Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Transkript

1 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Revidert etter første gangs offentlige ettersyn Vedtatt i KS-sak 89/

2 FORORD Planen skal være et styringsverktøy for utvikling av anlegg og områder for fysisk aktivitet. Dokumentet gir en oversikt over status på anlegg og registrering av aktivitet. Planen konkretiserer kommunens målsetting for idretts- og friluftslivpolitikk samt strategi og tiltak for å nå disse målene. Kulturdepartementet stiller krav til at anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som det søkes spillemidler til må være innarbeidet i en kommunal plan. Hovedrevisjon av planen skjer hvert 4. år, mens handlingsprogrammet for anlegg og områder rulleres hvert år. Arbeidet er utført i tråd med plan- og bygningslovens bestemmelser og planen omfatter de minstekrav som departementet har satt. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

3 INNHOLD FORORD 1. INNLEDNING Bakgrunn Stortingsmeldinger og begrepsavklaringer UTVIKLINGSTREKK I GAUSDAL KOMMUNE MÅLSETTING FOR KOMMUNENS IDRETTS- OG FRILUFTSLIVPOLITIKK Mål Delmål Strategi RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN Utvikling og tiltak Statusoversikt over planlagte tiltak ved forrige planperioden FORHOLD TIL ANDRE PLANER Handlingsprogram Kommunedelplan for Segalstad Bru Reguleringsplan for Linflåa idrettsplass Kommunedelplan for Skei Strategiplan for folkehelse Gausdal kommune PLANPROSESSEN Planprosess Organisering Medvirkning Fremdriftsplan for planprosess STATUS GAUSDAL KOMMUNE Registrering av idrettsanlegg Aktivitetsanlegg Aktivitetssal Bad og svømmeanlegg Flerbrukshall Fotballanlegg Friidrettsanlegg Golfanlegg Hestesportanlegg Idrettshus Kart Kulturbygg Luftsportanlegg Motorsportanlegg Skianlegg Skyteanlegg Tennisanlegg Registrering av friluftsanlegg og område Registrering av aktivitet Organisert idrett Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

4 8. ANALYSE AV BEHOV FOR AKTIVITET OG ANLEGG HANDLINGSPROGRAM Drift og vedlikehold Prioritert handlingsprogram for anlegg og områder Handlingsprogram for aktivitet Langsiktig del VEDLEGG Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

5 1. Innledning Denne planen er en tematisk, kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet i Gausdal kommune. Planen skal revideres hvert fjerde år, og handlingsprogrammet for utbygging av idretts- og friluftslivanlegg skal rulleres årlig. Planen skal være et aktivt styringsverktøy i arbeidet med å utøve kommunens idretts- og friluftslivpolitikk. Planens hovedmål skal synliggjøre ønsket utvikling i Gausdal. 1.1 Bakgrunn Kulturdepartementet setter krav om at kommunen har en kommunal plan for utbygging av anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv for å kunne søke om spillemidler. Veileder Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet utarbeidet av kulturdepartementet, viser til hvilke krav som stilles til planarbeidet. 1.2 Stortingsmeldinger og begrepsavklaringer Kulturdepartementets St. meld. nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring. Kulturdepartementets St. meld. nr. 16 Resept for et sunnere Norge. Miljøverndepartementets St. meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv. V-0732 Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet Idrett aktivitet i form av trening, eller konkurranse i den organiserte idretten. Fysisk aktivitet egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og aktiviteter preget av lek. Friluftsliv jf. Miljøverndepartementet St. meld. nr. 39 definerer friluftsliv som opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. Friluftsområder er store, oftest uregulerte områder som i hovedsak er i privat eie, og som omfattes av allmannsretten. Områdene benyttes til turliv, jakt, fiske, fysisk aktivitet og trening. Friområder er avgrensede områder med spesiell tilrettelegging og opparbeiding for allmennheten. Parkanlegg, turveier, lysløyper, lekeplasser, nærmiljøanlegg og badeplasser. Jf. St. meld. nr. 14 ( ) blir idrett og fysisk aktivitet for alle definert som den overordnede visjonen for statlig idrettspolitikk. Befolkningen som helhet skal gis mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet. Hensynet til likestilling skal ivaretas gjennom både aktivitetstilbud samt utforming- og tilgjengelighet til anlegget. I meldingen er det tre grunnleggende mål for anvendelse av spillemidler. 1) Staten vil støtte den frivillige, medlemsbaserte idretten. Primært på lokalt nivå. 2) Den samlede anleggsmassen skal gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet. Anleggsmassen bør tilpasses aktivitetsprofilen i befolkningen. 3) Staten vil støtte norsk toppidrett. Barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år) er primære målgrupper for det statlige engasjementet på idrettsområdet. Det understrekes at barn må sikres et allsidig tilbud om idrett og fysisk aktivitet, og at anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov vil bli prioritert. I forhold til ungdom er det viktig å utvikle anlegg som tilfredsstiller deres behov for utfordringer og variasjon. Anleggende bør fungere som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnet. V I spillemiddelordningen opererer kulturdepartementet med følgende klassifisering av anlegg: Nærmiljøanlegg er anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og /eller oppholdsområder. Anleggene eller områdene skal være fritt allment tilgjengelig for egenorganisert fysisk aktivitet. Eksempel, balløkker, skateboardanlegg, skileikeområder. Nærmiljøanlegg kan også lokaliseres i tilknytning til skoleanlegg eller idrettsanlegg. Anlegget skal ikke utformes for å dekke behovet for organisert idrettslig aktivitet eller ordinær konkurranseidrett. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

6 Ordinære anlegg hovedsak nært knyttet til konkurranse- og treningsvirksomhet for den organiserte idretten. Tekniske krav til mål og utforming av anleggene tar utgangspunkt i konkurransereglene til det enkelte særforbund. Nasjonalanlegg idrettsanlegg som tilfredsstiller tekniske og funksjonelle standardkrav for avvikling av relevante internasjonale mesterskap og konkurranser. St. meld. nr. 16 ( ) retter søkelyset mot folkehelsearbeidet i Norge, som innebærer å forholde seg til faktorer som påvirker helsen. Et av hovedmålene er å øke innsatsen på forebyggende arbeid. En av hovedstrategiene for folkehelsearbeidet er å skape gode forutsetninger for å kunne ta ansvar for egen helse. Målet er å gjøre det lettere for den enkelte ved å ta ansvar for egen helse, gjennom tilrettelegging og tiltak inn mot samfunnsforhold og faktorer i miljøet rundt oss som påvirker vårt levesett og vår helse. Fysisk aktivitet er en kilde til god helse og livskvalitet, og et sentralt virkemiddel i folkehelsearbeidet. Anbefalingen for voksne er en halv time daglig fysisk aktivitet med en intensitet som tilsvarer rask gange. For barn og unge anbefales minst en time fysisk aktivitet hver dag. Utfordringen fremover blir å legge til rette for økt fysisk aktivitet i de gruppene i befolkningen hvor aktivitetsnivået er lavt. Tiltak kan være friluftsliv og naturopplevelser. Friluftslivmeldingen St. meld. nr. 39 legger grunnlag for å ivareta det enkle friluftslivet for alle, i dagliglivet og i allment tilgjengelige naturområder og for at særlig barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv. Det legges også vekt på god tilrettelegging for funksjonshemmede. Et annet tiltak som er viktig er å legge til rette for anlegg og områder for fysisk aktivitet, flere grøntområder, sykkelstier, lavterskeltilbud og aktivitetstilbud. Skolen er også en viktig arena som gir mulighet for å nå fram til barn og unge gjennom fysisk aktivitet og utfordringer. Kroppsøving, tilrettelegging av uteområde og aktivitetsanlegg og FYSAK (lovpålagt fra UDIR om tilsammen 76 timer i året for 5-7. trinn, organisert fysisk aktivitet i skolehverdagen). Mulighet for tilbud og tilrettelegging av fysisk aktivitet på arbeidsplassen står også sentralt i meldingen. Her er det den enkelte arbeidsgiver som må følge opp tiltakene. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

7 2. Utviklingstrekk i Gausdal kommune Folketallsutviklingen er avgjørende når behovet for nye anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv skal vurderes. Anleggsmassen bør også tilpasses aktivitetsprofilen i befolkningen. Nedenfor vises folketallet i Gausdal kommune basert på SSB sine prognoser. Innbyggere : 6142 Folkemengde og framskrevet basert på middels vekst. Befolkningen etter kjønn og alder Prosent. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

8 3. Målsetting for kommunens idretts- og friluftslivpolitikk Statlige og Fylkeskommunale visjoner sees i sammenheng med kommunens valg av mål. Bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet. (Departementene ). Fysisk aktivitet for alle. (Oppland fylkeskommune ). 3.1 Mål Alle innbyggere i Gausdal kommune skal stimuleres til å få en livslang interesse for å utøve fysisk aktivitet. 3.2 Delmål Alle skal få muligheten til å drive fysisk aktivitet ut ifra egne premisser, både i nærmiljø, på fjellet, i skog og mark. Det skal i kommune- og reguleringsplaner legges til rette for at alle skal få muligheten til å drive fysisk aktivitet ut fra egne premisser. Vi skal prioritere barn, unge og grupper med spesielle behov. Barn og unge skal få medinnflytelse og ta aktiv del i organisasjonsarbeidet. Anleggsutbygging skal skje etter klare behovsvurderinger og innenfor realistiske økonomiske rammer. Bedrifter og kommunen i Gausdal skal ta i bruk fysisk aktivitet som et middel til å skape sunne arbeidsmiljø og få redusert sykefraværet. Det skal være et godt samarbeide mellom lag/foreninger, barnehager, skoler og institusjoner. Videreutvikle samarbeidet mellom kommunen og idrettslagene, både gjennom prosjekt og drifting av idrettsanlegg. 3.2 Strategi Arbeidet med å nå målsettingene og tilrettelegge for ulike målgrupper skjer gjennom: Utbygge, rehabilitere og tilrettelegge ulike idretts- og friluftslivanlegg. Utvikle aktivitetstiltak rettet mot helsefremmende arbeid på lokalt nivå (FYSAK, Fysiotek og Friskus). Kommunen har et overordnet ansvar for å stimulere til fysisk aktivitet i kommunen i samarbeid med næringslivet og idretten. Kommunen skal involvere lag og foreninger i kommunens utbyggingsprosjekter. Drive motivasjons- og stimuleringsarbeid for å aktivisere ulike målgrupper. (Lavterskeltilbud). Det sektorovergripende arbeidet innad i kommunen skal videreutvikles med fokus på helsefremmende og trivselskapende fysisk aktivitet. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

9 4. Resultatvurdering av forrige plan Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Gausdal kommune , ble vedtatt av kommunestyret Hovedrevisjon skal i utgangspunktet skje hvert fjerde år, mens handlingsprogrammet for anlegg skal rulleres årlig. Programmet har fungert som et styringsverktøy overfor lag og organisasjoner i forhold til hvem som kan søke om spillemidler. Resultatvurderingen av forrige plan gjelder til og med 2010 i og med at hovedrevisjonen har blitt utsatt til å gjelde fra Utvikling og tiltak Innbyggere i Gausdal kommune skal stimuleres til å få en livslang interesse for å utøve fysisk aktivitet. Dette er hovedmålet for kommunen som også er videreført til gjeldende planperiode. I forbindelse med utbyggingsprosjekter har det fra kommunens side vært viktig å holde et tett samarbeid mellom lag/foreninger og skole. Noradhallen ombygging til allaktivitetshall, var ved forrige planperiode oppført under uprioriterte tiltak. I sammenheng med utbygging av videregående skole ble det sett på muligheter for å bygge en ny hall med tilknytning til Gausdalhallen. Samtidig så man behovet for å rehabilitere eksisterende hall. Behovene er sett i forhold til den videregående skole, idrettslag og foreninger som daglig benytter seg av hallen. Ut i fra forrige planperiode ventet man anleggsstart i løpet av Anleggsstart er nå satt til overgang 2010/11. Idrettsplassen ved Segalstad bru, eiet av Gausdal idrettslag ble omregulert til industriområde. I den sammenheng overtok Gausdal kommune eierskapet og ansvaret for utbygging av en ny idrettsplass ved Linflåa, mot at Gausdal idrettslag får en evigvarende bruksrett på anlegget. Linflåa idrettsplass består av stadionanlegg (friidrettsbane med naturgress fotballbane i midten) og kunstgressbane. Klubbhus erstattes og overdras til Gausdal idrettslag ved ferdigstillelse. Samarbeid mellom kommunen, Gausdal idrettslag og Follebu fotballag om bygging av kunstgressbane på Segalstad bru idrettsplass med anleggsstart Pga omregulering til industriområde ferdigstilles denne under Linflåa idrettsplass Ved forrige planperiode ytret idrettslagene i Gausdal et ønske om en kontaktperson i kommunen som kan bistå med hjelp og være deres talsperson. Etter noen runder ble det ansatt en idrettskonsulent i 100 % stilling juli Det foreligger en partnerskapsavtale som deles 65 % Gausdal kommune og 35 % Gausdal idrettsråd. Et av delmålene fra forrige planperiode var fokus på å ta i bruk fysisk aktivitet på arbeidsplassen som et middel til å skape sunne arbeidsmiljø og redusere sykefraværet. Ansatte i Gausdal kommune fikk mulighet til å delta i FYSAK tilbudet. Det bestod av topptrimmen (arrangert av Naturvernforbundet og Gausdal idrettslag), fotballtrening, Friskis&Svettis, Elexia, trim fra kommunehuset, gubbetrim (i regi av Gausdal idrettslag), bruk av trimrom LHL, ACEM-meditasjon (Arrangør Folkeuniversitetet) og turer i regi av Bjørkvin. Gjennom lavterskeltilbudet (s. 12 om Fysiotek) har grupper med spesifikke behov blitt stimulert til fysisk aktivitet. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

10 4.2 Statusoversikt over planlagte tiltak ved forrige planperioden Ordinære anlegg: Anleggsnavn Tiltak Rehab Innvilget SPM Segalstad bru idrettsplass Follebu idrettshus Skytebane Gausdalhallen Gausdalhallen Under arbeid Fullført Ikke realisert Kommentarer Ny kunstgressbane X 2010 Ferdigstilt på Linflåa idrettsplass Garderober og Møtelokale Ombygging til elektroniske skiver Rehabilitering og påbygging X X 2008 X 2009 X X Planlagt oppstart 2010/11 Skytebane Olstad Rehabilitering X X 2006 Gausdal u-skole svømmehall Svatsum skole svømmebasseng Kremmerlibakken Kart Veslesetra, Skei Rehabilitering X X 2010 Rehabilitering X - Avslag på søknad om spillemidler Rehabilitering inkl. lysanlegg X X Ikke tildelt spillemidler pga lav prioritet Kart Tyrom - Ikke tildelt spillemidler pga lav prioritet Kart Neversjøen, Kinna - Ikke tildelt spillemidler pga lav prioritet Nærmiljøanlegg: ordinære og mindre kostnadskrevende Anleggsnavn Tiltak Innvilget SPM Under arbeid Fullført Follebu skole, nærmiljøanlegg trinn 1 Follebu skole, nærmiljøanlegg trinn 2 Follebu skole, nærmiljøanlegg trinn 3 Gausdal VGS nærmiljøanlegg Fotballbane m/løp, hopp og kast Håndball og basketballbane Hinderløype og belysning X 2009 X Ulike småanlegg X 2007 Ikke realisert Kommentarer Kart, Golfbane, Skei Nyanlegg - Ikke tildelt spillemidler pga lav prioritet Kart, Segalstad bru Revidering - Ikke tildelt spillemidler pga lav prioritet Kart Follebu Revidering - Ikke tildelt spillemidler pga lav prioritet Kart Engjom Revidering - Ikke tildelt spillemidler pga lav prioritet Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

11 5. Forhold til andre planer Planen er utarbeidet i forhold til: Handlingsprogram , Gausdal kommune Kommunedelplan for Segalstad Bru, planbeskrivelse, Reguleringsplan for Linflåa idrettsplass, planbeskrivelse, Kommunedelplan for Skei Strategiplan for folkehelse Gausdal kommune Handlingsprogram Fra kommuneplanens generelle del ble det blant annet fastsatt å: Opprettholde rike kulturtilbud og skape stimulerende oppvekstmiljø for barn og unge. Sentralt i denne utfordringen som videreføres til delmål i denne kommunedelplanen, blir å prioritere barn og unge ved planlegging og utbygging av nye områder for idrettsanlegg og fysisk aktivitet. Som en del av regionalt utviklingsarbeid (Gausdal, Lillehammer og Øyer) har Lillehammerregionen utpekt blant annet idrett som et sentralt satsingsområde. Idrett i skole blir gjennomført på skolene i Gausdal. Fra 2009 ble fysisk aktivitet utenfor ordinær undervisning lovpålagt fra utdanningsdirektoratet med til sammen 76 timer fra 5-7. trinn. 5.2 Kommunedelplan for Segalstad Bru Gjelder endring av kommunedelplan for Segalstad Bru for å tilpasse arealbruken i kommunesenteret til aktuelle behov i det lokale næringslivet, utvikle næringsområder, idrettsområder og trafikkløsninger med tanke på framtidig utvikling av Segalstad Bru. Endring av kommunedelplanen som berører idrett er blant annet knyttet til: Det er innarbeidet noe mer detaljerte bestemmelser knyttet til arealbruken i planområdet. Det er innarbeidet rekkefølgebestemmelse med særlig vekt på idrettsanlegg og barn og unges forhold. Gjennom høringsuttalelsene foretrakk både idretten, myndigheter på fylkesnivå, og en stor del av befolkningen og næringslivet alternativ 1 Linflåa idrettsplass. Det begrunnes blant annet med: Hensyn til dyrka mark Fleksibilitet for utvikling av idrettsanlegget, størst reserveareal Best beliggenhet i forhold til landskap og attraktivitet Trafikksikkerhet 5.3 Reguleringsplan for Linflåa idrettsplass Planområdet omfatter arealer for ny idrettsplass med stadionanlegg (friidrettsanlegg m/naturgress fotballbane i midten) og kunstgressbane. Planområdet gir rom for eventuelle utvidelser med for eksempel mindre fotballbaner, samt noen terrengløyper og bebyggelse i form av klubbhus m/parkering. 5.4 Kommunedelplan for Skei Gjennom kommunedelplanen for Skei er det satt opp tiltak innenfor planområdet som skal finansieres gjennom utbyggingsavtaler og partnerskapsavtaler mellom Gausdal kommune og Skeikampen Pluss BA. Tiltakene er vist i en tabell nedenfor. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

12 Tiltak Skiløyper, sykkel- og turstier Skilting stier Skilt veger til bedrifter Felles planfrie kryssinger skiløype/veg (kulverter) Utbyggingsavtaler nye områder I tilknytning til utbyggingsområder X Skeikampen Pluss BA I fjellet X X (X) 2 rundkjøringer X (X) Gang- og sykkelveger X Ny skistadion, lysløype (X) X Gjerde for beitedyr i sentrum (X) X Skøytebane (X) X Oppgradering badeplass og fiskeplass (X) X 5.5 Strategiplan for folkehelse Gausdal kommune Gausdal har siden 2004 vært en av kommunene i Oppland som i samarbeid med fylkekommunen, har satset målrettet på forebyggende og helsefremmende arbeid (spesielt gjelder dette forebyggende tiltak i forhold til barn og unge). Det overordende målet for folkehelsesatsingen er flere leveår med god fysisk og psykisk helse for alle innbyggere i Gausdal. Å skape arenaer/møteplasser der livskvalitet, aktivitet og trivsel inngår (både for utsatte grupper og andre) vil være sentralt for å lykkes i arbeidet med å forbedre folkehelsen. Gausdal har satset på følgende tiltak innen folkehelseprogrammet: FYSAK- Idrett i skole: Satsing på tiltak i forhold til fysisk aktivitet, primært i forhold til barn og unge (fra 2004). FYSAK-koordinator (utvalgt fra skolene) er ansvarlig sammen med berørte instanser (idrettskonsulent og prosjektleder for regionen). Fysiotek: Arbeidsmodell for å nå utsatte grupper. Fysioteket (ved fysiotekar) er mottakssentral i forhold til brukere som har fått grønn resept utskrevet av sin fastlege. De som kommer til fysioteket har stort sett aldri trent tidligere. På fysioteket er helsesamtalen (motivasjonssamtale) verktøyet som brukes i starten. Målet er å medvirke til livsstilsendring for den enkelte. Ikke med bruk av pekefinger, men ved bruk av veiledning, helseopplysning myndiggjøring, - som gjør den enkelte i stand til å ta ansvar for egen helse. Det er viktig å være klar over at små endringer i livsstil kan ha store positive effekter på helsen. Det er de med dårligst helse som ofte har den største helsegevinsten ved livsstilsendring. Friskus i 2006: Primærforebyggende tiltak tilnyttet barn og unge: Dette er et tverrfaglig prosjekt som går på helseopplysning i forhold til kosthold, fysisk aktivitet og tannhelse. Målgruppe er barn i skole / barnehage. Prosjekt som driftes av helsestasjonen og fysioterapeut for barn og unge. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

13 6. Planprosessen Planen er behandlet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven kapittel 11, Planprosess Planprosessen består av fire hovedfaser: 1. Avklaring av virksomhetsområdet for planen. 2. Oversikt over eksisterende tilbud og registrering av behov. 3. Evaluering/vurdering og prioritering. 4. Utarbeidelse av handlingsprogrammet for 4 års-perioden. 6.2 Organisering Prosjekteier: Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Referansegruppe: Kommunestyret Komite I Rådmannen Idrettskonsulent 2 rep. fra Gausdal idrettsråd 1 rep. fra Teknisk enhet 1 rep. fra Rehabilitering 1 rep. fra naturvernforbundet 1 rep. fra grunnskolen 1 ungdomsrepresentant 1 politisk representant (saksordfører) Det er ikke opprettet egen prosjektgruppe, men derimot blir referansegruppen kontaktet og bedt om å bistå planarbeidet i forbindelse med problemstillinger som måtte dukke opp. 6.3 Medvirkning Krav om medvirkning er hjemlet i plan- og bygningslovens 16. Alle som ønsker skal få mulighet til å komme med innspill til revideringen av kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Innspill til planarbeidet leveres skriftlig. Forslag til planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn i seks uker fra og med annonsering av oppstart av planarbeidet. Her vil man ha mulighet til å påvirke planarbeidet og planens innhold. I tillegg vil det bli dialogmøter med referansegrupper. Mot slutten av prosessen vil forslaget til ferdig plandokument legges ut til offentlig ettersyn. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

14 6.4 Fremdriftsplan for planprosess Fremdrift Faser i planarbeidet Formål Uke 16 Møte Komite I Gjennomgang av planprogram Uke Kommunestyret Vedtak om oppstart og planprogram Uke Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn Offentlige etater, innbyggere, lag og organisasjoner har mulighet for medvirkning Uke Møte Komite I Gjennomgang av planens innhold Uke 24 Frist for innspill til planen Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke Møte Komite I Utarbeidelse av planforslag Møte Komite I Møte Komite I Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn med frist for innspill Møte Komite I Merknadsbehandling Kommunestyret Gjennomgang av mottatte innspill Gjennomgang av planforslag Sluttføre forslag og legge plan ut på høring Offentlige etater, innbyggere, lag og organisasjoner har mulighet for medvirkning Gjennomgang av mottatte uttalelser Vedtak om kommunedelplan Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

15 7. Status Gausdal kommune 7.1 Registrering av idrettsanlegg Dette er en oversikt over eksisterende anlegg i Gausdal kommune. Dataene er tatt ut ifra Her finnes også mer detaljerte opplysninger om anleggene lik mål, lengde, byggeår og spillemidler. Begrepsavklaring i forhold til anleggsklasse- se side 5-6 for utdyping Aktivitetsanlegg Anleggsenhet Anleggsnr Anleggsklasse Anleggstype Engjom håndballbane Nærmiljøanlegg Ballbane Fjerdum skole nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg Ulike småanlegg Follebu skole, nærmiljøanlegg trinn Nærmiljøanlegg Ballbane Follebu skole, nærmiljøanlegg trinn Nærmiljøanlegg Ballbane Follebu skole, nærmiljøanlegg trinn Nærmiljøanlegg Hinderløype Forset skule og barnehage håndballbane Nærmiljøanlegg Ballbane Forset skole og barnehage Nærmiljøanlegg Balløkke Gausdal u-skole håndballbane Nærmiljøanlegg Ballbane Svatsum skole nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg Ulike småanlegg Holshagen nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg Ulike småanlegg Gausdal VGS nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg Ulike småanlegg Fjerdumsenga balløkke Nærmiljøanlegg Balløkke Aktivitetssal Bødal bygdahus Ordinære anlegg Gymnastikksal Engjom skole Ordinære anlegg Gymnastikksal Fjerdum skole gymsal Ordinære anlegg Gymnastikksal Follebu skole, gymsal Ordinære anlegg Gymnastikksal Forset grendahus Ordinære anlegg Gymnastikksal Gausdal samfunnshus Ordinære anlegg Gymnastikksal Gausdal u-skole gymsal Ordinære anlegg Gymnastikksal Heimly bygdahus Ordinære anlegg Gymnastikksal Østre Gausdal bygdahus Ordinære anlegg Gymnastikksal Svatsum skole gymsal Ordinære anlegg Gymnastikksal Bad og svømmeanlegg Fjerdum skole svømmebasseng Ordinære anlegg Lengde 12,5 Bredde 8,5 Gausdal u-skole svømmehall Ordinære anlegg Lengde 12,5 Bredde 8,5 Svatsum skole svømmebasseng Ordinære anlegg Lengde 8,5 Bredde 6 Thon Hotel Gausdal svømmebasseng Ordinære anlegg Lengde 12,5 Bredde 5, Flerbrukshall Gausdalhallen Ordinære anlegg Flerbrukshall, normalhall Fotballanlegg Engjom fotballbane Ordinære anlegg Fotball gressbane Follebu fotballbane Ordinære anlegg Fotball gressbane Follebu treningsbane Ordinære anlegg Fotball grusbane Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

16 Forset fotballbane Ordinære anlegg Fotball gressbane Gausdal u-skole grusbane Ordinære anlegg Fotball grusbane Svatsum fotballbane Ordinære anlegg Fotball grusbane Linflåa kunstgressbane Ordinære anlegg Fotball kunstgressbane Friidrettsanlegg Linflåa stadion - Friidrettsanlegg m/gressbane Ordinære anlegg Friidrettsstadion Golfanlegg Skei golfbane Ordinære anlegg Golfbane 18 hull Hestesportanlegg Fåberg og Gausdal landbane Ordinære anlegg Ridebane Toft ridebane Ordinære anlegg Ridebane Idrettshus Follebu idrettshus Ordinære anlegg Idrettshus Follebu stadion idrettshus Ordinære anlegg Idrettshus Forset idrettsplass klubbhus Ordinære anlegg Klubbhus Kampesvea klubbhus Ordinære anlegg Klubbhus Linflåa idrettshus Ordinære anlegg Idrettshus Kart Astridbekken o-kart Ordinære anlegg Orienteringskart Eftaskampen orienteringskart Ordinære anlegg Orienteringskart Engjom orienteringskart Nærmiljøanlegg Nærmiljøkart Fintottmyra orienteringskart Ordinære anlegg Orienteringskart Follebu Ordinære anlegg Orienteringskart Follebu skole nær-o-kart Nærmiljøanlegg Nærmiljøkart Follebu skole, nærmiljøkart Ordinære anlegg Orienteringskart Follebukjølen Ordinære anlegg Orienteringskart Follebukjølen Ordinære anlegg Orienteringskart Forset barneskole Nærmiljøanlegg Nærmiljøkart Forsethlia-nedre orienteringsk Ordinære anlegg Orienteringskart Haukåa orienteringskart Ordinære anlegg Orienteringskart Lilletyrom orienteringskart Ordinære anlegg Orienteringskart Segelstad bru nær o-kart Ordinære anlegg Orienteringskart Kittilbu Ordinære anlegg Orienteringskart Kittilbu Ordinære anlegg Orienteringskart Nordsvehaugen orienteringskart Ordinære anlegg Orienteringskart Neversjøen orienteringskart Ordinære anlegg Orienteringskart Segalstad bru Nærmiljøanlegg Nærmiljøkart Vesleseter/austlid o-kart Ordinære anlegg Orienteringskart Vardekampen orienteringskart Ordinære anlegg Orienteringskart Tyrom orienteringskart Ordinære anlegg Orienteringskart Vegimellom orienteringskart Ordinære anlegg Orienteringskart Landskampen o-kart Ordinære anlegg Orienteringskart Veisten o-kart Nærmiljøanlegg Nærmiljøkart Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

17 Kulturbygg Østre Gausdal speiderhus Ordinære anlegg Lokalt kulturbygg Forset filial Ordinære anlegg Kulturbygg - Bibliotek Gausdal Kulturhus Ordinære anlegg Lokalt kulturbygg Luftsportanlegg Einstadberget startrampe Ordinære anlegg Luftsport/Hanggliding Motorsportanlegg Svingvoll bilcrossbane Ordinære anlegg Motorsport, ikke def Skianlegg Austlid alpinbakke Ordinære anlegg Alpinanlegg Austlid skianlegg Ordinære anlegg Skiløype Astridbekken langrennsanlegg Ordinære anlegg Langrennsanlegg Espedalen skiløyper Ordinære anlegg Skiløype Engjom alpinbakke Ordinære anlegg Alpinanlegg Engjom lysløype Ordinære anlegg Skiløype Fjerdumsbakken alpin Ordinære anlegg Alpinanlegg Follebu lysløype Ordinære anlegg Skiløype Follebu-Kjølen skiløype Ordinære anlegg Skiløype Forset lysløype Ordinære anlegg Skiløype Kremmerlibakken K Ordinære anlegg Hoppbakke Kremmerlibakken K Ordinære anlegg Hoppbakke Kremmerlibakken K Ordinære anlegg Hoppbakke Kremmerlibakken K Ordinære anlegg Hoppbakke Kremmerlibakken K Ordinære anlegg Hoppbakke Kremmerlibakken K Ordinære anlegg Hoppbakke Nustadhaugen skiløyper Ordinære anlegg Skiløype Skei alpinanlegg Ordinære anlegg Alpinanlegg Skei skiløyper Ordinære anlegg Skiløype Svatsum lysløype Ordinære anlegg Skiløype Verskei - skiløyper Ordinære anlegg Skiløype Skyteanlegg Austlid skiskytterarena Ordinære anlegg Skiskytteranlegg Follebu skytebane 100 m Ordinære anlegg Skytebane 100m Gausdal idrettshall skytebane Ordinære anlegg Skytebane (inne) Kampesvea lerduebane Ordinære anlegg Lerduebane Kampesvea, ny lerduebane Ordinære anlegg Lerduebane Olstad viltmålbane Ordinære anlegg Viltmålbane Vestre Gausdal skytebane 300 m Ordinære anlegg Skytebane 300m Vestre Gausdal skytebane 100 m Ordinære anlegg Skytebane 100m Østre Gausdal skytebane 200 m Ordinære anlegg Skytebane 200m Østre Gausdal viltmålbane Ordinære anlegg Viltmålbane Østre Gausdal skytebane 100m Ordinære anlegg Skytebane 100m Tennisanlegg Thon Hotell Gausdal, tennisbaner Ordinære anlegg Tennisbane Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

18 7.2 Registrering av friluftsanlegg og område Anleggsenhet Anleggsnr Anleggsklasse Anleggstype Ordinære anlegg Austlid turstier Tursti Astridbekken skihytte Ordinære anlegg Dagsturhytter Espedalen turstier Ordinære anlegg Tursti Flatahølen Ordinære anlegg Badeplass Holsdammen Ordinære anlegg Badeplass Liomseter Ordinære anlegg Overnattingshytte Liomseter - haldorbu Ordinære anlegg Tursti Liomseter - lenningen Ordinære anlegg Tursti Liomseter - storeskag Ordinære anlegg Tursti Nustadhaugen turstier Nærmiljøanlegg Tursti Ormtjernkampen - stier Ordinære anlegg Tursti Skei turstier Ordinære anlegg Tursti Storkvelvbu Ordinære anlegg Overnattingshytte Storkvelvbu - esped. fjellst Ordinære anlegg Tursti Storkvelvbu - liomseter Ordinære anlegg Tursti Storkvelvbu - storhøliseter Ordinære anlegg Tursti Verskei - stier Ordinære anlegg Tursti Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

19 7.3 Registrering av aktivitet Organisert idrett Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

20 8. Analyse av behov for aktivitet og anlegg Antall registrerte medlemmer i Gausdal idrettsråd er 3389 personer. Det innebærer at over halvparten av Gausdal kommunes befolkning er knyttet til organisert idrett (jf. idrettsregistreringen). I tillegg kommer lag og organisasjoner der friluft-/trim og idrettsaktiviteter står sentralt. Det gjelder skytterklubbene, jeger- og fiskeforeninger, tur-lag, sykkelteam, speidergrupper og friskis & svettis. De som driver med egenorganisert fysisk aktivitet må heller ikke glemmes. Gausdal kommune har aktive innbyggere og ser en på anleggsbiten generelt, er behovene relativt godt dekket sett i sammenheng med antall innbyggere. Fysisk aktivitet fremmer helse og livskvalitet. Sett i forhold til fysisk aktivitet i folkehelseperspektivet handler det om å gi muligheter til hverdagsaktiviteter for alle grupper. I tillegg kommer tilrettelegging for organisert og egenorganisert aktivitet i fritiden. Bedre levevilkår med god helse, reduserte helseforskjeller i befolkningen og tilgjengelighet for alle, er nasjonale mål i folkehelseperspektivet. For å realisere disse målene settes det krav til kommunens planlegging ved utbygging av areal for idrettsanlegg og friluftsområder. I tillegg vil statlige spillemidler som går til utbygging av anlegg, og lokale aktivitetsmidler til idrettslag være av betydning for utøvelse av fysisk aktivitet. Investering i ny Flerbrukshall har vært med siden forrige planperiode. Sett i forhold til antall brukere av Gausdalhallen både på dag og kveldstid, har det lenge vært behov for å rehabilitere hallen i tillegg til utbygging av ny hall. Behovene er satt i forhold til idrettslagene og den videregående skolen. Anlegget ventes å ferdigstilles i begynnelsen av Stadionanlegget og klubbhuset på Linflåa idrettsplass er en erstatning til Gausdal idrettslag på grunn av omregulering til industriområde ved gamle Segalstad Bru idrettsplass. I denne sammenheng skal det også erstattes en lysløype. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

21 9. Handlingsprogram Handlingsprogrammet for anlegg, områder og aktivitetstiltak de nærmeste 4 årene er en del av plan for idrett og fysisk aktivitet. Handlingsprogrammet skal rulleres årlig og skal ta utgangspunkt i: Vurdering av nye behov for anlegg og områder, prioritert etter mål og strategier, med grunnlag i behovsvurderinger på aktivitetssiden. Rammebetingelser ut fra kommunens økonomiske evne (økonomiplan) og øvrige betingelser som er lagt for tildeling av offentlige bevilgninger. Ivaretakelse av allmennhetens rettigheter og behov knyttet til utøvelse av friluftsliv. Kommunens utbyggingsplaner og øvrige arealplaner. Anlegg med total kostnadsramme på over kr skal innarbeides i en handlingsplan. Når det gjelder tilskudd på spillemidler skilles det mellom nærmiljøanlegg og ordinære anlegg (se forklaring s. 5-6) og tilskuddets størrelse avhenger av anleggstypen. 9.1 Drift og vedlikehold Gausdal kommune har drift og vedlikeholdsansvaret for: Gausdalhallen Svømmehall ved Gausdal u-skole Nærmiljøanlegg ved skolene Turstier rundt de tre sentrene i kommunen (Forset, Follebu og Segalstad bru). Det er laget avtaler med lag og foreninger som tar seg av vedlikeholdet årlig kostnad ca kr. Linflåa idrettsplass (stadion og kunstgressbane) skal driftes av Gausdal idrettslag mot at de har evigvarende bruksrett på anlegget. Follebu fotballag deler driften med Gausdal idrettslag på kunstgressbanen. Et driftsstyre for anleggene er opprettet med tilsyn fra Gausdal kommune. Det foreligger avtaler mellom partene på bruk, drift og vedlikehold. Driftsutgifter på anleggene beregnes å være rundt kr til sammen ved sommerdrift. Vinterdrift på kunstgressbanen regnes å være ca kr. Flerbrukshallen forventes ferdigstilt til begynnelsen av Gausdal kommune skal stå for drift og vedlikehold. Driftskostnaden er foreløpig usikker men kan sees i sammenheng med Gausdalhallen (utgift/inntekt: kr / ). I tillegg til drift/vedlikehold av egne anlegg yter kommunen tilskudd til ulike løypekomiteer (Skei, Værskei og Svatsum) til oppkjøring av skiløyper årlig kostnad ca kr. Kommunen står også for lønn til sjåfør og vedlikehold av løypemaskinen som eies av Follebu skiklubb, Gausdal skilag, Vestringen IL og Turløypekomiteen. Denne maskinen blir i hovedsak brukt til oppkjøring av løypenett i tilknytning til skoler og barnehager, lysløyper og til løypenett på Follebukjølen og Østringskjølen. Sett i forhold til prioritert handlingsprogram for anlegg går Gausdal kommune inn i en periode med flere store investeringer av nyanlegg. Dette innebærer store utfordringer både for kommunen og lag/klubber fremover, sett i forhold til å håndtere løpende kostnader til drift og vedlikehold. Det stilles krav til drift, vedlikehold og tilgjengelighet på anlegg som har mottatt statlige spillemidler. Dersom anleggseier ikke overholder kravene kan Departementet kreve tilbakebetaling av spillemidler. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

22 9.2 Prioritert handlingsprogram for anlegg og områder K = kommunale midler/tilskudd SPM = spillemidler PR = private/egne midler Anlegg Sted Eier/ansvarlig Kostnad i 1000 kr. A: Ordinære anlegg 1. Stadionanlegg Linflåa idr. plass Gausdal kommune Idrettshus, 1. enhet (a) Linflåa idr. plass Gausdal kommune Idrettshus, 2. enhet (a) Linflåa idr. plass Gausdal kommune Svømmehall (b) Gausdal u-skole Gausdal kommune Lysanlegg, stadionanlegg Linflåa idr. plass Gausdal kommune Gausdal Flerbrukshall Segalstad bru Gausdal kommune x x x (c) 7. Rehab Gausdalhallen (d) Segalstad bru Gausdal kommune x x x 8. Idrettshus, 3. enhet (a) Linflåa idr. plass Gausdal kommune x x x x B: Nærmiljøanlegg 1. Nærmiljøanlegg, trinn 3 Follebu skole Gausdal kommune Skileikanlegg (e) Mannstadjordet Follebu skiklubb Skileikanlegg (f) Linflåa idr. plass Gausdal kommune x x x x Søknad om spillemidler/anleggstart finansiering K SPM PR K SPM PR K SPM PR K SPM PR Totalsum A+B Kommentarer: a) Idrettshus deles i tre enheter. Mulighet for å søke opp til 1/3 av godkjent kostnad inntil Kostnadene for de tre enhetene vurderes separat. 1. enhet klubbhus inkl. rom for møter og arrangement 2. enhet garderober 3. enhet hus for vedlikeholds-, drifts- og idrettsmateriell b) Tilleggsbevilgning. Tidligere utdelt spillemidler kr c) Inkludert spillemidler til styrkerom d) Ekstra garderobe, rehabilitering gammel hall m/tilrettelegging for universell utforming og nytt dekke. e) Lysanlegg til skileikanlegg og turløype f) Erstatning til Gausdal idrettslag pga omregulering til industriområde Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

23 9.3 Handlingsprogram for aktivitet Gausdal kommune skal legge til rette for at alle gis anledning til å utøve fysisk aktivitet gjennom idrett, friluftsliv, mosjon og lek på ulike nivåer. For å oppnå dette må kommunen ha et bredt samarbeid med lag og foreninger. Kommunen skal ikke overta det frivillige lag og foreninger gjør, men bidra til at de får forutsetninger til å utøve og videreutvikle sine aktiviteter. Tiltakene i handlingsprogrammet skal medvirke til at Gausdal kommune oppnår sin målsetting om at alle innbyggere i Gausdal skal stimuleres til å få en livslang interesse for å utøve fysisk aktivitet. Tiltak Kommentar Ansvar År FYSAK (Idrett i skole). Idrett og SFO Idrettsanlegg (kommunale) Aktivitets og miljøtiltak for ungdom Foreldreengasjement Løypeplan Lovpålagt fra UDIR. Fortsette arbeid mellom skolene, idrettskonsulent og prosjektansvarlig for Lillehammerregionen. Se på muligheter for å etablere idrett og SFO. Tilbud med fokus på idrett og fysisk aktivitet. Opprettholde minimum standard tilknyttet idrettsanlegg med sikte på å øke bruksfrekvens/bedre tilgjengelig. Flere i aktivitet. Lag og organisasjoner, idrettsledere og foreldre har fokus på aktiviteter og tiltak som kan hindre at ungdom slutter med fysisk aktivitet i års alderen. Hvordan utvikle og få mer foreldreengasjement i idretten? Merking av løyper, rydding og revidering av løypeplan. Kommunen Gausdal kommune og Idrettsråd Gausdal kommune Idrettslag og foreninger Idrettslag og foreninger Gausdal kommune 2011 Fotballskole Aktivitetstiltak - fotballskole for 02 og 03 årganger. Follebu fotballag Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

24 9.4 Langsiktig del Liste over uprioriterte anleggsprosjekter og områder for friluftsliv (12år). Anlegg Sted Eier/utbygger Kostnader Skistadion på Skei Skei Gausdal skilag, Vestringen IL og Follebu skiklubb i samarbeid med Skeikampen Pluss x Turløype Linflåa Linflåa mot Kremmerlibakken Gausdal idrettslag /skilag x Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

25 VEDLEGG Plankart Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet