Lier kommune. INNKALLING TIL MØTE I Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kl 18:00 på Glitra. Befaring: Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kl 18:00 på Glitra Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: kommunalsjef Synnøve Tovsrud Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. Befaring: Befaring på Haugstua, Årkvisla kl

2 SAKSLISTE: Saksnr 15/2018 Godkjenning av protokoll fra møte /2018 Styrking av aktivitetstilbud ved våre institusjoner 17/2018 Forskuttering av kommunalt tilskudd til private barnehager ved innføring av ny bemanningsnorm 18/2018 Bygging og drift av ny 9'er kunstgressbane på Lierskogen 19/2018 Presisering av søknadskriterier for driftsmidler til private idrettsanelgg 20/2018 Utredning vedr. frivillighetspris for Lier 21/2018 Frivillighetsbørs i Lier? 22/ Tertialrapport Lier kommune 23/2018 Meldinger 20/2018 Rekruttering av lærere 21/2018 Resultater av elevundersøkelsen /2018 Statusrapport "Digitalisering av lierskolen" vår /2018 Lier kommune blir språkkommune 24/2018 Enkeltprosjekter og arrangement initiert av og for ungdom 25/2018 Økonomisk oversikt over kostnader og inntekter SFO fordelt per skole 26/2018 Årsrapport og regnskap for Stiftelsen Lier Bygdetun /2018 Referat fra møte i samarbeidsutvalget (SU) 24/2018 Uttalelse vedrørende søknad fra Lier Private Grunnskole AS 2

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/1015 Arkiv: Saksbehandler: Janne Eide Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 15/2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Godkjenning av protokoll fra møte Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Møtested Glitra Dato: Tidspunkt: 18:00 19:45 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Marianne Berg Leder V Mari Espedal Medlem H Hanne Garås Medlem H Heidi Nordheim Varamedlem H Frank Yggeseth (H) Knut Røssum Medlem A Anne Marie Westlie Eidal Medlem A Per Arne Bredesen Medlem A Thomas Emil Klingen Andersen Medlem FRP Frank Gøran Pedersen Varamedlem V Pål Svere (SP) Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Synnøve Tovsrud kommunalsjef Kari-Ann Dale oppvekstsjef Live Brekke folkehelsekoordinator Iren Vagstad Ellingsen ernæringsveileder Kariann Reime økonomirådgiver 4

5 Diverse tatt opp under møtet: Orienteringer: Live Brekke, folkehelsekoordinator og ernæringsveileder Iren Vagstad Ellingsen ga en orientering om «Sunne og aktive liunger (SAL)» Oppvekstsjef Kari-Ann Dale orienterte om følgende: Lærertilsettinger i lierskolen. Status ferie-sfo. Kommunalsjef Synnøve Tovsrud orienterte om gjennomføring av skolebehovsplan dialogmøter i ungdomsskolekretser. Janne Eide Utvalgssekretær 5

6 SAKSLISTE: Saksnr 10/2018 Godkjenning av protokoll fra møte /2018 Høring om lærertetthetsnorm i grunnskolen 12/2018 Gjellebekk skanse og områdene rundt 13/2018 Årsrapport og regnskap Lier kommune 14/2018 Meldinger 15/2018 Videreutdanning for lærere skoleåret /2018 Minoritetsspråklige barn i barnehage og bruk av tilskudd 17/2018 Melding - levering av saker, meldinger til GBK-utvalget 18/2018 De unges kommunestyre (DUK) - møtekalender 19/2018 Referat fra møte i samarbeidsutvalget (SU) 6

7 10/2018 Godkjenning av protokoll fra møte Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Protokoll fra møte ble enstemmig godkjent. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Protokollen ble enstemmig godkjent. 11/2018 Høring om lærertetthetsnorm i grunnskolen Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Rådmannen foreslår følgende innspill på høringen: A: Alternativ 1: Videreføring av dagens unntak fra kompetansekravene slik at det er mulig for kommunene å ansette ukvalifiserte for å oppfylle lærertetthetsnormen. B: Det andre alternativet til forskrift: På ein grunnskole skal forholdet mellom talet på lærarar og elevar i ordinær undervisning i skoleåret maksimalt vere a) 16 elevar per lærar på årstrinn b) 21 elevar per lærar på årstrinn c) 21 elevar per lærar på årstrinn På ein grunnskole skal forholdet mellom talet på lærarar og elevar i ordinær undervisning frå 1. august 2019 maksimalt vere: a) 15 elevar per lærar på årstrinn b) 20 elevar per lærar på årstrinn c) 20 elevar per lærar på årstrinn C: Ja til at det opprettes et nytt kapittel 14 A og at bestemmelsen blir en ny 14 A-1 D: Forslag 1: Ny 14 A-1 skal lyde: 14 A-1 Forholdstal mellom lærarar og elevar på skolenivå På ein grunnskole skal forholdet mellom talet på lærarar og elevar i ordinær undervisning maksimalt vere a) 16 elevar per lærar på årstrinn b) 21 elevar per lærar på årstrinn c) 21 elevar per lærar på årstrinn Bestemmelsen trer i kraft Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 7

8 12/2018 Gjellebekk skanse og områdene rundt Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: 1. Det lages en driftsrutine for skjøtsel om område ved Gjellebekk skanse og Obelisken. 2. Det lages et undervisningsopplegg for lierskolen knyttet til Gjellebekk skanse og andre kulturminner i Lier. Kulturminner i Tranby ungdomsskolekrets presenteres først. Herunder Obelisken, Gjellebekk skanse, Høgdabakken m/fler. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Marianne Berg (V) fremmet følgende forslag: «1. Det lages en driftsrutine for skjøtsel om område ved Gjellebekk skanse og Obelisken. 2. Det lages et undervisningsopplegg for lierskolen knyttet til Gjellebekk skanse og andre kulturminner i Lier. Kulturminner i Tranby ungdomsskolekrets presenteres først. Herunder Obelisken, Gjellebekk skanse, Høgdabakken m/fler.» Forslaget ble enstemmig vedtatt. 13/2018 Årsrapport og regnskap Lier kommune Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Drift: 1. Rådmannens årsrapport for 2017 tas til etterretning. 2. Følgende disponering godkjennes i forbindelse med over- og underskuddsordningen: Etter reglene for over- og underskuddsordningen økes fondet med kr. Økningen i over- /underskuddsfondet justeres mot kommunens generelle disposisjonsfond. 3. Overskudd i driftsregnskapet på kr avsettes til disposisjonsfond. 4. Disponering av disposisjonsfond Deler av overskuddet er knyttet til ubrukte midler til formål som vil ha utgifter i kommende år. I disposisjonsfondet avsettes følgende til konkrete formål Miljø kr. Tiltak energi, klima, miljø kr. Plansaksbehandling kr. Frisklivssentralen kr. Sunne og aktive Liunger kr. Mathall/Matriket kr. Disponering av overskudd husleie kr. Uteglemt føring til bundet fond kr. 8

9 Investering: 5. Diverse prosjekter avsluttes med et samlet underforbruk på kr. Dette avsettes til ubundet kapitalfond. Etter vedtaket utgjør fondet kr. 6. Ubrukte investeringsmidler pr , for prosjekter som ikke er avsluttet, bevilges opp på de respektive prosjekt i Beløpet utgjør i alt kr, og finansieres mot kr lån og kr refusjon for merverdiavgift. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.. 14/2018 Meldinger 15/2018 Videreutdanning for lærere skoleåret Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 15: Videreutdanning for lærere skoleåret , tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 16/2018 Minoritetsspråklige barn i barnehage og bruk av tilskudd Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 16: Minoritetsspråklige barn i barnehage og organisering av språktiltak, tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 17/2018 Melding - levering av saker, meldinger til GBK-utvalget Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 17: Melding - levering av saker, meldinger til GBK-utvalget, tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 18/2018 De unges kommunestyre (DUK) - møtekalender Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 18: De unges kommunestyre (DUK) møtekalender, tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 19/2018 Referat fra møte i samarbeidsutvalget (SU) Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 19: Referat fra møte i samarbeidsutvalget (SU), tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 9

10 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/1748 Arkiv: Saksbehandler: Kari-Ann Dale Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 16/2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Styrking av aktivitetstilbud ved våre institusjoner valgfaget «Innsats for andre» Rådmannens forslag til vedtak: 1. Lier kommune tilbyr valgfaget «Innsats for andre» på skoler som ivaretar følgende: Har lærere med relevant kompetanse Det er tilstrekkelig med elever som ønsker faget Der det er økonomisk forsvarlig 2. Skolene samarbeider med institusjoner, frivillige organisasjoner eller andre målgrupper i skolens nærmiljø gjennom valgfaget «Innsats for andre». 3. I samarbeid med kultur (frivillighetssentralen) arbeides det med å finne fram til nye tiltak for å engasjere flere unge til deltakelse i frivillighet på sin fritid. Rådmannens saksutredning: Ett av oppdragene i Handlingsprogrammet er: Det settes økt fokus på å styrke ulike aktivitetstilbud ved våre institusjoner. Følgende tiltak vurderes i løpet av 2018: Bruk av trivselsassistenter i sommerferier etter modell fra Modum Innføring av valgfag «Innsats for andre» i ungdomskolen etter modell fra Østerås i Bærum Innkjøp og drift av en «aktivitetsbuss» etter modell fra Skaar i Sylling Denne saken tar for seg kulepunkt to: Innføring av valgfag «Innsats for andre» i ungdomskolen etter modell fra Østerås i Bærum Sammendrag: Valgfaget «Innsats for andre» gir elevene mulighet til å arbeide på forskjellige arenaer innen ulike samfunnsområder. Elever i dette valgfaget kan utføre arbeid på områder der frivillig innsats allerede foregår, eller finne fram til samfunnsområder som de selv finner egnet til å 10

11 gjøre en innsats i. To av ungdomsskolene i Lier tilbyr elevene dette faget. Dette er en fin anledning til å motivere unge til deltakelse med frivillighet også på sin fritid. Valgfag Fra 2012 ble valgfag innført på ungdomstrinnet som et ledd i å gjøre ungdomsskolen mer motiverende, praktisk og variert og å bidra til å utvikle elevenes forståelse av det å foreta valg. Skoleåret kan skolene tilby opplæring i 15 ulike valgfag. Likevel tar 55 prosent av elevene et av de tre største valgfagene: Fysisk aktivitet og helse Sal og scene Natur, miljø og friluftsliv Hvor mange valgfag skolen tilbyr henger nært sammen med størrelsen på skolen. På landsbasis viser undersøkelser at skoler med flere enn 300 elever på ungdomstrinnet gir i gjennomsnitt opplæring i syv valgfag mens skoler med mindre enn 100 elever i gjennomsnitt gir opplæring i tre valgfag. Valgfagene skal ha et totalt omfang på 171 timer over tre år, fordelt på hele ungdomstrinnet. Dette innebærer et snitt på 1,5 timer i uken over tre år. For valgfagene er det ikke et krav om relevante studiepoeng for å undervise i fagene. Den som skal undervise må oppfylle tilsettingskravene. Om valgfaget «Innsats for andre» Valgfaget «Innsats for andre» gir elevene mulighet til å arbeide på forskjellige arenaer innen ulike samfunnsområder. Elever i dette valgfaget kan utføre arbeid på områder der frivillig innsats allerede foregår, eller finne fram til samfunnsområder som de selv finner egnet til å gjøre en innsats i. Det er viktig at målgruppen de finner fram til, har et behov som kan dekkes. Valgfaget «Innsats for andre» gir elevene mulighet til å få kunnskap om frivillig arbeid og om behov for frivillig innsats i eget lokalmiljø å planlegge, iverksette og sluttføre tiltak for mennesker som har behov for det å oppleve å bli verdsatt for den innsatsen de gjør Faget har et tydelig sosialt perspektiv. Sosial verdiskaping handler om å skape sosial tilhørighet, øke statusen for noen, bidra til utdanning og bedre helse. Sosialt entreprenørskap dreier seg bl.a. om å anerkjenne en sosial utfordring og forsøke å løse den på en ny måte for å skape forbedringer. ( ) «Innsats for andre» på Østerås i Bærum Ungdomsskoleelever ved Østerås skole jobber med valgfaget «innsats for andre». 11

12 Elevene har gjennom sitt selvvalgte integreringsprosjekt hatt som mål å bli kjent med ungdommer med kortere botid i Norge enn dem selv. Gjennom samarbeid med velkomstklassen på Hauger skole har 22 elever på 10 trinn og 30 ungdommer fra mange ulike land drevet med sport, lek, dans og kreativt verksted. Elevgruppene har knyttet bånd og fått respekt for og tillit til hverandre, uavhengig av kulturell og språklig bakgrunn. ( Valgfagene i Lierskolen Under følger en oversikt over de valgfagene ungdomsskolene i Lier tilbyr skoleåret Skolene kan ikke tilby alle valgfag som er på utdanningsdirektoratets liste, men tilbyr fag der vi har kompetanse og plass, og for det antall grupper økonomien tillater. X betyr at valgfaget tilbys til både 8., 9. og 10. trinn. Tallene i parentes viser hvilke trinn valgfaget tilbys der det ikke tilbys både alle trinn. Sylling Høvik Tranby Lierbyen Innsats for andre X X Sal &scene X Kun10. X Produksjon av varer og X Kun 8. og 10. Kun10. tjeneste Natur, miljø og X Kun 9. Kun 8. X Friluftsliv Fysisk aktivitet og X X X helse Design og redesign Kun 8. og 9. Kun 8. og 9. Teknologi i praksis Kun 9. og 10. Kun 9. og 10. Medier og informasjon Kun 10. X Reiseliv Kun 9.og 10. Demokrati i praksis Kun 9. Kun 10. Forskning i praksis Kun 8. Internasjonalt samarbeid Kun10. I Lier er det Høvik og Sylling som dette skoleåret tilbyr valgfaget «Innsats for andre». Høvik yter tjenester til Nøstehagen, Hasselbakken barnehage og skolens kantine. Sylling har tjenester til sfo i samarbeid med Sylling IF. Tranby har gjennom valgfaget «Produksjon av varer og tjenester» også tjenester de av og til yter til andre. 12

13 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/2089 Arkiv: Saksbehandler: Kariann Reime Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 17/2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Forskuttering av kommunalt tilskudd til private barnehager ved innføring av ny bemanningsnorm Rådmannens forslag til vedtak: - De private barnehagene gis anledning til å søke om et forskudd på det kommunale tilskuddet for Forskuddet skal helt eller delvis dekke økte lønnskostnader for perioden august desember Rådmannens saksutredning: Stortinget vil i slutten av mai etter all sannsynlighet vedta ny bemanningsnorm i barnehage. Den nye normen skal gjelde allerede fra og går ut på at det skal være én ansatt per tre barn under tre år eller 6 barn over tre år. Som beskrevet i tidligere saker, så vil ikke Lier kommune motta økte statlige overføringer som følge av ny bemanningsnorm. I HP er det beskrevet og vedtatt en opptrapping av kostnadene for tilskudd til private barnehager i 2019 og Dette kommer som en følge av at de kommunale barnehagene endret sin bemanning i henhold til ny norm fra august De private barnehagene vil, med en tilpasning til ny norm, få økte lønnskostnader fra august De vil ikke få økt kommunalt tilskudd før i 2019, og full effekt som følge av endringene i de kommunale barnehagene først fra Rådmannen ser at dette kan skape en vanskelig økonomisk situasjon for de private barnehagene i Det foreslås derfor at det åpnes for å kunne søke om forskuttering av det kommunale tilskuddet de skal ha for Kommunalt tilskudd til private barnehager i 2019 Satsene for tilskudd til private barnehager i Lier kommune vil få en stor økning i Beregning av nye satser gjøres på bakgrunn av regnskap for kommunale barnehager i Det er to årsaker til at regnskap 2017 medfører en betydelig økning av satsene for 2019: 13

14 A. De kommunale barnehagene har økt sin bemanning fra august 2017, og følger både ny bemanningsnorm og ny pedagognorm. Dette gir en økt netto kostnad per barn i kommunale barnehager. B. De kommunale barnehagene hadde høsten 2017 en nedgang i antall barn. Det ble gjort justeringer av bemanning i forhold til redusert barnetall, men ikke nok til at reduksjonen av barn medfører en økt netto kostnad per barn i kommunale barnehager. Forskuttering av kommunalt tilskudd etter søknad Det foreslås at de private barnehagene kan søke kommunen om et forskudd av det kommunale tilskuddet for Hvor stor del av økningen i tilskudd 2019 som kommunen maksimalt skal godkjenne at utbetales for perioden august desember, vil avhenge av hvor mange barnehager som søker om forskudd. Det anslås likevel at en grense for hva kommunen kan forskuttere ligger på 3-4 mill. kr. Dette vil i så fall kunne dekke en økning på ca. et årsverk per barnehage dersom alle barnehagene søker om forskudd (et årsverk er her 5/12 av 2018). Økonomisk utslag for kommunen dersom tilskudd forskutteres Forskuttering av tilskudd for 2019 vil medføre en forskyvning av kommunens kostnader mellom år 2018 og Barnehagesektoren i kommunen vil få økte kostnader for kommunalt tilskudd i 2018, og tilsvarende reduksjon i Hvor stort merforbruket i 2018 blir, avhenger av hvor mange barnehager som søker. Rådmannen vil i 2.tertial beskrive mer nøyaktig hvilke utslag en modell for forskuttering gir for kommunens økonomi i Sammendrag: I HP er det gitt et oppdrag (oppdrag 2.6) om å vurdere en modell for forskuttering av tilskudd etter søknad samtidig med innføring av ny bemanningsnorm. Dersom de private barnehagene skal øke bemanningen fra august 2018, så vil dette trolig gi økonomiske utfordringer for mange av dem. Rådmannen ser derfor behovet for å forskuttere tilskuddet som de private barnehagene skal motta i Det er allerede kjent for rådmannen at satsene for 2019 blir betydelig økt i forhold til årets satser. Dette gjør at det er grunn til å tro at en forskuttering ikke vil være en utsettelse av de økonomiske utfordringene for de private barnehagene. 14

15 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/1906 Arkiv: D11 Saksbehandler: Ingrid Buck Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 18/2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget /2018 Formannskapet Bygging og drift av ny 9'er kunstgressbane på Lierskogen Rådmannens forslag til vedtak: 1. Lier kommune vil i hht vedtatt anleggsplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet anlegge en ny 9 er kunstgressbane på Lierskogen. Kunstgressbanen skal ligge på grusbanen som ligger mellom samfunnshuset og kirken og ikke langt fra Heia skole. 2. Det forutsettes en gjensidig forpliktende investerings- og driftsavtale med Lier idrettsforening. 3. Investeringsramme og finansiering baseres på innkommet kostnadsoverslag og fastsettes slik: Lier idrettsforening kr Lier kommune kr Spillemidler kr Anlegget anslås å gi en netto kommunal merkostnad knyttet til drift på kr i året. 5. Med forbehold om den kommunale finansieringen, som også omfatter forskuttering av spillemidlene, som til sammen blir kr inkl. mva, bygges banen i Finansiering og økt driftsramme avklares endelig i handlingsprogrammet for , men foreslås løst slik: 15

16 9`er kunstgressbane Lierskogen Totalt Investeringsramme Finansiering Tilskudd Lier IL Tilskudd Lier kommune * Tippemidler Total finansiering * Kommunens andel finansieres med låneopptak. Tippemidlene finansieres midlertidig med lån fra Lier kommune i 4 år Rente 2,5 % Lån fra Lier kommune Tippemidler (avdrag utlån) Renter 2,5% Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Bygging av ny kunstgressbanen på Lierskogen er beskrevet i vedtatt Anleggsplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (link). Formålet med saken er å avklare finansiering av investering og drift av denne nye banen. Lier idrettslag bekrefter sin andel med å dekke ¼ av de totale kostnadene inntil kr , se vedlegg. Rådmannen søker om spillemidler som er på kr for et slikt anlegg og kan anbefale at kommunen bidrar med kr , med forutsetning om finansiering via HP Økt driftskostnad på ca kr må også vurderes i HP. Vedlegg: 1. Innspill fra Lier idrettslag, datert 27. april Finansiering med inntil 1 mill ved Lier idrettslag 3. Kostnadsoverslag fra Fotballforbundet Utredning: Bakgrunn og behov Vi har i gjeldende Anleggsplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet påpekt behov for nye kunstgressbaner bl.a. på Lierskogen. Lier IL har bekreftet sitt behov og finansiering i eget notat, se vedlegg. Det er stort behov for en bane i dette området for å dekke lokale behov både for skole og idrettslag, for å redusere transportbehov for barn og unge til trening, og for å avlaste Tranby idrettspark som skal dekke etterspørselen for et stort befolkningsgrunnlag. 16

17 Vurderinger Lier kommune eier grunnen der det i dag er en stor grusbane som islegges til skøytebane om vinteren og på sommeren brukes til ballspill og sykling. Vi planlegger å bygge ny skøytebane inne på skolens eiendom, til glede for skole og barnehage som får dette anlegget nærmere seg og med fortsatt funksjon som nærmiljøanlegg utenom skoletiden. Det har i den siste tiden vært stort fokus på utfordringene på å redusere gummigranulat på avveie og mange har sett på alternative materialer som kan erstatte gummigranulat uten å lykkes. Miljødirektoratet har konkludert med at det i dag ikke finnes gode nok erstatninger for gummi. Vi har god kontakt med Fotballforbundet som tar dette på stort alvor. Vi vet at det kan bli krav om lagring og oppsamling av gummigranulat så vi vil bygge en ekstrasone på den ene langsiden av banen til snø deponi vinterstid i tilfelle det blir snakk om vinterdrift på sikt. Dette arealet kan sommerstid brukes til sykling, streetbasket med bord/benker for å lage en god møteplass i nærmiljøet. Vi vil se nærmere på om den delen av anlegget som i dag er asfaltert evt. kan brukes til parkering. Lier idrettslag har hatt kontakt med velet som er svært positive til prosjektet. Vi har flere ganger pratet med skolen og hatt en egen befaring der oppe i vår. Kirken ved kirkevergen er også svært positiv til et slikt anlegg som sikkert vil bli en viktig møteplass for mange. Hele spilleflaten til 9 er banen vil bli på 40 m x 60 m, og med sikkerhetssone rundt hele så vil kunstgressbanen i sin helhet måle 46 m x 66 m. Anlegget er planlagt med kantsetting og gjerde rundt. Kostnader og Investeringen Kostnadene for denne 9-er kunstgressbane er basert på erfaringstall fra Fotballforbundet, se eget vedlegg. Banen er imidlertid i første omgang tenkt som en barmarks sesong-bane, uten vinterbrøyting. Kostander ifm bygging av ny 9 er kunstgressbane på Lierskogen, priser hentet fra Fotballforbundet (inkl. mva) Rigg og drift kr Grunnarbeider kr Baneoppbygging kr Ledningsarbeider kr Idrettsutstyr kr Kunstgressdekke kr Flomlys kr Adm. Kostnader/byggeledelse 5% kr Uforutsatte 10% kr Totalt kr

18 Finansiering: 9`er kunstgressbane Lierskogen Totalt Investeringsramme Finansiering Tilskudd Lier IL Tilskudd Lier kommune * Tippemidler Total finansiering * Kommunens andel finansieres med låneopptak. Tippemidlene finansieres midlertidig med lån fra Lier kommune i 4 år Rente 2,5 % Lån fra Lier kommune Tippemidler (avdrag utlån) Renter 2,5% Lier kommune vil stå som utbygger, og må finansiere hele investeringen ved utbygging. Idrettslagets andel vil kunne hentes inn ved ferdigstillelse, dvs. samme år, men spillemidlene kommer først etter noen år pga. store søknadsmengder og etterslep ifht. rammer. Kommunal finansiering vil derfor ligge på kr , der kr er forskuttering av spillemidler vi vet vil komme. Det vil i HP foreslås å særfinansiere den øvrige kommunale finansieringen på kr Alternativt vil finansieringen måtte tas fra årlig avsatte investeringsrammer til idretts- og friluftslivsanlegg i hht. kommunal anleggsplan, der årlig bevilgning utgjør kr (inkl. mva) og der full finansiering herfra vil ta mer enn to fulle årsbudsjetter. Den endelige finansieringen avklares i HP Drift og vedlikehold Lier kommune vil sikre drift og vedlikehold av denne banen på linje med andre kunstgressbaner. Det er ikke lagt opp til at vi skal legge opp til vinterdrift. Anlegget anslås til å gi en netto kommunal merkostnad knyttet til drift på kr Økt driftsramme avklares i handlingsprogrammet til høsten. Det forutsettes inngått en driftsavtale med idrettslaget slik vi har for de andre kunstgressbanene våre. Vi har p.t. slike driftsavtaler på Lier stadion, for Tranby idrettspark og for Sylling idrettspark. Den første avtalen ble inngått for mer enn 10 år siden, andre er nyere. Noen prinsipper i avtalene er like, men det er også ulikheter mellom avtalene og erfaringer som tilsier at vi bør se nærmere på fremtidige prinsipper og avtalepunkter slik at vi får mer likeverdige avtaler. Dette arbeidet kan det være grunn til å starte når vi nå skal jobbe ut ny driftsavtale med Lier idrettslag for Lierskogen-banen. Fremdrift og realisering Lier idrettsforening ønsker at banen blir bygd så fort som mulig. Byggeoppdraget må legges ut på Doffin som offentlig anbud. Administrasjonen anbefaler at dette gjøres høsten Kontraheringsprosessen tar noe tid, og vi kan bruke vinteren på dette. Ekstern byggeledelse må på plass siden kommunen ikke har denne kapasiteten selv. Bygging påregnes å starte våren 2019 og ferdigstilles til sommeren Endelig klarsignal til å klargjøre byggeoppdraget er avhengig av finansieringen, og i anbudsinvitasjonen tas derfor forbehold om endelig finansiering i HP høsten

19 Lier Kommune, kultur og fritid v/ Ingrid Buck Realisering av kunstgressbane på Lierskogen Lier IL er Lier kommunes største fotballklubb med 67 lag i seriesystemet. Lagene kommer fra klubbens nedslagsfelt på Tranby og Lierskogen, og alle i alderstrinn (fra 6 år til veteran). Idrettslagets mål er å gi best mulig tilbud til barn og unge i vårt nedslagsfelt, og holde alle i aktivitet lengst mulig. Anleggsutvikling i tett samarbeid med kommunen er viktig for å nå dette målet, og utbygging av bane på Lierskogen er et viktig ledd i denne sammenheng. Utbygging av kunstgressbane 7 er (spilleflate 30 X 50 meter) på Lierskogen Ny KG 7 er er på anleggsplanen for som prioritert anlegg. Tanken er å anlegge dette ved Heia Skole / Samfunnshuset. For Lier IL er dette et viktig og riktig anlegg fordi en stor andel av våre medlemmer kommer fra Lierskogen, og det forventes å øke videre som en følge av utbygging på Lierskogen. Av Lier IL sine yngste fotballag (6-10 år) er omlag halvparten av barna tilknyttet Heia Skole, men det er fortsatt mange barn fra Heia Skole som ikke deltar i aktivitet gjennom idrettslaget. Utbygging på Lierskogen er viktig fordi; 1. Barn kan delta på organisert trening der de bor. Krav om transport til Tranby gjør at enkelte faller utenfor (foreldre har ikke anledning til å kjøre), og det er lite miljøvennlig. 2. Lett tilgjengelig anlegg i eget nærmiljø gir mer uorganisert aktivitet utenom treningstider. 3. Bedre fasiliteter for skolen. Anlegget vil kunne benyttes av Heia Skole og SFO på lik linje med det som gjøres på Tranby / Hallingstad skole. Der benytter skolen KG 7 er hver dag frem til Deretter disponerer Lier IL banen for organisert trening. 4. Anlegg på Lierskogen vil frigjøre kapasitet på Tranby Idrettspark. Vi kan da tilby mer trening tilpasset ulike ambisjonsnivåer (vi må ha tilbud både de til de som vil trene mye og de som vil trene mindre). Behovet for anlegg på Lierskogen understrekes av Norges fotballforbund (NFF) Buskerud sin rapport fra juni 2017 om anleggssituasjonen i Lier kommune. Denne viser et underskudd på banekapasitet for Lier IL, og peker på fordeler ved å bygge anlegg der folk bor. Prosjektet er diskutert med Lierskogen Vel. Disse er svært positive til prosjektet som de er enige at vil styrke det lokale aktivietstilbudet på Lierskogen. Prosjektet ønskes velkommen av lokalbefolkningen på Lierskogen. 19

20 Skisse for mulig løsning på Lierskogen. Alternative løsninger For å bedre treningsmulighetene for Lier IL fotball er videre utbygging på Tranby et alternativ. Dette ønsker Lier IL å jobbe videre med i tiden som kommer, men vi anser både kostnader som høyere og behov som mindre i nør fremtid. Det er viktig å kunne tilby bedre aktivitetstilbud på Lierskogen som er et omrpde under stor utvikling uten lokale spillflater for fotball. Oppsummering Lier IL ønsker å øke antall aktive i barne og ungdomsfotballen, både gutter og jenter. Til dette kreves mer treningskapasitet. Lier IL har allerede en dokumentert underkapasitet, og ber derfor om høy prioritet for å etablere KG 7 er med lys på Lierskogen. Dette vil gi mulighet for å trene der en stor andel av klubbens barn bor, mer uorganisert aktivitet og bedre tilbud for skolen. Anlegg på Lierskogen vil også frigjøre kapasitet på Tranby som igjen gjør at vi kan tilby mer trening. Kunstgress kan raskt etableres på Lierskogen. Vi ser frem til godt samarbeid om viktige anlegg i Lier kommune. Med vennlig hilsen Lier IL (hovedstyret og fotballgruppa) 20

21 Kalkyle 9-er kunstgressbane (40x60) på eksist. grusbane Brutto baneareal er beregnet til 46x66=3.036 kvm inkl sikkerhetssoner på 3m Hensettingsareale for mål og annet vedlikeholdsutstyr er basertr på ekstr asfaltsone på 6 x 66 m = 396 kvm Post Aktivitet Mengde Enhpris Sum Inkl mva. Rigg og drift, nedrigging 1 r.s kr kr GRUNNARBEIDER 1.1 Baneutvidelse; Graving, masseflytting og fjerning av eksisterende overbygning inklusiv planering av traubunn. t= m2 30 kr kr Fjerning og deponering av eksisterende gjerde rs Delsum BANEOPPBYGGING 2.1 Telesikring, grunnforhold og frostdata vurderes m2 70 kr kr Fiberduk, vurderes ut fra stedlige forhold m2 10 kr kr Avretting- og drenslag under isolasjon t= m2 30 kr kr Forsterkningslag av kult, stedlige forhold avgjør t= m2 0 kr 0 kr Bærelag av pukk 4-63 mm, drenerende t= m2 80 kr kr Avrettingslag med fraksjon 0-8 m, t= m2 30 kr kr * Asfaltdekke i ytterkant sikkerhetssone t=4 396 m2 190 kr kr Skjæring av asfalt innerkant mot kunstgress 66 m 50 kr kr Gjerde og ringmur 396 m 450 kr kr Stor port for maskinelt utstyr med rist ogmoppsamlingskum rs stk kunmrist for granulatoppsaling i sluker sluser med rister for oppsamling av granulat kr Ballfangernett; 5 x 30 m utenfor hver kortside og en langside 120 m kr kr Delsum LEDNINGSARBEIDER 3.1 Drenering inklusiv grøfter, eks. anlegg sjekkes 345 m 350 kr kr Sandfangkummer og overvannskummer 8 stk kr Delsum UNDERVARME - Egen beregning - 5 IDRETTSUTSTYR Fotballmål;2 7-er og 4 5-ere inkl nett/hjul r.s kr KUNSTGRESSDEKKE 21

22 6.1 Kunstgressdekke 50 mm uten pad m/gummifylling m2 220 kr kr Kunstgressdekke 40 mm med pad m2 230 kr 0 - Felt test og vedlikeholdsutstyr r.s kr Delsum FLOMLYSANLEGG - Flomlysanlegg 200 lux 4 master rs kr kr Fundamenter 2 stk kr kr Kabelgrøfter 220 m 250 kr kr Delsum SUM Entreprisekostnader eks mva kr ADMINISTRATIVE KOSTNADER 7.1 Planlegging, byggeledelse og lignende 5 % kr Merverdiavgift, 25 % 25 % kr 7.3 Uforutsette kostnader 10 % kr SUM ANLEGGSKOSTNADER INKL. MVA kr Estimatet er basert på erfaringspriser fra bygde baner i 2016 og tilbakemelding fra konsulenter Beregningen er basert på kunstgress helt ut, til og med sikkerhetssonen NFF v/geirfinn Kvalheim, november

23 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/1908 Arkiv: D11 Saksbehandler: Ingrid Buck Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Presisering av søknadskriterier for driftsmidler til private idrettsanlegg Rådmannens forslag til vedtak: 1. Reglene for tilskudd til private idrettsanlegg presiseres som følger: Alle idrettslag i Lier som eier og drifter aktivitetsanlegg for idrettsaktivitet i Lier kan søke, dersom anleggene: Er tilgjengelig for idrett og fysisk aktivitet Ikke driftes (helt eller delvis) eller får faste bidrag av Lier kommune på annet vis Har en ikke-kommersiell bruk Det kan søkes om drift og vedlikehold av innendørs eller utendørs aktivitetsflater. Det kan ikke søkes om: Vedlikehold av parkeringsplasser og grøntanlegg rundt aktivitetsflatene Staller, garasjeanlegg, klubbhus, kontorer mm Utstyr på baner og i haller, IKT utstyr mm Forsikring, leieforhold etc Hvis anlegget har en fast kommersiell drift og bruk, skal det beregnes hvor mye dette utgjør i forhold til samlet drift og bruk basert bl.a. på regnskapstall, og denne delen holdes utenfor beregningsgrunnlaget for kommunalt tilskudd. 2. For øvrig videreføres kravene til søknader om driftstilskudd og fordelingsprinsippene i gjeldende regler. Rådmannens saksutredning: Sammendrag Idrettslag i Lier som har egne idrettsanlegg kan søke tilskudd til drift av disse årlig. Tilskuddsordningen følger regler fastsatt av kommunen etter forslag fra idrettsrådet. De gjeldende kriteriene er få og litt vanskelig å bruke, så idrettsrådet og administrasjonen anbefaler å tydeliggjøre disse slik denne saken foreslår. 23

24 Vedlegg: Dagens søknadskjema med tildelingskriterier Utredning: 1. Bakgrunn, formål og behov Lier kommune drifter mange idrettsanlegg i egen regi, og noen steder også i samarbeide med lokale idrettslag. I tillegg leier Lier kommune Reistad Arena mandag til torsdag for idrettslagenes bruk. Mange idrettslag får derved gode, kommunalt driftede anlegg for sin aktivitet. Men det er også mange viktige og mye brukte private idrettsanlegg i Lier som dekker idrettens behov. Derfor har Lier kommune en liten tilskuddsordning rettet mot drift av rent idrettslagdrevne aktivitetsanlegg. Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til å utjevne økonomiske forskjeller mellom idrettslag som har tilgang til kommunale anlegg og de som bruker egne anlegg, og å sikre drift av aktive idrettslagsdrevne aktivitetsanlegg som supplerer de kommunale anleggene og derved gir mulighet for allsidig aktivitet i hele Lier. Det viser seg at det er behov for flere og mer presise søknadskriterier som vil kunne lette behandlingen av søknadene og gi en mer rettferdig fordeling av disse midlene. 2. Dagens kriterier Det stilles krav til av idrettslaget sender ved revisorgodkjent regnskap for siste året. Vi ber om at driftskostnadene/utgiftene settes opp og dokumenteres på best mulig måte. Vi oppfordrer søkeren til å bruke idrettens kontoplan. Vi ber om en kort beskrivelse av anlegget og driftskostnadene. Sum til fordeling fordeles etter søknad med tilstrekkelig og godkjent dokumentasjon og fordeles slik: 1. Kr ,- fordeles likt til alle søkere 2. Resterende sum fordeles prosentvis på grunnlag av anleggenes andel av de summerte og godkjente driftsutgiftene. Vi ber om at søker bekrefter at skjema er fylt ut av idrettslaget/foreningens ansvarlige representant med egen underskrift og sted og dato. Idrettsrådet godkjenner den årlige fordelingen. Søknadsfristen er 15. april, og søknaden sendes på eget søknadsskjema. 3. Forslag til presisering av dagens søknadskriterier Alle idrettslag i Lier som eier og drifter aktivitetsanlegg for idrettsaktivitet i Lier kan søke, dersom anleggene: Er tilgjengelig for idrett og fysisk aktivitet 24

25 Ikke driftes (helt eller delvis) eller får faste bidrag av Lier kommune på annet vis 1 Har en ikke-kommersiell bruk Det kan søkes om drift og vedlikehold av innendørs eller utendørs aktivitetsflater som for eksempel: Klipping, stell og vedlikehold av de utendørs aktivitetsflatene Vedlikehold av innendørs aktivitetsflater Snøproduksjondrift Forbruksmateriell i forbindelse med drift og vedlikehold av disse aktivitetsflatene Det kan ikke søkes om: Vedlikehold av parkeringsplasser og grøntanlegg rundt aktivitetsflatene Staller, garasjeanlegg, klubbhus, kontorer mmc Utstyr på baner og i haller, IKT utstyr mm Forsikring, leieforhold etc Hvis anlegget har en fast kommersiell drift og bruk, skal det beregnes hvor mye dette utgjør i forhold til samlet drift og bruk basert bl.a. på regnskapstall, og denne delen holdes utenfor beregningsgrunnlaget for kommunalt tilskudd. Forslaget er utarbeidet i dialog med leder for Lier idrettsrådet ved Narve Holmen og samtlige i idrettsrådet har fått det til gjennomsyn uten at det har kommet noen merknad til dette. 1 Vi har i dag egne og noe ulike driftsavtaler knyttet til alle de tre idrettsparkene våre med utgangspunkt i driften av kunstgressbaner. Utviklingen mht. bruk og erfaringene med drift av banene tilsier at de er aktuelt å se nærmere på avtalegrunnlag og prinsipper på alle disse baneanleggene våre. 25

26 SØKNADSSKJEMA Tilskudd til private idrettsanlegg Sendes til Lier Kommune ved Kulturkontoret, Postboks 205, 3401 Lier, eller på e-post: Søknadsfrist: 15 april Foreningen: Kontaktperson: Adresse: Postnummer og sted: Web adresse e-post Tlf dagtid og kveldstid: Navn på anlegget 1. Det stilles krav til at idrettslaget sender ved revisorgodkjent regnskap for siste år. 2. Vi ber om at driftskostnadene/utgiftene settes opp og dokumenteres på best mulig måte. Vi oppfordrer søkeren til å bruke idrettens kontoplan. 3. Kort beskrivelse av anlegget og driftskostnadene Tildelingskriteriene: Sum til fordeling fordeles etter søknad med tilstrekkelig og godkjent dokumentasjon til søkerne etter følgende prinsipper: a. Kr ,- fordeles likt til alle søkere b. Resterende sum fordeles prosentvis på grunnlag av anleggenes andel av de summerte driftsutgifter Det bekreftes at søknadskjema er fylt ut av idrettslagets/foreningens ansvarlige representant Sted og dato Underskrift 26

27 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/3195 Arkiv: Saksbehandler: Ingeborg Rivelsrud Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 20/2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget /2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Utredning vedr. frivillighetspris for Lier Rådmannens forslag til vedtak: 1. Lier kommune ønsker å hedre frivilligheten som viktig bidragsyter til et varmt og aktivt lokalsamfunn, og etablerer en årlig Frivillighetens festaften som legges til Lier kulturscene på høsten. 2. Det opprettes ikke en egen frivillighetspris. På den årlige festaftenen hedres frivilligheten generelt. Inntil tre personer eller organisasjoner hvert år trekkes særlig fram for sitt samfunnsnyttig og uegennyttig frivillig engasjement og arbeid. Kriterier og prosedyreopplegg knyttet til valg av de tre frivillighetsrepresentantene utarbeides. 3. Kulturprisen opprettholdes. Vedtektene justeres. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Rådmannen fikk i februar politisk bestilt en utredning om en Frivillighetspris for Lier. Rådmannen legger i denne saken fram noen vurderinger av en slik pris og noen alternative grep for å trekke fram og hedre verdige representanter for frivilligheten. Saken legger opp til å avklare hvilken løsning som er politisk ønsket og gir mulighet til utdypende innspill knyttet til valgt løsning. Rådmannen vil deretter i en seinere sak legge fram forslag til vedtekter og prosedyreopplegg. Vedlegg: Innspill til spørsmål om opprettelse av frivillighetspris for Lier. 27

28 Utredning: Bakgrunn Helse-, sosial- og omsorgsutvalget og Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget ba i februar 2018 om en utredning om en Frivillighetspris for Lier, i tillegg til Kulturprisen, inkludert aktuelle statutter og kriterier for utdelingen. Prosess og vurderinger Bestillingen er oppfattet som et klart ønske om å opprette en slik pris, og å anerkjenne den verdien frivilligheten utgjør for oss som lokalsamfunn. Rådmannen legger imidlertid til grunn at det er ønsket en bredere vurdering av hvordan kommunen best kan verdsette den frivillige innsatsen. Administrasjonen valgte, i tråd med kommunens medvirkningspraksis og for å få synspunkter på innretning og prioriteringer, å sende ut følgende spørsmål til foreninger og frivillige: Hva synes dere om å opprette en egen frivillighetspris for Lier? Hva bør være hovedhensikten og innretningen på en slik pris? Hvem bør kunne foreslå, innstille og bestemme? Andre kommentarer og forslag knyttet til en slik pris? Hvis denne prisen opprettes, hva gjør vi da med kulturprisen? Fortsette med en kulturpris som får endrede vedtekter, mer orientert mot innhold/resultat enn innsats? Hva skulle hensikten med en slik pris kunne være? Eventuelt vurdere andre grep f.eks. etablere stipendordning i stedet for kulturpris? I tilfelle: Med hvilket formål? Andre kommentarer og forslag? Det kom inn ni innspill med litt ulik vinkling og innhold: Lier Lions: En slik pris må i så fall gå til en organisasjon, ikke en person. Men er skeptisk til en slik pris hvordan velge blant så mange? Alternativt forslag: Frivillighetens Festaften på Lier kulturscene Kulturprisen må bestå! May Kværnstuen: Bør opprette en frivillighetspris og denne bør gå til en person og først og fremst synliggjøre det gode arbeidet. Kulturprisen må bestå, men kan spisses mer på kunst og kultur. (Mulig stipend - kanskje?) Lier sanitetsforening: Styret er delt. Viktig med anerkjennelse for frivilligheten, men hvordan velge og sammenligne? Kulturprisen må ikke forsvinne! Senioruniversitetet: Stiller seg positiv til en frivillighetspris som kunne løftet fram frivillig innsats som faller utenfor det utvidede kulturbegrepet. Kulturprisen bør beholdes, men med kandidater innenfor et snevrere område. LHL Lier: I utgangspunktet positive, men ønsker mer konkrete utkast. Først dersom frivillighetsprisen blir vedtatt vil de uttale seg om skjebnen til kulturprisen. 28

29 Lier Idrettsråd: Glad for initiativet, men uklart om de egentlig primært ønsker det Nevner Årets ildsjel/årets liung som en tanke. Kulturprisen bør revitaliseres og evt. endre navn. Savner først og fremst stipendordning for idrett ala Haugestadstipendet. Gjerne i samarbeid med Lier Idrettsråd. Lier IL (styreleder): Ambivalente til frivillighetspris: Positivt med anerkjennelse og fokus, men vanskelig/umulig å plukke ut en verdig framfor andre. Kulturprisen bør fortsette. Stipendordning for unge utøvere savnes. Pål Thomassen/styremedlem Lier idrettsråd: Støtter tanken om en frivillighetspris. Viser til at idrettsrådet jobber både med ildsjelpris og stipendordninger som savnes. Begge tiltak er noe idrettsrådet selv vurderer å opprette, evt. i samarbeid? Lier kulturråd v/hanne Eikå Bergill: Viktig at kulturprisen opprettholdes i en eller annen form. En frivillighetspris vil ikke konkurrere med kulturprisen. Den vil kunne gå til folk som gjør en frivillig innsats mer i det stille og uavhengig av type organisasjoner, som en anerkjennelse av slik innsats. De fullstendige innspillene følger saken som vedlegg. Administrasjonens vurderinger: Administrasjonen har også gjort egne vurderinger av ulike priser og alternativer for å følge opp utredningsbestillingen på en best mulig måte. På bakgrunn av innspillene og administrasjonens egne vurderinger, oppsummeres følgende som et forsøk på samlede vurderinger og alternativer: 1) Det opprettes en frivillighetspris som deles ut årlig på samme måte som kulturprisen. Vedtektene for de to prisene tilpasses ved at Frivillighetsprisen kan gå til en organisasjon eller person (eller kun til en enkeltperson?) som over tid har utmerket seg gjennom samfunnsnyttig og uegennyttig frivillig engasjement og arbeid innenfor hele frivillighetsspekteret, mens Kulturprisen spisses mer i retning av oppnådde kulturelle resultater og kulturbetydning. Det vurderes om Frivillighetsprisen bør kalles en Ildsjelpris i stedet for Frivillighetsprisen. 2) Det opprettes ikke en egen frivillighetspris, men gjennomføres en Frivillighetens festaften årlig, der flere representanter for frivilligheten (f.eks. tre personer eller organisasjoner) får særskilt oppmerksomhet ut fra sitt samfunnsnyttig og uegennyttig frivillig engasjement og arbeid. På denne festaftenen hedres i realiteten også all frivillighet. Kvelden bør legges til Lier kulturscene og gjøres til et årlig høydepunkt for alle frivillige. Kulturprisen kan evt. deles ut på samme kveld når dette er naturlig. Før vedtektene lages bør folkevalgte ta stilling til alternativene over. 29

30 Lier kommune etablerer en årlig Frivillighetens festaften som legges til Lier kulturscene på høsten. På denne festaftenen hedres frivilligheten generelt. Inntil tre personer eller organisasjoner hvert år trekkes særlig fram for sitt samfunnsnyttig og uegennyttig frivillig engasjement og arbeid. Kriterier og prosedyreopplegg knyttet til valg av de tre frivillighetsrepresentantene utarbeides. Kulturprisen opprettholdes. Vedtektene justeres. Som alternativt vedtak til de to siste kulepunktene foreslås: Det opprettes en frivillighetspris som deles ut årlig på samme måte som kulturprisen. Vedtektene for de to prisene tilpasses ved at Frivillighetsprisen kan gå til en organisasjon eller person som over tid har utmerket seg gjennom samfunnsnyttig og uegennyttig frivillig engasjement og arbeid innenfor hele frivillighetsspekteret, mens Kulturprisen spisses mer i retning av oppnådde kulturelle resultater og kulturbetydning. Det kan allerede nå avklares politisk om en frivillighetspris bør kunne gå både til en enkeltperson og til en organisasjon eller bare enten en enkeltperson eller en organisasjon. Dette kan gjøres ved evt. å endre teksten i vedtaksforslaget over. Det kan også vurderes om Frivillighetsprisen bør kalles Ildsjelprisen i stedet for Frivillighetsprisen og derved knyttes mer konkret til en person. Ny stipendordning for idretten? I innspillene fra foreningslivet har det også kommet opp spørsmål knyttet til stipendordninger. Det finnes i dag en delvis kommunal stipendordning; Haugestadstipendet. Administrasjonen ser det som naturlig å vurdere andre stipendordninger, bl.a. også for idretten i tråd med forslaget fra idrettsrådet. Dette må følges opp med utredninger av mulige vedtekter og samarbeidspartnere, og avklares nærmere i HP-prosessen for

31 31

32 32

33 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 40

41 41

42 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/2014 Arkiv: F08 Saksbehandler: Ingeborg Rivelsrud Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 21/2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Frivilligbørs i Lier? Rådmannens forslag til vedtak: Lier kommune vil i samarbeid med lokalt næringsliv og frivilligheten gjennomføre et forsøk med Frivilligbørs i Lier, med forberedelser høsten 2018, med gjennomføring av Frivilligbørsarrangement i februar og med mål om at vi får noen konkrete resultater vist under Lierdagene Tiltaket innarbeides i handlingsprogrammet for Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Flere kommuner i Norge og ellers i Europa har gjennomført såkalte Frivilligbørsarrangementer der aktører fra foreningslivet, næringslivet og offentlige virksomheter møtes og kan knytte kontakt i form av ensidige eller tosidige avtaler basert på frivillighet og deling, dvs. uten utveksling av penger. Lier kommune har bl.a. innhentet erfaringer fra nabokommunen Drammen, og ordfører og rådmann anbefaler på bakgrunn av dette at vi også gjør et forsøk på å gjennomføre dette hos oss. Målsetningen er å skape en arena for å møtes på tvers av sektorer, knytte kontakter og inngå noen praktiske avtaler som kan være nyttige for begge parter. Drammen kommune stiller sitt materiell til disposisjon for oss. Vi ser for oss et opplegg som kan gjennomføres relativt enkelt, men legger til rette for samarbeid og møteplasser som kan utvikles videre. Forberedelser og gjennomføring forutsettes gjennomført via en arbeidsgruppe med representanter for alle de ulike hovedaktørene. Vedlegg: Film fra Frivilligbørsen i Drammen høsten 2017 ligger her: Presentasjoner og avtaleoversikt mm fra Drammen Utredning: 42

43 Lier kommune er opptatt av at mye god og samfunnsnyttig vekst og utvikling er avhengig av økt lokalt samarbeid og kontakt mellom folk og virksomheter. Det finnes allerede mange gode samarbeidsløsninger og samarbeidserfaringer mellom ulike aktører i Lier. Vi tror imidlertid potensialet er større, og er interessert i å prøve ut ulike nye løsninger for å legge til rette for dette. Frivilligbørskonseptet er prøvd ut med positive erfaringer i mange kommuner i Norge (og ellers i verden) allerede. Inspirert av dette har Lier kommune tatt kontakt bl.a. med naboen Drammen for å høre hvordan de gjennomførte Frivilligbørs i Drammen høsten 2017, og hvilke erfaringer de sitter med, og ble styrket i vår tro på at dette kunne være spennende å prøve ut også i Lier. Vedlagt ligger en del presentasjoner og materiell fra Drammen, samt også en filmsnutt om arrangementet. Det ligger også en del info om Frivilligbørs på nett, bl.a. under Som det vil framgå er Frivilligbørs et arrangement eller en arena der aktører fra foreningslivet, næringslivet og offentlige virksomheter møtes og kan knytte kontakt i form av ensidige eller tosidige avtaler basert på frivillighet og deling, dvs. uten utveksling av penger. Avtaler kan inngås mellom en forening og en bedrift, mellom foreninger og offentlige virksomheter, mellom kommunale virksomheter og næringslivet eller mellom aktører fra samme sektor. Poenget er at aktørene på forhånd har tenkt gjennom hva de selv har å tilby av tid, kompetanse, varer, tjenester, lokaler eller utstyr, og hva de selv ønsker å kunne få fra andre av det samme, eller av goodwill/omdømme/nettverk. Idéen er testet ut i Næringsforum i mai, og lokalt næringsliv ble opplevd å vise en positiv interesse for å prøve dette også i Lier. Kommunens rolle vil kunne være å koordinere selve planarbeidet og gjennomføringen, men via en arbeidsgruppe med representanter for alle aktørgruppene. Materiell til selve gjennomføringen er lovet stilt til disposisjon for oss fra Drammen kommune. Målsetningen er å skape en ny arena for å møtes på tvers av sektorer, knytte kontakter og inngå noen praktiske avtaler som kan være nyttige for begge parter. Vi ser for oss et opplegg som kan gjennomføres relativt enkelt, men som legger til rette for samarbeid og møteplasser som kan utvikles videre dersom forsøket blir vellykket, dvs. at det faktisk blir resultater av de avtalene som inngås. Skisse til gjennomføringsplan: Høsten 2018 brukes til forberedelser. Alle aktørgruppene foreninger, næringsliv og offentlige virksomheter må forberedes mht hva Frivilligbørs er og kan brukes til, og slik at de som ønsker å delta kan forberede seg mht. hva de har å dele og hva de ønsker å motta. Høstens faste frivillighetsmøte i oktober kan brukes til dette vv. foreningslivet. Arrangementet planlegges, og medhjelpere for gjennomføringen kommer på plass. Nødvendig økonomisk ramme sikres i HP. Frivilligbørs gjennomføres i februar Her finnes gode maler og opplegg som vi kan bruke. Avtaler inngås. Kommunens arrangører sørger for å ha oversikt over avtalene. Noen eksempler på gjennomførte avtaler vises under Lierdagene i juni Vi tenker at det er viktig å følge opp Frivilligbørsen for å kunne evaluere og se nytten av 43

44 en slik satsing. En mulighet er å trekke fram noen eksempler på gjennomførte avtaler under Lierdagene juni. Dette vil kunne oppleves positivt for dem som har gjennomført avtaler og også motiverende for evt. fremtidige Frivilligbørs-arrangementer. 44

45 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/2081 Arkiv: Saksbehandler: Anders Hilsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 50/2018 Planutvalget /2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget /2018 Miljøutvalget /2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget /2018 Formannskapet Kommunestyret Tertialrapport Lier kommune Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen foreslår følgende budsjettjusteringer i driftsbudsjettet: 1000 kr. Økt inntekt/ Redusert utgift Økt utgift/ Redusert inntekt 1 Avtale fibernett Sykelønnsinnsparing HR Overføring fra disposisjonsfondet Som del av overgang til fibernettavtale har kostnadene på området økt. Det er ikke noe alternativ til fibernett. 2. Jfr. melding 2017/4778 Innsparing knyttet til redusert sykefravær. Rådmannen foreslår følgende budsjettjusteringer i investeringsbudsjettet 1000 kr. Økt inntekt/ Redusert utgift Økt utgift/ Redusert inntekt 1 1:1 digitale enheter i skolen Redusert overføring fra drift til investering Kostnadene til 1:1 digitale enheter i skolen blir kroner dyrere enn budsjettert. Som en opptrapping til dette nivået anser vi denne kostnaden som en investering. 2. Punkt 1 finansieres ved en redusert overføringen fra drift til investering. 45

46 Rådmannens saksutredning: Tertialrapporten beskriver avvik i forhold til budsjett 2018 mens månedsrapporten for april viser økonomiske regnskapsoversikter. Månedsrapporten for april er først klar etter skrivefrist for utvalgsrunden. Rapporten sendes Gruppelederne og legges ut på internettsidene så snart den er klar (ca. 25. mai). Vedlegg: Vedlegg 1: 1. tertialrapport Lier Eiendomsselskap KF Vedlegg 2: 1. tertialrapport VIVA 46

47 47

48 Innhold: Innhold:...1 Innledning...2 Forslag til budsjettjusteringer...3 Status hovedprioriteringer HP Rapportering på politiske oppdrag og økonomi...8 Samfunn...8 Grunnskole...10 Barnehage...11 Helse og omsorg...12 Velferd...14 Kultur...17 Infrastruktur - Bygg, VA, Vei...19 Plan/Samfunn...20 Fellestjenester, ledelse og politikk...22 Organisasjon og medarbeidere...24 Økonomi...26 Investeringer...28 Konsulentkostnader...28 Hvert tertial rapporterer rådmannen til kommunestyret. I hovedtrekk omfatter rapporten en beskrivelse av resultatoppnåelse, økonomisk status og andre relevante saker som skal danne grunnlag for eventuelle justeringer i løpet av drifts- og regnskapsåret, samt grunnlag for neste handlingsprogram. Det er Lier kommunes egne retningslinjer som er førende for rapporteringen, med vekt på avvik i resultater og ressursbruk fra hva som ble fastsatt i kommunestyrets vedtatte handlingsprogram og økonomiplan og årsbudsjett Dette betyr blant annet at rapporteringen fra administrativt til politisk nivå skjer i form av en felles rapport, som går til alle hovedutvalg, formannskapet og kommunestyret. Rapporteringen er først og fremst en avviksrapportering og skjer på to hovedområder: Rapportering på politiske oppdrag. Rapportering på ressursbruk jfr. regnskap og budsjett Tertialrapporten består av to dokumenter: Tertialrapporten (dette dokument) - beskriver avvik i forhold til økonomi og rapportering på oppdrag. Månedsrapport for april angir faktiske regnskapstall (foreligger ca. 25. mai). 48

49 Innledning Tertialrapporten er et bidrag til kommunestyrets styringsinformasjon; den skal være en statusrapport på økonomi og de ulike utredningsoppdragene som rådmannen har ansvar for. Det er mange og store saker som kommer til politisk behandling i Arbeidet med kommuneplanen, med tilhørende kommunedelplaner og temaplaner, er mest sentralt. Økonomiske utfordringer i tjenestene En sunn kommuneøkonomi krever god økonomistyring. I 2017 hadde 50 prosent av virksomhetene våre et samlet merforbruk på 28 millioner kroner. Det var ikke økonomisk handlingsrom til at hele overforbruket fra 2017 ble finansiert opp i Derfor har inngangen til 2018 vært preget av omstillingsprosjekter, re-budsjettering og tett økonomioppfølging. Det er viktig å merke seg at årsrapporten for 2017 viser en stor vekst innen Helse og omsorg og Velferd, og en vekst utover det demografisk utvikling skulle tilsi. Derfor er det en forsterket oppfølging innen disse områdene. Skatteinntekter og rentenivå Skatteinntektene ligger litt over budsjett per 1. tertial. Dette skyldes sterk skatteinngang for landet, men veksten er ikke like sterk som de to siste årene. Rentenivået er gunstig og pr 1. tertial ser det ut til å bli ca. 3 millioner i lavere netto renteutgifter enn budsjettert Tertialrapport

50 Forslag til budsjettjusteringer Rådmannen foreslår følgende budsjettjusteringer i driftsbudsjettet: 1000 kr. Økt inntekt/ Redusert utgift Økt utgift/ Redusert inntekt 1 Avtale fibernett Sykelønnsinnsparing HR Overføring fra disposisjonsfondet Som del av overgang til fibernettavtale har kostnadene på området økt. Det er ikke noe alternativ til fibernett. 2. Jfr. melding 2017/4778 Innsparing knyttet til redusert sykefravær. Rådmannen foreslår følgende budsjettjusteringer i investeringsbudsjettet 1000 kr. Økt inntekt/ Redusert utgift Økt utgift/ Redusert inntekt 1 1:1 digitale enheter i skolen Redusert overføring fra drift til investering Kostnadene til 1:1 digitale enheter i skolen blir kroner dyrere enn budsjettert. Som en opptrapping til dette nivået anser vi denne kostnaden som en investering. 2. Punkt 1 finansieres ved en redusert overføringen fra drift til investering Tertialrapport

51 Status hovedprioriteringer HP I det følgende orienteres om utvalgte tiltak for oppfølging av hovedprioriteringene i HP Livsmestring for alle «Livsmestring for alle Lier kommune skal fremme god livsmestring og trivsel for alle innbyggere». Eksempel på igangsatte tiltak på området Livsmestring for alle er: Sunne og aktive liunger (SAL) Aktivitetsdag på Eiksetra for skoler og aktivitetssprell i barnehager. Gjennomføres i alle kommunens barnehager og skoler innen Snakk pent til hverandre Hallingstad skole har gjennomført et språkprosjekt i samarbeid med foreldre og elever. Frisklivsmarsjen - Frisklivssentralen i samarbeid med BUA og Lierbygda o-lag arrangerte frisklivsmarsjen i tilknytning til markering av verdens aktivitetsdag. Temauke på Lier bibliotek Savn og erfaringer med å leve med alvorlig sykdom. Invitasjon til turgruppe Et samarbeid mellom Lier frivilligsentral og Lier Lions. Aktiv på skoleveien og sykle til jobben er i gang. Isfiskedag - BUA Lier arrangerte isfiskedag. Seniorkonferanse alle som er født i 1938 var invitert til konferanse på Fosshagen, fokus på Livsmestring i regi av forebyggende sykepleier. Gruppetrening for seniorer flere åpne tilbud på Fosshagen i regi av fysioterapeut. Hverdagsrehabilitering tilbud om trening i hjemmet for å gjenvinne egenmestring, har gitt tilbud til drøye 20 personer så langt i år, tverrfaglig behandlingsteam i regi av ergo- og fysioterapiavdelingen, prosjekt planlagt ut Tertialrapport

52 Frisklivsmarsjen 2018 i Lier Tertialrapport

53 Grønn utvikling og infrastruktur «Grønn utvikling og infrastruktur Lier kommune skal arbeide aktivt for å nå målet om å bli en klimanøytral kommune innen 2030». Eksempel på igangsatte tiltak på området Grønn utvikling og infrastruktur er: Buskerudbyen Buskerudbypakke 2 er revidert og tilpasset byutredningen som grunnlag for en fremtidig byvekstavtale. Fjordbyutvikling Planprogrammet for kommunedelplan samferdselsinfrastruktur og kollektivknutepunkt er utarbeidet. I tillegg er planprogrammet for områderegulering utarbeidet og fastsatt. Stedsutviklingsprogram Lierbyen Utredning som grunnlag for utarbeidelse av stedsutviklingsprogrammet er igangsatt. Energirådgivning Det er startet opp prøveordning for energirådgivning for private boliger i Lier. Miljøsertifisering Kommunens virksomheter er sertifisert, hovedkontormodellen er gjennomført og resertifisering som Miljøfyrtårn pågår, stadig større deler av Liers næringsliv miljøsertifiserer seg. Grønn mobilitet Det er igangsatt et prosjekt for å se på løsninger for redusert utslipp fra transport både i de sentrale områdene av kommunen og i de mindre lokalsamfunnene Tertialrapport

54 Digital dialog «Digital dialog Lier kommune skal sikre god dialog med innbyggerne, brukere og medarbeidere gjennom bruk av smarte digitale løsninger i hele kommuneorganisasjonen». Eksempel på igangsatte tiltak for å øke bruk av smarte digitale løsninger er: Innbyggermedvirkning Digitale medier gir nye muligheter for toveiskommunikasjon med innbyggere. Kommunen har fått inn 300 innspill i forhåndshøringen av visjonen, sammenliknet med syv i forbindelse med forrige kommuneplan. Digitaliseringsstrategi Arbeidet med å utarbeide digitaliseringsstrategi er igang. Strategien skal sikre at Lier kommune tar gode valg og prioriterer riktig innenfor digitalisering i årene fremover. KS finansieringsordning for digitaliseringsprosjekter Lier kommune har tiltrådt denne ordningen. Formålet med ordningen er å utvikle flere nye felles digitale løsninger for kommunal sektor. FIKS plattformen leverer skybaserte applikasjonstjenester og eies av KS. Lier kommune henter ut post fra Altinn, mottar saker fra sentral landbruksforvaltning og startlån fra Husbanken via denne løsningen. Innføring av SvarUt SvarUt Visma Velferd, Ephorte og Visma flyt skole er innført. Lier kommune har via SvarUt sendt 4691 elektroniske dokumenter. Kun 35 % av disse er skrevet ut av mottakeren, mot tidligere hvor alt ville blitt sendt pr postgang. Dette er et godt resultat sammenlignet med øvrige kommuner (kilde:ks). Det jobbes med å koble på flere fagsystemer. Inkluderingspakken.no NAV Buskerud, Mester Grønn og Lier kommune har utviklet nettportalen Portalen skal gi bedre samhandling og raskere formidling av arbeid til flyktninger Tertialrapport

55 Rapportering på politiske oppdrag og økonomi Samfunn Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar HP Påbegynt Oppdrag 2.19 Tilbudet rundt Lier stasjon må bli bedre. I regi av og i samarbeid med Buskerudbyen gjennom BBP1 må tiltak for bedre tilgjengelighet rundt Lier stasjon iverksettes. Økt parkeringskapasitet, egen parkering for el-biler, sikker sykkelparkering og prøveprosjekt med matebusser må gjennomføres snarest. I forbindelse med revisjon av energi- og klimaplan innarbeides en handlingsplan mot støy etter forurensningsforskriftens kapittel 5. HP Oppdrag 2.32 Påbegynt Prosjektet er igangsatt, med finansiering fra Buskerudbyen. Sikker sykkelparkering er anskaffet, men pga en forsinkelse hos leverandør vil det først bli satt opp sommeren Brakar har utarbeidet markedsundersøkelse/ forprosjekt vedrørende matebuss, denne følges opp videre med Buskerud fylkeskommune. Det jobbes med økt parkeringskapasitet, og samkjøringsløsning i regi av Bane Nor. Pilotprosjekt for matebuss vurderes i samarbeid med Buskerud fylkeskommune. Det er gjennomført et innledende kartleggingsarbeid som grunnlag for en egen handlingsplan mot støy. Rådmannen har besluttet å samkjøre det videre arbeidet med konsekvensutredningene til kommuneplanen, som også krever en egen støyutredning for kommunen. Når utredningene foreligger (2018) vil handlingsplanen bli utarbeidet. Annet Befolkningsendring: Ved utgangen av 2017 hadde kommunen en befolkning på personer Tertialrapport

56 Klima og energi: Det arbeides med tiltakene i energi- og klimaplanen. Et av disse tiltakene er årlige klimagassregnskap for Lier kommunes virksomhet. Dette vil bli lagt frem i forbindelse med rapportering på status i energi- og klimaplanen sommeren Fjordbyen Lierstranda: Planprogrammet for kommunedelplan for samferdselsinfrastruktur og kollektivknutepunkt er utarbeidet og ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i kommuneplanutvalget i Lier i april. Planprogrammet for områderegulering av fjordbyen på Lierstranda ble behandlet i samme møte og sendt videre til kommunestyret for endelig fastsettelse. Det er vedtatt i HP at forslag til områdereguleringen med tilhørende utredninger og dokumenter skal utarbeides av Eidos Eiendomsselskap AS. Se også eget oppdrag under Plan/samfunn. Områdereguleringen vil være kommunens plan, og det utarbeides samarbeidsavtale mellom kommunen og Eidos Eiendomsselskap AS. Samarbeidsavtalen skal drøftes i planstyret for plansamarbeidet for Lierstranda og Brakerøya før politisk behandling og inngåelse. Rv.23: Statens vegvesen har midlertidig stanset det videre arbeidet med Rv 23 Dagslett Linnes som følge nye kostnadsoverslag og fare for vesentlig kostnadsøkning i prosjektet. Dette har også ført til at kommunedelplanen for Rv 23 Linnes E18 er satt på vent. Samferdselsdepartementet har gitt beskjed om at hele strekningen skal vurderes under ett, og at samferdselsministeren vil komme tilbake til saken i Stortinget før sommeren Buskerudbypakke 2: Buskerudbypakke 2 er revidert og ble behandlet i kommunestyret i Lier og ATM-utvalget i mars. Det vedtatte forslaget til bypakke er oversendt Statens vegvesen for kvalitetssikring før endelig politisk behandling i deltakerkommunene i juni Bypakken er samkjørt med og tilpasset byutredningene som igjen danner grunnlag for en framtidig byvekstavtale for Buskerudby-området. Folkehelse: Sunne og aktive liunger (SAL) er liermodellen for livsmestring i barnehage og skole. Det er planlagt trinnvis utrulling over 5 år ( ) og våren 2018 er 50 % av skolene og barnehagene med i SAL. To skoler og fire barnehager skal etter planen ha oppstart høsten 2018, og dekningen vil da være oppe i 67 %. Det jobbes kontinuerlig med utvikling av Frisklivssentralen og frisklivstilbudet til barn og unge, samt voksne og seniorer. Det videre arbeidet med etablering av en egen handlingsplan for folkehelse er i full gang, etter et opphold i siste halvdel av Tertialrapport

57 Grunnskole Status økonomi Hegg og Høvik skole er de skolene som har de høyeste løpende overforbruk pr. måned til og med april, med henholdsvis ca. 7 % og 6 % i forhold til budsjett. Sylling følger deretter, med et overforbruk på 5 %. Sylling skole har satt i gang tiltak som allerede er godt synlige. Overforbruket er kraftig redusert fra januar/februar og Sylling antar å gå i balanse ved årets slutt. Overforbruk ved Hegg skole skyldes at de har hatt behov for å bruke ekstra ressurser inn i klasser. Det forsøkes å spare på andre områder for å redusere totalt overforbruk. Overforbruket ved Høvik skole har flere årsaker, blant annet mange ansatte i svangerskapspermisjon hvor refusjonene er lavere enn utgiftene. Det er et godt håp om å redusere overforbruket, spesielt fra høsten av, men det er usikkerhet både for Høvik og Hegg om de greier å gå i balanse ved årsslutt. Fellesområdet er i rute per 1.tertial. Prosjektet «1:1-dekning med ipad» er i 2018 budsjettert med 5,3 millioner kroner. Prosjektet har avdekket at det har vært en underrapportering av behov fra skolene på ca. 200 digitale enheter. Dette medfører en økt kostnad på ca. 0,5 millioner kroner. Rådmannen foreslår en oppjustering av prosjektet med 0,5 millioner kroner. Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar Med virkning fra 1. august 2018 innføres en norm for lærertetthet på skolenivå. Justering av kostnader knyttet til denne reformen vil først være kjent ifm revidert statsbudsjett Normen skal sees i sammenheng med tiltak for å rekruttere tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere. Rådmannen legger frem en egen sak med fokus på rekruttering i løpet av 1. halvår HP Oppdrag 2.14 I rute Legges frem i juni Annet Skolebehovsanalyse: Det er foretatt en skolebehovsanalyse som danner grunnlaget for å utarbeide en skolebehovsplan. Det arrangeres folkemøter i skolekretsene i mai for å sikre god medvirkning. 1:1-dekning ipad: 1:1-dekning med ipad innføres på alle barneskolene og på ungdomstrinnet på Sylling fra august Resten av ungdomsskolene bruker pc frem til de får ipad august Ferie-sfo: Ferie-sfo prøves ut på Hegg skole og på forsterket enhet på Hallingstad skole i juli Tertialrapport

58 Barnehage Status økonomi De kommunale barnehagene ligger totalt sett innenfor budsjett per 1. tertial (0,1 millioner kroner under budsjett). Hennummarka barnehage har et løpende overforbruk på 6% pr. måned til og med mars. Overforbruket er redusert i april, og vil da høyst sannsynlig ligge godt under 5%. Fellesområdet ligger totalt sett på budsjett. «Tilrettelagte tiltak» ligger også i år noe høyt. Det er gjort grep for å dekke inn overforbruket fra høsten av. Kommunalt tilskudd til private barnehager er innenfor budsjett per 1.tertial. Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar Det skal innføres ny bemanningsnorm i alle barnehager fra 1. august Det er foreslått først å kompensere de private barnehagene for økt bemanning i Det vurderes en modell for forskuttering av tilskudd etter søknad samtidig med innføring av ny bemanningsnorm. Stortinget fatter endelig vedtak om normen våren Rådmannen legger frem en egen sak om finansiering og gjennomføring av reformen i Lier. HP Oppdrag 2.6 I rute Legges frem i juni Annet Kvalitetsplan for barnehagene: Arbeidet med ny kvalitetsplan for barnehagene er igangsatt. Den skal være ferdig til januar Språktrening: Språkmidlene som tidligere ble fordelt ut til barnehagene etter søknad blir fra august -18 overført til pp-tjenesten. Språkveiledere, spesialpedagoger og logoped fra pp-tjenesten skal observere barna, veilede personalet og jobbe direkte med enkeltbarn som trenger særlig språktrening ute i barnehagene Tertialrapport

59 Helse og omsorg Status økonomi Helse og omsorg hadde overforbruk i 2017 og ble kompensert med noe mindre enn dette i Aktivitetsnivået ved inngangen til året tilsa derfor behov for omfattende kostnadsreduserende tiltak for å komme i økonomisk balanse. Dette arbeidet er i gang, men ikke fullført. Det jobbes mot at tjenesteområdet vil kunne gå i balanse for året samlet sett. Hjemmetjenester: Vedtaksnivået for hjemmetjenester ligger over det som ble kompensert i Det er iverksatt tiltak og veksten har flatet ut i januar til mars. Det pågår et arbeid for å tilpasse driften til budsjettrammen. Det er varslet tre nye brukere innen BPA ordning. Dette antas å gi nye kostnader for hjemmetjenesten på 2,4 millioner kroner. Det er uavklart hvordan dette skal finansieres, men det jobbes med å finne rom for disse kostnadene. Institusjonstjenester: For institusjonene har det vært en rammeøkning og omfordeling til vedtatt ny budsjettmodell. Det er iverksatt tiltak for å tilpasse driften til rammene på Fosshagen og Nøstehagen. Liertun vil tilpasse driften mellom avdelinger i løpet av året. Nøstehagen har pr. 1 tertial et merforbruk på 11%. Det forventes å drifte i balanse pr. juli. Det forventes ikke at merforbruk i begynnelsen av året vil kunne dekkes inn ved et tilsvarende mindreforbruk siste halvår. Hovedansvaret er i positiv balanse blant annet grunnet mindre bruk av eksterne plasser. Det jobbes for at dette vil kunne kompensere for forventet merforbruk ved Nøstehagen første halvår. Fosshagen og Liertun forventes å gå i balanse Tertialrapport

60 Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar HP Oppdrag 2.7 Det settes økt fokus på å styrke ulike aktivitetstilbud ved våre institusjoner. Følgende tiltak vurderes i løpet av 2018: Bruk av trivselsassistenter i sommerferier etter modell fra Modum Innføring av valgfag «Innsats for andre» i ungdomskolen etter modell fra Østerås i Bærum. Innkjøp og drift av en «aktivitetsbuss» etter modell fra Skaar i Sylling. Det er vedtatt innført en ny budsjettmodell for institusjoner med heldøgns omsorgsplasser, ref sak KS 129/2017. Modellen bygger på prinsippet om like økonomiske forutsetninger for samme kategori brukere. Det tilføres økonomiske ressurser slik at dagens bemanningsnivå opprettholdes. I tillegg videreføres prosjekt hverdagsrehabilitering. HP Oppdrag 2.19 Påbegynt Sak lagt fram for HSO. Finansiering er ikke på plass. Det vil bli lagt inn for vurdering til HP I rute Innføring (videreutvikling) av valgfag «innsats for andre». Innkjøp og drift av aktivitetsbuss vil legges frem som sak i HSO september. Årets budsjett er fordelt ut fra ny modell. Det arbeides med tilpasning i alle virksomheter. Prosjekt hverdagsrehabilitering er i drift. Melding legges frem til høsten. Annet Hjemmetjenesten: Det pågår en prosess for å implementere ny lederstruktur som har til hensikt å sikre nærledelse. Det er iverksatt tettere samarbeid mellom vedtakskontor og hjemmetjenesten med formål å sikre at det kun tildeles tjenester som er relatert til nødvendig helsehjelp, samt at alle iverksatte tjenester må avsluttes så snart det er faglig forsvarlig. Institusjoner og boliger for eldre: Inneværende år er kjøp av nye kostnadskrevende plasser eksternt unngått for brukergruppen med utfordrende adferd. Denne brukergruppen ivaretas nå i all hovedsak ved ressursavdeling på Fosshagen. Institusjonene Fosshagen og Liertun har tatt i bruk ubenyttede rom for å redusere kostnader i forbindelse med utskrivningsklare pasienter på sykehuset. Trivselsassistenter: Helse, sosial og omsorgsutvalget vedtok i sak 13/2018 at de ønsket å iverksette «bruk av trivselsassistenter etter modell fra Modum» fra sommeren. Ordningen er ikke fullfinansiert, og Helse og omsorg har som beskrevet over et løpende overforbruk. Rådmannen arbeider med å finne løsning for å iverksette en ordning som gir erfaringer på noen områder i sommer, og vil orientere om mulighetene i Helse, sosial og omsorgsutvalget Tertialrapport

61 Velferd Status økonomi Velferd hadde et samlet overforbruk på 14 millioner kroner i Rammene på området ble netto tilført 11 millioner kroner i Aktivitetsnivået ved starten av året tilsier at det er behov for omfattende kostnadsreduserende tiltak for å komme på et aktivitetsnivå som samsvarer med vedtatte rammer. Det er økonomiske utfordringer innen området og det forventes overforbruk på ca. 13 millioner kroner over rammen. 8 millioner av dette knytter seg til ikke gjennomførte innsparingskrav. Det er iverksatt et omstillingsarbeid som sikter mot å løse denne utfordringen. Dette er krevende. I tillegg har det vært behov for å etablere nye tjenester for ca. 5 millioner kroner i Områder med mulig overforbruk tiltak for omstilling Barnevernet: Barnevernet har hatt en stor økning av kostnadene for institusjonskjøp, beredskapshjem og fosterhjem. Pr. 1. tertial meldes om et mulig overforbruk på 4 millioner kroner. Tjenester for barn og unge med funksjonsnedsettelser: I 2017 var det en stor økning i kostnader knyttet til avlastningsordningen, med helårsvirkning i Omsorgslønnen har over tid økt mer enn rammene. Samlet sett utgjør dette et mulig overforbruk på ca. 1,8 millioner kroner. Gjennomgang av alle vedtak og tjenester er påbegynt, og det jobbes med å forbedre tjenestene og driften. Det forventes at aktivitet er tilpasset budsjett ved årets slutt. Voksne med funksjonsnedsettelse: Voksne med funksjonsnedsettelse har iverksatt flere tiltak for å tilpasse seg vedtatt økonomisk ramme. Det forventes at virksomheten er i økonomisk balanse fra Gjennomgang av alle vedtak om tjenester er også her påbegynt. Hele virksomheten er satt i omstilling. Dette vil få konsekvenser for bl.a. arbeidsprosesser og turnuser. Det brukes ca. åtte årsverk på å følge brukere til Lier ASVO, aktivitetssentret. Dette er i tillegg til stedlig bemanning. I dialog med Lier ASVO jobbes det for å finne mer kostnadseffektive ordninger som er mindre ressurskrevende. Kjøp av plasser: Pr 1. tertial er det et overforbruk på kjøp av plasser på ca. 3,5 millioner kroner mer enn tilgjengelige ramme. Det er gjennomført et arbeid med vurdering av muligheten for å avvikle enkelte kjøp, og å drifte plassene i kommunal regi. Konklusjonen er at et slikt tiltak ikke vil redusere kostnadene på kort sikt. Konsekvensen på lang sikt vil bli presentert som egen sak på et senere tidspunkt. Øvrige virksomheter: Det ble i slutten av 2017 vedtatt å legge ned en bolig for enslige mindreårige flyktninger pga. endrede forutsetninger for tilskudd og lavere bosettingstall. Tilpasningen har startet, men det vil ta noe tid før avviklingen er fullført. Driften av Reinbuen og frem til endelig avvikling vil medføre et overforbruk på ca. 5 millioner kroner. Det tas sikte på at overforbruket dekkes av et forventet høyere integreringstilskudd Tertialrapport

62 Gjenbruk av Reinbuen (bygningen) vil bli presentert som en del av et mulighetsstudie i september. De øvrige virksomhetene styrer mot balanse, noen med mulig underforbruk. Nye brukere: Samtidig som det er en utfordrende økonomisk situasjon er det et økende press på nye omfattende tjenester til personer med funksjonsnedsettelser og Rus/psykiatri. Dette er tjenestebehov som vanskelig lar seg inkorporere i dagens ordinære drift. Dette øker den økonomiske utfordringen for tjenesteområdet med ca. 5 millioner kroner. Tall her er noe usikkert pr 1. tertial. Generelle tiltak: Det arbeides med tiltak for å redusere overforbruket og kostnadsnivået på alle områdene i Velferd, og det holdes igjen på kostnader der det er mulig. Det er en klar målsetning at kostnadsnivået skal være tilpasset rammen i løpet av året. Nye brukere kan imidlertid bli utfordrende i denne sammenheng. Hvor mye som er mulig, og hvor raskt effekten kommer i 2018, er fortsatt usikkert. Politiske oppdrag Arbeidet med reduksjon av antall langtidsmottagere av sosialhjelp har fått forsterket fokus gjennom et eget rettighetsavklaringsprosjekt. Dette forventes å bidra til en stor nedgang i de samlede utbetalingene til sosialhjelp. Det forutsettes at statlige normtall legges til grunn for utbetaling av sosialhjelp. I tillegg vurderes følgende tiltak for å redusere omfanget av sosialhjelp: Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar HP I rute Oppdrag 2.8 Økt bruk av aktivitetsplikt for alle grupper i samsvar med gjeldende regelverk. Utvide samarbeide om arbeidstrening med bl.a. Lier ASVO, BUA, Kirkens bymisjon og privat næringsliv. Gi språktrening gjennom arbeidsrettede tiltak. Behovet for plasser i bofellesskap for enslige mindreårige asylsøkere EMA er betydelig endret. Driftsbudsjettet tilpasses endret og redusert behov og ny tilskuddsmodell i løpet av 1. kvartal HP Oppdrag 2.13 Igangsatt Politisk melding kommer til høsten. Et bofellesskap er avviklet fra 1. august Presenteres i egen melding. Antall varig tilrettelagte arbeidsplasser VTA - økes i statsbudsjettet for Lier ASVO har ventelister for slike plasser, og vil med støtte fra kommunen søke NAV Buskerud om tilskudd til flere plasser. HP Oppdrag 2.17 Avsluttet Resultatet fremlegges i egen sak Tertialrapport

63 Annet Kostnadsanalyse: Ekstern konsulent har gjennomført en analyse av kostnadsnivået for Helse, omsorgs og velferdsområdet. Resultatene skal være noe av grunnlaget for arbeidet med tilpasning av økonomien og organiseringen av området. Underansvar i økonomisystemene: Det er opprettet underansvar i økonomisystemene for å kunne få bedre oversikt og styring av de større tjenestene. Det arbeides også med å koble tilskuddet for ressurskrevende tjenester direkte til brukere og kostnadsområdene. Utsatt oppstart av Glitre bofellesskap: Oppstart av Glitre bofellesskap er pga. byggets tekniske tilstand utsatt. I tillegg har entreprenør misligholdt kontrakten. Vektertjeneste Heggtoppen: Det har vært noe uro på Heggtoppen. Det har resultert i at vi har satt inn vektertjeneste på natt for å trygge området. Inkluderende arbeidsliv: Lier voksenopplæring har sammen med NAV Lier, NAV Buskerud og Mestergrønn utviklet et digitalt verktøy for arbeidsgivere som ønsker å bidra til god inkludering og arbeidspraksis. Verktøyet ble lansert 8. mai. Bekymringsapp barnevern: Barnevernet har i løpet av de tre siste årene sammen med KORUS sør (kompetansesenter rus, region sør) utviklet en bekymringsapp. Appen er en veiviser for å melde en bekymring til barnevernet eller eventuelt ta kontakt med andre instanser. Appen lanseres medio mai. Leie til eie: Det er tre husstander som har kjøpt tilrettelagt bolig ved hjelp av startlån. To av disse fikk også tilskudd til etablering. I tillegg er det to husstander som har fått forhåndstilsagn til å kjøpe bolig. Av de fem husstandene er det tre som har søkt kommunal bolig og som er unge uføre (den ene er 27, de to andre er under 25), og to som bor i leid kommunal bolig Tertialrapport

64 Kultur Status økonomi Kulturvirksomhetene er i rute. Det meldes om et minimalt overforbruk men det planlegges å benytte noe av overskuddsfondet i Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar Rådmannen utreder en ordning med det formål å gi støtte til enkeltprosjekter og arrangementer initiert av og for barn og unge. HP oppdrag 2.15 I arbeid Sak legges fram første halvår For å styrke Lier kommune som regjerende frilufts kommune utarbeides det en oversikt over eksisterende ridestier i inn- og utmark i Lier. Det vurderes å legge til rette for tilbringerstier til utmark der dette mangler i samarbeid med hestenæringen og landbrukskontoret. Forslag til ridestier legges inn i prioriteringslisten for spillemidler sammen. HP Oppdrag 2.17 I arbeid Nye ridestier er innarbeidet i vedtatt handlingsplan på uprioritert liste. Oversikt over eksisterende ridestier og plan for nye tilbringerstier er ikke fullført. Landbruksavdelingen jobber med å kartlegge hvor det kan lages ridestier for å kanalisere ferdsel. Mye godt arbeid er gjennomført for å øke aktiviteten rundt Lier bibliotek. Dette arbeidet videreføres. En rekke forfattere har tilknytning til Lier og det bør vurderes egne tiltak/arrangementer rundt disse. I Lierbyen arbeides det videre med muligheten for å flytte ned på gateplan og på Tranby er det naturlig å se dette i sammenheng med tilstandsrapport for Hallingstad og Tranby skoler. HP Oppdrag 2.18 I arbeid Tiltak/arrangementer for forfattere med tilknytning til Lier vurderes fortløpende. Spørsmålet om flytting av biblioteket i Lierbyen ned på gateplan er løftet inn i arbeidet med stedsutviklingsprogram for Lierbyen som vil bli utarbeidet i løpet av Godt fungerende velforeninger kan være et nyttig og viktig bidrag i lokalsamfunnsutviklingen. Kommunen vurderer om man kan bidra som pådriver til etablering av flere velforeninger basert på erfaringsutveksling fra vel som fungerer godt. HP Oppdrag 2.25 I arbeid Registrering ble prioritert i Følges opp med erfaringsdeling på frivillighetsmøtet høsten Økt behov for utleieadministrasjon gjennom bruk av digitale hjelpemidler sikres innenfor rammene til IKT utsyr og etablering - og sektorens egen ramme for drift. HP Oppdrag 2.9 I arbeid Det nye utleieadministrasjonssystemet BookUp er under klargjøring og vil lanseres i løpet av mai Gjennom arbeidet med friluftstilrettelegging vurderes behovet for økt innsats for å redusere forsøpling, bl.a gjennom flere søppelkasser langs gang-/sykkelveier, ved utfartsparkeringer HP Oppdrag 2.15 Overføres til drift. VIVA har ansvaret for søppelkasser langs kommunale gang/sykkelveier og vurderer behovet fortløpende. Ved Tertialrapport

65 og steder utsatt for «dumping» av større mengder avfall. Samarbeid med Lier ASVO vurderes. Frist: sommerhalvåret utfartsparkeringer og på friområder er det Kultur og fritid som har ansvaret. Også her er det søppelkasser og tømmerutiner ut fra vurderte behov. Tilfeller med dumping av større mengder avfall følges opp fortløpende og når kommunen blir gjort kjent med dette. Samarbeid med Lier ASVO og andre aktører vurderes i forbindelse med ryddeaksjoner og avtales fra gang til gang. Annet Løypekjøring: Den snørike vinteren har ført til at det har vært høy aktivitet i skiløypene vi har kjørt i hele Lier, både i skogområdene og på jorder nede ved skoler og boligbebyggelse. BUA Lier: BUA Lier hadde allerede pr 9. april i år registrert utlån, og er en av landets mest brukte utlånssentraler. Vi har også hatt et omfattende og mye brukt aktivitetsprogram knyttet til BUA. Lier kulturscene: Lier kulturscene har hatt fire avlysninger pga syke aktører, men har ellers hatt en aktiv vinter med til dels svært godt besøk. UKM Lier ble som alltid en stor suksess med høy deltakelse og mye ungdomsmedvirkning i alle roller Tertialrapport

66 Infrastruktur - Bygg, VA, Vei Status økonomi Ettersom LEKF (Lier Eiendomsselskap KF) foreløpig fortsetter med å føres i kommunen sitt regnskap, rapporteres de som del av måneds/tertialrapportene i 2018 på lik linje med hva som ble gjort i 2016 og Regnskapsmessig korrigering for å presenteres som eget regnskap ble gjort ved årsavslutningen i 2016 og 2017 og det samme vil gjøres ved årsavslutningen Ihht. KS 139/2017. Lier eiendomsselskap KF er i rute. Det forventes balanse for Det vises for øvrig til detaljer i vedlegg 1. VIVA rapporteres under fellesområdet (Økonomikapittelet) og gjennom egen tertialrapport, se vedlegg Tertialrapport

67 Plan/Samfunn Status økonomi Samfunnsvirksomhetene er i rute. Det forventes balanse for Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar HP I arbeid Oppdrag 2.10 Det er tidligere vedtatt at Eidos eiendomsutvikling as skal stå for arbeidet med områdeutvikling av St Halvard strand. Kommunen utøver sin rolle som planmyndighet. Etablering av grunneiersamarbeid og ny aksjonæravtale er en forutsetning for videreføring av en slik modell. Rådmannen gis i oppdrag å utrede en helhetlig plan for området rundt Meierigården, inkludert godslageret i samarbeid med private grunneiere. Området bør videre vurderes ut fra sin historiske verdi sett opp mot tettstedsutvikling i Lierbyen. HP Oppdrag 2.11 Planprogrammet for områderegulering av Fjordbyen (St Halvards strand) er politisk behandlet og legges til grunn for det videre planarbeidet. Områdereguleringen er kommunens plan, og det utarbeides avtale mellom Lier kommune og Eidos om utarbeidelse av utredninger og plangrunnlaget. Eidos jobber videre med etablering av grunneiersamarbeid. Arbeid med aksjonæravtale pågår frem mot generalforsamlingen. Påbegynt Vurderes i arbeidet med Stedsutviklingsprogram for Lierbyen som utarbeides i løpet av Det foreligger et initiativ fra Foss gård om å utrede mulighet for et energilagringsteknologiprosjekt for landbruket. Kommunen ønsker å bidra som samarbeidspartner, ref vedtak i sak FS 94/2017. HP Oppdrag 2.18 I arbeid Foss Gård v/ Buskerud bondelag er orientert om vedtak i saken, og det er gjennomført et møte. Rådmannen avventer et initiativ fra Bondelaget. Annet Rullering av kommuneplanen: Arbeidet med rullering av kommuneplanen pågår. Etter høringen i 2017 var det kommet inn svært mange innspill (nesten 90). Etter politisk siling av innspillene ble forhåndshøringsutkastet til kommuneplanen behandlet i februar 2018, og planen sendt inn til forhåndshøring hos regionale myndigheter. Planen ble behandlet i regionalt planforum i april, og resultatet av forhåndshøringen vil bli presentert for politisk behandling i juni. Grønn mobilitet: Som en del av arbeidet med revidering av kommuneplanen er det igangsatt et eget prosjekt for å se på løsninger for reduserte klimagassutslipp fra transport. Prosjektet ser på løsninger både for sentrale deler av kommunen og for de mindre stedene Tertialrapport

68 Strategisk næringsplan: Høsten 2017 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant deltakere på gründerseminaret. I etterkant av denne har det vært jobbet videre med å avklare behov og innretning på et eventuelt tilbud til gründere i Lierbyen. I januar 2018 ble Lierlaben åpnet. Lokalene på Lierlaben er tilgjengelig både for gründere og til bruk i kommunens medvirknings- og samskapingsprosesser. Kapasitet og kompetanse på samfunnsområdet: I lys av de store samfunnsprosjektene er det påbegynt et eget prosjekt for å kartlegge eksisterende kompetanse, samt behov for kapasitet og kompetanse i organisasjonen framover. Arbeidet er videreført som delprosjekt i sak 67. Endret organisering på området vil bli vurdert som en del av dette prosjektet Tertialrapport

69 Fellestjenester, ledelse og politikk Status økonomi Lier IKT melder om overforbruk tilsvarende økt kostnad pga. ny fibernettavtale. Rådmannen foreslår derfor å vedta 1,2 millioner kroner i økt ramme da det ikke foreligger alternativ til fibernett. Dette ble ikke meldt inn og behandlet i HP prosessen , men vil behandles som del av HP HR har 2,8 millioner kroner som krav ift. sykelønnsinnsparing, jf. også melding 2017/4778. Dette meldes som overforbruk da gevinst ved sykelønnsinnsparing ikke enkelt lar seg synliggjøre mot budsjettposten. Resterende virksomheter ligger an til å gå i balanse. Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar HP I arbeid oppdr 2.34 Lier kommune deltar i en rekke samarbeidsorgan alt fra Vestregionen og Buskerudbyen til Oslo og omland friluftsråd med ulik finansiering. Rådmannen legger frem en egen kost/nytte-analyse som viser direkte og indirekte kostnader knyttet til arbeidet med disse. Intensivere arbeidet med å sikre sykelønnsrefusjon fra NAV bl.a. gjennom systematisk og løpende rapportering til administrasjonsutvalget. HP 16-19: For å tiltrekke seg kvalifiserte og engasjerte medarbeidere og sikre god rekruttering iverksettes følgende tiltak: Økt bruk av alternative turnusordninger. Tilrettelegging for flere heltidsstillinger. Utarbeide kompetanseplan og kartlegge behov for etterutdanning i hver virksomhet. Styrke lærlingeordningen og økt bruk av praksisplasser. Fokus på ulike støtteordninger fra NAV som f.eks TULT for å kunne gi personer med redusert arbeidskapasitet et tilbud. HP 17-20: For å tiltrekke seg kvalifiserte og engasjerte medarbeidere og sikre god rekruttering iverksettes det følgende tiltak: Økt bruk av alternative turnusordninger. Tilrettelegging for flere heltidsstillinger. HP Oppdr 2.10 HP oppdr 2.9 HP Oppdr 2.7 HP Oppdr 2.4 I arbeid. Overføres til drift. I arbeid Liste over de vesentligste samarbeid er utarbeidet. Det jobbes også med å fremskaffe finansiell informasjon. Rådmannen tar sikte på å komme tilbake med egen sak i løpet av første halvår Sykefraværsrapportering til administrasjonsutvalget foregår løpende. Digital sykmelding (NAV) første steg, er implementert. Overordnet rekrutteringsstrategi og oppdatering av ansettelsesreglement er påbegynt i 1. kvartal, inkludert et eget og mer offensivt rekrutteringsløp for lærere. Arbeidet med helhetlig kompetansestrategi vil være førende for virksomhetenes kompetanseplaner. Fristen for ferdigstilling er forlenget ut 2018 for å fokusere ytterligere på ledelse og økonomi. Prosjekt «Nytt blikk heltidskultur i Lier kommune» har som målsetting å starte piloter for utprøving av bl.a. ressursenheter (bemanningspool, høsten 2018) Tertialrapport

70 Kompetanseplan og kartlegging av etterutdanning i hver virksomhet. Styrke lærlingeordningen ytterligere innen alle fagfelt gjennom at måltallet endres til 1 årsverk pr 750 innbyggere. Økt bruk av praksisplasser. HP 18-21: For å tiltrekke seg kvalifiserte og engasjerte medarbeidere og sikre god rekruttering iverksettes følgende tiltak: Økt bruk av alternative turnusordninger Tilrettelegging for flere heltidsstillinger Etablering og bruk av vikarpoolordning Kompetanseplan og etterutdanning i hver virksomhet, herunder lederutdanning på virksomhetsnivå Fortsatt styrke lærlingeordningen og økt bruk av praksisplasser innen ulike sektorer i samarbeid med utdanningsinstitusjoner Lærlingeordningen følges opp i henhold til plan. Rekruttering av unge arbeidssøkende til sommerjobber i kommunen, i tett samarbeid med NAV Lier, pågår. Så langt er det identifisert 6 arbeidsplasser. Rådmannen gjennomgår bruken av eksterne konsulenter for å sikre at disse benyttes til avgrensede oppgaver og at resultatet er etterprøvbart. Bruk av eksterne rådgivere/konsulenter rapporteres ifm tertialrapportene. HP Oppdr 2.22 Påbegynt Arbeidet er igangsatt. Rådmannen kartlegger hvorvidt kommunen i sterkere grad kan nyttiggjøre seg belønningsmidler fra hvem og til hvilke prosjekter, beløp og egenandeler. HP Oppdr 2.27 Påbegynt Arbeidet er igangsatt Måltallet for nærvær i 2018 settes til 95 %. Nye tiltak for å redusere sykefravær vurderes fortløpende. Rådmannen utreder etablering av et egen innovasjonsfond på kommunalt nivå. Hensikten med fondet vil være at kommunale virksomheter kan søke om tilskudd til modernisering- og effektiviseringsprosjekter i egen regi. Frist: i løpet av HP Oppdrag 2.5 HP Oppdrag 2.16 I arbeid Ikke påbegynt Systematisk IA arbeid pågår etter HMS-plan, se tiltak i kapittel organisasjon og medarbeidere Tertialrapport

71 Organisasjon og medarbeidere Nærvær, sykefravær Det legemeldte sykefraværet per 1. tertial utgjør 6,9 %. Det totale nærværet er på 91,3% Måltallet er 95%. Fraværet i 1.tertial ligger 0,1% over fraværet på samme tid i En større influensaepidemi har preget sørøstlige deler av landet i januar og februar. En lang, kald vinter kombinert med vaksiner som har slått feil, danner hovedårsaker til økt fravær i perioden (Kilde: BHT/ Folkehelseinstituttet). Akkumulerte tall for mars viser at fraværet synker. NAV Arbeidslivssenter melder at fraværstallene for Lier kommune er gode sammenlignet med andre kommuner. Tiltak for økt nærvær går i henhold til handlingsplanen. Eksempler på konkrete tiltak: Pilotprosjekt i barnehagene hvor ansatte med større fravær deltar i forsterket oppfølging utover det som er fastsatt i retningslinjene. I flere virksomheter med særlig høyt fravær er det iverksatt arbeidsmiljøtiltak. NAV Arbeidslivssenter benyttes i økt grad og samarbeider godt med virksomheter innen velferd og helse og omsorg, samt barnehagene. Personalsamling om verdier ved Liertun sykehjem er et godt eksempel på dette. AMU vurderer vaksinetiltak i virksomhetene for å forebygge epidemier blant ansatte neste vinter. Intern arbeidsutprøving i kommunen som helhet. Gjennomgang av HMS-avvikssystemet med mål å gjøre det enklere å rapportere og ha oversikt. 10-faktor-resultater (medarbeiderundersøkelsen) sammenstilles med fraværstall, for å analysere sammenhenger og identifisere virksomheter med behov for andre tiltak og tettere oppfølging. Overordnede retningslinjer for arbeid i miljøer med risiko for vold og trusler er under arbeid og skal bidra til å øke nærværet i de aktuelle virksomhetene. Tariff 2018 Sentrale forhandlinger ble gjennomført innen fristen 30. april og med et resultat med en ramme på 2.8 %. Av dette var 1,7 % allerede disponert. NSF har varslet resultatet til uravstemning blant sine medlemmer. Forberedelser til lokale forhandlinger i Lier kommune er startet og første drøftingsmøte avholdt. Det er i de sentrale forhandlingene ikke avsatt pott til lokale forhandlinger i HTA kap 4, og dermed vil årets lokale forhandlinger kun omfatte ansatte i HTA kap 5 og 3. Lærlinger For å tiltrekke kvalifiserte og engasjerte medarbeidere og fremme god rekruttering, har et eget lærlingeprosjekt arbeidet med å sikre høy kvalitet på lærlingeordningen i Lier kommune. Ni lærlinger avsluttet lærlingetiden i Alle har bestått fagprøven med resultat «bestått», flere med «meget godt bestått». Det er gjennomført introduksjonsdag for 16 nye lærlinger fra 2017-kullet. Lier kommune har med dette 39 lærlinger pr 1. tertial Tertialrapport

72 Rekrutteringsprosess for 2018-kullet ble ferdigstilt i april. I henhold til målsettingen skal Lier kommune ha en lærling pr 750 innbygger som tilsvarer omtrent 35 lærlinger totalt. Ledere Det er avholdt to lederforum for alle ledere i 1. tertial. Temaer har vært rådmannens dialog med lederne, årsrapport, økonomi/budsjett, organisasjonsutvikling, oppfølging av medarbeiderundersøkelsen 10-faktor, ny personvernforordning (GDPR), digital sykmelding m.v. Hensikten er å styrke styringsdialogen, samhandling og å heve felles lederkompetanse på aktuelle fagområder. Det gjennomføres også jevnlige ledermøter i tjenesteområdene. Medarbeiderundersøkelsen 10-faktor Forrige medarbeiderundersøkelse, 10-faktor, ble gjennomført i mars Virksomhetene har utarbeidet sine handlingsplaner og er nå i gang med forbedringsarbeid. Rådmannen har valgt ut faktorene mestringsorientert ledelse og mestringsklima som overordnede fokusområder i kommunen. Kompetanse Kommunens overordnede og helhetlige kompetansestrategi nærmer seg ferdigstilling. Fristen er forlenget ut 2018 i den hensikt å inkludere en sentralt prosess rundt fremtidig ledelse, lederverdier og lederutvikling. Kompetansestrategien skal resultere i kompetanseplaner for de ulike tjenesteområdene og virksomhetene Nytt blikk heltidskultur Lier kommune deltar i KS nettverkssamlinger med 9 andre kommuner. Kommunens interne prosjektorganisasjon er etablert. I januar ble det gjennomført en intern kartlegging av deltidsarbeid i kommunen for å avdekke omfang, ønsker om økt stilling og eventuelt bytte av arbeidsplass for å øke stillingsprosent. Resultatene av undersøkelsen danner grunnlag for videre innsats, bl.a. planlegges utprøving av resursenheter (bemanningspool) til høsten Tertialrapport

73 Økonomi Tertialrapporten beskriver status på politisk oppdrag og overforbruk i forhold til budsjett. Regnskapstallene for april legges frem i månedsrapporten for april (foreligger ca. 25. mai). Status økonomi Totalt sett er rådmannens prognose for virksomhetene et overforbruk på 13 millioner kroner. Dette er i sin helhet knyttet til Velferd. Det er krevende å lage en god prognose, og utfallet kan avvike fra dette estimatet. Det er blant annet knyttet usikkerhet til behovsutviklingen innen både Velferd og Helse og omsorg. Rådmannen foreslår følgende budsjettjusteringer i behandlingen av 1. tertialrapport: Avtale fibernett 1,2 millioner kroner. Sykelønnsinnsparingen HR 2,8 millioner kroner. 1:1 digitale enheter kroner, investering. Tjenesteområdene Velferd har økonomiske utfordringer beregnet til et merforbruk på ca. 13 millioner kroner over rammen. Ca. 5 millioner er knyttet til flere nye brukere enn budsjettert, og 8 millioner er knyttet til omstillingsbehov som ikke er realisert. Kostnadsveksten har vært betydelig over tid, også hvis en justerer for innbyggerveksten. Det kan være nødvendig med en strammere linje i behovsvurderinger hos brukere. Dette kan sikre at det blir tilstrekkelig med ressurser til alle som har krav på tjenester. Administrasjonen har historisk levert noe høye prognoser på overforbruk i tjenestene. Det påpekes at det er gjort strengere vurderinger enn tidligere av flere virksomheter og tjenesteområder mht. innrapportert forventet overforbruk. Fellesområdet Skatt og rammetilskudd: Regjeringen tror nå det blir 450 millioner kroner lavere skatteinntekter for landet enn budsjettert i statsbudsjettet høsten 2017, til tross for kraftig vekst så langt i år. Budsjettet for skatt og rammetilskudd ble lagt på 5 millioner over statsbudsjettets anslag i Lier. Totalt forventes det at vi får netto inntekter for skatt og rammetilskudd 11 millioner kroner over anslaget i statsbudsjettet, og dermed 6 millioner kroner over anslaget i budsjett. Renter: Rentesituasjonen er gunstig, kalkylen pr 1. tertial indikerer rundt 3 millioner kroner lavere netto rentekostnad i forhold til budsjett Tertialrapport

74 Lønnsoppgjør: I budsjettet for 2018 er det tatt høyde for et lønnsoppgjør på 3 % i henhold til signalene i statsbudsjettet. 30. april ble partene enige om det sentrale oppgjøret med en ramme på 2,8 %, oppgjøret er nå til uravstemning. Hvordan oppgjøret faktisk slår ut i kommunene er avhengig av sammensetningen av ansiennitet og kompetanse, konsekvensene for en kommune kan derfor avvike fra oppgjørsrammen. Det forventes pr 1. tertial ca. 2 millioner kroner i lavere kostander i kommunen enn avsatt i budsjett for Integreringstilskudd: Integreringstilskuddet i 2018 er beregnet høyere enn budsjett. Avvikling av bolig for enslige mindreårige flyktninger medfører et overforbruk i en overgangsfase. Mange ble bosatt sent i 2018 og kvoten for 2017 er bosatt tidlig. Dette medfører noe høyere kostnader i 2018 for etableringen. Overskuddet på integreringstilskuddet forventes å dekke disse avvikene. Samlet endring i netto driftsresultat: Samlet sett indikerer prognosen overforbruk på 2 millioner kroner. Det er flere områder med usikkerhet i prognosen. Lier kommune har budsjettert med et overskudd (netto driftsresultat) på 27,3 millioner kroner. Netto driftsresultat kan benyttes til å håndtere overforbruk før man får et underskudd totalt sett Tertialrapport

75 Investeringer Rapportering på investeringsprosjekt Oversikt over de største investeringsprosjektene ligger vedlagt (vedlegg 1). Rapportering VIVA Rapportering fra VIVA ligger som vedlegg 2. I 1. tertial foreslår VIVA ingen endringer til budsjett. Konsulentkostnader Tabellen under viser konsulentkostnader pr 1. tertial. Utvalg Konsulentkostnad per april Innhold Utredninger selskapsstruktur etter kommunesammenslåinger og FORMANNSKAPET diverse småoppdrag Energioppfølgingsavtale og juridisk bistand andre anskaffelser og FORMANNSKAPET - FELLESOMRÅDER OG KOMMUNALE FORETAK annet diverse småoppdrag GRUNNSKOLE-, BARNEHAGE- OG KULTURUTVALGET Diverse småoppdrag SPGR analyse og teamutvikling, styrking av skolehelsetjenesten og HELSE-, SOSIAL- OG OMSORGSUTVALGET andre diverse småoppdrag Områderegulering fjordbyen, utfasing av forbrenningsbaserte MILJØUTVALGET energikilder, klimagassregnskap og diverse andre småoppdrag PLANUTVALGET Sum drift Utvalg Konsulentkostnad per april Innhold FORMANNSKAPET IKT Handlingsplan Energimerking bygg, prosjektledelse vestsideveien 100 og FORMANNSKAPET - FELLESOMRÅDER OG KOMMUNALE FORETAK forurensingsundersøkelser Bilbo og diverse småoppdrag HELSE-, SOSIAL- OG OMSORGSUTVALGET Sum investering Tertialrapport

76 29 1. Tertialrapport

77 Tertialrapport 2018 m/regnskapstall pr Styrebehandlet i sak 24/2018, 24. april 2018 Erling Eri DAGLIG LEDER 77

78 Innhold 1 LEKF s Målsettinger og hovedtrekk i perioden Økonomi og regnskapsrapport 1. tertial Innspill justering av driftsbudsjett Driftstekniske tjenester / vaktmester Renhold IK-bygg /FDV-bygg Grunneiendommer Erverv og avhending Regulering Foretak, organisasjon og personell Nærvær Mulig sammenslåing av eiendomsselskap Kvalitetssystem Helse, Miljø og Sikkerhet Miljøfyrtårn Ephorte (kommunens sak og arkivsystem) Forholdet til kommunens øverste ledelse Kontrollutvalget Media og informasjon Miljø og teknologi Investeringsprosjekter Prosjekt 8497 Nytt ventilasjonsanlegg Sylling barneskole Prosjekt 8506 Oppgradering av adm.fløy + div jf HP15-18 på Egge skole Prosjekt 8517 Gullaug skole utendørs treningsparker Prosjekt 8520 Oppgradering fasade m/vinduer på Heia skole Prosjekt 8524 Energitiltak vinduer nyfløya Oddevall skole Prosjekt 8525 Utskifting av vinduer på Gullaug skole Prosjekt 8526 Oddvall skole ny lekepark Prosjekt 8531 Oppgradere skolekjøkken Tranby skole Prosjekt 8532 Oppgradere skolekjøkken, pers. kjøkken og kantinekj. Lierbyen skole Prosjekt 8533 Storsalamander Lahelldammen Prosjekt 8535 Flytting av Hjemmetjenesten Prosjekt 9303 Utbedringsprosjekter under (egen plan) Prosjekt 9547 Oppgradering og rehabilitering Liertun Prosjekt 9550 Fosshagen Fase

79 8.15 Prosjekt 9551 Fosshagen Fase Prosjekt 9555 Bygg og eiendomsvurderinger (løpende) Prosjekter fra tidligere vedtatte handlingsplaner (ikke avsluttede) Prosjekt 8202 Bygningsmessige IKT-tilpasninger Prosjekt 8507 Ventilasjon Oddevall skole Prosjekt 8518 Høvik skole utendørs treningsparker Prosjekt 8519 Oppgradering ventilasjon på Tranby skole Prosjekt 8522 Oppgradering av garderober i Lierhallen Prosjekt 9228 Videre utbygging av SD anlegg (Sentral Driftsstyring) Prosjekt 9238 Generell ENØK oppgraderinger Prosjekt 9239 Utfasing av oljekjeler / omlegging fra fyringsolje Prosjekt 9243 Energimerking av større kommunale bygg Prosjekt 9329 Rehabilitering Vestsideveien Prosjekt 9514 Oppgradering Hegsbro (etablere møtesenter i 1.etg.) Prosjekt 9549 Gifstadbakken Prosjekt 9708 Diverse tomtearealer (kjøp/salg) Prosjekt 9745 Klinkenberghagen salg av grunneiendom Prosjekt 8530 Paviljong Høvik Prosjekt 8495 Heia flerbrukshall Prosjekt 8503 Hegg skole Prosjekt 9451 Hjemmetjenesten (Lier Sykehus bygg M) Prosjekt 9486 Fosshagen Prosjekt 9499 Mulighetsstudie Fosshagen

80 1 LEKF s Målsettinger og hovedtrekk i perioden 1.1 Økonomi og regnskapsrapport 1. tertial 2018 Regnskapsrapport per grunnlag for 1.tertialrapport i Lier kommune Lier Eiendomsselskap KF har per et merforbruk på kr når man ser regnskapstallene i forhold til det periodiserte budsjettet. Tabellene under viser mer detaljerte tall. Kontogr. Konto Regnskap Per. budsj Avvik Årsbudsjett 10 Lønn fratrukket syke- og sv.ref Driftsutgifter inkl mva ref Inntekter eks. syke. sv ref og mva ref Regnskap per kontogruppe Område Regnskap Per. budsj Avvik Årsbudsjett Personalkostnader ( ) Energikostnader ( ) Innkjøpte tjenester (1240,1242,1260,1270) Vedlikehold (1230,1250) Leiekostnader (1190) Øvrige driftskostnader Leieinntekter ( ) Øvrige inntekter Kommentarer per område Personalkostnader. På konto 1010 (LØNN I FASTE STILLINGER KOMMUNALE VILKÅR), 1090 (PENSJONSINNSKUDD KLP) og 1099 (ARBEIDSGIVERAVGIFT) er budsjett lagt inn på bakgrunn av de ansattes lønn. Energikostnader er periodisert med en fordelingsnøkkel som er beregnet på bakgrunn av fjorårets belastning på konto 1180 (ENERGI) og 1181 (FJERNVARME). Innkjøpte tjenester omfatter serviceavtaler, vaktmestertjenester, renholdstjenester og konsulenttjenester. Vaktmestertjenester og renholdstjenester er budsjettert på bakgrunn av kontrakter med Alier og Elite. Serviceavtaler er budsjettert med høyere beløp fra august til desember på grunn av større forventede kostnader i 2.halvår. For vedlikehold er det lagt inn et større beløp i budsjett for 2. halvår fordi mange tiltak gjennomføres om sommeren, og fordi mange leverandører ikke fakturerer før sent på året. Leiekostnader er basert på faste avtaler. 3 80

81 Øvrige driftskostnader dekker alle andre kostnadskonti i regnskapet. Konto 1185 (FORSIKRINGER/VAKTTJENESTER) og 1195 (AVGIFTER/GEBYRER) er store budsjettposter her. Konto Regnskap Per. budsj Avvik Årsbudsjett 1010 LØNN I FASTE STILLINGER KOMMUNALE VILKÅR SYKEVIKARER OG SV. VIKAR ANNEN LØNN STYREHONORAR PENSJONSINNSKUDD KLP ARBEIDSGIVERAVGIFT SYKEPENGER KONTORMATERIELL UNDERVISNINGSMATERIELL MATVARER/BEVERTNING SAMLEPOST ANNET FORBRUKSMATERIELL, RÅVARER VELFERDSTILTAK/ERKJENTLIGHETSGAVER PORTO TELEFON DATAKOMMUNIKASJON OG INTERNETT ANNONSER INFORMASJON / REKLAME OPPLÆRING/KURS OPPGAVEPL. UTGIFTER/GODTGJ. REISER/DIETT MOTPOST MOBILTELEFON TRANSPORT/DRIFT EGNE TRANSPORTMIDLER ENERGI FJERNVARME FORSIKRINGER/VAKTTJENESTER HUSLEIE/LEIE LOKALER OG GRUNN AVGIFTER/GEBYRER LISENSER/KONTINGENTER INVENTAR OG UTSTYR EDB- OG AUDIOVISUELT UTSTYR LEIE/LEASING MASKINER VEDLIKEHOLD BYGG SERVICEAVTALER, REPARASJONER OG VAKTMESTERTJENESTER VAKTMESTERTJENESTER MATERIALER TIL VEDLIKEHOLD RENHOLD- OG VASKERITJENESTER KONSULENTTJENESTER OVERFØRINGER TIL STATEN MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN KOMPENSASJON MOMS PÅLØPT I DRIFTS.REGNSK BILLETTINNTEKTER HUSLEIEINNTEKTER/FESTEAVGIFTER DIVERSE ANDRE LEIEINNTEKTER ANNET AVGIFTSPLIKTIG SALG FORDELTE UTGIFTER REFUSJONER FRA ANDRE Innspill justering av driftsbudsjett 2018 Det er ingen politiske vedtak som er fattet 1. tertial som foretaket mener løser ut behov for budsjettjustering på ansvar

82 1.3 Driftstekniske tjenester / vaktmester Lier kommunes bygningsmasse og tilhørende eiendommer, er forsvarlig driftet. LEKF er bestiller av driftstekniske tjenester på kommunens formålsbygg, og tjenestene leveres av Alier AS basert på en funksjonskontrakt. Herunder beredskap og vaktordning. Tjenesten omfatter løpende tilsyn, utbedringer av skader, oppfølging og styring av tekniske installasjoner som el-anlegg, ventilasjon, vvs-systemer o.a. Det har i 1.tertial vært over gjennomsnittlig aktivitet for årstiden med snømengder. Brøyting/strøing og til dels fjerning av snø og is fra tak har gitt betydelig merkostnader. For øvrig har det vært gjennomsnittlig aktivitet for årstiden. Enkeltsaker som likevel kan nevnes er. - Tidligere lokaler til Tranby tannklinikk i Liertun sykehjem er delvis oppgradert og tatt i bruk som kontorer for «Tjenester til voksne med funksjonsnedsettelse». - Gjennomgang av bygningsmassen for sikre at relevante godkjenninger og bruksgodkjenninger av byggene er i tråd med reell praksis, er i gang. Det har ikke inntruffet noen vesentlige hendelser eller avvik utenfor selskapets kapasitet og handlingsevne i 1. tertial. 1.4 Renhold Kommunen kjøper renholdstjenester av Alier AS og av Elite Servicepartner AS på henholdsvis m2 og m2 gulvareal. Renholdsbudsjett for året er på kr 20,4 mill, og kostnadsutviklingen er i henhold til periodisert budsjett. Elite Servicepartner AS har avtale med LEKF fra år. Vi er inne i 3. året av 4 år totalt (inkl. opsjon) Renholdsstandarden som ligger til grunn for kommunens renhold (begge selskapene) er INSTA-800. Ved sammenligning av renholdskvaliteten i Lier kommune opp imot andre kommuner i området, ligger Lier på et høyt nivå. Fokus er at formålsbygg skal i tillegg til INSTA 800 også oppleves å være rene for brukerne av lokalene. LEKF følger opp Allmenngjøringslovens forskrifter om informasjons- og påseplikt og innsynsrett. Dette innebærer at renholdsleverandørene må dokumentere etterlevelse av loven ved at de «minst skal ha de lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngjøringsforskrifter». Det er ikke avdekket uregelmessigheter. Renhold representerer ca 25 % av foretakets løpende driftskostnader. LEKF er svært opptatt av at tjenestens kvalitet med tilhørende lønns- og avtalevilkår, leveres og etterleves som forutsatt. Tilsyn av dette vil bli gjort med stikkprøvekontroller. 1.5 IK-bygg /FDV-bygg Lier Eiendomsselskap er i gang med etablering og implementering av system for internkontroll som synliggjør byggenes tilstand og skaderisiko. I det totale systemet er det også modul for FDVU (Forvaltning, Drift, Vedlikehold og Utvikling). Systemetableringen vil bidra til forbedret styring, prioritering og beslutningsgrunnlag for fremtidig 5 82

83 strategivalg og bygningsforvaltning, drift, vedlikehold og utvikling. Systemet ivaretar også behov innenfor utleie av bl.a. boliger, og vil være en sentral løsning for boligforvaltningen i kommunen. Lier Boligselskap er inkludert i etableringsarbeidet. 2 Grunneiendommer Foretaket har ansvar for kommunens grunneiendommer og søker gjennom samarbeid med planavdeling, vegmyndighet, landbrukskontor mv, ivaretakelse av kommunens ajourhold innenfor porteføljen. Selskapet løser de løpende oppgavene som kommer inn ved hjelp av innleid personalressurs på ca 50% (pensjonistavtale). Dette er en ressurs som blir mindre tilgjengelig fremover og det arbeides med alternative løsninger. 2.1 Erverv og avhending LEKF har ingen aktive prosesser med kjøp/salg av eiendom, bortsett fra at det i prosjekt Klinkenberghagan nå er tildelt oppdrag til eiendomsmegler for å forestå et fremtidig salg. 2.2 Regulering LEKF har for tiden ingen eiendomssaker til regulering ut over prosjekt 9755 Klinkenberghagan. Utbyggingssaken ble politisk behandlet 3. tertial Saken er på grunn av innkomne klager besluttet å utredes videre. 3 Foretak, organisasjon og personell Foretaket er i positiv utvikling og har pågående prosesser med grensesnittavklaringer mot øvrige kommunale virksomheter, andre kommunale selskap og eksterne aktører. Det gjenstår noen endelige avklaringer som antas være ferdigstilt innen sommeren For øvrig utføres det tjenester på PA/PL for både Lier Boligselskap AS og Lier kirkelige fellesråd. Organisasjonen er pr. utgangen av april satt med følgende personell. - 1 Daglig leder - 3 Prosjektledere/prosjektansvarlige hvorav 1 er Teamleder (1 er langtidssykemeldt) - 3 tekniske forvaltere hvorav 1 er Teamleder - 1 Økonomi og innkjøpsrådgiver - 1 Rådgiver innen bygg og eiendomsdrift - 1 teknisk forvalter (i sykevikariat prosjektleder over) - 2 Engasjement (pensjonister) o 50 % grunneiendom/grunneiersaker o 50 % Dataassistert Konstruksjon (plantegninger for bygg) 6 83

84 3.1 Nærvær Foretakets måltall for nærvær er det samme som for Lier kommune for øvrig, og skal i 2018 ligge på 95%. Pr. 1.tertial har foretaket et nærvær på 88,6. ( 11,4 % sykefravær) Foretaket har 0,7 % egenmeldt fravær og 10,7 % legemeldt sykefravær (utelukkende knyttet til 1 langtidssykemeldt). 3.2 Mulig sammenslåing av eiendomsselskap Etter forutgående prosesser og en foreliggende prosjektrapport vedtok Formannskapet FS 03/2018, at Rådmannen viderefører arbeidet med innlemmelse av Lier Boligselskap AS (LBS) og Lier Everk Eiendom (LEE) i LEKF. Innledende prosesser er i gang ut i fra en målsetting om formell gjennomføring pr Advokatfirmaet Mageli ANS bistår i arbeidet med å utrede juridisk og formell fremgangsmåte for sammenslåingen, overføringen og avviklinger. Lier Eiendomsselskap KF og Lier Boligselskap AS hadde felles fagsamling 18-19/4-2018, og har ved dette startet de personellmessige prosesser frem mot endelig sammenslåing. 4 Kvalitetssystem Selskapets internkontroll og kvalitetssystem, er en del av kommunens digitale Riskmanager kvalitetssystem. Systemet favner de kvalitetsdokumenter som er utviklet innen Bygg-prosjekt, Byggdrift, anskaffelser og interne dokumenter for HMS og beredskap. Arbeidet med ajourhold og oppdatering av foretakets kvalitetssystem pågår og skal etter planen være ajour ved utgangen av I forbindelse med vedtaket om at LBS skal inn i LEKF, vil arbeidet med samkjøring og tilpasning av kvalitetssystemene bli startet opp høsten Det vises også til innføringen av nytt FDVU system under punkt Helse, Miljø og Sikkerhet Helse, Miljø og Sikkerhetsarbeidet i foretaket følger kommunens føringer, opplegg og utvikling. I tillegg er det på byggeplassene relevant fokus på SHA-planer og påseplikt i henhold til Byggherreforskriften. LEKF er lokalisert i leide lokaler og disse er tilfredsstillende i forhold til lys, luft, renhold og varme. Det er tilrettelagte kontorer for alle ansatte med hev/senk bord til alle og justerbare stoler. Pr er leiearealet utvidet med 2 kontorplasser med tilsvarende utstyr. Plassene er tilrettelagt for innleide prosjektledere. Det er foreløpig ikke gjennomført brannøvelse, men dette vil bli fulgt opp med utleier. Alle ansatte får tilbud om passende bekledning til sikker og synlig tilstedeværelse på våre prosjekter og formålsbygg. Det psykososiale arbeidsmiljøet i selskapet er godt, og alle bidrar med å ivareta dette. Det er en del kjøring i forbindelse med utøvelse av tjeneste. 7 84

85 4.2 Miljøfyrtårn LEKF er en årlig bidragsyter til rapportering av energi, vannforbruk og avfall til hovedkontor for miljøfyrtårnsarbeidet i kommunen. LEKF ble re-sertifisert i 2017, og foretaket fortsetter arbeidet for miljøet, internt og eksternt. 4.3 Ephorte (kommunens sak og arkivsystem) Foretaket er ved utgangen av 1. tertial i oppstart med å prøve ut Ephorte som plattform og løsning for håndtering og arkivering av selskapets styrearbeid. 5 Forholdet til kommunens øverste ledelse Det er i 1. tertial gjort avklaringer i følgende saker: - Prinsipper om ansvarsfordeling innen teknisk drift (Virksomheter LEKF) Daglig leder har faste møter med Rådmannen v/rådmannsteamet hver 2. uke. 5.1 Kontrollutvalget Kontrollutvalget drøftet i sitt siste møte i 2017 mulige forvaltningsrevisjoner. I denne forbindelse vedtok kontrollutvalget å få et utkast til prosjektplan innen styring av investeringsprosjekter. Samtidig ba kontrollutvalget om en redegjørelse fra rådmannen om rutiner for vedlikeholdsetterslep knyttet til bygningsmassen, herunder status på vedlikeholdsetterslepet. Daglig leder i LEKF og Rådmannen redegjorde for vedlikeholdsetterslepet på kommunens bygninger i kontrollutvalgets møte 21. mars Kontrollutvalget besluttet videre i møte 24. januar 2018 sak 2/18, å gjennomføre en forvaltningsrevisjon av større investeringsprosjekter i Lier kommune. KPMG gjennomførte arbeidet med revisjonen og fokuset ble satt på investeringsprosjekter generelt og Hegg skole spesielt. LEKF har stilt til rådighet nødvendig ressurs for en god gjennomføring av revisjonen. Endelig rapport foreligger ikke pr. frist for tertialrapportering. 6 Media og informasjon I forbindelse med foretakets etablering anser administrasjonen det er viktig at mediehåndteringen har karakter av proaktiv tilnærming. Ledelsen har en målsetting om at lokalavisen Lierposten, hver måned skal ha en eller flere saker som nevner Lier Eiendomsselskap KF. Bakgrunnen for dette er å gjøre foretaket synlig, bygge omdømme, stolthet og autoritet inn mot politisk nivå og den øvrige kommunale organisasjonen. Like viktig er informasjonsarbeidet mot innbyggere, leverandører og eiendomsaktører. Arbeidet med en informasjonsstrategi internt i kommunens forvaltning er i gang, slik at LEKF sin rolle og ansvar blir godt kjent ute i organisasjonen. 7 Miljø og teknologi I tråd med Lier kommunens ambisjoner om å bli en klimanøytral kommune innen 2030, er det viktig at LEKF orienterer selskapets drift og utvikling i tråd med denne ambisjonen. 8 85

86 Styret i Lier Eiendomsselskap har gjennom prioriteringer innenfor tildelt økonomisk ramme for 2018, funnet mulighet for å opprette en stilling som Fagansvarlig Teknisk i foretaket. Stillingsressursen vil sikre kompetanseheving og utvikling innen fagfeltet VVS, energi og klimateknikk. Med denne ressursen på plass (f.o.m ) vil administrasjonen fremme ny styresak med forslag til en egen plan for selskapets arbeid på miljøområdet samt strategi for den teknologiske utviklingen. 8 Investeringsprosjekter Lier Eiendomsselskap KF har i 1. tertial ansvar for totalt 36 bygg, eiendom og utredningsprosjekt som er bestilt gjennom oppdragsbrev og handlingsplaner. Av disse er de 16 første prosjektene gjennom Oppdragsbrevet for 2018, og 20 prosjekter fra tidligere. Bevilgninger ut over 2018 er definert innenfor HP Alle tall er inkl. mva og bevilgningstall er prosjektets øvre kostnadsramme. 8.1 Prosjekt 8497 Nytt ventilasjonsanlegg Sylling barneskole Total bevilget tom HP-bevilgning ut over 2018: Eventuelle tilskudd 0 Benyttet 0 Prognose Fremdrift Utføres i 2019 iht plan Kvalitet I henhold til bestilling Merknader I HP ble 1200` bevilget. I forbindelse med planlegging ble det avdekket et betydelig større behov, da også kanalanlegget må skiftes. Det ble vurdert ny gjennomføringsevne i 2019 og ytterligere 2873`ble bevilget for Ny behovsavklaring og vurdering av ambisjonsnivå bør utføres når skolebruksplan er vedtatt (jf sak 1487/2016) 8.2 Prosjekt 8506 Oppgradering av adm.fløy + div jf HP15-18 på Egge skole Total bevilget tom HP-bevilgning ut over 2018: Eventuelle tilskudd 0 Benyttet Prognose Fremdrift Justert. Eventuelle endringer Med bakgrunn i skolebehovsanalysen og de forslag som ligger til Egge skole, er prosjektet satt på vent frem til endelig skolebehovsplan er vedtatt. Rådmannen er informert. 9 86

87 8.3 Prosjekt 8517 Gullaug skole utendørs treningsparker Total bevilget tom Eventuelle tilskudd Det søkes om spillemidler Benyttet 0 Prognose Fremdrift Justert Kvalitet I henhold til bestilling Endringer Prosjektet kjøres sammen med 8518 og 8526 og har vært ute på Doffin i konkurranse som Parkouranlegg. Med bakgrunn i uklare definisjoner i konkurransegrunnlaget knyttet til «Parkour», er konkurransen avlyst. Ny konkurranse legges ut innen utgangen av tertialet. Ferdigstillelse er utsatt. 8.4 Prosjekt 8520 Oppgradering fasade m/vinduer på Heia skole Total bevilget tom HP-bevilgning ut over 2018: Eventuelle tilskudd 0 Benyttet 0 Prognose Fremdrift I henhold til plan. Utføres i 2019 Ferdigstillelse I henhold til bestilling Kvalitet I henhold til bestilling Merknader Omfatter utskifting av kledning og vinduer, samt tilleggsisolering. Stor andel av prosjektet anses som ENØK. 8.5 Prosjekt 8524 Energitiltak vinduer nyfløya Oddevall skole Total bevilget tom HP-bevilgning ut over 2018: Eventuelle tilskudd 0 Benyttet 0 Prognose Fremdrift Utføres i 2020 iht plan. Ferdigstillelse I henhold til bestilling Kvalitet I henhold til bestilling Merknader Omfatter utskifting av kledning og vinduer, samt tilleggsisolering. Stor andel av prosjektet anses som ENØK. 8.6 Prosjekt 8525 Utskifting av vinduer på Gullaug skole Total bevilget tom HP-bevilgning ut over 2018: Eventuelle tilskudd 0 Benyttet 0 Prognose Fremdrift Utføres i 2020 iht plan. Ferdigstillelse I henhold til bestilling Kvalitet I henhold til bestilling 10 87

88 Merknader Omfatter utskifting av vinduer i deler av bygningsmassen på skolen. Stor andel av prosjektet anses således som ENØK. 8.7 Prosjekt 8526 Oddvall skole ny lekepark Total bevilget Eventuelle tilskudd Det søkes om spillemidler Benyttet 0 Prognose Fremdrift Justert Kvalitet I henhold til bestilling Endringer Prosjektet kjøres sammen med 8517 og 8518 og har vært ute på Doffin i konkurranse som Parkouranlegg. Med bakgrunn i uklare definisjoner i konkurranse grunnlaget knyttet til «Parkour», er konkurransen avlyst. Ny konkurranse legges ut innen utgangen av tertialet. Ferdigstillelse er utsatt. 8.8 Prosjekt 8531 Oppgradere skolekjøkken Tranby skole Total bevilget Eventuelle tilskudd 0 Benyttet 0 Prognose Fremdrift Utføres i 2018 Kvalitet I henhold til bestilling Merknader Prosjektet er ute på anbud, med anbudsfrist Prosjekt 8532 Oppgradere skolekjøkken, pers. kjøkken og kantinekj. Lierbyen skole Total bevilget Eventuelle tilskudd 0 Benyttet 0 Prognose Fremdrift Utføres i 2018 Kvalitet I henhold til bestilling Merknader I prognosen ligger også ny løsning med vannbåren varme i gulvet. Dette har kommet som tillegg i opprinnelig bestilling og budsjettering. Det er avsatt kr ,- i prosjekt Prosjekt 8533 Storsalamander Lahelldammen Total bevilget Eventuelle tilskudd 0 Benyttet 0 Prognose

89 Fremdrift Ferdigstillelse Kvalitet I utredning jfr nytt politisk vedtak. I henhold til bestilling Merknader Utredningen fra LEKF ble behandlet i Miljøutvalget som besluttet befaring våren 2018 før videre behandling av saken Prosjekt 8535 Flytting av Hjemmetjenesten Total bevilget Eventuelle tilskudd 0 Benyttet 0 Prognose Fremdrift Ferdigstillelse Kvalitet I utredning jfr nytt politisk vedtak. I henhold til bestilling Merknader LEKF har utført mulighetsstudie på aktuelle egne adresser og har ved utgangen av 1.tertial også oversendt Rådmannen leieforslag i det eksterne markedet Prosjekt 9303 Utbedringsprosjekter under (egen plan) Total bevilget Eventuelle tilskudd 0 Benyttet Prognose Fremdrift I henhold til fase og plan Kvalitet I henhold til bestilling Merknader Løpende prosjekt med ny bevilgning årlig. Benyttet sum gjelder For øvrig vises til prosjektliste tert Prosjekt 9547 Oppgradering og rehabilitering Liertun Totalt bevilget tom HP-bevilgningt ut over 2018: Eventuelle tilskudd 0 Benyttet Prognose Fremdrift Følger behov og gjennomføringsmulighet. Kvalitet I henhold til bestilling Merknader Prosjekt 9485-Liertun sykehjem utbedring, ble avsluttet til årsrapport Restbevilgning på kr ble overført til prosjekt Totalbevilgning skal dekke oppgraderingsbehov i perioden (inntil bygningen eventuelt avvikles som sykehjem) Det forutsettes at tiltakene utføres samtidig med at sykehjemmet er i drift

90 8.14 Prosjekt 9550 Fosshagen Fase 2 Total bevilget tom HP-bevilgning ut over 18: Eventuelle tilskudd Avklares senere Benyttet 0 Prognose Fremdrift I henhold til fase og plan. Forprosjekt pågår med brukeravklaringer og utarbeidelse av funksjonsbeskrivelse. Klart for politisk behandling september Ferdigstillelse I henhold til bestilling Kvalitet I henhold til bestilling Merknader Programmering ble lagt fram høsten 2017 og bygger videre på ambisjonsnivå fra fase 1. Forprosjektet vil gå i 2018 med antatt politisk behandling september Det miljømessige ambisjonsnivået er ikke avklart, men vil bli konkretisert i forprosjektet. Dette gjelder spesielt emnene miljøsertifisering og passivhus Prosjekt 9551 Fosshagen Fase 3 Total bevilget tom HP-bevilgning ut over 2018: Eventuelle tilskudd Benyttet 0 Prognose Fremdrift I henhold til fase og plan Kvalitet I henhold til bestilling Merknader Prosjektet er satt opp i Prosjekt 9555 Bygg og eiendomsvurderinger (løpende) Total bevilget Eventuelle tilskudd Benyttet 575 Prognose Fremdrift I henhold til fase og plan Ferdigstillelse I henhold til bestilling Kvalitet I henhold til bestilling Merknader Løpende, og dekker utredninger i tidligfase før prosjekter er vedtatt. Periodiseres ved årsavslutning. Utvikling av Kjellstad gård (mulighetsstudie) pågår. 9 Prosjekter fra tidligere vedtatte handlingsplaner (ikke avsluttede) 9.1 Prosjekt 8202 Bygningsmessige IKT-tilpasninger Totalt bevilget Eventuelle tilskudd 0 Benyttet

91 Prognose Fremdrift Løpende i tråd med nye behov Kvalitet Bransjestandard Merknader Restbevilgning skal brukes til WIFI-oppgradering på flere bygg 9.2 Prosjekt 8507 Ventilasjon Oddevall skole Total bevilget Eventuelle tilskudd 0 Benyttet Prognose Er under utarbeidelse Fremdrift Forsinket pga etterarbeider Ferdigstillelse 2015 Kvalitet I henhold til bestilling, men med utfordringer på støy. Merknader Prosjekt 8470-Oddevall skole ventilasjonstiltak ble avsluttet i årsrapport 2016, og gjenværende midler (kr 349 ) ble overført til dette prosjektet for å dekke deler av merforbruket. Prosjektet har avdekket svakheter ifm støy. Kostnader med utbedring av dette er under avklaring. 9.3 Prosjekt 8518 Høvik skole utendørs treningsparker Total bevilget Eventuelle tilskudd Det søkes om spillemidler Benyttet 0 Prognose Fremdrift Justert Kvalitet I henhold til bestilling Merknader Prosjektet kjøres sammen med 8517 og 8526 og har vært ute på Doffin i konkurranse som Parkouranlegg. Med bakgrunn i uklare definisjoner i konkurranse grunnlaget knyttet til «Parkour», er konkurransen avlyst. Ny konkurranse legges ut innen utgangen av tertialet. Ferdigstillelse er utsatt. 9.4 Prosjekt 8519 Oppgradering ventilasjon på Tranby skole Total bevilget Eventuelle tilskudd 0 Benyttet 106 Prognose Fremdrift Prosjektet ble opprinnelig finansiert for 2019, men fremskyndet i HP til Kontrakt signert med utførelse skoleferien Ferdigstillelse 2018 Kvalitet I henhold til bestilling Merknader Prosjektet omfatter utskifting og flytting av ventilasjonsaggregat. Prosjektet samkjøres med ytterligere utskifting av et ventilasjonsaggregat som finansieres ved 14 91

92 prosjekt 9303, kr 2 250` og prosjekt 9228 kr 200`. Prosjektet sikrer luft inn/ut men representerer ikke en standardheving av opprinnelig installasjon. 9.5 Prosjekt 8522 Oppgradering av garderober i Lierhallen Total bevilget Eventuelle tilskudd 0 Benyttet Prognose Fremdrift I henhold til plan Ferdigstillelse ( noe etterarbeider gjenstår) Kvalitet I henhold til bestilling Merknader Prosjektet forventes med et underforbruk som vil fremkomme i sluttrapport. Oppgraderingen omfatter gymsalgarderober. Pr ble det rapportert høyere sum på benyttet. Dette var med årsak i en feilpostering som nå er rettet opp. 9.6 Prosjekt 9228 Videre utbygging av SD anlegg (Sentral Driftsstyring) Total bevilget tom Eventuelle tilskudd 0 Benyttet 896 Prognose Fremdrift I henhold til fase og plan. Løper over flere år Ferdigstillelse I henhold til bestilling Kvalitet I henhold til bestilling Merknader Prosjektet samkjøres delvis med oppgradering av tekniske anlegg som pågår. Det planlegges en prosjektgjennomføringsplan for restbehovet i løpet av vår Prosjekt 9238 Generell ENØK oppgraderinger Total bevilget Eventuelle tilskudd.. Benyttet Prognose Fremdrift I henhold til opprinnelig fase og plan Ferdigstillelse I henhold til bestilling Kvalitet I henhold til bestilling Merknader LEKF planlegger å utarbeide en ny plan for ENØK behov i 2018 for HP Prosjekt 9239 Utfasing av oljekjeler / omlegging fra fyringsolje Total bevilget Eventuelle tilskudd 0 Benyttet 896 Prognose

93 Fremdrift Ferdigstillelse Kvalitet Framdrift må sees i sammenheng med kommunens pågående utredning vedr energikilde. Uavklart Uavklart Merknader Det er kun et anlegg (Lierbyen skole) som i dag må ha spisslast med olje i tillegg til varmepumpe. Her kan fjernvarme bli et alternativ. Velges en omlegging til f.eks varmepumpeløsning (Sylling og Gullaug skole) må det forventes betydelig tilleggsbevilgninger. 9.9 Prosjekt 9243 Energimerking av større kommunale bygg Total bevilget Eventuelle tilskudd 0 Benyttet 598 Prognose Fremdrift Prosjektet vil også gå ut i 2019 Ferdigstillelse Kvalitet Merknader Energimerking av alle større bygg er utført i prosjektet tidligere. Det anbefales å benytte restbeløp til oppdatering av energimerke vedr tilstand på tekn.anlegg, jf krav i energimerkeforskriften Prosjekt 9329 Rehabilitering Vestsideveien 100 Total bevilget Eventuelle tilskudd 0 Benyttet Prognose Fremdrift Justert Ferdigstillelse Ny ferdigstillelse stipulert til februar 2019 Kvalitet Kvalitet og ambisjonsnivå avklares på nytt. Merknader Formålet med prosjektet er å bygge om tidligere fraflyttet borettslag for demens og etablere egnet botilbud og tjenester til barn og unge med nedsatt funksjonsevne (tidl Habilitering barn). Ved anbudsutlysning som totalentreprise ble det ikke mottatt noen tilbud. Materialet er omarbeidet til en samspillsmodell. Konkurransegrunnlag er klar for ny utsendelse. Rammetillatelse på endret utførelse mottatt Brukergruppens innspill har et høyere ambisjonsnivå enn tidligere mottatt bestilling og forutsetninger i prosjektets tidligfase. Dette er endret. Prosjektet fikk ikke godkjent støtte fra Husbanken Prosjekt 9514 Oppgradering Hegsbro (etablere møtesenter i 1.etg.) Total bevilget Eventuelle tilskudd (overført fra andre prosjekter innen 9303) Benyttet Prognose Fremdrift I henhold til fase og plan., og avsluttes med sluttrapport 16 93

94 Ferdigstillelse Kvalitet Merknader I henhold til bestilling og ferdig Noe etterarbeider med himling. I henhold til bestilling Prosjektet er samkjørt med andre oppgraderingsprosjekter. Gjelder oppgradering av elektrofordeling pro 9244, og taktekking mellombygg, samt brannsikring i hovedblokka (finansiert over 9303) Videre oppgradering av 2. etg vil bli utført i dialog med Rådmannen. Det er i prøvedriftsperioden avdekket problematikk med akustikken i Glitra. Dette er tatt opp med Rambøll som var prosjekterende i denne jobben, og utbedringer vil bli gjennomført etter nærmere avtale og fordeling Prosjekt 9549 Gifstadbakken 9 Total bevilget ,- Eventuelle tilskudd Tilsagn Husbankstøtte gitt med kr ,- Benyttet 1 554,- Prognose ,- (reserve: ,-) Fremdrift Er i byggefase. Ferdigstillelse av prosjektet er flyttet med 5 mnd. Oppdragsgiver er orientert. Ferdigstillelse I løpet av Kvalitet I henhold til bestilling Merknader Rehabilitering som omfatter bygging av 8 nye leiligheter til personer med sterkt utfordrende adferd. Bygget skal senere erverves fra Lier Boligselskap (midler fra husbankstøtte vil komme som tilskudd til eksisterende bevilgning). Prosjektet har møtt betydelige utfordringer i gjennomføring. Herunder feilkalkulering fra entreprenør som medfører at LEKF har engasjert juridisk bistand for å sikre kommunens interesser og fremdrift i prosjektet. Prosjektet er pr ytterligere utfordret ved at det er avdekket betydelige avvik i fundamenteringen av bygget. Prosjektet i sin helhet er til revurdering i dialog med Rådmannen Prosjekt 9708 Diverse tomtearealer (kjøp/salg) Total bevilget 0 Saldo pr : 593 Eventuelle tilskudd.. Benyttet 351 Fremdrift Ferdigstillelse Kvalitet Merknader Løpende prosjekt. Avsatt til kjøp /avhending av små eiendommer/grensejusteringer Prosjekt 9745 Klinkenberghagen salg av grunneiendom Total bevilget 0 Eventuelle tilskudd.. Benyttet

95 Prognose Restbevilgning Fremdrift Ferdigstillelse Kvalitet. I henhold til fase og plan I henhold til bestilling I henhold til bestilling Merknader Prosjektet var til sluttbehandling Arealet for prosjektet ble noe redusert etter politisk vedtak. Kostnadene som påløper blir avregnet mot salgsinntekter. På grunn av innkomne klager, er det vedtatt ny utredning i forhold til elgtråkk og salamander. Er under utarbeidelse Prosjekt 8530 Paviljong Høvik Total bevilget Eventuelle tilskudd 0 Benyttet Prognose (inkl reserve på ) Fremdrift I henhold til fase og plan. I prøvedrift /garantitid Ferdigstillelse I henhold til bestilling Kvalitet I henhold til bestilling Merknader omplassering. Følger TEK 10 og anslått brukstid på 10 år ved Høvik for senere 9.16 Prosjekt 8495 Heia flerbrukshall Totalt bevilget Eventuelle tilskudd Det er søkt om i spillemidler. Tilsagn på kr er gitt i 2017, og det kan søkes om kr i Benyttet Prognose Fremdrift I henhold til plan og er i garantitid. Kvalitet I henhold til bestilling Merknader Prosjektet er avsluttet. Sluttrapport er tidligere oversendt Rådmann. Følges opp vedrørende spillemidler 9.17 Prosjekt 8503 Hegg skole Total bevilget Eventuelle tilskudd (Tilskuddsmidler kultur) Benyttet Prognose (2 500 avsatt reklamasjoner) Fremdrift Ferdigstillelse Kvalitet I henhold til opprinnelig fase og plan I henhold til bestilling I henhold til bestilling 18 95

96 Merknader Sluttrapport gjenstår. Endelig godkjenning i henhold til forskrift om miljørettet helsevern gjenstår (støy og radon). BREEAM-sertifisering bedre enn forutsatt. Etterbestilling på kjøling av kultursal Prosjekt 9451 Hjemmetjenesten (Lier Sykehus bygg M) Total bevilget Eventuelle tilskudd 0 Benyttet Prognose Fremdrift Ferdigstillelse Kvalitet Merknader Prosjektet er en del av samlokaliseringen av hjemmetjenesten og en midlertidig løsning inntil permanent løsning er på plass. Må ses i lys av ny bevilgning på 15 mill pr. HP i prosjekt 8535) 9.19 Prosjekt 9486 Fosshagen Total bevilget Eventuelle tilskudd ,- Benyttet Prognose (+ 2 mill reserve) Fremdrift Prøvedrift pågår Ferdigstillelse Ferdig og sluttrapport utarbeides Kvalitet I henhold til bestilling Merknader BREEAM Very good, passivhus, Energiklasse A Prosjektet er samordnet med prosjekt Kostnadene det ble bedt om midler i prosjekt 9497 er ført på prosjekt 9486, og midlene ble dermed frigitt i årsrapport Prosjekt 9499 Mulighetsstudie Fosshagen Total bevilget Eventuelle tilskudd 0 Benyttet Prognose Fremdrift Ferdigstillelse Kvalitet Merknader Ferdigstilt og behandlet i HSO. Merforbruket dekkes over prosjekt

97 RAPPORTERING 2. TERTIAL 2018 LIER KOMMUNE 97

98 RESULTATRAPPORTERING 1. TERTIAL LIER Årsbudsjett Periode- Periode- Periode- Prognose Årsbudsjett Periode- Periode- Periode- Prognose 2018 regnskap budsjett avvik årsavvik 2018 regnskap budsjett avvik årsavvik (alle tall i hele tusen kr.) VA-tjenester Vei-tjenester Driftsinntekter Avgifter vann og avløp Tilskudd fra kommuner/andre Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnader Lønnskostnader Avskrivninger Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansposter Resultat Når det gjelder vann- og avløpsinntektene så er de budsjettert og periodisert ut fra grunndataene og beregninger som lå til grunn i selvkostkalkylen høsten Pr. første tertial viser regnskapet at de fakturerte forbruksavgiftene basert på a konto grunnlag 2018 og avregning for 2017, ligger noe over budsjett. Antall nye tilknytninger ligger tilsvarende under budsjett pr. første tertial. Det vil til rapportering andre tertial bli utarbeidet en prognose for året men så langt er det god sammenheng mellom budsjett og regnskap. På kostnadssiden er det heller ikke det avvik av betydning som gir grunnlag for revurdering så langt. Som for inntekter vil det utarbeidet en ny prognose til andre tertial. Innenfor vei-tjenestene er inntektsbudsjettet lagt i samsvar med avklaringer i dialogmøter mellom Lier kommune og Viva. På kostnadssiden ligger lønnskostnader og annen driftskostnad over budsjett. Det er kostnader til brøyting/strøing som er årsaken til merforbruket og disse er utfyllende kommentert i oppsett nedenfor. 98

99 RAPPORTERING MÅLOPPNÅELSE Eierkommunenes formål med sitt eierskap Eierkommunenes hovedformål med eierskapet i VIVA er å sikre innbyggere, vann- og avløpsabonnenter og øvrige brukere: Et fremtidsrettet og bærekraftig tjenestetilbud, som vektlegger eierkommunenes ambisjoner om trygg infrastruktur på områdene vei-, vann og avløp. Brukervennlige, fleksible og likeverdige tjenester for innbyggere og abonnenter, som stimulerer til bærekraftige holdninger og adferd. Et vesentlig ledd i tjenestetilbudet er aktiv og målrettet informasjon Et kostnadseffektivt tjenestetilbud, basert på samarbeid og stordrift Visjon og verdier Vivas visjon er: Gjennom samspill, kvalitet og gjennomføringskraft er Viva ett skritt foran. Våre verdier er: Samspill Kvalitet Gjennomføringskraft Vivas verdier er selskapets felles sett med retningslinjer som skal hjelpe selskapet til å oppnå sin visjon og som guider de ansatte i sine handlinger og atferd. Verdiene skal være med å skape kultur og er viktig i forhold til identitet. Vivas mål og prioriteringer for 2018 Året 2018 vil bli krevende for selskapet på grunn av usikkerhet rundt hva som vil skje med våre medarbeidere når eierkommunene Røyken og Hurum slås sammen med Asker, og Lier har besluttet å bli stående alene. Selskapet vil i tiden fremover legge til rette for å leverer tjenester i og etter omstillingsperioden på like godt eller bedre nivå enn i dag. Dette innebærer en ytterligere styrking av kompetansen til hver enkelt medarbeider, samt fortsette å styrke samholdet og fortsette et godt medarbeiderskap i selskapet. Ambisjoner 2018 Levere tjenester i og etter omstillingsperioden som er på like godt eller bedre nivå enn i dag Sikre et godt omdømme og ettermæle Styrke kompetansen til hver enkelt medarbeider og øke den enkeltes muligheter for å konkurrere om stillinger i ny organisasjon Styrke samholdet og et godt medarbeiderskap i selskapet Holde trykket oppe. KPI 2018/19 For å styrke selskapets leveransedyktighet og kostnadseffektivitet, er det for 2018/19 arbeidet frem kpi-måltall for selskapets virksomhet. Dette innebærer måltall for effektivitet, miljø og gjennomføring. 99

100 Indikatorer Mål 2018/19 Mål 1. tertial KPI- Effektivitet Andel overførte fakturaer til forfall 100% 82% Andel inngående elektroniske fakturaer 95% 79% Andel utgående elektronisk faktura 65% 53% Gjennomsnittlig behandlingstid fra mottak til bokføring (dager) 7 dager 8 dager Saksbehandlingstid, arbeidstillatelse (dager) 3 dager 1,4 dager Saksbehandlingstid gravetillatelse (dager) 4 dager 1,4 dager Saksbehandlingstid VA søknader (dager) 21 dager 22, 4 dager Andel besvarte henvendelser 92% 91% Indikatorer Mål 2018/19 Mål 1. tertial KPI- Miljø Antall tonn spesialavfall som er deklarert 250 tonn (100%) 100% 24% Sorteringsgrad. 90% 46% Rolleklarhet(medarbeiderundersøkelse skala 1-6) 4,3 4,1 Relevant kompetanseutvikling (medarbeiderundersøkelse skala 1-6) 4,0 3,9 Nærvær 96% 95% Indikatorer Mål 2018/19 Mål 1. tertial KPI- Gjennomføringskraft (prosjektgjennomføring) Antall godkjente bestillinger Verdi av godkjente bestillinger (Mill kr) Omsetning investeringsprosjekter (Mill kr)

101 OPPDRAG 2018 Økt bruk av lærlinger. Lier kommune skal være foretrukket av lærlinger i vårt område. Kommunen styrker lærlingeordningen ytterligere innen alle fagfelt gjennom at måltallet endres til 1 årsverk pr 750 innbyggere (mot tidligere 1 lærling per 1000 innbyggere). Viva IKS oppfordres til å legge til rette for økt bruk av lærlinger og praktikanter samt språktrening etter eventuelle behov. HP oppdrag 2.30 samt HP oppdrag 2.12: «Det igangsettes planarbeid for utbygging av gang- og sykkelveier iht. vedtatt prioriteringsliste med særlig vekt på skoleveier. Kommunen inngår i forhandlinger med Fylkeskommunen/Statens Vegvesen om mulig forskuttering. Egen gangveiforbindelse mellom Hennumtorget og Nordal skole inngår i arbeidet. Miljøutvalget er styringsgruppe. Samordnet med: «Rådmannen utreder investeringstiltak for å sikre skoleveier slik at skyssgodtgjøring kan reduseres (kost/nytte-analyse) inkl. folkehelseperspektivet» HP oppdrag 2.29 «I arbeidet med temaplan vei innarbeides en kartlegging av gjenstående gang/sykkelveier for å sikre et helhetlig og komplett gang- og sykkelveinett i Lier. Planen skal kartlegge behov for arbeid med reguleringsplaner, grunnerverv og hvordan statlige tilskuddsordninger kan utnyttes. Frist:1. oktober 2016 HP oppdrag 2.30 «Det utarbeides en egen gatebruksplan for Sylling sentrum i løpet av 2016». STATUS VED TERTIAL OG UTGANG AV 2018 Viva har en lærling ved oppstart i Han skal avlegge fagprøve i mai 2018 Det vurderes lærlingeordning innenfor vannforsyning og vei. Viva IKS har i 2018 tre personer på arbeidstrening, og en person på språktrening. To trainee-kandidater avsluttet sin praksisplass i februar 2018, og vil bli erstattet av to nye kandidater i september 2018 I arbeidet med hovedplan vei innarbeides en kartlegging av gjenstående gang/sykkelveier for å sikre helhetlig gang- og sykkelveinett i Lier. Planen skal kartlegge behov for reguleringsplaner, grunnerverv og hvordan statlige tilskuddsordninger kan benyttes. Arbeidet er forsinket. Hovedplan Vei legges frem for behandling i september. Gangvei Hennumtorget/Nordal vil vurderes i kartleggingsprosjektet for gjenstående gang/sykkelveier I arbeidet med hovedplan vei (presenteres september 2017) innarbeides en kartlegging av gjenstående gang/sykkelveier for å sikre helhetlig gang- og sykkelveinett i Lier. Planen skal kartlegge behov for reguleringsplaner, grunnerverv og hvordan statlige tilskuddsordninger kan benyttes. Hovedplan Vei legges frem for behandling i september. Gatebruksplan tas gjennom hovedplan vei. 101

102 Forslag til omdisponeringer / budsjettjusteringer drift Økt inntekt / redusert utgift Økt utgift / redusert inntekt 1 Økte kostnader til vinterdrift Tidligere ubrukte veimidler Sum Vinterdriften i Lier kommune blir utført av både innleide entreprenører og av Vivas egen driftsorganisasjon. Kostnaden for egen driftsorganisasjon er mannskapstimer og maskintimer. De innleide entreprenørene blir engasjert etter anbudskonkurranse. Honoreringen er sammensatt av følgende: Godtgjøring for beredskap, fastpris Kostnad for gjennombrøyting av hele roden (pr. gang) Timepris for rydding og bortkjøring av snø Kostnad for strøing av hele roden (pr. gang) All salting blir utført med eget driftspersonell. I tillegg blir enkelte av de rodene som blir brøytet av private entreprenører strødd av egen driftsorganisasjon. Ved budsjettering blir det budsjettert med en normalvinter. Denne vinteren har vært hard og det er beregnet at driftsutgiften vil bli 4,5 mill kr høyere enn budsjettert. Det er da tatt høyde for en normalvinter i resten av Det er ikke mulig å innarbeide den økte kostnaden for vinterdrift og samtidig opprettholde nivået på sommerdrift. Budsjettunderskuddet kan sannsynligvis reduseres noe med redusert driftsaktivitet resten av året. Driftsaktiviteten kan kuttes med følgende konsekvenser: ikke utførte vedlikeholdstiltak som kvisting, tømming av sandfang, støvdemping, grøfting, vedlikehold av grusveier, utskifting av gamle skilt, bommer og autovern, merking av gangfelt og veilinjer og andre vedlikeholdstiltak. Det vil kun være midler til enkle veilysutbedringer, brøyting, salting, asfaltlapping av store hull i veien og annet som er til fare for trafikanten. Dette vil medføre økt frustrasjon hos innbyggerne, øke vedlikeholdsetterslepet og er ikke i henhold til «strategisk del av Hovedplan vei». 2. Overforbruket innen vinterdrift finansieres med tidligere ubrukte veimidler. Det vil ikke være behov for å redusere aktiviteten innenfor kommunale veier. 102

103 Prosjektrapportering Prosj.nr Prosjekt L / A* Utføres Bevilgn. totalt Ekstern finans. Totalt Prognose finans. Brukt hittil Brukt pr utgang en av 2017 Brukt hittil i 2018 Framdr. i forhold til plan? ja/nei Kostn. i forhold til plan? ja/nei Hva som gjøres Kommentarer Lier kommune, 1. tertialrapport 2018 Vei Sylling fyllplass A nei ja Oppsamling og rensing av sigevann Anlegget er ferdig, men det gjenstår avtaler med grunneier Oppgradering av grusveier L ja ja Oppgradering og asfaltering Asfaltprogram er under utarbeidelse Trafikksikkerhetstiltak L ja ja Trafikksikkerhetstiltak Plan for utførelse av tiltak ble vedtatt i Miljøutvalget den 23. mars Arbeidene er bestilt for utførelse Mindre anlegg vei L ja ja Mindre anleggstiltak på vei Løpende prosjekt. Det er planlagt forsterkning av Vestre Eikenga og Lahelldammen Veg og gatelys L Utbedring av vei- og gatelys Løpende investering for deltakelse i vei- og va-prosjekter. Kvikksølvholdige armaturer skal utfases. Prosjektet vil finansiere nye armaturer der kvikksølvarmaturer har slukket. Prosjektet sees i sammenheng med prosjektnummer Det er planlagt rehabilitering av dårlig anlegg i Skjeggeruddalen Veilysoppgradering A ja ja Veilysoppgradering Det er utarbeidet en plan for oppgradering av veilysanlegget ut fra bevilgning. Databaseverktøy for dataregistrering er valgt og anskaffet Utbedring S.Eggevei og Baneveien Oppryddingsprosjekt i forhold til grenser / eier Bekkegjennomføringer Baneveien Utbedring av bruer ihht rapport av desember 2012 Eikseterveien mellom Vestsideveien og Sognaveien A ja ja Veiforsterkning og asfaltering A ja ja Opprydding i grenseforhold A ja ja Utbedring av stikkrenner A ja ja Utbedring av bruer A ja ja Opparbeidelse av fortau Grøttegata oppgradering A nei ja Oppgradering av vei Årkvislaveien oppgradering A nei ja Veiforsterkning og asfaltering Sykkelvei på gammel jernbanetrase A nei ja Opparbeidelse av gang- og sykkelvei som forbindelse mellom gammel jernbanetrase og Heggtoppen Utarbeidelse av hovedplan vei A nei ja Utarbeidelse av hovedplan Prosjektet er delt opp i etapper. Det er planlagt arbeider på Søndre Eggevei fram til Justadveien og forsterkning av Baneveien fortsetter fram mot Mehren grustak. Det er gjort noe kartlegging. Utførelse vil starte i 2018 med innleid kompetanse. Arbeidet ble påbegynt i 2014 og følger utbedringsarbeidet på Baneveien. Dreneringssystemet ved Baneveien 240 er planlagt gjennomført i Arbeid ble påbegynt i Bevilgning er delt opp over flere år. Arbeid med utredning av Kunterud bru er startet. Arbeidet pågår og følger planlagt framdrift.det er vedtatt å omdisponere 3,7 mill kr fra trafikksikkerhetsmidler for å fullføre fortauet opp til Sognaveien. Utredning ble presentert i Miljøutvalgets møte den 21. mars. Arbeidet med forprosjekt er bestilt Utredning ble presentert i Miljøutvalgets møte den 21. mars. Arbeidet med forprosjekt er bestilt Dette er et prosjekt i regi av Buskerudbyen. Prosjekteringen ble godkjent av Statens vegvesen, men Vegvesenet har kommet med nye krav etter at anbudskonkurranse er gjennomført og kontrakt er skrevet. Det er gjennomført samtaler med Statens vegvesen og ny løsning er prosjektert. Det er god dialog med grunneiere. Det er hittil brukt mer midler enn planlagt pga omprosjektering. Strategisk plan er politisk behandlet. Tiltaksplan, gatebruksplan for Sylling og kartlegging av manglende g/s-veinett gjenstår og har blitt ytterligere forsinket. Planlagt politisk behandling i september Belysning på gml. Jernbanetrase, Lierbyen - Drammen A nei ja Belysning av gang- og sykkelvei Prosjektet finansieres av midler fra Buskerudbyen. Arbeidet startet høsten 2016 og skulle vært ferdig våren Hele strekningen ble lyssatt i desember Opprydding skal være ferdig i uke Eikseterveien mellom Prosjektering pågår. A ja ja Opparbeidelse av fortau Sognaveien og Torskroken Overvannshåndtering i Arbeid ikke påbegynt Linneslia i forbindelse med avrenning fra Skapertjern A ja ja Sikring av bekk Hovedplan overvann A ja ja Utarbeidelse av hovedplan Arbeidet er påbegynt og er planlagt ferdig i løpet av Veiplanlegging i forbindelse Ikke påbegynt. Følger framdriften til Lier kommune. A ja ja Utredninger med Fjordbyen Ferdig. Påløpte kostnader er ompostering fra Vi vil komme tilbake Sanering Reistadlia (vei) A nei nei Oppgradering av vei i forbindelse med vaanlegg erfarer pr. i dag vil overskridelsen ikke gå ut over den totale ramma til finansiering i forbindelse med sluttrapportering. Ut fra det vi for

104 Prosj.nr Prosjekt L / A* Utføres Bevilgn. totalt Ekstern finans. Totalt Prognose finans. Brukt hittil Brukt pr utgang en av 2017 Brukt hittil i 2018 Framdr. i forhold til plan? ja/nei Kostn. i forhold til plan? ja/nei Hva som gjøres Kommentarer Vann og avløp Mindre anlegg vann L ja ja Mindre anleggstiltak på vannforsyning Løpende prosjekt. Tiltak ikke definert. Arbeid med oppgradering av driftsovervåking pågår. Forprosjektet er ferdigstilt og politisk behandlet. Vedtak i Miljøutvalget om å gå videre med detaljprosjektering. Sanering Nøste - Drammen A ja ja Sanering av vei-, vann- og avløpsanlegg Detaljprosjekteringen pågår. Oppmåling er ferdig. Det foreligger (vei, vann og avløp) 2022 forurensningsrapport og geoteknisk rapport. God dialog med grunneiere Anleggsarbeidet er ferdig, men det er reklamasjon på asfaltarbeider. Oppgitt finansiering og prognose gjelder kun vannog avløpsfinansieringen. Midler til veioppgradering, veilys og bidrag fra andre kabeletater er ikke medregnet i finansieringen. Ut fra nåværende oversikt har det tilkommet ekstrakostnader til vaprosjektet på ca 12 mill kr. Dette gjelder utbedringer etter flom, Sanering Reistadlia (vei, vann Sanering av kommunale vann- og A nei nei og avløp) 2016 avløpsledninger og oppgradering av vei. nødvendige omgjøringer i Sørvangen, nye ledninger som ikke var registrert, ny overvannshåndtering, etc. Vi vil komme tilbake til finansiering i forbindelse med sluttrapportering. Ut fra det vi erfarer pr. i dag vil overskridelsen ikke gå ut over den totale varamma for Lierkroa / Husebysletta A Tronstad, renseanlegg og sanering Hovedplan vann, lekkasjetap/beredskap/priv. Vannledning Sylling - Tronstad Sanering Engersand A ja ja ja ja Sanering av kommunale vann- og avløpsledninger. Tilknytning av nye abonnenter. Nytt renseanlegg og sanering av ledningsnett. Kontraktsarbeider er ferdig, men opprydding gjenstår. Sluttoppgjør med entreprenør gjenstår. Anbudskonkurranse er gjennomført og det er inngått kontrakt med entreprenør. Arbeidet pågår. L Bevilgning i hht Temaplan Løpende investering. Tiltak er ikke definert. A A ja ja Utskifting av vannledning og nylegging av avløpsledning ja ja Sanering av vei-, vann- og avløpsanlegg Mindre anlegg avløp L ja ja Mindre anleggstiltak på avløpsanlegg Klimaendringer/brukerinteress er/vannkval (løpende inv.) Oppgradering Linnes kloakkrenseanlegg Tiltak overvann Sjåstad A Kap.økning og mod. av pumpestasjoner på Lierskogen Kanada A Sanering ledningsnett Tveita A Sylling renseanlegg, utslippsledning RV23 - utskifting av vannledning Utarbeidelse av saneringsplaner Anleggsarbeidet pågår og følger planlagt framdrift. Det samarbeides med privat utbygger i forhold til felles anlegg på nedre del av området. Detaljprosjektering for gammel bebyggelse er ferdig og konkurranse på gjennomføring er kunngjort. Løpende prosjekt. Tiltak ikke definert. Oppgradering av driftsovervåking, samt flere mindre arbeider pågår. L Bevilgning i hht Temaplan Løpende investering. Tiltak er ikke definert. A A A A A ja nei Renovering og oppgradering av arbeidsforhold ja ja Fjerne fremmedvann fra renseanlegg Prosjektet er ferdig utført. Detaljprosjektering pågår. I detaljprosjekteringen inngår det utarbeidelse av kostnadsestimat. Finansiering er innarbeidet i Handlingsprogrammet for ja ja Rehabilitering og kapasitetsøkning Kontrakt er inngått sammen med prosjekt Arbeidet pågår ja ja Avkloakkering av bebyggelse og ny vannforsyning ja ja Sanering av ledningsanlegg nei Ny disponering av restutslippet fra renseanlegget ja ja Erstatte gammel vannledning ja ja Utarbeidelse av planer for å bedre grunnlaget for framtidig utvikling av VAinfrastrukturen Anleggsentreprise pågår. Ferdigstillelse er estimert til august Planlagt framdrift følges. Kontrakt er inngått sammen med prosjekt Arbeidet pågår og følger planlagt framdrift. Politisk behandling av ny utslippstillatelse avventes. Overordnet avløpsplan skal utarbeides og folkemøte skal avholdes før den politiske behandlingen. Prosjektet følger framdriften til Statens vegvesen. Det er for tiden stopp i prosjektet. Mye prosjektering er utført, men det er ikke mottatt regninger enda. Arbeidet pågår og følger planlagt framdrift. Arbeidet gjennomføres samlet for Lier, Røyken og Hurum. Garsjø og Løken (dammer), A ja ja Revurdering av dammer Nye flomberegninger og befaring er gjennomført. revurdering 2017 Utvikle og etablere system for Kildesporingsteam opprettet for dokumentasjon og oppfølging A ja ja kartlegging av tap og innlekking på Arbeidet pågår. Utredning er i avslutningsfasen. av tap av forurensning fra avløpsnettet. avløpsnettet Kartlegge og følge opp Kartlegging av industribedrifter mht Arbeidet pågår. Ligger litt etter planen pga. manglende data og bedrifter med stort påslipp til A nei ja 2018 mengde og type påslipp kapasitet. kommunalt nett Utredning av samlet A ja ja Overordnet planlegging Arbeidet pågår og følger planlagt framdrift. renseløsning for Lier Det er skiftet 2264 vannmålere, hvorav 1084 er utført i 2017 og Utskifting av vannmålere for automatisk Fjernavleste vannmålere A ja ja 1180 i Det vil bli byttet ca 200 målere pr. uke fram til august avlesning Deretter ca 350 pr. uke Oppdatering av kartverk A ja ja Heving av kvaliteten på VA-kartverket Arbeidet har startet. Arbeidet er i en innledende fase Tilstandskartlegging Tranby - Lier stasjon A nei ja Inspeksjon for å kartlegge innlekking av fremmedvann Reistadlia - nytt høydebasseng A ja ja Nytt høydebasseng Detaljprosjektering pågår Ikke startet. Oppgaven sees i sammenheng med utarbeidelse av saneringsplanen Infrastrukturplan for vann og Overordnet planlegging i forbindelse med A Arbeidet har startet og følger framdriften til Lier kommune. avløp Fjordbyen Fjordbyen 9776 Provisorisk vannledning Lierskogen - Stabekk A Erstatning av provisorisk vannledning Ikke startet 9777 Utrede behov for plassering Nye sonemålere for kontroll av Arbeidet har startet i samarbeid med Godt vann av nye sonevannmålere og A ja ja lekkasjemengder og framtidig modellering Drammensregionen. oppfølging av husvannmålere 9755 Sanering Hårbergbakken A ja ja Sanering av vann- og avløpsanlegg Ikke startet 9757 Sjåstad - Delekant A Avkloakkering av bebyggelse og ny ja ja 2023 vannforsyning Ikke startet 9758 Poverudbyen A Sanering av vannledning og tilknytning av ja ja Ikke startet 2019 spredt avløp Utrede kapasitet og tilstand A på pumpestasjoner ja ja Utredning Ikke startet 9772 Sanering høydebasseng Lier Erstatte eksisterende løsning med A ja ja sykehus 2019 reduksjonsventil. Ikke startet 9774 kartlege potensielle kilder til tilbakestrømming av Kartlegging av industribedrifter mht A ja ja forurensende stoffer. Plan for 2019 mengde og type påslipp Arbeidet pågår. Ligger litt etter planen pga. manglende data oppfølging av bedrifter Rundkjøringsprosjekt Kjellstad - ny vannledning A ja ja Fornying av vann- og avløpsledninger. Arbeidet er under utførelse Digitalisering av rørleggerarkiv A ja ja Digitalisering og forenkling Arbeidet er bestilt. 104

105 105

106 23/2018 Meldinger 106

107 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2018/1975 Saksbehandler: Kari-Ann Dale 20/2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Rekruttering av lærere I handlingsprogrammet fikk rådmannen følgende oppdrag: Med virkning fra 1. august 2018 innføres en norm for lærertetthet på skolenivå. Justering av kostnader knyttet til denne reformen vil først være kjent ifm revidert statsbudsjett Normen skal sees i sammenheng med tiltak for å rekruttere tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere. Rådmannen legger frem en egen sak med fokus på rekruttering i løpet av 1. halvår Rådmannen har ikke sluttført rekrutteringsstrategien. Denne vil bli lagt frem høsten En arbeidsgruppe bestående av skoleledere, tillitsvalgte fra arbeidstakerorganisasjonene og administrasjonen skal utarbeide forslag til plan. Strategien skal beskrive hvordan kommunen sikrer rekruttering av kvalifiserte lærere. Lier har med sin beliggenhet hard konkurranse fra blant annet Asker i nord og Drammen kommune i syd. Kommuner som fra 2020 vil være vesentlig større enn Lier kommune. Målet med en rekrutteringsstrategi vil være å skaffe Lier kommune de beste lærerne ved hjelp av en profesjonell og helhetlig strategi. Denne vil blant annet inneholde: Håndtering av lærerutlysninger og ansettelsesprosesser Metoder for markedsføring og omdømmebygging En vurdering av hva som er konkurransedyktige betingelser 107

108 108

109 Markedsføring av Lierskolen på alle arenaer i alle sammenhenger 4.1 Oppgaver og ansvar Fagsjef oppvekst har det overordnede ansvaret for å markedsføre Lierskolen i alle arenaer i alle sammenhenger der det egner seg. Det må være en kontinuerlig omdømmebygging forankret i ledelsen på alle nivåer. Fagsjefen må involvere alle skolelederne i arbeidet med å markedsføre Lierskolen. Det må utarbeides en tydelig visjon som kjennetegner skole organisasjon og den må innarbeides på alle nivåer og videre benyttes aktivt i alle sammenhenger der det er naturlig å markedsføre seg. Fagsjefen har ansvar for at skolelederne har grunnleggende kunnskap om merkevarebygging og hvordan dette påvirker rekruttering av nye medarbeidere. 4.2 Sosiale medier og internett Sosiale medier og informasjon på internett må til en hver tid være oppdatert. Sentralt i toppledelsen og lokalt på den enkelte skole må det være en bevissthet knyttet til hva som er Lierskolens fortrinn og hva som er den enkelte skoles fortrinn. Dette må aktivt markedsføres i sosiale medier og på internett. Alle ansatte skal kjenne Lierskolen sin sentrale visjon og profil og skolens lokale visjon og profil. Hver rektor må vite hvordan de skal selge inn sin skole til potensielle medarbeidere. 4.3 Viktige arenaer Det er spesielt viktig å være synlig på de viktigste rekrutteringsarenaene og plattformene. Det er f.eks. på høyskolene i aktuelle fagblader og i lokalpressen. Fagsjef har ansvar for å etablere en markedsstrategi der det fremgår på hvilke arenaer Lierskolen skal promoteres og til hvilken tid en ønsker å ha mest markedsføring. Selv om merkevarebygging skal pågå året rundt, er det nærliggende å tenke at det må være ekstra stort fokus i forkant av den sentrale rekrutteringsprosessen. Det må avsettes tilstrekkelig med ressurser til å arbeide med markedsføring av Lierskolen, spesielt i de periodene det pågår en sentral prosess. Det er avgjørende å tenke rekruttering fra A-Å, og være spesielt oppmerksom på de mulighetene som finnes når en har lærerstudenter ute i praksis. I tillegg til å være synlig på alle høyskolene på Østlandet som tilbyr lærerutdanning. 4.4 Konkurransedyktige betingelser Fagsjefen skal arbeide aktivt med konkurransedyktige betingelser for lærere i Lierskolen og sørge for at disse er kjent og minst like gode som det våre hardeste konkurrenter kan tilby. Dette gjelder blant annet en plan for personlig og faglig oppfølging for pedagogisk personell i tjenesteområdet. Riktige tillegg og evt. bonuser der det er behov for det. Det er spesielt viktig å ivareta de mindre attraktive skolenes behov for fordeler som gjør at de er konkurransedyktige med andre skoler. Avslutning med oppsummering og konklusjon 109

110 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2018/2002 Saksbehandler: Liv-Astrid Egge 21/2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Resultater av elevundersøkelsen Innledning Elevundersøkelsen kartlegger de mest sentrale forholdene ved elevenes læringsmiljø slik dette er avklart i nyere forskning. Elevene svarer på spørsmål om hvordan de trives på skolen, hvordan forholdet er til lærere og medelever med mer. Det er obligatorisk å gjennomføre elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn. I lierskolen gjennomføres elevundersøkelsen for alle elever fra 5. til og med 10. trinn. Elevundersøkelsen er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet og brukes som grunnlag for skoleeier til å evaluere skolenes praksis og til å følge opp der det er behov. Den gir også tilbakemelding på hvordan elevene opplever de ulike satsingsområdene i lierskolen. Den gir verdifull informasjon til rektor, lærere og foreldre om læringssituasjonen til elevene. I denne meldingen presenterer vi resultater på nasjonalt- kommunalt- og skolenivå. Tabellene i denne meldingen er hentet fra verktøyet Insight som er utarbeidet for skolene av Conexus. De har også laget elevundersøkelsen for Utdanningsdirektoratet. Fargekodene i tabellene indikerer ulike nivåer av kvalitet, der rød er dårligst, gul er middels og grønn er god kvalitet. Tidligere år har Insight operert med begrepet nasjonalt gjennomsnitt, men nå bruker de Insight totalt. Det vil si landsgjennomsnittet er knyttet til gjennomsnittet for de ca 100 kommunene som benytter seg av Insight. Meldingen tar for seg elevundersøkelsen generelt, men legger spesielt vekt på fokusområdene og målsettingene i kvalitetsplanen for lierskolen «Læring og livsmestring». «Vi er opptatt av fortellinger, ikke bare tellinger. Det vil si fortellinger om tall og data for å kunne undersøke og forstå hva som ligger bak tallene. Vi er opptatt av trender over tid og ikke et resultattall til bruk i rangering (Kvalitetsplanen for lierskolen). Alle tallene gjelder skoleåret , dersom ikke annet er angitt. De hvite pilene i tabellene indikerer signifikant endring fra året før, dvs Signifikante forskjeller er endringer lik eller større enn 0,3. Områder i elevundersøkelsen 110

111 Elevundersøkelsen har seks hovedområder. Under hvert hovedområde er det en rekke utdypende spørsmål. I tillegg kan kommunen eller skolen velge tilleggsspørsmål ved behov for mer informasjon innenfor spesielle områder. De seks hovedområdene er: Motivasjon og mestring Arbeidsmiljø Klasseledelse Vurdering Veiledning og rådgiving Støtte hjemmefra Motivasjon og mestring I lierskolen ønsker vi å utvikle en skole som makter å skape og opprettholde elevens motivasjon for skolearbeidet. Det er ønskelig å stimulere elevene til å bli læringsorienterte, oppgaveorienterte, ønske å forbedre sine ferdigheter, mestre oppgaver, forstå bedre og få mer innsikt. Skolens evne til å stimulere elevers faglige interesse og engasjement, er avgjørende for elevenes innsats og framgang i skolearbeidet. Stortingsmelding 22 ( ) viser til at praktisk, relevant, utfordrende og variert opplæring skal øke elevenes motivasjon for læring. En viktig faktor er også at eleven tror at han/hun kommer til å få det til. Dette utvikles gjennom at lærerne møter hver enkelt elev med høye forventninger ut ifra elevens ståsted og sørger for mestringsopplevelser. I lierskolen er det fokus på motivasjon, mestring og muligheter, og målet er at vi sender fra oss elever som er motiverte for læring, og som har tro på at de kommer til å lykkes i det videre skoleløpet. Mål i kvalitetsplanen: 1.1: Motivasjon skal være grønn 1.4: Faglig utfordring skal være grønn 1.5: Relevant opplæring skal være grønn Tabellen viser ingen signifikant forskjell mellom Insight og Lier kommunes resultater. Gul fargekode på motivasjon innebærer at mange av elevene viser interesse for å lære, men det finnes en gruppe elever som mener de ikke liker skolearbeidet spesielt godt, og som heller ikke prioriterer å bruke tid på skolearbeidet. Resultatet er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå. 111

112 Grønn fargekode på innsats og mestring betyr at de fleste elevene mener de har god innsats i skolearbeidet og at de mestrer skolen og skolearbeidet. Gul fargekode på faglig utfordring innebærer at mange elever mener at de får nok utfordringer på skolen, men det finnes en liten gruppe elever som ikke synes de får nok utfordringer i alle fag. Resultatet er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå. Gul fargekode på relevant opplæring innebærer at mange elever mener at det de lærer på skolen er viktig og at de kommer til å få bruk for det senere i livet, men det finnes en liten gruppe elever som ikke synes opplæringen er relevant. Resultatet er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå. Motivasjon trend over tid Motivasjonen har jevnt over ligget på gult siden med et hopp opp på grønt i Mestring trend over tid Elevenes mestring lå på gult i men har siden ligget på grønt. 112

113 Faglig utfordring trend over tid Faglig utfordring har jevnt over ligget på gult siden Motivasjon, mestring og faglig utfordring trinn per skole Vi ser at det er variasjon mellom skolene. De fleste skolene må gi elevene større faglige utfordringer mens de fleste elevene føler at de mestrer. Motivasjonen er gjennomgående god, flere på grønt, noen på gult og en på oransje. Trenden er en forbedring av resultatene på alle skoler og områder i forhold til slik pilene viser. Hallingstad skole har en liten nedgang i resultatet i forhold til fjoråret, men den er ikke signifikant. Motivasjon, mestring og faglig utfordring trinn per skole Elevene på ungdomstrinnet er mindre motivert enn elevene på barnetrinnet. Dette er trenden også på landsbasis. Mestring og faglig utfordring er på gult og grønt. De gule feltene er nærmere grønt enn rødt. 113

114 Arbeidsmiljø I følge Læringsplakaten og opplæringsloven skal skolen sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. Lierskolen har nullvisjon og nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Lierskolen arbeider aktivt og systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø der den enkelte elev opplever trygghet og sosial tilhørighet og unngår å bli utsatt for krenkende ord eller handlinger, som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Skolene har gode rutiner i forhold til forebygging, avdekking og håndtering av mobbing. Elever og foreldre er informert om den lovfestede retten til et godt skolemiljø, og de vet hvor de skal henvende seg dersom de mener at retten ikke er oppfylt. «Beredskapsteam mot mobbing» bistår skolene i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø og kan veilede i enkeltsaker. Sosiale medier er en naturlig del av barne- og ungdomskulturen. Digital mobbing er blitt et økende problem som kan gå ut over elevenes helse, trygghet, trivsel og skoleprestasjoner. Skolen skal gi elevene god digital dømmekraft og en sunn og kritisk holdning til bruk av sosiale medier. Skolen oppmuntrer og hjelper elever til å bruke teknologi for faglig og sosial interaksjon på en positiv måte. Skolen skal bidra til at elevene utvikler sin sosiale kompetanse. Elevene skal utvikle empati og respekt for andre, og evne til å samarbeide og samhandle. Skolen skal bidra til at elevene utvikler seg som selvstendige individer som vurderer konsekvensene av og tar ansvar for sine egne handlinger. Opplæringen skal medvirke til at elevene utvikler sosial tilhørighet, og til at de kan mestre ulike roller i samfunns- og arbeidsliv og i fritiden. Faglig læring kan ikke isoleres fra sosial læring. I skolen foregår den sosiale læringen gjennom samarbeid og samhandling. Et læringsmiljø som preges av tillit og inkludering, bidrar til å øke elevenes faglige prestasjoner. (Meld. St. 28) Hver skole har sin sosiale læreplan som bygger på de fem prinsippene: Empati, samarbeidsferdigheter, selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet. Mål i kvalitetsplanen: 2.5: Mobbing blant elever skal være grønn Gul fargekode på mobbing blant elever innebærer at elevene mener at mobbing forekommer sjelden, men det finnes en liten gruppe elever som sier at de er blitt mobbet på skolen de siste månedene. Resultatet i Lier er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå. Undersøkelsen viser at det er lite mobbing fra voksne i Lier der resultatet ligger på grønt 114

115 Skoleeiers vurdering: Elevene i lierskolen trives og opplever et trygt miljø. Dette er et godt resultat som legger et godt grunnlag for læring. Resultatene av spørsmålene angående mobbing er noe bedre enn landsgjennomsnitt. Målet om grønn fargekode er ikke nådd, og arbeidet og fokuset videreføres. For å oppnå grønn fargekode i denne kategorien må mobbing så godt som være fraværende. Dette er en høy målsetting som vi jobber mot. Barnetrinn og ungdomstrinn: Sammenligner vi barnetrinn (5.-7.trinn) og ungdomstrinn ( trinn) ser vi at det er noen forskjeller: trinn trinn Både barneskoleelever og elevene på ungdomstrinnet sier de trives og har et trygt miljø på skolen. Alle viser grønt bortsett fra Sylling skole som har gult på trygt miljø. Mobbing blant elever viser gult bortsett fra Hallingstad, Heia og Hennummarka skoler som ligger på oransje, men det ligger nærmere gult enn rødt. Det er lite digital mobbing, spesielt på barnetrinnet. Mange ligger på grønt, mens andre ligger i gult område. Mobbing fra voksne ligger på grønt på hele barnetrinnet mens det varierer litt på ungdomstrinnet. Mobbing fra voksne skal ikke forekomme og det må tas opp både med ansatte og elever. 9. juni 2017 ble Opplæringsloven 9 A endret. Den innskjerper retten til et godt skolemiljø og pålegger skolene å ha nulltoleranse og systematisk arbeid mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Alle som arbeider på skolen, skal følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, og gripe inn dersom de oppdager at noen ikke har det greit. 115

116 Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeier i alvorlige tilfeller. Det er en skjerpet aktivitetsplikt både når det gjelder krenkelser elever imellom og dersom en som arbeider på skolen, krenker en elev. Sammenhengen mellom trivsel og motivasjon for læring Mål i kvalitetsplanen: Mer enn 65% av elevene trives på skolen og er motiverte for læring. Mindre enn 10% av elevene verken trives på skolen eller er motiverte for læring. Resultater: Her vises svarfordelingen for elevene plassert i en firefeltstabell som består av forholdet mellom trivsel og motivasjon. Motivasjonsaksen består av variabel 1.1.Motivasjon, mens trivsel aksen består av variabel 2.1. Sosial trivsel. Trend over tid: Resultatet viser at antall elever som er motivert for skolearbeidet har økt fra fjoråret. Elever med lavere trivsel og høy motivasjon har økt fra 10,85 % til 20,93%. Elever som både er motiverte og trives har gått ned fra 58,78% til 54,37%. Elever som hverken trives eller er motiverte har en liten økning fra 10,15% til 11.07%. Det er litt færre elever med høy trivsel og lavere motivasjon enn fjoråret fra 9,82 til 9,05. Vi ser at trenden nasjonalt er tilnærmet lik Lier kommunes resultat, men Lier kommune ligger noe bedre an enn nasjonalt. 116

117 Høy trivsel, høy motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at både trivselen og motivasjonen er høy. Teoretisk forventer vi at elever med denne svarprofilen virkelig ønsker å arbeide med skolefagene, samt at de viser vilje og evne til å opprette og vedlikeholde et arbeidsfellesskap der elevene fungerer godt sammen med hverandre. Lavere trivsel, høy motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at trivselen ikke er så høy, samtidig som at motivasjonen er høy. Teoretisk forventer vi at elever med denne svarprofilen også virkelig ønsker å arbeide med skolefagene, men de er ikke i like stor grad inkludert i et arbeidsfellesskap. Dette trenger ikke bety at de ikke ønsker å være inkludert. Det kan også bety at de opplever at de er ekskludert. Midten Her ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen, plasseres ved origo. Denne elevgruppen kjennetegnes ved at de er middels motiverte og synes miljøet er middels godt. Høy trivsel, lavere motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de trives godt på skolen, samtidig som at motivasjonen ikke er så høy. Teoretisk forventer vi at det er viktig for elever med denne svarprofilen å være inkludert i et sosialt fellesskap, der de kan vise seg frem for sine medelever. Det er ikke nødvendigvis et arbeidsfellesskap der en hjelper hverandre med skolearbeid som er det sentrale. Skolen blir et sted å være, ikke et sted å lære. Lavere trivsel, lavere motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen oppgir at verken trivselen eller motivasjonen er så høy. Teoretisk kan vi forvente at noen av disse elevene har opplevd mange nederlag i skolesammenheng. Når målene mister verdi for elevene, vil de heller ikke anstrenge seg for å nå dem, og noen opplever heller ikke at lav måloppnåelse er forbundet med nederlag. Ofte kan slike elever fremstå som likegyldige og noen av dem har høyt fravær. Det er nærliggende å tro at mange elever med denne svarprofilen står i fare for å mangle karakterer i enkeltfag, hvis de ikke får tett oppfølging. Barnetrinn og ungdomstrinn 117

118 Sammenligner vi barnetrinn (5.-7. trinn) og ungdomstrinn (8-10. trinn) ser vi at det er noen forskjeller. Skoleeiers vurdering: Vi ser at elevene på ungdomstrinnet er mer motiverte enn elevene på barnetrinnet. Samtidig ser vi at flere elever på barnetrinnet både er motiverte og trives på skolen. Det er liten forskjell mellom elevenes svar på ungdomstrinn og barnetrinn når det gjelder å være lite motiverte og trives dårlig på skolen. Elevene på barnetrinnet trives bedre på skolen. Målet om at 65% av elevene trives på skolen og er motiverte er ikke nådd. Fra kvalitetsplanen for lierskolen «Læring og livsmestring»: Praktisk, relevant, utfordrende og variert opplæring (PRUV) Vi i grunnskolen kan bidra til å redusere frafallet i videregående opplæring gjennom å sende fra oss elever som er motiverte for læring. Stortingsmelding 22, Motivasjon Mestring Muligheter viser til at en mer praktisk, variert, utfordrende og variert undervisning øker motivasjonen for læring. Vi ønsker oss engasjement og deltakelse, heller enn likegyldighet og passivitet. Elevaktive læringsmetoder fordrer deltakelse. Skolen har tradisjonelt favorisert elever som forstår teoretisk opplæring, noe som har vist seg å gi jentene en fordel fremfor guttene. I lierskolen er vi opptatt av variasjon og et vidt spenn av arbeidsmetoder og elevenes valg innenfor disse. Opplæringen må oppleves relevant for å skape mening og forståelse. Fokuset på femtidens kompetanser bidrar til en mer relevant opplæring. Gjennom praktisk, relevant, utfordrende og variert undervisning skal elevene fordype seg i fagkunnskapen og utvikle en forståelse som gir en nyttig og varig kompetanse. Klasseledelse Klasseledelse handler om lærernes evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Det må være et asymmetrisk forhold mellom lærer og elev. Siden ledelse handler om samarbeid, blir lærerens relasjonelle kompetanse avgjørende. Internasjonal forskning viser at det er viktig at læreren har en tydelig struktur i undervisningsforløpet, med klart formulerte mål og forventninger til alle elevene tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov. Det er også viktig at elevene får konstruktive tilbakemeldinger på sin faglige og 118

119 sosiale utvikling, og er aktive i sitt eget læringsarbeid. Klasseledelse og vurderingsarbeid henger derfor nøye sammen. Fra kvalitetsplanen for lierskolen «Læring og livsmestring»: Læringsledelse Læringsledelse har vært et utviklingsområde for lierskolen de siste årene. Satsingen er godt forankret på alle skolens nivå, og er nå forventet implementert som god praksis. Kvalitetsarbeidet er nært knyttet til skolens kjernevirksomhet, lærerens undervisning og elevenes læring. Kjennetegn på god læringsledelse er i hovedsak et verktøy for refleksjon og utvikling, og danner utgangspunkt for god praksis og relevante og praksisnære drøftinger mellom skolens ansatte. Kjennetegnene brukes også i forbindelse med skolevandring og kollegaveiledning. God læringsledelse: tar ansvar for støttende og gode relasjoner fremmer motivasjon og positive forventninger skaper god læringskultur etablerer regler og rutiner som virkemiddel for å fremme læring Mål i kvalitetsplanen: 3.6: Praktisk opplæring skal være grønn 3.7: Variert opplæring skal være grønn 119

120 Resultater: Praktisk opplæring trend over tid: En signifikant positiv utvikling, men fortsatt innenfor rød fargekode. Variert opplæring trend over tid: En signifikant positiv utvikling, men innenfor gul fargekode. Barnetrinn og ungdomstrinn: Sammenligner vi barnetrinn (5.-7.trinn) og ungdomstrinn ( trinn) ser vi at det er noen forskjeller: trinn 120

121 3.6 og 3.7; praktisk og variert opplæring, måles ikke på barnetrinnet trinn Skoleeiers vurdering: Arbeidsro: Resultatene ser ikke alt for gode ut, men så ønsker vi heller ikke arbeidsro i form at det skal være stille i klasserommet. Vi ønsker aktive elever som jobber praktisk, reflekterer sammen, er engasjerte osv. Dette gjør at det sjeldnere enn før skal være helt stille i et klasserom. Det viktige er at elevene deltar i undervisningen og ikke forstyrrer og dermed ødelegger for seg selv og andre. Når resultatene blir oransje/røde kan det handle om at elevene forbinder arbeidsro med at det skal være helt stille. Vi har allikevel et forbedringspotensial. Praktisk og variert opplæring: Elevene profitterer på en mer praktisk og variert opplæring. Dette er det satt fokus på i kvalitetsplanen, samt i den nasjonale satsingen «Ungdomstrinn i utvikling» som lierskolen er en del av. Resultatene viser at det er viktig å fokusere på satsningsområdene i kvalitetsplanen med fokus på mer PRUV undervisning. Både Høvik, Sylling og Lierbyen skoler har mye å jobbe med når det gjelder praktisk opplæring, men skårer bedre på variert opplæring. Vurdering Når vurdering av elevers prestasjoner, arbeid eller oppgaver brukes som grunnlag for videre læring og for å utvikle elevenes kompetanse, er det vurdering for læring. Dette innebærer at både eleven og læreren bruker vurderingsinformasjonen til å justere egen læring og undervisningsopplegg underveis. I forskrift til opplæringsloven brukes begrepet underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurdering skal gis løpende i opplæringen som veiledning til eleven. Gjennom underveisvurderingen får lærer og elev informasjon om elevens faglige progresjon. Informasjon om hva eleven kan og hva eleven må jobbe mer med, kan brukes til å tilrettelegge opplæringen til elevens ulike behov. Når underveisvurdering brukes til å fremme elevers læring og tilpasse opplæringen er det vurdering for læring. 121

122 En sentral del av underveisvurderingen er elevenes egenvurdering. Forskriftens 3-12 slår fast at elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Fra kvalitetsplanen for lierskolen «Læring og livsmestring»: Vurdering for læring Det er fire prinsipper som er sentrale for å få til en læringsfremmende underveisvurdering: Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Disse fire prinsippene er forskningsbaserte og en del av forskrift til opplæringsloven. Alle elever har rett på underveisvurdering. Gjennom underveisvurderingen får elevene informasjon om den faglige utviklingen. Når vurderingsinformasjonen brukes til å fremme læring og tilpasse opplæringen, kalles det «vurdering for læring» (Utdanningsdirektoratet). Resultater Det er ingen signifikant forskjell mellom landsgjennomsnittet og Lier kommune Barnetrinn og ungdomstrinn: Sammenligner vi barnetrinn (5.-7.trinn) og ungdomstrinn ( trinn) ser vi at det er noen forskjeller: trinn 122

123 trinn Skoleeiers vurdering: Gjennom satsningen på Vurdering for læring med fokus på egenvurdering ligger barnetrinnet fortsatt på grønn. Ungdomstrinnet må jobbe videre med elevmedvirkning generelt og egenvurdering spesielt. Det bør være ekstra fokus på dette på Sylling skole. Veiledning og rådgivning I følge Læringsplakaten skal skolen legge til rette for at elevene skal kunne foreta bevisste valg av utdanning og fremtidig arbeid. I dag har elevene en lovfestet rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg og om sosiale spørsmål. Å foreta rett valg av opplæring, utdanning og yrke er viktig, men krevende for den enkelte. For å kunne foreta gode valg er det nødvendig med tilstrekkelig kunnskap om mulighetene man har, og mange vil ha behov for støtte og rådgiving til å foreta valg. Rådgivingen i skolen og fagene arbeidslivsfag, utdanningsvalg og prosjekt til fordypning er, ifølge Meld. St : På rett vei, ment å bidra til at elever foretar riktige valg av opplæring, utdanning og yrke. Resultater: Barnetrinn og ungdomstrinn: Sammenligner vi barnetrinn (5.-7.trinn) og ungdomstrinn ( trinn) ser vi at det er noen forskjeller: trinn 5.2 Rådgivning måles ikke på barnetrinnet 123

124 trinn Skoleeiers vurdering: Skolehelsetjenesten: Det har vært en styrkning av skolehelsetjenesten de siste årene slik at stort sett alle skolene har helsesøster 50% av den anbefalte normen (den sier at en barneskole på 300 elever skal ha 100% helsesøster). Tidligere var det helt nede i 30% på enkelte barneskoler. Psykisk helseteam er styrket. Det er en ressurs for skolehelsetjenesten i forhold til at de elevene som trenger utvidet samtalehjelp og innsats kan henvises dit. Rådgivning: Lierskolen ligger under landsgjennomsnitt på rådgivning og resultatene viser oransje fargekode. Det er først mot slutten av 9. trinn og på 10. trinn at elevene får systematisk rådgivning i forbindelse med overgangen til videregående utdanning. Elevene på 8. trinn gir derfor naturlig nok rådgivningen lavere skår. Tranby skole peker seg spesielt negativt ut, mens Sylling skole har hevet seg fra gult til grønt. Støtte hjemmefra I forbindelse med satsingen Bedre læringsmiljø er et godt samarbeid mellom skole og hjem vektlagt som en av fem grunnleggende faktorer i arbeidet med et godt læringsmiljø. En nasjonal undersøkelse basert på nasjonale prøver og karakterstatistikk viste, ifølge Meld. St : På rett vei, at elevenes bakgrunn forklarte mellom 10 og 25 prosent av variasjonen i skoleprestasjoner på ulike trinn i grunnskolen. Skolen må betrakte foreldrene som jevnbyrdige samarbeidspartnere. Et godt samarbeid mellom hjem og skole bidrar til å øke tryggheten og styrke motivasjonen til elevene. Fra kvalitetsplanen for lierskolen «Læring og livsmestring»: Samarbeid med hjemmet Samarbeidet mellom hjem og skole er sentralt både i forhold til å skape gode læringsvilkår for den enkelte og et godt læringsmiljø i gruppen og på skolen. En forutsetning er god kommunikasjon. Det flerkulturelle perspektivet må være en del av det systemiske samarbeidet om skolemiljøet og den enkelte elev. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (Nafo) har utarbeidet materiell på flere språk som kan benyttes. Samarbeid mellom skole og hjem er et gjensidig ansvar, men skolen tar initiativ og legger til rette for dette. Styringsdokumenter for skole danner grunnlaget for samarbeidet, og de foresatte har reell mulighet for innflytelse på egne barns læringsarbeid faglig og sosialt. Resultater: 124

125 Barnetrinn og ungdomstrinn: trinn trinn Skoleeiers vurdering: Lierskolen ligger på landsgjennomsnitt og har gode resultater både for barne- og ungdomstrinnet. Det er viktig og bra at foreldre engasjerer seg i barnas skolegang også på ungdomstrinnet, selv om barna da har blitt eldre. Tilleggsspørsmål for lierskolen T14 Digitale ferdigheter Fra kvalitetsplanen for lierskolen «Læring og livsmestring»: Digital kompetanse En viktig forutsetning for å kunne håndtere fremtidens kompetanser er grunnleggende digital kompetanse. Denne kompetansen er fagovergripende og sees på som en av de fem grunnleggende ferdighetene. Digital kompetanse er en sentral del av fagområdene i skolen, fordi teknologiutvikling og digital teknologi har stor innvirkning på hvordan vi lever livene våre både privat, i skolen og i arbeids- og samfunnsliv. Digital kompetanse er i dag en forutsetning for å kunne delta i ulike former for læring og utdanning og for å delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv. Lærerne i lierskolen skal gjennomføre kompetansehevingstiltak og bidra til en delings og læringskultur. Lærerne er forpliktet til å bruke innholdet fra IKT plan.no som et minstekrav til hva elevene skal lære av digital kompetanse på de ulike trinnene. De skal legge til rette for at elevene kan prøve og feile i trygge omgivelser, og at de verktøy som til enhver tid er rådene benyttes i planlegging og undervisning. Resultater 125

126 Trend over tid: En positiv utvikling over tid og en svak forbedring fra fjoråret. Spørsmålene elevene har svart på: Skoleeiers vurdering: Et godt resultat med grønn fargekode. Spesielt gledelig er det å se at lierskolen har en signifikant positiv utvikling når det gjelder bruken av digitale verktøy for å lære. Dette danner et godt utgangspunkt for digitaliseringen av lierskolen. 126

127 Barnetrinn og ungdomstrinn: trinn trinn Det er meget positivt at alle skolene har grønn fargekode. Dette er et godt resultat. De fleste barnetrinnene har også en signifikant positiv utvikling innenfor digitale ferdigheter. Alle skolene har bedret sine resultater i forhold til fjoråret. Oppsummering Resultatene av elevundersøkelsen er gode, samtidig som vi fortsatt har områder som må forbedres. Disse områdene er prioritert i kvalitetsplanen for lierskolen «Læring og livsmestring». Vi ser at kvalitetsplanens fokusområder samsvarer meget godt med behovet for forbedring. 127

128 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2016/5183 Saksbehandler: Ann-Eva Jacobsen 22/2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Statusrapport "Digitalisering av lierskolen" vår 2018 Denne meldingen er informasjon om status på prosjektet per mai/juni 2018, og beskriver aktiviteter som skal bidra til en god implementering av Ipad i lierskolen. Prosjektmål for skoleåret : Implementering av kompetansehevingstiltak Kravspesifikasjon og valg av enheter Innkjøp og håndtering Implementering av enheter Kompetansehevingstiltak Lierskolen har vært digital i mange år. Flere skoler har vært med på utviklingsarbeid som har vakt interesse både nasjonalt og internasjonalt. Men vi har ikke lykkes med å jobbe i bredden, og det er dette arbeidet vi nå må ivareta på en god måte. Vår strategi er å bygge kompetanse internt, og derfor ønsker vi å styrke ressursgrupper av lærere og ledere på skolene. Vi har tro 128

129 på at det vil bidra til at vi utvikler oss i riktig retning. Skolene har ulike behov og kompetanse, og av den grunn ønsker vi å jobbe skolebasert. For å ivareta en god kompetanseheving på flere nivå har vi hatt følgende aktiviteter: Strategisamling for skoleledere Alle skoler har deltatt på samling for skoleledere på Sylling skole. Samlingen var en kombinasjon av foredrag og workshops der man tok opp små og store utfordringer knyttet til bruk av 1:1. Det ble utarbeidet en visjon for hvilke flere endringer skolene ønsker seg når de setter i gang fra høsten. Skolene gikk også i gang med å lage en konkret strategiplan etter malen under. På faglig arena for skoleledere i juni skal dette arbeidet legges frem. Skoleeier har tro på at deling av praksis er en viktig del av kompetansehevingen i kommunen. IKT-pedagoger Alle skoler har en til to IKT-pedagoger avhengig av skolestørrelse og behov. IKT-pedagog er en lærer som har nedsatt undervisningstid, og får et funksjonstillegg for å jobbe med digital kompetanse på skolen. IKT-pedagogen skal brukes til å drive utvikling og opplæring i samarbeid med skolens ledelse. IKT-pedagogene møtes i faste nettverksmøter en gang i måneden. I vår har tema på nettverket vært å planlegge flere workshops som de selv skal være med på å gjennomføre. Workshopene skal gjennomføres på en felles planleggingsdag for lærere og ledere ved oppstart skoleåret 2018/19. Programmet er under utarbeiding, men vil bestå av en felles forelesing for alle fra trinn i tillegg til workshops. Det blir satt opp parallelle sesjoner, og hver lærer skal delta på tre sesjoner. Denne dagen vil også ivareta ungdomsskolen som skal fortsette med pc frem til De mest populære sesjonene vil bli tilbudt som frivillige kurs i lierskolens aktivitetskalender gjennom skoleåret 2018/19. Utover dette er det satt av to dager til faglig påfyll og kompetanseutvikling for IKTpedagogene. Målet med disse samlingene er å trygge IKT-pedagogen i det arbeidet som skal utføres på egen skole. En ekstern veileder vil bistå oss i dette arbeidet. Praktiske tiltak Innkjøp og håndtering av Ipad gjøres av Lier IKT i samarbeid med skoleeier. Lightspeed- håndtering av Ipad Lightspeed er et håndteringssystem for Ipad som gjør at enhetene kan settes opp automatisk, og sendes direkte til skolene. Elevene kan pakke ut egen Ipad, og logge seg på med sin Feidepålogging. Da kommer alt eleven skal ha tilgang til inn på Ipaden. Det er også mulig å styre Ipadene slik at elever ikke får tilgang til spesielle sider som f.eks. Facebook. Det vil ligge en grunnpakke med apper tilgjengelig på alle Ipadene. Tre apper kjøpes inn av skoleeier og resten av appene er gratis. Appene som ligger tilgjengelig har det til felles at det er apper som er laget for å produsere lærestoff. Skolene kan også kjøpe inn egne apper etter behov. Fordelen med apper er at de har en engangskostnad, og kan gjenbrukes på nye elever. 129

130 Lierskolen har i dag mange lisenser på programvare der man betaler en årlig avgift pr. elev som blir en større kostnad totalt. Det må vurderes om alle disse skal videreføres. Lier IKT har forsikret skoleeier om at Lightspeed skal være klar til oppstart av skoleåret 2018/19, og at systemet skal være klart for utprøving på lærernes Ipader før sommeren. Innkjøp av enheter Lier IKT har ansvaret for å organisere arbeidet med elev-pcer som skal fra barnetrinnet til ungdomstrinnet. Vi ønsker ikke at det kjøpes inn nye PC-er for neste skoleår da ungdomstrinnet skal over på Ipad fra skoleåret 2019/20. De eldste maskinene som blir overført til u-trinnet er innkjøpt i 2015, men de aller fleste er fra 2016 og Maskinene blir hentet på barneskolene og levert direkte til de respektive u-skolene der IKT vil utføre nødvendig arbeid i starten av august slik at maskinene er klare til skolestart. Nyhetsbrev til ansatte og foresatte Det vil bli sendt ut nyhetsbrev om 1:1 i løpet av juni. Nyhetsbrevet har ansatte og foresatte som målgruppe, men vil ligge tilgjengelig for alle interesserte på kommunens hjemmesider. Hovedtema vil være å svare ut de bekymringer som ble meldt i spørreundersøkelsen i forrige nyhetsbrev. Noen er bekymret for at det blir for mye skjermtid på barna, andre er bekymret for at elevene vil bruke tid på sosiale medier og spill. Skoleeiers ansvar Skoleeier har overordnet ansvar for prosjektet. Det har vært utfordrende å gjennomføre deler av tiltakene da rådgiver som startet prosjektet har gått over i en annen stilling. Sak 67 har medført at det ikke er satt inn en erstatning. Det er leid inn kompetanse fra en av skolene for å ivareta deler av prosjektet i 30 % stilling. I tillegg har tidligere rådgiver holdt tak i det mest overordnede i prosjektet. Det er ønskelig å få på plass en rådgiver med kompetanse innenfor digitalisering da behovet for støtte på dette området ikke vil reduseres i tiden fremover. 130

131 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2018/1980 Saksbehandler: Sissel Østberg 23/2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Lier kommune blir språkkommune Bakgrunn Språkkommuner er del av den nasjonale strategien hvor målet er at alle barn og elevers språk-, lese- og skriveferdigheter skal styrkes. Regjeringen har ambisiøse mål med strategien. Dette innebærer at arbeid med å styrke barnehagens språkmiljø forsterkes, lærernes kompetanse innen språk, lesing og skriving skal styrkes, vi skal raskt fange opp og følge opp elever som strever, og andelen elever med svake lese- og skriveferdigheter skal reduseres. Regjeringen ønsker at alle barn og unge skal få muligheter til å utvikle gode språk-, lese- og skriveferdigheter, slik at de lykkes i utdanning, arbeids- og samfunnsliv. Internasjonale skoleundersøkelser som PIRLS og PISA viser at norske skoleelever er blitt bedre til å lese de siste årene, men det er fortsatt elever som trolig vil gå ut av grunnskolen med for dårlige leseog skriveferdigheter til å mestre krav i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Strategien inneholder tre hovedtiltak; - Introduksjonssamlinger for barnehager og skoler - Gratis nettbaserte kompetanseutviklingspakker - språkløyper - Støtte til lokalt utviklingsarbeid i kommunene - språkkommuner Lier kommune blir språkkommune Utdanningsdirektoratet inviterte kommuner til å søke om å bli språkkommune. En forutsetning for å bli språkkommune er at kommunen forplikter seg til å arbeide systematisk og helhetlig i barnehager og skoler for å forbedre barn og unges ferdigheter innenfor språk, lesing og skriving. Som språkkommune mottar kommunen faglig og økonomisk støtte til frikjøp av ressurspersoner, til nettverksarbeid og til arbeid med lokal strategi for arbeidet med språk, lesing og skriving. I søknaden fra Lier kommune er det blant annet nevnt at Lier skårer rundt landsgjennomsnittet for lesing for elever på 5. trinn, men at det er stor variasjon i resultatene mellom skoler. I søknaden er det videre nevnt at gjennom felles kompetanseheving og arbeidsmetoder ser vi muligheter for å kunne gi flere elever et bedre utbytte av opplæringen, samt kvalitetssikre arbeidet med språkstimulering i barnehagene. Vi ønsker å etablere lærende nettverk for språkkontakter i barnehagene og videreutvikle nettverksarbeid med lærere i skolen. Det er også behov for å oppdatere Lier kommunes språk-, lese- og skriveplan. Utdanningsdirektoratet innvilget Lier kommune sin søknad om å bli språkkommune for Lier kommune er tildelt ,- kroner til faglig og økonomisk støtte til lokalt nettverksarbeid og frikjøp av ressurspersoner. Lesesenteret ved universitetet i Stavanger og skrivesenteret ved NTNU i Trondheim vil kunne gi faglig støtte til planlegging, gjennomføring og forankring av utviklingsarbeidet, samt 131

132 kompetanseutvikling for ressurspersoner. Det blir arrangert samlinger hvor arbeidet med språk, lesing og skriving og lokal språkstrategi er hovedtema. Den første samlingen er i juni Deltagere fra kommunen vil være ledere og ressurspersoner fra barnehage, skole og PPtjenesten. 132

133 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2018/2061 Saksbehandler: Katrine Smemo Granlund 24/2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Enkeltprosjekter og arrangement initiert av og for ungdom Det ble i behandlingen av Handlingsprogrammet gitt følgende oppdrag: Rådmannen utreder en ordning med det formål å gi støtte til enkeltprosjekter og arrangementer initiert av og for barn og unge. Rådmannen oppfatter at oppdragets utgangspunkt og mål bak bestillingen er ønsket om at ungdom skal ha mulighet til å få støtte til egen-initierte prosjekter og arrangementer, og at det faktisk også skal vise seg at slike gjennomføres. Status nå kan oppsummere ved følgende hovedoverskrifter: Lier kommune har allerede både nødvendige tilskuddsordninger og veiledningsmuligheter som kan sikre støtte til slike ungdomsprosjekter. Ungdom benytter seg i liten grad av disse mulighetene. Dette skyldes nok flere forhold, bl.a. mangel på tilstrekkelig trygghet, tid og kunnskap. Kultur og fritid har de seinere årene satset bevisst på å utvikle Unge Arrangører som del av tilbudet på ungdomshuset Gamle Hegg, som nettopp bygger opp kompetanse og trygghet hos ungdom. Dette har ført til mange vellykkede arrangementer der ungdom i stor grad har stått for både initiativ og gjennomføring. Utfordringen framover vil ligge i å gjøre støttemulighetene bedre kjent via ulike sosiale kanaler og videreføre arbeidet med å støtte ungdommene i utvikling av egne prosjekter. Den viktigste formidlingskanalen vedr. støtteordningene våre går via ungdommene selv, som opplever å få gjennomført egne prosjekter og arrangementer. Mer utdypende informasjon Tilskuddsordninger til arrangementer Det finnes i dag gode og fleksible støtteordninger for enkeltarrangement i Lier kommune. Denne ordningen gjelder alle, også ungdommer. Terskel for å søke er lav, en epost holder. Og vi ville prioritert dette. Krav vi har til arrangementer av og for ungdom er at det er voksne tilstede. Det viser seg imidlertid at dette er en ordning som blir lite brukt ungdommer. Det kan det være mange grunner til. I undersøkelsen «arrangementer av og for ungdom» ble ungdommen spurt «Visste du at man kan søke penger hos kommunen til å lage konserter, teater, lan eller lignende for ungdom?» 67 % svarte at det visste de ikke. Dette bekrefter at ordningen er lite kjent blant ungdom i dag. 133

134 Tilskuddsordningene må derfor gjøres bedre kjent via flere kanaler. Kompetanse og trygghet hos ungdommene Ungdomsarbeid handler om å veilede og støtte ungdommen til å bli tygge på seg selv og at de bl.a. kan stå i det å planlegge og gjennomføre prosjekter og arrangementer. Dette gjør Lier kommune særlig gjennom arbeidet med Unge Arrangører på Lier Musikkverksted. I januar 2016 ble Unge Arrangører (UA) etablert med tanke på å systematisere ungdomsinnflytelsen og medvirkningen. UA består av 8-10 ungdommer i alderen år. De møtes en kveld i uka for å planlegge konserter og temakvelder på LMV. Den langsiktige målsettingen med UA er å skape et miljø og en kultur for at ungdom lager egne arrangementer, og at de har et hus hvor de både kan være kreative og treffe venner. Hva som skjer av aktiviteter i fremtiden, er opp til ungdommen selv. De voksne som jobber på LMV, er tilretteleggere og veiledere. UA har arrangert alt fra små arrangementer på huset til store ungdomsfester på Lier Kulturscene med over 400 ungdommer som publikum. «Ung kultur møtes (UKM)» er Lier kommunes største arrangement og helårsprosjekt. Her er barn og ungdom deltakende i både planlegging- gjennomføring og evaluering. I tillegg til UA har det kommet noen enkeltpersoner som kulturkontoret har veiledet videre med å utvikle sine ideer og arrangement. Dette støtte- og veiledningsarbeidet må videreføres. I de private fritidsklubbene er det også en sterk involvering av barn og unge. Når Sjåstad barne- og ungdomsklubb arrangerer sine klubbkvelder og sine konserter er også ungdom involvert i planleggingen og gjennomføringen, det samme skjer i Lierskogen fritidsklubb. Lier kommune betaler medlemskap i Landsforeningen Ungdom og fritid slik at de har mulighet på å søke nasjonale støtteordninger Frifond. Konklusjoner Lier kommune har pt. nødvendige ordninger for støtte, både tilskuddsmessig og mht. veiledning/rådgivning kr fra Ruspolitisk handlingsplan vil også kunne brukes til dette. Kultur og fritid har allerede flere store prosjekter og arrangementer der ungdom står for store deler av planleggingen og gjennomføringen. Det å nå ut til ungdom med informasjon om gode tilbud, støtteordninger og arrangementer er utfordrende. Barn og unge er blant annet på andre plattformer enn de vi voksne er, og disse må kommunen også bruke (noe kultur og fritid allerede gjør). Det viktigste er nok imidlertid at ungdom selv tipser hverandre gode erfaringer og rykter er grunnlag for nye initiativ! «Et viktig perspektiv er at ungdom har rett på et selvstendig kulturliv. De fleste av de kulturelle arenaene vi har i Norge er tilrettelagt av voksne, for voksne. Det er ingen som argumenterer for at disse skal ha en sosialpolitisk funksjon, at for eksempel det nye operabygget er viktig for å forebygge rus og kriminalitet for voksne. Slik argumenteres det imidlertid oftest ved etablering av tilbud tilrettelagt for ungdom. Det er lite sannsynlig at dette er en argumentasjon ungdommene selv føler seg komfortable med» Kulturmeldingen 2014, NOU Slik rådmannens vurderer har Lier kommune for tiden nødvendige ordninger for støtte, både tilskuddsmessig og mht. veiledning/rådgivning og med denne bakgrunn vil det ikke være behov for å utrede nye ordninger. 134

135 135

136 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2018/1893 Saksbehandler: Kariann Reime 25/2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Økonomisk oversikt over kostnader og inntekter SFO fordelt per skole GBK-utvalget bestilte følgende melding: En økonomisk oversikt over kostnader/inntekter SFO fordelt på skole. Kostnader for barn med spesielle behov synliggjøres. Budsjettmodell SFO Budsjett for SFO blir fordelt til skolene med et grunnbeløp, en elevressurs og en ekstra tildeling for ressurskrevende elever. Det blir også fordelt et inntektskrav ut fra antall elever. Grunnbeløp per skole er kr med unntak av Oddevall og Nordal som har kr fordi de ikke har inspektør og Høvik har økt til kr på grunn av størrelsen på sfo. Elevtildeling hver hele plass i SFO blir budsjettert ut fra en gitt sats, per dato kr. Ressurskrevende de elevene som er definert som «særskilt ressurskrevende» og som har SFO, blir tildelt et ekstra beløp som per dato er kr. For de elevene som trenger mest tilleggsressurser (for eksempel de som trenger å ha en voksen med seg hele tiden), så vil ikke de ekstra tildelte midlene dekke alle lønnsutgiftene til skolen. Modellen tildeler også en gitt inntekt per hele plass. Denne tilsvarer prisen for oppholdsbetaling i SFO. På bakgrunn av disse satsene, blir hver skole tildelt en totalramme for SFO. Skolene setter selv opp et detaljbudsjett, hvor lønn til ansatte i SFO utgjør en veldig stor del av utgiftssiden. En rektor kan velge å budsjettere med mer eller mindre midler til SFO enn hva rammen tilsier, så lenge man holder seg innenfor skolens totale budsjettramme. Dersom man reduserer budsjettet for SFO, så må man påse at bemanningen er som beskrevet i vedtektene for SFO. Kostnader som ikke føres i skolenes driftsregnskap Det finnes en del kostnader knyttet til SFO som ikke føres direkte i skolenes driftsregnskap. Dette gjelder husleie, renhold mv. I kommunens årsregnskap legges det frem et regnskap for SFO totalt sett, et regnskap for SELVKOST. I årsregnskapet 2017, note 21, finner vi at netto driftsutgifter for 2017 var 5,74 mill. kr. 136

137 Note 21 - Andre selvkostområder SFO Kostra funksjon Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Bygningskostnader skole, vedlikehold, renhold, energi, vaktmester m.m Herav Sfo 9% Netto driftsutgifter Detaljert budsjett 2018 for hver SFO er limt inn i dokumentet nedenfor. Det er også spesifisert hvor mye midler skolen har fått til «ekstra ressurskrevende elever» i SFO (merk at dette er netto kostnader for ressurskrevende, det vil si at forventet inntekt er fratrukket). Herav bud. ressurskrevende Budsjett 2018 Ansvar: 102 Gullaug skole Tjeneste: 2310 SKOLEFRITIDSTILBUD 1010 LØNN I FASTE STILLINGER KOMMUNALE VILKÅR PENSJONSINNSKUDD KLP ARBEIDSGIVERAVGIFT Sum lønn KONTORMATERIELL UNDERVISNINGSMATERIELL MATVARER/BEVERTNING SAMLEPOST ANNET FORBRUKSMATERIELL, RÅVARER OG TJENESTER TELEFON OPPLÆRING/KURS OPPGAVEPL. UTGIFTER/GODTGJ. REISER/DIETT TRANSPORT/DRIFT EGNE TRANSPORTMIDLER INVENTAR OG UTSTYR Sum driftskostnader BRUKERBETALING FOR KOMMUNALE TJENESTER Sum tjeneste: 2310 SKOLEFRITIDSTILBUD

138 Herav bud. ressurskrevende Budsjett 2018 Ansvar: 103 Hegg skole Tjeneste: 2310 SKOLEFRITIDSTILBUD 1010 LØNN I FASTE STILLINGER KOMMUNALE VILKÅR LØNN I FASTE STILLINGER STATLIGE VILKÅR PENSJONSINNSKUDD KLP PENSJONSINNSKUDD SPK ARBEIDSGIVERAVGIFT Sum lønn KONTORMATERIELL UNDERVISNINGSMATERIELL MATVARER/BEVERTNING OPPLÆRING/KURS ANDRE OPPGAVEPL. GODTGJØRELSER Sum driftskostnader BRUKERBETALING FOR KOMMUNALE TJENESTER Sum tjeneste: 2310 SKOLEFRITIDSTILBUD Budsjett 2018 Ansvar: 104 Egge skole Tjeneste: 2310 SKOLEFRITIDSTILBUD 1010 LØNN I FASTE STILLINGER KOMMUNALE VILKÅR PENSJONSINNSKUDD KLP ARBEIDSGIVERAVGIFT Sum lønn MATVARER/BEVERTNING Sum driftskostnader BRUKERBETALING FOR KOMMUNALE TJENESTER Sum tjeneste: 2310 SKOLEFRITIDSTILBUD Herav bud. ressurskrevende Herav bud. ressurskrevende Budsjett 2018 Ansvar: 105 Oddevall skole Tjeneste: 2310 SKOLEFRITIDSTILBUD 1010 LØNN I FASTE STILLINGER KOMMUNALE VILKÅR PENSJONSINNSKUDD KLP ARBEIDSGIVERAVGIFT Sum lønn MATVARER/BEVERTNING Sum driftskostnader BRUKERBETALING FOR KOMMUNALE TJENESTER Sum tjeneste: 2310 SKOLEFRITIDSTILBUD

139 Budsjett 2018 Ansvar: 106 Nordal skole Tjeneste: 2310 SKOLEFRITIDSTILBUD 1010 LØNN I FASTE STILLINGER KOMMUNALE VILKÅR PENSJONSINNSKUDD KLP ARBEIDSGIVERAVGIFT Sum lønn MATVARER/BEVERTNING Sum driftskostnader BRUKERBETALING FOR KOMMUNALE TJENESTER Sum tjeneste: 2310 SKOLEFRITIDSTILBUD Herav bud. ressurskrevende Herav bud. ressurskrevende Budsjett 2018 Ansvar: 107 Hallingstad skole Tjeneste: 2310 SKOLEFRITIDSTILBUD 1010 LØNN I FASTE STILLINGER KOMMUNALE VILKÅR PENSJONSINNSKUDD KLP ARBEIDSGIVERAVGIFT Sum lønn MATVARER/BEVERTNING Sum driftskostnader BRUKERBETALING FOR KOMMUNALE TJENESTER Sum tjeneste: 2310 SKOLEFRITIDSTILBUD Herav bud. ressurskrevende Budsjett 2018 Ansvar: 108 Hennummarka skole Tjeneste: 2310 SKOLEFRITIDSTILBUD 1010 LØNN I FASTE STILLINGER KOMMUNALE VILKÅR PENSJONSINNSKUDD KLP ARBEIDSGIVERAVGIFT Sum lønn KONTORMATERIELL UNDERVISNINGSMATERIELL MATVARER/BEVERTNING SAMLEPOST ANNET FORBRUKSMATERIELL, RÅVARER OG TJENESTER INVENTAR OG UTSTYR EDB- OG AUDIOVISUELT UTSTYR Sum driftskostnader BRUKERBETALING FOR KOMMUNALE TJENESTER Sum tjeneste: 2310 SKOLEFRITIDSTILBUD

140 Herav bud. ressurskrevende Budsjett 2018 Ansvar: 109 Heia skole Tjeneste: 2310 SKOLEFRITIDSTILBUD 1010 LØNN I FASTE STILLINGER KOMMUNALE VILKÅR PENSJONSINNSKUDD KLP ARBEIDSGIVERAVGIFT Sum lønn KONTORMATERIELL MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL MATVARER/BEVERTNING VELFERDSTILTAK/ERKJENTLIGHETSGAVER TELEFON OPPLÆRING/KURS OPPGAVEPL. UTGIFTER/GODTGJ. REISER/DIETT TRANSPORT/DRIFT EGNE TRANSPORTMIDLER LISENSER/KONTINGENTER INVENTAR OG UTSTYR EDB- OG AUDIOVISUELT UTSTYR LEIE/LEASING MASKINER Sum driftskostnader BRUKERBETALING FOR KOMMUNALE TJENESTER Sum tjeneste: 2310 SKOLEFRITIDSTILBUD Herav bud. ressurskrevende Budsjett 2018 Ansvar: 128 Sylling skole Tjeneste: 2310 SKOLEFRITIDSTILBUD 1010 LØNN I FASTE STILLINGER KOMMUNALE VILKÅR PENSJONSINNSKUDD KLP ARBEIDSGIVERAVGIFT Sum lønn UNDERVISNINGSMATERIELL MATVARER/BEVERTNING TELEFON Sum driftskostnader BRUKERBETALING FOR KOMMUNALE TJENESTER Sum tjeneste: 2310 SKOLEFRITIDSTILBUD

141 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2018/1407 Saksbehandler: Ingeborg Rivelsrud 26/2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Årsrapport og regnskap for Stiftelsen Lier Bygdetun 2017 Lier kommune sitter i kraft av å være en av stifterne i styret for Stiftelsen Lier Bygdetun. Kommunen yter årlige tilskudd til driften, og samarbeider også tett med bygdetunet både om arrangementer, faste skoletilbud som del av den kulturelle skolesekken og generelle kulturarvoppgaver. Lier Bygdetun har en omfattende drift og fortsatt mange utviklings- og utbyggingsprosjekter, i stor grad basert på frivillig arbeid. Vedlagt følger årsrapport og regnskap for Stiftelsen Lier Bygdetun Status for 2018 Lier Bygdetun fikk ny daglig leder i Vibeke Clausen, som kom fra jobb i DNT Drammen og Omland og som tiltrådte 5. mars. Årets utstilling vil ha Lierelva med tilførselsvassdrag som tema. Utstillingen åpner søndag 17. juni og holdes åpen fram til Eplefestivalen i midten av september. 141

142 142

143 143

144 144

145 145

146 146

147 147

148 148

149 149

150 150

151 151

152 152

153 153

154 154

155 155

156 156

157 157

158 158

159 159

160 160