå ulike avdelingar og profesjonar i føretaket. Forskingsutvalet har slik samansetjing per : Forskingssjef Berit Kvalsvik Teige, leiar (frå ) Fagdirektør Odd Veddeng, (medlemskap følgjer stillinga) Adm. direktør Astrid J. Eidsvik (medlemskap følgjer stillinga) Professor NTNU/overlege Per Farup PhD/overlege Øystein Lian, sjukehuset Kristiansund PhD/overlege Egil Jonsbu, DPS Molde Einingsleiar Inger Stokke, sjukehuset Kristiansund PhD-student/psykologspesialist Henrik Sollie, BUP Kristiansund PhD/klinikksjef Torstein Hole, sjukehuset Ålesund PhD/overlege Solveig Roth Hoff, sjukehuset Ålesund Einingsleder Gro Birkeland, sjukehuset Volda Postdok/overlege John Olav Roaldset, sjukehuset Ålesund Einingsleiar Tordis Hovde, sjukehuset Molde PhD/psykolog Einar Leikanger, BUP Volda Fysioterapeut/brukarutvalet Daniel Ask Helsefagleg rådgjevar Bodil Røyset, sekretær Oppgåvene til utvalet er: Å ta initiativ til tiltak som kan støtte og stimulere forskings- og utviklingsarbeid i HMR i samsvar med forskingsstrategi for føretaket. Avgjere fordeling av midlar til støtte for forsking og utvikling i føretaket Gjere vedtak om støtte til masterutdanning når administrasjonen ber om det I tillegg blir utvalet halde orientert om: Støtte til mastergrader Oppfølging av saker som har vore oppe i utvalet Andre saker som gjeld forsking, innovasjon/ utvikling og utdanning Saker som har vore opp i ulike samarbeidsorgan for Helse Midt-Norge Utvalet har møte minst to gonger kvart år. Leiar v/sekretær kallar inn til møta. Protokoll frå møta blir offentleggjorde på Intranett snarast mogleg etter møta. Leiar for utvalet godkjenner protokoll før offentleggjering. Protokoll blir endeleg godkjend på neste møte i utvalet, og eventuelle rettingar blir tekne med i protokoll frå dette møtet. 6 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2013

149 Økonomi og resultat FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL

150 I følgje forskingsstrategien for HMN HF skal forskingsinnsatsen tilsvare 3 prosent av budsjettet for samarbeidsorganet. Av dette skal 2 prosent disponerast av samarbeidsorganet (HMN HF) og 1 prosent av føretaka. Den eine prosenten skal disponerast med 0,75 prosent til St. Olav og 0,25 prosent til fordeling mellom HMR og HNT. Forskingsmidlar totalt til HMR År HMR sin del av forskingsmidlane HMR brukte midlar Budsjett og regnskap Budsjett Faktisk brukt Budsjett Faktisk brukt Budsjett Kort om forskingsaktiviteten i HMR 2013 Kva Tilsette med PhD Ukjent Phd-studentar Disputasar Antal godkjende artiklar Artiklar nivå 2 5 antal Sjå under Sjå under Sjå under 7 Artiklar nivå 1 6, antal Sjå under Sjå under Sjå under 31 Publiseringspoeng 10,71 9,67 11,92 Ukjent 7 Doktorgradspoeng ,75 Ukjent 8 2 Resultatdel knytt til finansiering av forskinga, og overhead for lokale studiar, er ikkje tatt med i budsjett, men inngår i forskingsfond. Eventuell bruk, kostnad- og inntekts førast som en del av vanleg FoU-aktivitet. 3 Synleggjering av heile kostnadsbiletet knytt til FoU-aktivitet i HMR, kompliserast av aktivitet som, av ulike årsaker, ikkje spesifiserast i prosjektrekneskap. Vidare ar det kostnadsskapande element i all FoU-aktivitet forholdsvis flytande over tid. Det betyr ein asymmetri i forholdet mellom FoU-seksjonen sine (interne) økonomiske forpliktingar og tidpunkt for kostnad i rekneskap. Disse faktorane medfører at FoU-aktivitet ikkje åleine kan sjåast som ein funksjon av eit rekneskap. 4 Fram til 2013 var det annleis registreringssystem for fagartiklar. Dette gjer at det er vanskeleg å samanlikne tala før og etter Artiklar publisert i internasjonalt, høgt akta tidsskrift 6 Artiklar i godkjent fagtidsskrift 7 Ikkje ferdig registrert i CRIStin (Current Research Information System in Norway) 8 Tal ikkje tilgjengeleg per dato 8 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2013

151 Forskingsaktivitetar i HMR samanlikna med ST. Olav (Det Medisinsk Fakultet - DMF) og Helse Nord-Trøndelag (HNT) Kva St.Olav/NTNU HNT 2012 HMR 2012 PhD-studentar Mangler tall Mangler tall 17 Disputasar Antal godkjende artiklar 10 nivå 2 og 2 A Artiklar nivå 2 og 2A, prosent 20,3 25,4 26,3 11 Publiseringspoeng ,0 23,69 11,92 Internasjonalt samarbeid, prosentvis 13 32,9 33,9 18,4 Gjennom samarbeidsorganet HMN HF fekk HMR (des 2013) tildelt kr 7,5 mill til eit større forskingsprosjekt. Prosjektet, som har tittel Norwegian Spinal Stenosis Study (NSSS) 14, er ankra i ortopedimiljøet ved Ålesund sjukehus (PhD-student/overlege Erland Hermansen). Prosjektet som inkluderer 16 sjukehus/ ortopedimiljø i Noreg, skal i første omgang gå over fem år. 9 Ein har prøvd å få ut tal frå St.Olav og HNT men utan å lykkast 10 Fram til 2013 var det annleis registreringssystem for fagartiklar. Dette gjer at det er vanskeleg å samanlikne tala før og etter HMR hadde prosentvis større antal artiklar i høgt akta journalar enn både St. Olav og HNR 12 Publiseringspoeng (P) for den enkelte publikasjon i helse- og instituttsektorene regnes ut på følgende måte: = <publikasjonsform og kvalitetsnivå > * <forfatterandel> * <samarbeid>publiseringspoeng (P) for den enkelte publikasjon i universitets- og høyskolesektoren regnes ut på følgende måte:p = <publikasjonsform og kvalitetsnivå > * <forfatterandel>totalt antall publiseringspoeng for en institusjon fås ved å summere over alle P 13 Dess meir internasjonalt samarbeid dess betre økonomisk utbyte får ein på publiserte artiklar 14 Prosjektet skal gjøre en: Comparison on different surgical treatments for Lumber Spinal Stenosis. A randomized controlled trial comparing the clinical and radiological results using spinous process osteotomi, bilateral laminotomy and unilateral laminotomy with crossover. 16 ulike sjukehus i Norge er med i studien. FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL

152 10 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2013

153 Forsking i Helse Møre og Romsdal: Status Forsking Handlingsplanen for FoU i HMR tek utgangspunkt i HMN HF sin strategiplan for forsking og utvikling (Regional strategiplan for forsking og utvikling i Helse Midt-Norge ) og HMR sin Strategi Innhaldsmessig er handlingsplanen for forsking bygd opp med utgangspunkt i den overordna strategien for HMN HF for så å liste opp spesifikke mål og tiltak for HMR. Innovasjon/utvikling Fleire av dei overordna styringsdokumenta for Helse Midt-Norge og HMR legg til grunn at forsking, innovasjon og utvikling skal gi auka effektivitet og betre helsetenester i føretaket/helsesektoren. Det vert også framheva at ein treng innovative konsept som kan bidra til å møte utfordringane innan framtidas helsetenester. Per dato har HMR først og fremst prøvd å byggje opp infrastruktur og tenester/tiltak retta mot forsking samt bidra med midlar for å bygge opp mulege forskingsmiljø. Dette har, som det går fram over, skjedd gjennom utlysning og tildeling av forskings- og infrastrukturmidlar. Det er eit mål for HMR og FoU-seksjonen å leggje til rette for tiltak/prosessar/nettverksbygging der ein kan stimulere til at miljø i HMR får fram gode idear om aktuelle innovasjons-/ utviklingsprosjekt. Ei slik satsing kan i neste omgang danne grunnlag for å søke midlar til både organisatoriske og materielle innovasjonar blant anna gjennom framtidige utlysningar i ulike forskingsprogram eller gjennom samarbeid med sentrale partnarar lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL

154 Framover Korleis kan FoU-seksjonen medverke til at HMR skal bli best også på FoU? 12 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2013

155 FoU-seksjonen ønsker å bidra til vidareutvikling av eksisterande tiltak. Herunder: Auke forskingsaktiviteten på område føretaket kan bli god på Vidareutvikle infrastruktursatsinga Vidareutvikle PhD-kurset (frå hausten 2014 vil Helse Nord-Trøndelag være med på denne satsinga som likeverdig partnar) Bidra til sikker lagring av data i HUNT-databasen Utvikle endå betre rutinar for kvalitetssikring og oppfølging av tildelte midlar til utviklingsprosjekt (ca. 38 prosjekt er i gang) Utvikle endå betre rutinar for kvalitetssikring av etablerte forskingprosjekt (prosjektleiing, økonomistyring og kvalitetsikring av data) Utvikle og syte for endå betre vedlikehald av forskingsregister Sikre betre tilgang til fag- og forskingslitteratur Sikre at større andel av artikkelpengane blir ført tilbake til helseføretaket Sikre endå betre rutinar for forskingsformidling i eige føretak FoU-seksjonen satsar også på fleire nye tiltak. Mellom anna er ein i gang med å: Auke synleggjeringa av FoU-seksjonen gjennom å være meir aktivt ute i klinikkane Utvikle nye heimesider for seksjonen Oppgradere fagbiblioteka, der ein mellom anna vil legge til rette for studieceller og møtebord/ rom for mindre grupper forskarar/studentar (learning-hubs) Ha faste utedagar på sjukehusa (fagbiblioteka) der det er open dør. Slik kan ein kome tett på fagmiljøa samtidig som tilsette kan stikke innom for ein uforpliktande prat om forsking og utdanning Tilsetje ein person med spisskompetanse i kvalitetssikring, prosjektleiing og økonomistyring av større forskings- og utviklingsprosjekt I samarbeid med NTNU arbeide for å tilsette forskarar frå HMR i vitskaplege bistillingar ved NTNU Etablere oversikt/avtale med egne forskarar i føretaket om å være fadderar /rettleiarar til PhD-kandidatar (PhD-kurset) Etablere endå tettare samarbeid med høgskulane og Møreforsking kva gjeld forsking, innovasjon og utdanning Etablere endå tettare samarbeid med NTNU/HNT Her kan opplysast at sjukehusa i HMR involvert i større studium som går på inflammatorisk tarmsjukdom med utspring i NTNU-miljøet (DMF v/pro-dekan Bjørn Gustavsson/professor Arne Sandvik mfl.) Samarbeide tett med DMF/NTNU/St.Olav for å sikre kvalitet på PhD-søknadar/ forskingsprosjekt (det er framleis ei utfordring for HMR å få opp kvaliteten på PhD-søknadar/ forskingsprosjek-tsøknadar og HMR taper difor i konkurransen om midlar frå Samarbeidsorganet) Etablere enda tettare samarbeid med HNT blant anna om felles tilgang til elektronisk verktøy for søknadar om forskingsprosjekt, infrastrukturprosjekt, PhD-prosjekt mm. Satse systematisk på å få etablert innovasjons-/ utviklingsprosjekt og då i samarbeid med eksterne miljø både i eige fylkje, i HMN HF, nasjonalt og internasjonalt I samarbeid med HMN HF/høyskolane i Møre og Romsdal/andre vil ein prøve å få opp EU-søknadar Samarbeide med partnarar i Møre og Romsdal/ HMN HF for å få opp søknadar til VRI-programmet/HelseOmsorg21-programmet/ (som blir lista sommaren 2014)/andre aktuelle program Særskilde utfordringar: - å leggje organisatorisk og økonomisk til rette for forskingsfri for både PhD-studentar og etablerte forskarar - å sikre god nok kvalitet i prosjektleiing, økonomi- styring, kvalitetssikring og lagring av data av alle typer forskingsprosjekt - å sikre god nok kvalitet av prosjektsøknader og PhD-protokollar - å leggje til rett for og sikre god kvalitet av EU-søknader og søknader til større forskingsprogram i regi av Forskingsrådet mfl. - å sikre implementering og spreiing av forskingsfunn både internt i HMR og eksternt FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL

156 Kan vi bli best? Helse Møre og Romsdal skal yte god service og høg kvalitet for pasient og pårørande. For å sikre nettopp høg kvalitet i pasient- og pårørandebehandlinga treng føretaket både gode forskarar og høgt utdanna medarbeidarar. FoU-arbeidet i HMR er inne i ein god stim. Dagleg treff ein motiverte og engasjerte forskarar og forskarspirar som både ønskjer å vidareutdanne seg og å drive med forsking. Dette er medarbeidarar som skal bygge framtida og merkvara Helse Møre og Romsdal. Dette er medarbeidarar som ein må ta godt vare på fordi det er slike medarbeidarar Helse Møre og Romsdal treng for å bli best. Men - ein blir ikkje god åleine. For å bygge livskraftige forskings- og innovasjonsmiljø må Helse Møre og Romsdal spele på lag med livskraftige miljø i både Helse Midt Noreg HF og andre sterke forskingsmiljø i Norge og i utlandet. 14 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2013

157 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL

158 16 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2013

159 Handlingsplan for forsking Handlingsplan for forsking i Helse Møre og Romsdal HF

160 Innleiing Handlingsplanen tek utgangspunkt i Helse Midt-Norges forskingsstrategi og Helse Møre og Romsdals Strategi Vi har brukt malen frå Helse Midt Norges utkast til handlingsplan, med mål, strategi og tiltak. I starten av kvart kapittel er det referert til den regionale forskingsstrategien (markert med raster), og deretter kjem forslaga om mål og tiltak for Helse Møre og Romsdal. Nokre av måla er generelle, andre mål er konkrete tiltak som vi ønskjer på plass snarast mogleg. Dei generelle måla er markerte som kulepunkt, dei konkrete tiltaka er markerte med. Forskingsutvalet oppdaterer og endrar planen i samband med budsjettarbeidet kvar haust. Sist gjennomgått på møte i Forskingsutvalet i Helse Møre og Romsdal 7. november Innhald: Handlingsplan for forsking Innleiing... 2 Hovudutfordringar ved forsking i Helse Møre og Romsdal... 3 MÅL, STRATEGI OG TILTAK Kvalitet og forskningsaktivitet Ressurbruk Infrastruktur for forskning Organisering Forskningsforvaltning Forskningsformidling Innovasjon Handlingsplan for forsking i Helse Møre og Romsdal HF

161 Hovudutfordringar ved forsking i Helse Møre og Romsdal. Eit lite helseforetak kan ikkje greie å bygge opp gode forskingsmiljø innanfor mange fagområde. Difor vil vi lokalt bygge forskingsnettverk på tvers av faggrensene, og elles legge til rette for deltaking i regionale, nasjonale og internasjonale nettverk. Det er svært vanskeleg for forskingsprosjekta i Helse Møre og Romsdal å nå opp i konkurranse om eksterne forskingsmidlar som til dømes frå Samarbeidsorganet i Helse Midt-Norge eller Norges Forskningsråd. Det kan være fleire grunnar til dette, men det er vanskeleg for enkeltforskarar frå mindre sjukehus å konkurrere med store etablerte forskingsgrupper ved universitetessjukehus. Dette gjeld både i forhold til utarbeiding av prosjektsøknader, det å finne gode veiledarar som engasjerer seg til fulle i prosjekta, og i forhold til å ha eit miljø der ein kan arbeide med forsking. Helse Møre og Romsdal har allereie tilsette veiledarar for å hjelpe forskarar med prosjektsøknader og andre relaterte forskingsspørsmål. No arbeider ein også med å etablere større tverrfaglege forskingsgrupper innan ulike klinikkar og fagområde, gjennom utlysing av infrastrukturmidlar i tillegg til forskingsprosjektmidlar. På denne måten ønskjer ein å stimulere til, og tilrettelegge betre for forsking i Helse Møre og Romsdal. Ein ønskjer også på sikt å verte meir konkurransedyktige ved tildeling av eksterne forskingsmidlar. Siste åra har vi sett at forskarane som har fått tildelt midlar frå Helse Møre og Romsdal har vanskar med å få brukt dei som planlagt. Nokre avdelingar slit med å kunne gi forskingsfri fordi ein ikkje har vikarar som kan gå inn i det daglege arbeidet som forskarane har i klinikken. Ein vonar no at etablering av større forskingsgrupper skal gjere det enklare å lage systemer for forskingsfri i avdelingane. Ein vil også gå i dialog med avdelingar som ikkje søker om infrastrukturmidlar for å finne fram til tiltak som kan gjere det enklare å kombinere forsking og klinisk virksomheit Mål, strategi og tiltak Kvalitet og forskningsaktivitet. Forskningen i HMN skal holde et høyt nasjonalt nivå generelt og høyt internasjonalt nivå innen utvalgte områder. Forskningsaktiviteten i Helse Midt-Norge RHF skal i løpet av perioden øke til minst 450 ISI registrerte publikasjoner pr år, ved at alle HF øker sin aktivitet med 10 % hvert år. Foretaksledelsen har ansvar for å ivareta eksisterende forskningskompetanse og videreutvikle denne. Strategi Forskere skal konkurrere om forskningsmidler ut fra kvalitet, relevans og prosjektets gjennomførbarhet. HMN skal sette av midler til bestemte strategiske formål, med høye krav til kvalitet og gjennomførbarhet. Handlingsplan for forsking i Helse Møre og Romsdal HF

162 Mål og tiltak i Helse Møre og Romsdal. Byggje opp infrastruktur til forskingsstøtte med veiledarar, kurs og opplæring, nettverk for forsking, programvare, kontorplassar etc. Årleg avsetjing av forskingsmidlar over budsjettet til Helseforetaket i samsvar med retningslinene frå Helse Midt-Norge RHF. Saman med tildelte midlar generert frå artikkelproduksjon og midlar frå lokale forskingsfond, skal midlane brukast til: o Postdoc-stipend. o Støtte til forskings- og utviklingsprosjekt. o Støtte i samband med søknader om PhD-stipend, regionale postdoc-stillingar og større søknader om forskingsstøtte. o Infrastruktur for forsking. Forskingsprosjekt med medisinskfaglege-, sjukepleiefaglege- psykologiske- og andre tema knytt til aktivitetane i helseforetaket, skal ha likeverdig anledning til å få stønad til forskingog utvikling frå helseforetaket. Helse Møre og Romsdal vil legge vekt på å sikre kvinneperspektivet i relevante forskingsprosjekt, og ønskjer at forskingsgrupper skal ha med både menn og kvinner Det er ønskjeleg med minst eitt forskingsprosjekt som involverer helse- og/eller sosialsektoren i ein eller fleire kommunar. Det er ønskjeleg å alltid ha minst eitt forskingsprosjekt der samhandling med kommunehelsetenesta er del av problemstillinga. Minst eitt forskingsprosjekt skal innebere samarbeid med ein eller fleire av høgskulane i Møre og Romsdal. Kvalitetssikring av tildeling av omsøkte midlar skal skje ved hjelp av vitskapleg komite med kompetanse som er høveleg for prosjektsøknadene ein får inn. Tilby opplæring i utvikling av prosjekt frå ide til protokoll. Tilby frikjøp for deltakarar i kurset. Tilby opplæring til forskarane i bruk av den nasjonale forskaradatabasen Cristin. Tilsette statistikar i 20% stilling. Tilsette forskingsassistentar der det er tenleg. Strategi Forskningsmiljøene i lokale foretak må styrkes slik at aktiviteten kan øke med 10 % årlig. Mål og tiltak i Helse Møre og Romsdal HF. Ved rekruttering av leiarar på ulike nivå, og til kliniske stillingar skal ein også legge vekt på vitskapleg kompetanse. Helse Møre og Romsdal HF skal krediterast når foretaket har støtta forskaren/forfattaren. Alle skal bruke Helse Møre og Romsdal HF som adresse, eventuelt med klinikk- og/eller avdelingstilknyting i tillegg. Helse Møre og Romsdal skal oppnå minst 13 publikasjonspoeng i 2013 etter rapporterte resultat i Cristin. Samarbeid med personal om veklegging av vit. kompetanse Det bør gjevast støtte til postdoc- eller PhD-stipendiatar i samla minst to årsverk i Minst to mastergradsoppgåver skal presenterast på regionale, nasjonale eller internasjonale konferansar kvart år. Minst 50 presentasjonar på regionale, nasjonale- og internasjonale fagkongressar og seminar i Handlingsplan for forsking i Helse Møre og Romsdal HF

163 Strategi HMN skal prioritere forskningssvake områder og tverrfaglig forskning med betydning for klinisk praksis. Mål og tiltak i Helse Møre og Romsdal HF. Helse Møre og Romsdal vil stø forskarar med interesse for forskingssvake område, og støtte eventuelt samarbeid med nasjonale og internasjonale nettverk innanfor området. Strategi Andelen helsepersonell som utdannes og rekrutteres til forskning skal øke. Mål og tiltak i Helse Møre og Romsdal HF. Helse Møre og Romsdal vil og vurdere å stø forskarar fram til PhD-grad med lokale forskingsmidlar. Helse Møre og Romsdal vil leggje til rette for at tilsette kan søkje PhD-stipend via samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og NTNU. Helse Møre og Romsdal vil legge til rette slik at PhD-stipend kan kombinerast med utdanningsstillingar og kliniske stillingar. Avdelingssjefar må legge til rette for at kompetansen til personale med PhD og mastergrad blir brukt i forskings- og fagutviklingsprosjekt som er viktige og nyttige for avdelinga og fagområdet. Helse Møre og Romsdal skal tilby ulike typer kurs for forskingsinteresserte i foretaket. Det skal leggast til rette for å ha forskingsnettverk i knytt til alle dei fire sjukehusstadane. Det skal tilretteleggast for samarbeid mellom nettverka. Minst 12 PhD-kandidatar knytt til Helse Møre og Romsdal bør vere under utdanning. Av desse bør minst 3 arbeide med tema knytt til psykisk helsevern, og minst 2 ha anna enn medisinskfagleg bakgrunn. 2 4 PhD-kandidatar knytt til Helse Møre og Romsdal skal disputere årleg. Helse Møre og Romsdal vil ha minst 10 personar i kombinerte stillingar med høgskule og universitet i løpet av I løpet av 2013 skal FoU-seksjonen arbeide for at Helse Møre og Romsdal avklarer lønnsplassering for høgskuleutdanna personale med mastergrad, og for tilsette med doktorgrad, som arbeider i klinikken Ressurbruk. Det skal settes av 3 % av RHFs totale inntekt til forskning og innovasjon på regionalt nivå og tilsvarende på lokalt nivå. Helse Midt-Norges andel av eksterne forskningsmidler skal øke. Strategi For å nå målet om 3 % av total inntekt, må det foretas en årlig opptrapping ut over lønns- og prisjusteringer. Ifølgje forskningsstrategi for Helse Midt-Norge skal det fram til 2013 gjerast ein opptrapping slik at 3% av budsjettet i Helse Midt-Norge skal avsettast til forskingsformål. Det vert forventa at foretakene innrettar seg slik at forskingsaktiviteten er på venta nivå. I oppdragsdokumentet 2012 for Helse Midt Norge er eit av måla formulert slik: Det er sikret transparens og god dokumentasjon i håndteringen av det øremerkede tilskuddet til forskning i helseforetakene. Handlingsplan for forsking i Helse Møre og Romsdal HF

164 For 2011 utgjorde den samla særfinansieringa til forsking frå Helse Midt-Norge til Helse Nordmøre og Romsdal og Helse Sunnmøre 13,9 MNOK. Av desse vart ca. 7 MNOK avsett i budsjettet. Midlane vart tildelt ulike forskingsprosjekt, og totalt vart det brukt ca. 4 MNOK av bevilginga. For 2012 var særfinansieringa frå Helse Midt-Norge på 15,5 MNOK. Imidlertid vart berre 9 MNOK avsett i budsjettet. Av desse vart ca. 8,5 MNOK benytta. For 2013 er 10,5 MNOK av ei særfinansiering på 19,4 MNOK frå helse Midt-Norge avsett til forsking. Utlysing av infrastrukturmidlar og etablering av større forskingsgrupper, saman med videreføring av pågåande aktivitetar vil krevje eit auka behov for ressursar til forsking, men aktivitetsnivået må avpassast til dei økonomiske rammene. Forutsett at ein nyttiggjer seg heile beløpet som er avsett for 2013 vil ein arbeide for at ein større del av særfinansieringa til forsking frå Helse Midt-Norge vert avsett i budsjettet for Mål og tiltak i Helse Møre og Romsdal HF. Etablering av større tverrfaglege forskingsmiljø gjennom tildeling av infrastruktumidlar Syte for opplæringssystem for forskingsinteresserte. Utvikle gode system for tilrettelegging for forsking i avdelingane. Legge til rette med kontorplassar og utstyr for forsking. Legge til rette for vikarar som kan gå inn i stillingane til dei som har forskingspermisjon Strategi Det skal utarbeides strategier for økt ekstern finansiering av forskning. Mål og tiltak i Helse Møre og Romsdal HF. Helse Møre og Romsdal skal systematisk gjere kjent moglege nasjonale og internasjonale program der forskarar kan søke midlar. Forprosjekt i samband med gode søknader til eksterne nasjonale og internasjonale midlar for aktuelle søkarar bør støttast av foretaket. Helse Møre og Romsdal skal, i samarbeid med Enhet for anvendt klinisk forsknings ved NTNU (AKF), syte for å utvikle søkarkompetanse for internasjonale program, og syte for at den søkarkompetansen kan brukast av alle interesserte i foretaket. Strategi Bruken av regionale forskningsstipend og forskerstillinger skal være i tråd med føringer i oppdragsdokumentet og regionale satsninger. Mål og tiltak i Helse Møre og Romsdal HF. I hovudsak skal prioritering av strategiske forskingsområde i Helse Møre og Romsdal vere i samsvar med oppdragsdokument og prioriterte satsingsområde i helseforetaket. Handlingsplan for forsking i Helse Møre og Romsdal HF

165 1.3. Infrastruktur for forskning. Regionale forskningsnettverk skal etableres og videreutvikles i takt med behovet. Det skal utvikles en regional infrastruktur som sikrer økt forskningsaktivitet, god faglig kvalitet, godt samarbeid, god ressursutnyttelse og økt konkurranseevne. Det skal settes av ressurser til arealer, utstyr og drift. Strategi Regionale forskningsnettverk skal bidra til å samle forsknings- og utviklingskompetansen i færre, men større og mer slagkraftige enheter. Parallelt med dette arbeidet må nasjonalt og internasjonalt samarbeid formaliseres og styrkes. Mål og tiltak i Helse Møre og Romsdal HF. Forskarar frå Helse Møre og Romsdal skal oppmuntrast- og gjevast støtte til å kunne delta i regionale, nasjonale- og internasjonale forskingsnettverk innanfor sine område. Informere om kva støtte som er mogleg å få frå Enhet for anvendt klinisk forsking og forskingspoliklinikken i Trondheim Helse Møre og Romsdal HF vil styrke forskingssamarbeidet med høgskulane, kommunane og fylkeskommuna i Møre og Romsdal fylke. Strategi Alle HF skal delta i en regional infrastruktur for forskning, som skal styrkes. Mål og tiltak i Helse Møre og Romsdal HF. Syte for at forskarane kjenner til og har tilgang til regional infrastruktur og programvare. Hjelpe forskarar med å få tilrettelagt naudsynt programvare som ikkje er med i tilbodet frå Helse Midt-Norge RHF. Informere om HUNT-data, data frå andre regionale kvalitetsregister, og lokale kvalitetsregister som egnar seg til forsking. Informere om kjernefasiliteter som er tilgjengelege for alle i Helse Midt-Norge Sikre at det finst tilgjengelege og tenlege lokale for forskarar i Helse Møre og Romsdal Organisering. Forskning skal prioriteres på lik linje med øvrige lovpålagte oppgaver. Lederopplæring i helseforetakene skal inkludere kunnskap om forskning. Strategi Ansvaret for forskningen skal ligge i styringslinja. Mål og tiltak i Helse Møre og Romsdal HF. Klinikk- og avdelingssjefar må syte for- og rapportere om forsking på lik line med andre lovpålagde oppgåver. Alle forskingsprosjekt skal ha ein prosjektleiar som har kontakt med og rapporterer både til avdelingssjef, klinikksjef og leiinga i Helse Møre og Romsdal. Forsking- og utvikling skal vere tema i leiarutviklingsprogramma i Helse Møre og Romsdal HF. FoU-seksjonen i Helse Møre og Romsdal skal syte for at det finst tilgjengeleg veiledningskompetanse i Helse Møre og Romsdal. Handlingsplan for forsking i Helse Møre og Romsdal HF

166 Strategi Alle HF skal ha forskningsutvalg og forskningsenhet for å ivareta forskningen. Strategi RHF skal ha opprettholde et regionalt forskningsutvalg bestående av representanter fra lokale forskningsutvalg, representant fra RHF ved medisinsk direktør, brukerrepresentant, og representanter fra høgskolesektoren og universitetet. Mål og tiltak i Helse Møre og Romsdal HF. Forskingsutvalet skal rapportere til direktør. Forskingsutvalet skal ha medlemmer frå ulike avdelingar og yrkesgrupper i foretaket, ein representant frå Brukarutvalet for å ivareta brukarane sine interesser, og ein medlem frå universitet eller høgskule. Der er ønskjeleg at mange i forskingsutvalet har forskingskompetanse. Forskingsutvalet arbeider med forskingsstrategiske oppgåver, og fordeler midlar frå dei sentrale forskingsfonda i Helse Møre og Romsdal. Leiar for forskingsutvalet skal vere medlem i det regionale forskingsutvalet Forskningsforvaltning. Forskningsforvaltningen skal være forutsigbar i forhold til fordeling av ressurser og personell, og skal foregå i tråd med regionale prioriteringer. Forskningen skal holde en høy etisk standard og følge vedtatte deklarasjoner. Kjerneverdiene trygghet, respekt og kvalitet skal ligge til grunn for all forskning, og skal prege alle møter mellom forskere, deltakere og brukere av spesialisthelsetjenesten. Det skal årlig rapporteres på forskningsaktivitet og det skal være systemer for internkontroll av forskning. Strategi Forskningsforvaltningen skal foregå i henhold til relevante lover og bestemmelser og i samsvar med strategiske føringer. Bevisstheten omkring betydningen av forskning skal økes. Mål og tiltak i Helse Møre og Romsdal HF. Der forskingsresultat bør føre til endring i klinisk praksis, skal det etablerast system for å implementere ny klinisk praksis og endra tenestetilbod. Retningsliner for forskingsforvaltning skal gjennomgåast og eventuelt reviderast av FoUseksjonen og forskingsutvalet årleg.. Det skal opprettast eintydige prosedyrar for ansvarsfordeling, søknader, godkjenningar og rapporteringar om forsking i Helse Møre og Romsdal. Strategi Etablerte kvalitets- og forskningsregistre for sykdommer og andre endepunkt skal kvalitetssikres, vedlikeholdes og utnyttes til forskning. Mål og tiltak i Helse Møre og Romsdal HF Oversikt over Helse Møre og Romsdals kvalitetsregister skal vere tilgjengeleg på intranett. Helse Møre og Romsdals personvernombod for forsking skal halde ved like oversikta, og skal kontaktast ved interesse for å bruke kvalitetsregistera til forsking.. Linkar til informasjon om forskingsbiobankar skal vere tilgjengelege på intranettsida til Helse Møre og Romsdal. Handlingsplan for forsking i Helse Møre og Romsdal HF

167 Strategi For å sikre tillit mellom forskere, forsøkspersoner og brukere av spesialisthelsetjenesten må forskerne være bevisste i forhold til forskningsetikk. REK skal konsulteres aktivt. Mål og tiltak i Helse Møre og Romsdal HF. Veiledarar skal vere medvitne om etikk i forsking. Helse Møre og Romsdal skal med jamne mellomrom tilby kurs om etiske problemstillingar i forsking. Alle prosjektbeskrivelsar og søknader skal ha med krav om etisk vurdering. Strategi HFene skal i perioden dokumentere at de har systemer for oppfølging og monitorering av forskningsprosjekter. Oppnådde resultater, progresjon og kvalitet skal ses i forhold til ressursbruk. Mål og tiltak i Helse Møre og Romsdal HF. Handlingsplan for forsking skal rullerast i strategiplanperioden ( ), og sjåast i samanheng med regional- og lokal strategi. Styret i Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge RHF skal årleg ha rapportar om forskingsaktiviteten. Forskingsutvalet skal ha årleg rapport om aktivitet, ressursbruk og resultat i alle forskingsprosjekt som har motteke støtte frå Helse Møre og Romsdal. Helse Møre og Romsdal skal ta i bruk regionalt skjema for e-rapport så snart det er tilgjengeleg Forskningsformidling. Formidling av forskningsresultater til pasienter, ansatte i HF, brukerorganisasjonene, befolkningen og beslutningstakere skal styrkes gjennom egne kommunikasjonsstrategier ved hver institusjon. Mål og tiltak i Helse Møre og Romsdal HF. Leiarar og forskingseininga skal legge til rette for lokal formidling av forskingsresultat i form av foredrag, plakatar, posterar o l. Plan for formidling skal vere med i alle prosjekt som får støtte frå forskingsutvalet i Helse Møre og Romsdal. Forskingsformidling skal vere del av forskingsopplæringa som Helse Møre og Romsdal tilbyr. Helse Møre og Romsdal skal årleg ha minst 10 lokale kronikkar og oppslag med utgangspunkt i- og om forsking i Helse Møre og Romsdal. Beskrivelse av prosjekt som har fått støtte frå Helse Møre og Romsdal, doktorgradsprosjekt, oversikt over publiseringar, rapportar o l skal gjerast tilgjengelege via Helse Møre og Romsdals inter- og intranett. Helse Møre og Romsdal skal ha eigen forskingsdag årleg. Handlingsplan for forsking i Helse Møre og Romsdal HF

168 1.7. Innovasjon Helse Midt-Norge skal bidra til nye produkter og løsninger som gir mer helse pr. krone og som kan gjøre sektoren i stand til å møte store fremtidige utfordringer. Strategi Utvikle en bevisst holdning til forskning med innovasjonspotensiale og etablere rutiner for å understøtte innovasjon i forskning. Strategi For å bidra til høyere aktivitet innen innovasjon og næringsutvikling må antall innovasjonsprosjekter øke, for eksempel innen IKT og medisinsk-teknisk utstyr. Mål og tiltak i Helse Møre og Romsdal HF Forskingsutvalet skal stille spørsmål om innovasjonspotensiale i alle prosjekt som søkjer om støtte. Forskingssjef er innovasjonsansvarleg og deltek i regionale og nasjonale innovasjonsnettverk. NTNU Tebhnology Transfer Office skal involverast i alle identifiserte prosjekt som kan ha innovasjonspotensiale Forskingsutvalet skal ta stilling til om det skal etablerast et eige apparat med tilhøyrande budsjett for å legge betre til rette for utviklings- og innovasjonsprosjekt. Handlingsplan for forsking i Helse Møre og Romsdal HF

169 Vedlegg III Handlingsplan for forsking: Status 2013

170 Innhald Innleiing Kvalitet og forskingsaktivitet Ressursbruk Infrastruktur for forsking Organisering Forskingsforvaltning Forskingsformidling Innovasjon 15 2 VEDLEGG III: HANDLINGSPLAN FOR FORSKING I HMR: STATUS 2013

171 Innleiing Under følgjer eit detaljert oversyn på kvart av måla og tiltaka som Helse Møre og Romsdal (HMR) har sett som prioritet i Handlingsplan for forsking ( ). Nokre av punkta har det ikkje vore mogleg å kvittere ut då data ikkje ligg føre på noverande tidspunkt. Hovudstrategi og hovudmål i Handlingsplanen for Helse Møre og Romsdal er dei same som for Helse Midt-Norge HF. Jf. Regional strategiplan for forsking og utvikling i Helse Midt-Norge RHF I rapporteringa under listar vi først opp hovudmåla for den regionale strategiplanen for forsking (HMN) pluss at vi tek med strategien. Måla og tiltak som vi kvitterer ut gjeld kun for Helse Møre og Romsdal. 1.1 Kvalitet og forskingsaktivitet Forskinga i Helse Midt-Norge HF (heretter HMN) skal halde eit høgt nasjonalt nivå generelt og høgt internasjonalt nivå innan utvalte område. Forskingsaktiviteten i HMN HF skal i løpet av perioden auke til minst 450 ISI-registrerte publikasjonar pr. år, ved at alle HF aukar sin aktivitet med 10 % kvart år. Føretaksleiinga har ansvar for å ivareta eksisterande forskingskompetanse og for å vidareutvikle denne. Strategi Forskarar skal konkurrere om forskingsmidlar ut frå kvalitet, relevans og kor gjennomførbart prosjektet er. HMN skal setje av midlar til bestemte strategiske føremål, med høge krav til kvalitet og kor gjennomførbare dei er Mål og tiltak Helse Møre og Romsdal (HMR) Byggje opp infrastruktur til forskingsstøtte med veiledarar, kurs og opplæring, nettverk for forsking, programvare, kontorplassar etc. Status 2013 FoU-satsinga i HMR er fortsatt eit ungt prosjekt som det vil ta tid å byggje opp til et robust og berekraftig miljø. Men ein er på veg. I 2013 var det fleire satsingar. Forskingsdag (mai) Forskingskonferansen for HMN HF arrangert av HMR i 2013 (Ålesund, juni) PhD-kurs for aktuelle PhD-kandidatar (vårsemester) Workshop FoU for forskingsinteresserte i HMR, høgskolane i M&R og Møreforsking (november) Løyving av midlar for å ruste opp fagbiblioteka til lerning hubs forskar-celler, trådlaust internett, kaffe-krok, møtebord m.m SPSS-lisens for heile føretaket Statistikkurs, Excel-kurs, innføring i End Note mm 1 VEDLEGG III: HANDLINGSPLAN FOR FORSKING I HMR: STATUS

172 Årleg avsetjing av forskingsmidlar over budsjettet til helseføretaket i samsvar med retningslinene frå Helse Midt-Norge RHF. Saman med tildelte midlar generert frå artikkelproduksjon og midlar frå lokale forskingsfond, skal midlane brukast til: Postdoc-stipend Støtte til forskings- og utviklingsprosjekt Støtte i samband med søknader om PhD-stipend, regionale postdoc-stillingar og større søknader om forskingsstøtte Infrastruktur for forsking Følgjande midlar var lyst ut/tildelte gjennom to tildelingsrunder i HMR: 3 stk infrastrukturprosjekt: 3-årig prosjekt til ortopedimiljøet i Kristiansund (ledet av PhD/overlege Øystein Lian) 1-årig prosjekt til Rehab-klinikken (ledet av klinikksjef Karl-Arne Remvik) 1-årig prosjekt (Omsorg, pleie og behandlinga av alvorlig syke og døende) i regi av Helse Møre og Romsdal og Høgskolen i Molde (ledet av PhD/klinikksjef Kjell Erik Strømskag) Post-doc stipend frå HMR: Det vart delt ut eit 40 prosent post-dok stipend frå HMR PhD-stipend frå HMR: 2 PhD-kandidatar fekk støtte frå HMR 1 PhD-kandidat fekk støtt frå Samarbeidsorganet HMN Forskingsprosjekt HMR: Grunna sjukmelding i FoU-seksjonen er det per dato ikkje muleg å svare på dette spørsmålet på ein god måte Forskingsprosjekt HMN HF: Ryggprosjektet (Erland Hermansen) tildelt 7.5 mill NOK (over 5 år) Utviklingsprosjekt HMR: Grunna sjukmelding i FoU-seksjonen er det per dato ikkje muleg å svare på dette spørsmålet på ein god måte Forskingsprosjekt med medisinskfaglege, sjukepleiefaglege, psykologiske og andre tema knytt til aktivitetane i helseføretaket, skal ha likeverdig anledning til å få stønad til forsking- og utvikling frå helseføretaket Helse Møre og Romsdal vil leggje vekt på å sikre kvinneperspektivet i relevante forskingsprosjekt, og ønskjer at forskingsgrupper skal ha med både menn og kvinner Det er ønskjeleg med minst eitt forskingsprosjekt som involverer helse- og/eller sosialsektoren i ein eller fleire kommunar Det er ønskjeleg å alltid ha minst eitt forskingsprosjekt der samhandling med kommunehelsetenesta er del av problemstillinga Minst eitt forskingsprosjekt skal innebere samarbeid med ein eller fleire av høgskolane i Møre og Romsdal Ein legg vekt på likeverd i utlysningar om forskningsmidlar, men det er få prosjekt som er ankra i andre tema utanom den medisinfaglege forskinga Ein har ikkje detaljert oversyn over kor mange menn og/ eller kvinner som er deltakarar i prosjektporteføljen til HMR men kvinnene er absolutt til stades Ikkje alle forskingsprosjekt er melde inn til FoU-avdelinga. Per kjenner ein til 1 større prosjekt med fokus på spesialisthelsetenesta og fleire kommunar (KNOPP v/johan Barstad og Bodil Røyset) Her manglar ein oversikt Ein har ikkje detaljert oversyn over kor mange prosjekt som er ankra i samarbeid mellom HMR og høgskolane i fylket. Dette fordi avdelingar/klinikkar kan ha innleia slikt samarbeid utan å innlemme FoU-seksjonen. Samarbeid som FoU-seksjonen har støtta/er direkte involvert i er: 4 VEDLEGG III: HANDLINGSPLAN FOR FORSKING I HMR: STATUS 2013

173 Infrastrukturprosjektet innan palliasjon er ankra i samarbeid med Høgskolen i Molde HMR/FoU-seksjonen samarbeidar med Høgskolane i Molde og Volda om akkreditering av fellesgrad PhD-studium i helse og sosialfag Kvalitetssikring av tildeling av omsøkte midlar skal skje ved hjelp av vitskapleg komité med kompetanse som er høveleg for prosjektsøknadene ein får inn Tilby opplæring i utvikling av prosjekt frå ide til protokoll Tilby frikjøp for deltakarar i kurset Tilby opplæring til forskarane i bruk av den nasjonale forskardatabasen CRIStin Tilsette statistikar i 20 % stilling Tilsette forskingsassistentar der det er tenleg Forskingssjef Slik komité er etablert. Ordninga fungerer godt HMR har eit eige, unikt tilbod gjennom PhD-kurset. Gjennom dette kurset kan kandidatar til forskingsprosjekt/ PhD-utdanningar få råd og rettleiing om korleis skrive protokollar (søknadar). Helse Nord-Trøndelag har retta ein førespurnad om å få vere med på ordninga frå hausten Ein vil då leggje om kurset til å gå over to semester og ikkje eitt som no HMR tilbyr 20 prosent frikjøp av arbeidstid for kandidatar til PhD-grad (inntil eit visst antal dagar) Ikkje hatt tid eller ressursar til strategisk opplæring Statistikar har vore tilsett i 20 prosent stilling (frå Sverige). Vedkomande har sagt opp stillinga frå 1. feb Ny avtale delvis inngått med NTNU Per dato kjenner ein til at infrastrukturprosjekta (sjå over) har tilsett forskingsassistentar med inntil 50 prosent stilling Forskingssjef Tormod Thomsen slutta i HMR 1. juli Ny forskingssjef var på plass 9. september 2013 Strategi Forskingsmiljøene i lokale føretaket (HMN) må styrkast slike at aktiviteten i forsking kan auke med 10 prosent pr. år Mål og tiltak HMR Ved rekruttering av leiarar på ulike nivå, og til kliniske stillingar skal ein også leggje vekt på vitskapleg kompetanse Minst to masteroppgåver skal leggjast fram på regionale, nasjonale eller internasjonale konferansar kvart år Helse Møre og Romsdal HF skal krediterast når føretaket har støtta forskaren/forfattaren. Alle skal bruke Helse Møre og Romsdal HF som adresse, eventuelt med klinikk- og/ eller avdelingstilknyting i tillegg Status 2013 FoU-seksjonen kjenner ikkje til korleis dette målet vert tatt hand om FoU-seksjonen kjenner ikkje til om dette målet er nådd FoU-seksjonen kjenner ikkje til om dette målet er nådd VEDLEGG III: HANDLINGSPLAN FOR FORSKING I HMR: STATUS

174 Helse Møre og Romsdal skal oppnå minst 13 publikasjonspoeng i 2013 etter rapporterte resultat i CRIStin Samarbeid med personalavdelinga om vektlegging av vitskapleg kompetanse Det bør gjevast støtte til postdoc- eller PhD-stipendiatar i samla minst to årsverk i 2013 Minst to mastergradsoppgåver skal presenterast på regionale, nasjonale eller internasjonale konferansar kvart år Minst 50 presentasjonar på regionale, nasjonale- og internasjonale fagkongressar og seminar i 2013 Statistikken er enno ikkje offentleggjort (CRIStin). Dersom ein ser på antal publikasjonar i 2013 har ein om lag same tal som Ein forsiktig konklusjon er at ein ikkje vil nå målet om 13 publikasjonspoeng for 2013 Per dato har ein ikkje hatt kapasitet til å etablere eit berekraftig samarbeid med personalavdelinga om strategiar for vitskapleg kompetanseutvikling. Det er eit mål og få slikt samarbeid etablert i 2014 Dette målet er nådd. Slik støtte er gitt til to PhD-kandidatar pluss eit post-doc stipend i 40 prosent stilling (sjå foran) Ein føreset å nå dette målet i 2014 Per dato har ikkje FoU-seksjonen oversyn over antal presentasjonar. Ein vil sikre at klinikkane/avdelingar melder inn forskingspresentasjonar til FoU-seksjonen gjennom eit eige meldingssystem f.o.m 2014 (vil bli del av HMR sine nye heimesider for FoU) Strategi HMN skal prioritere forskingssvake område og tverrfagleg forsking med verdi for klinisk praksis Mål og tiltak HMR Helse Møre og Romsdal vil stø forskarar med interesse for forskingssvake område, og støtte eventuelt samarbeid med nasjonale og internasjonale nettverk innanfor området Status 2013 Ein jobbar målvete for å nå målet om å støtte forskarar til å utvikle prosjekt på forskingssvake område HMR ved FoU-seksjonen har oppretta kontakt med sterke faglege miljø i USA (M.I.T og forsking på mindfullness; University of Kentucky om forsking på implantat for hørselssvake barn/unge/vaksne) FoU-seksjonen har lukkast med å få besøk til HMR av ein høgtståande ortoped med tungt akademisk nettverk mai 2014 Strategi Andelen helsepersonell som skal utdannast og rekrutterast til forsking skal auke Mål og tiltak HMR Helse Møre og Romsdal vil og vurdere å stø forskarar fram til PhD-grad med lokale forskingsmidlar Helse Møre og Romsdal vil leggje til rette for at tilsette kan søkje PhD-stipend via samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og NTNU Status 2013 To kandidatar fekk lokale midlar til PhD-arbeid i 2013 (sjå over) Ein kandidat fekk PhD-stipend frå samarbeidsorganet for HMN i 2013 (sjå over) 6 VEDLEGG III: HANDLINGSPLAN FOR FORSKING I HMR: STATUS 2013

175 Helse Møre og Romsdal vil leggje til rette slik at PhD-stipend kan kombinerast med utdanningsstillingar og kliniske stillingar Det er ei stor utfordring for forskarar i HMR å kome i posisjon til å forske. Målet er at ein skal få til arbeidsavtalarar som tilsette/forskarar ved St.Olav/NTNU har Per dato har ein så langt FoU-avdelinga kjenner til lagt til rette for å tilsetje ein legevikar i 50 prosent stilling gjennom infrastrukturmidlane for ortopediprosjektet i Kristiansund. Løysinga er ikkje optimal då den i snitt gir ein forskingsdag per forskar fri annankvar veke Avdelingssjefar må leggje til rette for at kompetansen til personale med PhD- og mastergrad blir brukt i forskingsog fagutviklingsprosjekt som er viktige og nyttige for avdelinga og fagområdet Helse Møre og Romsdal skal tilby ulike typar kurs for forskingsinteresserte i føretaket Det skal leggjast til rette for å ha forskingsnettverk knytt til alle dei fire sjukehusstadane. Det skal tilretteleggjast for samarbeid mellom nettverka Minst 12 PhD-kandidatar knytt til Helse Møre og Romsdal bør vere under utdanning. Av desse bør minst tre arbeide med tema knytt til psykisk helsevern, og minst to ha anna enn medisinskfagleg bakgrunn 2 4 PhD-kandidatar knytt til Helse Møre og Romsdal skal disputere årleg Helse Møre og Romsdal vil ha minst 10 personar i kombinerte stillingar med høgskole og universitet i løpet av 2013 I løpet av 2013 skal FoU-seksjonen arbeide for at Helse Møre og Romsdal avklarer lønnsplassering for høgskoleutdanna personale med mastergrad, og for tilsette med doktorgrad, som arbeider i klinikken FoU-avdelinga har ikkje kjennskap til korleis avdelingssjefar eller klinikksjefar legg til rette for forsking Sjå over der det går fram at fleire tiltak er sett i gong. Ein jobbar med å byggje nettverk blant anna gjennom work-shop for forsking (sjå foran) Work-shop for forsking, samarbeid og nettverksbyggjing mellom regionane, høgskolane og Møreforsking/andre vil også bli arrangert i 2014 Per 2013 var 17 PhD-kandidatar under utdanning Tre kandidatar disputerte ein med karakteren outstanding (svært godt) Per dato har ein ikkje fullstendig oversyn over slike stillingar Per dato er dette arbeidet ikkje starta. Ein vil overlate temaet til personalavdelinga for vidare framdrift VEDLEGG III: HANDLINGSPLAN FOR FORSKING I HMR: STATUS

176 1.2 Ressursbruk Det skal setjast av 3 prosent av RHF si totale inntekt til forsking og innovasjon på regionalt nivå og tilsvarande på lokalt nivå. Helse Midt-Norge sin del av eksterne forskingsmidlar skal auke Budsjett og regnskap 2 for FoU- HMR Budsjett Faktisk brukt Budsjett Faktisk brukt Budsjett Strategi For å nå målet om 3 prosent av total inntekt, må det gjerast ei årleg opptrapping ut over løns- og prisjusteringar Mål og tiltak HMR Etablering av større tverrfaglege forskingsmiljø gjennom tildeling av infrastruktumidlar Syte for opplæringssystem for forskingsinteresserte Utvikle gode system for tilrettelegging for forsking i avdelingane Leggje til rette med kontorplassar og utstyr for forsking Leggje til rette for vikarar som kan gå inn i stillingane til dei som har forskingspermisjon Status 2013 Slik tildeling er gjort til ortopedimiljøet ved Kristiansund sjukehus sjå over PhD-kurset er eit slikt initiativ Arbeid som er på gang blant anna gjennom infrastruktursatsinga Arbeid på gang gjennom etablering av learning hubs i fagbiblioteka (Kristiansund, Molde, Ålesund). Slike tiltak prøver ein til ei viss grad og imøtekome blant anna gjennom infrastruktursatsinga Strategi Det skal utarbeidast strategiar for auka ekstern finansiering av forsking Mål og tiltak HMR Helse Møre og Romsdal skal systematisk gjere kjent moglege nasjonale og internasjonale program der forskarar kan søke midlar Status 2013 Slik varsling vil bli lagt inn som del av dei nye heimesidene til FoU-seksjonen 2 Resultatdel knytt til finansiering av forskinga, og overhead for lokale studiar, er ikkje tatt med i budsjett, men inngår i forskingsfond. Eventuell bruk, kostnad- og inntektsførast som en del av vanleg FoU-aktivitet. 3 Synleggjering av heile kostnadsbiletet knytt til FoU-aktivitet i HMR, kompliserast av aktivitet som, av ulike årsaker, ikkje spesifiserast i prosjektrekneskap. Vidare ar det kostnadsskapande element i all FoU-aktivitet forholdsvis flytande over tid. Det betyr ein asymmetri i forholdet mellom FoU-seksjonen sine (interne) økonomiske forpliktingar og tidpunkt for kostnad i rekneskap. Disse faktorane medfører at FoU-aktivitet ikkje åleine kan sjåast som ein funksjon av eit rekneskap. 8 VEDLEGG III: HANDLINGSPLAN FOR FORSKING I HMR: STATUS 2013

177 Forprosjekt i samband med gode søknader til eksterne nasjonale og internasjonale midlar for aktuelle søkarar bør støttast av føretaket Helse Møre og Romsdal skal, i samarbeid med Enhet for anvendt klinisk forskning ved NTNU (AKF), syte for å utvikle søkarkompetanse for internasjonale program, og syte for at den søkarkompetansen kan brukast av alle interesserte i føretaket. Ein har ikkje hatt slike søknader i 2013 Slikt samarbeid er på gang gjennom Samarbeidsorganet Strategi Bruken av regionale forskingsstipend og forskarstillingar skal vere i tråd med føringar i oppdragsdokument og regionale satsingar Mål og tiltak HMR I hovudsak skal prioritering av strategiske forskingsområde i Helse Møre og Romsdal vere i samsvar med oppdragsdokument og prioriterte satsingsområde i helseføretaket Status 2013 Slik prioritering er gjort mellom anna gjennom retningslinene for korleis forskingsmidlane for HMR skal brukast 1.3 Infrastruktur for forsking Regionale forskingsnettverk skal etablerast og vidareutviklast i takt med behovet Det skal utviklast ein regional infrastruktur som sikrar auka forskingsaktivitet, god fagleg kvalitet, godt samarbeid, god ressursutnytting og auka konkurranseevne Det skal setjast av ressursar til areal, utstyr og drift Strategi Regionale forskingsnettverk skal bidra til å samle forskings- og utviklingskompetansen i færre, men større og slagkraftige einingar. Parallelt med dette arbeidet må nasjonalt og internasjonalt samarbeid formaliserast og styrkast Mål og tiltak HMR Forskarar frå Helse Møre og Romsdal skal oppmuntrastog gjevast støtte til å kunne delta i regionale, nasjonaleog internasjonale forskingsnettverk innanfor sine område Informere om kva støtte som er mogleg å få frå Enhet for anvendt klinisk forsking (AKF) og forskingspoliklinikken i Samarbeidsorganet Status 2013 Slik støtte blir gitt Ein har ikkje samla oversyn over kor mange som har fått slik støtte (ein vil kome opp med tal når sjukmeld medarbeidar er tilbake i jobb) Ein er i ferd med å utvikle tettare samarbeid med AKF VEDLEGG III: HANDLINGSPLAN FOR FORSKING I HMR: STATUS

178 Helse Møre og Romsdal HF vil styrke forskingssamarbeidet med høgskolane, kommunane og fylkeskommuna i Møre og Romsdal fylke HMR har hatt samtalar med alle høgskolane pluss Møreforsking om slikt samarbeid men med varierande interesse frå nokre av høgskolemiljøa si side. Det ligg stort potensiale i å utvikle dette samarbeidet vidare. Viktig då ein må spele på lag for å bli gode saman Det er oppretta eit eige Samarbeidsorgan for HMR, høgskolane og kommunane/fylkeskommunen. Ein tek sikte på to møter per år Strategi Alle HF skal delta i ein regional infrastruktur for forsking, som skal styrkast Mål og tiltak HMR Syte for at forskarane kjenner til og har tilgang til regional infrastruktur og programvare Hjelpe forskarar med å få tilrettelagt naudsynt programvare som ikkje er med i tilbodet frå Helse Midt-Norge RHF Informere om HUNT-data, data frå andre regionale kvalitetsregister, og lokale kvalitetsregister som egnar seg til forsking Informere om kjernefasilitetar som er tilgjengelege for alle i Helse Midt-Norge Sikre at det finst tilgjengelege og tenlege lokale for forskarar i HMR Status 2013 Ein arbeider heile tida for å synleggjere infrastrukturtilboda i HMN/eige føretak. Vil bli betre flagga når nye heimesider for FoU-avdelinga er på plass Slike initiativ er tekne Ein vil inngå avtale med HUNT om lagring av alle typer forskingsdata for HMR Her er det potensiale for å bli enda betre. Ein vil jobbe tett med HMN for å få til gode rutinar for å få synleggjort kva hjelp ein kan få av kvarandre når det gjeld kjernefasilitetar Dette er ein jobb som er byrja gjennom oppgradering av fagbiblioteka 10 VEDLEGG III: HANDLINGSPLAN FOR FORSKING I HMR: STATUS 2013

179 1.4 Organisering Forsking skal prioriterast på lik line med andre lovpålagde oppgåver Leiaropplæringa i helseforetaka skal inkludere kunnskap om forsking Strategi Ansvaret for forskinga skal liggje i styringslina Mål og tiltak HMR Klinikk- og avdelingssjefar må syte for å rapportere om forsking på lik line med andre lovpålagde oppgåver Alle forskingsprosjekt skal ha ein prosjektleiar som har kontakt med og rapporterer både til avdelingssjef, klinikksjef og leiinga i Helse Møre og Romsdal Forsking- og utvikling skal vere tema i leiarutviklingsprogramma i Helse Møre og Romsdal HF FoU-seksjonen i Helse Møre og Romsdal skal syte for at det finst tilgjengeleg rettleiingskompetanse i Helse Møre og Romsdal Status 2013 Eit slikt system vil bli etablert våren 2014 FoU-avdelinga har ikkje oversyn over korleis den einskilde prosjektleiar rapporterer til sine overordna Det er etablert system for rapportering til FoU-avdelinga Per dato er det ikkje etablert samarbeid med HR avdelinga, men ein tek mål av seg å få til slikt samarbeid i løpet av våren 2014 Ein byggjer nå opp ein bank av eigne tilsette med forskarkompetanse som kan være rettleiarar for FoUseksjonen i HMR Strategi og Alle HF skal ha forskingsutval og forskingseining for å ivareta forskinga. RHF skal oppretthalde eit regionalt forskingsutval beståande av representantar frå lokale forskingsutval, representant frå RHF ved medisinsk direktør, brukarrepresentant og representantar frå høgskolesektoren og universitetet Mål og tiltak HMR Forskingsutvalet skal rapportere til direktør Forskingsutvalet skal ha medlemmer frå ulike avdelingar og yrkesgrupper i føretaket, ein representant frå Brukarutvalet for å ivareta brukarane sine interesser, og ein medlem frå universitet eller høgskole. Der er ønskjeleg at mange i forskingsutvalet har forskingskompetanse Forskingsutvalet arbeider med forskingsstrategiske oppgåver, og fordeler midlar frå dei sentrale forskingsfonda i Helse Møre og Romsdal Leiar for forskingsutvalet skal vere medlem i det regionale forskingsutvalet. Status 2013 Direktøren får fortløpande informasjon Jf. Forskingsmeldinga for HMR for 2013 der det går fram i detalj kva rolle forskingsutvalet har og kva oppgåver som vert utøvd Jf. Forskingsmeldinga for HMR for 2013 Leiar deltek på desse møta VEDLEGG III: HANDLINGSPLAN FOR FORSKING I HMR: STATUS

180 1.5 Forskingsforvaltning Forskingsforvaltninga skal vere forutsigbar i forhold til fordeling av ressursar og personell og skal gjerast i tråd med regionale prioriteringar Forskinga skal halde ein høg etisk standard og følgje vedtekne deklarasjonar. Kjerneverdiane tryggleik, respekt og kvalitet skal liggje til grunn for all forsking, og skal prege alle møter mellom forskarar, deltakarar og brukarar av spesialisthelsetenesten. Det skal årleg rapporterast på forskingsaktiviteten og det skal vere system for internkontroll av forsking Strategi Forskingsforvaltninga skal gå føre i samsvar med relevante lover og reglar. Medvit om tydinga av forsking skal aukast Mål og tiltak HMR Der forskingsresultat bør føre til endring i klinisk praksis, skal det etablerast system for å implementere ny klinisk praksis og endra tenestetilbod Retningsliner for forskingsforvaltning skal gåast igjennom og eventuelt reviderast av forskingseininga og forskingsutvalet årleg Det skal opprettast eintydige prosedyrar for ansvarsfordeling, søknader, godkjenningar og rapporteringar om forsking i Helse Møre og Romsdal. Status 2013 Sjølv om det er lagt opp til rapporteringsrutinar om korleis klinikkane/avdelingane i HMR tek i bruk forsking, har FoU-seksjonen ikkje verken oversikt eller kontroll på korleis den einskilde klinikksjef/avdelingsleiar tek i bruk/ implementerer forsking i det daglege arbeidet Ein prøver så langt råd er å revidere/følgje opp dette punktet årleg Ein jobbar fortløpande med å få på plass gode rutinar. Strategi Etablere kvalitets- og forskingsregister for sjukdomar og andre endepunkt skal kvalitetssikrast, haldast ved like og brukast til forsking Mål og tiltak HMR Oversikt over Helse Møre og Romsdals kvalitetsregister skal vere tilgjengeleg på intranett. Helse Møre og Romsdals personvernombod for forsking skal halde ved like oversikta, og skal kontaktast ved interesse for å bruke kvalitetsregistera til forsking Det skal opprettast eintydige prosedyrar for ansvarsfordeling, søknader, godkjenningar og rapporteringar om forsking i Helse Møre og Romsdal. Status 2013 Ein har ikkje oversyn over status i dette arbeidet då vedkomande som har dette ansvaret er sjukmeld. Ein vil derfor kome tilbake med svar på spørsmålet når Forskingsmeldinga for HMR skal leggjast fram for Forskingsutvalet i HMR mars 2014 Dette vil bli ivareteke under utarbeiding av nye heimesider for FoU-seksjonen 12 VEDLEGG III: HANDLINGSPLAN FOR FORSKING I HMR: STATUS 2013

181 Strategi For å sikre tillit mellom forskarar, forsøkspersonar og brukarar av spesialisthelsetenesten må forskarane vere medvitne i forhold til forskingsetikk. REK skal konsulterast aktivt Mål og tiltak HMR Rettleiarar skal vere medvitne om etikk i forsking Helse Møre og Romsdal skal med jamne mellomrom tilby kurs om etiske problemstillingar i forsking Alle prosjektbeskrivelsar og søknader skal ha med krav om etisk vurdering. Status 2013 Eit krav om at alle rettleiarar skal følgje lover og reglar om etikk i forsking Slikt tilbod blir gitt gjennom PhD-kurset Alle som søkjer forskingsmidlar må ha etisk vurdering av prosjektet. Strategi Helseforetaka skal i perioden dokumentere at dei har system for oppfølging og monitorering av forskingsprosjekt. Oppnådde resultat, progresjon og kvalitet skal sjåast i forhold til bruk av ressursar Mål og tiltak HMR Handlingsplan for forsking skal rullerast i strategiplanperioden ( ), og sjåast i samanheng med regional og lokal strategi Styret i Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge RHF skal årleg ha rapportar om forskingsaktiviteten. Forskingsutvalet skal ha årleg rapport om aktivitet, ressursbruk og resultat i alle forskingsprosjekt som har motteke støtte frå Helse Møre og Romsdal Helse Møre og Romsdal skal ta i bruk regionalt skjema for e-rapport så snart det er tilgjengeleg Status 2013 Planen skal rullerast i komande periode. Arbeidet har starta. Slik rapportering skjer gjennom ulike kjelder. Nytt for 2014 er at HMN HF skal ha dialogmøter med HMR om blant anna FoU Slik rapportering blir gitt. Per dato har ein ikkje alle fakta på bordet då ansvarleg sakshandsamar i FoU-seksjonen er sjukmeld. Ein vil derfor kome tilbake med svar på spørsmålet når Forskingsmeldinga for HMR skal leggjast fram for Forskingsutvalet i HMR mars d.å. Det er inngått samarbeid med Helse Nord-Trøndelag om utvikling og etablering av e-søknadsskjema. Ein har som mål å ha slikt system på plass seinhaustes 2014/våren 2015 VEDLEGG III: HANDLINGSPLAN FOR FORSKING I HMR: STATUS

182 1.6 Forskingsformidling Formidling av forskingsresultat til pasientar, tilsette i helseføretaket, brukarorganisasjonane, befolkninga og beslutningstakarar skal styrkast gjennom eigne kommunikasjonsstrategiar ved kvar institusjon Mål og tiltak HMR Leiarar og forskingseininga skal leggje til rette for lokal formidling av forskingsresultat i form av foredrag, plakatar, posterar m.m. Plan for formidling skal vere med i alle prosjekt som får støtte frå forskingsutvalet i Helse Møre og Romsdal Forskingsformidling skal vere del av forskingsopplæringa som Helse Møre og Romsdal tilbyr Helse Møre og Romsdal skal årleg ha minst 10 lokale kronikkar og oppslag med utgangspunkt i- og om forsking i Helse Møre og Romsdal Beskrivelse av prosjekt som har fått støtte frå Helse Møre og Romsdal, doktorgradsprosjekt, oversikt over publiseringar, rapportar o.l. skal gjerast tilgjengelege via Helse Møre og Romsdals inter- og intranett Helse Møre og Romsdal skal ha eigen forskingsdag årleg Status 2013 Ein jobbar fortløpande med å få til gode system for slik formidling Slik plan må ligge føre for kvart prosjekt det blir søkt støtte om Slik opplæring blir gitt i PhD-kurset FoU-seksjonen har ikkje system for rapportering av lokale artiklar/kronikkar. Ein jobbar med å få på plass eit slikt system som del av dei nye heimesidene til seksjonen Slikt system er under utarbeiding som del av nye heimesider for FoU-seksjonen FoU-avdelinga står ansvarleg for ein eigen forskingsdag/ work-shop for forsking ein gng per år. Neste samling vil vere i Molde november 2014 Tilbakemeldingar tyder på at dette er eit viktig og populært tiltak som gjer at ein får deltakarar frå føretaket, høgskolane og Møreforsking m.fl til å byggje nettverk og samsnakke/utveksle erfaringar om forsking, innovasjon og utvikling 14 VEDLEGG III: HANDLINGSPLAN FOR FORSKING I HMR: STATUS 2013

183 1.7 Innovasjon Helse Midt-Norge skal bidra til nye produkt og løysingar som gir meir helse per krone og som kan gjere sektoren i stand til å møte store framtidige utfordringar. Strategi og Utvikle ei medviten haldning til forsking med innovasjonspotensial og etablere rutinar for å støtte innovasjon i forsking. For å bidra til høgre aktivitet innan innovasjon og næringsutvikling må talet på innovasjonsprosjekt auke, for eksempel innan IKT og medisinsk-teknisk utstyr Mål og tiltak HMR Forskingsutvalet skal stille spørsmål om innovasjonspotensiale i alle prosjekt som søkjer om støtte Forskingssjef er innovasjonsansvarleg og deltek i regionale og nasjonale innovasjonsnettverk NTNU Technology Transfer Office skal involverast i alle identifiserte prosjekt som kan ha innovasjonspotensial Forskingsutvalet skal ta stilling til om det skal etablerast et eige apparat med tilhøyrande budsjett for å leggje betre til rette for utviklings- og innovasjonsprosjekt Status 2013 Dette arbeidet er ikkje systematisert. Ein fangar likevel opp prosjekt som kan ha potensiale og følgjer desse opp i den grad dette er ønskjeleg Forskingssjef deltek på slike samlingar FoU-seksjonen og forskingsutvalet legg opp til at det skal satsast særskilt på å byggje opp innovasjonsmiljø/ samarbeid om dette i 2014 Forskingsutvalet har bestemt at det skal øyremerkast slike midlar VEDLEGG III: HANDLINGSPLAN FOR FORSKING I HMR: STATUS

184 Roller og ansvar ved forsking i Helse Møre og Romsdal HF Versjon: 1.0 ID: Gyldig fra: Forfatter: Bodil Røyset (Forskningsrådgiver) Revisjonsfrist: Godkjent av: Astrid Eidsvik (Direktør) Roller og ansvar ved forsking i Helse Møre og Romsdal HF Mål: Gjennom forsking vil Helse Møre og Romsdal bidra til å få fram ny kunnskap om helse. Forskinga i Helse Møre og Romsdal skal ha høg kvalitet, og skal bidra til utvikling av fagleg kvalitet for tenestene helseforetaket yter til pasientane. Forsking i Helse Møre og Romsdal skal gjennomførast i samsvar med internasjonale og nasjonale lover og reglar, nasjonale føringar, regional strategiplan og helseforetakets forskingsstrategi og handlingsplan. All medisinsk og helsefagleg forsking skal organiserast og utøvast på forsvarleg måte. Forskinga skal vere basert på respekt for menneskerettane og menneskeverdet til forskingsdeltakarane. Omsynet til velferd og integritet for deltakarane skal gå føre interessene til vitskapen og samfunnet. Organisering av forsking: Forskingsansvarleg institusjon: Helse Møre og Romsdal HF er forskingsansvarleg institusjon for alle forskingsprosjekt som blir gjennomført i helseforetaket, og for del av multisenterstudie som blir gjennomført i helseforetaket. Ansvar for forsking er delegert til Klinikksjef Ansvar og oppgåver: Tilrettelegge for forsking innanfor klinikken Halde oversikt over forskingsprosjekt, multisenterstudiar, kvalitetssikringsstudiar, kvalitetsregister og andre register der tilsette i hans klinikk er medarbeidar, eller prosjektleiar. Godkjenne kvalitetssikringsstudiar og register som blir oppretta og gjennomført innanfor klinikken Ha oversikt over data frå klinikken som blir utlevert til forsking. Avdelingssjef: Ansvar og oppgåver: Tilrettelegge for- og oppmuntre til forsking i si avdelinga. Overvake- og syte for at forskingsprosjekt, multisenterstudiar og kvalitetssikringsstudiar som blir starta opp og/eller gjennomførte i avdelinga, er- og blir gjennomført på måte som er medisinsk- og helsefagleg forsvarleg. Halde oversikt over forskingsprosjekt, multisenterstudiar, kvalitetssikringsstudiar, kvalitetsregister og andre register der tilsette i hans klinikk er medarbeidar, eller prosjektleiar FOU-seksjonen Roller og ansvar ved forsking i Helse Møre og Romsdal HF Ansvar og oppgåver: I samarbeid med klinikksjefane halde oversikt over- og godkjenne klinikkovergripande forskingsprosjekt, multisenterstudiar, kvalitetssikringsstudiar, kvalitetsregister og andre register. Leggje til rette for at medisinsk og helsefagleg forsking blir utført slik at omsyn til etikk, medisinsk- og helsefagleg forsvarlegheit, god vitskapleg metode, personvern og informasjonssikkerheit blir ivareteke i heile helseføretaket. Leggje til rette for forsvarleg organisering, igangsetjing, gjennomføring, formidling, avslutning og etterforvalting av forskingsprosjekt. Leggje til rette for at forskingsdata og humant biologiske materiale blir behandla på forsvarleg måte. Syte for nødvendig forsikring av forskingsdeltakarar, der det ikkje blir dekt av pasientskadeerstatninga. 1/2

185 Rapportere om forsking i helseforetaket. Leggje tilrette for rapportering til regionale, nasjonale og internasjonale styresmakter og interessehavarar. Syte for opplæringstiltak om forsking og forskingsaktivitet. Andre roller i forskingsprosessen: Prosjektleiar: person med forskingskompetanse (minst mastergrad eller phd, eller annan prosjektleiarkompetanse). Veiledar i prosjektet kan også vere prosjektleiar. Ansvar og oppgåver: Syte for involvering av/melding til avdelingssjef og klinikksejf før prosjektet blir sett i gang. Syte for utarbeiding av forskingsprotokoll og plan.. Syte for at forskinga skjer i samsvar med internasjonale og nasjonale lover og retningsliner, og vanlege forskingsetiske retningsliner. Bidra til best mogleg kvalitet i forskingsprosjektet, overvake at prosjektet blir gjennomført i samsvar med protokoll og planar, syte for rapportering til aktuelle instansar når det krevst, og ved vesentlege endringar i høve til plan. Vere helseforetakets prosjektleiar ved multisenterstudiar. Søke ulike instansar om midlar og/eller tillatelsar til prosjektet. Lære opp- og overvake arbeidet til prosjektmedarbeidarar Prosjektmedarbeidar. Person med kompetanse til å gjennomføre oppgåver i prosjektet. Ansvar og oppgåver: Gjenomføre oppgåver i prosjektet Rapportere til prosjektleiar, og halde henne orientert om framdrift og utfordringar i arbeidet sitt. Biobankansvarleg: Person med medisinsk eller biologisk utdanning, utpeika av forskingsansvarleg. Ansvar og oppgåver: Syte for at forskingsbiobankar blir oppretta og forvalta i samsvar med lover og reglar. Syte for at materiale i forskingsbiobankane blir oppbevart og behandla på forsvarleg måte. Etablere og vedlikehalde register over pasientar som har reservert seg mot at deira biologiske materiale kan brukast til forsking. Referansar: Helseforskingslova Forskingsetikklova Legemiddellova Roller og ansvar ved forsking i Helse Møre og Romsdal HF 2/2

186 Saksframlegg Status samhandling Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2014/15 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Britt Valderhaug Tyrholm Arkivreferanse: 2014/977 Forslag til vedtak: Styret for Helse Møre og Romsdal HF tek orienteringa til vitande. Ålesund, Astrid J. Eidsvik adm. direktør

187 2 Saksutgreiing: Generelt Samhandlingsavdelinga inneheld desse tenestene: lærings- og meistringsenter, koordinerande eining, praksiskonsulentordning, eining for fritt sjukehusval og pasientreiser. Hovudområdet er ordinær samhandling på system- og individnivå. Følgjande områder har hatt særskilt fokus når det gjeld oppfølging av samhandlingsreforma siste året: rekruttering av praksiskonsulentar, reforhandling av samarbeidsavtalane mellom helseføretaket og kommunane i fylket og oppfølging av etablering av øyeblikkeleg hjelp senger. Det har vore eit skifte av leiar i avdelinga. Dei viktigaste satsingsområda for framtida er arbeidet med samhandlingsstrategi og medverknad til ei utvikling som resulterer i gode pasientforløp og fleire og betre helsetenester nær der pasientane bur. Lærings- og meistringsenteret Pasient- og pårørandeopplæring har blitt ein naturleg del av helsetenestetilbodet for kronisk sjuke personar og deira pårørande. Gjennom kurs som blir organiserte ved lærings- og meistringssenteret får pasientar, brukarar og pårørande opplæring, informasjon og støtte slik at dei i større grad meistrar helseproblema sine. Lærings- og meistringssenteret samarbeidde endå nærare med kommunane i Møre og Romsdal om opplæringstiltak i Det blei arbeidd særleg med frisklivssentralane som medarrangør for faglege opplæringstiltak for ulike fagpersonar i kommunane. Målet er at fagpersonalet i kommunane òg skal kunne tilby opplæring overfor kommuna sine innbyggarar. Denne forma for samarbeid mellom helsepersonell i helseføretaket og kommunehelsetenesta skal utviklast vidare og kan sjåast på som ei operasjonalisering av sjukehusa si vegleiingsplikt overfor kommunane. Det felles målet er at fleire pasientar og deira pårørande skal bli ein aktiv deltakar i eiga behandling og skal vere i stand til å ta eit større ansvar for eiga helse. Det er også starta eit Nordisk nettverk innan læring- og mestring der hensikta er å arbeide med fag-og kunnskapsutvikling innan læring- og meistring. Lærings- og meistringsenteret i Helse Møre og Romsdal HF fyller ti år i år. 10 års jubileet vil bli markert både i media og ved sjukehusa i mai månad i inneverande år. Koordinerande eining Koordinerande eining for habilitering og rehabilitering har ei sentral rolle i å legge til rette for god samhandling, både på individnivå mellom pasient / brukar og tenesteytar, og mellom tenesteytarar frå ulike fag, sektorar og nivå. Koordinerande eining har som hovudområde å medverke til at dei pasientane som har behov for det, får utarbeidd individuell plan. Det skal og være koordinerande eining i kommunane. Det er i ferd med å utvikle seg eit nærare samarbeid med fylkesmannen som medspelar i samarbeidet med kommunane i fylket. Føremålet med dette samarbeidet er å medverke til etablering og utforming av innhald for koordinerande einingar i kommunehelsetenesta.

188 3 Dagleg leiar for koordinerande eining har nyleg teke på seg oppgåva som koordinator for dei barneansvarlege ved klinikkane i helseføretaket. Dette er ein etterlengta funksjon for dei barneansvarlege i helseføretaket som endeleg har kome på plass. Pasientreiser Ei pasientreise er ei reise til og frå offentleg godkjent behandling, og det er det lokale helseføretaket som dekkjer utgiftene knytte til reisa. Denne eininga er den som fagleg sett er minst knytt til samhandling. Som det går fram av eiga styresak blir det arbeidd med å utvikle tenestene som er relatert til nødvendige reiser til og frå medisinsk behandling. Praksiskonsulentordninga Det er rekruttert to praksiskonsulentar som starta i sine stillingar hausten Dei to legane arbeider i kvar sin del av helseføretaket med oppgåver som omfattar både kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta. Praksiskonsulentordninga medverkar til å styrke og utvikle det faglege samarbeidet mellom legane på dei ulike behandlingsnivåa. Sentrale tema har vore kvalitet på tilvisingar, epikriser, «pasientlekkasje», pasientforløp, medikamentlister, kronikargrupper og eldre, informasjonsflyt, fagleg oppdateringar i form av kurs, hospitering, utfordringar og mogelegheiter ved samhandlingsreforma. Praksiskonsulentane er etterspurde både i spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta. Det er eit mål å utvide ordninga med praksiskonsulentane ved at kommunane og helseføretaket delar kostnadene med ei slik utviding. Det vert arbeida med å få på plass ei slik løysing frå og med Reforhandling av samarbeidsavtalane med kommunane Forhandlingsutvalet var samansett av desse representantane: Britt Valderhaug Tyrholm, Helse Møre og Romsdal, Robert Giske, Helse Møre og Romsdal, Olav Aarø, Ålesund kommune, Olaug Haugen, Tingvoll kommune, Arild Kjersem, Fræna kommune, Arne Gotteberg, Volda kommune, Ann Sissel Misund Nedberg, KS og Hanne- Lilian Søvik, brukarutvalet. Anniken Standal Remseth, Helse Møre og Romsdal HF var sekretær for arbeidet. Utvalet hadde 3 møter. Endringane omfattar i all hovudsak mindre justeringar som oppdatering av avtaleteksten og språkelege presiseringar. I tillegg blei det peika på behov for å få ein enklare og meir funksjonell samhandlingsstruktur. Det blei vedteke at det skulle arbeidast særskilt med å få finne fram til ein meir funksjonell struktur i inneverande år. Forhandlingsutvalet peika på behovet for å få utvide ordninga med praksiskonsulentane som eit spleiselag mellom helseføretaket og kommunane i fylket. Det vert arbeidd for å få ei slik ordning på plass frå Dei reviderte avtalane blei godkjent i Overordna samhandlingsorgan i møte 15. januar og er no sendt til kommunane i Møre og Romsdal for godkjenning og signering. Oppfølging av etablering av øyeblikkeleg hjelp- senger i kommunane Det er i dag etablert tilbod om øyeblikkeleg hjelp-senger i 15 av kommunane i fylket. Kommunane Aure, Molde, Sykkylven og Sandøy har konkrete planar om å starte opp tilbodet i inneverande år. Det er for tidleg å seie noko eksakt om effekt av det nye tilbodet. Nasjonal statistikk viser at desse øyeblikkeleg hjelp-sengane er nytta i varierande grad.

189 4 Det er ei kjensgjerning at det tek tid å utvikle tilstrekkeleg kunnskap om og tillit til eit nytt tilbod både hjå helsepersonalet og hjå potensielle brukarar. Det tek tid å endre ein etablert praksis. Det er derfor viktig å sjå på desse sengane som «faglege lokomotiv» i kommunehelsetenesta med tanke på generell kompetanseheving. Ikkje berre i tilknyting til dei aktuelle sengane, men også innanfor den kommunale helse- og omsorgstenesta meir generelt. Samla sett kan dette føre til at dei pasientane som tidlegare ville ha blitt innlagde på sjukehus, i stigande grad blir tekne hand om i kommunehelsetenesta. Utskrivingsklare pasientar Innføring av samhandlingsreforma frå 1. januar 2012 førte mellom anna til endring i betalingsreglane for utskrivingsklare pasientar i sjukehus. Dette resulterte raskt i meir enn ei halvering av talet på utskrivingsklare pasientar. Frå 2012 til 2013 er det ein samla reduksjon i talet på liggedøgn på knapt 9 %, sjølv om det er store variasjonar frå månad til månad. Utviklinga i tal på utskrivingsklare pasientar samsvarar langt på veg med både den nasjonale og regionale utviklinga. Det er tidleg å seie noko om den vidare utviklinga. Det er likevel grunn til å tru at utviklinga i etablering av tilbod i kommunane saman med kompetansefremjande tiltak vil medverke til at talet på utskrivingsklare pasientar ved sjukehusa blir redusert. Sunndal DMS Det vises til intensjonen bak etablering av Sunndal Distriktsmedisinske Senter med poliklinisk tilbod innan røntgen, ortopedi og psykiatri. Tiltaket omfattar også tilbod frå hørselsentralen og blodbanken ved Molde sjukehus. Nytt i 2013 er at ein fekk starta opp det planlagde tilbodet knytt til psykiatrisk poliklinikk. Tilbud omfattar at ein psykiater er til stades ein dag i veka. Tilbudet fungerar som planlagt. Det er eit ønske å utvide kapasiteten.

190 5 Samla sett medverkar Sunndal DMS til at fleire pasientar får tilbod nærare der dei bur, noko som inneber meir tilgjengelege spesialisthelsetenester, auka service, kortare reiseveg og kortare ventetid. Helseføretaket har ikkje planar om å etablere fleire distriktsmedisinske sentra. Men spørsmålet omkring desentralisering av spesialisthelsetenester vil vere ein viktig del av arbeidet med samhandlingsstrategi og utviklingsplan. Hovudutfordringar framover Som ein del av oppfølginga av styringsdokumentet frå Helse Midt-Norge, helseføretaket si oppfølging av arbeidet med Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF 2020, oppfølginga av samhandlingsreformas intensjonar, og på oppdrag frå Overordna samhandlingsorgan er ein heilt i starten av eit arbeid med å utvikle samhandlingsstrategi for Møre og Romsdal. Arbeidet blir igangsett med eit oppstartseminar 27. februar der begge administrative samhandlingsorgan, det overordna samhandlingsorganet og brukerutvalet i Helse Møre og Romsdal HF er invitert til å kome med innspel til dette arbeidet. Innspela som kjem fram skal vidareførast i ei arbeidsgruppe med representantar frå kommunane, ein frå kvar region, praksiskonsulentane, strategi- og utviklingssjefen og samhandlingssjefen. Det er eit mål å ha identifisert og tydeleggjort dei viktigaste hovedutfordringane i strategiarbeidet i løpet av denne våren. I styringsdokumentet for 2014 frå Helse Midt Norge RHF, blir det også peika på at spesialisthelsetenesta skal bidra til å utvikle og styrke den faglege utviklinga i dei kommunale helse- og omsorgstenestene. Dette for at fleire pasientar skal kunne få gode faglege tilbod nærare der dei bur. Ei nøkkelgruppe her er sjukepleiarane. Det er eit mål å samarbeide om kompetansetiltak med dei kommunale helse- og omsorgstenestene slik at eldre pasientar med samansette sjukdomar i større grad kan få helse- og omsorgstenester der dei bur. Dette er samsvarande med ei av dei tre hovudutfordringane som ligg til grunn for samhandlingsreforma. Helseføretaket si rolle i den samanheng blir å vidareføre arbeidet knytt til rådgjeving, tilbod om hospitering og deltaking på felles faglege møtearenaer for helsepersonell. Det blir og viktig å bruke det felles faglege samarbeidsorganet for utdanning, forskning og innovasjon mellom Helse Møre og Romsdal HF, høgskulane i Møre og Romsdal og kommunane i Møre og Romsdal når det gjeld behov for kompetanse, forskning og fagutvikling. Dette organet skal mellom anna medvirke til å sikre at utdanning av helse- og sosialfagpersonell samsvarar med kompetansebehov i helseføretaket og i kommunane, og også sikre at utdanningskapasitet er langsiktig. Vidare skal dette organet medverke til at ein saman utviklar gode og sterke miljø for forsking og innovasjon innanfor medisinsk og helsefagleg forsking i Møre og Romsdal, ved samarbeid mellom Helse Møre og Romsdal, dei tre høgskulane i fylket, fylkeskommunen og kommunane i Møre og Romsdal. I arbeidet med samhandlingsstrategi er det vesentleg å ta utgangspunkt i at helseføretaket og kommunane skal oppfatte kvarandre som partnerar og så langt det er mogleg vere synkrone når det gjeld oppgåvefordeling. Dette inneber at endringar ikkje blir gjennomførte i spesialisthelsetenesta før kommunane er i stand til å handtere nye oppgåver. Det er også ein føresetnad for omstillingsarbeidet at tilbodet brukarane får skal vere av like høg kvalitet enten tilbodet vert gitt i kommunane eller i spesialisthelsetenesta.

191 Saksframlegg Oppfølging Internrevisjonsrapport pasientreisekontor og pasientreiser Saksnr Utvalsnamn Møtedato Sak 2014/16 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Britt Valderhaug Tyrholm Arkivreferanse: 2012/2264 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF tek oppfølginga av internrevisjonsrapporten til orientering. 2. Styret for Helse Møre og Romsdal HF ser positivt på det arbeidet som blir lagt ned for å utvikle arbeidsprosessar og saksbehandlinga ved Pasientreiser i Helse Møre og Romsdal HF. Ålesund, Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg 1. Internrevisjonsrapport 2. Handlingsplan 3. Tiltaksplan 4. Tilbakemelding frå RHF

192 2 Saksutgreiing: Internrevisjon rapport tverrgåande arbeidsprosessar mellom pasientreisekontora i helseføretaka og Pasientreiser ANS Det har blitt utført internrevisjon ved alle pasientreisekontora i Norge. Dette var ein revisjon av tverrgåande prosessar mellom helseføretak som har pasientreisekontor og Pasientreiser ANS (Helseføretaka sitt senter for Pasientreiser). Internrevisjonsrapporten er ein nasjonal rapport som konkluderer med ei tiltaksliste på i alt 19 punkt som omfattar både dei regionale (RHF) og fylkesvise pasientreisekontora (HF). Det er dei tre siste sidene i rapporten (vedlegg 1) som tek for seg funna ved pasientreisekontora i Helse Midt-Norge RHF. I samband med rapporteringa er det gitt tilbakemeldingar på alle punkt som er retta mot helseføretaka. Det er ikkje peika på avvik, men område der det er formålstenleg med forbetringstiltak. Vedlagde handlingsplan og tiltaksplan er allereie oversendt Helse-Midt Norge RHF som viser til at effekt av dei planlagde tiltaka vil bli etterspurt etter ei tid. Slik førespurnad er so langt ikkje motteke. Nedanfor er det ein gjennomgang av dei punkta i rapporten som gjeld Pasientreiser i Helse Møre og Romsdal HF. Samtlege punkt er omtala i vedlagde tiltaksplan og handlingsplan. Prosessar knytt til reiser uten rekvisisjon I det siste året har saksbehandlingstida ved kontoret vore godt over den nasjonale norma. Det har vore krevjande å halde saksbehandlingstida nede, sjølv med kontinuerleg innleige frå vikarpoolen ved Pasientreiser ANS. Det blei satt inn ekstra ressursar etter sommaren og på eit par månader blei situasjonen endra og Pasientreiser i Helse Møre og Romsdal HF var i en periode over fleire veker det kontoret i landet som hadde kortast saksbehandlingstid. Det blir arbeidd målretta for å oppretthalde ei så lav saksbehandlingstid som mogeleg. Regelverkpraktisering og likebehandling Det er eit godt samarbeid mellom dei 3 kontora i vår region og det blir lagt stor vekt på at pasientane innan Helse Midt-Norge skal bli behandla likt. Opplæring, rettleiing og avviksrapportering Alle tilsette går gjennom eit sertifiseringsopplegg der dei årleg må resertifiserast i samsvar med arbeidsoppgåvene sine. Det er etablert ulike ordningar ved pasientreisekontora i vår region når det gjeld avvikshandtering. Ulikheitene ligg innafor området reiser med rekvisisjon, då dette er underlagt avviksregistreringa i det enkelte HF. Avviksregistrering innan reiser utan rekvisisjon er lik for heile landet, siden denne registreringa går føre seg i saksbehandlingsprogrammet PRO. Prosessar knytt til reiser med rekvisisjon I samband med innføring av LEAN-metodikken(2010) blei det etablert rutiner for saksbehandlinga ved pasientreisekontora i Midt-Norge (LEAN metodikk = kontinuerleg forbedring av arbeidsprosessar). Denne metodikken har hatt ulik fokus, men er no i aktivt bruk som verkemiddel for utvikling av aktuelle arbeidsprosessar. Ved Pasientreiser i Helse Møre og Romsdal HF har arbeidet ut mot rekvirentane fram til no vore lite prioritert på grunn av vanskar med å frigjere ressursar. Det har no lykkast kontoret å få

193 frigjort arbeidskapasitet hos ein person som skal arbeide ut mot rekvirentane. Pasientreiser i Helse Nord-Trøndelag har erfart at slik kontakt gir økonomiske gevinstar og ein meir korrekt bruk av pasienttransport som tilbod. Ein forventar at omtalte tiltak vil medverke til å utvikle innhaldet i det tilbodet som blir gitt ved Pasientreiser i Helse Møre og Romsdal HF i samsvar med dei intensjonar som kjem til utrykk i internrevisjonsrapporten. 3

194 Internrevisjonsrapport Revisjon av tverrgående prosesser mellom helseforetak som har pasientreisekontor og Pasientreiser ANS Stjørdal, 1. juli 2013

195 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN FORMÅLET MED REVISJONEN OMFANG OG AVGRENSNINGER GJENNOMFØRING OG METODE BESKRIVELSE AV PASIENTREISEOMRÅDET HVA ER EN PASIENTREISE? ORGANISERING, ANSVAR OG OPPGAVER SAMHANDLINGSARENAER OG FELLESTILTAK PROSESSER KNYTTET TIL REISER UTEN REKVISISJON (ENKELTOPPGJØR) REISER UTEN REKVISISJON KLARGJØRING AV SAK OG SAKSBEHANDLING REGELVERKSPRAKTISERING OG LIKEBEHANDLING KONTROLL - ENKELTOPPGJØR OPPLÆRING, VEILEDNING OG AVVIKSRAPPORTERING FORVALTNING OG DRIFT AV SAKSBEHANDLINGSSYSTEMET PRO PROSESSER KNYTTET TIL REISER MED REKVISISJON (DIREKTEOPPGJØR) REISER MED REKVISISJON FORVALTNING OG DRIFT AV SAKSBEHANDLINGSSYSTEMET NISSY KONTROLL DIREKTEOPPGJØR STATISTIKK- OG STYRINGSDATA OG OPPFØLGING AV RAPPORTER I STYRINGSLINJEN REVISJONSFUNN VURDERINGER ANBEFALINGER SAMHANDLING MELLOM HELSEFORETAK MED PASIENTREISEKONTOR, PASIENTREISER ANS OG DE REGIONALE HELSEFORETAKENE REVISJONSFUNN VURDERINGER ANBEFALINGER KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER KONKLUSJONER ANBEFALINGER VEDLEGG Utformet av Internrevisjonene i de regionale helseforetakene og Pasientreiser ANS Side 2 av 38 Versjon Endelig Dato

196 1. Sammendrag Denne rapporten er utarbeidet etter en samarbeidsrevisjon mellom internrevisjonene i de fire regionale helseforetakene og internrevisjonen i Pasientreiser ANS. Formål, omfang og avgrensninger Formålet med samarbeidsrevisjonen har vært å kartlegge og vurdere i hvilken grad det er god styring og kontroll i de sentrale, tverrgående arbeidsprosesser mellom helseforetak som har pasientreisekontor og Pasientreiser ANS. Revisjonen har vært avgrenset til følgende fire områder og prosesser: Reiser uten rekvisisjon (enkeltoppgjør) Reiser med rekvisisjon (direkteoppgjør) Rapportering og oppfølging av statistikk- og styringsdata Samhandling mellom helseforetak som har pasientreisekontor, Pasientreiser ANS og de regionale helseforetakene. Internrevisjonens vurderinger og konklusjoner Internrevisjonen konstaterer at det er lagt ned et stort og viktig arbeid på pasientreiseområdet siden ansvarsområdet ble overført fra NAV og innlemmet i de regionale helseforetakenes sørge for -ansvar, og at det er etablert mange gode og velfungerende internkontrolltiltak på de områder som er omfattet av revisjonen. Det er imidlertid avdekket områder hvor internrevisjonen mener det ikke er etablert tilfredsstillende intern styring og kontroll: Tilgangskontrolløsningen i saksbehandlingssystemet NISSY er ikke tilfredsstillende og gir etter internrevisjonens vurdering en for høy risiko for uriktig rekvisisjonspraksis og misligheter knyttet til reiser med rekvisisjon (direkteoppgjør). Rutiner, verktøy og praksis for kontroll med direkteoppgjør mot leverandører er mangelfulle ved helseforetakene, og dette fører til betydelig risiko for uoppdagede feil i oppgjørene. Ved mange pasientreisekontor er det heller ikke gjennomført vurdering av mislighetsrisikoen. Internrevisjonen har også konstatert at det bør settes i verk forbedringer av den interne styring og kontroll på følgende områder: Mange helseforetak/pasientreisekontor har ikke entydige mål for saksbehandlingstid å forholde seg til, og i alle regioner er det pasientreisekontor som i perioder ikke har lyktes med å holde saksbehandlingstiden på et ønsket nivå. Det framkommer dokumentasjon og uttalelser om at det ved flere pasientreisekontor praktiseres en saksbehandling som kan være i strid med gjeldende regelverk og/eller gitte anbefalinger. Ved uenighet om hvordan regelverket skal eller bør praktiseres, er det ikke etablert rutiner som gir tilfredsstillende sikkerhet for at målet om likebehandling blir ivaretatt gjennom eierstyringslinjen. Funksjonalitet for reiseplanlegging i NISSY tilfredsstiller ikke behovene ved pasientreisekontorene. Det er i svært liten grad fastsatt konkrete mål til helseforetakene for pasientreiseområdet. Utformet av Internrevisjonene i de regionale helseforetakene og Pasientreiser ANS Side 3 av 38 Versjon Endelig Dato

197 Internrevisjonen anbefaler til sammen 19 tiltak for styrking av den interne styring og kontroll på områdene som er omtalt ovenfor. Anbefalingene går dels på arbeidsprosesser innad og mellom aktørene, og dels på selve styringsmodellen. En rekke av anbefalingene må etter internrevisjonens oppfatning vurderes og vedtas av de regionale helseforetakene (RHFene). Noen av anbefalingene retter seg imidlertid mot forhold som hører inn under ansvaret for helseforetakene som har pasientreisekontor, eller Pasientreiser ANS. De aller fleste vil kreve samarbeid mellom alle aktører. Utformet av Internrevisjonene i de regionale helseforetakene og Pasientreiser ANS Side 4 av 38 Versjon Endelig Dato

198 2. Innledning 2.1 Bakgrunn Denne revisjonsrapporten omhandler funn, konklusjoner og anbefalinger fra en landsomfattende revisjon av pasientreiseområdet, utført av internrevisjonene i hver av de fire regionale helseforetakene og internrevisjonen i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS (heretter kalt Pasientreiser ANS). Når det i fortsettelsen refereres til internrevisjonen, menes denne gruppen av fem internrevisjonsenheter. Revisjonen har omfattet alle 18 helseforetak som har pasientreisekontor, de fire regionale helseforetakene og Pasientreiser ANS. Internrevisjonen i Pasientreiser ANS gjennomførte i 2011/2012 en internrevisjon av selskapets interne styring og kontroll som del av virksomhetsstyringen. Revisjonen omfattet systemer og prosesser internt i Pasientreiser ANS, dvs. innenfor selskapets juridiske ansvar. I forlengelse av denne ble det tatt initiativ til en samarbeidsrevisjon (i fortsettelsen referert til som revisjonen). Dette for å få belyst helheten i prosessene mellom selskapet og pasientreisekontorene. Samarbeidsprosjektet er forankret i de respektive regionale revisjonsutvalgene og i styret for Pasientreiser ANS. 2.2 Formålet med revisjonen Formålet med revisjonen har vært å kartlegge og vurdere i hvilken grad det er god styring og kontroll i de sentrale, tverrgående arbeidsprosesser mellom helseforetak som har pasientreisekontor og Pasientreiser ANS. 2.3 Omfang og avgrensninger Revisjonen har omfattet følgende områder og prosesser: Reiser uten rekvisisjon (enkeltoppgjør) Reiser med rekvisisjon (direkteoppgjør) Rapportering og oppfølging av statistikk- og styringsdata Samhandling mellom helseforetak som har pasientreisekontor, Pasientreiser ANS og de regionale helseforetakene Gjennom mottatt dokumentasjon og i intervjuer er temaet regelverksfortolkning belyst, uten at internrevisjonen selv har foretatt faglig etterprøving av den konkrete saksbehandlingspraksisen. Revisjonen har ikke omfattet praksisen for bestilling av transport eller prosessene for avtaleinngåelse og samhandling med transportørvirksomheten, men enkelte sider ved kontrollrutinene på pasientreisekontorene er vurdert. Internrevisjonen har heller ikke sett nærmere på drift og forvaltning av telefontjenesten og nettsidene pasientreiser.no. 2.4 Gjennomføring og metode Revisjonen er gjennomført i perioden november 2012 til april Revisjonen er utført ved bruk av ulike metoder, herunder spørreundersøkelse, dokumentgjennomgang, analyse av data og rapporter, samt intervjuer med ledere og ansatte i de enkelte pasientreisekontor/helseforetak, i Pasientreiser ANS og i de regionale helseforetakene. Intervjuene ble i stor grad gjennomført som gruppeintervjuer. Faktisk tilstand er vurdert opp mot kriterier som er basert på lov- og regelverk 1, eksterne og interne mål 2, samt COSOs rammeverk for hhv. intern styring og kontroll og risikostyring. 1 Pasient og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven og syketransportforskriften og internkontrollforskriften. 2 Styrende dokumenter, styrevedtak og interne planer i de ulike helseforetak og hos Pasientreiser ANS. Utformet av Internrevisjonene i de regionale helseforetakene og Pasientreiser ANS Side 5 av 38 Versjon Endelig Dato

199 3. Beskrivelse av pasientreiseområdet 3.1 Hva er en pasientreise? En pasientreise er en reise til og fra offentlig godkjent behandling og er en rettighet hjemlet i lovverk. (Pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven og syketransportforskriften.) Det er to typer pasientreiser: Reiser uten rekvisisjon (Enkeltoppgjør) En reise uten rekvisisjon innebærer at pasienten selv legger ut for reisen og søker om å få refundert utgiftene i etterkant. Søknad om refusjon sendes til Pasientreiser ANS, som skanner søknaden og vedlegg og distribuerer saken elektronisk til det pasientreisekontoret hvor pasienten er hjemmehørende. Der saksbehandles oppgjøret. Reiser med rekvisisjon (Direkteoppgjør) Dette er reiser som pasienten får rekvisisjon til av sin behandler (medisinsk rekvisisjon) eller av sitt lokale pasientreisekontor (trafikal rekvisisjon ved manglende rutegående tilbud). Helseforetaket dekker kostnaden direkte mot transportør og pasienten betaler bare en egenandel. 3.2 Organisering, ansvar og oppgaver De regionale helseforetakene (RHFene) har sørge for -ansvar på området pasientreiser. De underliggende helseforetakene ved sine pasientreisekontor ivaretar det løpende arbeidet, der både den juridiske myndigheten for saksbehandlingen og det økonomiske oppgjøret knyttet til ordningen er delegert til helseforetakene. De 18 pasientreisekontorene i helseforetakene har ansvar for planlegging og bestilling av reiser med rekvisisjon (direkteoppgjør) og saksbehandler og refunderer utgifter til pasientreiser uten rekvisisjon (enkeltoppgjør). Det er fire pasientreisekontor i Helse Nord, tre i Helse Midt-Norge og fire i Helse Vest. I Helse Sør-Øst er det seks pasientreisekontor samt en regional saksbehandlerenhet (Enhet for reiseoppgjør), som saksbehandler alle reiser uten rekvisisjon i regionen. Denne enheten er lokalisert til Sykehuset Innlandet (Moelv). I de andre regionene saksbehandles reiser både med og uten rekvisisjon i samtlige pasientreisekontorer. Pasientreiser ANS er et nasjonalt selskap, etablert som en felles enhet for de fire regionale helseforetakene, hvor formålet er definert til å oppfylle de regionale helseforetakenes sørge for -ansvar på området pasientreiser. Selskapet er eid av de fire regionale helseforetakene, Helse Nord (20 %), Helse Midt-Norge (20 %), Helse Vest (20 %) og Helse Sør-Øst (40 %). Pasientreiser ANS sitt ansvarsområde er regulert i en selskapsavtale. Selskapsavtalen utgjør, sammen med det årlige oppdragsdokumentet og tjenesteleveranseavtale (SLA) med de fire RHFene, rammene for selskapets virksomhet. Pasientreiser ANS har også systemeieransvar for saksbehandlingssystemene PRO (enkeltoppgjør) og NISSY (direkteoppgjør), telefoniløsningen samt webløsningen pasientreiser.no. I tillegg skal selskapet være et faglig kompetansesenter som skal yte juridisk bistand og opplæring til pasientreisekontorene. Samtidig skal Pasientreiser ANS bidra til harmonisering av regelverk og praksis på nasjonalt nivå og på den måten bidra til å sikre gode, likeverdige, brukervennlige og effektive løsninger for brukerne. Selskapet ivaretar videre deler av de transaksjonstunge oppgavene knyttet til enkeltoppgjør. Det er et nært samarbeid mellom Pasientreiser ANS og de 18 pasientreisekontorene. Ved pasientreisekontorene er det total ca 480 ansatte, mens det er ca 60 ansatte i Pasientreiser ANS. Utformet av Internrevisjonene i de regionale helseforetakene og Pasientreiser ANS Side 6 av 38 Versjon Endelig Dato

200 Illustrasjonen under viser, noe forenklet, hvordan den formelle organiseringen (blå, heltrukne linjer) og samhandlingen (grønne, stiplete linjer) knytter aktørene sammen. RHF-enes eierstyring av Pasientreiser ANS og helseforetakene er synliggjort gjennom de blå linjene. I de grønne, stiplede samhandlingslinjene er også noen av de mest sentrale samhandlingsarenaene Samarbeidsforum og FA-gruppene tegnet inn. Figur 1 Organisering av pasientreiseområdet 3.3 Samhandlingsarenaer og fellestiltak De grønne linjene i figuren over illustrerer at det foreligger flere samhandlingsrelasjoner mellom RHFene, HF-ene og Pasientreiser ANS. I det etterfølgende beskrives de arenaene som er etablert, og deretter beskrives to fellestiltak. Samarbeidsforum pasientreiser Samarbeidsforum (SF) er etablert med bakgrunn i tjenesteleveranseavtalen, har eget mandat og består av representanter fra de fire RHFene og Pasientreiser ANS. Hovedoppgavene er bl.a. å etablere og evaluere funksjonelle arbeidsgrupper (FA-grupper), avholde driftsmøter (se under), drøfte endrings- og utviklingsbehov på et overordnet nivå, godkjenne endringer i tjenesteleveranseavtalen, samt rådgi systemeier av IKT/telefonisystemer i de oppgaver de er tillagt som systemeier. Systemeierforum inngår som en del av Samarbeidsforumet. Forumet har minimum 4 møter pr. år og ledes av Pasientreiser ANS. Driftsmøter Driftsmøter avholdes med de samme representantene som i Samarbeidsforum, og er forankret i tjenesteleveranseavtalen. Hovedoppgaven er å evaluere tjenesteleveranseavtalen med formål å avgi formelle tilbakemeldinger på hvordan leveransene tilsvarer de avtalte krav. Driftsmøte avholdes 2 ganger pr. år. I forkant av driftsmøtene gjennomfører Pasientreiser ANS regionale telefonmøter med lederne av pasientreisekontorene. Før telefonmøtene sender Pasientreiser ANS ut en presentasjon der lederne kan komme med innspill til møtet. Funksjonelle arbeidsgrupper (FA-grupper) Utformet av Internrevisjonene i de regionale helseforetakene og Pasientreiser ANS Side 7 av 38 Versjon Endelig Dato