SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebyggings- og rehabiliteringsprosjekt. Prosjektnummer: 2016/RB Prosjektnavn: Venninne Prosjekt

Transkript

1 SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebyggings- og rehabiliteringsprosjekt Prosjektnummer: 2016/RB76137 Prosjektnavn: Venninne Prosjekt Søkerorganisasjon:

2 Forord Helseforum for kvinner har siden år 2000 hatt lavterskel aktiviteter for kvinner og unge jenter i alle aldre i Oslo, med bakgrunn fra over 50 land. Flere deltakere har store utfordringer med helseog livssituasjon, økonomi og isolasjon, mange er i utenforskap. Flere har også lite norsk språk og lite kunnskap om det norske samfunnet. År 2015 fikk vi tildelt midler fra ExtraStiftelsen i samarbeid med til Prosjekt UT, som ga oss muligheten til å også tilby aktiviteter utendørs, noe vi har videreført etter prosjektperioden. Videre så vi behovet for at deltakerne knyttet sterkere bekjentskap også utenom våre organiserte aktiviteter, derved startet vi Venninneprosjektet. Venninneprosjektet har ført til flere vennskap blant de 300 deltakerne i prosjektperioden fra til og har bidratt til bedre psykisk helse, mindre ensomhet og isolasjon. Med denne rapporten beskriver vi bakgrunnen for arbeidet, hva vi har gjort og hvordan, samt resultater, vurdering, og informasjon om videre planer. Vi håper dette er til inspirasjon for andre som kan ha lignende ideer og behov. Prosjektet har vært en spennende reise med mange fantastiske deltakere og samarbeidspartnere både med enkeltpersoner og satt i sammenheng med ulike aktiviteter. Vi sitter takknemlig igjen med mye lærdom og mange gode opplevelser. Vi vil takke så mye til alle som har samarbeidet, deltatt og bidratt til aktivitetene. Vi takker også spesielt ExtraStiftelsen og som har gjort det mulig for oss å gjennomføre prosjekt UT og på den måten bidra til bedre psykisk helse og økt livskvalitet for flere hundre kvinner. Med vennlig hilsen Nina Torgersen Prosjektleder 2

3 SAMMENDRAG Bakgrunn og mål for prosjektet Helseforum for kvinner er en idealistisk organisasjon som siden år 2000 har arbeidet for bedre helse- og livssituasjon for sårbare kvinner og barn gjennom et lavterskel aktivitetssenter i Oslo. Vi tar årlig imot 500 deltakere med bakgrunn fra over 50 ulike land. Vi erfarer at flere kvinner er alene og ensomme til tross for familie, flere møteplasser og besøkstjenester pga. ventelister, begrenset tid og rammer. Flere har heller ikke familie eller nettverk i Norge og er mye alene. Flere klarer ikke å gå så mye ut pga. helseproblemer og økonomi. Selv de som har familie kan være ensom og ha vanskelig livssituasjon og tabuer. Kveld, helg, og ferier kan være vanskelig. Vi startet Venninneprosjektet for å hjelpe kvinner med å få venninner som kan være der for hverandre. Noen å snakke med, gå tur, dele gleder og sorger, støtte hverandre når de er syke, uavhengig av åpningstider og påmelding. Vi ville bidra til at de opplever tilhørighet, selvstendighet og styrket selvfølelse i samfunnet. Prosjektgjennomføring Prosjektleder har koordinert arbeidet, samarbeidet med styringsgruppen, og sammen med ansatte frivillige og deltakere lagt til rette for at deltakere har blitt kjent med hverandre og knyttet vennskap i ulike aktiviteter som har vært 4 dager i uken: Lavterskel fysisk aktivitet, sosial møteplass, deltatt på kvinnehelsedagen, verdensdagen for psykisk helse, sykkeldag, Abloom filmfestival, kafebesøk, turer, felles lunsj, båttur, sesongbaserte avslutningsfester, hyggekveld for velvære med sminke og catwalk, samt informasjonsmøter med Diabetesforbundet, Abloom Filmfestival, Høyskolen Kristiania. Deltakere var med på å bestemme hva de ønsket å gjøre. Aktivitetene ble annonsert på sms og plakater i lokalet, samt gjennom de vi samarbeidet med. Flere deltakere kom fra Nav, bydelene og helsevesenet. Vi ønsket at deltakere skulle besøke hverandre hjemme, men det var liten interesse for dette. Derfor ble det mer aktiviteter i stedet. Det har vært viktig å ta hensyn til sårbare deltakere med ulike utfordringer språklig, kognitivt, psykisk, fysisk, økonomisk, vedr. livssituasjon, og bistå med transport til de som trengte det. Prosjektet skulle være i ett år, men ble utvidet til et år ekstra. 3

4 Resultater og resultatvurdering Vi har nådd frem til ca. 300 kvinner i målgruppen og vi har oppnådd målet om å skape vennskap utenfor våre aktiviteter og bidratt til bedre livskvalitet og redusert isolasjon og ensomhet. Deltakere forteller glade at de har blitt kjent med andre og hva de har gjort sammen på eget initiativ. Flere har hjulpet hverandre med ting: Jeg hadde lyst til å starte på norskkurs på Helsfyr, men visste ikke hvor det var og hadde ingen å spørre! Nå kan jeg endelig begynne der, takket være min nye venninne fra Helseforum som ble med meg og viste meg veien dit. Deltakere har også blitt kjent med flere av våre samarbeidspartnere. Prosjektet har også vært til stor nytte for vår organisasjon. Vi har lært mye om utfordringene og blitt mer bevisste om hvordan vi kan bidra. Prosjektet har også bidratt til økt frivillighet og lagt til rette for videreføring hos oss. Prosjektet har også vært nyttig for flere som vi har samarbeidet med som har fått tilgang til våre deltakere og blitt kjent med målgruppen. Oppsummering / konklusjon / videre planer Vi opplever at målene i prosjektet er oppnådd, men at arbeidet bør styrkes og utvikles videre. Det er store behov og flere utfordringer. Vi skal videreføre arbeidet for å styrke og skap flere vennskap i det daglige hos vår organisasjon i samarbeid med frivillige og andre instanser og organisasjoner gjennom felles aktiviteter. Prosjektet har bidratt til flere samarbeid som vi vil styrke og utvikle videre. Dette vil alle vil ha nytte av på flere plan. Gjennom prosjektet har kvinnene vist ønske om mer fellesaktiviteter og kunnskap om helse og livsstil, og det er noe vi vil satse mer på fremover. 4

5 Innholdsfortegnelse Forord... 2 SAMMENDRAG Bakgrunn og målsetting for Venninne prosjektet Prosjektgjennomføring og metode Resultater og resultatvurdering Oppsummering, konklusjon og videre planer

6 1. Bakgrunn og målsetting for Venninne prosjektet Helseforum for kvinner er en idealistisk organisasjon som siden år 2000 har arbeidet for bedre helse- og livssituasjon for sårbare kvinner og barn. Driver et lavterskelsenter i Oslo med om lag 500 deltakere årlig fra over 50 ulike land. Flere har lite norsk språk og vet lite om det norske samfunnet. En stor andel deltakere har depresjon, angst, posttraumatisk stress m.m. samt flere somatiske helseproblemer. Gjennom 15 års arbeid har vi sett deltakernes behov på nært hold. Flere har en isolert og vanskelig hverdag, og mange er ensomme til tross for mange gode tiltak i samfunnet, som besøkstjenester, møteplasser og aktiviteter som utgjør en stor positiv betydning og fyller en veldig viktig funksjon i deres liv. Men flere har ventelister og det er begrenset i tid, og de trenger også noen å være sammen med utenom organiserte aktiviteter. I tillegg er det mange som faller mellom stoler, er i gråsoner, og har behov som ikke gjennomføres av eksisterende tjenester pga, rammer, språkproblemer, misforståelser, dårlig kommunikasjon og fordi de må planlegges tidsmessig. Også deltakere med familie kan føle seg ensomme og de har flere utfordringer med helse, funksjonsevne, økonomi, livssituasjon og tabuer. Flere har ingen familie i Norge. Flere har behov for emosjonell støtte og samvær utover eksisterende tiltak i samfunnet, slik vi fleste har, en eller flere venninner. Det er mange grunner til at det er viktig å ha venninner som kan komme hjem til seg når man ikke klarer å komme seg ut, og som man kan kontakte å gjøre ting sammen med, snakke med når man trenger det. Derfor ønsket vi å bidra til at deltakere skal få styrket vennskap med deltakere på hjemmebane. 6

7 Målsetting Med dette prosjektet ønsket vi å prøve å bidra til at flere blir venninner slik at de har noen å kontakte når sola skinner og de vil gå ut en tur, eller når man er lei seg, syk og trenger hjelp, uten fastsatte tider og rammer. Det ønsket vi å gjøre gjennom å legge til rette for at kvinner blir kjent med hverandre hos Helseforum og felles aktiviteter hos samarbeidspartnere og andre instanser, og fortsette vennskapet på fritiden. Å bidra til at kvinner oppnår personlig vennskap med andre kvinner som kan være tilstede for hverandre i deres liv. Øke vennskap og nettverk på fritiden for å redusere ensomhet og bidra til støtte i hverdagen. Kvinner skal få venninner gjennom deltakelse i prosjeket, som igjen vil gi bedre psykisk helse og økt livskvalitet. Dette kan avlaste helsevesenet og bidra til motivasjon, inkludering og sysselsetting. Målgruppe Kvinner med innvandrerbakgrunn i alle aldre som er ensomme, enslige, uten familie, uten nettverk. Også åpent for kvinner med norsk bakgrunn i samme situasjon. Deltakere ble rekruttert i hovedsak hos Helseforum for kvinner (nye og gamle deltakere) samt kvinner som kom utenfra og fra andre nettverk og samarbeid. Flere deltakere ble henvist til Helseforum fra Nav, Bydelene og Helsevesenet. Omfang Helseforum for kvinner mottar over 500 deltakere i året og det kommer om lag 150 nye deltakere hvert år. Prosjektet har perioden var på 2 år og vi regner at det har deltatt rundt 300 kvinner i prosjektet. Det har vært stor aktivitet på senteret vårt 4 dager i uken, samt ekstra aktiviteter utenfor senteret. 7

8 Budsjett Forventede inntekter Søknad Extra Stiftelsen Støtte fra andre, ikke offentlige instanser Sum inntekter Forventede kostnader Prosjektleder 30% stilling, inkl. sosiale utg Innkjøpte tjenester, honorar, tolk, ressursbehov Reisekostnader, bevertning, utstyr, gaver, hygge Annonsering, skrftlig materiell, sms varsel, presentasjon Revisor, regnskapsfører Sum kostnader Regnskapet viser et overskudd på kr ,- som skal tilbakebetales til ExtraStiftelsen. Budsjettet er fulgt og det er ikke noen vesentlige avvik. Forøvrig har vi dessverre ikke klart å tilegne oss delfinansieringen og det beklager vi. Men vi har egne midler som kan dekke dette. 2. Prosjektgjennomføring og metode Prosjektet var planlagt å vare i ett år, men etter ett år hadde vi fortsatt midler igjen og prosjektet ble utvidet med ett år til. Prosjektleder Emanuela Luglio sluttet i stillingen i november 2016 og Nina Torgersen overtok som prosjektleder. Prosjektlederne har koordinert arbeidet, samarbeidet med medlemmer av styringsgruppen, og har sammen med flere ansatte og frivillige hos Helseforum lagt til rette slik at deltakere har blitt kjent med hverandre og fortsetter vennskap på fritiden, gjøre ting sammen, støtte og hjelpe hverandre. 8

9 Det har vært viktig å ta hensyn til sensitive deltakere med ulike utfordringer språklig, kognitivt, psykisk, fysisk, økonomisk, og vedr. livssituasjon. Dette har vært utfordrende fordi mange var sjenerte, og har private problemer som de ikke vil at noen skal få vite om, flere hadde lite penger som gjør det litt mer utfordrende å betale for reise og aktiviteter. Prosjektet har betalt for en del reisekostnader og bevertning for hyggelige sammenkomster. Det har vært mer utfordrende å få til hjemmebesøk enn vi trodde det skulle være. Det kan ha sammenheng med helseproblemer og helheten i problematikken, og at de trenger mer tid til å bli enda mer kjent med hverandre. Flere har psykiske utfordringer, og mange er redde for sladder i miljøene, og er naturlig litt skeptisk til de man ikke kjenner så godt. Vi klarte ikke å arrangere hjemmebesøk, men vi ser ikke bort fra at deltakere har fulgt opp vennskap med å besøke hverandre på privaten uten at vi er informert om dette. I stedet for hjemmebesøk bidro vi til at kvinnene ble kjent med hverandre og la vi opp til flere felles aktiviteter, samt at de som fant hverandre kunne finne på ting sammen alene, gå ut å spise, gå på kino, gå på tur osv. Noe flere gjorde. Aktiviteter og samarbeid Aktivitetene ble annonsert ut på sms og plakater i lokalet, og litt på facebook, samt gjennom de vi har gjort aktiviteter sammen med og samarbeidet med (se neste side). Det har vært om lag 300 unike deltakere i prosjektet som har deltatt på flere aktiviteter som arena for å bli kjent og knytte vennskap. Dette var viktige arenaer hvor vi presenterte deltakere for hverandre, satte i gang samtaler, og rekrutterte til videre felles aktiviteter og foreslo også at de kunne gå på kafe sammen, på kino, eller gjøre ting sammen på egenhånd, hvilket flere gjorde. 9

10 - Åpent 4 dager i uken med lavterskel fysisk aktivitet og eget rom for møteplass hvor alle kunne slappe av og spise matpakke etter treningen, prate sammen og bli kjent med hverandre. - Flere kafè besøk og turer ute. Deltakere gikk ut og spiste eller tok en kaffe sammen og koste seg, ofte på egenhånd på vår oppfordring. - Flere ganger felles lunsj på senteret med hyggelig prat og deling av oppskrifter osv. Det var en fin måte å komme i samtale med hverandre på. - Fire avslutningsfester før sommer og jul (2016 og 2017). Med musikk, dans, og god mat. - Flere hyggekvelder med mat og fokus på velvære, hvor deltakere fikk hjelp til sminke og styling og gikk catwalk og viste frem fine klær med hverandre som tilskuere. Dette var en helt ny opplevelse som de aldri hadde vært med på tidligere, som fikk dem til å glemme en ensom hverdag. - Deltakelse på Verdensdagen for psykisk helse. Vi tok med deltakere til Fontenehuset og kafe, spiste mat og hørte på taler og musikk. - Deltakelse på Kvinnehelsedagen med Røde Kors, Diabetesforbundet og Sanitetskvinnene. - Deltakelse på Abloom Filmfestival. Det var veldig populært å reise dit og se på film. Det er ikke vanlig for denne målgruppen, så dette var en spennende ny opplevelse for mange. - Faridah Shakoor fra Abloom kom også på besøk til oss og fortalte sin historie og informerte om arbeid med funksjonsnedsatte. Det ble et følelsesladd møte og det ble en del tårer. Flere fikk personlig samtale med Faridah etterpå, som gjaldt ensomhet og hvordan de skal klare seg i det norske samfunnet. - Flere informasjonsmøter om kosthold, ernæring, diabetes. I samarbeid med Diabetesforbundet og Høyskolen Kristiania som kom på besøk til oss for kunnskap og dialog om tema som er svært populært blant deltakerne som hadde mange spørsmål om dette. Felles tema er ofte inngangsport til nye bekjentskaper som kan utvikle seg til vennskap. 10

11 - Båttur. Vi tok med deltakere ut på båttur, det var veldig populært, mange hadde ikke gjort det før og syntes det var veldig fint å komme seg ut på sjøen sammen med andre kvinner. - Sykkeldag på Kampen i samarbeid med Syklistenes Landsforening, med bistand fra FRIGO og Norsk Friluftsliv. Mange prøvde å sykle for første gang, og det var veldig populært. Det ble også et fint møte med forbipasserende som også ønsket å være med. - Flere av damene ble også med en ekstern initiativtaker og dannet et Kvinnekor som er blitt veldig populært. Her har flere blitt kjent og knyttet nærmere bånd til hverandre. - Enkelte deltakere hadde så store helseproblemer at de ikke klarte å komme seg ut på egenhånd, så vi dekket transport for at de skulle komme seg ut og bli med på aktiviteter. Brukermedvirkning Alle Helseforums aktiviteter er bygget på deltakernes uttrykte behov, og vi har daglig dialog med deltakerne. I alle årene HFK har eksistert så har deltakere fortalt at de er for mye alene, ensomme og deprimerte, at de trenger gode venninner, for felles glede, støtte og hjelp til ulike tider. Det er viktig at de har noen når de trenger det, det kan være kveld, helg og ferier også. Brukerne fortalte at de kommer fra en kultur med stor familie og stort nettverk hvor alle hjelper hverandre. Dette har de ikke i Norge. Venninne prosjektet er resultat av brukernes uttalte ønsker og behov. Det var en styringsgruppe bestående av 6 personer, hvorav to deltakere, en frivillig, en ansatt, prosjektleder og daglig leder. 2 av disse falt fra underveis. Det ble ikke praktisk mulig med felles møter, så prosjektleder holdt kontakt med dem enkeltvis. 11

12 3. Resultater og resultatvurdering Vi opplever at målet om å redusere ensomhet, skape vennskap og øke livskvalitet er nådd i stor grad. Vi ser at mange er blitt venner utenfor senteret, selv om vi ikke har fått til hjemmebesøk (som vi vet om) og har hørt flere fortelle om vennskap som er blitt skapt her, som de har med seg i privatlivet. Dette er jo også veldig privat, og det har ikke vært naturlig å spørre deltakerne mer direkte om dette. Mange forstår ikke hva et prosjekt er og hva rapportering er, og det ville oppleves som inngripen i deres privatliv om vi skulle gå nærmere inn på en spørreundersøkelse om dette. Så vi har ikke utført en strukturert måling av resultater. Resultatene blant deltakere baserer seg derfor på våre observasjoner og tilbakemeldinger fra deltakerne. Vi får tilbakemeldinger om at deltakerne er glade for å ha kontakt med hverandre utenfor senteret og de forteller ivrig at de har fått hjelp av hverandre. Noen har gått ut sammen for å finne steder som norskkurs, og hjulpet hverandre med ulike ting. De har vært veldig takknemlige for dette. Mange sier at dette betyr veldig mye for dem. Det har vært fint å se at mange har knyttet kontakt med hverandre. Deltakere har stått igjen og ventet på hverandre etter aktivitetene og spurt Hva skal du gjøre etterpå? Kan vi gjøre noe sammen? og at de kaller hverandre venninner, og vi ser at de drar sammen fra aktivitetene. Jeg hadde lyst til å starte på norskkurs på Helsfyr som jeg hadde hørt så mye om, men jeg visste ikke hvor det var og hadde ingen å spørre! Nå kan jeg endelig begynne der, takket være min nye venninne fra Helseforum som ble med meg og viste meg veien dit.. Kvinne, Marokko, 35 år. Vi kan bare tenke oss forskjellen fra å være alene til å plutselig ha noen å gjøre ting sammen med på selvstendig basis, uten at det er arrangert av noen. Vi tror at det har stor positiv betydning for livskvalitet, selvfølelse og selvstendighet både på hjemmebane og som del av samfunnet. 12

13 Prosjektet ser ut til å ha økt bevisstgjøringen blant deltakere om å bruke dette stedet som arena for å skape sterkere private vennskap. Deltakere har også fått nye opplevelser og blitt kjent med flere aktører i samfunnet som man ser ut fra listen av aktiviteter. Helseforum for kvinner har lært mye og har hatt stor nytte av prosjektet fordi det har bekreftet behovet og synliggjort utfordringene, gjort oss mer bevisste på tema og hvordan vi kan bidra, og gitt oss erfaringer med hvordan man tilnærmer seg dette tema ovenfor deltakerne. Det har også lagt til rette for økt frivillighet og videreføring internt hos oss. Prosjektet har også vært nyttig for samarbeidspartnere som vi har hatt aktiviteter sammen med, fordi de har blitt nærmere kjent med våre deltakere og synliggjort sitt arbeid og gjort seg kjent for denne målgruppen. Vi håper at prosjektet kan være med på å synliggjøre behovet og mulighetene ovenfor andre instanser i samfunnet. At vi organisasjoner har mange aktiviteter er vel og bra, men vi tror at vi det også trengs mer private vennskap i det personlige livet for å ha en fullverdig opplevelse av tilhørighet og trygghet, særlig for de som er ensomme og alene. Dette kan vi og andre være bevisste over og tilrettelegge for i våre aktiviteter og på våre arenaer. Vi skal legge rapporten ut på nettsiden vår, og vi kommer til å informere om prosjektet og resultatene i møter og samtaler med vårt nettverk og samarbeidspartnere i sammenheng med vår videreføring av tiltaket. Oppnåelse av målgruppen Om lag 300 unike kvinner har deltatt. Vi anslo at vi skulle nå ut til 200 men har nådd frem til flere fordi prosjektperioden ble forlenget med ett år ekstra. Tallet er et skjønnsmessig anslag utfra observasjoner og om lag 700 unike deltakere totalt som er registrert i vår database som har deltatt på vårt senter i prosjektperioden på 2 år. Antall besøk på kun prosjektet vet vi ikke, men utfra databasen er det registrert besøk i prosjektperioden. Om vi beregner 300 av 700 og deler besøkene rettferdig mellom dem, så vil prosjektet ha hatt om lag 5000 besøk på den to årige prosjektperioden. 13

14 Gjennom kjennskap til deltakerne vet vi at vi har nådd frem til flere kvinner med psykiske og fysiske helseplager, nedsatt livskvalitet og lite nettverk, og vi vet at flere bor og lever alene, som er ensomme og i utenforskap av ulike årsaker. De fleste deltakere i prosjektet har hatt bakgrunn fra Somalia, Nord Afrika, og Midtøsten, og et mindre antall med opprinnelse fra Norge og Europa. Det er for øvrig registrert over 50 land i vår database. Overføringsverdi HFK vil lage en presentasjon av metoden og resultatene og offentliggjøre denne på HFKs nettside og informere vårt store nettverk og samarbeidspartnere. Presentasjonen vil dermed være tilgjengelig for andre aktører som ønsker å følge metoden. På grunn av at dette er et ganske personlig prosjekt med utsatte brukere så må en ev. offentlig presentasjon vurderes, det ikke sikkert at brukerne ønsker å eksponeres, det finner vi ut underveis. 4. Oppsummering, konklusjon og videre planer Vi opplever at målene i prosjektet er oppnådd, men at arbeidet bør styrkes og utvikles videre. Det er mange og store behov. Vi vil fortsette å videreføre arbeidet for å skape enda flere vennskap i det daglige hos vår organisasjon og i samarbeid med frivillige og flere andre instanser og organisasjoner gjennom felles aktiviteter. Samarbeid som har blitt oppnådd gjennom dette prosjektet vil vi styrke og utvikle videre, noe som deltakere vil ha nytte av på flere plan. Gjennom prosjektet har kvinnene vist ønske om mer fellesaktiviteter og kunnskap om helse og livsstil, og det er noe vi vil satse mer på fremover. Det er viktig at vi er bevisste på å styrke personlige vennskap for deltakerne for å bedre deres livssituasjon og hjelpe flere ut av isolasjon og ensomhet. Særlig for de som er alene uten nettverk. 14

15 Å ha en eller flere venninner vil gi betydelig økt livskvalitet for kvinner som er alene og ensomme. Ingen kan erstatte en ekte venninne som man kan ringe til når som helst, være sammen i hverdagen, snakke med når man har det tungt, få besøk av når man er syk, bli med ut og finne frem til steder sammen. Dette vil bety svært mye for de det gjelder. I arbeidet med videreføring vil vi legge vekt på de interessene som deltakerne har vist under prosjektperioden. I felles aktiviteter har kvinnene vist stor interesse for å ha felles gruppeaktiviteter, samtaler, og å lære mer om helse og livsstil, særlig om psykisk helse da mange opplever mye stress, depresjon og angst. Å møtes og snakke om dette åpner opp for dialog og økte muligheter for dypere vennskap, samtidig som man lærer, endrer holdninger, skaper samhold og trygghet. Helseopplysning er spesielt viktig fordi det gjør dem tryggere på sin egen helsesituasjon. Mange er redde for at de er alvorlig syke og vet ikke hva de skal gjøre. Mange forstår ikke informasjon fra legen. Siden mange har store sykdomsbilder både fysisk og psykisk, så er dette er noe vi har lyst til å satse mer på fremover, og kanskje vil vi søke om midler til slikt opplysningsarbeid i fremtiden. Dette prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. 15