Måsvik vindpark. Informasjon om, planer for og konsekvenser av. Måsvik vindpark. Visualisering fra Skagøya

Transkript

1 Måsvik vindpark Visualisering fra Skagøya Informasjon om, planer for og konsekvenser av Måsvik vindpark mars 2008

2 Hvorfor vindkraft? Vindkraft er, ved siden av vannkraft, den mest kostnadseffektive måten å generere elektrisitet på fra fornybare energikilder. Kraftbalansen i Norden har de siste årene blitt strammere og det forventes vekst i norsk forbruk. De siste ti årene har vi hatt et kraftunderskudd i Nord og Midt-Troms. Prognoser viser at energibehovet vil øke som følge av befolkningsvekst og etablering av petrokjemisk industri. Uten ny produksjon kan underdekningen regionalt bli mer enn én milliard kilowattimer innen kort om tiltakshaver Troms Kraft Produksjon AS er ett av syv datterselskap i Troms Kraft AS, som eies av Troms fylkeskommune (60 prosent) og Tromsø kommune (40 prosent). Øvrige datterselskap er Troms Kraft Marked AS, Troms Kraft Nett AS, Troms Kraft Entreprenør AS, Troms Kraft Varme AS, Troms Kraft Invest AS og Troms Kraft Fiber AS. Troms Kraft har lenge hatt fokus på miljøet. Selskapet var det første energiselskapet i landet som fikk status som Miljøfyrtårn. I 2007 tok konsernet et stort steg for miljøsaken: Troms Kraft skal kun selge fornybar og opprinnelsesmerket kraft. Opprinnelsesgarantien sørger for at hver eneste krone våre kunder bruker på strøm går til kjøp av fornybar energi.

3 Måsvik vindpark - en kort presentasjon Troms Kraft Produksjon AS har søkt konsesjon og lagt frem forslag til reguleringsplan for Måsvik vindpark på Rebbenesøy i Tromsø kommune. Vindparken vil bestå av inntil fem turbiner med en samlet installert effekt på maksimalt femten megawatt, og en årsproduksjon på nær førti millioner kilowattimer. Utbyggingen vil bety at Rebbenesøy blir netto krafteksportør, og åpner for økt kraftuttak i lokalt næringsliv. Om vindparken Planområdet for vindparken er vist på kartet til venstre, og omfatter dekar. Omtrent fire prosent av arealet berøres direkte av veger, turbinfundamenter og oppstillingsplasser. Annen bruk av området kan imidlertid foregå omtrent som før utbyggingen. Vindturbinene vurderes plassert på Sjetlevikfjellet, Karvikfjellet, Gråhaugen og Brattgråhaugen. Vindmålinger og beregninger tilsier en middelvind på ca åtte sekundmeter i navhøyde, med viktigste vindretning fra vest-sørvest. Samlede utbyggingskostnader forventes å ligge på nær 160 millioner kroner hvorav infrastruktur vil utgjøre omlag prosent, avhengig av nettinvesteringene. Bakgrunn for lokalisering Måsvik vindpark ligger i et åpent kystlandskap, godt eksponert for det dominerende vindregimet. Topografien vil dessuten akselerere vinden over høydedragene. Troms Kraft Produksjon har avtaler med grunneierne i planområdet, og har fått positive tilbakemeldinger fra Rebbenesøy utviklingslag. Det er vei til området og kaianlegg i Løksfjorden som kan benyttes etter en oppgradering. Alternativt kan en ny kai bygges omtrent en halv kilometer fra planområdet. Konfliktpotensialet i forhold til andre interesser er forsøkt minimert gjennom plantilpasninger og andre avbøtende tiltak, og vurderes nå av Troms Kraft Produksjon å være på et akseptabelt nivå. Totalt sett vurderer derfor Troms Kraft Produksjon Måsvik vindpark som et godt prosjekt. Infrastruktur i planområdet I planområdet etableres veg til hver turbin. Avkjørsel planlegges i Bjørnvika, og mulige traseer er skissert på kartet til venstre. Veglengden forventes å bli på mellom tre og en halv og fire kilometer. Ved hver turbin etableres en oppstillingsplass. En sannsynlig utforming vil være et plant, rektangulært område på omtrent tretti ganger femti meter. Det blir behov for et servicebygg med kontrollrom, verksted, hybel og oppholdsrom, m.m. Bygningens beliggenhet blir nær avkjørselen til planområdet. Et riggområde på omtrent fem dekar for mellomlagring av turbinelementer og utstyr lokaliseres enten i kaiområdet, eller nær servicebygningen.

4 Generelt om vindturbiner Vindturbiner omformer vindens energi til elektrisitet ved at en rotor med normalt tre vinger driver en generator. Vindstyrken øker med høyden over bakken, og vindturbinene har derfor maskinhus med rotor plassert på et tårn. Maskinhuset rommer girsystem, generator, mekanikk, hydraulikk og elektroteknisk utstyr for å kontrollere turbinen. Rotor og maskinhus vil dreies om tårnaksen slik at rotorplanet til enhver tid står på tvers av vindretningen. Nettilknytning Hver turbin kobles til et internt nett i vindparken, som vil bestå av jordkabler, primært lagt i vegtraseene. Dette nettet knyttes til eksisterende koblingsstasjon ved Skogvika, nordøst for planområdet. Spenningsnivået i nettet vil være det samme som i dagens kraftlinje til Ringvassøy transformatorstasjon i Hessfjord (22 kv), og det blir derfor ikke behov for å bygge en ny transformatorstasjon på Rebbenesøya. De fleste turbiner som er i drift i dag starter produksjonen ved vind på tre til fem sekundmeter. Produksjonen øker så med vindstyrken inntil full effekt nås ved fjorten til femten sekundmeter. Deretter er effekt omtrent konstant inntil 25 sekundmeter (full storm). Ved større vindstyrke stoppes turbinene for å unngå unødig sterke belastninger på konstruksjonene. Eksisterende linje fra Skogvika til Ringvassøy transformatorstasjon i Hessfjord blir oppgradert, men spenningsnivået endres ikke. Det betyr at selve ledningene vil få noe kraftigere dimensjoner, men at mastestørrelsene forblir som de er i dag. Aktuelle vindturbiner Det benyttes vindturbiner med installert effekt på mellom to og tre megawatt. Turbinmerke velges basert på en tilbudskonkurranse. Rotoren vil bestå av et nav med tre vinger, hvor hver vinge vil ha en lengde på meter. Rotordiameteren vil tilsvarende være mellom 70 og 90 meter. Rotoren vil normalt ha et variabelt turtall med en maksimal rotasjonshastighet på omtrent omdreininger per minutt (lavest for de største turbinene). Turbintårnene bygges i stål og vil gi en navhøyde på mellom 70 og 90 meter. De settes sammen av tre til fire elementer på meters lengde hver.

5 Forrabalten Konsekvensvurderinger Visualisering fra Måsvik gård I konsekvensutredningen er vindparkens virkninger vurdert ut fra omfanget av endringer parken vil innebære dersom den realiseres. Sammen med en vurdering av områdets verdi/sårbarhet danner dette grunnlaget for en gradering av konsekvensene på en skala fra ubetydelig, via liten, middels og stor, til meget stor, - med positivt eller negativt fortegn. Landskapet Området har et variert kystlandskap med til dels stor inntrykksstyrke og få større tekniske inngrep. Turbinene blir dominerende i nærområdene, mens de på avstand vil ha dimensjoner som til dels harmonerer godt med landskapets lokale dimensjoner. I konsekvensutredningen er konsekvensgraden vurdert som middels negativ. Fuglefauna og annen fauna Det er til sammen registrert 49 fuglearter og fire pattedyrarter innenfor planområdet, hvorav tolv av artene har rødlistestatus. Området er vurdert til å ha nasjonal betydning for fuglelivet, mens verdien for øvrig dyreliv er vurdert til liten. De samlede, zoologiske verdiene i området er på bakgrunn av dette satt til stor. Konsekvensgraden både i driftog anleggsfasen er vurdert som stor negativ. Kulturminner og kulturmiljø Ingen kjente fredete kulturminner berøres direkte av tiltaket. Flere kulturhistoriske lokaliteter i området blir imidlertid visuelt berørt. Særlig negativt slår det ut for Forrabalten/Vetefjellet, som antas å være en del av en veterekke (et militært varslingssystem benyttet i middelalderen, basert på bål lokalisert på strategiske steder i synlig avstand fra hverandre) Stedet vurderes som en kulturhistorisk lokalitet som trolig er automatisk fredet. Også kulturmiljø ved Måsvik, Finnkjerka, Skagøya og Sandøy vil bli visuelt berørt av tiltaket. Konsekvensgraden er satt til stor/middels negativ. Flora og vegetasjon Det er ikke påvist botaniske verneverdier av rødlistearter eller truede vegetasjonstyper i området som vil bli berørt. Konsekvensgraden for flora og vegetasjon er derfor satt til ubetydelig, forutsatt at sår i landskapet repareres og revegeteres. Reindrift Vindparken vil berøre Ruobba reinbeitedistrikt og ligger innenfor et område som benyttes som høstog vinterbeite. Historisk har Ruobba reinbeitedistrikt for det meste vært benyttet som barmarksbeite, og beitekvalitetene tilsier at dette fortsatt er den tryggeste måten å utnytte disse beiteressursene for rein på. I driftsfasen vil anlegget medføre noe reduksjon av områdets verdi for reindriften, men omfanget er moderat (beitetap svarende til fire-fem rein). Tiltaket vurderes å ha liten, negativ konsekvens.

6 Friluftsliv Støy, skyggekast og refleksblink Sjøområdene med store øyer omgitt av skjærgård brukes mye av padlere og besøkes også med fritidsbåter. Skarsfjorden er et populært hytte- og utfartsområde, og fjellene lenger nord på Rebbenesøya er også attraktive turmål. Turbinplasseringene øst i planområdet tilsier at støy ved bebyggelsen kan komme over anbefalte grenseverdier. Dette kan imidlertid unngås gjennom valg av støysvak teknologi. I driftsperioden er konsekvensgraden vurdert som liten negativ, forutsatt at anbefalt grenseverdi ved bebyggelse overholdes. Støy fra anleggsvirksomhet vil variere over tid og konsekvensgraden vurderes som liten/ ubetydelig. Konsekvensene forventes å bli størst i nærområdet rundt Måsvik og sørvestre del av Rebbenesøya. Konsekvensgraden for friluftsliv er vurdert til middels negativ for driftsfasen og liten til ubetydelig for anleggsfasen. Jord- og skogbruk Vindparken vil kun innebære et marginalt beitetap, men i anleggsfasen kan sau på beite skremmes bort. For øvrig gir tiltaket inntekter til gårdbrukeren og bedre tilgjengelighet til beiteområder. Samlet sett vurderes derfor konsekvensgraden som liten positiv for driftsfasen og liten negativ for anleggsfasen. Ising og iskasting Ising og iskasting vil forekomme så sjelden at konsekvensgraden vurderes som ubetydelig. Lite bebyggelse i området tilsier at sårbarheten i forhold til skyggekast er beskjeden og konsekvensgraden er derfor satt til liten negativ. Et lite antall turbiner tilsier at omfanget av refleksblink blir lite og konsekvensene ubetydelige.

7 Andre samfunnsmessige virkninger Måsvik vindpark vil bidra til: At det lokale kraftnettet og telekommunikasjonsnettet rustes opp. Det fører til bedre lokal kraftforsyning, hurtigere bredbåndstilknytning og bedre mobildekning Sikre økt sysselsetting i regionen Årlig CO 2 reduksjon på 21 tusen tonn, tilsvarende tretten prosent av Tromsø kommunes totale årlige klimagassutslipp (basert på Statistisk Sentralbyrås tall for 2005) Videre saksgang Planprosessen videre omfatter behandling av konsesjonssøknad (ansvarlig myndighet: NVE) og reguleringsplanforslag (ansvarlig myndighet: Tromsø kommune). NVE har ansvaret for å godkjenne konsekvensutredningen og koordinere/ samkjøre saksbehandlingsprosessene. Prosessen omfatter: Folkemøte og møte med lokal og regional forvaltning Høring av konsesjonssøknad, reguleringsplanforslag og konsekvensutredning Eventuelle krav om tilleggsutredninger Sluttbefaring Ytterligere tilleggsopplysninger? Godkjenning av konsekvensutredning NVE sluttebehandler konsesjonssøknad Tromsø kommune behandler forslag til reguleringsplan Konsesjonsvedtak/Reguleringsvedtak Eventuell investeringsbeslutning Eventuell utbygging Ytterligere informasjon: Konsesjonssøknad med forslag til reguleringsplan og konsekvensutredning vil være tilgjengelig på internett hos Troms Kraft og NVE: eller Kontaktinformasjon: Spørsmål vedrørende prosjektet kan rettes til: Troms Kraft Produksjon AS 9291 Tromsø Kont.pers.: Ronald Hardersen Telefonnr: E-post: Ronald.Hardersen@tromskraft.no Spørsmål om konsekvensutredningen kan og rettes til: SWECO Grøner AS Postboks Tromsø Kont.pers Harald Storås Telefonnr: E-post: harald.storas@sweco.no Spørsmål vedrørende saksbehandlingen av konsesjonssøknaden kan rettes til: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Telefonnr: E-post: nve@nve.no Spørsmål vedrørende saksbehandlingen av forslag til reguleringsplan kan rettes til: Tromsø kommune, Byutvikling Rådhuset 9299 Tromsø Informasjonsekspedisjonen, byutvikling Telefonnr:

8 Måsvik vindparks nøkkeldata Vindparken Antall vindturbiner Inntil 5 stk Maksimal samlet installert.effekt 15 MW Årlig forventet produksjon (18 MW) 40 GWh Båndlagt areal (planområdet) daa Opparbeidet areal daa Vindturbiner Installert effekt 2 3 MW Navhøyde m Rotordiameter m Rotasjonshastighet (forventet maksimum) rpm Arealbeslag fundament (forventet) 0,04 daa Internveier Veilengde 3,5-4 km Veibanens bredde / arealbeslag 4,0 m / daa Veiskulders bredde / arealbeslag 0,5 m / 4 daa Veigrøft bredde / arealbeslag 2,5 m /18-20 daa Oppstillingsplasser ved vindturbinene Bredde / lengde 30 / 50 m Arealbeslag per turbin 1,5 daa Antall Inntil 5 stk Sevicebygg Grunnflate m 2 Etasjer 1-2 stk Boenheter 1 stk Riggområde Arealbeslag 5 daa Samlet direkte arealbeslag daa