Planteimportprosjektet 2017

Transkript

1 Planteimportprosjektet 2017 Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt om planteimportører etterlever importregelverket 1

2 Innhold Kapittel 1. Sammendrag... 3 Kapittel 2. Bakgrunn og gjennomføring Bakgrunn og formål Målsetninger Effektmål og resultatmål Prosjektorganisering Lovgrunnlaget Målgruppe Gjennomføring... 6 Kapittel 3. Resultater Gjennomførte tilsyn Hovedresultat Mottakskontrollen (kravpunkt 1 4) Melderutiner Kompetanse Omsetning eller bruk av importerte varer Kapittel 4. Vurdering av resultater Vurdering av avvik og virkemiddelbruk Resultatmål for prosjektet Effektmål for prosjektet Virkemiddelbruk Kapittel 5. Konklusjon og anbefaling Konklusjon Anbefaling Vedlegg 1 Virksomheter det er ført tilsyn med i prosjektet Vedlegg 2 Eksempel på mottakskontrollskjema 2

3 Kapittel 1. Sammendrag I mars 2016 kom det endringer i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Endringene gjaldt krav til mottakskontroll i de spesielle bestemmelsene ved import av planter og andre smittebærende emner. Mandatet til tilsynsprosjektet var å kontrollere om importørene av planter og plantemateriale har tatt sitt ansvar og etterlever de nye importbestemmelsene. Tilsynsprosjektet ble gjennomført i regionene Stor Oslo, Øst, Sør og Vest og Midt. Det ble gjennomført intern opplæring av inspektørene for å sikre et mest mulig enhetlig tilsyn i prosjektet. I løpet av prosjektet ble det ført tilsyn med 265 importører av sertifikatpliktige planter, potet og tre. Totalt ble det gjennomført 291 inspeksjoner. Resultater fra disse inspeksjonene viser at mange virksomheter ikke gjennomfører en tilfredsstillende kontroll av importsendingene. Hovedfunn: 68% av importørene hadde ett eller flere brudd på regelverket. 58% av importørene hadde mangler relatert til mottakskontrollen. 25% av importørene hadde mangler relatert til kompetanse. 4% av importørene hadde mangler relatert til melderutiner. Manglene med mottakskontrollen (dokumentkontroll, identitetskontroll og fysisk kontroll) var i hovedsak at importørene ikke hadde avklart ansvarsforholdet mellom seg og mottakskontrolløren, manglende kunnskap om hvilke krav som stilles til plantesunnhetssertifikat og de tilhørende dokumentene til sendingen, at sendingens innhold ikke ble kontrollert opp mot plantesunnhetssertifikatet og manglende kjennskap til karanteneskadegjørere. Årsakene til manglende kompetanse var i hovedsak mangelfull kunnskap om regelverk og karanteneskadegjørere. Årsakene til brudd på melderutinene var i hovedsak at sendingen var meldt ankommet før sendingen var kommet fram til mottaksstedet, eller at sendingen stod på mottaksstedet uten at det var gjennomført mottakskontroll. Mattilsynet ser alvorlig på at så mange av importørene ikke gjennomfører en tilfredsstillende kontroll av importsendingen. Mattilsynet ser samtidig at flere av importørene har tatt ansvar for å etterleve de nye importbestemmelsene. Det begrunnes med at flere importører har deltatt på kurs arrangert av Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) om mottakskontroll av importsendinger. Mattilsynet deltar med veiledning om regelverket på disse kursene. Importørene må øke sin kunnskap om regelverkskrav og karanteneskadegjørere. Mattilsynet skal bidra med veiledning i kombinasjon med tilsyn. 3

4 Kapittel 2. Bakgrunn og gjennomføring 2.1. Bakgrunn og formål Bakgrunnen for dette nasjonale tilsynsprosjektet var endringene i de spesielle bestemmelsene ved import av planter og andre smittebærende emner i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (heretter: forskrift om plantehelse), som trådte i kraft i mars Viktige elementer i endringene er registreringsplikt for importører og mottakskontrollører og melding av sendinger, importørens egenkontroll av sertifikat og sending (mottakskontroll), inkludert krav til mottakskontrollør. Betingelser for bruk av samlesertifikater og oppdeling av sendinger samt importørenes ansvar for å hindre introduksjon av karanteneskadegjørere ble også tydeliggjort. Mottakskontroll er kontroll av en importsending som skal utføres av importør før sendingen kan frigis av Mattilsynet. Mottakskontrollen omfatter både dokumentkontroll (sjekke at plantesunnhetssertifikatet er riktig utfylt), identitetskontroll (at det er samsvar mellom sertifikat og sending) og fysisk kontroll (undersøke om det er planteskadegjørere på plantene). Mottakskontrollør er en virksomhet som etter avtale med importør utfører mottakskontrollen for importøren. En mottakskontrollør må være registrert hos Mattilsynet (jf. 7 i forskrift om plantehelse). Samlesertifikat er plantesunnhetssertifikat som inneholder varer til flere importører (vareeiere). Med bakgrunn i regelverksendringen ble region Øst i BDS gitt i oppdrag å planlegge og lede gjennomføringen av dette nasjonale tilsynsprosjektet. Formålet var å undersøke om importørene har tatt ansvar og etterlever de nye importbestemmelsene. 2.2 Målsetninger Prosjektet skal se om importørene har god nok mottakskontroll og kompetanse om regelverk og planteskadegjørere. En god mottakskontroll og riktig kompetanse sikrer en god barriere mot innførsel av karanteneskadegjørere Effektmål og resultatmål Samfunnsoppdraget til Mattilsynet er å arbeide for å fremme god helse hos planter. Dette prosjektet skal bidra til at Mattilsynet når dette målet gjennom å føre inspeksjon, veilede, informere, kommunisere og dele kunnskap med importører av sertifikatpliktige planter, potet og trevirke Effektmål Prosjektet skal bidra til følgende effektmål for importører av planter, potet og trevirke: 4

5 Bidra til å øke kompetanse om og etterlevelse av regelverk og regulerte planteskadegjørere hos importør. Bidra til at importører, av sertifikatpliktige planter, tre og potet, etablerer rutiner for og gjennomfører en mottakskontroll som øker barrieren for innførsel av regulerte planteskadegjørere til Norge. Bidra til at importører melder om sertifikatpliktige sendinger når mottakskontrollen er utført på en riktig måte. Prosjektet skal bidra til følgende effektmål for Mattilsynet: Bidra til at vi gjennom tilstrekkelig med kompetanse, og riktig virkemiddelbruk, utfører et enhetlig tilsyn med import av planter og andre smittebærende emner. Bidra til kunnskap om importører av sertifikatpliktige planter, potet og trevirke som kan danne et grunnlag for tilsynsprioriteringer med importsendinger. Bidra til mer enhetlig og effektivt tilsyn med import av sertifikatpliktige planter, potet og trevirke Resultatmål Det skal gjennomføres minst 300 inspeksjoner hos importører av sertifikatpliktige planter, potet og trevirke. Importører omfatter alle reelle importører (vareeiere) på et sertifikat, og ikke bare første mottaker som utløser frigivelsen av importsendingen. Det skal gjennomføres kommunikasjonstiltak i media i forkant og etterkant av prosjektet Bransjen skal gjøres kjent med tilsynsprosjektet og involveres i en dialog om prosjektet Utarbeide et effektivt tilsynsverktøy, som også kan brukes som et verktøy etter prosjektets slutt. Kalibreringssamling for inspektører før oppstart Utarbeide en sluttrapport med konklusjoner og anbefalinger Utarbeide en evalueringsrapport for prosjektet, etter prosjektets slutt 2.4. Prosjektorganisering Styringsgruppe: Avdelingsdirektør Hilde Bremnes (til og med april) deretter avdelingsdirektør Karen Johanne Baalsrud Seksjonssjef Are Tømmerberg Sletta Regiondirektør Wenche Aamodt Furuseth Prosjektgruppe: Prosjektleder Asle Michael Fremgård fra region Øst Ragnhild Ulsaker fra region Midt Anne Birgitte Skibnes fra region Sør og Vest Orlando Gonzalez Barrientos fra region Stor Oslo Anne Kari Kroken fra region Øst Tor Villanger Tvedt fra region Øst (frem til mai) Øivind Gaden fra region Øst Kåre Willumsen, Hovedkontoret Referansegruppe: 5

6 Rådgiver May Lise Eriksen fra hovedkontoret Interregionalt fagforum planter og innsatsvarer 2.5. Lovgrunnlaget Lov 19.desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) FOR Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere FOR Forskrift om tiltak mot Phytophtora ramorum (Werres et al., 2001) 2.6. Målgruppe Målgruppen var importører av sertifikatpliktige planter, potet og trevirke Gjennomføring Tilsynene ble gjennomført som inspeksjon. Det ble gjennomført både varslet og uvarslet inspeksjon. Inspeksjonen tok utgangspunkt i en konkret importsending. I de tilfellene inspeksjonen ble utført som tilsyn med vareparti, ble inspeksjonen gjennomført etter at sendingen var meldt ankommet i skjematjenesten, men før sendingen var frigitt. Det ble gjort for å kunne kontrollere at importøren hadde gjennomført mottakskontrollen før han hadde meldt sendingen ankommet. For enhetlig gjennomføring av tilsynet ble det plukket ut 7 krav fra forskrift om plantehelse. Disse kravene, hjemlet i paragrafer i forskrift om plantehelse, ble satt opp som kravpunkter: 1. Mottakskontroll av importsendinger Importørenes ansvar 2. Mottakskontroll av importsendinger Dokumentkontroll 3. Mottakskontroll av importsendinger Identitetskontroll 4. Mottakskontroll av importsendinger Fysisk kontroll 5. Melding om mottakskontroll av importsendinger 6. Kompetanse om mottakskontroll 7. Vilkår for omsetning eller bruk av importerte planter (frivillig) Kravpunkt er spesifikke krav i forskrift som er hjemlet i paragrafer. Kravene i dette prosjektet var i hovedsak avgrenset til å gjelde forhold ved virksomhetenes plikt til å gjennomføre mottakskontroll av sertifikatpliktige sendinger. Det ble gjennomført inspeksjon av importører i regionene Midt, Sør og Vest, Øst og Stor Oslo. Kapittel 3. Resultater Alle resultatene i dette prosjektet er basert på om virksomhetene ved inspeksjon hadde oppfylt de angitte kravpunktene beskrevet i kap. 2.7 eller ikke. Til hvert kravpunkt ble det ved tilsynet gjort en observasjon. Dersom virksomheten hadde oppfylt kravet er observasjonen betegnet med ingen merknad. Betegnelsen ikke tilfredsstillende betyr at det er observert at virksomheten ikke hadde oppfylt kravet, altså at det var et brudd på regelverket. Det ble ikke avdekket systematiske forskjeller mellom virksomhetene som importerte de ulike varegruppene, og resultatene er derfor framstilt samlet for alle virksomhetene 6

7 3.1. Gjennomførte tilsyn Det ble i prosjektet totalt gjennomført 291 tilsyn hos 265 virksomheter. Av disse var 246 importører av planter og plantemateriale, 15 potetimportører, 2 importører av trevirke, og 2 registrerte mottakskontrollører. Dette utgjør ca, 50 % av de virksomhetene som var registrert som kommersielle importører i prosjektperioden. I prosjektet er det prioritert å føre tilsyn med de importørene som står for den største andelen av importen. Bildet til høyre viser cc traller med importerte planter klare for mottakskontroll 3.2. Hovedresultat Hovedresultatet er at 179 av 265 virksomheter, altså 68%, hadde ett eller flere brudd på regelverket i forhold til de syv kravpunktene som ble kontrollert, jfr. figur 1. Figur 1 Antall virksomheter med og uten brudd på regelverket av totalt 265 virksomheter Ant virksomheter med brudd på regelverk Ant virksomheter uten brudd på regelverk Hvordan disse bruddene på regelverket fordeler seg på de ulike kravpunktene omhandles videre i dette resultatkapitlet. 7

8 3.3. Mottakskontrollen (kravpunkt 1 4) 153 virksomheter, altså 58%, hadde en eller flere mangler med sin mottakskontroll, jfr figur 2. Figur 3 viser hvordan de ulike bruddene fordeler seg på dokumentkontroll, identitetskontroll og fysisk kontroll, samt om importørene var bevisst sitt ansvar for de ulike delene av mottakskontrollen. Figur 2 Antall virksomheter med og uten avvik med sin mottakskontroll av totalt 265 virksomheter. 111 Ikke tilfredstillende Ikke vurdert 153 Ingen merknad 1 Figur 3 Fordelingen av mangler på de ulike delene av mottakskontrollen hos 265 virksomheter. Importørens ansvar Dokumentkontroll Identitetskontroll Fysisk kontroll Summen av virksomheter i figur 3 er høyere enn 265. Det er fordi flere virksomheter har brudd på flere kravpunkt. Importørens ansvar 24 importører, altså 9%, hadde ikke definert og konkretisert ansvarsforholdet mellom seg, som importør, og mottakskontrollør. Observasjonene viste at det særlig var to mangler som ble avdekket: Det var uklart hvem som utførte de ulike delene av mottakskontrollen 8

9 Det forelå ikke skriftlig avtale i de tilfeller der ansvaret var definert Dokumentkontroll 129 importører, altså 49% hadde mangler ved sin dokumentkontroll. Observasjonene viser at dette i hovedsak skyldes manglende kompetanse om spesifikke krav stilt i regelverket hos de ansvarlige for dokumentkontrollen. Dette omfattet: Manglende kunnskap om hvilke varer som krever sunnhetssertifikat Manglende kunnskap om hvordan sunnhetssertifikatene skal være utfylt Manglende kunnskap om hvilke tilleggserklæringer som kreves for enkelte varer som er nevnt i vedlegg 4A i forskrift om plantehelse Manglende kunnskap om dokumentkontroll generelt Manglende skriftlige avtaler om ansvaret for å gjennomføre dokumentkontroll Det var 70 virksomheter, altså 26%, som hadde mangler relatert til tilleggserklæringer, og 53 virksomheter, altså 20% relatert til dokumentkontroll generelt. Avvik med hensyn til avtaler om ansvaret for å gjennomføre dokumentkontroll ble avdekket hos 6 virksomheter, altså 2%. Identitetskontroll 9 importører, altså 3%, hadde mangler knyttet til identitetskontrollen. Observasjonene viste at sendingene ble kontrollert opp mot faktura og ikke mot sertifikatene og de bekreftede vedleggene til sertifikatene. Fysisk kontroll 22 importører, altså 8%, hadde mangler knyttet til den fysiske kontrollen. Manglene var knyttet til følgende forhold: Importørene hadde ikke et bevisst fokus på karanteneskadegjørere under gjennomføringen av mottakskontrollen. De kontrollerte sendingene først og fremst med tanke på kvalitetsskadegjørere Manglende kunnskap om hvilke aktuelle karanteneskadegjørere som kunne forekomme på de importerte plantene Manglende kunnskap om tegn og symptomer på karanteneskadegjørere Manglende kjennskap til hvilke planteslag som har høy risiko for å ha med seg karanteneskadegjørerne. Manglende kunnskap om planter som er forbudt å importere. Den fysiske kontrollen var i noen tilfeller ikke gjennomført, eller den var bare delvis gjennomført. Karanteneskadegjørere er planteskadegjørere (virus, sopp, insekter og bakterier) som er vanskelig å bekjempe og som kan gi store skader i planteproduksjon, skog, grøntanlegg og natur dersom de blir etablert og sprer seg. De er listet i vedlegg 1 og 2 i forskrift om plantehelse. 9

10 3.4. Melderutiner 11 importører, altså 4%, hadde ikke tilfredsstillende melderutiner til Mattilsynet, jfr figur 4. Noen av importørene hadde meldt sendingen ankommet før sendingen var kommet fram til mottaksstedet. I andre tilfeller ble det avdekket at sendingen stod på mottaksstedet uten at det var gjennomført mottakskontroll til tross for at sendingen var bekreftet ankommet. Det ble også avdekket mangelfull mottakskontroll. Figur 4 Figuren viser en oversikt antall importører som ikke hadde tilfredsstillende melderutiner og de som hadde tilfredsstillende melderutiner, hos 265 importører. Hos to av virksomhetene ble melderutiner ikke vurdert Ikke tilfredstillende ikke vurdert Ingen merknad Kompetanse 65 importører, altså 25%, hadde ikke tilfredsstillende kompetanse, jfr figur 5. Vurdering av kompetanse er å ha nødvendig kjennskap til aktuelt regelverk og aktuelle skadegjørere. Observasjonene viste at importørene manglet nødvendig kjennskap til aktuelt regelverk og aktuelle skadegjørere. Figur 5 Figuren viser en oversikt antall importører som ikke hadde tilfredsstillende kompetanse og de som hadde tilfredsstillende kompetanse, hos 265 importører. Hos to av virksomhetene ble kompetanse ikke vurdert. 10

11 65 Ikke tilfredstillende Ingen merknad Omsetning eller bruk av importerte varer 6 av de 32 inspiserte importørene, altså 19%, hadde tatt i bruk varene før de var frigitt av Mattilsynet, jfr figur 6. Observasjonene viste at i alle tilfellene gjaldt det bare deler av sendingen. Noen av importørene hadde tatt sendingen i bruk før de visste om sendingen faktisk var frigitt. Figur 6 Figuren viser en oversikt over antall importører som hadde tatt i bruk varene før de var frigitt, og antall som ikke hadde tatt i bruk varene før de var frigitt hos 32 importører. 6 Ikke tilfredstillende Ingen merknad 26 Kapittel 4. Vurdering av resultater 4.1. Vurdering av avvik og virkemiddelbruk I dette kapitlet gjøres en vurdering av resultatene fra tilsynene, resultatmålene og effektmålene. Det er også en vurdering av virkemiddelbruk. 11

12 4.1.1 Hovedresultat Importøren er ansvarlig for at kontrollen med importsendinger utføres i tråd med kravene i kap V i forskrift om plantehelse. Hele 68% av virksomhetene hadde ett eller flere brudd på regelverket. Det viser at mange virksomheter ikke gjennomfører en tilfredsstillende mottakskontroll. Under ser vi mer på detaljene i de observerte bruddene Importørens ansvar Importørenes viktigste tiltak for å hindre innførsel av planteskadegjørere med importerte planter er å sørge for en god mottakskontroll. Importøren er ansvarlig for at mottakskontrollen med en importsending er i tråd med krav i regelverket. Regelverket gir importøren anledning til å sette bort gjennomføringen av hele eller deler av kontrollen med importsendingen til en mottakskontrollør, men da skal importøren og mottakskontrolløren ha en skriftlig avtale som beskriver ansvarsfordeling og kommunikasjon. I løpet av tilsynsprosjektet ble det avdekket at mange importører ikke viste at de hadde ansvaret for dokumentkontrollen. Flere importører har trodd at speditøren utførte dokumentkontrollen. Det har også tidligere vært avtaler mellom speditør og importør, men disse har ikke tydelig beskrevet ansvarsforholdet dem imellom slik det nå er krav til. Dette har blitt klart for flere av importørene i løpet av tilsynsprosjektet, som har revidert sine avtaler med speditør. Samlesertifikatordningen ble videreført i de nye bestemmelsene, men plikten til å gjennomføre mottakskontroll for alle importørene på samlesertifikat ble først forskriftsfestet i Det betyr at alle som importerer sertifikatpliktige planter og andre smittebærende emner har plikt til å gjennomføre mottakskontroll. En av ti importører hadde ikke tilfredsstillende avtaler med mottakskontrollører. De observasjonene vi så var at avtalene ikke var presise nok eller ikke oppdatert. Det var også tilfeller hvor det ikke var avtaler. Det er importørens ansvar å sikre at disse avtalene er oppdaterte, og at avtaleparten utfører kontrollen i tråd med krav i regelverket. Importørene bør se på sine avtaler og sikre at de ivaretar importørens ansvar, som er å sikre at ansvarsfordelingen mellom importør og mottakskontrollør framgår klart og tydelig i en skriftlig avtale Dokumentkontroll Importøren er ansvarlig for å kontrollere at dokumentene, som følger sendingen, er i tråd med kravene i regelverket. I korte trekk er dokumentkontrollen å sjekke at plantesunnhetssertifikat, inkl vedlegg, er riktig utfylt, stempla og underskrevet av plantehelsemyndigheten i avsenderlandet. Halvparten av virksomhetene hadde ikke gjennomført dokumentkontrollen i tråd med regelverket. 12

13 Det var oftest mangler knytta til vedlegg til plantesunnhetssertifikatet, som ikke var stempla og underskrevet, og krav til utfylling av tilleggserklæringene. Importørene er lite kjent med hvilke krav i regelverket, som regulerer plantesunnhetssertifikat. Særlig bruk av vedlegg 4A i forskrift om plantehelse for å sjekke at kravene til tilleggserklæring er riktig oppfylt. Importørene må se på sine rutiner for dokumentkontroll og sikre at de sjekker dokumentene i tråd med de krav som gjelder. Importørene kan for eksempel ha en sjekkliste som viser hva en må se etter for å kontrollere at dokumentene er i tråd med regelverket. Bildet til høyre viser malen for et plantesunnhetssertifikat Identitetskontroll Importører har ansvar for å kontrollere at sendingens innhold samsvarer med det som er angitt i plantesunnhetssertifikatet. 3% av importørene gjennomførte ikke en tilfredsstillende identitetskontroll. I disse tilfellene ble sendingens innhold, antall og arter, sjekket opp mot faktura, og ikke plantesunnhetssertifikatet. Det er ingen garanti for at plantene som står oppført på faktura er kontrollert med tanke på eksport til Norge. Faktura kan kun brukes hvis den er stemplet og underskrevet av eksportlandets plantehelsemyndighet, og er en del av plantesunnhetssertifikatet. Det var få importører med brudd på dette kravet. Importørene må sikre seg at de som gjennomfører identitetskontrollen kjenner til at vedlegg til plantesunnhetssertifikatet skal være stemplet og signert, på lik linje som plantesunnhetssertifikatet Fysisk kontroll Importøren har ansvar for å kontrollere at sendingen er fri for karanteneskadegjørere, og ikke inneholder forbudte planter. Omtrent en av ti importører gjennomførte en for dårlig fysisk kontroll av sendingen. Importørene hadde liten eller ingen kjennskap til hvilke karanteneskadegjørerne som kunne ha fulgt med importsendingen, og hva som er forbudte planter. Det var også liten kunnskap om hvilke planteslag (les risikokulturer) som var vertsplanter for de ulike karanteneskadegjørerne. 13

14 Riktig kunnskap om karanteneskadegjørere og hvilke planteslag som er vertsplanter er avgjørende for å hindre innførsel og spredning av karanteneskadegjørere. At omtrent en av ti importører mangler slik kunnskap utgjør en økt fare for innførsel av karanteneskadegjørere og forbudte planter. Importørene må øke sin kunnskap om krav i regelverket og karanteneskadegjørere. I løpet av 2017 er Mattilsynet kjent med at bransjen har tatt tak for å øke sin kompetanse. Mange har deltatt på kurs om mottakskontroll arrangert av Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) på Ås. Bildet til høyre viser planter som er tatt ut av cc trallen for fysisk kontroll Melderutiner Importøren har ansvar for å melde fra til Mattilsynet når mottakskontrollen av importsendingen er gjennomført. Kontrollen består av dokumentkontroll, identitetskontroll og fysisk kontroll. Alle som mottar sertifikatpliktige sendinger skal gjennomføre slik kontroll. På samlesertifikat er det første mottaker som har plikt å melde fra til Mattilsynet når kontrollen av importsendingen er gjennomført. Alle andre mottakere, som importerer varer på samlesertifikat, skal likevel gjennomføre en mottakskontroll av sin del av importsendingen, og melde ifra til Mattilsynet dersom avvik oppdages. 4 % av importørene hadde feil på sine melderutiner. Noen av importørene hadde meldt sendingen ankommet før sendingen var kommet fram til mottaksstedet. I andre tilfeller ble det avdekket at sendingen stod på mottaksstedet, men ikke gjennomført kontroll av sendingen. Importøren må sikre seg at meldingen om at sendingen er ankommet gjøres først når importøren har gjennomført mottakskontrollen Kompetanse Importøren er ansvarlig for at alle som gjennomfører kontroll av importerte planter har nødvendig kompetanse. Kompetanse er i dette tilfelle kjennskap til aktuelt regelverk, og kunnskap om relevante karanteneskadegjørere. Hver fjerde importør hadde ikke nødvendig kompetanse for å gjennomføre en tilfredsstillende kontroll av importerte planter. Manglende kjennskap til regelverkskrav, spesielt krav knyttet til 14

15 tilleggserklæringer på plantesunnhetssertifikatet, og kunnskap om karanteneskadegjørere var gjennomgående. Alle importørene ser etter om det er noe unormalt ved plantene ved mottakskontrollen. I de fleste tilfellene dreier dette seg om kvalitet. I de tilfellene der importørene ikke hadde nødvendig kunnskap om karanteneskadegjørere, manglet det en bevissthet om hvilke karanteneskadegjørere de skal ha oppmerksomhet på ved mottakskontrollen. Å gjøre en mottakskontroll uten at en vet hvilke skadegjørere og symptomer en leter etter øker risikoen for at en ikke oppdager et eventuelt angrep og dermed sannsynligheten for å få inn uønskede planteskadegjørere. Importørene må øke sin kunnskap om krav i regelverket og karanteneskadegjørere, som omtalt under kapittel Omsetning eller bruk av importerte varer Før varene i en sending er frigitt av Mattilsynet, skal importøren holde sendingen med sertifikatpliktige varer samlet på en forsvarlig måte for å hindre spredning av planteskadegjørere. Varene kan ikke omsettes eller brukes før de er frigitt av Mattilsynet. Mattilsynet erfarer fra tid til annen at importører tar i bruk importerte planter før de er frigitt av Mattilsynet. Selv om tallgrunnlaget er lavt, kun 32 importører ble kontrollert for dette, underbygger resultatet Mattilsynets erfaring. Det var seks virksomheter som hadde disponert deler av sendingen før den var frigitt eller før de visste om sendingen faktisk var frigitt. Avvikene skyldtes mangel på gode rutiner eller etterlevelse av disse Resultatmål for prosjektet Det ble gjennomført 291 inspeksjoner hos importører av sertifikatpliktige planter, potet og trevirke. I forkant av prosjektet ble bransjen informert om tilsynsprosjektet via Gartneryrket og i Norsk Frukt & Bær. Bransjen ble involvert via strategisk plantehelseforum høst Det kan det være at vi ikke har nådd alle importører med vår informasjon. Det ble utarbeidet et tilsynsverktøy som også kan brukes i ettertid av prosjektet. Det er en kravpunktmal og veileder til kravpunktmal. Før tilsynsperioden ble det gjennomført en intern opplæring tilpassa prosjektet. Her ble inspektørene informert om prosjektet Effektmål for prosjektet Bransjen Bransjen ble involvert i forkant av tilsynene. Sammen med kommunikasjonstiltakene, og inspeksjonene, har dette bidratt til å bevisstgjøre importørene om regelverk og karanteneskadegjørere. Flere virksomheter har på eget initiativ fått i stand og deltatt på kurs om importkontroll. 15

16 Det ble utarbeidet en folder «Slik utfører du mottakskontroll», som beskriver hva en importkontroll består av. Det er også utarbeidet en mal for avtaleforslag mellom importør og mottakskontrollør. Det er også startet på en veileder om tilleggserklæring. Dette har bidratt til at importørene har forutsetning for å etablere gode rutiner for gjennomføring av mottakskontroll, og melderutiner Mattilsynet: Tilsynsverktøyet, og kalibreringssamlingen, har bidratt til en enhetlig måte å gjennomføre importtilsyn. Felles kravpunktmal, veileder til kravpunktmal, beskrivelse av virkemiddelbruk, forslag til hjelpetekster og intern opplæring var tiltak for å sikre effektivt tilsyn, som også bidro til økt enhetlig tilsyn. Dette er verktøy som kan brukes videre etter prosjektperioden. Inspeksjonene og resultatet fra tilsynsprosjektet har gitt økt kunnskap om bransjen. Denne kunnskapen er et godt grunnlag for risikovurdering av tilsynet med importører. 4.4 Virkemiddelbruk Tilsynsverktøyet, som ble utarbeidet i forbindelse med tilsynsprosjektet, har satt fokus på en enhetlig måte å gjennomføre importtilsyn. Felles kravpunktmal, veileder til kravpunktmal, beskrivelse av virkemiddelbruk, forslag til hjelpetekster og intern opplæring var tiltak for å sikre enhetlig tilsyn og virkemiddelbruk. Det ble gitt 231 varsler om vedtak. Vedtak ble gitt i 187 tilfeller. Det ble gitt 5 vedtak uten forhåndsvarsel (hastevedtak). Påpeking av plikt ble gitt i 7 tilfeller. Tilsynsprosjektet har bidratt til økt kunnskap om bransjen, og tilsynsverktøyet kan brukes videre etter prosjektperioden. Kapittel 5. Konklusjon og anbefaling 5.1 Konklusjon Mange importører gjennomfører mottakskontroll av sertifikatpliktige sendinger, men det er fortsatt en betydelig del av importørene som mangler kompetanse om aktuelt regelverk og karanteneskadegjørere. Det er enhver virksomhet sitt ansvar å holde seg oppdatert på relevant regelverk. Vi fant flest brudd på hvordan importørene gjennomfører dokumentkontrollen av plantesunnhetssertifikatet, og manglende fokus på karanteneskadegjørere, symptomer og vertsplanter i den fysiske kontrollen. Resultatene viser at importørenes kontroll, slik den utføres i dag, utgjør en risiko for å få inn karanteneskadegjørere og forbudte planter. Dette underbygges av at hver fjerde importør ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om relevant regelverk og karanteneskadegjørere. Selv om det ble funnet en del brudd på regelverket er Mattilsynets oppfatning at mange importører har tatt ansvar for å etterleve de nye importbestemmelsene. Mange importører har deltatt på kurs om mottakskontroll av importsendinger, arrangert blant annet av Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO). Mattilsynet deltar på disse kursene med veiledning om regelverket. I tillegg så vi at flere importører ble mer bevisst sitt ansvar i løpet av prosjektperioden. Vi har også sett at flere importører har endret sine rutiner som følge av dette prosjektet. 16

17 5.2 Anbefaling Importør er ansvarlig for å sikre at de sendingene som importeres ikke har med karanteneskadegjørere, ulovlige planter eller planter som ikke er kontrollert. Importørene må derfor ha god kunnskap om importbestemmelsene i forskrift om plantehelse, og karanteneskadegjørere listet i vedlegg 1 og 2 i samme forskrift. Importører av planter må øke sin kunnskap om aktuelt regelverk, karanteneskadegjørere, vertplanter og symptomer. De importørene, som har satt bort deler eller hele mottakskontrollen, må sørge for at de har oppdaterte skriftlige avtaler med sin mottakskontrollør, som sikrer at ansvarsfordeling og kommunikasjon er tydelig beskrevet. Se vedlegg 2 for ett eksempel på en slik avtale. Mattilsynet skal føre tilsyn og fatte nødvendige vedtak, samt veilede om regelverket. En kombinasjon av tilsyn og veiledning vurderes som hensiktsmessig for å oppnå at importørene selv tar ansvaret for egen import. Erfaringene fra dette tilsynsprosjektet er at bransjen lytter til vår informasjon, og tar nødvendig ansvar for å øke egen kompetanse om regelverk og karanteneskadegjørere. Ut fra dette bør Mattilsynet utarbeide eller revidere relevante veiledere, som gjør importør i stand til å forstå og etterleve regelverket. Eksempler på aktuelle veiledere: Krav til tilleggserklæring Krav til internkontroll Billedmateriell og informasjon om karanteneskadegjørere og vertplanter, for eksempel en faktaside på mattilsynet.no. Mattilsynet ( har i forbindelse med dette tilsynsprosjektet laget en brosjyre som gir en oversikt over hvordan mottakskontrollen gjennomføres; «Slik utfører du mottakskontrollen». Mattilsynet bør lage en videoveileder med utgangspunkt i denne. I dette prosjektet var det på forhånd bestemt hvordan funn av avvik skulle følges opp forvaltningsmessig, og det førte til en stor grad av enhetlig virkemiddelbruk. Gjennomføringen av tilsynene ble også i stor grad styrt. Det har bidratt til enhetlig tilsyn. Mattilsynet kan videreutvikle denne metoden og danne grunnlaget for framtidig tilsyn med importører. Dette bør kunne kombineres med stikkprøvekontroll for å verifisere importørenes kontroll av plantene. For å sikre enhetlig tilsyn må Mattilsynet utarbeide en intern retningslinje for utøvelse av dette tilsynet. 17

18 Vedlegg 1 Liste over de importørene det er ført tilsyn med i tilsynsprosjektet Virksomhet ABC RÅHOLT BLOMSTER AS AMUNDSEN BLOMSTER HAGESENTER AS ANDERS AUGESTAD AS ANDRAAB NORWAY ANDREASSEN BLOMSTER AS ANEMONE BLOMSTER AS AQUILA AS ASIA ENGROS AS ASKØY HAGESENTER AS ASLAK LJONE ASTORIA HAGESENTER AS BAKKER HOLLAND AS BALDISHOL PLANTESKOLE AS BAMA BLOMSTER TRADING AS AVD TRONDHEIM BAMA BLOMSTER TRADING AS AVD ASKER BAMA GRUPPEN AS AVD TRADING BARE BLOMSTER AS BAUHAUS NORGE KS AVD LIERSKOGEN BAUHAUS VESTBY BERGE GARD OG GARTNERI Anne Grete Berge BERGTUN DRIFT ANS BJARNE JOHNSEN AS BJØRN LARSENS GARTNERI AS BLOMSTERGROSSISTEN SØR AS BLOMSTERRINGEN ENGROS AS AVD BERGEN BLOMSTERRINGEN ENGROS AS AVD TRONDHEIM BLOMSTERRINGEN ENGROS AS AVD LØRENSKOG BLOMSTERRINGEN ENGROS AS AVD VESTFOLD BLOMSTERRINGEN ENGROS AS AVD ØKERN BLOMSTERTAK AS BLOMSTERTUNET AS Bogrønt Leikvoll Gartneri og Hagesenter BOSVIK GARTNERI AS BOTOLFSEN BERNH IMPORT AS BR. WIDERØE AS BRAUT PLANTESKULE BRYNS BLOMSTER AS COOP NORGE HANDEL AS AVD COOP LOGISTIKKSENTER DALJIT HAGESENTER AS DET DANSKE GARTNERI AS DOWN TOWN HAGESENTER AS Region 18

19 DRIVSTUA GARTNERI AS DRØBAK HAGESENTER AS Dyhre Gård & Gartneri E K PLANTESALG AS E 18 HAGESENTER AS EGERSUND HAGESENTER AS EGIL JENSEN AS EIDES STAUDER EIKANGER HAGESENTER AS EKRA GARTNERI OG HAGESENTER AS ELSTØEN GARTNERI AS ELVERUM HAGESENTER AS EMMALJUNGA JORD & TORV AS FANTOFT HAGESENTER AS FEGSTAD AS FINDUS NORGE AS AVD TØNSBERG FJELD BLOMSTER ENGROS AS FLORANET AS FLORAPLANT AS FLOWERDIRECT AS FOSS HAGESENTER AS FREDLY GARTNERI AS AVD GARTNERI FREDRIKSTAD HAGESENTER AS FRITZØE ENGROS AS AVD DRAMMEN FRUKTTRE AS Funderud Gartneri FYLLINGSDALEN HAGESENTER AS G3 UNGPLANTER GARTHE HAGESENTER AS GAUPEN PLANTER V/RUNE MARSTEIN GJENNESTAD DRIFT GJERT GRAVNINGEN GRIMSTAD HAGESENTER AS GRIMSTAD PLANTESKOLE AS GRØNN LOGISTIKK AS GRØNT PARTNER AS GUTTA BLOMSTER AS GUTTAS BLOMSTER FREDRIKSTAD AS HAGELAND EDENS HAVE HAGELAND GJØVIK HAGELAND SURNADAL HAGEMILJØ FØRDE AS HAGEN GARD & GARTNERI AS HAGESENTERET HØNS N'ROSES AS HAMMER PLANTESKOLE & HAGESENTER AS 19

20 HARALD LUNDEBY HEKKPLANTER.COM HERMANSEN PLANTER AS HILDENES GARTNERI AS HOELS GARTNERI DETALJ AS HOLT GARTNERI AS HORPESTAD PLANTESALG AS HOVE PLANTESALG AS HVEBERGSMOEN POTETPAKKERI AS HÅLAND'S HAGESENTER AS IKEA SUPPLY AG ILA FENGSEL OG FORVARINGSANSTALT INGUNN SLETTEVOLD HAGESENTER AS INTERFRUKT SA J KRISTIANSENS GARTNERI AS J OLSENS ENKE HAGESENTER AS JOHNNY ENGEN JÜRGEN AMRI'S VEDLIKEHOLDSTJENESTE & PLANTESERVICE KALIMERA NORGE AS KARLSEN J GARTNERI AS KARMSUND HAGESENTER AS KARMØY HAGESENTER AS KAY GARTNERI KEBONY NORGE AS AVD PRODUKSJON SKIEN KIRKENÆR GARTNERI OG HAGESENTER INGER FRETTE KJÆR GARTNERI AS KJÆRNSRØD GARTNERI AS KLINGSHEIM HAGESENTER AS KNUPP AS AVD HADELAND KNUPP AS AVD HORTEN KNUPP AS AVD LARVIK KNUPP AS AVD NOTODDEN KNUPP AS AVD SARPSBORG KONGSBERG HAGESENTER DRIFT AS KRISTIANSAND DYREPARK AS KRÅKSTAD HAGESENTER AS KVAKESTAD PLANTESKOLE AS LANGANGEN PLANTESKOLE I WIERSDALE LARS VIKEN GARTNERI AS LUNDBERGS PLANTESKOLE AS LUNDS HAGESENTER ANNE MARIE BERG LYSSAND BLOMSTERSALG AS LYSSAND GARTNERI AS LØRENSKOG HAGESENTER AS LÅGEN POTETPAKKERI AS 20

21 MAARUD AS AVD DISENÅ MAGNE BERGERUD & SØNN AS MELLBYES PLANTESKOLE AS MESTER GRØNN AS AVD 900 HOVEDKONTORET MIDTTUN HAGESENTER AS MYRVOLD SVEN AS NANSET BLOMSTERVERKSTED AS Nelson Garden AS NORBLOMST NORGE AS NORDSTRAND HAGESENTER NORFRESH AS NORPLANT AS NØTTERØY PLANTESKOLE AS O.ESPEDAL HANDELSGARTNERI AS ODD LANGDALEN FRUKT & GRØNT EN GROS AS ODDERNES GARTNERI AS OLE MYREN GARTNERI OLSENS HANDELSGARTNERI AS OVELAND UTEMILJØ AS PEAK LANDSCAPES AS PEPPER AS PLANT SMART AS Plantasjen AS avd. Hamar PLANTASJEN KOTENG AS PLANTASJEN NORGE AS AVD ASKIM PLANTASJEN NORGE AS AVD DROTNINGSVIK PLANTASJEN NORGE AS AVD HALDEN PLANTASJEN NORGE AS AVD HØNEFOSS PLANTASJEN NORGE AS AVD JESSHEIM PLANTASJEN NORGE AS AVD KJEDEKONTOR PLANTASJEN NORGE AS AVD KONGSBERG PLANTASJEN NORGE AS AVD KRAGERØ PLANTASJEN NORGE AS AVD SANDVED PLANTASJEN NORGE AS AVD STORD PLANTASJEN NORGE AS AVD STORGATA PLANTASJEN NORGE AS AVD VINDEREN PLANTASJEN NORGE AS AVD VOLDA PLANTASJEN NORGE AS AVD ASKER PLANTASJEN NORGE AS AVD BIRKELAND PLANTASJEN NORGE AS AVD BÆRUM PLANTASJEN NORGE AS AVD FREDRIKSTAD PLANTASJEN NORGE AS AVD GJØVIK PLANTASJEN NORGE AS AVD KONGSVINGER PLANTASJEN NORGE AS AVD LANDØYA PLANTASJEN NORGE AS AVD SKEDSMO 21

22 PLANTASJEN NORGE AS AVD STORO PLANTASJEN NORGE AS AVD TELEMARKSPORTEN PLANTASJEN NORGE AS AVD TUNEJORDET PLANTASJEN NORGE AS AVD VESTBY PLANTASJEN NORGE AS AVD ÅSANE Plantasjen Norge As avd Alnabru PLANTASJEN NORGE AS AVD GRAVDAL Plantasjen Norge AS avd Holmestrand PLANTASJEN NORGE AVD SKIEN PLANTASJEN SOURCE NORGE AS AVD KONGSVINGER PLANTE DESIGN AS PLANTEBØRSEN BRØDRENE BERGEM AS PRESTFOSS HAGESENTER PRIMAFLOR AS AVD BERGEN PRIMAFLOR AS AVD HAUGESUND PRIMAFLOR AS AVD OSLO RA GARTNERI AS RAFRUKT AS RAGLAMYR HAGESENTER AS RANDESUND PLANTESKOLE REIERSØL PLANTESKOLE AS RENTOKIL INITIAL NORGE AS AVD PC 205 OSLO Ringstad planteskole og hagesenter RINO BERNTSEN ROGNALDSEN GARTNERI AS ROM HAGEMILJØ AS AVD. TØNSBERG ROSEGÅRDEN HANDLERI AS ROSNES GÅRDSDRIFT AS RUSTAD PLANTESKOLE OG PLANTESENTER AS RYKKE GARTNERI OG HAGESENTER AS RØRVIK BLOMSTER AS SAHARA AS SANDA PLANTESKOLE AS SEIM TRÆR OG PLANTER AS SELVÅG GARTNERI AS SKALLEBERG GARTNERI SKARNES HAGESENTER AS SKI AKVARIUM AS Slettevold hagesenter og planteskole SLÆTTA HAGESENTER ANS SMART BOLIG AS SOLHEIM HAGESENTER AS SOTRA HAGESENTER AS SPANNE PLANTESALG v/nils Sandvik STAUPSLIA HAGESENTER AS ERROR [MAT_EJBOrgUnit] 22

23 STEINKJER HAGESENTER AS STEINLIS HAGESENTER STEN GÅRD & GARTNERI AS STIKLESTAD HAGESENTER AS STORD HAGESENTER AS STRAND DRIFT OPPDAL AS Strand Unikorn AS SUKKE GARTNERI AS SUNFLOR FOLKVORD PLANTER SUNNHORDLAND PLANTESKULE SYRSTRAND GARTNERI AS SYVERTSENS GARTNERI AS SØDERSTRØM BLOMSTER OG HAGESENTER AS THUJA PLANET AS THUJA.NO THUSMA MARIHØNA DA AVD ELVERUM TILSETH HAGESENTER AS TITLESTAD KJETIL TOMMYS HAGE & ANLEGG AS TORHEIM GARTNERI AS TOTENPOTETER AS TREHOLT THOR ARNE TRE PRO AS TRETTETEIG GARTNERI AS TRONDHEIM FENGSEL LEIRA AVDELING TRONSHOLEN HAGESENTER AS TRYGVE TØNJUM IMPORT AS TVETENE GARTNERI AS UTENGA AS VALDRES HAGESENTER AS VASSTUN GARTNERI ORBJØRN JORDAL VEA HAGESENTER AS VEG TECH AB VEGGE GÅRD Josef Johansen VEREIDE BLOMSTER AS VESTFOLD BLOMST AS VIKANS GARTNERI AS VIKANS PRODUKSJON AS VITBANK GÅRD AS WOLD HAGEANLEGG ROAR WOLD ØDEGÅRD PLANTESALG ØDEGÅRDEN PLANTESKOLE ANS ØRVIK PLANTEMARKED AS ÅSANE HAGESENTER AS 23

24 Vedlegg 2 Melding om utført mottakskontroll Importør: Sertifikatnummer: Vi bekrefter med dette at mottakskontroll av sendingen er utført i henhold til 23b i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (forskrift om plantehelse): a) Dokumentkontroll: Sendingen er fulgt av et sertifikat og dette er i samsvar med 20 i forskrift om plantehelse og/eller forskrift om tiltak mot Phytophthora ramorum 2 til 4. b) Identitetskontroll: Innholdet i sendingen er i samsvar med det som står oppført på sertifikatet. c) Fysisk kontroll: Sendingen inneholder ingen planter eller planteskadegjørere som det er forbudt å importere, jf 16 i forskrift om plantehelse og i forskrift om tiltak mot Phytophthora ramorum. Vi har ikke oppdaget avvik under mottakskontrollen. Sendingen kan meldes for ankommet til Mattilsynet. JA Dato:... Signatur:... Utfylt skjema sendes den som har meldt sendingen inn til Mattilsynet. Sendingen tas ikke i bruk før vi har mottatt tilbakemelding om at sendingen er frigitt. 24