AUTOMATISK FREDEDE KULTURMINNER, KULTURMILJØ

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Andøy Industripark Kvalnes Dato: Skrevet av: Dagmar Kristiansen Kvalitetskontroll: Hanne Skeltved KU-KULTURMINNER INNHOLD Planprogram... 1 Automatisk fredede kulturminner, kulturmiljø... 1 Influensområde... 2 Befaring... 4 Områdets kulturhistorie... 6 Verdivurdering kulturminner og kulturmiljø Omfang og konsekvens Avbøtende tiltak PLANPROGRAM AUTOMATISK FREDEDE KULTURMINNER, KULTURMILJØ Definisjoner: Kulturlandskap er alt landskap som er påvirket av menneskenes aktivitet gjennom tidene. Begrepet brukes særlig om jordbrukslandskapet. Automatisk fredede kulturminner. Automatisk fredning innebærer at kulturminnet er fredet direkte etter teksten i kulturminneloven, uten særskilt vedtak. Disse kulturminnene er automatisk fredet: faste kulturminner fra før 1537 samiske faste kulturminner eldre enn 100 år

2 Side 2 av 14 stående byggverk med erklært opprinnelse fra perioden faste og løse kulturminner på Svalbard fra før I tillegg er det bestemmelser for enkelte typer kulturminner (se svalbardmiljøloven) Som en ekstra beskyttelse har alle automatisk fredete kulturminner en sikringssone på minimum 5 meter i alle retninger rundt det fredete objektet. Kulturmiljø er et område der kulturminne inngår som del av en større heilskap eller sammenheng. Oversikt over automatisk fredede kulturminner mellom Saura og Ramsa. Planområde er markert med rød ring. INFLUENSOMRÅDE Influensområde for kulturminner og kulturmiljø er begrenset til de nærmeste kulturminner som ligger rundt planområdet Kvalnes og Finnvika. Kvalnes er kjent for sjørettet aktivitet over lang tid med en gårdshaug (ID 8298) og hustuft (ID 8297) rett sør for tiltaksområdet, samt et forreformatorisk (før 1537) bosetningskompleks på Hemundberget / Finneset i nord (ID 74236)

3 Side 3 av 14 Ortofoto fra Askeladden som viser automatisk fredete kulturminner nord og sør for planområdet.

4 Side 4 av 14 BEFARING Fylkeskommunen og Tromsø Museum vurderte i sitt kulturminefaglige innspill området til å inneha potensial for påvisning av hittil ukjente kulturminner og anbefalte befaring tidligst mulig i planprosessen. Begge overflatebefaringer ble gjennomført på høsten 2017.Planen synes ikke å være i konflikt med verneverdige kulturminner eller funn av kulturhistorisk betydning på land eller i sjø innenfor tiltaksområdet som ble befart. Strandlinjen i planområdet har ingen spor etter eldre bruk eller bosetning og landarealet ovenfor fjæra består for det meste av myr. Strandlinjen i nordlig halvdel av området er forstyret av maskinell tiltak med begrenset utfylling i fjæra på noen steder. Strandlinjen lengst sør er forstyret av et tidligere masseuttak ved Kvalnes vindmølle som ble satt i drift i Strandsone består stort sett av fastfjell / svaberg med noen mindre steinfylte viker innimellom og et tett tarebelte i ytre fjæra. Det finnes ingen egnete steder til bruk som naturhavn eller landingsplasser. Det ble ikke registrert avfall / skrot på sjøbunnen eller i fjæra innenfor planområdet. Fjæra består av enten fastfjell eller stein og grus øverst og spredt stein blandet med sand og mudder som er tildekt av et tett tangbelte i ytresonen Det eneste kulturminner som ble registrert under befaringen var en rekke med 3 båtstøer og en landingsvorr tilhørende gårdshaugen på Finneset som ligger nord for plangrensen. Ellers var det ingen spor etter eldre aktivitet langs strandlinjen eller i fjæra / sjø. Undersøkelsen påviste ikke automatisk vernete kulturminner eller andre funn av kulturhistorisk interesse som blir berørt av tiltaket innenfor området som ble undersøkt. Det ble registrert tre ryddede båtstøer i fjæra og en steinkai / landingsvorr med følgende dimensjoner: Stø 1A liten stø med uklare avgrensning (ca. 30 x 3 m) Stø 1 ryddet stø opptil 13 m i bredde og 33 m langt på vestsiden av landingsvorren. Landingsvorr godt bevart oppmurt struktur som er 3,8 m bre og ca. 35 m lang med en maksimum høyde på 130 cm. Stø 2 ryddet stø langs østsiden av landingsvorren som er 11 m bre ved strandkanten og 5 m bre ytterst.

5 Side 5 av 14 Bildet viser avmerking av 3 båtstøer og en landingsvorr tilhørende gårdshaugen på Finneset Bildet tatt fra avkjørsel til industriområdet Andøytorv. Avmerket området registrert som automatisk fredet kulturminne.

6 Side 6 av 14 Gravrøys og en hustuft på Kvalnes. Rester etter gamle bosetning. OMRÅDETS KULTURHISTORIE

7 Side 7 av 14 Beskrivelse av eiendommer fra Andøy Bygdebok bind IV: På 1500-tallet hadde Kvalnes to bosetninger, ei på sjølve Kvalnes og den andre en kilometer lenger nord, i Finnvika. Den siste var den klart største, men fikk ikke så lang levetid. Finnvika. Finnvika var først og fremst et fiskevær. Navnet tyder på at det også blei brukt av samer, trolig fra Hinnøya, kanskje også fra Astafjord-området. Kildene navngir imidlertid bare norske oppsittere, de aller fleste husmenn. Men Finnvika ser også ut til å ha hatt leilendinger, i hvert fall før Krisetida gikk imidlertid hardt ut over bosetninga i Finnvika, og opplysninger om det siste paret som bodde der er fra Etter at Ingvald og kona hans blir borte fra kildene i 1654, lå Finnvika folketom. Stedet blei trolig fortsatt nytta som rorvær, der tilreisende fiskere hadde buer som de brukte i fiskesesongene. Finnvika fikk aldri mer fast bosetning, men navnet Toften på nordsida av bukta og en rekke spor etter bosetninga og aktiviteten i området minner om den som engang var. Kvalnes. Bosetninga på sjølve Kvalnes lå tidligere ved ei lita sørvendt og skjerma bukt innafor det neset som har gitt gården navn. På 1500-tallet hadde stedet langt færre oppsittere enn Finnvika lenger nord, og denne forskjellen henger sammen med beliggenheta i forhold til fiskefeltene. Der hadde Finnvika den beste plasseringa. Kvalnes hadde imidlertid langt bedre forhold for jordbruk enn Finnvika. Det ga muligheter for livberging også etter at nedgangen i fisket utover 1600-tallet hadde ført til stor nedgang i folketallet over alt, og tømt fiskeværet for folk. Fram til 1770 var jorda på Kvalnes vekselvis udelt og todelt. Etter 1770 kom en periode med firedeling av jorda, og disse fire jamnstore bygslene fikk i 1820 løpenumrene fra 90 til 93. På det tidspunktet lå tre av gårdpartene øde. Bebyggelsen lå samla i fellestunet på nordsida av bukta heilt til slutten av 1800-tallet, det viser et utskiftningskart fra På slutten av tallet satt to par med all jorda på Kvalnes. Husene deres lå i et fellestun like nordøst for havna, med naustene i ei klynge ved sjøen.

8 Side 8 av 14 Brnr. 9 Nyberg Nyberg omfatter neset på nordsida av havna. Karl Harder Nilssen på Myre kjøpte gårdparten i 1907, men flytta ikke sjøl dit. I 1919 overlot han eiendommen til sønnen Hilberg Kornelius Karlsen, som forlengst hadde etablert seg der. Hilberg var en usedvanlig driftig person. Han anla landhandel på Kvalnes, og året etter blei han ekspeditør da stedet fikk anløp av VDSbåtene i To år etter begynte også TFDS å anløpe der. I 1911 fikk Kvalnes poståpneri og telefonstasjon. Fiskemottaket starta i et naust, men Hilberg bygde snart ut både kai og brygge på Nyberg. Den store brygga romma også bolig for Hilberg og familien. Han dreiv ikke bare med kjøp og salg av fisk, men også lever og rogn, tareaske og molter. Mye av dette blei eksportert. For å sikre god tilgang på råstoff kjøpte han MK Harder, som blei brukt både under fisket og til frakting. Han starta et eget firma som tok seg av drifta, AS Fragt og fangst. Hilberg gjorde de største investeringene i nybygg på 1920-tallet, men unngikk de økonomiske havariene som ramma lignende virksomheter under gjeldskrisa. Da nedgangstida ebba ut midt på 1930-tallet, var det fortsatt full aktivitet på Kvalnes-brygga med neste generasjon som eiere I 1945 overtok sønnen Karl Harder Karlsen drifta av virksomheta som faren starta, både med landhandel, fiskekjøp- og eksport, samt dampskipsekspedisjon. Alt dette blei samla i firmaet Hilberg Karlsen AS. I tiårene etter krigen førte endringene i samferdselen til at Kvalnes opphørte å være et knutepunkt for trafikk og handel. Karl og Gerda blei derfor siste generasjon som dreiv denne virksomheta. Men en ny generasjon satsa på andre virksomheter, blant annet bilverksted.

9 Side 9 av 14 Kvalnesberget Bildet fra 1918 fiskehjeller i området sør for dagens vindmølle.

10 Side 10 av 14 Bildet fra 1934 bygningene er fra høyre: Brygga, Melbua. Naustet til Karolius, naustet til Kristian Nilsen og på tvers bak ser vi litt av naustet til Ole Kvalnes Brygga på Kvalnes ble sannsynligvis oppført rundt 1906 (basert på foto som viser bygget under oppføring). Brygga står på sin opprinnelige plass men tilbygget til hovedhuset er noe ombygget. Det var tidligere også en skinnegang ut mot bergene sannsynligvis for å ta imot last fra føringsbåt i forbindelse med lokalbåtanløp. Lokalbåtene ble ekspedert via føringsbåt bilder fra bygging av «muren» bekostet av Statens havnevesen

11 Side 11 av 14 Etter krigen fulgte flere den utviklinga som forandra bosetninga på Kvalnes. Stadig flere bygde hus oppe ved nyveien som blei ferdig like etter århundreskiftet. I tiårene etter krigen førte endringene i samferdselen til at Kvalnes opphørte å være et knutepunkt for trafikk og handel. Ny generasjon satsa på andre virksomheter. Når det gjelder bygningsmasse i havneområdet er det store endringer siden 1930-tallet. Et større bygg nærmest brygga kalt «mel-lageret» er for lengst revet. Det samme gjelder noen av naustene. I tillegger eldre bygning tidligere tilhørende Bnr. 2 etter Nils Otto Pedersen fra ca 1880 som er flyttet til området og restaurert av Ann-Elise og Jonn Egil Indrevoll. Nåværende havneanlegg med moloer og utdyping av havna ble utført i 1984 med Kvalnes Småbåtforening som eier. Arbeidet ble utført av LNS. Opprinnelig finansieringsplan var på kr. Det ble tatt ut masser fra steinbrudd ved nåværende vindmølle, men da det var vansker med å finne dekkstein der etter sprengninger ble det tilkjørt en god del steinmasser fra området ved «Oksebåsen» ved Andenes. Det har etter bygging i 1984 vært foretatt minst

12 Side 12 av 14 to utbedringer av nordre molo etter stormskade. Det er lagt betongdekke på denne moloen og omlegging av ytre dekklag med steinblokker sist utført for ca 3 år siden. Kvalnes brygga i dag. Foto-Kenneth Pettersen

13 Side 13 av 14 VERDIVURDERING KULTURMINNER OG KULTURMILJØ. Liten verdi. Innenfor planområdet er det ingen automatisk fredede kulturminner, ingen gamle hager, steingjerder. Stedet er heller ikke en kulturhistorisk landskap i nasjonal interesse. Et lite område med tidligere jordbruk ligger fra 1980 tallet brakk. Det er heller ingen skogbruk, reindrift, jakt, fangst og ferskvannsfiske her. Stedet har preg av inngrep i nyere tid i nord er området brukt til lagring av torv, ved kysten et mindre uttak av masser som ble brukt ved utbygging av molo/småbåtanlegg ved Kvalsnesbrygga og vindmølle (1991).

14 Side 14 av 14 OMFANG OG KONSEKVENS. Landskap mellom automatisk fredete kulturminner i nord for planbegrensning og sør for denne vil bli betraktelig endret. Selve utbyggingen vil ikke komme i direkte kontakt med noen av de registrerte kulturminnene. Nordre del av planen er tidligere regulert til industri og hustuft ligger kloss til torvfabrikken. Område ble delvis overfylt med torv og seinere «ryddet» (torv ble fjernet). Begge områder ligger i siktlinje og den visuelle opplevelsen vil bli endret. Fylling/molo i nord vil komme relativ nært rester av tidligere stø. Omfang: Middels negativt. Tiltaket endrer landskapsbildet, men samtidig bringes fiskenæring tilbake, dog i en «moderne» form, med en moderne havn, fiskeoppdrett og havsalat farm. Konsekvens vurderes til liten negativ (-) AVBØTENDE TILTAK. Planlagt utbygging (hverken i anleggsfasen eller ferdig utbygd) vil ikke komme i direkte kontakt med eksisterende kulturminner. Det er ikke behov for noen overdekning eller annen beskyttelse/merking/flytting/overvåking av automatisk fredede kulturminner i anleggsperioden eller etterpå. Avbøtende tiltak er best mulig landskapstilpasning, buffersone i sør i form av grønn struktur, lav byggehøyde. «Landskapet endrer seg i takt med at samfunnet endres og med naturens egne endringsprosesser. Enger gror igjen, grenser flyttes, stedsnavn endres, byer og tettsteder vokser, nye veier bygges og eldre hus rives for å gi plass for ny bebyggelse. Landskapet har alltid vært i forandring. Men omfanget og tempoet i endringene er særlig tydelige i vår egen tid.»