Følg prosjektet på:

Transkript

1

2 T.v.: Dmitri Shostakovich T.h.: Prestekona, tegnet av Hans Jørgen Sandnes, inspirert av tegnefilmen fra Introduksjon The Priest and his servant Balda skal bli en scenisk oppsetning av Dmitri Shostakovichs opera. På scenen vil sangere suppleres av store dukker som forestiller de forskjellige karakterene. I tillegg vil operaen ledsages av et animert bakteppe, en tegnefilm, slik som Dimitri Shostakovich opprinnelig ønsket det. Prosjektet var opprinnelig en helaftens animert cartoon operafilm av Mikhail Tsekhanovsky til musikk av Shostakovich, men filmen og deler av musikken ble ødelagt under 2. verdenskrig. Prosjektet ble realisert som en opera i 2 akter redigert av Sofia Khentova etter Shostakovichs manuskripter og stemmemateriell (1980), videre redigert etter nye funn av materiell av Vadim Bibergan ved Odd Terje Lysebo (2006). Odd Terje Lysebo spurte i 2006 om Sandnes Mediaproduksjoner as kunne tenkte seg å se på muligheten for en scenisk rekonstruksjon av operaen. Larviksfirmaet Sandnes as, som jobber med design og animasjon, tente på idéen og knyttet til seg Kattas Figurteaterensemble fra Tønsberg. Prosjektet er nå en storstilt satsing, støttet av Norsk Kulturråd, Vestfold fylkeskommune, Den Kulturelle Skolesekken og Norsk filminstitutt. I tillegg til turné i Den Kulturelle Skolesekken i 2008, skal forestillingen settes opp på WASBE konferansen i Irland sommeren 2007, en stor internasjonal konferanse med rundt tusen deltagere fra hele verden, først og fremst dirigenter, komponister og musikere. Premiéreorkesteret er Nanset Wind Ensemble fra Larvik. I Den Kulturelle Skolesekken utarbeides et opplegg der barn får et levende møte med opera, animasjon og russisk kultur gjennom den animerte operaen The Priest and his servant Balda. Følg prosjektet på:

3 synopsis Eventyret går ut på at presten vil skaffe seg en gårdsgutt som skal gjøre alt arbeid både på gården og i huset, men til en billig penge. På markedet treffer han Balda, og Balda sier seg villig til å jobbe hos presten hvis han, som betaling, får gi presten tre smekk i pannen på slutten av året. Presten blir fristet og leier Balda. På gården er Balda uunnværlig, prestekona er fornøyd, prestedatteren er forelsket i ham og den lille prestesønnen kaller Balda for pappa. Bare presten er misfornøyd og tenker med frykt på oppgjørets dag. Da kommer kona med et lurt forslag: Djevlene har lovet å betale presten en årlig avgift så lenge presten lever, men de har ikke betalt noe de tre siste årene. Balda må få i oppdrag å kreve inn all betaling, og får han det ikke til, slipper presten å betale. Balda hører om oppdraget, går til sjøen der djevlene bor, kaster inn et tau og begynner å lage bølger. Den gamle djevelen kommer opp og forlanger å vite hva det betyr. Da sier Balda at han vil rynke sjøen inntil djevlene betaler alt de skylder presten. Djevlene prøver å lure Balda ved å utfordre ham til å kappløpe rundt sjøen mot en liten djevelgutt. Vinneren skal få all avgift. Balda svarer at han ikke gidder konkurrere med djevelgutten og vil isteden sende sin lillebror. I skogen fanger han så to harer, og da kapp-løpet skal starte, viser han en av dem til djevelgutten og sier det er broren hans. Kappløpet starter, djevelgutten spurter i full fart rundt sjøen, harepusen iler rett til skogen. Når djevelgutten kommer løpende tilbake, sitter Balda der og stryker lillebroren sin og takker ham for et godt løp. På nytt prøver djevlene å snike unna betalingen og finne på en ny prøve, men da sier Balda at nå er det hans tur til å stille betingelser. Djevelgutten skal løfte en grå hest og bære den en halv mil. Klarer han det får han all avgiften. Djevelgutten klarer så vidt å løfte opp hesten, man faller sammen etter et par skritt. Balda sier da at han vil klare å holom operaende hesten mellom bena og bære den slikt. Og så setter han seg på hesten og rir en mil. Så innser djevlene at de har tapt, samler sammen avgiften og Balda bærer sekken med pengene hjem. Presten blir skremt når han ser Balda, og prøver å gjemme seg, men Balda trekker ham frem og vil ha sin betaling. Etter den første smekken hopper presten opp i taket. Etter den andre mister presten munn og mæle. Etter den tredje smekken mister presten forstanden. Digitale collager, basert på klassiske mønstre. Bakgrunner til tegnefilmen. operaen Gjennom hele sitt liv var Shostakovich svært opptatt av filmmusikk. I sin ungdom var han pianist for stumfilmer. Han har senere skrevet musikk til en lang rekke filmer. I 1930-årene var han svært opptatt av dette. Omtrent samtidig som han arbeidet med operaen Lady Macbeth of Minsk fikk han ideen til å lage en opera som tegnefilm. Historien ble valgt etter en fabel av Pushkin, Shostakovich skrev så musikken og etter musikken ble det laget en helaftens tegnefilm. For Shostakovich var det viktig at musikken ble komponert først, så ble filmen laget. Dette var Shostakovich hittil største filmprosjekt, og han arbeidet tett og problemfylt med Tsekhanovsky. Kritikken var ikke overveldende, og det påstås at filmen ble ødelagt av Det Sovjetiske regimet. Shostakovich ble gjennom hele sitt liv stadig kritisert av Stalin og hans etterfølgere for sin filmmusikk, men av og til falt den i smak, og Shostakovich mottok en rekke priser for musikk til forskjellige filmer. Historien er svært t enkel. En prest er på markedet og ser seg om etter en ny arbeider. Presten er gjerrig og ønsker en så rimelig arbeider som mulig. Han møter Balda (Balda på russisk betyr idiot ), de avtaler at lønnen Balda skal få er at han skal slå sin herre i hodet tre ganger med en hammer en gang pr. år dersom han utfører alle oppgavene han blir pålagt. Det utspiller seg morsomme bilder og historier på markedet, hjemme hos presten hvor prestens datter blir forelsket i Balda. Balda får bl.a. i oppgave å dra til djevelen for å innkassere gjeld djevelen har til presten, Balda møter både store og små djevler. Presten gjør alt for å unngå at Balda skal innkassere sin lønn, men til sist vinner selvsagt Balda. Historien er svært russisk. Musikken er typisk for Shostakovichs filmmusikk på denne tiden; meget billedlig og ironisk / satirisk i uttrykket. Orkesteret har en utstrakt bruk av blåsere, og operaen kan fremføres med blåseorkester, kontrabasser, harpe, slagverk, trekkspill og balalaika. Partituret satte han selv stor pris på og hadde planer om å skrive det på nytt / om like før han døde, noe han dessverre ikke rakk. Operaen er i 2 akter med 3 scener 2 interlude og en epilog, men den kan bli oppført i 3 akter. Varigheten er ca 90 min effektiv spilletid.

4 det sceniske uttrykket Smådjevlene. Siden The Priest and his servant Balda opprinnelig var ment som en animert opera, basert på Aleksander S. Pusjkins eventyr, ønsker vi å bruke tegnefilm som bakteppe for den sceniske oppsetningen. På scenen fremstår figurene fra filmen som levende dukker, i et gigantisk dukketeater. Over: Figurer modellert av Jon Løvaas. Figurene blir både 2 dimensjonale skygger i filmen, og 3 dimensjonale dukker på scenen. T.v.: Prestedattera, fargecollage av Hans Jørgen Sandnes. Musikken er beskrivende og eventyret engasjerende, og operaen er rik på filmatiske grep som kan gi oss et innblikk i Shostakovichs visjon for prosjektet. Vi har i tillegg dannet våre egne visjoner. Vi ønsker å la dirigent, artdirector, scenograf og animatører jobbe sammen for å bruke Shostakovichs musikk i alle deler av produksjonen. Musikk bygges lagvis, med flere nivåer som arbeider sammen, og publikum opplever en sammensmeltet helhet som bringer dem gjennom lys og mørke, rytme og historie. Vi bygger bilder, figurer og scenografi på samme måten:store, stemningfulle flater vil krydres med spenstige karakterer, lys og mørke. På scenen er orkesteret, koret, et opphøyd podie og en stort lerret. På lerretet vises filmen og på podiet er de enorme figurene. Figurene og filmen er samkjørte, og figurene befinner seg tidvis på scenen, og tidvis som skygger i animasjonsfilmen. I tillegg er hele scenen lyssatt i tråd med filmen. Filmen Russisk animasjon har en lang historie, men er ikke upåvirket av det som foregikk i Europa og USA på 1930-tallet. Mens deler av det russiske filmmiljøet var sterkt preget av Hollywood (russiske animatører ble sendt på spionoppdrag til Disney), var andre miljøer opptatt av innflytelsen fra Øst-Europa. Dukkefilm og enklere tegnefilmer ble ofte brukt i opposisjon til kommunist-infiltrerte Disneykopier. Og bare noen tiår senere, ble Hollywood og Europa inspirert av Tyskland og Russland til en stivere og mer stilistisk design. Dette gav utgangspunkt for eksperimentelle filmer utover 1940-tallet, og det er her vi velger å legge stilen på operaen. Vi har også fått tak i 3 minutter fra originalfilmen fra 1933, og kan konstatere at den opprinnelige filmen også var tenkt i samme stil som vår.

5 lokalt, kreativt team Produksjonen gjøres av en rekke kreative krefter fra Vestfold. Dette er de kreative nøkkelpersonene: Scenisk regi og dramaturgi: Anne Helgesen Anne Helgesen har doktorgrad i figurteater, og driver Kattas figurteaterensemble i Tønsberg. Hun har regissert og dramatisert en rekke dukketeaterforestillinger, skrevet flere barnebøker og faglige utgivelser. Hun underviser også ved Universitetet i Oslo. Vår film følger en europeisk tradisjon som Lotte Reininger og Michel Ocelot har benyttet med stort hell; Cut-out animasjon. Figurene er flate, utklipte figurer som flyttes under kamera. Dette er en animasjonsteknikk som i stor grad påvirkes av animatøren, uten store tekniske utfordringer. Resultatet blir spontant, tydelig og fantastisk. I likhet med Reininger og delvis Ocelot, vil vi lage figurene og scenene som silhuetter mot en fargerik bakgrunn. Bakgrunnene er vanligvis laget med lyssatt silkepapir, men vi vil benytte oss av ny teknologi for å lage eneståenddddeknologi for å lage eneståendå lage eneståend lage enestående, lyssterke baktepper for den enkle animasjonen. Uttrykket er derfor langt unna det polerte amerikanske, og nærmere dukketeater og øst-europeisk eksperimentering. Designer, animatør og art-director:hans Jørgen Sandnes Hans Jørgen Sandnes har lært animasjon fra bl.a. Richard Williams og Dan Jeup. Som 17 åring illustrerte han sin første Alf Prøysen-tegning, noe som overbeviste både Elin Prøysen og NRKs AdaHaug. Idag animerer han klassiske tegnefilmer for NRK Barne-TV. Han har illustrert en rekke tekster og bøker, og underviser i animasjon ved Larvik kulturskole og i Den Kulturelle skolesekken. Teknisk ansvarlig: Jon Løvaas Jon Løvaas har sin utdannelse som scenograf fra The Royal Welsh College of Music and Drama. Han driver firmaet Preset i Holmestrand, og har designet produksjoner som Terje Vigen, Sweet Charity og filmen Bawke som vant Gullstolen i Grimstad i Dirigent:Odd Terje Lysebo Internasjonalt kjent dirignet med gjesteopptredner i mer enn 17 land. Han har også forelest, dirigert og hatt professorater ved en rekke kjente universiteter, bla. a. Northwestern University, Eastman School of Music og St. Olaf College. Figurmaker:Steinar Kaarstein, Effektmakeren, Tønsberg Koreograf: Pelle Ask, Kattas figurteaterensemble Figurspillere: Ingjerd Skrede, Pelle Ask, Anne Helgesen 3D compositing: Lars Thorsen og Ann-Kristin Lie, Sandnes Mediaproduksjoner as Teknisk ansvarlig: Jon Løvaas Hovedprodusent: Sven Erik Sandnes, Daglig leder, Sandnes Mediaproduksjoner as er et norsk produksjons-selskap som lager tegnefilmer i co-produksjon med NRK. Deres filmer om Bolla Pinnsvin, Marte og Baldrian og Musevisa er godt innarbeidet, med høye seertall hvert år. I tillegg arbeider de med flere animerte prosjekter tilknyttet Alf Prøysen. Firmaet spesialiserer seg på formidling av kunst- og kulturarv, og arbeider med bl.a. Barneombudet, Ibsen for barn, Prøysenhuset, Alf Prøysens Eventyrskog og Den Kulturelle Skolesekken. Karakterskisser. Disse tegningene brukes som utgangspunkt for både skyggefigurer og dukkene. Stilen er stram, inspirert av tyske Bauhaus og 1940-talls stil. Fra toppen: a) Designskisse av Hans J. Sandnes b) Utkast til prestedatterens hode, laget av Steinar Kaarstein. c) Skyggedukke av Jon Løvaas d) Videoreferanse, der Pelle Ask tester figurens elastiske arm, laget av Steinar Kaarstein.