1KOPII. Tillatelse til utslipp av spylevann og overløpsvann fra Langevatn vann behandlingsanlegg til Edlandsvatnet og Neseåna.

Transkript

1 .3 1KOPII FYLKESMANNEN I ROGALAND KONTORADRESSE STATENS HUS, LAGAROSVEIEN 78- POSTADRESSE POSTBOKS 0059, 4001 STAVANGER.TELEFON: LANDBRUKSAVDB]NGEN: KLUBBGT. 1, 4012 STAVANGER. TQIQfon: TQIØfX TELÆAX KOMMUNAL- OG ADMAVD.: SI BEREDSKAPSAVD.: SOSIAL- OG FAMAVD: MIUØVERNAVD.: Interkommunalt vann-, avløp- og renovasjonsverk, IVAR Forusbeen FORUS Deres ref.: V ref.: Dato EGH/ /340/210/030 i /1O9O4/9611pm 9,& Ark.: Tillatelse til utslipp av spylevann og overløpsvann fra Langevatn vann behandlingsanlegg til Edlandsvatnet og Neseåna. Det vises til Deres søknad av om tillatelse til utslipp av spylevann og overløpsvann fra Langevatn vannbehandlingsanlegg, gnr. 2 bnr. 29, Eidland i Gjesdal kommune, utslippstilatclse av , samt søknad om godkjcnning av nytt utslippspunkt av 31. oktober fylkesmannen viser til tidligere utslippstillatelse av og har på bakgrunn av Deres valg av nytt utslippspunkt utarbeidet en ny utslippstillatelse. Utslippstillatelsen med tilhørende vilk følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i 11 i forurensningsloven av 13. mars 1981 nr. 6, med endringer senest av 21. juni 1996 nr. 36. De forhold som anses å ha de største miljømessige påvirkninger er regulert i tillatelsen. Det er viktig å være oppmerksom på at konsesjonsinnehaver plikter å holde utslippene på et slikt nivå at unødvendig forurensning unngås, jfr. forurensningslovens 7. Ved vurdering av hva som regnes som unødvendig, skal det legges vekt på om skader eller ulemper i naturen som følge av forurensningen kan reduseres med tilgjengelig teknologi innenfor rimelige kostnader. Det er imidlertid også konsesjonsinnehaver sitt ansvar å sørge for at utslipp av stoff som det ikke er satt spesifikke grenser for i denne tillatelsen blir holdt på et nivå som ikke fører til skade eller ulempe for omgivelsene. Endringer i denne tillatelsen skal gjøres skriftlige. Dersom konsesjonsinnehaver i særlige tilfelle og p.g.a. tidsnød har fått muntlig tillatelse til midilertidig å overtre fastsatte vilk, skal denne være bekreftet skriftlig av fylkesmannen så snart som mulig. Det er imidlertid konsesjonsinnehaver sitt ansvar å dokumentere slik tillatelse.

2 Dersom virksomheten overdras til ny eier, skal melding sendes Fylkesmannen i Rogaland senest i måned etter eierskiftet. Det gjøres oppmerksom på at cierskifte kan utløse endringer i tillatelsen i samsvar med forurensningsloven 18. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at selv om visse forurensningsskader i enkelte tilfeller må pegnes som følge av de utslipp tillatelsen gir høve til, er ikke konsesjonsinnehaver dermed fritatt for plikt til å betale erstatning eller vederlag etter granneloven, jfr. forurensningsloven 56. For ordens skyld gjør vi også oppmerksom på at unnlatelse av å overholde utslippsvilkene er straffbart etter forurensningsloven og straffeloven. 1. Bakgrunn for saken Kommunene på Nord - Jæren er i ferd med å oppjustcre drikkevannsforsyningen i samsvar med prioriteringene i Vannforsyning Jæren - hovedplan datert Som ledd i utbyggingen skal IVAR bygge et nytt vannbehandlingsanlegg på gnr. 2 bnr. 29, Eidland ved Langevatn i Gjesdal kommune. Vannbehandlingen skal bestå av filtrering, karbonatisering og desinfisering. Råvannet filtrcres gjennom fingranulert marmor fordelt på 16 filterenheter. Samtidig tilsettes det CO2 slik at marmoren løser seg bedre opp i vannstrømmen. Filtrering gjennom marmorfilter fører til heving av kalsiuminnhold, alkalitet og ph. Vannet desinfiseres ved tilsetting av klor i form av Idorgass oppløst i vann. For å forebygge begroing på ledningsnettet tilsettes det i tillegg ammoniakk for å få dannet kloramin i vannet. Til slutt justeres ph ved hjelp av Jul. for å få optimal korrosjonskontroll. Marmorfiltrene må spyles ca. 2 ganger pr. uke. Spylevannsmengden vil være ca m3 pr. filterspyling. Samlet utslipp av spylevann utgjør ca. 1,2 mill m3 pr.. IVAR søker om til latelse til å slippe spylevannet ut i Edlandsvatnet. Før utslipp til Edlandsvatnet skal spylevannet renses ved sedimentering. 2 laguner nordvest for vannbehandlingsanlegget skal fungere som sedimenteringsbasseng. Det er planlagt to nødoverløp. Overløpene føres til en felles utslippsledning med utslipp i Nescåna. Dersom det oppst situasjoner med overløp før marmorfiltrene, vil råvann tilsatt karbondioksyd bli tilført Neseåna. Råvannet er i utgangspunktet surt, og ph - verdien redu seres ytterligere ved tilsats av CO2. Overløp før filtrene vil derfor føre til utslipp av surt vann i Neseåna. Ammoniakk og lut blir tilsatt etter renvannsbassengene uten mulighet for å gå i overløp. IVAR vurderer risikoen for at vann g i overløp til Neseåna som liten. IVAR presiserer i brev datert at det legges til rette for avkiorering av alt vann som g til Edlandvatnet via lagunene for spylevann eller til Neseåna via overløpsiedning. Førstefiltratet vil også bli avkiorert ved utslipp til Neseåna. Søknad om utslippstillatelse for vannbehandlingsanlegget ved Langevatn har vært kunngjort og lagt ut til offentlig gjennomsyn i samsvar med forskrift om saksbehandling etter forurensningsloven. Fylkesmannen i Rogaland har mottatt tre uttalelser til søknaden. Uttalelsene er gjengitt i sin helhet i utslippstillatelsen av

3 2. Begrunnelse for avgjørelsen 2.1 Utslipp av spylcvann fra marmorfittrene Spylevannet vil være basisk og inneholde mye fïnstoff fra marmorfiltrene. Edlandsvatnet har i dag en surhetsgrad som varierer mellom 5,9 og 7,9. Spylevannet kan ha en positiv kalkingseffekt i Edlandsvatnet. Forutsetningen er at partikkelinnholdet reduseres ved sedimentasjon i lagunene. Kalkingseffekten vil være gunstigst ved en turbiditet på ca. 50 FTU i spylevannet som g fra lagunene og ut i vannet. Sedimentasjonen og reduksjonen i turbiditet er avhengig av oppholdstiden i lagunene. Førstefiltratet bør derfor ledes utenom lagunene for å få lengst mulig oppholdstid. Førstefiitratet har tilnærmet drikkevannskvalitet og kan føres direkte til Neseåna, dersom det ikke brukes til konsum. Råvannet tilsettes CO2 for å få bedre utløsning av kalk fra marmorfiltrene. Hvis det viser seg at utslippet har en negativ effekt på ph i Edlandsvatnet skal CO2 luftes ut før utslipp i Edlandsvatnet. Utslippet av spylevann kan føre til ii blakldng av Edlandsvatnet. Blakldngen har sammenheng med innholdet av marmorpartikler i vannet. Ved utslipp av spylevann med en turbiditet på ca. 50 VFU vil dette bli fortynnet i Ediandsvatnet til under største tillatte verdi for turbiditet, som i drikkevannsforskriften satt til 4 FFU. Forutsatt at en oppn ønsket sedimenteringseffekt i lagunene burde ikke det omsøkte utslippet føre til vesentlige problemer for de som bruker Edlandsvatnet som drikkevannskilde. Sedimenteringseffekten i lagunene bør være så god at turbiditeten i spylevannet som g ut i Edlandsvatnet i snitt (smiddelkonsentrasjon) ikke er større enn 70 FFU. Aluminium og jern viii hovedsak foreligge på bundet form i spylevannet. Labilt (løst) alumi nium kan i konsentrasjoner over 20 ugfl være skadelig for fisk. I pilotforsøkene som er gjennomført er det kun analysert på total aluminium. Det er trolig vanskelig å forutsi f.eks. ved nye pilotforsøk, hvordan aluminium vil oppføre seg i løpet av sedimenteringsprosessen i lagunene. for å være sikker på at utslippet av spylevann i Edlandsvatnet ikke fører til skadevirkninger på fisken, bør innholdet av totalt aluminium ikke overstige 150 ugfl. Det må gjennomføres regelmessige analyser bl.a. av totalt aluminium både i spylevannet og i sedimentet ved utslippet, for å kartlegge utbredelsen av utslippet. I Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m. datert , er største tillatte konsen trasjon av aluminium satt til 200 ug/1 (total aluminium). Pilotforsøkene viser at spylevannet etter sedimentering i lagunene og jøj utslipp til Edlandsvatnet, trolig vil inneholde ca ug/l total aluminium. Fortynningen i Edlandsvatnet vil redusere konsentrasjonen av aluminium til langt under største tillatte konsentrasjon for bruk som drikkevann. Fylkesmannen regner derfor ikke med at bruk av vann fra Edlandsvatnet til drikkevann og jordvanning vil være skadelig p.g.a aluminiuminnholdet hverken på kort eller lang sikt. Følgende krav til spvllevannutslippet skal være oppfylt: 6 <ph i spyllevannutslippet til Edlandsvatnet < 9.0 smiddelkonsentrasjonen av turbiditet i spylevannet som g ut i Edlandsvatnet ikke er større enn 70 FFU smiddelkonsentrasjonen av totalt aluminium i spyllevannutslippet til Edlandsvatnet ikke større enn 150 ug/1

4 2.2 Utslipp av ovcrløpsvann Kjemikaliesøl eller overløp fra dc ulike kjemikalietankene skal ledes til en samletank under kjemikaliefløycn. Dersom det ikke er mulig å bruke kjemikaliene i samletanken om igjen i renseprosessen, så må innholdet i samletanken håndteres i samsvar med Forskrift om spesial avfall datert , mcd endringer av Utslipp via nødovcrløp kan komme opp i m3fh (planlagt hydraulisk belastning). Selv om utslipp av råvann tilsatt CO2 kan gjøre stor skade i Neseåna spesielt ved lav vannføring, så er det ikke realistisk å kreve så store vannmengder overført med rørledninger til Edlandsvatnet. Fylkesmannen forutsetter likevel at IVAR i størst mulig grad styrer overløpsutslippene slik at en unng utvasking i Neseåna, og om mulig iverksetter tiltak som kan begrense skadene. 3. Vedtak Mcd hjemmel i Lov om vern mot forurensningcr og om avfall (forurensningslovcn) av 13. mars 1981 nr. 6, 11 og 16, gis Interkommunalt vann-, avløp- og renovasjonsverk, IVAR, tillatelse til utslipp av spylevann og overløpsvann fra Langevatn vannbehand lingsanlegg, gnr. 2 bnr. 29, Eidtand ved Langevatn i Gjesdal kommune. Tillatetsen med tilhørende vilk følger vedlagt. 4. Klageadgang og -frist Tillatelsen kan, etter forurensningsloven 85, påklages til Statens forurensningstilsyn av sa kens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra avgjørelsen er mottatt. Eventuell klage skal angi det forhold det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen i Rogaland. Opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil Fylkesmannen kunne gi på forespørsel. Odd Kjos-I)nsse,y fylkesmiijvernsef Morten Nicholls seksjonsleder Vedlegg: Utslippstillatelse Kopi m/vedlegg: Gjesdal kommune, 4330 Algd Fredrik Bollestad, representert ved advokat Johan Haga, Jærveien 12, 4300 Sandnes Rogaland Jeger- og Fiskerforbund, Postboks 313, 4251 Kopervik Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavd. Fylkesfriluftsnemda Rogaland i Natuivernforbundet Rogaland i Rogaland fiskarlag

5 fylkesiiljøvdïnsjef seksjonsleder Odd K.çSs-Ha1ssen Morten Nicholls Dato: latelsen eller sette nye vilk, og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake. I alle tilfeller kan tillatelsen tilbakekalles eller endres n det er gått 10 etter at den er gitt. II Fylkesmannens referanse: /10904/96ILPM ]I I medhold av forurensningslovens 18, kan fylkesmannen oppheve eller endre vilkene i til Tiltatetsen er gitt på vilk som fremg av s. 2 til s. 4. Langevatn i Gjesdal kommune. Tillatelsen gjelder: Utslipp av spylevann og overløpsvann fra behandlings anlegg for drikkevann på gnr. 2 bnr. 29 på Eidland ved Postadresse: Forusbeen 3 Poststed: 4033 Forus Kommune: 1103 Stavanger Konsesjonsinnehaver:Interkommunalt vann, avløps- og renovasjonsverk, IVAR Tillatelsen er gitt til: Tillatelsen gjelder fra vannbchandlingsanlegget settes i drift. samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger i søknad av , søknad av , mars 1981 nr6, 11 og 16. Gitt i medhold av Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. for Utslippstillatelse Langevatn vannbehandlingsanlegg FYLKESMANNEN I ROGALAND

6 Tillatetsen gjelder utslipp av spylevann og ovcrløpsvann fra vannbehandlingsanlegg på Eidland ved Langevatn i Gjesdal kommune. Vannbehandtingsanlegget dimensjoneres for et lorbruk på us. Råvannet flitreres gjennom marmorgrus, samtidig som det tilsettes CO2 for at marmoren bedre skal løses opp i vannstrømmen. Vannet desintiseres ved tilsetting av Idor. Ammoniakk tilsettes for å få dannet kloramin (konserveringsmiddel). Tilslutt tilsettes hit for å oppnå optimal p11 for korrosjonskontroll. Marmorfittrene må spylcsjevnhig. Spylevannet slippes ut i Edlandsvatnet etter scdimciitering i to taguner nordvest for anlegget. Råvann tilsatt CO2 kan gå i overløp før marnioriitrene. Utslipp av i Nescåna. Edlandsvatnet har et areal på 2,1 km2 og et nedslagsfelt på 141 km2. Teoretisk oppholds tid for vannet er 0,093. Edlandsvatnet har maksimal dybde 37 meter og middel dyp på 10,7 meter og er en del av Figgjovassdraget. Resipienten (Edlandsvatnet) skal undersøkes med hensyn på vannfasen og sedimentet rundt utslippspunktet. Det skal tas prøver av vannsøylen og sedimentene på minimum 5 punkter innenfor en omkrets av 100 meter fra sewe utslippspunktet. Prøvepunktene skal plasseres slik at de gir et bilde av sedimentasjonsforløpet etter utslipp, for eksempel i en totalt M, turbiditet og kalsium. Sedimentprøvene skal analyseres med hensyn på totalt Al, kalsium og jern. Analysene skal settes igang inneværende og gjentas hvert annet. Vannfasen må undersøkes flere ganger i løpet av undersøkelseset. for sedimentprøvene er det tilstrekkelig med en innsamling det angjeldendc. Prøvetaking og analyser skal utføres av akkreditert, eller på annet vis godkjent instans. drift i noen. Resultatene fra undersøkelsene rapporteres sammen med srapporten innen 1. mars påfølgende. Se også pkt. 2.5 n det gjelder Neseåna. Dersom fylkesmannen mener det er nødvendig, kan IVAR bli pålagt å medvirke til og / eller betale for overvåkingsundersøkelser eller lignende tiltak utover det som allerede er pålagt, jf. forurensningslovens 51. vifte formasjon ut fra utløpet. Prøvene av vannsøylen skal analyseres med hensyn på ph, overløpsvann kan også skje fra renvannsbassengcnc etter marmorfiltrene. Overløp føres ut VILKÅR FOR TILLATELSEN 1. Resipienten 1.1 Resipicntundcrsøkelsc Prøveprogrammet kan tas opp til ny vurdering etter at vannbehandlingsanlegget har vært i

7 2 Utslipp fra vannbehandlingsanlegget 2.1 Utslipp av spylevann fra marmorfilter for å øke oppholdstiden i lagunene for spylevann fra marmorfiltrenc skal det første vannet som tappes etter spyling, førstefiltratet, ledes utenom lagunene. Førstefiltratet vil ha tilnærmet drikkevannskvalitet, og kan etter avkiorering slippes direkte ut i Neseåna dersom det ikke brukes til konsum. Det skal tas i døgnblandprøve td) hver 2. uke av spylevannet før påslipp til lagunene, og døgnblandprøve pr. uke av spylevannet før utslipp til Edlandsvatnet. Prøvene skal analyseres på de parametre som st oppført i tabellen nedenfor. i ii Ut Vannføriug Turbi.ditet Susp. 1TU SS kontinuerlig 26 D pr. 26 D pr. måling kontinuerlig 52 D pr. 52 D pr. måling stofl Total - AI 26 fl pr. 52 fl pr. 4.iib41t A 26 D pr. 52 D pr. Kalsium Ca. 26 fl pr. 52 fl pr. Prøvetaldng og analyser skal utføres av akkreditert, eller på annet vis godkjent instans. Basert på erfaringene fra første drifts kan det være aktuelt å revidere prøveopplegget. Eventuelle endringer skal godkjennes av Fylkesmannen. Sedimenteringseffekten i lagunene skal være så god at turbiditeten i spylevannet som g ut i Edlandsvatnet i snitt (smiddelkonsentrasjon) ikke er større enn 70 FTU. Qå unngå skadevirkninger på fisken i Edlandsvatnet, bør til Edlandsvatnet ikke overstige 150 ug/lj annsutslippet ;nrqjt av totalt alumimum i Følgende krav til spyllevannutslippet skal være oppfylt: 6 < p11 i spylevannsutslippet til Edlandsvatnet < 7.5 smiddelkonsentrasjonen av turbiditet i spylevannet som g ut i Edlandsvatnet ikke er større enn 70 FTU smiddelkonsentrasjonen av totalt aluminium i spyllevannutslippet til Edlandsvatnet ikke større enn 150 ug/1 2.2 Slam fra lagunene Partiklene som sedimenterer ut fra spylevannet vil ligge igjen som et kalkholdig slam i lagunene. Dersom slammet fra lagunene ikke kan brukes som kalkingsmiddel i landbruket eller resirkuleres på annet vis, så må det deponeres på godkjent avfallsdeponi. 2.4 Håndtering av kjemikalier brukt i vannbehandlingsprosessen 2

8 Kjcmikaliesøl ellcr ovcrløp fra de ulike kjemikalietankene skal føres til en samletank under kjemikalicfløyen. Dersom det ikke er mulig å bruke kjemikaliene i samletanken om igjen i renseprosessen, så må innholdet i samletanken håndteres i samsvar med Forskrift om spesialavfall datert , med endringer av For alle utslipp fra vannbehandlingsanlegget må IVAR dokumentere at klorinnholdet ikke vil være til skade for flora og fauna i resipienten. Dersom det er fare for slik skade må vannet avkioreres før utslipp. 2.5 Utslipp av overløpsvann Utslipp av overløpsvann fra vannbehandlingsanlegget skal skje på en slik måte at en i størst mulig grad unng skade på flora og fauna i Neseåna. Dersom det skulle oppstå skader i Nescåna som følge av overløp fra vannbehandlings anlegget, skal IVAR dokumentcre hvilken effekt dette har hatt på Neseåna og iverksette tiltak for å avgrense skadene. 2.6 Utslipp til luft Vannbehandlingsanlegget skal ikke gi sjenerende lukt i omgivelsene. 2.7 Utslipp av spilivann Spilivannsavløpet fra vannbehandlingsanlegget skal kobles til offentlig avløpsnett. 3 Drift og vedlikehold Interkommunalt vann-, avløps- og renovasjonsverk er ansvarlig for at vannbehandlings anlegget blir vedlikeholdt og drevet slik at utslippet til enhver tid ei i samsvar med kravene i utslippstillatelsen. Utslippene skal reduseres til et minimum. Vedlikehold og normale reparasjoner skal kunne utføres uten å overskride kravene i ut slippstillatelscn. Større reparasjoner eller forhold som fører til utslipp utover det tillatelsen åpner for, skal godkjennes av Fylkesmannen. 4 Inspeksjon og varsling Interkommunalt vann-, avløps- og renovasjonsverk plikter å la representanter for foru rensningsmyndighetene (Fylkesmannen) eller de etater og institusjoner som Fylkesmannen gir fullmakt, inspisere anlegget til enhver tid, jf. 50 i forurensningsloven. Fylkesmannen skal varsles omgående dersom det oppst feil ved anlegget som fører til store utslipp, dvs utslipp som kan ha uheldige konsekvenser for resipienten. Konsekvensene må vurderes utfra hvor sbar resipienten er. 3

9 Unorrnale tilstander ved anlegget, havari eller driftsstans som fører til unormalt store utslipp, skal snarest meldes til Fylkesmannen og helsemyndighetenc. Ved akutt forurensning skal nærmeste politimyndighct straks varsles, jf. 38 og 39 i forurensningsloven. 5 Rapportering 5.1 Internkontroll I følge forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (Intemkontroll forskriftcn) av , skal konsesjonsinnehaver ha et intcrnkontrollsystcm som sikrer at vilkene i tillatelsen er oppfylt til enhver tid. 5.2 Årsrapportering Årsrapporten skal dokumentere at vilkene i tillatelsen er oppfylt, gjøre rede for sakene til eventuelle avvik og hva slags tiltak som er satt i verk for å rette opp påviste avvik. Årsrapporten skal omfatte: resultat fra resipientundersøkelser, jf. vilk 1.1 og 2.5 resultat fra utslippskontroll, jf. vilk 2.1 Årsrapporten skal sendes til fylkesmannen hvert innen 1. mars. 4