Søknad om utslipp av radioaktive stoffer fra Gina Krog-feltet

Transkript

1 Søknad om utslipp av radioaktive stoffer fra Gina Gradering: Open Status: Final Side 1 av 11

2 Innhold 1 Innledning Foretaket Beskrivelse av virksomheten Beliggenhet og lisensforhold Produksjonsperiode og utbyggingsløsning Reserver og reservoar Produsert vann Kompetanse Skjerming og sikkerhetsutstyr Internkontroll Radioaktiv forurensning og forebygging av forurensning Utslipp av produsert vann Utslipp av radioaktive stoffer Forebygging av forurensning Opplysninger om håndtering av radioaktivt avfall Opplysninger om arbeidsmiljø Konsekvensvurderinger Miljøovervåking Forebyggende tiltak og beredskapstiltak Referanser Gradering: Open Status: Final Side 3 av 11

3 1 Innledning Statoil Petroleum AS søker med dette om tillatelse til utslipp av radioaktive stoffer fra Gina. Søknaden omfatter produksjonslisensene PL048, PL303, PL029B, PL029 og PL048E. Oppstart produksjon er planlagt i mars/april Forventet levetid er frem til og med Gina Krog ble tidligere kalt Dagny, og er et olje- og gassfeltet i midtre del av Nordsjøen, ca. 30 km nordvest for Sleipner A-plattformen. Feltet skal produseres fra en bunnfast plattform på stålfundament med prosessanlegg og boligkvarter. Denne søknaden omhandler utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer som vil følge produsert vannstrømmen til sjø. Det er vurdert at de planlagte utslippene fra driften av Gina ikke vil medføre nevneverdige, negative miljøkonsekvenser. For mer informasjon om Gina Krog viser vi til konsekvensutredningen fra oktober Konsekvensutredningen kan lastes ned fra Statoils hjemmeside Plan for utbygging, anlegg og drift (PUD) ble godkjent av Stortinget mai Foretaket Navn på virksomhet Statoil Petroleum AS Foretaksnummer NO Besøksadresse Forusbeen 50, 4035 Stavanger Postadresse Postboks 8500 Forus, 4035 Stavanger Telefon Faks e-post statoil@statoil.com Internett Kontaktperson e-post Demeke Wasie (miljøkoordinator Gina Krog) dew@statoil.com Søknaden gjelder ny tillatelse Gradering: Open Status: Final Side 4 av 11

4 2.1 Beskrivelse av virksomheten Beliggenhet og lisensforhold Gina Krog er lokalisert i blokk 15/5 og 15/6 ca. 30 kilometer nordvest for Sleipner A i midtre del av Nordsjøen (Figur 2-1). Vanndypet i området er ca. 120 m. Feltet omfatter produksjonslisensene PL048, PL303, PL029B, PL029 og PL048E. Eierandelene er vist i Tabell 2-1. Figur 2-1. Plassering av Gina Krog. Tabell 2-1. Rettighetshavere Gina Krog. Selskap Andel (%) Statoil Petroleum AS (operatør) 58,7 Total E&P Norge AS 30,0 PGNiG Upstream International AS 8,0 Aker BP ASA 3,3 Gradering: Open Status: Final Side 5 av 11

5 2.1.2 Produksjonsperiode og utbyggingsløsning Produksjonsperioden for Gina Krog er estimert til ca. 18 år, fra første kvartal 2017 til Feltet skal produseres fra en bunnfast plattform på stålfundament med prosessanlegg og boligkvarter. Boring skjer med en separat oppjekkbar rigg. Gina Krog-plattformen har i alt 20 brønnslisser, og feltet er planlagt utviklet med åtte brønner for oljeproduksjon, tre gassinjektorer og tre gassprodusenter. Rikgass føres til Sleipner A-plattformen, mens stabilisert olje ledes til et nærliggende lagerskip. Oljen skal fraktes videre med skyttel-tankere. Dreneringsstrategien er trykkstøtte med gassinjeksjon. Gass for gassinjeksjon hentes fra Zeepipe IIA. En oversikt over infrastruktur er vist i Figur 2-2. Figur 2-2. Gina Krog infrastruktur og reservoar Reserver og reservoar Utvinnbare gass- og oljemengder fra utbyggingsområdet er beregnet til 15,16 GSm³ gass, 17,2 MSm³ olje og kondensat og 3,42 millioner tonn NGL. Utbyggingen av Gina Krog omfatter utvikling av Midtre jura Hugin-formasjonen som inneholder olje og gass. Hugin-formasjonen er omtrent 50 m tykk med strømningsegenskaper som er en utfordring for oljeproduksjonen. Forkastninger og høy vinkel på formasjonen vanskeliggjør utviklingen av Gina. Gradering: Open Status: Final Side 6 av 11

6 2.1.4 Produsert vann Produsert vann fra Gina Krog skal renses og slippes til sjø. Produsert vann fra testseparator og første- og andre trinns-separator går til sine respektive hydrosykloner hvor mesteparten av oljen blir fjernet. Nedstrøms hydrosyklonene er det en avgassingstank hvor gass, olje og vann skilles før vannet ledes videre til en kjøler. Deretter går produsertvannet til en flotasjonsenhet (CFU) der restoljen blir fjernet før vannet slippes til sjø. Systemet er dimensjonert for en vannproduksjon på maksimum 4300 Sm 3 /d. En skisse av systemet er vist i Figur 2-3. Det er installert prøvetakingskabinett mellom hvert behandlingstrinn. Figur 2-3. System for rensing av produsert vann med hydrosykloner, avgasser og kompakt flotasjonsenhet (CFU). 3 Kompetanse Sentral strålevernkoordinator i Statoil er Knut Inge Andersen. Kompetanse: Norges tekniske høyskole Industriell radiografi, 40 t kurs Sentral strålevernkoordinator i Statoil siden Lokal strålevernkoordinator på Gina Krog er: Anne Mette Waleniussen-Aarseth Kompetanse: 3 dagers kurs i strålevern på Institutt for energiteknikk (IFE). Jan-Erik Olsen Kompetanse: 3 dagers kurs i strålevern på Institutt for energiteknikk (IFE). Grete Rosnes Kompetanse: Kurs fra Strålevernspesialisten i Stavanger og 1 dags kurs på Institutt for energiteknikk (IFE). Gradering: Open Status: Final Side 7 av 11

7 4 Skjerming og sikkerhetsutstyr Søknaden gjelder utslipp av radioaktive stoffer som er naturlig forekommende i formasjonsvannet. De radioaktive stoffene vil følge produsert vann-strømmen til sjø. Det vil ikke være behov for skjerming eller sikkerhetsutstyr i forbindelse med utslippet. 5 Internkontroll Statoil vurderer at kompetansekravet i strålevernforskriften er oppfylt. Det er utarbeidet skriftlige instrukser og prosedyrer, samt beredskapsplan. Relevante Statoil-prosedyrer: OM Assess the need for radioactive source OM Hazardous material WR1152 Avfallstyring OM Manage radioactive source Spesifikke instrukser og prosedyrer innenfor varsling og beredskap: HSE700 Emergency prepardness and response HSE600 Environmental management 6 Radioaktiv forurensning og forebygging av forurensning Radioaktive isotoper finnes naturlig i berggrunnen og i formasjonsvannet. På Gina Krog vil disse følge brønnstrømmen og slippes til sjø sammen med produsert vann. 6.1 Utslipp av produsert vann Det er antatt at vannproduksjonen på Gina Krog vil gå opp mot ca Sm 3 per dag. Estimert årlig mengde produsert vann er vist i Figur 6-1. Vennligst merk at vannprofilen er heftet med usikkerhet og at mengdene produsert vann kan avvike fra det som er estimert. Maksimal mengde produsert vann som kan sendes gjennom anlegget er 4300 Sm 3 /d. Gitt at anlegget produserer maksimalt gjennom et helt år, vil dette gi et teoretisk maksimalt årlig vannutslipp på 1,5 millioner Sm 3. Gradering: Open Status: Final Side 8 av 11

8 Figur 6-1. Estimerte årlige utslipp av produsert vann. 6.2 Utslipp av radioaktive stoffer Estimerte utslipp av radioaktive stoffer er basert på forventede mengder produsert vann og analyser av formasjonsvann i brønn 15/6-13 A Hugin. Analysene av naturlig forekommende radioaktive nuklider i formasjonsvannet er foretatt av Institutt for energiteknikk (IFE 2015). Maksimale årlige utslipp er vist i Tabell 6-1. Utslippsprognoser for produsert vann og radioaktive stoffer per år for feltets levetid er vist i Tabell 6-2. Tabell 6-1. Maksimale årlige utslipp av radioaktive stoffer. Nuklide Konsentrasjon (Bq/l) Forventet utslipp i et toppår 1 (GBq/år) Maksimalt utslipp i et toppår 2 (GBq/år) Ra-226 2,3 (± 0,9) 1,62 3,44 Ra-228 2,25 (± 0,3) 1,58 3,36 Pb-210 0,6 0,42 0,9 1 Basert på estimert utslipp i Basert på teoretisk mulighet for maksimalt utslipp av 4300 m 3 /d over ett år. Gradering: Open Status: Final Side 9 av 11

9 Tabell 6-2. Utslippsprognoser for produsert vann og radioaktive stoffer per år for feltets levetid. Produsert vann (m 3 ) Ra-226 (GBq/år) Ra-228 (GBq/år) Pb-210 (GBq/år) ,00 0,00 0, ,18 0,18 0, ,14 1,12 0, ,58 1,55 0, ,31 1,28 0, ,01 0,99 0, ,75 0,74 0, ,67 0,66 0, ,68 0,67 0, ,02 1,00 0, ,62 1,58 0, ,61 1,58 0, ,39 0,38 0, ,31 0,30 0, ,23 0,23 0, ,14 0,14 0, ,12 0,12 0, ,04 0,04 0, ,02 0,02 0,01 Prøvetakingsprogram for produsert vann og påfølgende utslippsrapportering vil følge gjeldende regelverk. 6.3 Forebygging av forurensning Det finnes i dag ingen kvalifiserte metoder for rensing av radioaktive stoffer i produsert vann. En mulig forebygging av utslipp er reinjeksjon av produsert vann til en geologisk formasjon. Reinjeksjon på Gina Krog har blitt vurdert, men er forkastet på grunn av høy risiko for oppsprekking, høye kostnader og moderate miljøgevinster. 7 Opplysninger om håndtering av radioaktivt avfall Søknaden omhandler utslipp av naturligforekommende radioaktive stoffer som følger produsert vannstrømmen. Dette medfører ikke håndtering av radioaktivt avfall. 8 Opplysninger om arbeidsmiljø Utslippet vil ikke påvirke arbeidsmiljøet. Gradering: Open Status: Final Side 10 av 11

10 9 Konsekvensvurderinger Det er per i dag ikke påvist miljøeffekter fra utslipp av radioaktive stoffer i produsert vann. For Gina Krog er det vurdert at miljørisikoen ved det planlagte utslippet av radioaktive stoffer med produsert vann er neglisjerbar. Denne vurderingen er basert på at utslippet utgjør en forsvinnende liten del av naturlig forekommende radioaktivitet i Nordsjøen, og at det produserte vannet som slippes ut raskt spres og fortynnes slik at konsentrasjonen av radioaktive stoffer blir redusert til eksisterende bakgrunnsnivå. 10 Miljøovervåking Myndighetenes krav til måling av radioaktivitet i miljøet offshore har begrenset seg til prøvetaking og målinger fra utvalgte plattformer, typisk med relativt store produsert vann-utslipp. Statoil og oljeindustrien er pålagt å overvåke for radioaktivitet. Det er årlig kontakt med Strålevernet for å bestemme prøvetakingsprogram, men det vil ikke være overvåking rundt alle plattformer. 11 Forebyggende tiltak og beredskapstiltak Den planlagte aktiviteten innebærer ikke fare for akutte utslipp som kan medføre radioaktiv forurensning. 12 Referanser Intertek, data report Isotope analysis, gas. PO12302_IFE Gradering: Open Status: Final Side 11 av 11