Søknad om tillatelse etter forurensningsloven - Installasjonsfasen på Johan Sverdrup-feltet

Transkript

1 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 12

2 Innhold 1 Innledning Aktiviteter som omfattes av søknaden Installasjonsfasen Utslipp til luft Utslipp til sjø Feltbeskrivelse Beliggenhet og lisensforhold Utbyggingsløsning Måling og rapportering av utslipp Miljøkonsekvenser Miljø og naturressurser Vanndybde og bunnforhold Vind- og strømforhold, temperatur og salinitet Bunndyrsamfunn Plankton Fiskeressurser Sjøfugl og sjøpattedyr Særlig verdifulle og sårbare områder Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 3 av 12

3 1 Innledning Johan Sverdrup Fase 1 skal bygges ut med et feltsenter bestående av fire plattformer, samt tre bunnrammer. Feltet er lokalisert i midtre del av Nordsjøen og omfatter produksjonslisensene 265, 5, 5 B og 502. Denne søknaden omhandler utslipp og bruk av kjemikaler som følger av aktiviteter knyttet til installasjon og klargjøring av feltsenteret før produksjonsoppstart. Planlagt oppstart av aktivitetene er mai 28. Produksjonsstart på Johan Sverdrup er forventet i slutten av 29. Utslipp i forbindelse med installasjon av feltinterne rørledninger og stålunderstell er beskrevet i «Søknad om utslipp i forbindelse med klargjøring av feltinterne rørledninger o.a.» datert Utslipp i forbindelse med klargjøring av eksportrørledningene vil bli beskrevet i egen søknad. Kvotepliktige utslipp vil bli omsøkt via portalen i Altinn. 2 Aktiviteter som omfattes av søknaden 2.1 Installasjonsfasen startet allerede i 25 med montering av støtteramme for forboring. Aktiviteter som omfattes av denne søknaden gjelder utslipp fra plattformdekk og boliginnretninger i perioden fra mai 28 til oppstart av produksjon seint 29. Det vil komme to mobile boliginnretninger til feltet i 28, én flytende boliginnretning (flotell) med broforbindelse til stigerørsplattformen og én oppjekkbar boliginnretning (jacktell) med broforbindelse til boreplattformen. Etter planen skal flotellet Safe Zephyrus ligge på feltet i ett år, fra mai 28 til mai 29, mens jacktellet Haven kan bli liggende på feltet i noe over 2 år, med oppstart juni 28. Toppdekket til stigerørsplattformen skal monteres våren 28 og toppdekket til boreplattformen er planlagt montert sommeren 28. For produksjonsplattformen og boligplattformen er toppdekkene planlagt montert våren Utslipp til luft Det vil bli utslipp til luft fra midlertidige dieselgeneratorer på stigerørplattformen og boreplattformen, samt fra dieselgeneratorer på flotellet og jacktellet. Etter planen skal kraft fra land anlegget koples opp til stigerørsplattformen i november 28. plattformene og jacktellet skal da drives med kraft fra land og de dieseldrevne generatorene slås av. Dieselgeneratorene skal deretter fungere som nødstrøm. Turbinen på stigerørplattformen er kun planlagt brukt til testkjøring i perioden før oppstart produksjon. Under drift skal turbinen fungere som essensiell kraftgenerator. Estimerte utslipp til luft fra forbrenning av diesel i 28 er vist i Tabell 2-1. Forventede utslipp fra planlagte aktiviteter i 29, etter at kraft fra landanlegget er koplet opp, er vist i Tabell 2-2. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 4 av 12

4 Tabell 2-1 Forventede utslipp til luft fra planlagte aktiviteter i 28. Utslippssted Kilde CO2 NOx SOx Flotell Motorer Jactell Motorer Stigerørplattform Turbin Stigerørplattform Motorer Boreplattform Motorer Totalt Tabell 2-2. Forventede utslipp til luft fra planlagte aktiviteter i 29. Utslippssted Kilde CO2 NOx SOx Flotell Motorer Jactell Motorer Stigerørplattform Turbin Stigerørplattform Motorer Boreplattform Motorer Totalt Utslipp til sjø Produksjonskjemikalier Det er ikke planlagt bruk eller utslipp av produksjonskjemikaler under installasjonsfasen. Hjelpekjemikalier Det vil bli tatt i bruk vaske- og rensemidler til rengjøring av gulvflater, dekk, o.l. Brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene forventes å biodegradere fullstendig i vannmassene. Antatt produkt til dekksvask er Microsit Polar, klassifisert som gult. For å hindre begroing i sjøvannssystemer vil det bli tilsatt hypokloritt. Fortrinnsvis skal hypokloritt genereres i klorinatorer på feltet. Dersom lokal generering faller ut, kan det også bli tatt i bruk ferdig kjemikalie (natriumhypokloritt). Natriumhypokloritt er i rød miljøkategori. Hypokloritt danner aktive klorforbindelser som oksiderer organisk materiale og desintegrerer til ioner før utslipp til sjø. Det er planlagt å ha en dosering på 2 mg/l hypokloritt i sjøvannssystemene. Forventet restkonsentrasjon av fritt klor i utløpsvannet er mellom 0,3 og 0,7 mg/l. Oversikt over forventet årlig forbruk og utslipp av kjemikaler og stoffer er vist i Tabell 2-3 og Tabell 2-4. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 5 av 12

5 Tabell 2-3. Oversikt over kjemikaler og andel stoff i grønn og gul kategori. Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk kjemikalet Utslipp kjemikalie % av stoff Forbruk stoff Utslipp stoff Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul Microsit Polar Vaskemiddel Gul Sum Tabell 2-4. Oversikt over kjemikaler og andel stoff i rød kategori. Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering Forbruk kjemikalet Utslipp kjemikalie Hypokloritt Biocid Rød 17 6 Sum 17 6 Beredskapskjemikaler Johan Sverdrup har planlagt å bruke brannskum av typen Solberg Rehealing Foam RF1-AG 1%, klassifisert i gul kategori. Det vil bli utført tester med brannskum offshore under ferdigstillelse for å kunne verifisere at brannvann- og skumsystemet kan håndtere, blande, levere og spre på en tilfredsstillende måte påkrevd mengde slukkemiddel for hydrokarbonbranner før feltsenteret kommer i drift. Brannvernsystemet vil bli testet i to perioder, på våren 29 og i løpet av tre uker i juli-august 29. Det er antatt et totalt utslipp på ca. 50 m 3 brannskum. Under testene vil brannskum og brannvann gå i overløp til sjø. Det er ikke praktisk mulighet å samle opp brannskummet. Olje i vann Det kan bli utslipp av m 3 oljeholdig vann fra maskinrommene på flotellet. Oljeholdig vann vil bli renset før utslipp til sjø. Mål for rensegrad er 5 mg/l. Jacktellet har planlagt å sende oljeholdig vann til land for videre behandling. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 6 av 12

6 3 Feltbeskrivelse 3.1 Beliggenhet og lisensforhold Johan Sverdrup ligger i den midtre delen av Nordsjøen ca. 160 km vest for Stavanger (Figur 3-1). Vanndypet i området er mellom 110 og 120 m. En oversikt over rettighetshaverne er gitt i Tabell 3-1. Figur 3-1. Lokalisering av Johans Sverdrup-feltet. Tabell 3-1. Rettighetshavere Johan Sverdrup Unit. Rettighetshaver Andel (%) Statoil Petroleum AS (operatør) 40,03 Lundin Norway AS 22,60 Petoro AS 17,36 Aker BP ASA 11,57 Maersk Oil Norway AS 8,44 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 7 av 12

7 3.2 Utbyggingsløsning Johan Sverdrup-feltet skal bygges ut i flere faser. Utbyggingen av første fase omfatter et feltsenter med fire plattformer; boligplattform, prosessplattform, boreplattform og stigerørsplattform. Plattformene vil bli knyttet sammen med broer. I tillegg vil det bli etablert tre bunnrammer for injeksjon av produsert vann og sjøvann. Eksport av olje og gass vil gå gjennom rørledninger til henholdsvis Mongstad og Kårstø. Feltet vil bli forsynt med kraft fra land. En illustrasjon av Fase 1-utbyggningen er vist i Figur 3-2. Figur 3-2. Oversikt Johan Sverdrup Fase 1 med fire plattformer og tre bunnrammer. Vanninjeksjonsrørene er markert gule, oljeeksportrøret grønt og gasseksportrøret rødt. 4 Måling og rapportering av utslipp Dieselforbruk og tilhørende utslipp av CO 2 og NO X måles og loggføres per måned. Forbruk av kjemikaler og utslipp til sjø loggføres og rapporteres. 5 Miljøkonsekvenser Det er ikke forventet noen nevneverdige konsekvenser av utslippene i forbindelse med installasjonsfasen. En generell miljøvurdering av kjemikaliene som skal brukes er gitt under. Natriumhypokloritt er et mye brukt biocid og omtales gjerne som klor. Hypokloritt er velegnet til bakteriebekjempelse fordi det ved lave doser har god effekt mot encellede organismer mens flercellede livsformer har høyere toleranse og er derfor mindre utsatt enn målgruppen. Vanligvis Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 8 av 12

8 ingen miljøeffekter under vanlig bruk og utslipp i lave konsentrasjoner, men konsentrerte uhellsutslipp vil gi lokale effekter. Ved korrekt dosering skal det foreligge en liten restmengde i utløpsvannet. Klor i konsentrasjoner over 0,1 mg/liter er akutt giftig for akvatiske organismer, men vil ikke ha potensiale for bioakkumulering fordi kjemikalet er lite fettløselig og levetiden er kort. Konsentrert natriumhypokloritt er ihht. OSPAR-veiledningen i miljøklasse rød. Natriumhypokloritt disintegrerer etter kort tid. Ureagert hypokloritt når marin resipient, hvor stoffet vil fortynnes og spres. Forbindelsen er ustabil, og vil etter en tid degenerere til vann, natriumioner og klorid. Det kan også dannes THM (trihalometaner), dvs. klor og brom bundet til karbon som et biprodukt under klorering. Det kjemiske fotavtrykket i naturen vil være minimal eller fraværende. Microsit Polar er et effektivt avfettings- og rengjøringsmiddel som brukes for å vaske dekk offshore. Produktet er klassifisert med gul farge på miljø; 19 % gule komponenter og 81 % grønne komponenter. Produktet forventes ikke å være giftig for vannlevende organismer, komponentene bioakkumuleres ikke og vaskemiddelet inneholder kun lett biologisk nedbrytbare stoffer. Produktet ansees for å ha lav risiko for negative miljøeffekter. RF1-AG 1 % brannskumkonsentrat RF1-AG (Solberg Re-healing Foam RF1-AG 1%) er et brannslukkeskum som benyttes på olje- og gassinstallasjoner. Produktet er et fluorfritt alternativ til tradisjonell AFFF (Aqueous Film Forming Foam) og inneholder ikke fluorsulfonater eller andre organohalogener. RF1-AG blandes med sjøvann 1:100 i brannkanoner og sprinkelanlegg, og sprayes utover området som brannbeskyttes. Etter bruk vil blandingen hovedsakelig slippes direkte til sjø. Utslipp skjer under trening og utstyrssjekk, uhellsutslipp og reelle hendelser. Produktet har komplett HOCNF og hovedkomponentene i produktet er lite giftige. Noen av additivene har en viss giftighet for marine evertebrater, men disse utgjør en begrenset del av produktet. Bruksløsningen er 1 % i vann, slik at komponenter med giftighetsverdier rundt 1 mg/l og som utgjør til sammen 10 % i produktet, som igjen fortynnes 100 ganger medfører at ferdig utblandet slukkeskum ikke har målbar giftighetseffekt nå det slippes ut og fortynnes i sjøen offshore. RF1-AG består for det meste av Plonor og gule komponenter og vil brytes hurtig ned i enten i havet eller i biologiske renseanlegg. 6 Miljø og naturressurser Nedenfor er det gitt en kort beskrivelse av fysiske og biologiske forhold på Johan Sverdrup-feltet. For ytterligere informasjon viser vi til konsekvensutredningen fra 24. Hele utredningen kan lastes ned fra Statoils hjemmeside: Vanndybde og bunnforhold Nordsjøen er et grunt hav sammenlignet med Norskehavet og Barentshavet. To tredje-deler av Nordsjøen er grunnere enn 100 meter. Johan Sverdrup er lokalisert i den midtre delen av Nordsjøen med vanndybder på 110 til 120 meter. Sedimentene ved Johan Sverdrup er i hovedsak karakterisert som veldig fin sand. Innholdet av silt og leire varierer fra 4,6-10,4 %. Det ble gjennomført grunnlagsundersøkelser på Johan Sverdrup i 25 (Region II). Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 9 av 12

9 6.1.2 Vind- og strømforhold, temperatur og salinitet Området preges av sørgående vannmasser i vest og kyst-strømmen i øst. Nordsjøen og Skagerak er møtested for atlanterhavsvann og ferskvann. De viktigste årsakene til variasjoner i vannmassene er endringer i innstrømning av atlantisk vann, vindforhold, varmeutveksling med atmosfæren og ferskvannstilførsel. Vannmassene i Nordsjøen strømmer for det meste mot klokken, svinger innom Skagerak og fortsetter så nordover som en del av Den norske kyststrømmen. Om vinteren er vertikalblandingen stor i de fleste delene av området og forskjellen er liten mellom vannlagene. Om sommeren skaper oppvarmingen av de øvre vannlagene et klart temperatursprang i meters dyp. Det kan være stor variasjon i strømmønsteret avhengig av vindstyrke og -retning. Variasjonene i strømmene har effekt på økosystemet i Nordsjøen. Dominerende vindretning er fra sør og sørvest om vinteren, med økende innslag av nordlige vinder i sommerhalvåret. Om vinteren kan vindhastigheten komme opp i over 30 m/s. Gjennomsnittlig vindhastighet er ca. 9 m/s Bunndyrsamfunn Grunnlagsundersøkelsene fra 25 viser at Johan Sverdrup-feltet har et sunt og uforstyrret bunndyrsamfunn dominert av flerbørstemark og slangestjerner Plankton Viktige planteplankton i området er grønnalger, kiselalger og dinoflagellater. Primærproduksjonen av planteplanktonet foregår i de øverste meter av vannmassene, og er størst under våroppblomstringen i mars/april, med mindre topp under høstoppblomstringen i september/oktober. Dyreplanktonet i Nordsjøen domineres av hoppekreps, hvorav raudåte er den vanligste arten. De største mengdene med raudåte er i de øvre vannlag og opptrer fra mars og utover. I mai kan hoppekreps utgjøre % av dyreplanktonets biomasse, og er den viktigste arten for dyreplanktonspisende fisk i denne delen av Nordsjøen. I august vil bestanden av raudåte minke, og i oktober er den nesten forsvunnet helt Fiskeressurser Nordsjøen er kjent som et fiskerikt havområde. Noen av de store fiskebestandene er under "føre var"-grensen for gytebestandens størrelse (sei og tobis på noen av feltene i Nordsjøen), blant annet som følge av høy beskatning. Torsk er under kritisk nivå, mens bestandene av øyepål, nordsjøsild, makrell, kolmule og rødspette er større enn "føre var"- grensen for gytebestandens størrelse. Sei, makrell, sild, torsk og reke er de viktigste kommersielle artene med tanke på konsum i Nordsjøen. Andre kommersielt viktige arter er kolmule, øyepål og tobis, som i all hovedsak fiskes av industritrålere, og benyttes i produksjon av fiskemel og fiskeolje, som i sin tur benyttes i fôr til Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 10 av 12

10 oppdrettsnæringen. Artene som er nevnt ovenfor er viktige både for økonomisk verdiskapning og som bestander i økosystemet. Det er ikke kjent at det finnes noen spesielt sårbare gyte- eller oppvekstområder ved eller rundt Johan Sverdrup-feltet Sjøfugl og sjøpattedyr Nordsjøen er et viktig område for sjøfugl, som generelt oppholder seg tett ved kyststripa og i de sentrale deler av Nordsjøen gjennom hele året. Det finnes sjøfugl spredt over store deler av Nordsjøen i myteperioden (juli - oktober), men også i vinterhalvåret er overvintringsbestanden av lomvi spredt over store deler av året. Sjøpattedyr i influensområdet inkluderer sel og hval. Både havert og steinkobbe, som er selarter, finnes her. Det er også observert hvalarter i området. Noen av artene har fast tilhold her, men flertallet er mer sporadiske gjester i norske farvann. Nise og spekkhogger er de mest kystnære artene Særlig verdifulle og sårbare områder Johan Sverdrup-feltet er lokalisert i god avstand til de mest sårbare områdene (gyteområder for tobis). De nærmeste områdene som er markert er gyteområder for hhv. torsk og makrell (område 12). Dette er arter som gyter i de frie vannmassene, og over relativt store områder. Av den grunn er de ikke sårbare i samme grad som for eksempel gyteområder for tobis. En oversikt over særlig viktige områder i Nordsjøen er vist i Figur 6-1. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 11 av 12

11 Figur 6-1. Særlig verdifulle områder i Nordsjøen. Plasseringen av Johan Sverdrup er antydet med stjerne. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 12 av 12